DAK/FDV Anvisning Retningslinjer og krav ved utarbeidelse av tegninger og FDV data
Innholdsfortegnelse 1 Generelt 1.1 Formål 1.2 Definisjoner 2 Ansvarsforhold 2.1 DAK ansvarlig Fylkeskommunen 2.2 Prosjektleder/saksbehandler Fylkeskommunen 2.3 Arkitekter, rådgivende ingeniører og øvrige eksterne aktører 3 Krav til programmvare 3.1 Fagapplikasjoner 4 Tegningsoppbygning 4.1 Prototypetegninger 4.2 Rammer og tittelfelt 4.3 Tegningsnummer 4.4 Filnavn 4.5 Arkformat 4.6 Farge 4.7 Tekst 4.8 Målsetting 4.9 X-REF 4.10 Lag 4.11 Romnummer 4.12 Symboler og navngiving 4.13 Symbolbibliotek 4.14 Egne symboler 4.15 Endringer
5 Tegningsutveksling 5.1 Kontroll og godkjenning 5.2 Eiendomsrett til tegninger 5.3 Datasikkerhet 6 Tekniske fagtegninger 7 Branntegninger 7.1 Krav til tegningene i prosjekterings- og byggefasen 7.2 Krav til branntegninger i driftsfasen. FDV 7.3 Symbolforklaring 8 Krav til innsamling av FDV dokumentasjon med tillhørende merking
1. Generelt Disse retningslinjene er utarbeidet for å gjøre tegningsmassen og utarbeidelsen av denne, så homogen og problemfri som mulig for alle parter. En slik standardisering er også nødvendig for å kunne hente data fra tegningene inn i Fylkeskommunen sitt FDV-system; Plania. 1.1. Formål De retningslinjer som beskrives i denne anvisningen utgjør krav som alle involverte aktører skal oppfylle ved prosjekt i regi av Fylkeskommunen. Avvik fra disse krav må godkjennes i forkant av prosjektstart. 1.2. Definisjoner Orginalen: er iht. utførende disiplin, As Built i papirformat eller som digital TIFF-fil. Prototype: oppstartsfil med relevant innstillinger. Kun en pr. fagretning. Referansefiler: tegninger som kobles til den aktuelle tegning for å unngå reproduksjon av allerede utarbeidet underlag. Tegningsfil: Utgjør den digitale tegningen som blir plottet. Layout: Grafisk plassering av geometri i forhold til ramme og tittelfelt. Plottefil: Fil generert fra tegningsfilen i DWF-formatet. 2. Ansvarsforhold Alle disipliner er forpliktet til å være aktive og melde fra om mangler, konflikter og/eller behov til Fylkeskommunen v/ DAK-ansvarlig via e-post: john.akse@post.hfk.no. Alle disipliner skal gjøre seg kjent med denne DAK anvisningen. For hvert prosjekt skal prosjekterende / entrepenør utnevne en navngitt DAK ansvarlig. De prosjekterende er til enhver tid selv ansvalig for å holde seg oppdatert om endringer. Alle innvolverte aktører plikter å videreformidle innholdet i dette dokumentet til evt. kontraktører eller underkonsulenter. DAK ansvarlig ved Fylkeskommunen Utfører kontroll av tegnetekniske elementer i tegningen. Til dette vil programmet CAD Analyse bli brukt. Eventuelle feil og/eller mangler vil fremkomme i Excel-format som sendes tegningstilvirker. Eventuelle korrigeringer av tegninger skal utføres for aktørens regning. Oppdatere eksisterende dokumentasjon basert på innkommet informasjon Ekstrahere meta-data fra tegninger for import i Plania Revisjon av denne håndbok
2.1. Fylkeskommunen`s prosjektleder/saksbehandler Påklage evt. feil overfor leverandør Distribuere denne DAK anvisningen til relevante aktører i prosjektsammenheng 2.2. Arkitekter, rådgivende ingeniører og øvrige eksterne aktører Innvolverte aktører plikter å gjøre seg kjent med og følge innholdet i dette dokumentet, samt formidle innholdet i dette dokumentet videre til evt. Kontraktører og underkonsulenter. 3. Krav til programmvare Alle tegninger som overleveres Fylkeskommunen skal være i DWG R2007-formatet. Det stilles ingen spesifikke krav til bruk av programmvare under forutsettning av at tegningsleveransen er iht. krav angitt i denne anvisningen. Fylkeskommunen ønsker at de mest hensiktsmessige og tilgjenngelige verktøy skal benyttes i alle faser og av alle fagdisipliner. Ved tilbud til Fylkeskommunen hvor tegningsproduksjon inngår skal tilbudet inkludere en beskrivelse av hvilket DAK-verktøy som benyttes. Dersom man benytter andre DAK verktøy enn AutoCAD, skal konverteringen av tegningene utføres slik at dens «intelligens» ivaretaes. Det vil si at informasjon som lagdeling, objekter, symboler, attributter etc. fungerer også etter konvertering. Linjer skal ha en naturlig oppdeling. Kun symboler skal forekomme som blokker. 3.1. Fagapplikasjoner Ved bruk av fagapplikasjoner må også disse kunne eksportert til DWG iht. denne anvisningen. Fylkeskommunen ser det som en fordel dersom fakapplikajonen er objektbasert og støtter ISOstandarden ISO/PAS 16793 (IFC 2.x) eller senere versjoner av IFC standarden (IFC 2x2, 2x3, osv) Organisering av tegninger Øverste katalog skal navngis med prosjektnummer. Deretter kommer et nivå navngitt med fagretningen (ARK, RIB, RIBr, RIE, RIV). Neste nivå skal angi type tegning (Plan, Snitt, Fasade, osv.) Eksterne referanser som ikke har naturlig tilhørighet i overnevnte mapper, legges i en felles mappe merket X-REF.
4. Tegningsoppbygging Lagstruktur i henhold til NS 8351 (vedlegg?) Fargebruk i henhol til NS 8352. Unngå bruk av lyse farger som gir dårlig kontrast ved utplott Penntykkelser og fargebruk skal dokumenteres. Dersom CTB-fil finnes vil den bli foretrukket. Alle bygningskomponenter tegnes i 1:1 En tegning pr. etasje. Alle etasjer tegnes i samme koordinat. All målsetting skal være av typen målsetting. Ikke som enkeltstående linjer og tekst. En layout med ett tittelfelt pr. tegning. Alle objekter ska ha sine egenskaper BYLAYER All overflødig informasjon skal fjernes. Bruk av OSNAP er en selvfølge 4.1. Prototypetegninger For å sikre god kvalitet og høy effektivitet er det viktig at utgangspunktet for hver tegning er best mulig og likt for alle. Hver disiplin må selv etablere nøvendige prototypetegninger hvor nødvendige systemvariabler og andre innstillinger er korrekt satt og tilpasset det enkelte prosjekt. 4.2. Rammer og Tittelfelt Fylkeskommunen har utarbeidet et eget tittelfelt som skal brukes på alle tegninger i prosjektet. Dette blir utdelt før tegning igangsettes. Tittelfeltes må aldri eksploderes eller løses opp. Alle tegninger skal inneholde en lokaliseringsfigur for bygget. Denne skal plasseres nede ved tittelfeltet i angitt felt slik at den er synlig når tegningen brettes sammen. Figuren skal inneholde omrisset av bygget, akseinndeling og skal retningsorienteres med nordpil. I tittelfeltet skal de respektive aktørers logo og fagindeks være avmerket. Utfylling av i tittelfeltet vedr. kontroll er avhengig av prosjekt kompleksitet, størrelse og myndighetspålagt kontroll. Kontrollformer kan være egenkontroll, sidemannkontroll, overordnet kontroll og/eller uavhengig kontroll. 4.3. Tegningsnummer Tegningsnummeret er en kombinasjon av eiendom, bygg og etasje nummer. Eksempel: 2106-01-01. 4.4. Filnavn Filnavnet er en kominasjon av bygg og etasjenummer. Dersom eiendommen består av flere bygg nummereres disse 01, 02, osv. Etasjene nummereres med 1.etasje på bakkeplan som etasje 01 og opp t.o.m. Takplan. Deretter begynner man med første etasje under bakkeplan som neste i rekken. Siste etasje under bakkeplan skal også beskrives som Kjeller i tittelfeltet
4.5. Arkformat Alle tegninger skal fortrinnsvis ha standard format, A4, A4, A2 eller A1 ved overlevering av sluttdokumentasjonen Som Bygget. Under prosjektering brukes det formatet som er mest hensiktsmessig for prosjektets størrelse og omfang. 4.6. Farge Alle objekter skal tegnes med farge og linjetykkelse BYLAYER. All tekst skal skrives med fonten isocp.shx 4.7. Tekst 4.8. Målsetting Plasseres på egene lag, som om nødvendig kan kan ha tilleggskoder i lagnavnet 4.9. X-Ref Ved bruk av referansefiler skal det alltid brukes felles innsettingspunkt; WCS 0,0,0. De ulike fagdisipliner skal ha nødvendig underlag kun som X-ref. X-ref objektet skal legges på laget A- XREF. 4.10. Lag Lag 0 skal ikke brukes. Lag skal navngis etter NS 3451 Bygningsdelstabellen 3. utgave på tresifret nivå. Det skal brukes et prefiks for identifisering av fagdisiplin. Adskilt fra lagnummeret med et skilletegn skal det følge en entydig beskrivelse av hva laget inneholder på maks 12 tegn ing skilletegnet. I tillegg skal det i arkitekttegningen opprettes lag for netto rom og brutto etasje. Disse navngis som NETTO og BRUTTO. På laget NETTO skal det kun ligge en LUKKET POLYLINJE som viser netto gulvareal. Tilsvarende for laget BRUTTO men har legges linjen langs ytterkant vegg. Laget NETTO skal ha farge YELLOW (2) Laget BRUTTO skal ha farge MAGENTA (6) 4.11. Romnummer Rom skal nummereres med en tresiffret nummerserie som starter med rom nr. 001 fra der man naturlig vil komme inn i bygget. Neste rom regnes «med klokken». 4.12. Symboler og navngiving Alle tekniske komponenter, Elektro, VVS og Brann skal bygges opp som blokker med attributter for merking. Navngiving av komponenter etc. på tegning skal følge Statsbyggs Tverrfaglige Merkesystem (PA0802). Blokknavn skal ha prefiks for identifisering av fag/ disiplin for å unngå identiske navn på blokker laget av forskjellige disipliner.
4.13. Symbolbibliotek Alle symboler skal følge Norsk Standard for aktuell disiplin. Unntak er symbloer for brann. Disse fåes sammen med denne henvisningen. Disse symbolene inneholder attributter (tekstfelter) som skal fylles ut. Komponenetene tegnes inn der de fagmessig hører hjemme. Symboler settes inn som blokker på riktige lag iht. gjeldende lag for den enkelte disiplin. Slike blokker bygges opp av objekter på lag 0. 4.14. Egne symboler Bruk av egne symboler skal bare forekomme dersom Norsk Standard ikke dekker behovet. Disse skal da 4.15. Endringer Endringer merkes iht. NS8310 med revisjonssky og revisjonssymbol som angir revisjonsindeks. Endringen skal også beskrives og angis i revisjonsrubrikken og legges på eget lag (eks. revisjon -D) Sky og symbol usynliggjøres ved neste revisjon. Dette blir gjort for at andre aktører raskt og effektivt kan få tak i revisjonshistorikken gjennom rapporter og på filformat. Dette tegnes inn i layout og legges på lag med tilhørende og logisk navn (eks. Rev -A etc.) Hvis detaljer på tegningen skal avventes merkes dette med en sky og teksten HOLD påføres. 5. Tegningsutveksling Det er DAK ansvarlig for hver disiplin som er ansvarlig for at tegningsutvekslinger blir gjennomført i henhold til fastlagte rutiner. Ved tegningsproduksjon skal tegningene gjøres fortløpende tilgjengelig for UiB`s saksbehandlere i de ulike faser. Tegningsfil skal, dersom ikke annet er avtalt, være tilgjengelig i dwg format ved følgende faser i ett prosjekt; fase 01 - Tidlig fase/ utredning fase 02 - Overlevering av forprosjekt fase 03 - Detalj prosjekteringsfasen fase 04 - Videreføring (bygging) fase 05 - Reklamasjon (garanti) som bygget fase 06 - Ombygg./brukertilpasning Ved alle forsendelser skal det følge en tegningsliste. Den skal kun inneholde tekst som kan gjenfinnes i tegningens tittelfelt. Andre leverandørers referansefiler skal IKKE manipuleres på noe vis.
5.1. Kontroll og godkjenning Fylkeskommunen påberoper seg retten til å bruke 3 måneder på gjennomgang og kontroll av innkommet sluttdokumentasjon. Eventuelle feil og mangler i dokumentasjonen vil bli påpekt overfor leverandør, sammen med frist for oppretting (maks 3 mnd). Selve opprettingen kan utføres av leverandøren selv, eller desom denne ikke har kapasitet, utføres av 3. part valgt av Fylkeskommunen for leverandørs regning. Det presiseres at et prosjekt/aktivitet er å betrakte som ikke ferdigstilt før all relevant dokumentasjon er motatt, kontrollert og akseptert. 5.2. Eiendomsrett til tegninger Oppdragsgiver, Hordaland Fylkeskommune, har eiendomsretten til det prosjekterte materiellet. Den prosjekterende kan ikke uten skriftlig samtykke fra oppdragsgiver benytte prosjekteringsmateriellet i andre sammenhenger. 5.3. Datasikkerhet Det er den enkelte aktørs ansvar å ta nødvendige sikkerhetskopier av tegninger m.m. Under prosjektets gjennomføring. Bach-Up rutinene skal være av et slikt omfang at fremdriften ikke forsinkes pga. EDB-havari, brann, innbrudd etc. Aktørene skal i en periode på 5 år etter at arbeidet er utført, beholde elektroniske opier av alle leverte tegninger. Fylkeskommunen skal i denne perioden kunne be om kopier i dwg-format vederlagsfritt.
6. Tekniske fagtegninger Oversikt over tegninger. Listen er ikke fullstendig og tilpasses hvert prosjekt. Det ska utarbeides tegninger for: ARK Situasjonsplan Planer Hovedsnitt Takplan Fasade Himlingsplan Snitt Detaljer Riveplaner Dør og vindu skjema RIB Grave- og sprengningsplan Snitt Fundamentplan Gulv på grunn Plantegninger (vegger, søyler i og dekke over) Detaljer Armeringstegninger (betong tegniner) Bøyelister
RIE Elkraft Generelle anlegg Høyspenning Fordeling Lys Brannalarmanlegg Nødlysanlegg Tele og automatisering Heisanlegg Adgangskontroll anlegg (alarm/signal) Enlinjeskjema Systemskjema RIV Sprinkleranlegg (planer, snitt) Røykventilasjon Røranlegg (planer, snitt) Luftbehandlingsanlegg Systemskjema
Branndokumentasjon 7. Branntegninger Det skal utarbeides branntekniske tegninger til prosjekteringsfasen, byggefasen og driftsfasen. Det er viktig at bygningselementer ikke tegnes på nytt i denne, eller noen annen fase, men at X-Ref benyttes. Dvs. at tegninger som inngår i branndokumentasjonen ligger som egne tegninger med tilhørende underlagstegninger koblet inn som x-ref. 7.1. Krav til tegningene i prosjekterings- og byggefasen Til prosjekteringsfasen skal det utarbeides branntekniske tegninger (plantegninger, snittegninger og situasjonskart), disse tegningene skal ajourføres gjennom hele prosjektet og skal i sluttdokumentasjonen utgjøre de endelige branntegningene på bygget. Følgende tegninger skal utarbeides til prosjekteringsfasen. Branntekniske plantegninger av hver etasje Branntekniske snitt-tegninger Situasjonskart Tegningene i denne fasen skal inneholde følgende: Plantegningene: brannseksjoneringsvegger, brannvegger, branncellebegrensende konstruksjoner, brannklasse på dører, type trapperom, slokkeutstyr, rømningsveier, selvlukkende dører, slagretning på dører, brannventilasjon(vifte og utløser), røykluker(luke og utløser), brannalarmsentral, sprinklersentral, nødlyssentral, nøkkelboks, brannklasse, risikoklasse. Snitt-tegningene: bærekonstruksjoner, brannmotstandskrav til bærekonstruksjoner, og brannmotstandskrav til branncellebegrensende konstruksjoner. Situasjonskartet: avstandsmål, angrepsveier for brannvesen, brannkummer, brannhydranter, tilgjengelighet frem til bygningen (fri svingradius, fri kjørehøyde, kjørebredde, stigning), oppstillingsplass for brannvesenets biler og utstyr.
7.2. Krav til branntegninger i driftsfasen. FDV Tegningene skal beskrive byggverkets helhetlige branntekniske løsninger (brannteknisk oppdeling, symbol definert markering av branntekniske installasjoner samt rømningsveier). Følgende tegninger skal utarbeides til denne fasen: 1. Branntekniske plantegninger av hver etasje, inklusive loft, hvis målbart etter NS 3940 2. Branntekniske snitt-tegninger 3. Situasjonskart 4. Rømningsplaner 5. Detektorplaner Følgende skal være markert på de ulike tegningene: Plantegninger 1. Seksjonerings- og brannvegger 2. Branncellebegrensende vegger 3. Type trapperom 4. Slagretning på dørene 5. Brannklasse på dører og vinduer 6. Dører med selvlukkere 7. Magnetholdere til dører 8. El-nødåpnere til dører 9. Panikkbeslag 10. Rømningsveier (heltrukket grønn linje gjennom bygget med pil kun ved dørene) 11. Brannventilasjon og panel for utløsning (automatisk/manuell) 12. Brannalarmsentral 13. Detektorer (røyk, varme etc.) NB: detektorer over himling merkes spesielt 14. Brannklokker 15. Manuelle brannmeldere 16. Sentral for automatisk slokkeanlegg 17. Markering av område, dekket av automatisk slokkeanlegg 18. Stigeledning med påkobling for brannvesenet sitt slangemateriell 19. Nødlyssentral 20. Markeringslys 21. Ledelys 22. Nøkkelboks
23. Angrepsvei for brannvesen 24. Giftige, brann- og eksplosjonsfarlige stoffer og områder 25. Romnummer 26. Fst innredning 27. Brannklasse og risikoklasse. Snitt tegninger 1. Bærekonstruksjoner 2. Brannmotstandskrav til bærekonstruksjoner 3. Brannmotstandskrav til branncellebegrensende konstruksjoner. 4. Seksjoneringsdekker Situasjonskart 1. Avstandsmål 2. Angrepsveier for brannvesen 3. Brannkummer, brannhydranter 4. Tilgjengelighet frem til bygningen (fri svingradius, fri kjørehøyde, kjørebredde, stigning) 5. Oppstillingsplass for brannvesenets biler og utstyr. 6. Nordpil Rømningsplaner 1. Rømningsveier (heltrukket grønn linje gjennom bygget med pil kun ved dørene) 2. Slagretning på dørene 3. Manuelle meldere 4. Slokkeutstyr 5. Plassering av rømningsplanen ( Her står du ) 6. Oppmøteplass ved evakuering og rømning. 7. Romnummer 8. Fast innredning (på eget lag som kan frakobles)
Detektorplaner 1. Detektorer med nummerering iht. detektorliste 2. Manuelle meldere 3. Brannklokker 4. Nøkkelboks 5. Brannalarmsentral 6. Lokaliseringsfigur dersom bygget må deles over flere tegninger 7.3. Symbolforklaring Alle tegninger skal inneholde symbolforklaring. Denne skal settes inn i layout og blokkene skal eksploderes slik at de ikke blir talt opp under den automatiske opptellingen som vil bli nødvendig.
8. Krav til innsamling av FDV dokumentasjon med tilhørende merking. RI/ARK skal benytte et enhetlig, tverrfaglig merke-/id-nummer system for identifisering av alle produkter (dører, vinduer, overflater, installasjoner, utstyr, rør, kanaler, ledninger/kabler, uttak osv). ID merking skal finnes på alle bygg- og anleggstegninger og i all annen dokumentasjon som RI/ARK produserer. PA0802 (Tverrfaglig merkesystem) omfatter også en del generelle bestemmelser som skal benyttes (bl.a. skilt utforming, omfang av fysisk merking osv). All FDV dokumentasjon skal innsamles og leveres på digitalt format. Innsamlingsverktøy og format avklares med Fylkeskommunen. Rådgiverne skal, før filene sendes til entreprenøren, fylle ut de massebærende postene i sin beskrivelse med følgende: ID.nr. Tekst Mengde Plassering Entreprenør skal justere antall poster etter de faktiske leveranser, komplettere opplysninger om alle tilførte produkter, komplettere merkesystem, samle og systematisere system- og produktinformasjon og lage menyer. Dette skal deretter kontrolleres og godkjennes av fagrådgiver. En må her påregne seg flere gjennomganger av materiellet før en har funnet den endelige form som tilfredsstiller byggherrens krav. FDV dokumentasjonen skal være på norsk. Innlevering av FDV dokumentasjon skal inngå i prosjektets fremdriftsplaner. Innlevering av sluttdokumentasjon skal fremgå av konkurransegrunnlaget. Mangelfull FDV dokumentasjon regnes som en vesentlig mangel.