Det Norske Misjonsselskap 175-års jubileum En historie om menneskers engasjement for å: Dele troen på Jesus Bekjempe urettferdighet Utrydde fattigdom
1830 Misjonsengasjement De aller første kvinneforeningene begynner å se dagens lys. «Kvinneforeningenes mor» Misjons-kvinneforeningen, Sandnes ca. 1900-05 Gustava Blom Kielland 1800-1889
1842 NMS er et faktum Organisasjonen ble etablert på et møte i Josefinestiftelsen i Stavanger i august 1842. Bildetekst: Josefinestiftelsens hus i Kongsgaten i 1918. Foto: Gunnar Wareberg.
1842 Grunnleggerne av NMS Ni av Det Norske Misjonsselskaps stiftere, som ved jubileet i 1892 enda levde og var fremmøtte. Sittende (fra venstre til høyre): H. Hansen. N. Davidsen. G. Salvesen. O. A. Ølfarnes. Sittende (fra venstre til høyre): O. T. Sandvig. Ommund Thu. A. Isachsen. P. Frøiland. Chr. Reime."
1843 Første misjonær I juli 1843 dro Hans P. Schreuder til Zululand, eller Sør-Afrika som landet heter i dag. Bildet er tatt i London 1843 på utreise til Sør- Afrika. Jakobine Emilie Adelheid og Hans P. Schreuder, antakelig kort tid etter at Schreuder ble vigslet til misjonsbiskop i Bergen 8. juli 1866.
1843 Misjonsskolen blir grunnlagt MHS ble grunnlagt i 1843 og er dermed den tredje eldste institusjonen for høyere utdanning i Norge. MHS var den første norske skolen med fokus på verden utenfor Europa. Det var også den første skolen med afrikanske studenter (fra 1860-tallet), og det var en skole som utover 1800- og første del av 1900-tallet gav mulighet for presteutdanning for ungdom fra fattige lag i befolkningen. Misjonsskolen første lokale var i Ø. Strandgt. 87, Stavanger i perioden 1843-47.
1843 Studenter ved Misjonsskolen Andre kull med studenter på Misjonsskolen i Stavanger + lærere (1859-64) - Utsendt 1865. 1 r.f.v: Gundersen, Leisegang, Titlestad, M. Dahle, Engh. 2 r.f.v.: Stenberg, forstander Eckhoff, sekretær. Blessing, P. Nilsen, N. Nilsen. Student M. Borgen mangler på dette bildet.
1845 Første utgave av Misjonstidende En medieæra for NMS begynte. Den startet i det små med «Maanedsskrift for Missionsvenner» i 1841. Dette ble til «Missionstidende» i 1845. Dette var starten på en mediaæra for Det Norske Misjonsselskap. Arbeidet vokste seg til å bli en viktig bidragsyter til det sterke misjonsengasjementet, og ble også ellers i samfunnet et vindu mot verden.
1882 Kvinneforeninger I 1882 var det mellom 1600 og 1700 misjonsforeninger for kvinner. I 1940 var tallet vokst til 4500 med til sammen 112 500 medlemmer. "Zuluforeningen Stavanger - Ragnhilds veninder". Ragnhild var Ragnhild Rødseth (f. Hærem) (1872-1917) som var misjonær i Sør- Afrika, gift med misjonsprest Peder Aage Rødseth.
1882 Oppstart av misjonsarbeid på Madagaskar (1867), i Kina (1902) og Kamerun (1925).
1902 Første forsøk på å etablere en selvstendige kirke i et misjonsland. Dette skjedde etter initiativ fra kristne ledere og misjonærer på Madagaskar. Bildet er tatt i anledning Lars Dahles inspeksjon i 1903. Forsøket ble underkjent av NMS sin daværende generalsekretær, Lars Dahle.
1904 Stemmerett for kvinner Kvinnene var grunnfjellet i organisasjonen, og fikk stemmerett ni år før det var gitt stemmerett for kvinner ved politiske valg i Norge. Bolette Margrethe Gjør og Henny Dons var to viktige stemmer og bidragsytere i organisasjon, og i arbeidet med kvinners rettigheter. Bolette Margrethe Gjør 1835-1909 Henny Dons 1874-1966
1912-50 Selvstendighetsprosess Prosessen med å etablere selvstendige kirker startet på nytt. Men det tok lang tid før etableringen ble til virkelighet. En viktig årsak her var motstand fra vestlige kolonimakter, men også misjon og misjonærer uttrykte skepsis mot å gå for fort fram. Comité Mixte, Antsirabe 29/4-1/5 1912. Den gassiske lutherske generalsynode (den første), samlet på Ivory 6. nov. 1950.
1940-45 NMS overtatt Det var bare NMS av alle landets misjonsorganisasjoner som ble overtatt av tyskerne da de kom i 1940. Da gikk organisasjonen under jorden.
1945 Misjonsfly skaffet Da krigen var over hadde misjonærene vært fra seks til 12-13 år på sitt misjonsfelt. Alle hadde behov for å returnere til hjemlandet, men det var ingen enkel sak. NMS klarte å skaffe seg et eget fly (DC 3) til misjonærtransport. Dette vakte forståelig nok oppsikt i samtiden. Det var ikke vanlig med sivil flytransport enda. De første misjonærene kom av gårde 11.11. 1945, de siste først på vårparten 1948.
1950 Oppgangstider Kvinneforeningsarbeidet er stort. Det finnes en NMS-forening i hver eneste skolekrets i hele landet. Julemesse i Bergen 1950
1950 NMS sin medieavdeling er en stor og synlig del i det norske medielandskapet. Misjonstidende er i denne perioden landets nest største skriftlige nyhetskanal.
1950 Selvstendiggjøring Realiseringsprosessen når det gjaldt å selvstendiggjøre kirkene som NMS hadde vært med på å starte og drive, kommer i gang. Fridtjov Birkeli blir en viktig drivkraft i løsrivningsarbeidet. Madagaskar var først ute; i november 1950 ble Den gassisk lutherske kirke konstituert. De andre kom senere. Kolonimaktene likte ikke dette. Erkebiskop Michael Ramsey og Fridtjov Birkeli
1960 Misjonsprest Halfdan Endresen mottok i 1960 Kameruns høyeste orden for sin innsats i kampen mot slaveriet Franske myndigheter tilkjennegir at opphevelsen av slaveriet i Kamerun i hovedsak må tillegges misjonens innsats. (Øyvind M. Eide i «Fridtjov S. Birkeli Giganten og gåten»).
1960 «Ute» og «hjemme» Det er nå en nærere kontakt mellom «ute» og «hjemme» enn før, da telefon og telegraf blir stadig mer vanlig, og posten kommer fortere fram.
Oppstart av misjonsfelt i Japan (1950), Tanzania (1956-81), Hong Kong (1956) og Taiwan (1949-55 av utkasta Kinamisjonærer) 1960
Det er en økende erkjennelse av at også Europa er et misjonsfelt. I første omgang tenkte man særlig på ikke-europeiske innvandrere. 1968-72
1969 Menighet og misjon Formann i NMS, Erik O. Hauge, ønsket å forsterke samarbeidet mellom menighet og misjon. I NMS sin årbok for 1973 poengterer han blant annet at misjonsorganisasjonenes frie stilling i Kirken ikke fritok menighet, prest eller menighetsråd fra å ha ansvar for ytre misjon.
Nye misjonsfelt starter opp i Etiopia (1970), Brasil (1977) 1970-94
1970-94 Diakonibevegelsen Ny forståelse av misjonens utviklingsarbeid som diakoni. Utviklingsarbeidet er ikke et tillegg til det egentlige misjonsarbeidet, men et uttrykk for misjonens egenart.
1980 Den våknende interessen for Europamisjon i Norge fører på sent 70-tall og begynnende 80- tall til at NMS starter Europamisjon. NMS inngår misjonssamarbeidsavtaler i: Frankrike (1984), Kroatia* (1989), Estland (2003) og England (2006). I tillegg inngås det i samme periode misjonssamarbeid i Mali, Midtøsten, Pakistan, Thailand - inkluderer etterhvert også Laos.
NMS opplever for første gang at foreningstallet er synkende, og må erkjenne at organisasjonen går mer krevende tider i møte. 1980
UNGE DISIPLER I HELE VERDEN 1992-98 NMS U blir en egen ungdomsorganisasjon og løsrives fra moderorganisasjonen.
Den første NMS Gjenbruk butikken blir åpnet i 1998 1992-98
2000 Misjonsbevegelser vokser fram i mange av våre samarbeidskirker, særlig på Madagaskar og i Etiopia.
Omorganisering og arbeid med å skape en fornyet interesse og engasjement for misjon. 2000
Misjonærrollen i endring. Kartlegger endringene i misjonærrollen, misjonærkallet og hvordan NMS kan legge til rette for en god misjonærtjeneste. 2011-13
2015 Misjonshøgskolen fusjonerte med andre kristne høyskoler og ble VID vitenskapelige høyskole, Stavanger. Vitenskapelig Internasjonal Diakonal
2015 NMS Gjenbruk som inntektskilde, miljøstasjon og kilde til misjonsinformasjon blir stadig viktigere for NMS.
Eiendomsavdelingen i NMS blir eget aksjeselskap. 2016
2016 NMS i ny drakt men fortsatt med samme visjon; å sette den verdensvide kirken i stand til å være Kirke gjennom å: Dele troen på Jesus Bekjempe urettferdighet Utrydde fattigdom
GJØR TRO TIL HANDLING