MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR. 5 2003 37. ÅRGANG uristkontakt Kø i retten: Sil sakene Busch mot Dørum: Ikke rør påtalemyndigheten Sivilombudsmannen: Innsyn i korrespondanse APENES UT MOT ØKOKRIM
www.universitetsforlaget.no Magnus Matningsdal og Anders Bratholm Straffeloven Første del. Almindelige Bestemmelser Kommentarutgave 2. utgave Første utgave av denne kommentaren til straffelovens alminnelige del ble utgitt i 1991. Etter den tid har det skjedd viktige lovendringer. Det kan særlig nevnes at det har kommet nye bestemmelser om samfunnsstraff og foretaksstraff. Videre er det vedtatt betydelige endringer i reglene om inndragning av utbytte, og sikringsinstituttet er erstattet av regler om dom på tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg for utilregnelige lovbrytere. Det er også kommet regler om forvaring for farlige, tilregnelige lovbrytere. I tillegg har det kommet til mye ny rettspraksis. Straffegjennomføringsloven kapittel 5 om fullbyrding av samfunnsstraff er også kommentert. Kr 819,- Odd Friberg, Jan Fougner, Lars Holo Arbeidsmiljøloven Kommentarutgave 8. utgave Denne klassikeren av en kommentarutgave kommer nå i ny utgave. Siden Arbeidsmiljøloven trådte i kraft i 1977 har boken vært standardverket for alle som trenger et praktisk oppslagsverk i arbeidsrett. Boken ble opprinnelig skrevet av Odd Friberg. Denne utgaven er i sin helhet revidert av Jan Fougner og Lars Holo. Det har skjedd en rekke lovendringer siden forrige utgave kom ut, blant annet er det kommet nye bestemmelser om innleie av arbeidskraft, virksomhetsoverdragelse og lederes stillingsvern. Bokens innvendige design er endret for å bedre brukervennligheten. Arbeidsmiljøloven med kommentarer er et uunnværlig oppslagsverk for alle som kommer i befatning med arbeidsrettslige problemstillinger, også ikke-jurister. Kr 599,- Kommer 23. juni Bøkene kan bestilles på www.universitetsforlaget.no, Postboks 508 Sentrum, 0105 Oslo. Tlf: 24 14 75 00. Fax: 24 14 75 01 JK 5-03 Ja, takk jeg bestiller følgende bok/bøker: eks av Straffeloven ISBN 8215001297 kr 819,- eks av Arbeidsmiljøloven ISBN 8215003214 Kr 599,- Navn: Adresse: Postnr./-sted: Sign: Universitetsforlaget Sehesteds gate 3 / 0105 Oslo post@universitetsforlaget.no 24 14 75 00 24 14 75 51 (faks) www.universitetsforlaget.no Svarsending Avtalenr.: 140 212 / 232 Universitetsforlaget Sentrum 0109 Oslo Kan sendes ufrankert i Norge. Mottaker betaler porto
Juristkontakt 5/03 6 58 Rett i silen Lagmann Rune Fjeld mener ankedomstolene bør sile hvilke saker som skal gå til behandling og argumenterer for økt bruk av mekling. Hai og reker Reketrål vs. haigarn var blant poengene da bl.a. Datatilsynet og Økokrim debatterte virkemidler mot økonomisk kriminalitet. 4 5 6 10 18 22 Sommersalg i Juristforbundets Forlag Leder: Medlemmene har talt Lagmann Rune Fjeld om domstolskøene: Sil saken til andre instans Siden sist Dørum vil svekke statsadvokatene: Riksadvokaten advarer mot mer politimakt Sivilombudsmannen: Innsyn i korrespondanse mellom staten og statseid bedrift 26 Kursanmeldelse: Personlig kometanse i profesjonell rolle 46 22 Lur lønn Initiativ til effektiviseringstiltak kan gi grunnlag for ekstraordinær lønnsendring, forklarer forhandlingslederen i sitt klare svar. Post-ludium Er korrespondanse mellom staten og statseid bedrift intern og vernet mot innsyn. Sivilombudsmannen uttaler seg. 28 30 32 35 40 45 46 48 50 Euro Info: Forslaget til ny konkurranselov samordnes med EU/EØS Meninger: Svar til Kleven om ansvarsbegrensningen i NS 8401 Rusproblemer og strafferettslig reaksjon Blå faglige sider: Forvaring en strafferettslig særreaksjon II Bokhyllen Tillitsvalgtkonferansen på Hankø 2003 Klart svar: Lønnsendringer gjennom effektiviseringstiltak Forhandlingslederne svarer Arbeidsvilkår i NJ-P: Store forskjeller for advokatfullmektiger 18 Svekkelse Kvaliteten på påtalesiden er lav nok som den er allerede, sier riksadvokaten når justisministeren vil effektivisere. 52 53 54 55 Det skjer i Tromsø Introduksjonskurs for tillitsvalgte Statlige tilsyn: Tapte flyttekampen Jurister 58 Når Økokrim drar på fisketur: Hai og småfisk kan havne i samme garn
JURISTFORBUNDETS FORLAG Sommersalg på faglitteratur Vi tømmer lagrene for en rekke godbiter og tilbyr dem til Norges Juristforbunds medlemmer for priser som passer både på stranden, heia og terrassen hjemme! Kjetil Schonhowd: Konkurskarantene 150 sider (2001) Pris kr 298,- Sommerpris kr 148,- Johan Greger Aulstad: Avtaler om utslipp av klimagasser 240 sider (2001) Pris kr 349,- Sommerpris kr 148,- Hanne K. Larssen: Rettigheter ved fødsel og adopsjon 217 sider (1997) Pris kr 275,- Sommerpris kr 98,- Helge Jakob Kolrud: Dommer i ekspropriasjonsog skjønnssaker (1997) Pris kr 498,- Sommerpris kr 98,- Margrethe Buskerud: Beskyttelsen av eiendomsretten i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen 128 sider (1995) Pris kr 98,- Sommerpris kr 25,- Sigurd Muller: Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen i Høyesterett 194 sider (3. utgave 2002) Pris kr 249,- Sommerpris kr 98,- Bjørn Stordrange: Forbrytelser mot vårt økonomiske system 230 sider (1995) Pris kr 375,- Sommerpris kr 260,- Rolf Thoresen: Påtaleunnlatelse i teori og praksis 90 sider (1997) Pris kr 149,- Sommerpris kr 25,- Njål Høstmælingen (red): Livssyns- og trosfrihet i et menneskerettsperspektiv 236 sider (1998) Pris kr 289,- Sommerpris kr 98,- Ole Erik Øie (red): Avgjørelser av Trygderetten 1989-1993 451 sider (1997) Pris kr 515,- Sommerpris kr 98,- Ole Erik Øie (red): Avgjørelser av Trygderetten 1994 415 sider (1995) Pris kr 475,- Sommerpris kr 98,- Ole Erik Øie (red): Avgjørelser av Trygderetten 1995 338 sider (1997) Pris kr 395,- Sommerpris kr 98,- Trond Skogly/ Geir Borch Karlsen: Doms- og materialsamling i EU/EØS-rett/ De fire friheter (1998) Pris kr 398,- Sommerpris kr 98,- Tilbudene gjelder så langt lageret rekker. Bøkene bestilles hos Oddvar Larsen på ol@jus.no eller 22 03 50 53.
LEDEREN Hva skal NJ mene? Representantskapsmøtet i februar 2004 ligger fortsatt et stykke frem i tid, men forberedelsene er allerede i gang. Representantskapet skal blant annet vedta nytt prinsipprogram for Norges Juristforbund. Gjennom prosessen frem mot dette vedtaket, er det viktig å stille spørsmålet: Hva skal Norges Juristforbund mene? For ikke å snakke om: Hva skal forbundet mene noe om? Tanken om et prinsipprogram er rimelig ny i vår sammenheng. I 2004 vil det være tredje gang man vedtar et slikt program. Meningen er at det skal gi et konsentrert uttrykk for hvilke saker Norges Juristforbund er særlig opptatt av og hva forbundet mener om sentrale temaer. Prinsipprogrammet skal gi uttrykk for hvilke mål og verdier som bør gjelde og i hvilken retning forbundet bør utvikle seg som politisk aktør. Slik sett åpner programmet for visjoner og tanker om fremtiden, også utover det som kan realiseres med tradisjonelle midler. Prinsipprogrammet er naturlig nok et viktig verktøy for forbundet. Det både prioriterer og viser retning. For hovedstyret og forbundsledelsen gir det også legitimitet. Det som står i programmet, danner utgangspunktet for vårt utadrettede arbeid, uttalelser, utspill og generell medieprofil. Ikke desto mindre har diskusjonen rundt de to første programmene vært relativt lavmælt. Kanskje fordi man la seg på en generell og forsiktig linje, eller kanskje fordi programmets status er ny og ukjent? Norges Juristforbund er en heterogen samling av juridiske profesjonsgrupper. Synspunkter og holdninger løper i noen grad likt med profesjonsgrensene. Intern diskusjon og meningsutveksling er på mange måter en del av jussens vesen, og slik bør det også være. For forbundet er hovedoppgaven å fokusere på det som er felles og gripe fatt i saker og temaer der interessene er sammenfallende. Det vil imidlertid fortsatt være faglige diskusjoner innenfor Norges Juristforbund, og prinsipprogrammet pretenderer ikke å avslutte meningsutvekslingene. Hovedstyret har nedsatt en programkomité som etter beste evne skal lage et tidsriktig, spisset og målrettet utkast. Kanskje vil dette være litt dristigere enn sist? I løpet av kort tid vil samtlige seksjoner og medlemsgrupper gis mulighet til å komme med tanker og innspill til arbeidet. Så får vi håpe på en konstruktiv og kanskje litt mer tydelig diskusjon i februar 2004 enn i forrige runde. Juristkontakt Medlemsblad for Norges Juristforbund Ansv. redaktør: Erik Graff eg@jus.no Redaktør: Jan Lindgren jl@jus.no Journalist: Ole-Martin Gangnes omg@jus.no Design/layout: Kristine Steen, PDC Tangen as Teknisk produksjon: PDC Tangen as, Aurskog Annonsekontakt: Dagfrid Hammersvik dhamme@online.no MediaFokus AS Telefon: 64 95 29 11 Telefaks: 64 95 34 50 Abonnement: Kr 390,- pr. år (9 utgivelser) Signerte artikler står for forfatternes egne synspunkter. Det samme gjelder intervjuobjekters uttalelser. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Redaksjonen avsluttet 10. juni 2003 Forsidefoto: Bo-Aje Mellin Norges Juristforbund Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo Internett: www.juristforbundet.no E-post: njpost@jus.no Telefon: 22 03 50 50 Telefaks: 22 03 50 30 Bankgiro: 6058 05 04291 Postgiro: 0801 2034874 NJ-akutten: Telefon: 22 03 50 27 E-post: NJ-akutten@jus.no Bank/forsikring: Medlemsrådgiveren Telefon: 04700 Adresse- og stillingsendringer: E-post: medlemsarkiv@jus.no Hovedstyret: Leif Lie (leder) Kari Østerud (nestleder) Nina Sandborg Stephensen Ansten Klev (NJ-S) Karl Marthinussen (NJ-A/DNA) Jan Erling Berg (NJ-P) Per Ragnar Bronken (NJ-Stud) Liselotte Aune Lee (NJ-K) Svein Kristensen (NJ-D/DnD) Generalsekretær: Erik Graff Erik Graff er generalsekretær i Norges Juristforbund.
Lagmann Rune Fjeld om domstolskøene: Sil sakene til andre instans Køene av saker til domstolene vokser. Spørsmålet er om det går på rettssikkerheten løs. Løsningen er imidlertid ikke flere dommere, men færre saker, mener lagmann Rune Fjeld i Gulating. Vi må ha en mulighet til å sile ut saker som ikke er viktige nok til behandling i ankeinstans. Samtidig bør domstolene se på alternative prosesser for enklere saker, med mekling som det mest nærliggende eksemplet, påpeker han. Vi har ikke for få dommere, men for mange saker, hevder Rune Fjeld (Foto: Jan Lindgren) Av Jan Lindgren Politiet har de siste årene fått større ressurser, uten at domstolene og kriminalomsorgen er fulgt opp med en tilsvarende økning. Dette er en vesentlig årsak til at sakene hoper seg opp ved de fleste domstolene her i landet. Rune Fjeld er lagmann og avdelingsleder i Gulating lagmannsrett i Bergen og varamedlem i Domstolsadministrasjonens styre. Han er blant dem som har gjort seg opp en del meninger om problemstillingen. Saksbehandlingstiden øker Domstolene må ha større ressurser. Dette er nødvendig for at saksbehandlingstiden skal komme ned på de måltall som er fastsatt av Justisdepartementer og Domstolsadministrasjonen. Men minst like vesentlig er det at lange ventetider og kanskje måneders varetektsfengsling er et stort rettssikkerhetsproblem og dermed et rettspolitisk problem, sier Rune Fjeld. Han satt selv i en komité nedsatt av Domstolsadministrasjonen, ledet av sorenskriver Erik Elstad ved Bergen tingrett, for å kartlegge ressurssituasjonen i domstolene. Komiteen påpekte at mens politiets ressurser har økt i perioden 1996-2002, har ressursutviklingen for domstolene hatt en forholdsvis flat utvikling. Dette innebærer i praksis at de fleste domstoler ikke klarer å ta av for alle sakene som fremmes. Resultatet er køer av saker som venter på rettslig behandling. Vi ser at de store domstolene sliter mest. Saksbehandlingstiden i domstolene har økt, både i sivile saker og straffesaker. Og selv om økningen har gått langsomt, har politikerne nå begynt å legge merke til problemet, fastslår han. Det er innført klare frister for noen sakskategorier, noe som i følge lagmannen har gjort det enklere å prioritere. Svenske domstoler har flere slike frister og har lykkes med en mer effektiv saksbehandling. Det skulle tilsi at vi her hjemme i hvert fall bør vurdere å utvide ordningen med behandlingsfrister. Jeg tror også at en grundig prioritering av sakene er både viktig og riktig. Omsorgssvikt er eksempelvis viktigere og haster mer enn en grensetvist i utmark, hevder Fjeld. Sats på siling og mekling Lagmannen tror ikke på at stadig flere dommere og større domstoler er løsningen på køproblematikken og tenker da særlig på ankedomstolene. Vi har ikke for få dommere, men for mange saker. Jeg vil driste meg til å si at 6 Juristkontakt 5 2003
En siling av sivile saker inn til lagmannsretten ville forkorte saksbehandlingstiden, mener lagmann Rune Fjeld (Foto: Bo-Aje Mellin). Rasjonell og hensiktsmessig tvisteløsning «Hensynet til god, rasjonell og hensiktsmessig tvisteløsning tilsier også at det legges opp til alternative tvisteløsningsmåter til løsning ved dom. Økt bruk av rettsmekling er et stikkord. Tilgang til domstolsløsning er som påpekt viktig. Det må åpnes for en behandling som tillater at også mer «vanlige» krav kan bli løst i søksmål for tingretten. Utvalget ser det i denne forbindelse som viktig at det innføres en småkravsprosess. Dette at behandlingen må tilpasses tvistene har også en videre adresse. Proposjonalitet forholdet mellom behandling og det som behandles må i tvisteloven tillegges langt større vekt enn det er gjort i tvistemålsloven. Avvikling av saker for domstolene tar i mange tilfeller alt for lang tid. Det er viktig at prosessen konsentreres om det som er omtvistet og som er vesentlig for løsning av tvisten, og ikke minst at det skjer en konsentrasjon i tid av behandlingen. Aktiv saksstyring er et viktig middel for å nå et slikt mål om økt konsentrasjon. I tilknytning til saksstyringen kan også nevnes behovet for økt vektlegging av den veiledningsplikt retten har overfor partene.» Fra «Rett på sak», utredningen fra Tvistemålsutvalget, kapittel 3 (NOU 2001:32)
Dommere barberer salærer Mange norske dommere mener advokatene i sivile rettssaker er for grådige. I opptil hver tiende sak reduserer de salærkravet. Man skulle tro at enkelte advokater var født med et taksameter under armen. Noen av dem gjør en dårlig jobb for klienten sin og tar seg i tillegg alt for godt betalt for den, uttalte førstelagmann Kjell Buer, som også er leder i Den norske Dommerforening, nylig til Avisenes nyhetsbyrå (ANB). Hans kollega, sorenskriver Øyvind Smukkestad i Trondheim tingrett, er også blant dem som tidvis gjør bruk av tvistemålslovens paragraf 176. Uten å kunne si noe eksakt om antallet vil jeg tippe at vi reduserer salærkravet i 10 prosent av alle saker, hevdet han i den samme nyhetsmeldingen. Noen vil nok hevde at dommere alt for sjelden slår ned på advokatenes salærkrav. Men det er alltid to parter i slike saker, og dersom motparten ikke protesterer er det ikke så lett for oss å drive salærsensur. Justitiarius Anne Cathrine Frøstrup i Oslo skifterett og byskriverembede sier til ANB at noen advokater sitter med et stort inntjeningspress hengende over seg, og at det kan være noe av årsaken til at de overpriser sine tjenester. Hun tror også at dommere kan ha lettere for å akseptere høye salærkrav i saker der det bare er én part. Advokatene blir selvsagt misfornøyde når salærkravet deres blir redusert, og det er veldig ubehagelig for en dommer å bruke sin rett til å redusere regningen, sier Frøstrup. noen saker bør stoppes før de kommer til domstolene som tvisteløsningsorganer, sier Rune Fjeld. Hvilke tiltak må da settes inn for å redusere antall saker for domstolene? Det vil åpenbart være en fordel at en del tvister løses utenfor domstolene, f.eks. gjennom private tvisteløsningsorganer, advokatmekling osv. Jeg er av den oppfatning at vi nå har kommet i en situasjon da domstolenes tvisteløsningsoppgave må være rettet mot tvister som ikke finner sin løsning andre steder. Han hevder at særlig for ankedomstolene trengs det i sivile saker et prosessuelt verktøy for å sile ut saker som ikke bør behandles på nytt, på samme måte som man fra 1995 har adgang til å sile ut straffesaker, bortsett fra de alvorligste, som ikke kan føre frem. En slik silingsbestemmelse er foreslått av Tvistemålsutvalget, hvis forslag er under arbeid i Justisdepartementet. I tillegg har utvalget foreslått at den økonomiske grensen for ankemulighet til lagmannsrett i sivile saker heves fra 20.000 til 100.000 kroner. Disse forslagene må ses som et utslag av det proporsjonalitetsprinsipp som går som en rød tråd gjennom utvalgets innstilling, dvs. at den tvisteløsning samfunnet kan og bør tilby ved domstolsbehandling, må ses i forhold til hva tvisten kan «bære», f.eks. økonomisk. Hva så med straffesaker? Lagmannen mener man også i større utstrekning enn tidligere bør våge å anvende Tvistemålsutvalgets tenkning om proporsjonalitet, uten at dette går på rettssikkerheten løs. Det er ikke umiddelbart logisk at vi stort sett har den samme prosessform, med unntak av de alvorligste sakene i lagmannsretten, for de fleste typer straffesaker. Og det er ikke slik mange tror, at lagrett-/juryordningen er reservert de alvorligste sakene når en tenker på den straffen som idømmes. Det andre virkemiddelet Fjeld trekker frem er forenkling av selve prosessen i sivile saker. En rekke saker kan løses gjennom f.eks. mekling. Dette er langt mer ressurseffektivt enn en rettssak. Noen domstoler har vært flinke til å ta i bruk slike enkle prosesser, og det er meg en gåte hvorfor Justisdepartementet går så forsiktig frem i forsøksordningen med mekling når enkelte domstoler har oppvist slike lovende resultater, sier Rune Fjeld. Intern effektivisering Rapporten fra ressurskomiteen la grunnlaget for Domstolsadministrasjonens første budsjettforslag (budsjettet for 2003) for alle driftselementer. Stortingets justiskomité responderte på forslaget med spørsmålet om hva domstolene selv gjør for å effektivisere driften. Det er naturligvis et betimelig spørsmål, kommenterer Rune Fjeld. Domstolsetaten har vokst kraftig de siste 10-15 årene. Bare her ved Gulating har antallet dommere økt med nærmere 50 prosent siden 1999. Det er naturlig å spørre om vi ønsker at domstolsvesenet ustoppelig skal ese ut. Han viser til at Tvistemålsutvalget i hvert fall ikke ønsker dette. Den ville ha et høyt kvalifisert apparat. Flere dommere kan i mange tilfeller og av flere grunner svekke kvaliteten, snarere enn å heve den. Hva slags potensial finnes det for effektivisering internt i domstolene? Vi har en hel del å hente på bedre ledelse og administrative rutiner, ikke minst i de større domstolene. Fjeld viser til at dette er et stort tema som også utredes av sorenskriver Arild Kjerschow i Oslo tingrett i et forprosjekt om effektiv utnyttelse av ressursene. Men i påvente av denne utredningen og lovendringene som følge av Tvistemålsutvalget har domstolene etter min mening store muligheter innenfor gjeldende prosesslovgivning til å få til en mer effektiv saksavvikling. Har du et eksempel på dette? Når det gjelder ankedomstolene, må vi i langt større utstrekning få til en prosess hvor vi fokuserer på at det er overprøving som finner sted, ved f.eks. tilskjæring av tvistetemaet en avtale med partene om mer fokusert gjennomprøving av ankesaken med perspektiv på de punktene partene ikke er enige om. Før vi forhåpentligvis får ny prosesslovgivning som den Tvistemålsutvalget har foreslått, tror jeg at vi ved avtaler mellom partene i en tvist kan oppnå mye med henblikk på å effektivisere prosessen og dermed også spare partene for saksomkostninger. 8 Juristkontakt 5 2003
Rune Fjeld er heller ikke redd for å stille prinsipielle spørsmål rundt ledelsesformen i norske domstiler. Kanskje den beste administrative lederen slett ikke er en dommer? Kanskje domstolslederen burde sitte på åremål? Spør han uten å gi noe entydig svar. De minste er for små Enkelte stemmer har i det offentlige debatten tatt til orde for at den forholdsvis nylige domstolsreformen ikke var grundig nok. Ville det være ytterligere stordriftsfordeler å hente ut av flere domstolsfusjoner? Jeg er enig i at de minste domstolene er for små, ikke bare med tanke på evt. stordriftsfordeler, men like mye på den kvaliteten som kan hentes ut av større faglige miljøer. Det er viktig med kompetanseenheter av en viss størrelse også i første instans domstoler. Dette er også viktig med hensyn til rekrutteringen. På den annen side mener han at de større domstolene er store nok. Her i Gulating lagmannsrett har vi eksempelvis 31 dommere, og vi bør ikke bli stort flere. Da ville vi kunne miste oversikten, og behovet for mer omfattende administrasjon ville svekke effektiviteten. Fritt forsvarervalg innen fristen Det hevdes fra flere hold, ikke minst fra enkelte dommere, at tiltaltes rett til fritt å velge forsvarer fører til store forsinkelser i domstolene. Dette skal skyldes at de ettertraktede advokatene ofte har flere saker på vent. Er det på tide å innskrenke denne retten? Nei, jeg vil ikke angripe det frie forsvarervalget, og det virker som forsvarerne lojalt har innrettet seg i forhold til de tidsfristene vi nå har fått når det gjelder berammelse av hoved- og ankeforhandling, f.eks. når tiltalte sitter varetektsfengslet. Men jeg tror domstolene må være forholdsvis restriktive når det gjelder å akseptere utsettelser, f.eks. ved bytte av forsvarer mens en sak er til behandling i domstolen. Rimelige tidsfrister kunne danne tidsrammer for saksbehandlingen som sikrer en tilfredsstillende effektivitet. Han mener Gulating lagmannsrett har vært ganske liberale i forhold til å vente på populære forsvarere. En rekke tvistesaker kan løses gjennom f.eks. mekling. Dette er langt mer ressurseffektivt enn en rettssak, sier lagmann Rune Fjeld (Foto: Jan Lindgren). Dette har ført til at vi ofte har ventet i lang tid på etterspurte kjendisadvokater fra Oslo. Sier lagmann Rune Fjeld i Gulating. Som vil domstolkøene til livs. Fordi han mener dagens ventetid ikke er rettsstaten verdig. Juristkontakt 5 2003 9
Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30 Seriestjerner på slavekontrakt Deltakere i reality-serier som «Big Brother», «Baren», «Robinson», «Villa Medusa», «Temptation Island», «Kråkeslottet», «71 grader nord» og «Farmen» skriver under på slavekontrakter, mener advokat Terje Svendsen i advokatfirmaet Schjødt. Aftenposten har bedt ham vurdere en Big Brother-kontrakt, og Svendsen karakteriserer den som «det verste han har sett». Han mener at deler av avtalen trolig ikke vil holde i en norsk rettssal. Disse kontraktene innebærer minimale vederlag for betydelig eksponering og kommersiell utnyttelse av deltakeren. Når man frivillig går med på et konsept som Big Brother, er det naturlig at produsentene har rettigheter, men disse kontraktene er knallharde, sier Svendsen. Etterutdanning i konflikthåndtering Diakonhjemmets høgskole i Oslo starter høsten 2003 opp med et etterutdanningstilbud i konflikthåndtering med særlig vekt på mekling. Det dreier seg om et deltidsstudium over to semestre, og målgruppene er jurister og andre ansatte i rettsvesenet, psykologer, personalmedarbeidere og ansatte i helsesektoren og skolen. Undervisningen vil veksle mellom forelesninger, praktisk arbeid og gruppeveiledning, og en rekke faglige tungvektere en hentet inn som forelesere. Påmeldingsfristen er 1. september, og mer informasjon finnes på www.diakonhjemmet.no. Nye muligheter i rund rettssal Parter som møtes i det nye tinghuset i Tromsø, kan samles i en ring. Runde forhandlingsbord skal gjøre det lettere å bli enige. Det skal bli lettere å forlikes når man samles rundt et bord, forklarte sorenskriver Sverre Martens da han viste inviterte gjester rundt forleden. Fascinerende, utbrøt justisminister Odd Einar Dørum i følge Aftenposten. Statsråden lot seg åpenbart imponere over rettssalenes utforming og den angivelige mulighet til å oppnå større enighet. Politi vil være auksjonarius Lensmannen i Froland vil selge stjålne antikviteter på auksjon for å dekke strøm og lagerleie. Antikvitetene ble beslaglagt under opprullingen av en helerisak, der det ble hentet inn over 3000 gjenstander fra flere steder. Fortsatt lagres 2000 av dem i leide lokaler. Med leie og strøm får vi en ekstra utgift på rundt 100.000 kroner. Gir retten medhold i at gjenstandene kan inndras til fordel for statskassen, håper vi en auksjon kan bidra til å dekke utgiftene til lagring av antikvitetene, sier lensmann Øystein Krogstad til Fædrelandsvennen. Vil ikke sette «pene» i fengsel 500 studenter ble, i en undersøkelse foretatt av Universitetet i Oslo, bedt om å ta stilling til konkrete og nøytrale beskrivelser av fem forbrytelser: Bedrageri, narkotikasmugling, drap, tyveri og voldtekt. De «tiltalte» som ble beskrevet som «kjekke» eller «pene», fikk mildere straff av studentene. For tyveri var utslaget størst. Studentene mener at straffen bør være 24 prosent lavere for kjekke menn og pene kvinner som bryter seg inn i hus og stjeler verdier for 250.000 kroner. Det er kjent fra tidligere forskning at folk lar seg påvirke av menneskers utseende når straffen skal utmåles, både i virkelighetens verden og i eksperimentelle studier der det er brukt fotografier. Men at et lite ord skulle ha så stor effekt, var overraskende for oss, sier professor Per Schioldborg til Stavanger Aftenblad. 14 dagers fengsel uten tiltale Britiske menneskerettighetsgrupper fordømmer myndighetenes planer om å forlenge tiden en terrormistenkt kan holdes innesperret uten tiltale. Innenriksminister David Blunkett går inn for at britisk politi skal få anledning til å gjøre dette i 14 dager dersom en domstol sier seg enig. De tidligere terrorlovene gir politiet denne retten i syv dager. Forslaget er dårlig gjennomtenkt, unødvendig og politisk motivert, sier Mark Littlewood i organisasjonen Liberty til The Times. Blunkett forsvarer forslaget med at «det tar tid å etterforske medlemmer av løselig sammensatte nettverk som krysser landegrensene». Forslaget innebærer også at forfalskninger av pass og førerkort skal straffes langt strengere. 10 Juristkontakt 5 2003
Lensmannen anmeldt for mimring En tidligere lensmann i Søgne ble nylig anmeldt for brudd på taushetsplikten etter et intervju i Fædrelandsvennen, melder samme avis. Det var i fjor at fire voksne menn stod fram for å takke lensmannen for oppdragelsen de fikk i ungdomsårene. I intervjuet mimret de om tiden fra 60- og 70-tallet. Lensmannen ble spurt om han husket en episode med en mann omtalt med sitt daværende kallenavn. Ja, og han var sprek han også. Men han klarte meg ikke ingen tok meg. Jeg husker at han hadde så tykke håndledd at det var problematisk å sette håndjern på ham, humret den tidligere lensmannen i intervjuet. Mannen som kjente seg igjen i omtalen, humret imidlertid ikke og anmeldte lensmannen. Aulaforum om EØSog WTO-avtalene I forbindelse med jusstudentenes årlige festival i Oslo arrangeres det som sedvanlig et Aulaforum. 4. september inviterer studentene alle interesserte til en hel dag med faglig input over to hovedtemaer: «Nasjonal håndheving av EØS-avtalen og WTO-avtalen» og «Er 100 år uten union nok?» Blant foreleserne finner vi regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs, advokat Frode Elgesem, advokat dr juris Erling Hjelmeng, professor dr juris Ola Mestad og professor dr juris Hans Petter Graver. Mistenkeliggjør kundene Forsikringsselskapene har gått for langt i mistenksomhet mot sine kunder, sier advokat André Fimreite i Norges Automobilforbund (NAF) til Bergens Tidende. Han mistenker selskapene for i enkelte saker å spekulere i at folk ikke orker å gå til sak. Fimreite reagerer på mange av avslagene, f.eks. etter biltyverier. Selskapene burde se på sin egen praksis. Vi har sett mange tragiske saker der gode grunner taler for at det er et reelt tyveri. Likevel har forsikringsselskapet avslått fordi tilfellet ikke passet innenfor deres A4-tenkning for hvordan et typisk tyveri foregår, sier Fimreite. Krever likestilling i trossamfunn Likestillingsombudet går inn for at brudd på likestillingsloven bør straffes strengere enn i dag. Ombudet ber også om at unntaket for indre forhold i trossamfunn vurderes. Forslagene kommer i forbindelse med at Norge skal innarbeide FNs kvinnekonvensjon i norsk rett. Likestillingsombudet tar også opp spørsmålet om tradisjonelle kjønnsroller i reklame, særlig rettet mot barn. Løy på seg 13 år til sengs En innsatt i et fengsel i den kinesiske provinsen Hubei simulerte revmatisme i 13 år, slik at han fikk ligge i den komfortable sengen på fengselssykehuset. Den drapsdømte mannen ble til slutt lei av å ligge og dra seg og innrømmet derfor at han hadde løyet om sin tilstand. Da oppdaget han imidlertid at han ikke lenger kunne stå på bena fordi musklene hadde svunnet bort, melder NTB. Norske domstoler drukner Tall Domstolsadministrasjonen har hentet inn fra tingrettene, gjengitt i VG, viser at alt gikk fra galt til verre i 2002: Målet er å gjøre unna sivile saker innen seks måneder. På landsbasis ble nesten halvparten av de sivile tvistene liggende over tiden i fjor. For fem år siden var andelen overliggere knapt tre av ti. Straffesaker i meddomsrett skal ifølge normen være unnagjort innen tre måneder fra de kommer inn til domstolen. Fire av ti ble liggende i 2002. I 1998 var andelen overliggere nede på drøyt én av ti. Gjennom flere år har domstolene feid unna de enkle forhørsrettssakene i stort tempo. I fjor hopet også slike saker seg opp flere steder. Situasjonen er prekær, mener førstelagmann Kjell Buer som er leder i Den norske Dommerforening. Buer er særlig bekymret over at barn og voksne involvert i familietvister må stå i kø. Juristkontakt 5 2003 11
Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30 Konkurranseutvalget på nett NHO, HSH, Coop NKL BA, Kreativt Forum (tidligere Reklamebyråforeningen), ANFO Annonsørforeningen, Mediebedriftenes Landsforening, TV2 AS og Posten står bak selvdømmeorganet Næringslivets Konkurranseutvalg (NKU). Utvalget uttaler seg i tvister mellom næringsdrivende om en form for markedsføring er i strid med markedsføringsloven. Utvalget er nå på nettet med adressen www.konkurranseutvalget.no. Sporer opp ulovlig porno Den norske doktorgradsstudenten Will Archer Arentz har utviklet et dataprogram som kan spore opp og blokkere nettsteder med ulovlig pornografisk innhold. En applikasjon av programmet brukes i følge Drammens Tidende av politiet i Japan. Metoden går ut på at et bilde kan representeres av et «fingeravtrykk» som består av åtte flytende tall, hver på 64 bit, og dette fingeravtrykket er det samme selv om bildet roteres eller farger endres. I Japan benytter politiet disse fingeravtrykkene for 14.000 ulovlige bilder som de har i sin database til å søke gjennom nettsteder på jakt etter lignende bilder. Det handler ikke om jus «En utbredt, men ofte mislykket taktikk fra den som står i sentrum for en skandale er å dytte advokatene foran seg», skriver Dagens Næringsliv i artikkelen «Hvordan man overlever skandaler». «Det viktigste er å innse at skandalene ofte ikke utløses av paragrafbrudd, men av å bryte utbredte normer. I det egalitære Norge er grådighet blant de viktigste normbruddene», skriver avisen. 2300 kroner i timen Høyesterettsadvokat Gunnar Grette hadde et salærkrav på 644.000 kroner da han vant en sak over tre dager i lagmannsretten. Retten reduserte det med 130.000. «Med timesatsen på 2300 kroner betyr det at det kreves erstatning for 209 advokattimer til en særdeles høy timesats. Ankeforhandlingene tok tre rettsdager med alminnelig varighet. Det patentrettslige spørsmål lagmannsretten ble forelagt, var rettslig ikke spesielt komplisert», skriver Frostating lagmannsrett i dommen. Grette sier til TV 2 Nettavisen at lagmannsretten har misoppfattet salæret og at han nå vil påkjære omkostningsfastsettelsen til Høyesterett. Qvigstad skeptisk til Dørum-forslag Førstestatsadvokat Lasse Qvigstad beskylder justisminister Odd Einar Dørum for å være mer opptatt av å markere seg politisk enn av å fremme lovforslag som kan bekjempe menneskehandel. Det kommer frem i et høringsnotat gjengitt i Aftenposten. «Slik man forstår departementets begrunnelse, dreier dette seg egentlig om et politisk begrunnet behov for å signalisere avstandtagen fra menneskehandel. En slik vurdering er selvsagt legitim, men det bør understrekes at det kan reise spørsmål om dette i seg selv kan begrunne overflødig lovgivning», skriver Qvigstad. Han mener forslagene lett kan gi det inntrykk av at Dørums egentlige hensikter er å utvide politiets fullmakter for etterforskning uten debatt. «Uttalelsen vitner dessverre om en manglende forståelse av påtalemyndighetens arbeid. Den som feilaktig blir tiltalt, skjønner nok lettere realitetene», skriver Qvigstad. Jobbsøker vraket for skilt ektefelle Da Norsk Lærerakademi (NLA) søkte etter lærer, utpekte en kandidat seg som svært godt kvalifisert. Men siden kandidatens ektefelle har vært gift tidligere, fikk ikke søkeren jobben. Rektor ved NLA, Njål Skrunes, viser til at skolen er bygget på et kristent verdigrunnlag. Alle som skal jobbe hos oss, må underskrive og godkjenne regelverket, sier han til Bergens Tidende. Jusprofessor Henning Jakhelln mener NLA har retten på sin side og referer til en Høyesterettsdom fra 1986 som slo fast at kristne institusjoner kan kreve at ansatte har en kristen tro. Resonnementet er vel at ektefellen er uren fordi vedkommende er skilt. Den nye ektemaken blir dermed også uren. Så lenge kristent livssyn og etikk er en del av formålet med en institusjon, har de rett til å kreve slikt av de ansatte, sier han. Ber folk klage på kommunen Lokalpolitikeren Ivar Johansen (SV) i Oslo lanserer seg som «Oslo-ombud» på nettstedet osloombudet.no. Her ber han alle som har stanget hodet i den kommunale veggen om å komme med sine historier. På nettsiden ligger det adresser til flere steder der folk kan få gratis juridisk hjelp. Lover, regler og adresser innen kommune og stat finnes også. Han har skrevet veiledninger til så forskjellige emner som avfall, kollektivtrafikk, grunnskole, hull i veien, hjemmehjelp og sosialhjelp. Nettstedet fikk i følge Aftenposten 750 treff de første tre ukene. 12 Juristkontakt 5 2003
Vil stille Petersen for retten Det marxistiske partiet på Sri Lanka anklager Norge og Japan for å legitimere De tamilske tigrene, og ber om at utenriksminister Jan Petersen derfor stilles for retten. Partiet, som har 16 plasser i parlamentet i Colombo, mener at Norge som fredsmekler og Japan som den største økonomiske støttespilleren til fredsprosessen støtter «tigrenes planer», melder nyhetsbyrået AFP i følge Nettavisen. Statssekretær Vidar Helgesen er fremdeles i Sri Lanka for å fortsette fredsforhandlingene. Mugabe utviser journalist Journalisten Andrew Meldrum fra den britiske avisen Guardian er en av de første som har blitt dømt i henhold til den nye medieloven som nylig ble godkjent av Høyesterett i Zimbabwe. Han blir nå utvist fra landet. Meldrum er en av de mest kjente veteranene blant Afrika-korrespondentene og har bodd i Zimbabwe i 23 år. Utvisningen av journalisten kom etter en lang tautrekking med myndighetene, der både advokater og Guardians ledelse har vært i forhandlinger for å la Meldrum fortsette sitt arbeid, skriver bladet Journalisten. Den internasjonale journalistføderasjonen betegner president Mugabes beslutning som et lavmål i den pågående kampen for pressefrihet i Zimbabwe. Bot i Rolls-Royce klassen En mangemillionær fra Oslo kjørte Rolls-Royce med 0,8 i promille. Straff: 200 000 kroner i bot. Ifølge forarbeidene til vegtrafikkloven, samt rettspraksis, skal botens størrelse som et utgangspunkt tilsvare 1,5 ganger brutto månedslønn. 1,5 ganger månedslønnen er tommelfingerregelen, men formuen blir også tatt med i betraktning. Man ser på hele den økonomiske situasjonen, sier politiadvokat Bjørn Arne Tronier ved Romerike politidistrikt til Dagbladet. Oslo tingrett gjør i dommen millionæren oppmerksom på at han kan søke om å betale boten i avdrag. Sterk økning i asylsaker Tall fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus viser en sterk økning i utgiftene til asyladvokater og tolker de siste årene. I 2000 utbetalte Fylkesmannen 6,8 millioner kroner. I 2001 økte beløpet til 11,6 millioner kroner, mens tallet for fjoråret var 20,8 millioner kroner. Beskyldes for dobbeltmoral Da nye medlemsland skulle tas opp i EU, var det svært viktig at de undertegnet Europarådets konvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter. Men samtidig har fem «gamle» land ikke villet ratifisere den fem år gamle konvensjonen. Det gjelder Frankrike, Nederland, Hellas, Belgia og Luxemburg. Dobbeltmoral, sier den internasjonale menneskerettsorganisasjonen Minority Rights Group i følge avisen Politiken. Konvensjonen skal sikre minoriteters rett til kultur, språk, religion osv. Spørsmålene er aktuelle i blant annet Baskerland og på Korsika. Slit å skaffe norske EU-jurister President Einar Bull i EFTAs overvåkingsorgan ESA lokker med lønn opp mot 900 000 kroner, men har likevel problemer med å få kvalifiserte norske jurister til å jobbe i Brussel. Vi ser at det blir vanskeligere å skaffe kvalifiserte søkere fra Norge med kompetanse i EU-jus, sier han til Aftenposten. Det er ikke slik at ESA mangler søkere. Jeg kunne fylt opp hele butikken med tyskere, mange av dem med doktorgrad. Vi har 13 nasjonaliteter i ESA. Problemet for oss er at vi må ha endel av våre folk som kan snakke og skrive norsk og islandsk. Det er denne delen vi sliter med å rekruttere, forteller han. 1100 styreverv på advokater 156 partnere i Norges fem ledende advokatfirmaer har styreverv i 1100 norske aksjeselskaper, eller over syv verv i snitt pr. advokat. Mange gir juridiske råd til de samme selskapene som de har styreverv i. Det viser en undersøkelse VG har gjennomført. Man behøver ikke være jurist for å skjønne at det ligger problemer i at advokater har styreverv samtidig som de gir juridiske råd, sier advokat Øivind Feght Knutsen, som har undervist jusstudentene i Oslo om etikk i mange år. NY VERSJON BIBJURE 3 Elektronisk bibliotek og erfaringsarkiv inkludert håndtering av fulltekst. BIBJURE 3 tilrettelegger elektronisk informasjonshåndtering som omfatter publisert og internt materiale. Informasjon katalogiseres etter BIBJURE-INDEX eller hjemmel. Database i BIBJURE 3: Nyere norsk juridisk litteratur. Tidsskriftsartikler (LoR,JV,TfR ++). Nordiske festskriftsartikler. Arkiv som etableres av bruker: Kartotek over eget bibliotek. Erfaringsarkiv m/tekstdokumenter. BIBJURE-INDEX benyttes i det systematiske registeret i Norges Lover og i registerene RT og RG. Tilleggsmodul for strekkode utlån og begrenset innsyn er tilgjengelig. PRIS: kr. 3.750,- eks.mva per lisens. Antallet lisenser tilsvarer antall arbeidsstasjoner programmet skal benyttes fra. Minimum 2 lisenser. Oppdatering: Ta kontakt. BibJure Tel: 2292-4000 Diagnostica, Sondrevn 1 Fax: 2292-4009 0378 Oslo www.bibjure.com Juristkontakt 5 2003 13
Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30 Økning i strafferabatt Kø i rettssystemet og treg politietterforskning fører til at flere dømte får kortere straffer. I hver tiende sak satte dommerne ned straffen fordi politi, påtalemakt og domstoler til sammen hadde brukt for lang tid. Det viser en kartlegging NRK har gjort av dommer det siste halve året. Høyesterett har den største delen av slike saker, der det blir gitt strafferabatt i 16,4 prosent av sakene. 550 frimurere i politi og rettsvesen Hele 550 av Den Norske Frimurerordens omkring 17 000 medlemmer tilhører politi og rettsvesen. Det viser en undersøkelse foretatt av ukeavisen Magazinet. Registeret viser at i alt 14 dommere, lagmenn og sorenskrivere er frimurere. 278 lensmenn, lensmannsbetjenter og politifolk er med. Advokatstanden er også rikt representert. 258 advokater er medlemmer i Den Norske Frimurerorden. Av dem står ni oppført som høyesterettsadvokater, og én er statsadvokat. Fiskemiksing i retten En skikkelig cocktail av gullfisker, kunstnere, stjerneadvokater og hurtigmiksere ble servert i en dansk rettssal nylig, skriver VG som siterer Politiken. Historien begynte da kunstneren Marco Evaristi stilte ut en noe spesiell installasjon. Åtte hurtigmiksere med levende fisk ble utstilt, og det var opp til publikum å bestemme fiskenes skjebne. Ikke alle i publikum valgte å la gullfiskene leve og trykket på mikserens startknapp. To fisker senere ble installasjonen stoppet. Museets direktør fikk en bot på 2000 danske kroner som han nektet å vedta. Han hadde tidligere fått et pålegg om å trekke ut strømledningen til hurtigmikserne, men valgte å la være å gjøre dette. Spørsmålet om gullfisk har følelser, var blant temaene i saken. Dommen gikk til slutt i favør av museumsdirektøren som lover flere provoserende utstillinger. ESA ser på pensjonsregler Reglene i Lov om Statens Pensjonskasse fører til at menn får mindre i etterlattepensjon enn kvinner. Etter en klage skal EFTAs overvåkingsorgan ESA se på saken. Tidligere er saken behandlet i Klagenemnda for likestilling. Konklusjonen var at det faktisk foregår forskjellsbehandling av kvinner og menn på dette området, men at dette skjer på helt lovlig grunnlag, melder Avisenes nyhetsbyrå. Ny stilling eller adresse? Fyll ut kupongen og send den til Norges Juristforbund. Medlemsnummer (se adressen på Juristkontakt): Navn: Juridisk embetseksamen år/semester: Tlf. arbeid (direkte): E-post: Mobil tlf: Gammelt arbeidssted: Nytt arbeidssted: Mener menn blir utsatt for justismord Forsvarsadvokatene Marte Svarstad Brodtkorb, Heidi Ysen og Aase Karine Sigmond mener menn ofte blir ofre for justismord i familievoldssaker. De mener det blir lagt for mye vekt på kvinnens forklaring og at de tiltalte mennene ikke blir trodd. På 80-tallet sa man at incestdømte var de uskyldige som satt i norske fengsler. I dag kan man si at det er menn som er dømt for vold mot kvinner, som er utsatt for justismord. Når en kvinne sier hun blir slått, er det nesten alltid en ensidig etterforskning fra politiets side, sier Brodtkorb til Dagbladet. Ny tittel: Fra dato: Medlem i Den Norske Advokatforening: Ja Nei Ny privat adresse: Vil nevnes under ansettelser i Juristkontakt/på nettstedet: Ja Nei Betaling av medlemskontingent: Avtalegiro Giroblankett Norges Juristforbund Kristian Augusts gate 9 0164 Oslo Faks 22 11 51 18 E-post: medlemsarkiv@jus.no Elektronisk skjema på www.juristforbundet.no 14 Juristkontakt 5 2003
Dinamo Link - Foto: Øivind Haug Var det femti tusen du mente vi burde forlike på, Gunnar? Juristkontakt 5 2003 15
Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30 Foreslår norsk versjon av FBI Økokrim og Kripos skal jobbe med tung organisert kriminalitet, mens Oslo-politiet skal konsentrere seg om kriminelle i hovedstaden. Det foreslår i følge Aftenposten en prosjektgruppe med representanter fra politiet og påtalemyndigheten. I følge forslaget skal særlig Kripos få en mer framtredende plass i norsk politi, som en slags lettversjon av FBI. Forslaget går ut på at Kripos får påtalemyndighet fra sak til sak på politimesternivå etter ordre fra Riksadvokaten. Økokrim skal rendyrkes som etterforskningsorgan for de tyngste, mest kompliserte sakene mot organiserte kriminelle, der profitt står sentralt. Dommere mister biinntekter 292 norske dommere har i dag betalte verv på si. Det viser en opptelling VG har gjort i sidegjøremålsregisteret. Flere dommere har betydelige biinntekter fra verv i næringslivet. Men ifølge domstolsadministrasjonen legger nye regler nå sterke begrensninger på hvilke sidegjøremål det blir lov å ha. Styreverv i banker, forsikringsselskaper og borettslag er blant verv norske dommere som hovedregel ikke vil kunne påta seg fremover. Den norske Dommerforening mener begrensningene blir for strenge. Canada vil forandre narkolover Regjeringen i Canada går inn for å myke opp forbudet mot cannabis. Lovforslaget sier at de som blir tatt med 15 gram eller mindre, kun skal få en bot uten å havne i strafferegisteret. USA protesterer sterkt, og truer med å innføre så strenge grensekontroller at det kan skade den utstrakte handelen mellom landene. Men meningsmålinger viser, i følge BBC, at så mye som 70 prosent av befolkningen støtter forslaget. 1,1 million vil bytte jobb Til tross for økende arbeidsledighet er nær 1,1 million av landets 2,3 millioner yrkesaktive åpne for å bytte jobb, mens nesten 250 000 personer aktivt søker etter ny jobb. Det viser en undersøkelse Opinion har gjort. Undersøkelsen er gjennomført for Manpower. Sannsynligheten for at man er åpen for å bytte jobb øker med over 23 prosent dersom man er under 30 år. Flere arbeidslivstvister til retten Saksbunken med arbeidstvister hos tingrettene vokste med 20 prosent fra 2001 til 2002. Det viser en undersøkelse Dagsavisen har gjort. De fleste sakene dreier seg om oppsigelser og nedbemanning. Hos flere av tingrettene ser det ut til at stigningen fortsetter i år. Arbeidsrettssaker nærmer seg en andel på 20 prosent av de sivile sakene hos oss nå. Slik var det også på begynnelsen av 90-tallet, etter jappetiden, sier sorenskriver Anne Austbø i Asker og Bærum tingrett. Flere klager på takstmenn En mann som i 1997 kjøpte en leilighet i Bergen, fant senere ut at leiligheten var 10 kvadratmeter mindre enn oppgitt. Nå må selger betale 50.000 kroner pluss saksomkostninger til kjøperen, har Høyesterett bestemt. Høyesterett mener at med dagens teknikk skal arealmålinger av en leilighet oppgis med nøyaktighet da kvadratmeterprisen spiller en viktig rolle ved salg og kjøp av bolig. På midten av 1990-tallet kom det rundt 25 søksmål i året på takstmenn. Nå er antallet nesten tredoblet, i følge Aftenposten. Administrerende direktør Arne M. Støbakk i Norges Takseringsforbund opplyser at det årlige antall søksmål i dag er på rundt 70. PST misfornøyd med terrorlovene Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er misfornøyd med de mulighetene dagens lover gir for å bekjempe terrorisme. PST er ikke tilfreds med dagens lovgivning på dette området, sier assisterende PST-sjef Trond Egil With til VG. Justiskomiteens leder Trond Helleland mener imidlertid at norsk politi har tilstrekkelige virkemidler til å bekjempe terrorisme. Han ser ikke noe behov for å gi norsk politi de samme utvidede etterforskningsmetodene som er innført i USA. Lei av søksmål Popstjernen Michael Jackson misliker rettssaker så sterkt at han blir syk av dem. Han skal lide av advokatallergi. Jackson skulle avgi vitneforklaring i forbindelse med et copyright-søksmål da han plutselig ble uvel og måtte kjøres til et sykehus, skriver nyhetsbyrået AP. Michael Jackson skal i løpet av karrieren ha vært innblandet i rundt 1500 rettssaker og personlig avgitt vitneprov i 500 av dem. Han er rett og slett lei av å bli saksøkt, sier advokaten hans. Tvilsomt hemmelighold Forsvarsdepartementet holder seg med to postjournaler og unngår å journalføre interne dokumenter i den offentlige journalen. Det oppdaget Bergens Tidende under arbeidet med en sak om en omstridt oppsigelse av en offiser. Store mengder dokumenter om saken mangler. Dette innebærer at vi får dårligere mulighet for kontroll. Det gjelder ikke bare journalister, men hele opinionen. Etter mitt syn er dette et demokratisk problem, sier journalist Vidar Ystad til Forsvarets Forum. Forsvarsdepartementet har nå tatt kontakt med Justisdepartementet for å avklare om journalføringen er i strid med arkivforskriften. 16 Juristkontakt 5 2003
Med e-kurér fra Posten kommuniserer du trygt kun med dem du ønsker Noe informasjon bør ikke deles med andre enn riktig mottaker. Dessverre ser det ut til at dette er lett å glemme når det g jelder elektronisk kommunikasjon. Det finnes utallige historier om hva seriøse forretningsfolk har sendt, og feilsendt, via e-post. Andre historier handler om bevisst tapping av informasjon. Som advokat har du strenge krav til beskyttelse av innholdet, autentisering, konfidensialitet og notoritet ved bruk av e-post og oversendelse av elektroniske dokumenter. Med Postens e-kurér kan du trygt og enkelt sende meldinger og dokumenter elektronisk, direkte fra Outlook; til klienter, kollegaer, domstoler og forvaltning. E-kurér bekrefter rett avsender, rett mottaker og rett innhold, meldingen blir kryptert og kan i dag inneholde hele 75 MB per sending! Se posten.no/ekurer eller ring 810 00 710 for nærmere informasjon. Dinamo Link - Foto: Øivind Haug Var det femti tusen du mente vi burde forlike på, Gunnar? Juristkontakt 5 2003 17
Dørum vil svekke statsadvokatene: Riksadvokaten advarer mot mer politimakt Justisminister Odd Einar Dørum ønsker å gi politijuristene langt større påtalemakt enn i dag. Riksadvokaten og samtlige statsadvokatembeter roper et høyt varsku, og frykter for rettssikkerheten. Kvaliteten på påtalesiden er lav nok som den er allerede, sier de. Et enda tettere bånd mellom den som etterforsker og den som tar ut tiltale blåser også liv i debatten om å skille politi og påtalemyndighet. Av Ole-Martin Gangnes Foto: Anne Elisabeth Næss/Scanpix og Bo-Aje Mellin Påtalemyndigheten på statsadvokatnivå risikerer å tømmes for saker og dermed svekkes sterkt. Det kan bli konsekvensen av et nytt lovforslag som går ut på å gi politijuristene større påtalekompetanse enn de har i dag. Strafferamme inntil tre år Mange spør seg om det da blir lite logisk å videreføre dagens påtaleordning. Det kan i så fall innebære at påtalesystemet i Norge endres uten skikkelig debatt og via en lovendring som tilsynelatende gjelder noe annet, mener både Riksadvokaten og statsadvokatene selv. En svekkelse av statsadvokatenes fagledelse kan føre til at diskusjonen om skille av politi og påtalemyndighet blusser opp på ny. Uro om dette nå ville være lite ønskelig, skriver Riksadvokat Tor- Aksel Busch i et høringssvar. I følge forslaget skal politiets påtalekompetanse utvides til å omfatte forbrytelser med strafferamme opp til tre år. Departementet ønsker også at politiet i en del tilfeller skal få påtalemyndighet i saker med enda høyere strafferammer. Da blir hovedregelen at påtaleavgjørelsen tas av den samme person som har hatt ansvaret for etterforskningen av saken. Sakene behandles og avgjøres altså av samme organ. Til gjengjeld skal departementet bruke ressurser på å kurse politijuristene bedre. Mer slurv enn før Dette ønsker justisdepartementet å gjennomføre som et effektiviseringstiltak. Statsadvokatene skal dermed ikke se på enkeltsaker og mister mye av sin kontrollerende funksjon. Riksadvokat Tor-Aksel Busch frykter at tilliten til påtalemyndigheten blir svekket. Han advarer sterkt mot å «gjøre endringer uten å vurdere alle hensyn» og er redd for at fagledelsen og kvalitetssikringen av politiets arbeid bli for dårlig. Dessuten mener han det er liten ressursmessig gevinst å hente ved å gi politijuristene flere oppgaver. Busch understreker at økt tempo ikke må gå på bekostning av kvaliteten og antyder at tidligere tiltak har gjort nettopp dette. For ikke alle har forstått at det ikke må oppstå en motsetning mellom de to hensynene, mener han. Det er neppe til å komme fra at noen kan ha misforstått dette og at det, som fremhevet av noen statsadvokater, slurves mer enn før, skriver Busch. Han trekker også frem at det kan bli stor variasjon og ulikhet i behandlingen av saker. Spres disse ut på mange hundre politijurister blir det vanskeligere å sørge for rettsenhet, peker han på. En radikal endring Forslaget fra Justisdepartementet kommer etter lengre tids arbeid med å effektivisere straffesaksavviklingen og bygger i stor grad på anbefalinger fra den såkalte «Jahre-gruppen». Dette utvalget skulle vurdere hvordan saksbehandlingstiden kunne kortes ned. Det senere «Fosheim-utvalget» tok imidlertid utvidet påtalekompetanse bredere opp og konkluderte med å ikke anbefale dette ytterligere delegert til politiet. Blant annet av samme grunner som Riksadvokaten nå peker på. 18 Juristkontakt 5 2003
Store protester mot justisministerens forslag om å svekke det midterste trinnet i påtaletrappen som består av politijuristene, statsadvokatene og riksadvokaten på topp. Departementet viser på sin side til at rettssikkerheten skal ivaretas gjennom klage- og ankemuligheter. Riksadvokaten er kritisk til den holdningen. Det må være bedre å forebygge gjennom forhåndskontroll enn å søke å rette opp gjennom klage- og ankebehandling, skriver han. Det norske påtalesystemet har vært organisert ved at det som en hovedregel har vært statsadvokaten eller riksadvokaten som har tatt avgjørelsen om påtale etter en innstilling fra politiet. Prinsippet har vært at sakene skulle behandles på minst to nivåer. Det har vært sett på som en rettssikkerhetsgaranti at statsadvokaten skulle være uavhengig i forhold til den som hadde etterforsket saken, nemlig politiet. Alle alvorlige saker, såkalte forbrytelsessaker, ble tidligere hevet til statsadvokatnivå. På nittitallet ble det imidlertid delegert påtalekompetanse for en del forbrytelsessaker til politiet. I følge både Riksadvokaten og statsadvokatene førte det til at kvaliteten på arbeidet sank. Det forslaget som foreligger nå, forsterker tendensen til mer politimakt. Statsadvokat Tormod Bakke i Hedmark og Oppland, liker ikke den utviklingen. Allerede i dag er situasjonen den at langt de fleste forbrytelsessakene påtaleavgjøres av påtalejuristene i politiet. Departementets forslag om ytterligere delegasjon av påtalekompetanse til politiet representerer trinn to i en utvikling som på ti år i praksis vil ha endret vår påtaleordning radikalt, skriver Bakke i sitt høringssvar til departementet. Ikke objektiv vurdering Også Tormod Bakke etterlyser en prinsipiell debatt om rettssikkerhet i forbindelse med påtalesystemet det nå legges opp til. Han tror ikke politijuristene har nok kompetanse slik det er i dag. Etter min mening er det en gjennomgående tendens til at man undervurderer vanskelighetsgraden, særlig i de sakene som gjelder legemskrenkelser og trusler, hevder han. Hovedtyngden av saker som nå kan bli påtaleavgjort i politiet, dreier seg nettopp om trusler og vold. Bakke mener politiets faglige kompetanse og innsikt varierer veldig. I tillegg peker også han på problemet med dobbeltroller. I noen tilfeller ser man også at det kan være vanskelig å foreta en objektiv vurdering av etterforskningsmaterialet som en selv har hatt det overordnede ansvar for å fremskaffe, skriver han. Statsadvokaten i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Jan Hoel, deler dette synet. Erfaringen fra mange års statsadvokatarbeid, er at en annenhånds gjennomgang av straffesaker i svært mange tilfeller er nødvendig, skriver Hoel i høringen. Han bruker også betegnelsen slurv om en del av arbeidet som gjøres. Det kan få konsekvenser både for påtaler som aldri skulle kommet, eller motsatt, saker som henlegges uten at offeret får saken belyst. Påtalemyndigheten i politiet arbeider nå raskere enn tidligere. Dette har imidlertid medført at det i en god del saker slurves, slurv som oppfanges ved gjennomgang av statsadvokatene, mener han. Klageadgang ikke nok Førstestatsadvokat Lasse Qvigstad i Oslo legger heller ikke fingrene imellom. Han ønsker ikke å overføre oppgaver til politiet, til tross for at advokatene på hans kontor opplever et stort arbeidspress. Oslo statsadvokatembete er ikke i tvil om at ytterligere delegasjon av påtalekompetanse vil medføre en kvalitetssenking, sier han i sitt høringssvar. I likhet med sine kolleger rundt i landet er han redd for hva en etterfølgende kontroll av arbeidet vil føre til. Både for offer og den som blir feilaktig tiltalt. En sak kan være feilaktig henlagt, med den påkjenning det kan være for en fornærmet. Fornærmedes rettsstilling kan ikke uten videre avhjelpes med en klageadgang. Ikke alle har krefter til det. Faren for at en feilaktig tiltale blir fremmet for retten antas også å være noe øket, mener han. Det faktum at statsadvokatene går sterkt imot forslaget, er noe Riksadvokaten merker seg med interesse. Ethvert bidrag til redusert arbeidsbyrde vil i utgangspunktet være svært kjærkomment. Det er derfor bemerkelsesverdig at samtlige av de ordinære statsadvokatembetene meget sterkt går i mot en endring som forutsetningsvis skulle kunne lette arbeidssituasjonen deres, synes Busch. I fjor gikk Erik Førde i Statsadvokatenes forening ut Juristkontakt for å slå alarm om statsadvokatenes store arbeidsbyrde. Likevel ønsker han ikke at politiet skal overta oppgaver. Av hensyn til den siktedes rettssikkerhet og ønsket om å forebygge feilaktige domfellelser må kvalitetskontrollen ligge i forkant og ikke i etterkant, bemerker han. Juristkontakt 5 2003 19
Politijuristene: Vi har ikke kapasitet Dommerne: Gir grønt lys Den norske Dommerforening støtter Justisdepartementets forslag. Dommerne mener det er et viktig bidrag til effektivisering i en tid hvor antall straffesaker øker. Den norske Dommerforening er heller ikke enig med Riksadvokaten i at tidligere tiltak for å få opp farten på saksavviklingen har betenkelige sider. Denne endringen har etter vår vurdering bidratt betydelig til å effektivisere strafferettspleien, og vi har ikke erfaring for at den har hatt negative konsekvenser for rettssikkerheten, skriver foreningen i et høringssvar. Derfor mener de det er fullt ut forsvarlig å utvide ordningen. Dommerforeningen mener det fortsatt tar for lang tid å få sakene unna. Løsningen er, etter deres syn, ikke å utvide antall statsadvokater. En slik løsning vil bare delvis kunne ivareta hva som kan oppnås ved departementets forslag, idet det uansett vil medgå noe tid ved å måtte forelegge saken for statsadvokaten, fortsetter foreningen. De mener også at politireformen har ført til at politidistriktene har fått så mange jurister at det blir mulig å bygge opp tilstrekkelig kompetanse. Departementet svever i den villfarelse at påtalejuristene har ledig kapasitet, sier Ansten Klev i Politiembetsmennenes Landsforening. Han mener også at det i beste fall vil ta flere år før politijuristene får nok kompetanse. Politijuristene selv, gjennom sin organisasjon Politiembetsmennenes Landsforening (PEL) som er en medlemsforening i Norges Juristforbund, er ikke begeistret for forslaget om må gi politijuristene mer makt. Også de mener dette vil gi en kvalitetssenkning som kan gå på rettssikkerheten løs. Systemet vi har i Norge, med statsadvokater som fagledelse av politiet, er med på å gi systemet tillitt, sier Ansten Klev. Han mener forslaget er for lite gjennomtenkt. For det første bør vurderingen av en annen arbeidsfordeling vente til etter en gjennomgang av straffeloven. Deretter bør det bli en grundig evaluering av de tiltakene som allerede er gjennomført, der man samtidig ser på de prinsippene som skal gjelde for påtalesystemet i Norge, sier Klev. Vil ta mange år Lederen i PEL mener problemet ligger i at det bevilges for lite penger til påtalesystemet totalt sett. Både politijuristene og statsadvokatene har nå en voldsom arbeidsbyrde. Det man eventuelt kan spare av tid går dermed utover kvaliteten, sier han. Myndighetene arbeider med å heve nivået på politijuristene. Et grunnopplæringsprogram er i gang, og et utvidet etterutdanningsprogram er planlagt. Klev er glad for at kompetansen skal heves teoretisk, men tror det er så stor treghet i systemet at dette vil ta tid. Det vil i beste fall ta flere år før den utvidede utdanningen gir tilstrekkelig kompetanse til å sikre kvaliteten på arbeidet med straffesakene, sier han. Ansten Klev er overbevist om at systemet med at statsadvokatene er inne i bildet på enkeltsaker, er nødvendig. Kommunikasjon mellom statsadvokat og påtalejurist i enkeltsaker kan ikke erstattes av mer generelle og overordnede instruksjoner, mener han. Ikke-jurister vil skille I likhet med Riksadvokaten trekker også PEL frem at dette innbyr til debatt om å skille politi og påtalemyndighet. Dette er en debatt som har kommet med jevne mellomrom i Norge. Et slikt skille har lenge vært en kampsak for ikke-juristene i politiet, som Norsk Politiforbund og Lensmannsetaten. Juristene og påtalemyndigheten har derimot gått sterkt i mot dette. En del av argumentene for å skille har gått på at man ønsker et mer slagkraftig politi og at den gamle organiseringen har hindret dette. Et utvalg som så på saken for noen år siden, konkluderte med å ikke anbefale et skille. En av forutsetningene den gang var at statsadvokatene skulle holde tett kontroll med politiets påtalearbeid. 20 Juristkontakt 5 2003