Verneplan for Kirkegårdene i Bodø kommune Del 1 november2010 DEN NORSKE KIRKE Bodø kirkelige fellesråd
Verneplan del 1-2 - november 2010
Del 1 Inneholder verneplanens generelle del samt en gjennomgang av Bliksvær, Bodin, Breivika, Helligvær og Landegode kirkegård Verneplan del 1-3 - november 2010
Verneplan del 1-4 - november 2010
1. SAMMENDRAG... 6 2. INNLEDNING... 7 2.1. Bakgrunn... 7 2.2. Retningslinjer for planen... 10 2.3. Gjennomføring av planarbeidet... 11 2.4. Kriterier, prioriteringer og vektlegginger... 13 2.5. Kategorier av gravminner... 14 3. KIRKEGÅRDENE I SENTRUM... 15 3.1. Breivika gravplass Pelle Molins plass... 15 3.2. Bodø kirkegård på Hernes... 18 3.3. Bodin kirkegård... 19 3.4. Kvartal K på Bodin kirkegård... 24 4. KIRKEGÅRDENE I VÆRAN... 27 4.1. Bliksvær... 29 4.2. Helligvær (Indre Bogøy)... 31 4.3. Landegode... 33 5. KIRKEGÅRDENE UTENFOR SENTRUM... 35 5.1. Kjerringøy... 35 5.2. Kjerringøy gamle... 35 5.3. Saltstraumen... 35 5.4. Seivåg... 35 5.5. Skjerstad... 35 5.6. Misvær... 35 5.7. Minnesmerker... 35 6. GRAVSTEDER TIL BEVARING OG GJENBRUK... 36 7. KONSEKVENSER VED GJENNOMFØRING AV VERNEPLANEN... 37 7.1. Nye kirkegårdsvedtekter... 37 7.2. Vedlikehold og restaurering av gravminner til bevaring... 38 7.3. Oppussing av gravminner til gjenbruk... 40 7.4. Økonomiske forhold... 40 7.5. Gjennomføring av verneplanen... 43 8. VEDLEGG... 44 A. Kirkehistorien Bodø, 1589 1984... 44 B. Utenlandske krigsgraver i Norge... 45 C. Gatenavn i Bodø tilknyttet Bodin kirkegård... 46 D. Samiske graver ved Bodin kirkegård... 50 E. Omkommet under krigen - Bodin kirkegård... 51 F. Kirkegårdsskjemaene... 52 G. Kart over gravplassene i Væran... 55 H. Kategorier av gravminner... 58 Verneplan del 1-5 - november 2010
1. SAMMENDRAG. Verneplanen er laget av ei arbeidsgruppe med medlemmer oppnevnt av Bodø kirkelige Fellesråd, Riksantikvaren/Nordland fylkeskommune og DIS-Salten Slektshistorielag. Få kommuner har gjort tilsvarende arbeid. Vi tok utgangspunkt i verneplanen for Modum kommune, og deres klassifisering av gravminner. Inndeling i ulike typer gjør det lettere å organisere registreringa og ivareta kirkegårdenes visuelle og kulturelle preg. Gravminnene i Bodø er inndelt i 15 ulike hovedtyper (A-O) og 2 ulike samletyper (X- Z). Plangruppa har i delplan 1 vurdert ca 1.200 gravminner på fem kirkegårder. Fem gravminner er automatisk fredet ved lov. Gruppa foreslår at minimum 345 gravminner vernes, ut fra et sett kriterier knytte til historiske, kulturelle og materielle verdier. Samtidig tilrår gruppa at ca 500 gravminner bør gjenbrukes, framfor å slettes. Gjenbruk kan skje på mange ulike måter. Noen steiner kan nedslipes og påføres nye navn uten at gravminnets karakter ødelegges. Andre kan gjenbrukes ved å benytte baksiden av steinen. Bodin er den eldste, største og har et presserende behov for både nye arealer og gjenbruk/sletting av gamle graver. Gravplassen på Pelle Molins plass framstår i dag som en ruin, uverdig for Bodø. Gruppa foreslår tre alternative løsninger for den gamle kirkegården. Bliksvær, Helligvær og Landegode - gravplassene i Væran - har mange ukjente kulturminner. Her er det ikke plassproblemer og gruppa foreslår at flest mulig gravminner får stå på sin plass, sjøl om de ikke er foreslått vernet. Realisering av verneplan og -målene krever en aktiv kirkegårdsforvaltning. Bevaring av mange gravminner er ikke mulig uten bevisst gjenbruk av andre graver og minner. Både Fellesrådet og festerne har sammenfallende interesse i en moderne kirkegårdsdrift som ivaretar tradisjoner og kulturminner, samt videreutvikler et levende gravplassmiljø. I planen er alle fargefotoene tatt av Svein-Erik Davidsen. Han har også tatt alle bildene fra Bodin og Væran i registreringsskjemaene. Andre bilder krediteres fotograf der opphavet er kjent. I tillegg til planens del 1 følger det seks ringpermer med utfylte registreringsskjemaer og foto av gravminnene. Plangruppa har samarbeidet godt, utfylt hverandres kompetanse og samlet seg om felles mål og prioriteringer underveis. Verneplanen er et resultat av mange hundre timer meningsfylt virksomhet, men det hadde ikke vært mulig uten mange tusen timer frivillig innsats i forkant av møter og befaringer. Vi takker for oppdraget. Verneplan del 1-6 - november 2010
2. INNLEDNING 2.1. Bakgrunn Kirkegårdene i Bodø er i stadig utvikling. De blir større nye arealer tas i bruk, og gamle graver brukes på nytt, enten som et familiegravsted i aktivt bruk, eller de blir slettet og tatt i bruk av andre etter at frednings- og festetida er over. Under arbeidet med sikring av gravmonument på kirkegårdene har det blitt registrert et stort antall eierløse steiner som ikke er sikra. Disse skal enten fjernes eller sikres på Fellesrådets bekostning. Hva skal fjernes, og hva skal sikres og få stå? Noe av dette er allerede fjernet. I takt med denne utviklinga endrer kirkegården utseende og preg. Gamle gravminner blir erstattet med nye. Slik er det, og slik må det være, det gjenspeiler en kirkegård i bruk. Kulturmyndighetene har satt opp krav til hva som skal gjøres av vernetiltak på kirkegårdene. Det skal foretas en vurdering av alle gravminner over 60 år med tanke på vern. Dersom Fellesrådet ikke gjør dette selv, skal fylkeskommunen gjøre det. Bakgrunnen og drivkraften for dette arbeidet er at Fellesrådet ønsker en helhetlig og grundig gjennomtenkt vurdering av kirkegårdene: Hva skal vi ta vare på? Hvorfor skal vi ta vare på? Hva sier loven? Hva ønsker vi? Med en slik helhetlig gjennomgang skaffer vi oss en oversikt over hver enkelt kirkegård, og vi får en gjennomtenkt og begrunnet plan for vernearbeidet. Denne bunken med papir er et resultat av mange arbeidstimer på møterom med papir og bilder på storskjerm og registreringer på kirkegårdene og lange og fruktbare og engasjerte diskusjoner. Målet er at den skal være et nyttig arbeidsredskap i den praktiske gjennomføringen av verneplanen, i den daglige kirkegårdsdrifta. Kategori A kvadratisk gravminne Bliksvær - gjenbruk Verneplan del 1-7 - november 2010
Lov og forskrifter 2. Krav til kirkegårder. I hver kommune skal det være en eller flere kirkegårder av slik størrelse at det til enhver tid er ledige graver for minst 3 pst av kommunens befolkning. Kirkegård skal i alminnelighet anlegges i hvert sokn og i nærheten av en kirke. For oss betyr det at i Bodø kommune skal det være knapt 1.500 ledige graver til enhver tid, dvs 3 % av 50.000 innbyggere. Bevare frigjøre plass Det ligger i sakens natur at når det bestemmes at noe skal bevares så bestemmes det også at noe ikke skal bevares. Slik må det være når vi har med levende kirkegårder, som ennå er i bruk, å gjøre. Fordelen med en slik plan er at dette valget da blir foretatt ut fra en mer helhetlig vurdering. Men uansett er dette spørsmål og valg som lett utløser sterke følelser. Det er positivt, det viser at kirkegårdene har en plass i bevisstheten vår. Og det er dette vi ønsker: Å bevare kirkegården som et kollektivt levende kulturminne, og som et lokalhistorisk oppslagsverk. Bevaring: - Av enkeltgrav: Grav og gravmonument blir bevart som det er der det står. Dette medfører at denne graven blir stengt for videre bruk. Nødvendig vedlikehold for å beholde lesbarhet o.l foretas i samråd med fagpersonell. - Av deler av kvartal/områder: Vi ønsker å bevare deler (mindre felt) av kirkegården som framstår som særlig helhetlige miljø. Familiegravsteder bør bevares samlet dersom minst ett av gravminnene er bevaringsverdige. - Av hele kvartal K på Bodin kirkegård: Dette kvartalet utmerker seg på den måten at det viser bruk over en lang tidsperiode. Kvartalet har svært mange av de ulike monumenttypene representert og med beliggenhet midt på kirkegården mellom den gamle og den nye delen, er området lett tilgjengelig. Se kapittel 3.4. i planen med grundigere omtale. Gjenbruk: - Gjenbruk av nåværende fester på samme sted: Gjenbruk vil som oftest skje ved at fester/familien benytter samme stein/gravminne ved nye gravferder. Dersom det ikke er plass for flere navn på steinen kan den slipes ned og graveres på nytt. Et godt alternativ er også å snu steinen og benytte baksiden for de nye navnene. Verneplan del 1-8 - november 2010
- Gjenbruk av ny fester på samme sted. På de områder det er ønskelig å bevare miljøet, samtidig som det åpnes for ny bruk, stilles det ekstra krav. Gravsted med påstående gravminne kan bli tilbudt ny fester under den forutsetning at det påstående gravminnet blir brukt. Utgifter til nedsliping og ny inskripsjon samt administrasjonskostnader besørges av ny fester. Der det viser seg at gravminnet er av for dårlig kvalitet hentes et gravminne med tilnærmet samme utseende/fra samme tidsepoke fra et annet sted. Det må etableres en oversikt over slike gravminner som kirkegårdsbetjeningen har tilgjengelig. - Gjenbruk av ny fester på annet sted. Gravminner til gjenbruk kan tilbys festere til bruk på deres gravsted, dersom de ønsker det, uten at Fellesrådet setter det som krav på gjeldende gravsted. (Dette blir også et billigere alternativ for fester enn kjøp av ny stein.) Sletting/fjerning av stein: Noen gravsteder med påstående gravminner foreslås slettet. Begrunnelsen kan for eksempel være at steinen er av for dårlig kvalitet/inskripsjonen ikke er lesbar. Er graven ufestet kan kirkevergen fjerne steinen og destruere den på forskriftsmessig måte. Graven blir frigjort til gjenbruk. Er graven festet kan kirkevergen be festeren om å reparere gravminnet eller fjerne det. Kategori B rektangulært stående gravminne Bliksvær - bevares Verneplan del 1-9 - november 2010
2.2. Retningslinjer for planen Bodø kirkelige Fellesråd gjorde i sak 18/2005 vedtak om å sette ned et bevaringsutvalg for å utarbeide et utkast til verneplan for kirkegårdene i Bodø. Lovgrunnlaget for verneplanen finner vi i Forskrift til lov om kirkegårder, kremasjon og gravferder, 27, Bevaring: Kirkelig fellesråd kan vedta at områder av kirkegården eller enkeltgraver med gravminner og annet utstyr skal bevares. Slikt vedtak kan blant annet gjøres dersom gravminner på et område av kirkegården eller en grav er av en viss alder, at det representerer stilhistorie, har et lokalt særpreg i form eller materialbruk, gir uttrykk for en interessant personalhistorie eller er unikt. Kirkegårdsvedtektene skal inneholde egne bestemmelser for de områder eller graver som vedtas bevart. Videre sier miljøverndepartementet i Rundskriv 02.05.2000 Nr.: T-3/00, Forvaltning av kirke, kirkegård og kirkens omgivelser som kulturminne og kulturmiljø 3.2 Gravminner Kirkelig fellesråd har et ansvar for å vurdere om bevaring av enkeltgraver eller deler av kirkegården er aktuelt, og kan etter 27 i gravferdsforskriften vedta at områder av kirkegården eller enkeltgraver med gravminner og annet utstyr skal bevares. Dette gjelder utstyr som er i kirkegårdens eie, eller i privat eie når det gjøres avtale om bevaring. Fellesrådet bør se til at det iverksettes sikringstiltak for å sikre at særlig vernverdige gravminner ikke forfaller/forringes. Riksantikvaren kan bistå med rådgivning vedrørende konserverings- og sikringstiltak. Gravminner i kirkegårdens eie som er eldre enn 60 år og yngre enn fra 1536, skal ikke flyttes eller fjernes før vedkommende fylkeskommune/samisk kulturminneråd har hatt anledning til å uttale seg. Når det gjelder flytting eller fjerning av kulturhistorisk verdifulle gravminner i privat eie, bør fylkeskommunen/samisk kulturminneråd varsles på forhånd. Kategori C rektangulært liggende gravminne - Landegode - bevares Verneplan del 1-10 - november 2010
2.3. Gjennomføring av planarbeidet Sammensetning av plangruppa Initiativet til verneplanen ble tatt gjennom et vedtak i Bodø kirkelige Fellesråd i april 2005. Fellesrådet forutsatte at representanter for et stedlig historielag skulle delta i arbeidet. Planarbeidet kom ikke i gang før medio 2009 da Fellesrådet inviterte DIS-Salten Slektshistorielag til å bli med i plangruppa. DIS-Norge har gjennom flere år arbeidet med en gravminnedatabase som pr november 2010 har vel 2,1 millioner gravminner hvorav 960.000 er avfotografert. I Bodø er flere tusen gravminner allerede avfotografert. 1 Plangruppa har bestått av representanter fra: - Bodø kirkelige Fellesråd - Tor Martin Hansen, Ann Karin Alvestad - Kulturminner i Nordland - Heinz Kusch - DIS-Salten Slektshistorielag - Aud Davidsen, Svein-Erik Davidsen, Nils M. Nielsen og Viggo Eide I tillegg ble kulturkontoret i Bodø kommune, samt Samisk kulturminneråd invitert til å være med i planarbeidet. Disse har ikke deltatt, men vil få planutkastet til høring. Hvordan er registreringsarbeidet utført? Registreringsarbeidet har tatt utgangspunkt i - Liste fra kirkevergen over graver eldre enn 1950 - Fotografi av disse fra DIS-Salten Slektshistorielag - Registreringsskjema fra Landslaget for kirkegårdskultur, tilpasset til våre lokale forhold og behov av oss. Arbeidet har foregått inne foran bildeskjermen og ute på kirkegårdene. Alle aktuelle graver er studert og vurdert ute i felten av minst to 2 personer. Hvilket navn fra gravminnet er registrert på skjemaet? Flertallet av steinene har mer enn ett navn. Plangruppa har som hovedregel brukt navnet til den først gravlagte personen i registreringsskjemaet. Dessuten er første og siste dødsår notert. Det siste årstallet er av interesse for Fellesrådet det forteller noe om fredningstid og mulighetene for gjenbruk. Dersom et gravminne foreslås vernes t.d. ut fra en historisk person betyr ikke det at vedkommendes navn står øverst på skjemaet. Imidlertid har alle skjemaene et foto av steinen, som regel med alle navn fullt lesbare. 1 I Bodø kommune er hele Bodin, Breivika og Saltstraumen fullfotografert. Bodø er under fotografering. I planarbeidet er dessuten Bliksvær, Helligvær og Landegode fullfotografert. Verneplan del 1-11 - november 2010
Skal alle gravminner registreres? Antall graver og gravminner i Bodø kommune er stort, anslagsvis over 20.000 registrerte graver med over 10.000 påstående gravminner. Plangruppa har derfor måtte avgrense arbeidet på en praktisk måte: 1. Svært gamle gravminner foreslås automatisk bevart. Med utgangspunkt i sogneinndelinga er skillet satt til 1896, Dvs det året Bodø kirkesogn ble atskilt fra Bodin sogn og Bodin og Saltstraumen sogn ble slått sammen til et prestegjeld, se vedlegg A. I praksis dreier det seg om anslagsvis 100 gravminner hvorav de fleste er lokalisert til Bodin, noen få på Breivika, Saltstraumen og Kjerringøy. 2. Den nedlagte kirkegården i Breivika er tatt ut av bruk og fungerer nå som park. De fjorten 14 gjenstående støttene bevares i utgangspunktet. Se nærmere kapittel 3.1. 3. Yngre gravminner vurderes ikke, da disse som regel er festede og derfor ikke har behov for en vernevurdering. Grensen er satt ved tre ganger festetiden på 20 år, dvs 60 år. 4. Gravminner fra 1896 til 1950 vurderes særskilt ut fra et omforent sett av kriterier. 5. Gravminner yngre enn 1950 er som hovedregel ikke vurdert, med unntak av noen få en kjenner til, og som faller inn under et eller flere vernekriterier. Her bør en spesielt vektlegge ufestede gravminner. Kategori D rektangulært gravminne med vanger - Bodin - gjenbruk Verneplan del 1-12 - november 2010
2.4. Kriterier, prioriteringer og vektlegginger Plangruppa har ut fra lovverk, litteratur og faglig skjønn samlet seg om et knippe momenter som er gruppert i tre hovedgrupper av vernekriterier: Historiske gravminner Personalhistorisk verdi kjent person eller menneske som formidler en historie. Historisk hendelse t.d. forlis, krigshandling, ulykke, spanskesyka. Krigsgraver 2 Stedsnavn, stavemåter og yrkestitler. Sjeldne personnavn. Personer som har gitt navn til ei gate i kommunen. Unike og særs gamle gravminner Utstyr som er unikt, har høg kunstnerisk eller håndverksmessig verdi. Sjeldne former, innskrifter eller symboler. Alle gravminner eldre enn 1896. Samiske gravminner. 3 Gravminner fra oldtid og middelalder (inntil år 1537) er automatisk fredet. 4 Tidstypiske gravminner og felt Representativ for ulike perioder. Spesielle familiegravsteder. Barnegraver. Lokalt særpreg i valg av materialer eller teknikker. Gjerder og beplantning. Kriteriene er veiledende momenter for vurdering av gravminnene. En uvanlig yrkestittel, et spesielt stedsnavn eller en uvanlig innskrift betyr ikke at gravminnet automatisk skal vernes. Det er rom for skjønn også i de framtidige vurderingene. 2 Beskyttet av Genèvekonvensjonen av 12. august 1949, samt avtale med berørte land. 3 Samiske gravminner eldre enn 100 år er automatisk vernet etter lov om kulturminner, 4 4 Lov om kulturminner, 4. Verneplan del 1-13 - november 2010
2.5. Kategorier av gravminner Plangruppa tok utgangspunkt i verneplanen fra Modum kommune og videreutviklet et sett kategorier av gravminner fra A til X. Etter at Væran var fullregistret ble det behov for ytterligere en kategori - Z. Det ble etablert et malskjema med foto av hver kategori som vi brukte underveis, se vedlegg F. A B C D E F G H I J K L M N O X Z Kvadratisk gravminne Rektangulært, stående gravminne Rektangulært, liggende gravminne Rektangulært gravminne med vanger Kvadratisk obelisk Flat obelisk Kulet gravminne Naturstein Gravminne med relieff som dekor Jernkors Steinkors Trekors Jernplate i bakken Steinplate i bakken Søyler Eldre gravminner som ikke faller innenfor kategoriene A-O. Nye gravminner som ikke faller innenfor kategoriene A-O. Kategori E kvadratisk obelisk Bodin - bevares Verneplan del 1-14 - november 2010
3. KIRKEGÅRDENE I SENTRUM I de sentrumsnære deler av kommunen har vi tre kirkegårder, Bodin kirkegård med røtter tilbake til tidlig middelalder, Breivika gravplass som var i drift fra 1886 til 1919, og Bodø kirkegård fra 1902. Etableringen av de to siste hadde sammenheng med den sterke befolkningsveksten etter 1870, og utskillinga av Bodø sokn fra hovedsoknet (Bodin) i 1886. Mer utfyllende opplysninger om kirke- og soknutviklinga innenfor dagenes kommunegrenser er tatt inn i vedlegg A: Kirkehistorien i Bodø, 1589 1984. 3.1. Breivika gravplass Pelle Molins plass Breivika er en nedlagt kirkegård som var i bruk fra 1886 til 1919. Den ligger sørvest for moloen mellom Breivikholmen Prinsensgate Tolders Holmers vei. Tomt til gravplassen ble kjøpt i 1884 fra gården Midtre Hernes i Bodin herred, og innviet av prost Schanke den 23. oktober året etter. Gravplassen ble anlagt da Bodø ble eget kirkesogn i 1884 etter utskillelsen fra Bodin 5. Kirkegården i Breivika var i drift kun i 33 år, og ble tatt ut av bruk pga ugunstig og fuktig jordsmonn. En del gravlagte ble seinere flyttet til den nye Bodø kirkegård på Hernes etter at den ble tatt i bruk i 1902. Siste gravferd skjedde i 1919 og det ligger 745 personer her, hvorav hele 318 barn i alderen 0 til 5 år. En stor del av de som er begravd her er innflyttere til byen. Det skyldtes at etablerte Bodø-familier fortsatte å begrave sine på Bodin. Opprinnelig var gravplassen omkranset av et torvgjerde og beplantet med bjørk, rogn og selje... ennå i årene før krigen i 1940 var der flere som stelte sine gravsteder. ( ) I tida 1940-1945 ble den gamle kirkegård stygt medfart. Alle større trær og busker ble fjernet, skyttergraver og liknende ble anlagt, de fleste gravstøtter ble revet ned og til dels fjernet av okkupasjonsmakten. 6 5 På den tid kalte en Bodin for Bodø landdistrikt, mens bykommunen het Bodø kjøpstad. 6 Bygartner Atle C. Olsen i brev til menighetsrådet 2. desember 1957. Verneplan del 1-15 - november 2010
Tidligere ble området kalt Bodø gamle kirkegård, men etter at fredningstida gikk ut i 1959 40 år etter siste begravelse er denne benevnelsen gått ut av daglig bruk. Mange vet ikke at det er en gravplass i Breivika. Et lite antall gravminner er flyttet vestover og står i ring ved gravstøtta til Pelle Molin. Svensk dikter 1864-1896. Den nedlagte kirkegården med tilhørende fotballøkke kalles også for Pelle Molins plass. Minnestøtta over Pelle Molin står ganske nøyaktig på sin opprinnelige plass etter gamle gravkart. 7 Det delvis inngjerda feltet mot nordvest omfatter et fåtall av gravplassene. Også under fotballøkka ligger det graver. Plangruppa mener at det er påkrevet å gjøre noe med forfallet på den nedlagte kirkegården. Dagens sirkel av gravminner har et hedensk preg som ikke bør videreføres. Vi vil fremme tre alternative løsninger: Alternativ 1. Reorganisering Med utgangspunkt i Pelle Molins bauta, som står på gravens opprinnelige sted, flyttes de øvrige gravminnene og settes i 3 rader a 7 steiner, supplert med noen lave busker. Dette vil gi området preg av kirkegård. Foran Pelle Molin lages et rom som er gunstig for både markeringer og blomsternedlegging. De øvrige gravminner restaureres og tekst friskes opp. Ideskisse: 1 2 3 Pelle 4 Molin 5 6 7 8 9 10. 11 12 13 Alternativ 2. Minnefelt på Bodø kirkegård Pelle Molins bauta beholdes på stedet. De øvrige gravminnene flyttes til Bodø kirkegård og settes opp i et minnefelt. Her kan ei informasjonstavle om gravene 7 Konservator Oscar Berg i Breivika før våre dager, Salten Slekt nr 2/2003. Verneplan del 1-16 - november 2010
og kirkegårdshistorien gi besøkende interessant kunnskap. De flytta gravminner restaureres og tekst friskes opp. Alternativ 3. Kun Pelle Molins bauta beholdes Pelle Molins bauta beholdes på stedet. De øvrige gravminnene fjernes og vurderes gjenbrukt med nye navn på andre gamle kirkegårdsfelt. Felles for alternativ 2 og 3: Rundt Pelle Molins bauta lages en parkmessig beplantning, eventuelt med en steinmur delvis rundt. Akvarell av søster Ansgar, 1975. Verneplan del 1-17 - november 2010
3.2. Bodø kirkegård på Hernes I 1899 ble grunnen til Bodø kirkegård kjøpt av gården Østre Hernes. Den første begravelsen ble foretatt i 1902, og arealet er seinere utvidet flere ganger - 1939, 1967, 1995. Opprinnelig lå kirkegården for enden av Torvgata 8 som går fra havna og torvet via domkirka og sørover Bodø-halvøya. Nå ligger den sør for nye Olav V gate med adkomst fra rundkjøringa i krysset med Fridtjof Nansens vei. Den eldste delen ligger sør og vest for servicebygget ved innkjørselen. Kvartal 1-65 ble tatt i bruk 15. august 1902 og har plass for 2.758 graver. Kvartal 101-145 ble tatt i bruk 12. oktober 1939 med plass for 2.061 graver. I dag er kapasiteten økt til 3.267 graver. 9 Kvartal 146-153 ble tatt i bruk 23. juni 1967 og har plass for 2.318 graver. Kvartal 154-169 ble tatt i bruk 7. september 1995 og har plass for 2.092 graver. Pr 1. november 2010 er det gravlagt 8.014 personer på Bodø kirkegård. Flytting av gravlagte. Noen personer som var gravlagt på Breivika gravplass er flyttet til familiegravsteder på Bodø. Tyske soldater og sivile som døde mellom 1940 og 1945 ble opprinnelig gravlagt i kvartal 104-106. Etter krigen ble disse gravd opp og flyttet til den tyske krigskirkegården i Botn i Saltdal. 10 (Iverksatt fra 1951). Kvartal 104-106 var ikke i bruk fra 1951 til 2003. Området er nå regulert til urnefelt med plass til 1.344 urnegraver. Urnefeltet ble tatt i bruk 23. juli 2003. Kategori F flat obelisk Helligvær - bevares 8 Tidligere kalt for Indre Hernesvei. 9 Kvartal 104 106 er omregulert til urnegraver. Det er plass til 4 urner på en urnegravstad. 10 Brev 22.oktober 1953 fra UD til forbundsrepublikken Tysklands minister i Oslo. Verneplan del 1-18 - november 2010
3.3. Bodin kirkegård Er nok like gammel som kirka, som er bygd omkring 1240. Sannsynligvis sto her kirkebygg før den tid, og da var her nok kirkegård også. Skikken med å anlegge kirkegård omkring sognekirkene er omtrent like gammel som de første kirkene her til lands. Sognekirkene ble kalt greftakirkjur (gravkirker) og de hadde alle inngjerdet kirkegård rundt seg. Bodin kirke anno 1865. Her ser vi en steinmur som omkranser kirka, med deler av kirkegården på innsida. Veien til Kvalvåg gikk tidligere sør for kirka. Dagens vei går over store deler av middelalderkirkegården til venstre. Marcus Fredrik Steen, sogneprest i daværende Bodø prestegjeld (Bodø +Bodin) 1835 1853, skrev i et brev til Bodø Landssogns formannskap om forholdene på kirkegården, datert 9.august 1838: 11 Den første gang jeg forrettede Jordepaakastelse på Bodø Kirkegaard, blev jeg opmerksom paa det jeg siden oftere maatte erfare, nemlig: at de dødes legemer stundom ei undes saa længe Fred i Graven at deres Ligklæder kunde hensmuldres. Oftere som paa denne Kirkegaard ikke sjelden forefalder ved Graves opkastelse, kunde neppe nogen med et følende Hjerte kun uden at røres til bitter vemod. I forhold til Menighedens nærværende Sjæleantal, har den fra gammel Tid indrættede Kirkegaard nu et alt for indskrænket Omfang, om også den hele dertil indhægnede Plads kunde benyttes efter Bestemelsen, men dette er kun Tilfælde med den omtrentlige halve deel av samme, da den øvrige Deel formedelst Jordbundens Beskaffenhed er utjenlig til Begravelsessteder. I 1841 ble kirkegården utvidet nordover med 4000 kvadratalen. Senere er kirkegården utvidet i 1857, 1871, 1879, 1885, 1893, 1909, 1934, 1973, 1991, 1996 og 2010. 11 Festskrift til Bodin kirkes 750-årsjubileum Verneplan del 1-19 - november 2010
I 1805 ble ordningen med jordfesting inne i kirka, under kirkegolvet, opphevet. (Forordning av 22. februar 1805.) Rundt 1900 ble det planlagt ny vei til Kvalvåg. Herredsstyret krevde at den skulle legges i 13 meters avstand fra kirkeveggen. Steiner fra kirkegårdsgjerdet som ikke skulle brukes på annet vis, skulle tilfalle vegvesenet, mot at det i stedet ble satt opp ståltrådgjerde, også langs den gamle veien på sørsida av kirkegården. Jordstykket på norddelen av kirkegården nedenfor nyveien skulle tilfalle landbruksskolen, mot at området nedenfor veien helt til inngangen til den nye kirkegården ble planert. Og mot at likrester som måtte komme fram under arbeidet ble nedgravd. 12 Kategori J jernkors Bodin - bevares Pr 1. november 2010 er det gravlagt 8.354 personer på Bodin kirkegård. Registreringer på Bodin Plangruppa har vurdert alle gravminner der første begravelse fant sted før 1950. Etter å ha gjennomgått 8-900 fotos viste det seg at flere var fornyet/skiftet ut ved gjenbruk av gravsted. Noen gravminner var også fjernet av kirkevergen. Tilslutt sto vi igjen med ei liste på 711 gravminner. Av disse anså vi 45 % som bevaringsverdige, hvorav 5 % var meget verneverdige. Gruppa valgte å foreslå gjenbruk av alle gravminner som ikke fikk vernestatus. Bare gravminner som var umulig å gjenbruke foreslås slettet. Andelen som bør slettes ble derfor bare 1 %. Vern Meget bevaringsverdig 33 5 % Bevares 285 40 % Gjenbrukes 386 54 % Kan slettes 7 1 % 711 100 % 12 Avisartikler av Ole P. Forsgren i Nordlandsposten 1964 og 1973 Verneplan del 1-20 - november 2010
KATEGORI A 197 28 % B 159 22 % C 121 17 % D 38 5 % E 29 4 % F 16 2 % G 16 2 % H 3 0 % I 15 2 % J 5 1 % K 1 0 % L 9 1 % M 28 4 % N 41 6 % O 3 0 % X 30 4 % 711 100 % Av de 711 gravminnene var hele 477 (67 %) i kategori A, B og C: kvadratisk, rektangulært stående eller rektangulært liggende. De siste 33 % var fordelt på 13 kategorier varierende i antall fra ett til 41 gravminner. Ut fra kirkegårdens størrelse og historiske betydning fant vi ut at inntil rundt 40 eksemplarer av hver type ville gi et representativt og variert uttrykk over kirkegårdshistorien. Plangruppa tok med seg dette utgangspunkt i vurderinga av det enkelte gravminnet. I materialet er det også noen gravminner som er automatisk fredet av lovverket: Gravplatene ved kirkens vestside. Inkludert i materialet er fem gravplater utenfor kirken som gjelder seks graver. Ei jernplate er over to gravlagte. Fire jernplater er godt leselig, mens den eneste steinplata ennå ikke er avlest pga dårlig stand. Hans Lauritson Blix - minnetavla på nykirkas sørvegg. Steinrelieffet på kirkas yttervegg var kanskje et gravminne, men framstår i dag som en viktig del av kirkas arkitektur. Gravtavla er med i oversikten over gravminnene. Gravsteinen inne i kirka I våpenhuset står en gravstein med kors på begge sidene. Den er kanskje fra 1200-tallet og blant kommunens eldste gravminner. 13 Kategori M jernplate i bakken Bodin - bevares Totalt fant vi 33 meget bevaringsverdige og 285 bevaringsverdige gravminner på Bodin: 13 Flere svært gamle gravminner finner vi også ved Skjerstad kirke. Verneplan del 1-21 - november 2010
Meget bevaringsverdig Bevaringsverdig A 2 0,3 % A 43 6 % B 6 0,8 % B 56 8 % C C 20 3 % D D 14 2 % E 3 0,4 % E 25 4 % F 2 0,3 % F 13 2 % G 1 0,1 % G 10 1 % H H 2 0 % I 1 0,1 % I 14 2 % J 2 0,3 % J 3 0 % K K 1 0 % L L 9 1 % M 6 0,8 % M 22 3 % N 6 0,8 % N 34 5 % O 1 0,1 % O 2 0 % X 3 0,4 % X 17 2 % 33 5 % 285 40 % Barnegraver på Bodin Felt Bevares Gjenbrukes A 3 B 4 G 1 1 H 2 2 I 9 O 1 S 5 T 1 15 14 Barnegraver på Bodin Kategori Bevares Gjenbrukes A 8 8 B 5 6 I 1 X 1 15 14 Plangruppa har ikke spesielt sett etter barnegraver. Likevel mener vi at et mindre område av slike graver bør vernes. Antallet barnegraver i utvalget av 711 gravminner på Bodin kan være litt flere enn de 29 i tabellen ovenfor. Kategori N steinplate i bakken Bodin - bevares Verneplan del 1-22 - november 2010
Fordelingen av gravminner til vern, gjenbruk eller sletting er: Vern Gjenbruk Slettes Sum Vern Gjenbruk Slettes Sum A 45 150 2 197 A 6,3 % 21,1 % 0,3 % 28 % B 62 94 3 159 B 8,7 % 13,2 % 0,4 % 22 % C 20 100 1 121 C 2,8 % 14,1 % 0,1 % 17 % D 14 24 38 D 2,0 % 3,4 % 5 % E 28 28 E 3,9 % 4 % F 15 1 1 17 F 2,1 % 0,1 % 0,1 % 2 % G 11 5 16 G 1,5 % 0,7 % 2 % H 2 1 3 H 0,3 % 0,1 % 0 % I 15 15 I 2,1 % 2 % J 5 5 J 0,7 % 1 % K 1 1 K 0,1 % 0 % L 9 9 L 1,3 % 1 % M 28 28 M 3,9 % 4 % N 40 1 41 N 5,6 % 0,1 % 6 % O 3 3 O 0,4 % 0 % X 20 10 30 X 2,8 % 1,4 % 4 % 318 386 7 711 45 % 54 % 1 % 100 % Plangruppa foreslår at et moderat antall gravminner og et variert utvalg av kategorier vernes. For Fellesrådet er det interessant å se hvordan festede og ufestede gravminner fordeler seg. Av det samla utvalget er 47 % festede. Av de foreslåtte verna gravminnene var hele 42 % festede. En overraskende høg andel ettersom mange historiske gravminner er med i utvalget. Det betyr likevel at 183 verneverdige gravminner er Fellesrådets eiendom og kostnad. Festet Vernet OG festet 1990-1999 7 1 % 1990-1999 4 1 % 2000-2009 35 5 % 2000-2009 6 1 % 2010 17 2 % 2010 4 1 % 2011 16 2 % 2010-2019 2011 4 1 % 2010-2019 2012 13 2 % 161 2012 6 1 % 56 2013 16 2 % 23 % 2013 7 1 % 18 % 2014 15 2 % 2014 6 1 % N = 318 2015 16 2 % 2015 4 1 % 2016 18 3 % 2010-2030 2016 7 1 % 2010-2030 2017 22 3 % 337 2017 8 1 % 135 2018 15 2 % 47 % 2018 6 1 % 42 % 2019 13 2 % 2019 4 1 % N = 318 2020-2029 172 24 % 2020-2029 78 11 % 2030 4 1 % 2030 1 0 % nei 332 47 % nei 173 24 % 711 100 % 318 45 % N= 711 Verneplan del 1-23 - november 2010
3.4. Kvartal K på Bodin kirkegård Kvartal K ligger i dag midt på kirkegården, på grensen mellom den gamle og den nye delen. Kvartalet kan tidligere hatt andre benevnelser og blitt tatt i bruk på forskjellige tidspunkter. I dag rommer kvartalet 387 graver og har kanskje 157 gravminner. Kanskje 157 fordi det er antallet vi har kommet fram til ved befaring våren 2010. Fra fotografier tatt i 2007 kjenner vi 168 gravminner. De ca ti gravminnene som er borte er likevel med i tabellen nedenfor. Noen av de ti er eldre - fra før 1950. Den eldste registrerte graven er fra 1854. 251 graver er festet, og feltet er fortsatt i aktiv bruk. I mer enn 150 år har kvartalet vært i drift og tidspennet gjør at vi på dette forholdsvis lille området finner svært mange varianter av de ulike gravminnene. Kvartal K eldre yngre sum A 21 31 52 31 % B 24 15 39 23 % C 6 29 35 21 % D 7 2 9 5 % E 5 0 5 3 % F 3 0 3 2 % G 10 0 10 6 % H 1 3 4 2 % I 1 0 1 1 % J 0 0 0 0 % K 0 0 0 0 % L 2 0 2 1 % M 0 0 0 0 % N 1 0 1 1 % O 1 0 1 1 % X 2 0 2 1 % Z 0 4 4 2 % 84 84 168 100 % Foruten de tre hovedtypene kvadratisk, rektangulært stående og liggende (A, B, C) finner en åtte andre hovedgrupper: Blant de registrerte gravminnene er ni obelisker, både kvadratiske (E), flate (F), samt kirkegårdens eneste trekanta obelisk (X). Videre ett gravminne med relieff i dekor (I), to trekors i dårlig forfatning, ei steinplate og et gravminne med søyler. Halvparten av gravminnene er eldre enn 1950. Det finnes også moderne gravminner i kvartalet. Feltet inneholder ikke gravminner at type jernkors (J), steinkors (K) og jernplate i bakken (M). Fotoet fra 2007 viser tre gravminner på kvartal K, rad 5 grav 18 og 19. Steinstøttene var lik i størrelse, men forskjellig i stil. Samlet sett utgjorde de et miljø. Ved befaring i mai 2010 var støtten til høyre (Hanna Jakobsen) fjernet. Verneplan del 1-24 - november 2010
Tilrådning: 1. Plangruppa for verneplanen foreslår at hele kvartal K får en vernestatus slik at en kan ta vare på miljøet som er skapt og fortsatt skapes på en naturlig måte gjennom lang tids bruk. Vår begrunnelse for dette er - mange ulike gravminnetyper - alle sosiale lag både fattig og rik - ligger her - gunstig plassering midt i kirkegården - på grensen mellom eldre og nyere kirkegårdsfelt - lang bruksperiode og fortsatt i aktiv bruk - innslag av nye gravminner - får ikke preg av museumsfelt - bevarer et miljø - vil gi besøkende et representativt inntrykk av en kirkegårds utvikling over tid 2. Plangruppa for verneplanen foreslår at - kirkevergen med mild hånd oppfordrer festere til å bruke nåværende steiner ved gjenbruk av grav. Ved plassmangel (for nye navn) kan steinen snues 180 grader. - eldre steiner blankes og tilbys ved nye begravelser på graver anbefalt til gjenbruk - påstående stein bør primært benyttes på samme gravsted som tidligere - eldre steiner som fjernes fra andre felt kan gjenbrukes på ledige tomter uten gravstein på kvartal K - tilflytta steiner setter i små miljøer i forhold til gravminnetype etter på forhånd oppsatt plan - nye steiner kan plasseres på ledige plasser i felt K for å videreutvikle et levende kirkegårdsmiljø Verneplan del 1-25 - november 2010
K eldre del yngre del 5 gravplater i bakken Gravtavla over Hans L. Blix Dagens minnestøtte. Verneplan del 1 Minnestøtta over sovjetiske soldater K = felt K, avgrenset av røde gangveier Det opprinnelige gravminnet fotografert i 1945 Foto Oscar Bodøgaard - 26 - november 2010
4. KIRKEGÅRDENE I VÆRAN Væran har tre gravplasser på øyene Bliksvær, Indre Bogøy (Helligvær) og Landegode. Til sammen er det registrert 240 gravminner. De fleste ligger i Helligvær, hele 66 %. Gravminner i Bliksvær 34 14 % Helligvær 159 66 % Landegode 47 20 % 240 100 % Gravplassene ligger alle fint til i terrenget og utmerker seg med usedvanlig mange steiner med kun ett navn. Ektefeller ligger ofte ved siden av hverandre med hvert sitt likedan gravminne. Hvorfor vet vi ikke, kanskje var det praktisk å bestille ny stein, framfor å sende den første steinen inn til steinhuggeren for å legge til flere navn? Gravminnene er i stor grad (63 %) av type A og B. Likevel er variasjonen meget god i form av inskripsjon og gravpynt, ornamenter og motiv. Væran samlet A 70 29 % B 82 34 % C 24 10 % D 2 1 % E 2 1 % F 7 3 % G 4 2 % H 4 2 % I 19 8 % L 12 5 % X 10 4 % Z 4 2 % 240 100 % Plangruppa valgte å registrere alle gravminnene i Væran pr 28. juni 2010. Type X er eldre gravminner av forskjellige slag, mens type Z er nye gravminner som ikke falle inn under hovedtypene fra A til X. Hele 57 % av alle gravminnene foreslås vernet. Meget bevaringsverdig 27 11 % Bevares 111 46 % Gjenbruk 99 41 % Slettes 3 1 % 240 100 % Verneplan del 1-27 - november 2010
Kategori X unikt gravminne Bliksvær - bevares Kategori X unik barnegrav Helligvær - bevares Verneplan del 1-28 - november 2010
4.1. Bliksvær Gravplassen på den vestligste øya - Bliksvær - ligger et godt stykke utenfor veien, ca 25 minutter å gå fra kaia. Gravplassen ligger mot vest, er inngjerdet og dekker et stort, femkantet areal. Bliksvær gravplass sett mot vest Likevel inneholder den kun 34 gravminner i fem felt. Tre av gravminnene er flyttet fra Bodin kirkegård til Bliksvær. Gravene er ikke flyttet. Det eldste opprinnelige gravminnet er fra 1942, mens de tre Bodinsteinene er fra 1919-1936. Satellittfoto over gravplassen Verneplan del 1-29 - november 2010
Bliksvær A 14 41 % B 13 38 % C 3 9 % D 1 3 % E 0 0 % F 0 0 % G 0 0 % H 0 0 % I 0 0 % L 1 3 % X 1 3 % Z 1 3 % 34 100 % Gravminnene er av syv ulike typer. De fem feltene har delvis preg av å være familiefelter. Ut fra plasshensyn er det ikke behov for noen sanering av gravminner her. Ut fra vernehensyn foreslår plangruppa at 23 gravminner vernes, mens 11 minnesmerker kan gjenbrukes (eller slettes) når behovet eller situasjonen tilsier det. Meget bevaringsverdig 6 18 % Bevares 17 50 % Gjenbruk 11 32 % Slettes 0 0 % 34 100 % Kategori L trekors Helligvær - bevares Verneplan del 1-30 - november 2010
4.2. Helligvær (Indre Bogøy) Gravplassen på Indre Bogøy ligger midt på den lille øya, godt vernet av knauser og berg. Fra kaia går det en 275 m lang grusvei hvor fire-fem bårebenker er plassert for at bærerne skal kunne sette kista fra seg og kvile litt. Helligvær gravplass sett mot øst Felt A ligger langs hele gravplassens lengde, mens felt B ligger nederst mot nord-øst og inneholder mange trekors uten navn, barnegraver og små gravsteiner. Det yngste C- feltet ligger vest for A-feltet nært bårehuset. Helligværs eldste gravminne er fra 1913. Her ble tidligere folk fra alle øyene i Væran gravlagt. De 159 gravminnene er av 11 ulike typer. Her finnes svært mange unike gravminner som er meget verneverdige. Miljøet er variert og det er tydelig at mange pårørende fortsatt steller også de gamle gravstedene. Hele 8 gamle, værslitte trekors vitner om et tøft klima. Helligvær A 41 26 % B 61 38 % C 12 8 % D 1 1 % E 1 1 % F 6 4 % G 2 1 % H 1 1 % I 15 9 % L 10 6 % X 9 6 % Z 0 0 % 159 100 % Meget bevaringsverdig 18 11 % Bevares 71 45 % Gjenbruk 67 42 % Slettes 3 2 % 159 100 % Helligvær er den gravplassen i Væran som har minst ledig plass. Likevel dekker den behovet i mange år framover. Plangruppa foreslår at 56 % av gravminnene vernes, Verneplan del 1-31 - november 2010
mens 44 % kan gjenbrukes eller slettes. 3 ufesta gravminner (fra 1922, 28 og 29) bør slettes nå da restaurering ikke er mulig. Satellittfoto over grusvegen, bårebenker og gravplassen Kategori I gravminne med relieff som dekor - Helligvær - bevares Verneplan del 1-32 - november 2010
4.3. Landegode Gravplassen ligger 2,3 km fra kaia på Fenes (Sør-Landegode) på sørsida av kjøreveien mot Kvig. Plassen er vestvendt og delvis åpen mot havet. Det inngjerda arealet er stort, og ca ¼ del av området er benyttet til graver. Det er med andre ord god plass til framtidas behov. Landegode gravplass sett mot øst Landegode har 47 gravminner, det eldste er fra 1924. Vel halvparten (55 %) foreslås bevart, mens de øvrige kan gjenbrukes. Landegode A 15 32 % B 8 17 % C 9 19 % D 0 0 % E 1 2 % F 1 2 % G 2 4 % H 3 6 % I 4 9 % L 1 2 % X 0 0 % Z 3 6 % 47 100 % Gravplassen har 10 forskjellige gravminnetyper. Meget bevaringsverdig 3 6 % Bevares 23 49 % Gjenbruk 21 45 % Slettes 0 0 % 47 100 % Verneplan del 1-33 - november 2010
Satellittfoto over gravplassen Kategori Z nytt gravminne, annet Landegode - gjenbruk Verneplan del 1-34 - november 2010
5. KIRKEGÅRDENE UTENFOR SENTRUM Omtales ikke i planprosessens første del, da tidspress, arealmangel og vernebehov ikke er tilstede i samme omfang. Kommunens øvrige gravplasser er: 5.1. Kjerringøy 5.2. Kjerringøy gamle 5.3. Saltstraumen 5.4. Seivåg 5.5. Skjerstad 5.6. Misvær 5.7. Minnesmerker Plangruppa har registrert flere minnesmerker som ikke er gravsteder. - Bodin kirke fiskere fra Bodin og Bodø omkommet på havet - Bodin kirkegård sovjetiske soldater - Bodø kirkegård sovjetiske soldater - Bodø kirke, tårnfoten falne under krigen - Kjerringøy kirke fiskere omkommet på havet - Saltstraumen kirke fiskere omkommet på havet - Skjerstad kirke sjømann omkommet på p/s Eidsvoll I Narvik 1940 Minnesmerke Bodin kirke Verneplan del 1-35 - november 2010
6. GRAVSTEDER TIL BEVARING OG GJENBRUK. Kirkegård Totalt Vern Gjenbruk Slettes Ufestet Festet Ufestet Festet Ufestet Festet Ufestet Festet Bodin 374 337 183 135 186 200 5 2 Bliksvær 11 23 8 15 3 8 0 0 Helligvær 117 42 76 13 38 29 3 0 Landegode 31 16 22 4 9 12 0 0 Bodø 951 533 418 289 167 236 249 8 2 56 % 44 % 30 % 18 % 25 % 26 % 0,8 % 0,2 % 100 % 48 % 51 % 1 % Gjennomgang av over 950 gravminner viser at 48 % foreslås vernet, mens 51 % foreslås gjenbrukt. De økonomiske konsekvensene av dette tas opp i neste kapittel. Kategori X kulet gravminne Helligvær - bevares Verneplan del 1-36 - november 2010
7. KONSEKVENSER VED GJENNOMFØRING AV VERNEPLANEN Verneplanen for kirkegårdene i Bodø får konsekvenser for Bodø kirkelige Fellesråd, gravminneeierne og kirkegårdene. Disse konsekvensene blir synliggjort i nye vedtekter for gravminner på enkelte områder, og i form av konkrete tiltak som må utføres på kirkegårdene. Gjennomføringen av verneplanen vil få økonomiske konsekvenser for Fellesrådet. 7.1. Nye kirkegårdsvedtekter Flere av gravminnene som er satt til bevaring, er i privat eie. Når kommunen likevel går inn for å bevare disse, må kirkegårdsvedtektene endres med nye bestemmelser som omhandler hvilke regler som skal gjelde for gravminnene og gravutstyret som skal bevares. På Bodin kirkegård er det utarbeidet særbestemmelser for Kvartal K. Kategori O søyler Bodin - bevares Også i den sammenheng må det vedtas nye kirkegårdsvedtekter. Her følger plangruppas forslag til nye kirkegårdsvedtekter. Vi foreslår at nye paragrafer tas inn i vedtektene etter 6 Gravminner, (slik at de påfølgende paragrafene i de nåværende vedtektene får nytt nummer.) 7 BEVARING AV GRAVMINNER I PRIVAT EIE For gravminner og annet utstyr på grav som ønskes bevart ut fra vedtatt verneplan for kirkegårdene i Bodø av 2010, og som er i privat eie, gjøres en skriftlig avtale med eieren (festeren) om bevaring. Avtalen må forutsette at Bevaringen ikke får noen følge for bruken av gravstedet At gravutstyret ikke suppleres eller forenkles At det likevel skal være anledning til å legge ned en navneplate i bakken i høyde med terrenget omkring når det ikke er plass til flere navn på gravminnet At alt gravutstyret overtas av kirkegården dersom festeavtalen opphører. Verneplan del 1-37 - november 2010
8 SÆRBESTEMMELSER FOR UTVALGTE OMRÅDER PÅ KIRKEGÅRDENE - KVARTAL K PÅ BODIN KIRKEGÅRD Kvartal K skal i sin helhet bevares for ettertiden med de påstående gravminnene slik verneplanen av 2010 legger opp til både ved vern og gjenbruk. Dersom det opprettes nye festeavtaler for ledige graver i kvartalet, skal kirkegårdsmyndighetene stille særskilte krav til gravminne. Det skal legges vekt på materialbruk, form og størrelse, slik at det nye utstyret i størst mulig grad harmoniserer med det som er bevart. (Gravsteder som består av flere enn to graver kan få redusert betaling, slik at det bare betales for to graver.) Kommentar: Dette er ment som en motytelse til festeren for redusert frihet på gravstedet. - Her følger andre særbestemmelser etter hvert som flere kirkegårder blir innlemmet i verneplanen. 7.2. Vedlikehold og restaurering av gravminner til bevaring Mange av våre verneverdige gravminner er i dårlig stand, og i den sammenheng reises spørsmålet om behov muligheter og begrensninger for restaurering av gravminnene. I utgangspunkt er vi konfrontert med en kulturell betinget aksept for forfall av kirkegårder og gravminner, siden kirkegårder visualiserer mer enn alle andre kulturminner - forgjengelighet og forfall. Kategori H naturstein Landegode - gjenbruk Hvem lar seg ikke stimulere til ettertanken om liv og død ved å besøke en gammel kirkegård? Hvem blir ikke berørt ved å oppdage en forvitret gravstein under høstløvet, hvor mose og lav nesten har visket bort navn, eller en sørgende bronseengel dekket med vinterens første snø? Det har ikke alltid vært slik. De herskapelige familiegravlunder fra 1800-tallet representerte overklassens kontinuitet og betydning i byene, også her i nord. Med sikkerhet ble de ordentlig stelt og vedlikehold over flere generasjoner. I dag representere flere av dem et restaureringsbehov som går langt over vanlig vedlikehold. Verneplan del 1-38 - november 2010
Vi har gravminner av både stein og jern, materiale som tåler mye og anses som tilnærmelsesvis vedlikeholdsfritt. Men så enkelt er det ikke. Stein kan, som granitt være veldig motstandsdyktig, som marmor er den sterkt utsatt for nedbryting av Co2 fra bil- og flytrafikk. Jern som ikke beskyttes mot rustangrep vil i vårt saltholdige kystklima fort forsvinne for alltid. Gammelt tre bidrar sterkt med å gi en kirkegård et historisk, elegisk 14 preg, men trærnes røtter kan sprenge kirkegårdsmurer og velte gravstein. Fasiten gir seg sjøl. Kirkegårder og gravminner er ikke vedlikeholdsfrie, de må stelles og pleies. En vanlig årsak til at et gravminne er i dårlig stand, er tilgangen på vann og fukt. Vann og fuktighet er skadelig både for stein- og jerngravminner; enten ved at det trekker inn i steinen gjennom sprekker og sprenger steinen når det fryser, eller ved at det fører til korrosjon på jern. Vann fører med seg alger, lav og mose, noe som er med på å bryte ned steingravminner. Lav kan ofte sees på steinens overflate som en skorpe, men det har grodd ut fra sprekker og hull inne i steinen. Lav er derfor vanskelig å bli kvitt. Korrosjon på jern er også en nedbrytingsprosess. På gravminner som er kombinert av stein og jern, skjer lett en misfarging av steinen som følge av jernets korrosjon. Disse skadene kan forhindres og avgrenses ved at det dreneres rundt gravminnene, og at vegetasjon i gravminnenes nærhet fjernes, slik at det blir godt opptørk. Lav, mose og alger kan fjernes vår og høst ved vasking av gravminnet. Gravminner av jern bør også vaskes, slik at støv, pollen og annen forurensning som holder på fuktighet, blir fjernet. På samme vis bør liggende stein- og jernheller heves til 10-20 cm over bakkenivået for å unngå vannskader. Tiltakene vi nå har vært inne på er noen av tiltakene som kan gjøres for å forhindre og forebygge videre forurensning og nedbrytning av gravminnene, og slike tiltak er viktige. Uten forebyggende tiltak, vil gravminnene bli ødelagt, og de vil miste sin kulturhistoriske verdi i lokalsamfunnet. Se faktaarkene: Riksantikvarens informasjon om kulturminner 2. Kulturlandskap 2.1.1. Kirkens omgivelser: Bevaring av kirkegårder og gravminner 3. Bygninger og anlegg 3.3. Overflatebehandling: Fjerning av lav og mose på stein 3.3. Overflatebehandling: Støpejern http://www.riksantikvaren.no/norsk/publikasjoner/ 14 Elegisk: trist, vemodig Verneplan del 1-39 - november 2010
7.3. Oppussing av gravminner til gjenbruk Gravminner som er satt til gjenbruk krever noen tiltak. Gravminnet skal stå på sin opprinnelige plass som det er. Når gravstedet blir tatt i bruk av ny fester ordner denne med nedsliping og ny inskripsjon, slik at det opprinnelige utseende i størst mulig grad bevares. Ved gjenbruk av slettede graver uten gravminne skal det på nærmere bestemte områder på kirkegårdene benyttes brukte gravminner som harmonerer med det omkringliggende i form og materialvalg. Disse blir nedslipt av ny fester og får ny inskripsjon, på en sånn måte at det opprinnelige utseende i størst mulig grad bevares. Slik beholder vi det ønskede preget på disse områdene. Kirkegårdsbetjeningen har oversikten over aktuelle monument som kan brukes. Det bør i det videre arbeid etableres en teknisk arbeidsgruppe som etter opplæring og veiledning av Riksantikvaren følger opp denne planen. Et utkast til registreringsdokument Inventariseringskjema, teknisk tilstand er tatt inn i planens vedlegg F. 7.4. Økonomiske forhold Når et gravminne i offentlig eie foreslås bevart, ligger det i dette at gravminnet blir stående på den eller de gravene gravminnet representerer. Det blir ikke lenger anledning til å gravlegge noen i disse gravene. Gravene går altså ut av bruk. Hver grav representerer en verdi lik anleggkostnaden av en ny grav. I dag regnes denne å være fra 8.000 til 20.000 kr for en kistegrav og noe mindre for en urnegrav, avhengig av områdets anskaffelsesverdi og egnethet for gravlegging. Hvis det er god plass på kirkegårdene er det mindre aktuelt å regne gjenskaffelsesverdi for gravene som tas ut av bruk. Når et gravminne i privat eie foreslås bevart, vil det være opp til festeren av gravstedet hvor lenge de ønsker å bruke gravstedet. Etter 80 år (regnet fra siste gravlegging) går likevel gravstedet tilbake til kirkegården, og gravene vil da tas ut av bruk. Dermed bør det være både i Fellesrådets og festerens interesse at gravstedet er i bruk lengst mulig. Mange av gravminnene som er foreslått til bevaring i denne planen trenger oppussing, det gjelder også deler av gravutstyret noen steder. Det er viktig å gjøre Verneplan del 1-40 - november 2010
oppmerksom på at gravsteder om blir vedtatt bevart og som er i offentlig eie, ikke vil bli stelt med blomsterbed foran gravminnet, det blir kun gress, eller eventuelt annet materiale som er der pr. i dag. Når et gravminne i offentlig eie foreslås gjenbrukt, betyr det at steinen blir stående og gravstedet kan tilbys til ny gravlegging eller urnenedsettelse. Ny fester overtar påstående stein til selvkost, dvs fester av gravstedet dekker kostnadene med nedsliping og oppsetting samt Fellesrådets administrasjon. Prisen på gravsteinen vil likevel bli billigere enn en vanlig gravstein fra steinleverandørenes lister. Gjenbruk av gravsteiner betyr at vi også kan bruke gravene på nytt. Når et gravminne i privat eie foreslås gjenbrukt, må kirkegårdsmyndighetene innhente tillatelse fra gravminneeieren når vedkommende sier opp festet av graven. Hvis eieren av gravminnet ønsker å beholde gravminnet for å bruke det et annet sted eller knuse det, vil det være opp til vedkommende selv å fjerne gravminnet fra kirkegården. Hvis eieren ikke ønsker at gravminnet skal gjenbrukes, så må det respekteres. Verneplanen gir da en enkel oversikt over andre gravminner av lignende form som det kan være aktuelt å sette til gjenbruk i stedet. Vi har i dag mange gravminner som står på vent for vurdering om de skal bevares, gjenbrukes eller fjernes. Dette gir verneplanen svar på. Gravsteiner i offentlig eie som i følge verneplanen kan fjernes, kan nå fjernes og gravene kan brukes på nytt. Gjenbruk av gravsteiner fører også til at gravene kan brukes på nytt. Til sammen vil vi nå få frigjort flere graver til gjenbruk enn det vi tar ut av bruk ved vern. Vi kan velge å slipe ned noen eller alle steinene og sette dem opp i det miljøet de ha vært i. På denne måten vil de som blir tilbudt dette gravstedet samtidig få se hvordan steinen tar seg ut og hvordan den fungerer i sitt miljø. Det kan for mange være lettere å forholde seg til steinen når det ikke står noen navn på den. Sjølsagt er det mulig å la noen gravsteiner stå med den gamle teksten til de skal brukes. Hvis vi velger å la steiner til gjenbruk stå urørt til de blir tatt i bruk igjen, får vi ikke utlegg på klargjøring av stein til gjenbruk. Denne kostnaden tar ny fester direkte når det blir aktuelt. Det stiller krav til gode rutiner og samarbeid mellom administrasjon og kirkegårdsbetjening. Før stein blir solgt til ny fester må det foretas en kvalitetsvurdering av steinen: Kan steinen gjenbrukes? Den nærmeste til å foreta denne vurderingen er firmaet som skal foreta nedsliping. Plangruppa har ikke denne kompetansen, og vi har landet på den konklusjonen at det mest formålstjenlige er å foreta denne vurderingen etter hvert. Verneplan del 1-41 - november 2010