Reketrålforsøk i Hopendjupet med F/F «Helmer Hanssen» i perioden

Reketrålforsøk i Hopendjupet med F/F «Helmer Hanssen» i perioden 24.02. 06.03. 2017 Toktrapport Nr 1 2017 på FHF-prosjekt 901303. Roger B Larsen 1), Bent Herrmann 1),2) og Manu Sistiaga 2) 1) Norges Arktiske Universitet, Norges fiskerihøgskole 2) SINTEF Ocean AS RB Larsen, B Herrmann & M Sistiaga 2017. Rapport nr 1 fra forsøk med reketrål (FHF prosjekt 901303) 1

1: Bakgrunn Forsøkene inngår som en del av FHF prosjekt 901303 «Optimalisering av fiske med reketrål», som er en bred nasjonal satsing for å videreutvikle det norske rekefisket med hensyn til bifangstspørsmål, miljøpåvirkning og økonomi. I tillegg vil vi under reketrålforsøkene i det nordøstlige Barentshavet inkludere studier på snøkrabbe (innsamling av biologiske prøver) og hvordan rekefisket påvirkes av denne nye arten og teinefisket som er økende i området. 2: Formål med forsøk Etter møte med styringsgruppa i prosjektet den 13. og 14 februar i modelltanken i Hirtshals kom det fram klare ønsker for hva man vil prioritere av forsøk. Oppsummeringen og oppgaver for 2017 er sitert fra referatet pr 27.02.17 (ved RB Larsen): «Det er enighet i gruppen om at vi starter arbeidet med de forslagene som ble vist i modelltanken og diskutert under møtet. Vi var innom mulige modifikasjoner som kan foretas underveis, men det ble påpekt fra forskningsgruppene at vi må gå forsiktig og systematisk fram for å få gode, robuste resultater før konklusjoner kan trekkes. Fabrikantene vil i løpet av kort tid komme med forslag til ekstra panel foran Nordmørsristseksjonen, som er et opplegg som kan testes under dispensasjon av fartøyene i havrekefisket. Vi trenger ingen stor planlegging for forsøk hvor flåten selv bidrar aktivt med å teste ut ulike løsninger. Dersom forskere skal delta, så avtales dette mellom rederi, fiskeridirektoratet og forskningsmiljø. Rammene for mengde og omfang av forsøk som kan gjennomføres er gitt i de bevilgninger som FHF og Fiskeridirektoratet har lagt på bordet, se prosjektplan og budsjetter. For 2017 vil følgende forsøk være ønskelig å få gjennomført: 1) Innledende studier med overlevelse på reker som sorteres gjennom reketrålnett. 2) Et referansestudie på maskeseleksjon i reketrål. 3) Forsøk med ordinær og lang Nordmørsrist 4) Forsøk med rockhopper og semi-cirkel gear. 5) Forsøk med kvadratmaskeseksjon bak Nordmørsrista. 6) Forsøk med kort versus lang belg i reketrål. 7) Forsøk med pelagiske tråldører/sveiper av bunnen. Ansvarlig for gjennomføring av de ulike forsøkene er i utgangspunktet skissert i prosjektplanen, men forsøk kan delvis kjøres parallelt mellom forskningsmiljøer og næring. Under punktene skissert over, vil følgende organisering kunne fungere: - Ad punkt 1): Møreforskning, HI og UIT samarbeider om innsamling av data og forsøksopplegget. - Ad punkt 2) og 6): HI i samarbeid med næringen utfører disse forsøkene i et dobbeltrål-opplegg. - Ad punkt 3), 4) og 5): UIT/SINTEF og næringen samarbeider om innsamling av data. - Ad punkt 7): HI og SINTEF utfører forsøkene med en tråler i sør, dvs. dobbeltrål med pelagiske dører og redusert sveipekontakt.» I løpet av forsøksperioden 24.02.-06.03. med F/F «Helmer Hanssen» ble følgende punkter av «ønskelisten» testet: 1) Forsøk med ordinær og lang Nordmørsrist + stormasket nett foran ristseksjonen. 2) Forsøk med rockhopper og semi-cirkel gear. 3) Forsøk med kvadratmaskeseksjon bak Nordmørsrista. RB Larsen, B Herrmann & M Sistiaga 2017. Rapport nr 1 fra forsøk med reketrål (FHF prosjekt 901303) 2

Punkt 1 ble gjennomført med oppsamlingsposer og finmasket sekk (blindet med loddenett, ikke-selektiv) og punkt 2 ble gjort parallelt med undersekker bak gearet. Punkt 3 ble kun utført i form av observasjoner med kamera og registrering av fangst. Vi brukte røde LED som sies å påvirke fiskens atferd mindre enn annen farge på lys. 3: Forsøks-oppsett: Det å uføre denne type forsøk med et forskningsfartøy har mange fordeler, men setter også klare begrensninger for hvilke trål vi bruker og hvilke fangstmengder vi kan operere med. Tidspresset er mindre enn på et fiskefartøy, men nøye utførte forsøk (i «god vitenskapelig tradisjon») er generelt meget tidkrevende. 3.1. Område: Vi utførte forsøkene i Hopen-djupet (se fig 1, rød skravering) fordi vi var avhengige av å være i rimelig avstand fra snøkrabbe-feltene (for innsamling av prøver og egne teineforsøk) og for å være sikker på at vi fikk snøkrabbe i fangstene. Vi fikk akseptable rekefangster og vi hadde en gunstig arts- og størrelsessammensetning på bifangsten. Figur 1: Område for trålforsøk 24.02.-06.03. i nord-østre del av Hopendjupet, se rød skravering. (Gule trekanter markerer posisjoner for snøkrabbe teiner). 3.2 Tråloppsett: Vi anvendte 2 stk. identiske forskningstrål av typen Campelen 1800# og de kan beskrives som modifiserte kystreketrål, men trålen har en fiskeline på kun 19.2 m (se vedlagte skisse fra Åkrehamn Trålbøteri AS). Den ene trålen hadde et rockhopper gear med 14» skiver (Ø35,6 cm) og den andre trålen ble utstyrt med et semicirkel sprednings gear (SCSG) bygd av 50 cm lange PVC elementer med diameter Ø31,5 cm. Som vekt ble det lagt inn en 16 mm LL kjetting inne i baksiden av elementene. Begge trålene ble utstyrt med undersekker med brutto bredde på 3.3 m montert bak midtgearet. Vi brukte et sett med Thyborøn T2 dører (2200 kg) og 40 m sveiper på begge trål. Avstanden ble «strappet» 80 m foran dørene for å holde jevn dørspredning under alle halene. Standard tauetid ble satt til 60 minutt og tauefart var 2.5 3.0 knop. Alle tråldata ble registrert for hvert RB Larsen, B Herrmann & M Sistiaga 2017. Rapport nr 1 fra forsøk med reketrål (FHF prosjekt 901303) 3

hal (se fig 2), inklusive Scanmar målinger av dørsredning, trålhøyde, ristvinkel og strøm, temperatur, m.v. Figur 2: Et utsnitt av data som logges for hvert hal (Scanmardata legges inn på egen log). 3.3. Prosedyrer for registrering av fangst: Prinsippet er at vi måler all fangst. For hvert hal blir alle fisk av nøkkelarter lengdemålt, selv om det kan være flere avdelinger med fangst. Totalvekten av reker måles og det tas ut en prøve på ca. 1 kg for lengdemåling av reker fra hver avdeling. I serie 2 hadde vi 2 oppsamlingsposer og en trålsekk (samt en undersekk). Dette ga oss 3 (4) prøver, der fangstene måtte sorteres og alle arter registreres. Det foretas deretter lengdemåling på samtlige fisk av nøkkelarter (torsk, hyse, blåkveite, uer, samt gapeflyndre). Vi gjorde ikke målinger på lodde eller polartorsk da fangstene av disse artene var beskjedne. Fangstene av snøkrabbe rapporteres i en Mastergradsoppgave senere i år. 3.4. Utstyr: Under forsøkene brukte vi 4-panels testseksjoner (se figur 3 under), som ble tilpasset med overganger mot to-panels belg foran og to-panels sekk bak. De nye seksjonene måtte tilpasses størrelsen på de forskningstrålene vi anvendte. Seksjonene ble bygd med en omkrets på 4x70 (frie) masker i 50 mm PE nett. Figur 3: Prinsippeskisse for Nordmørsristen montert i en 4-panles ristseksjon. Vi anskaffet nye seksjoner og nye 19,0 mm Nordmørsrister (se figur 4), den ene i standard kystreketrål-størrelse (L1,5 m x B0,75 m) og en lang rist (L2,1 m x B0,75 m). Ristene var av aluminium for å redusere vekt. Montasjen av ristene ble gjort om bord. Avstand mellom rist RB Larsen, B Herrmann & M Sistiaga 2017. Rapport nr 1 fra forsøk med reketrål (FHF prosjekt 901303) 4

og ledepanelet ble i begge tilfeller satt til 0,5 m. Vi monterte et 0.7 m langt gummistrikk i tversretning ved utløpet av ledepanelet. Figur 4: Standard og lang Nordmørsrist av aluminium ble montert i 4-panles ristseksjoner. 3.5. Serie 1: Det ble bygd to identiske 4x70 maskers ristsseksjoner. Standard rist ble montert i 45 o og den lange rista i 30 o vinkel, se fig 5. under. Vi gjennomførte 20 hal, dvs. 10 par sammenligninger med disse ristsystemene. Det ble benyttet oppsamlingspose over fiskeutslippet. Figur 5: Seksjoner med standard og lang Nordmørsrist. 3.6. Serie 2: Vi monterte inn et 7,5 m langt «silepanel» foran ristseksjonen. Panelet var laget av 3,5 mm PE nett i 150 mm maskevidde (ca. 155 mm med en knute) og det ble montert som kvadratmaske-nett. Nettet var 97 stolper langt og 9 frie masker bredt, se fig. 6 og fig. 7 under. Med en reell ristvinkel på 25-30 o beregnet vi at panelet ville ha en vinkel på 8-9 o. Det ble montert oppsamlingsposer over begge fiskeutslippene. Det ble gjort 8 hal med dette arrangementet. Figur 6: Seksjoner med 7,5 m langt silenett og lang Nordmørsrist (sidesnitt). RB Larsen, B Herrmann & M Sistiaga 2017. Rapport nr 1 fra forsøk med reketrål (FHF prosjekt 901303) 5

Figur 7: Detaljer av seksjoner med 8 m langt silenett og lang Nordmørsrist. 3.7. Serie 3: Vi monterte inn en 4,5 m lang seksjon i kvadratmasker bak ristseksjonen med lang Nordmørsrist (se figur 8). Seksjonen hadde nett av 40 mm i bunnen, 50 mm i sidene og topp-panelet var laget i 160 mm maskevidde. Figur 8: Detaljer av 4,5 m lang kvadratmaskeseksjon montert bak lang Nordmørsrist. På skissen i figur 9 under er detaljene for montasjen vist. Vi gjorde kun observasjoner av dette systemet med GoPro kamera og røde lys (LED). Figur 9: Detaljer av ristseksjon og kvadratmaskeseksjon (forsøk med lang Nordmørsrist). RB Larsen, B Herrmann & M Sistiaga 2017. Rapport nr 1 fra forsøk med reketrål (FHF prosjekt 901303) 6

På skissen i figur 10 under er det vist hvor vi fjernet nettet i overpanelet på kvadratmaskeseksjonen. Hullet var 0.75 m vidt og 2.1 m langt. Vi gjorde kun observasjoner av dette systemet med GoPro kamera og røde LED. Figur 10: Detaljer av ristseksjon (lang Nordmørsrist) og kvadratmaskeseksjon med hull i overpanelet. 4: Resultater Vi er ennå i prosess med å bearbeide resultatene fra forsøkene og disse vil komme i form av rapporter og publikasjoner. Det som presenteres i denne toktrapporten er derfor kun et utdrag av hva som ble observert og registrert av resultater. Toktrapporten er ment å gi prosjektdeltakerne og styringsgruppen en enkel orientering om forsøkene som ble gjennomført i februar-mars i år. Under hele testperioden var det beskjedne rekefangster, men god innblanding av relevante arter og størrelser av fisk. De beste halene ga ca. 100 kg reker pr tauetime, som må vurderes som rimelig med en trål som har en fiskeline på bare 19.2 m. Det ble gjort nærmere 30 hal (á 1-2 timers tauetid) med semicirkel gearet (SCSG) i løpet av forsøks-perioden. På grunn av den korte testperioden er det ikke mulig å si noe slitasje over tid på PVC-elementene. Vi oppdaget ingen ulemper med SCSG selv om det ble brukt rør-dimensjon på kun 31 cm. Vi er ikke ferdig med alle analysene ennå, men det er ting som tyder på at dette gearet fisker reker like bra eller bedre enn et rockhopper gear. Med Campelen-trålen synes det å bli mer fangst av små snøkrabber med SCSG enn med standard rochopper. Uansett system vi forsøkte under forsøksperioden i Hopendjupet, så var bifangst av fisk i alle hal vesentlig over de tillatte verdiene. 4.1 Lang mot kort Nordmørsrist: Med den størrelsesfordeling av fisk (for regulerte arter) vi hadde under forsøksperioden, så ga den lange risten et negativt resultat. Vi fanget altså flere små torsk, hyse og uer med den lange risten selv om vinkelen var 25-30 o. Resultatene tyder (foreløpig) på at man også fanger flere gapeflyndre med lang rist. Forsøkene ble utført med avstand 0,5 m mellom ledepanel og rist. RB Larsen, B Herrmann & M Sistiaga 2017. Rapport nr 1 fra forsøk med reketrål (FHF prosjekt 901303) 7

Når det gjelder reker, så var det få individer over 25 mm carapaxlengde. Generelt var rekeapet meget lavt i disse forsøkene og det var minst med den lange risten. Resultatene viser (foreløpig) at færre store reker tapes med lang rist, se figur 11 under. Short grid: Deep-water shrimp Long grid: Deep-water shrimp Short vs. Long grid: Deep-water shrimp 1 20000 1 20000 1 Grid passage probability 0.75 0.5 0.25 15000 10000 5000 Number of individuals Grid passage probability 0.75 0.5 0.25 15000 10000 5000 Number of individuals Grid passage probability 0.95 0.9 0 0 10 15 20 25 30 Carapax length (mm) 0 0 10 15 20 25 30 Carapax length (mm) 0.85 10 15 20 25 30 Carapax length (mm) Figur 11: Figuren viser sjansene (sannsynlighet) for at reker skal passere gjennom risten. Sannsynlightene for tap av store reker er minst den lange Nordmørsristen. Figur 12 under viser et eksempel på hvordan vi kan sammenligne effekten på (i denne figuren) uer ved å bruke kort eller lang 19.0 mm Nordmørsrist. Selv om resultatene ikke viser såkalte signifikante forskjeller for uer, så kan vi med litt «godvilje» si at den korte (standard) risten gir litt bedre utsortering med hensyn til størrelse. Bifangsten av uer i antall (og de andre artene vi målte) var uansett rist-størrelse (og angrepsvinkel) vesentlig over bifangst-kriteriene. Figur 12: Figuren viser sjansene (sannsynlighet) for at uer skal passere gjennom risten. Sagt på en annen måte så viser kurvene sjansene uer har for å unngå å bli sortert ut, klare å passere mellom spilene og havne bak i sekken. Så godt som all uer mindre enn 13 cm passerer mellom spilene, men når fisken når ca. 18 cm lengde er det ingen individer som kan passere risten, og de vil bli sortert ut. 4.2. Silenett kombinert med Nordmørsrist: Det var i utgangspunktet forventet at silenettet med store masker montert i lav vinkel ville gi god utsortering av fisk og intet eller minimalt reketap. På denne måten forventet vi at sorteringskapasiteten på den lange Nordmørsristen ville bedre enn i det vanlige oppsettet. Observasjoner viste at silenettet (150 mm maskevidde, montert som kvadratmaske-nett) inntok en grei fasong under fiske og at maskene var åpne hele tiden. Vi så svært få fisk som satte seg fast i silenettet selv om det til tider var gode forekomster av uer. Nokså uventet ble reketapet med silenettet betydelig høyere enn det som måles med Nordmørsristen og faktisk opp mot 50% for de største rekene, se figur 13 under. Dette er naturligvis ikke akseptabelt for næringen. RB Larsen, B Herrmann & M Sistiaga 2017. Rapport nr 1 fra forsøk med reketrål (FHF prosjekt 901303) 8

Det er mulig å endre silenettets maskevidde og/eller vinkel (dvs. lengde) på det. Med større maskevidde i nettet ville reketapet sannsynligvis gå ned, men andelen fisk som passerer gjennom silenettet ville samtidig øke. Man ville få tilnærmet samme effekt med kortere nett (altså brattere vinkel), men samtidig med større fare for at fisk kler i nettet (setter seg fast i maskene). 1 Deep-water shrimp Codend entry probability 0.75 0.5 0.25 0 10 15 20 25 30 Carapax length (mm) Figur 13: Figuren t.v. viser sjansene for at reker skal klare å komme bak i sekken avtar med rekestørrelse. Bildet t.h. viser silepanelet under tauing med fisk og reker (rekene ses som lysende prikke pga gjenskinn av øynene). Bildene under (figur 14) viser silepanelet i flere opptak. Generelt så vi at mange reker og små fisk fulgte oversiden av nettet helt til de ble sortert ut gjennom fiskeutslippet. Figur 14: Bildene er fra ulike hal. Oppe t.v. ses lodde som passerer gjennom seksjonen. Oppe t.h. ses flere mellomstore torsk på vei gjennom tunellen i god avstand fra (over) nettet. Under t.v. ses 2 uer og reker godt over silepanelet. Under t.h. ses fisk og reker på vei bakover mot åpningen. I våre observasjoner ser vi tydelig at mange reker følger langs og på oversiden av nettet hele veien mot åpningen på tross av maskevidde på 150 mm. RB Larsen, B Herrmann & M Sistiaga 2017. Rapport nr 1 fra forsøk med reketrål (FHF prosjekt 901303) 9

4.3. Observasjoner av kvadratmaske-seksjon Vi gjorde flere hal med en 4.5 m lang kvadratmaske-seksjon montert i bakkant av seksjonen med lang (2.1 m) Nordmørsrist. Seksjonen ble observert med undervannskamera med den opprinnelige konstruksjonen og med mye av overnettet fjernet (et 2.1 m langt hull i seksjonens fulle bredde). På figur 15 er det klippet noen bilder fra video-opptakene. Med den opprinnelige seksjonen med 160 mm kvadratmasker i toppen observerte vi reker som passerte gjennom maskene. På den annen side, så var det flere små fisk (etter å ha passert gjennom risten) som viste god svømmeevne, søkte oppover og som ble sortert ut gjennom panelet. Ved å ta bort ca. halve overpanelet (åpning i 2.1 m lengde), så synes vi ut fra video-opptakene å ane en større hastighet på vannet gjennom tunnelen bak mot sekken. Med dette arrangementet observerte vi til tider det motsatte av det vi så med 160 mm panelet: Langt færre småfisk klarte å komme ut av det store hullet, men mange reker kom opp og ble tapt gjennom hullet. Noen få større fisk som ble skilt ut med Nordmørsristen kom inn gjennom hullet. Figur 15: Bildene er fra ulike hal. Oppe t.v. ses reker i nedre del av seksjonen og en gapeflyndre som ble sortert ut med Nordmørsristen på oversiden av overpanelet. Oppe t.h. (i øvre, venstre bildekant) ses en liten uer som går ut gjennom 160 mm panelet. Under t.v. ses flere fisk rett etter at de har passert gjennom risten og de er på vei opp mot overpanelet, hvor 2 av dem unnslipper. Under t.h. ses seksjonen med 2.1 m langt hull i overpanelet. Vi ser reker på vei bakover i tunnelen og vi ser flere reker som løfter seg oppover og tapes gjennom hullet. RB Larsen, B Herrmann & M Sistiaga 2017. Rapport nr 1 fra forsøk med reketrål (FHF prosjekt 901303) 10

5: Oppfølging Det er viktig å understreke at forsøkene vi har gjennomført med «Helmer Hanssen» peker i bestemte retninger og vi har et godt tallmateriale for å trekke konklusjoner og lage fornuftige publikasjoner. På den annen side så må forsøksoppsettene etterprøves med ordinære fiskefartøy. Spesielt når oppsettene består av flere seksjoner som alle påvirker fangstresultatet i sekken, så er det ut fra næringens spørsmål mest gunstig å bruke dobbel- eller trippeltrål oppsett. For 2017 foreslår vi at det i Fiskeridirektoratets regi utføres forsøk med innleide fartøy. I mange av tilfellene vil forsøkene medføre ubetydelige ulemper (forstyrrelser av de) for de ordinære rutinene om bord. Flere av forsøkene som foreslås kan kjøres parallelt (under en og samme forsøksperiode): a) Kystreketrål: Forsøk med lang/kort belg. b) Havreketrål Forsøk med kvadratmaskeseksjon bak Nordmørsristen. c) Kyst-/havreketrål: Forsøk med ulike maskevidder og dimensjoner på sekkene. d) Kystreketrål: Forsøk med dører og sveiper av bunn. e) Hav-/kystreketrål: Forsøk med semicirkel gear. f) Havreketrål: Forsøk med lang Nordmørsrist. g) Havreketrål: Forsøk med silenett kombinert med Nordmørsrist. Alle resultater vil om en tid komme ut på en egen hjemmeside for prosjektgruppen. Der vil vi også legge inn foto og videoklipp fra forsøkene. Vi forventer å ha nok data i løpet av høsten til at vi kan få et møte i styringsgruppa i god tid før årsskiftet 2017/2018 med tanke på å korrigere kursen for 2018 (og 2019). Tromsø, Hirtshals, Trondheim 06.04. 2017 Vedlegg: Konstruksjonstegning for Campelen 1800# prøvetakingstrål RB Larsen, B Herrmann & M Sistiaga 2017. Rapport nr 1 fra forsøk med reketrål (FHF prosjekt 901303) 11

Campelen 1800# fra Åkrehamn trålbøteri AS RB Larsen, B Herrmann & M Sistiaga 2017. Rapport nr 1 fra forsøk med reketrål (FHF prosjekt 901303) 12