)amlat plan for vassdrag Siktemålet med Samlet plan for vassdrag (Samlet Plan) er å få en mer samlet, nasjonal forvaltning av vassdragene. Samlet Plan gir forslag til en gruppevis prioritert rekkefølge av vånnkraftprosjekter for senere konsesjonsbehandling. Prioritering av prosjektene skjer etter en' vurdering av kraftverksøkonomisk lønnsomhet og grad av konflikt med andre brukerinteresser som en eventuell utbygging vil medføre. Samlet Plan gir videre et grunnlag for å.ta stilling til hvilke vassdrag som ikke bør bygges ut, men disponeres til andre formåt: I alt omfatter Samlet Plan vannkraftprosjekter tilsvarende omlag 40 TWh midlere årsproduksjon. Miljøverndepartementet har ansvaret for arbeidet, i samarbeid med Olje- og energidepartementet, Norges vassdragsog elektrisitetsvesen og andre instanser. Regjeringen la våren 1985 fram stortingsmelding om Samlet plan for vassdrag, St.meld. nr. 63 (1984-85). Samlet Plan vil bli ajourført, første gang i en stortingsmelding i 1987. Denne stortingsmeldingen vil omtale en del mindre prosjekter, som ikke kom med i den første meldingen. Den vil også ta for seg reviderte utbyggingsplaner for en del av prosjektene som allerede er vurdert, såkalte videreføringsprosjekter. Arbeidet på ulike fagområder skjer dels sentralt, dels på fylkesnivå der fagfolk fra fylkeskommunen, fylkesmannens miljøvernavdeling og andre etater er trukket inn. I hvert fylke er det opprettet en rådgivende kontaktgruppe for arbeidet med Samlet Plan. Som koordinator for arbeidet med prosjektene l fylkene, er det engasjert egne medarbeidere. Utredningene om vannkraftprosjekter og konsekvenser stilles for hvert prosjekt sammen i vassdragsrapporter. Foruten utredningene om vannkraftprosjektene, blir følgende brukerinteresser/forhold behandlet: naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, vannforsyning, vern mot forurensning, kulturminnevern, jord- og skogbruk, reindrift, f1om- og erosjonssikring, transport, isforhold og vanntemperatur og klima. Dessu ten blir regionaløkonomiske virkninger vurdert. Vassdragsrapportene sendes fortløpende til høring i berørte kommuner, lokal interesseorganisasjoner m.v, Vassdragsrapportene danner, sammen med høringsuttalelsene, grunnlaget for den gruppevise prioriteringen i Samlet Plan.
LANGFJORDHAMN FORORD Denne rapporten er en del av Samlet Plan-arbeidet for Finnmark fylke, og er et såkalt videreføringsprosjekt. Samlet Plan ble behandlet i Stortinget på grunnlag av Stortingsmelding nr. 63 (1984-85) om "Samlet Plan for vassdrag". Noen av prosjektene fra kategori Il og III tas opp til ny behandling på bakgrunn av et nytt, endret vannkraftprosjekt eller merknader til fagvurdering m.h.t. virkning av utbyggingen (konsekvensvurderingene). Dette videreføringsprosjektet for Langfjordhamn reises på bakgrunn av en mindre endring i utforming av prosjektet, gitt i VU-notat 45/85 fra Norges vassdrags- og energiverk (se vedlegg til denne rapport). NVE har foreslått å grave ned rørgata, for å redusere konkliktem med reindriftsinteressene. Denne rapporten inneholder de nye konsekvensvurderingene for fagfeltene kulturminnevern og reindrift, samt en korrigert oppsummering i h.h.t. de nye vurderingene. For de andre fagfeltene er vurderingene uendret. ForØvrig vises det til den opprinnelige vassdragsrapporten. Rapporten sendes kommunen, lokale interessegrupper m.v. til uttale (høring). De innkomne merknader vil, sammen med rapporten, danne grunnlag for ny vurdering av prosjektet. Arbeidet med videreføringsprosjektene i Finnmark koordineres av Fylkesmannen i Finnmark, MiljØvernavdelingen, v/vassdragsforvalter Elisabeth Nilsen. Finnmark september 1986. Elisabeth Nilsen
INNHOLDSFORTEGNELSE Forord Fortegnelse over kartbilag 3. Beskrivelse av bakgrunn for videreføringsprosjektet 4. Nye konsekvensvurderinger 4.7 Kulturminnevern 4.9 Reindrift 5. Oppsummering KilJel VU-notat 45/135
3 FORTEGNELSE OVER KARTBILAG Utbyggingsplan med tilhørende lengdeprofil følger i kap. 3. Det vises til opprinnelig vassdragsrapport for konfliktkart hvor disse finnes bakerst i rapporten.
4 3. BESKRIVELSE AV BAKGRUNN FOR VIDEREFØRINGSPROSJEKTET Utbyggingsprosjektet er forsåvidt uendret, men NVE har foreslått nedgraving av rørgata for å imøtekomme reindriftsnæringen.
-I BILAG 3 2 A. ( \.." 1,2 n,11._' For s t evu tn ~ 251-243/2,3 ilf\\. '(JP (~ ({l ',' :. t ~ "-. ) '~ \\ Tredje-\~ «;==4 vatn \ " N Il ( ======_.."''''''' æs.,gl...,,;,- 2,5 km re ';".1.)(... 1 'jr' r"<; SAMLE! PlAN FOfl FOfN.l.l T~,'NC :>.V VANNQESSURSER ----- r:::::j f'dl r p,-;.. 11:" 845 l ANGF JORDELV 15,9k ae!v F1 ':7 \~ i, 'f" :. H'n Finnmark (:::;J, M,lle- 1'\,11 l \,;, ~\JII.';.J,~rn. S;1'lhh 1 50000 vedl nr n eeo v-sa e - «: r'" I / rorledrmg ; ~'".,., ~ ( ;. ' j'''' [I" lo 1'1. \ Z. I ;-1 I ",.,,-._l "'_);:, fsf -.-
BILAG 3.3.A z o o:: o t ) ).- '... +/..." / '-'.... 01 LANGFJOROHAHN"4!.~. l ~o_o - - - ~A~... <,,'0., ~ l. --... _... ~ '- l Forstevatn I1... " t ~0 ~ '\.: ' \ ~ \ "\. (. ) ~...""-......,...,... \\. ~. ~l,..,...~ ~ ~, \ o~ Tredje -. ~ -, vatn '\ \ _......)( 0/.1.\...~~._/ ''''''''-'.~... )( ( " N II o Tegnforklaring _. Jernbane =H== ~.' (~:,y Eksisterende Anleggs'Ieg.,eg KraftlInje eksisterende SAMLET PlAN FOR FORVALTNING AV VANNRESSURSE, 845 LANGFJORDELV 15,9 km 2 Finnmark MAie - Kdrt- vedl. nr. Utbyggings - plilner stokk' 1 50000 Dato 14.11... e.~ Tegn.s.. \(,'!'."!71$ II
~ C Ol ;" J ('l'l C» z ~ "".J: ~~ --' ~ C) 1'0.:: Cc. LLil Cl ~--:J Z f1l-j ~JJ :I :C'.~, (o 01 O O 'Q) O O' 00 ~J C") O',O '2) JC,y, ifj = -.:L~ f"'-j EC:..."P
5 4. NYE KONSEKVENSVURDERINGER 4.7 KONFLIKTOMRADER - KULTURMINNEVERN Endring av prosjektet ved nedgraving av rørgata vil ikke endre konsekvensene for kulturminnevern, idet gravingsarbeid kan være vel så Ødeleggende for kulturminner i området som anlegg av rørgate. Virkningene blir som beskrevet i vassdragsrapportens 4.7.2 og 4.7.3. Områdeverdi: Datapålitelighet: Konsekvensvurdering: xx D Middels negative konsekvenser 4.9 REINDRIFT Nedgraving av rørgata innebærer at konfliktgraden reduseres betydelig. Den nye konsekvensverdien forutsetter at anleggsveien planeres og tilsåes etter bruk. Områdeverdi: xxxx Konsekvensvurdering: - 2 Datapålitelighet : C
6 5. OPPSUHHERING 5.0 UTBYGGINGSPLAN (Kartbilag 3.2.A, 3.3.A i kap. 3) Langfjordelv ligger i Loppa kommune, Finnmark, nabovassdrag til Skalsavassdraget i Troms. Vassdragsprosjektet vil utnytte et brutto fall på 239 m mellom FØrstevatn på kote 249 og kraftstasjonen nær sjøen i Langfjordhamn. Kraftverket nyttiggjør seg et nedbørfelt på 14-7 km2, tilsvarende 92% av totalfeltet. før~levatn og Andrevatn er begge forutsatt brukt som magas~n, regulering på h.h.v. 8 m og 4 m. med Iloveddata for Langfjordhamn kraftverk: Samla effekt (installasjon) Kraftproduksjon (midlere år) Kalkulert kapitalbehov (01.01.82) tilsvarende kostnadsklasse III 3.3 14. 1 33.0 2.34 MW GWh mill.kr. kr/kwh Langfjordelv er tidligere ikke utbygget for energiproduksjon 5.1 KONSEKVENSER VED EVENTUELL UTBYGGING Hydrologiske endringer Degge de foreslåtte regulerte vatna er brepåvirka og farga av breslam. Langfjordelva tørrlegges stort sett og den naturlige transport av breslam i elva vil bli borte som følge av det. Vannkvaliteten som følge av neddemming av noe beitemark omkring FØrstevatn vil trolig ikke endre seg vesentlig. Vanntemperatur og is Driftsvannet fra kraftstasjonen kan få noe høyere vintertemperatur og lavere sommertemperatur enn elvevannet har under naturlige forhold. Elvestrekningen fra kraftverksutløpet Under nedtapping av magasinet blir det land, muligens med oppvatning. til fjorden blir isfri. sprekker i isen langs Trolig små konsekvenser.
Naturvern Langfjordvassdraget har bare middels verdi som typevassdrag i Vest-Finnmarks kystregion. Utenom noen hus nede ved havet, er området uten tekniske inngrep. Ei utbygging vil generelt redusere vassdragets verdi i natursammenheng. Deler av utbygginga vil også komme i konflikt med et geologisk og botanisk interessant område vest for Andrevatn. Friluftsliv Vassdraget brukes svært lite til friluftsliv. Nærområdet i fjordbotnen er viktig som rekreasjonsområde. Prosjektet vil legge beslag på noe av dette området. Til gjengjeld blir det en anleggsvei til fjells, og kanskje vil området oppe på fjellet bli lettere tilgjengelig via denne veien. Konflikten med friluftsinteressene er vurdert som liten. Langfjordelv ligger i et karrig strøk. Vassdraget er brepåvirket, det er sparsomt med vegetasjon i området, og antall viltarter er lavt. Det er for lite til å kunne ha stor verdi som typevassdrag, men sammen med tilstøtende arealer vil det kunn e ha større verdi. Produksjonsverdi og bruksverdi er små. Den skisserte utbygging vil Ødelegge verdien som typeområde, for Øvrig blir viltinteressene lite berørt. Vassdraget er brepåvirket. Det er røye i vassdraget. Bruksverdi og produksjonsverdi er lav, isolert sett gjelder det samme for representativitet. I sammenheng med f.eks. Skalsavassdraget i Kvænangen er trolig verdien større. Virkninger for fisk er små ved utbyggingsforslaget, referanseverdi og verdi som representativt område blir redusert ved en utbygging. Vannforsyning Bebyggelsen l Langfjordhamn forsynes i det vesentligste med grunnvann fra kilder som ikke har kontakt med Langfjordelva. En utbygging vil derfor ikke medføre problemer for vanliforsyningen i området.
B Vern mot forurensning En utbygging ansees for lite konfliktfylt i forurensningssammenheng. Spesielle tiltak er ikke nødvendig. Kulturminnevern Endring av prosjektet ved nedgraving av rør gate vil ikke endre konsekvensene for kulturminnevern, idet gravingsarbeid kan være vel s~ Ødeleggende for kulturminner i området som anlegg av rørgate. Virkningene blir som beskrevet i vassdragsrapportens 4.7.2 og 4.7.3. Jordbruk Det antas at en utbygging ikke vil ha noen spesielle negative konsekvenser for jordbruket i Langfjordhamn. Skogbruk Det aktuelle stasjonsområdet og nedslagsfeltet har ~ngen næringsmessig betydning. Nedslagsfeltet er karakterisert som høyfjell og dermed uten nyttbare forekomster av skog. Reindrift Reguleringen ligger i Seakkesnjarga på Sildi (distrikt nr. 29 Frakfjord) som er sommerbeite for 5 reinbruk med 1031 rein 1/4-83. Det aktuelle området er meget sentralt ~ til og fra distriktet. forbindelse med flytting Noe beiteland FØrstevannel. vil gå tapt i forbindelse med heving Anleggsvirksomheten vil forstyrre beite. av Dcr~om rørgate graves ned og anleggsvei planeres og tilsåes, vil konfliktgraden bli betydelig redusert. Flytteleia vil da ikke bli sperret. Flom- og erosjonssikring Utbygginga vil bety redusert flomvannføring i Langfjordelva. En må likevel ikke se bort fra at flom kan inntreffe på fulle magasin, altså etter 1. oktober. UtlØpskanalen fra kraftstasjonen til sjøen må erosjonssikres. Det ~ammc må vurderes i kanalen i elveløpet mellom Andrevatn og FØrstevatn.
9 Transport Ingen berørte interesser. Regional Økonomi En utbygging av kraftprosjektet vil få beskjeden virkning for den regionale Økonomien. Dette gjelder også for Loppa kommune. r inntekts- og eiendomsskatt fra kraftanlegget kan en regne med at Loppa får mellom 0.1 og 0.2 mill. kr. pr år. Dette er mindre enn det kommunen mottar i skatteutjamningsmidier. Den Økonomiske effekten for kommunen kan derfor bli liten, idet en risikerer at skatteutjamningsmidlene blir redusert tilsvarende. I tillegg til dette kommer imidlertid inntekter fra konsesjonsavgifter og eventuelle gevinster fra salg av konsesjonskraft. Anlegget vil under utbyggingsperioden på 2 år, i gjennomsnitt sysselsette ca. 6 personer fra Loppa og regionen for Øvrig.
)amlat plan Prosjekt: Fylke(r): 845 Langfjordhamn r.mnmark OMRAoEKLASSIFISERING. FORELØPIG KONSEKVENSKLASSIFISERING, DATAGRUNNLAG --------------- --------------------------- Alternativ: Kommune(r): Ett alternativ Loppa Vassdrag: Langfjordelv Maks. ytelse (MW): 3.3 Midlere årsproduksjon (GWh/år): 14.1 Spesifikk kostnad \kr./kwh): Kostnadsklasse: I I I 2.34 Brukerinteresse/tema Naturvern Friluftsliv Vilt Fisk Vannforsyning Vern mot forurensning Kulturminnevern Jord- og skogbruk Reindrift F/om- og erosjonssikring Transport 1 Områdets verdi før utbygging -- * * * * * 2 Foreløpige 3 Data- 4 Merknader konsekvenser grunnav evt. utbygging lag M1ddels negat1ve C små., ne atlve C små ne atlve O små neqati ve B Ingen C Ingen C Middels negatlve kon. O Ingen C Mlddels negatlve C små negative Ingen o B Is og vanntemperatur Klima en C Regionaløkonomi Se slste avsnltt. Kap. 5 1 Omrldets verdi før utbygging: Angir en klassifisering av prosjektområdets generelle verdi/bruk sett uavhengig av prosjektet. En slik prosjektuavhengig områdevurdering er et nødvendig utgangspunkt for konsekvensvurderingen for flere interesser, f.eks. naturvern og friluftsliv. Klassifiseringsnøkkel: 0000 Meget høy verdi 000 Høy verdi Middels verdi Liten/ingen verdi 2 Foreløpige konsekvenser av evt. utbygging: Disse konsekvensvurderingene er foreløpige og basert på en vurdering BV prosjektet isolert. Konsekvensvurderingene vil/kan for flere interesser/temaer endres når prosjektet vurderes sammen med andre prosjekter i Samlet Plan. Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt: MEGEI SroRE L _ SIORE - -- -- - ------------.. MIDDElS SMA I NfGAllVE KONSEKVENSER INGEN POSITIVE EllER NEGATIVE t(onsekvenser SMA MIDDElS STORE ros.nvr KONSutYfNSI fl MEGET SIDRE 3 Klassffiseflilg av datagrunnlag. Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt: A: Meget godt. B: Godt. C: Middels. _D: Mindre tilfredsstillende_
. ',. -,';'.*, :":. ; -~~ Kl LDEH Fagrapporter og/eller bidrag direkte t il vass~ragsrapportcne for prosjekt~ne i Finnmark er gitt av følgelide :, Is og vanntemperatur Klima Naturvern, friluftsliv, vilt og fisk ~. ". ~. o,' ~ ': ' ~~ : -:.J"" " ~ '~ ';"':'j,'. Vannforsyning '.", ":";:', 1 ;-:- : ;l: 7 ~,. :~ - ':....,... '-.'. - '. Vern mot forurensning - NVE, iskontoret v/knut Wold, Oslo, 1983/84 - Det norske meterealogiske institutt, v/gustav Bjørbæk og Eirik J.Førland Oslo, 1983/84 Miljøvernavdelinga, Fylkesmannen i Finnmark, Nadsø, 1983/84 Finnmark fylkeskommune, plankontoret v/roger Halvari, Vadsø, 1983/84 - Mi1jøvernavdel.inga, Fylkesmannen i Finnmark, Vadsø, 1983/84 I.~~:~~...;:';;. Kulturminnevern Jord- og skogbruk - Miljøverndepartementet v/anne B. ø. Borchgrevink, Oslo, 1983/84 - Fylkeslandbrukskontoret i Finnmark, jordbruksetaten V/Berit M. Sivertse~, Vadsø, herredsskogmester Ole Rydningen, 9500 Alta, 1983/84 - Steinar Hermansen og Hans,Prest:bakr.o Reindriftsadministrasjonen, 9500 Alta', 1983/84,'"»:' : ~ 0 - -', NVE, Fo~bygningsavdeli~gens ' Nb~d ~ Norgeskontor, v/arne Solvoll~ ~ : Narvik, 1983/84,":..., "v.. t", : ','...... ". " '. : Vassdragsprosjektene (k~p.'3 ) NVE, Vassdragsdirektoratet, Oslo. Grøner, Rådgivende ingeniør, Sandvika, Ingeniør Bredal A/S, Sandvika og Siv.ing. E. Strømme A/S, Oslo, 1983/84 Asplan A/S, Sandvika, 1983/84 ;:,-:;'.. -'..;......:....-.:., --',. " ~ IA'. : :. '" r : : " ',: ".-. -. ' r. l'.,. :~,. ; ; :.,~.,;". ~_..~- ;~~4,,::: :_;; :,j, ;~.,... -" ' _ 1. :''';',, ",, :, ' _0 I
10 Utdrag av VU-notat 45/85: 845.01 Langfjordhamnn er plassert i SP med en energigevinst på 14,1 GWh i Økonomiklasse 4. Pga. prosjektets beliggenhet medfører det tapsavlastning i linje til området og forsyningssikkerheten bedres betraktelig. For å beholde verdien av energiproduksjonen er det ikke mulig å endre prosjektet vesentlig, men rørgaten kan graves ned i områder hvor den sperrer for reindrift. Geologiske undersøkelser kan også gi svar på om vannveien kan legges i fjell. Prosjektet er plassert i prioritetsgruppe 8 i SP og bør vurderes pånytt pga. forsyningssikkerheten i denne delen av Loppa kommune. At prosjektet kan justeres i forhold til andre brukerinteresser bør tillegges vekt. Ingen ny prosjektløsning, men prosjektet vurderes under forutsetning av at rørgaten graves ned eller legges i tunnel.
Noen vanlig brukte faguttrykk Biotop Levested. Relativt velavgrenset område med forhold som passer visse planter og dyr. Bonitet Kvaliteten et jordareal har som voksested (i jord- og skogbruk). Diversitet, mangfold Variasjon i oppbygning og funksjon i et økosystem. Fornminner Kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder (før 1537). Geomorfologi Læren om formene på jordoverflata, deres opprinnelse og utvikling. Hydrologi Læren om vannets kretsløp (sirkulasjon og fordeling) og dets kjemiske og fysiske egenskaper m.m. Isgang Bunnislsarr/oppbrukket is som føres nedover vassdraget. Kjøving Isdanneise I underkjølt. strømmende vann. Kvartærgeologl Læren om avsetninger på og utforming av Jordas overflate under og etter de siste istidene. Limnologi Læren om fysiske, kjemiske og biologiske forhold i innsjøer, elver og brakkvannsområder. Naturgeografisk region En inndeling Etv landet i regioner og underregioner ut fra naturforholdene. hovedsaklig bygd på vegetasjon, men også på geologi, klima, jordsmonn og dyreliv. Referanseområde Naturområde som er lite påvirka av inngrep og derfor kan brukes som sammenlikningsgrunnlag når en vil studere hva som skjer i tilsvarende områder som utsettes for inngrep. Resipient Mottaker av utslipp fra husholdning, jordbruk, industri m.m. Resipienten kan være mer eller mindre avgrenset, t.eks. en innsjø, ei elv eller et landområde. Sarr Iskrystaller eller ispartikler dannet i underkjølt, strømmende vann. S FRAK-registerlng En registrering av kulturminner fra nyere tid, hittil for det meste hus.. Typeområde, representativt område Område som er typisk (repr~sentativt)foren natur-/kultur-geografisk region, landsdel e.l. ØK-registrering Registrering (ennå Ikke fullstendig) av kulturminner fra forhistorisk tid og middelafderi forbindelse med det økonomiske lcartverket. Økosystem Samlingen av plante- og dyresamfunn og det uorganiske miljøet de lever i - innen et avgrenset område. Kraftuttrykk HRV, LRV og NV Høyeste regulerte vannstand (HRV), laveste regulerte vannstand (LRV) og naturlig vannstand (NV). Magasinprosent Magasinets volum i 'ro av midlere årlig tilløp. Midlere bruttotall Midlere høydeforskjell mellom vannspeilene ved kraftverkets inntak og utløp. Midlere nettotall Midlere bruttotall redusert med totalt midlere falltap. Midlere energiekvivalent Midlere spesifikk produksjon (kwh/m J ) bestemt av midlere nettofall og kraftstasjonens virkningsgrad. Midlere års-, vinter- og sommerproduksjon Midlere årsproduksjon er produksjonen et kraftverk vil ha i ett år med normal nedbør. Er inndelt i midlere vinterproduksjon (7 mnd.: 1110-30/4) og midlere sommerproduksjon (5 mnd.: 1/5-30/9). Brukstid Midlere årsproduksjon (kwh) dividert med kraftstasjonens maksimale effekt (kw). Enheter Effekt: 1 MW - 1000 kw Energi: 1 GWh - 1 million kwh Kostnadsklasser Viser kostnadene ved å bygge ut kraftverk i øre pr. kwh midlere årsproduksjon. I Samlet Plan brukes tall pr. 111 1982. Prosjektene kan deles inn i fem kostnadsklasser. Prosjekter i klasse IVer ikke med i Samlet Plan. I lia IIB III IV 0-117 øre/kwh 117-156 ore/kwh 156-195 øre/kwh 195-273 øre/kwh Mer enn 273 øre/kwh
VASSDRAGSRAPPORT FOR VIDEREFØRINGEN AV LANGFJORDHAMN ISBN-NUMMER: 82-7243-695-7 MILJØVERNDEPARTEMENTET