Vannregion Vest-Viken Vannområde Kragerøvassdraget Møtereferat Styringsgruppe Formål Møte i styringsgruppe for vannområde Kragerøvassdraget Møtested Frammøte og parkering: Bamble rådhus 10.00 Befaring Sandvika: Bekken som økosystem, kantsonens betydning og funksjon, og hvor viktig kystnære bekker er, samt landbruks-påvirkning og utslipp fra spredte avløp 12.00 Lunsj og møte: Victoria gjestgiveri Møtedato/-tid Tirsdag 21.6.2016, kl. 10.00 14.00 Møteleder Erik Næsland (gjenvalgt leder av styringsgruppen) Referent Elke Karlsen (prosjektleder) Tilstede: Styremedlemmer: Politikere Erik Næsland, Kragerø kommune Øyvind Olsen, TFK Jan Rune Arvesen vara, Bamble kommune Anne Solbraa, Drangedal kommune Svein Arne Walle, Kragerø havnevesen Rettighetshavere Åsmund Hasaas, Skagerrak Kraft AS Arne Larsen, Kragerøvassdr. grunneierlag Tilstede: Prosjektgruppe: Christian Hagstrøm, Bamble kommune Erik S. Jensen, Drangedal kommune Fraværende/ingen vara møtte: Vafos Brug AS Stein Helge Skjelde, Sørsmolt AS Ingrid Strande, TFK Arne Kjellsen, FMT Prosjektleder Elke Karlsen, Kragerøvassdraget (sekretær) Nr. Saker 16/11 Befaring med informasjon 16/12 Lunsj på Victoria gjestgiveri 16/13 Godkjenning av møtereferat (vedlagt) og dagsorden 16/14 Forslag til sak ang. ny prosjektperiode (vedlagt saksutkast) 16/15 Informasjon ang. overvåking og søknader om vannuttak i regulerte vassdrag Side 1 av 6
16/16 Eventuelt 16/17 Dato for neste styringsgruppemøte Sak nr. 16/11 Befaring med informasjon Se notat nederst i referatet. Sak nr. 16/12 Lunsj og møte på Victoria gjestgiveri Sak nr. 16/13 Godkjenning av møtereferat (vedlagt) og dagsorden Prosjekt plast på avveie i Telemark har ført til et møte med INEOS. Det var et bra møte og tiltak vil bli gjennomført for å ha god kontroll med plastpellets på avveie. Når det gjelder bidrag fra vannregion Vest Viken har vannområdene ikke fått tilskudd i 2015. Det skyldes stor saksmengde i forbindelse med høringen. Beløpet som var avsatt i 2015 mottas derfor sammen med bidraget i 2016. Drangedal kommune har undersøkt mulige prosjekter og foreslår opprydding langs vassdrag, både plast og annen avfall fjernes. Skoleklasser og idrettslag involveres i ryddeaksjoner, og båtforeningen motiveres til en strandryddedag. Kragerø grunneierlag har sendt brev til ordførere i Drangedal og Kragerø der de etterlyser en politisk behandling. Vedtak: Styringsgruppe synes det er gode holdningsskapende aktiviteter som er foreslått i Drangedal og støtter dem med inntil 75.000,-. Ingen flere merknader til referatet. Dagsorden er godkjent. Sak nr. 16/14 Forslag til sak ang. ny prosjektperiode Fylkeskommunen ved Ingrid Strande har innarbeidet endringer i saksfremlegget med rød farge som vist på møtet. Vedtak: Styringsgruppe tar endringene fra fylkeskommunen til etterretning og anbefaler saken til behandling i kommunene Bamble, Drangedal og Kragerø. Randkommunene som ikke bidrar økonomisk, får saken til orientering. Styringsgruppen understreker at de ønsker en fortsettelse av prosjektarbeidet med en styringsgruppe, en prosjektgruppe og en prosjektleder i 50 % stilling. Rådmann i Kragerø foreslår å sende informasjon om prosjektet og planer om en ny prosjektperiode til rådmenn i Bamble, Drangedal og Kragerø kommune, og foreslår videre å avholde et felles informasjonsmøte for rådmenn og aktuelle ansatte i kommunene til høsten. Side 2 av 6
Sak nr. 16/55 Overvåkingsplan 2016 - resultater De første resultatene fra overvåkingen foreligger for Bamble og Drangedal. Vannprøvene viser delvis høye verdier for E.coli og nitrat/nitrogen. I Bamble har Krogshavnbekken spesiell høye verdier. Noe bedre for Lona v/utløp Haukedalsveien og Grobstokkbekken, og bra kvalitet for Åbyelva. I Drangedal har Myrabekken høye verdier, noe bedre i Kåsbekken og bra kvalitet i Langbekken. For noen av bekkene er tiltak nødvendig for å oppnå god vannkvalitet. Fylkesmann og prosjektleder følger opp resultatene og ser til at tiltak er kommet med i vann-nett. Vedtak: Styringsgruppen ønsker å holdes orientert om resultatene fra årets overvåking som gjelder Kragerøvassdraget. Sak nr. 16/16 Dato for neste styringsgruppemøte med befaring Befaring ved Dalsfoss, samt møte i velhuset i Farsjø i september. Forslag til dato kommer senere. Takk for et bra møte i styringsgruppen! Elke Karlsen, prosjektleder og referent Side 3 av 6
Vedlegg: Notat fra befaringen, Christian Hagstrøm Møtested Frammøte og parkering: Bamble rådhus 10.00 Befaring Sandvika: Bekken som økosystem, kantsonens betydning og funksjon, og hvor viktig kystnære bekker er, samt landbruks-påvirkning og utslipp fra spredte avløp Kl.12.00 lunsj og møte: Victoria gjestgiveri Fra befaringen. Sjøørretyngel ved bekkeutløp, Sandvika Status Sandvika bekkefelt: Moderat - Avrenning fra husdyrhold/spredte avløp Bekken som økosystem Selv en liten, og i manges øyne, ubetydelig bekk har viktige økologiske funksjoner. Den kan betegnes som en livsnerve som binder landskapet sammen. Vegetasjonsbelter langs bekkeløpet tilbyr mat, drikke og skjulmuligheter for ulike vilt- og fuglearter, og disse områdene blir ofte benyttet som korridorer gjennom landskapet. En bekk som fremstår i sin naturlige form gir også grunnlag for stor artsrikdom av vannlevende organismer som bunndyr, innsekter og fisk. Disse kystnære bekkesystemene har stor betydning for det som i dag er en av våre mest populære sportsfiskearter; sjøørret. For i motsetning til sitt mer kjente familiemedlem laks, kan sjøørreten utnytte disse små bekkesystemene til gyte- og oppvekstområder. Sjøørretens livshistorie Sjøørreten gyter om høsten i perioden oktober desember, og den befruktede rogna ligger nedgravd i bunnsubstratet/grusen til neste vår. Eggene klekkes etter om lag 400 døgngrader i perioden april mai. Ørretungene tilbringer så 1-2 år i bekken. Etter denne perioden gjennomgår fisken store morfologiske endringer hvor fiskekroppen blir mer langstrakt, den får hvit buk, sølvblanke sider og mørk rygg - en tilpasning til livet i sjøen. Det er ikke et enkelt liv å være født sjøørret, og den naturlige dødeligheten er på om lag 98 %. Etter et opphold i sjøen på 1 til 2 år vender sjøørreten tilbake til sin barndoms bekk for å gyte. Forskning har vist at populasjoner av sjøørret er genetisk forskjellige. Det vil si at sjøørret fra bekkene i Sandvika kan inneha andre genetiske egenskaper sammenliknet med f.eks. en sjøørret fra Nustadbekken, ikke så langt unna. På grunn av at disse små bekkene er mer utsatt for endringer i vannføring, temperatur og andre forhold, forekommer feilvandring hyppigere hos sjøørret enn laks. Side 4 av 6
Menneskelige påvirkninger Disse kystnære bekkene som sjøørreten er så avhengig av er svært sårbare, og dessverre har menneskelige inngrep påvirket disse små økosystemene negativt på mange måter opp gjennom tiden: bekkelukking, kanalisering, feil anlagte kulverter, utslipp fra avløpsanlegg, avrenning fra jordbruksområder og fjerning av kantvegetasjon er tiltak og påvirkninger som i stor grad begrenser livet i og ved bekken. Naturlig nok har bekker i nærhet til store befolkningssentra vært spesielt utsatt. Mangel på kunnskap om sjøørretens biologi er en viktig årsak til at mange sjøørretpopulasjoner langs kysten har forsvunnet. Forskning på sjøørret har bidratt til ny kunnskap, og det er i dag anerkjent at disse kystbekkene tjener en svært viktig rolle som gyte- og oppvekstområder for sjøørret. Faktisk står disse små bekkene samlet for mesteparten av den sjøørretproduksjonen som foregår i vårt område. De danner altså grunnlaget for kanskje det viktigste og allment lettest tilgjengelige sportsfisket som foregår langs kysten i dag! Kantsoner LEVEOMRÅDER OG KORRIDOR FOR INSEKTER, FUGL OG VILT Mange arter er tilpasset leveområder i området rundt et vassdrag. En del arter sprer seg langs disse vassdragene og drar dermed nytte av skjulet som vegetasjonen gir. Noen fuglearter er avhengige av tilflukt i trær langs vassdrag. SKJUL OG OPPHOLDSSTED FOR FISK Fisk finner skjul under overhengende vegetasjon, blant røtter, stokker eller store steiner i vannet. Ørreten er territoriell og gode skjulesteder gir plass til flere fisk. SKYGGE MOT HØY TEMPERATUR Uten beskyttende skygge kan vanntemperaturen i våre områder nå dødelig høye verdier for smådyr og fisk. Ørret trives best i kjølig vann og dør ved vanntemperaturer fra 22-25 o C STABILISERER MARK OG BEKKEKANTER Busker og trær binder markdekket og forhindrer eller begrenser dermed erosjon. Dermed unngår man tilslamming av bekkeløpet. FILTER FOR NÆRINGSSALTER Næringssalter i vannet er viktig for plantenes vekst. Tilføres det for mye næringssalter, virker saltene imidlertid som forurensning fordi andre arter enn de opprinnelige blir favorisert. Dermed forskyves næringsbalansen i vannet. SPART ARBEID Et bekkeløp med mye skygge vokser ikke igjen med siv og annen vannvegetasjon. Bekkeløpet behøver derfor ikke renses for vegetasjon. Du som skal stelle bekkeløpet får altså mindre arbeid med opprensking ved å la bekkeløpet være i skygge. Vegetasjonen langs bekkeløpet trenger ikke være så høy at den skygger på dyrka mark, men kan med fordel bestå av låge busker. 4 Habitatkrav for fisk (ørret) -Vannhastighet, vanndybd, substrat og skjul. -Vanndybd forskjellige krav etter alder -Skjul Ørret er territoriell; flere skjulesteder gir plass til flere fisk -Substrat: variert vannhastighet gir variert substrat -Høy vannhastighet, stryk, fosser osv. tilfører vannet oksygen. Forhindrer tilslamming. Side 5 av 6
Effekter av: Landbruk Kanalisering og fjerning av kantsone o Liten variasjon i vannhastighet o Lite habitatvariasjon o Mindre skjul o Mer erosjon o Mer tilslamming av substratet i bekken o Økt solinnstråling o Økt begroing tetting av bekkeløpet Avrenning fra spredte utslipp o Økt tilførsel av næringsstoffer o Begroing o Oksygensvikt? Side 6 av 6