RAPPORT Miljøkartlegging med miljøsaneringsbeskrivelse Sendt til: Trysilhus Nordøst AS v/ Cecilie Bakke Rapport nummer: 14509130135-2
Rapportnavn: Miljøkartlegging med miljøsaneringsbeskrivelse Engevold Gård Golder Associates AS prosjekt- og rapportnummer: 14509130135-2 Oppdragsgiver: Referanse og kontaktperson hos oppdragsgiver: Trysilhus Nordøst AS Cecilie Bakke Rapportdato: Prosjektleder/saksbehandler: Ida Kristine Buraas Sign.: Kvalitetssikring: Asbjørn Reisz Sign.: Adresse: Engevold Gård, Holmlundvegen 35, 2312 Ottestad Følgende stoffer er funnet og må håndteres som farlig avfall: G.nr / B.nr: 16/31 Befaring og prøvetaking: Golder Associates AS v/ Ida Kristine Buraas Dato for befaring og prøvetaking: 25.9.2014 Asbest Bromerte flammehemmere EE-avfall Ftalater Klorfluorkarboner Klorparafiner Maling (bly) Olje PAH Rapport nr. 14509130135-2
Innholdsregister 1.0 INNLEDNING... 1 1.1 Forbehold... 1 1.2 Bygning- og tiltaksbeskrivelse... 2 1.3 Miljøkartlegging... 3 2.0 FOREKOMST AV HELSE- OG MILJØSKADELIGE STOFFER... 4 2.1 Asbest... 4 2.2 Bromerte flammehemmere (BFH)... 5 2.3 Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall)... 6 2.4 Ftalater... 8 2.5 Impregnert trevirke... 9 2.6 Isolerglass med ftalater, klorparafiner eller PCB... 9 2.7 Klorfluorkarboner (KFK/HFKF/HFK)... 10 2.8 Klorparafiner... 12 2.9 Maling med metaller og PCB... 12 2.10 Metaller/halvmetaller... 13 2.10.1 Bly (Pb)... 13 2.10.2 Kvikksølv (Hg)... 14 2.11 Olje... 14 2.12 PAH... 14 2.13 PCB... 15 2.14 Annet... 15 3.0 ANALYSER... 17 3.1.1 Asbest... 17 3.1.2 Metaller/halvmetaller... 17 3.1.3 PCB... 18 4.0 SAMMENSTILLING AV FUNN AV HELSE- OG MILJØFARLIGE STOFFER... 19 5.0 SANERING AV HELSE- OG MILJØSKADELIG AVFALL... 21 VEDLEGG VEDLEGG A Plantegning med prøvetakingspunkter. VEDLEGG B Analyserapporter. VEDLEGG C Helse- og miljøfarlige stoffer i bygningsmaterialer. Rapport nr. 14509130135-2 i
1.0 INNLEDNING Avfall som produseres i forbindelse med rive- og rehabiliteringsprosjekter kan inneholde helse- og miljøfarlige stoffer som kan skade mennesker, dyr og miljø dersom de ikke håndteres og disponeres på riktig måte. Det er kjent at en rekke historiske bygningsmaterialer i norske bygninger inneholder helse- og miljøfarlige stoffer i slikt omfang at bygningsmaterialene skal leveres som farlig avfall. Ved bygging, rehabilitering og rivning er avfallsprodusenten (tiltakshaver og ansvarlig utførende) ansvarlig for at alt bygg- og anleggsavfall blir disponert på lovlig måte. Forskrifter til plan- og bygningsloven: Byggteknisk forskrift, kapittel 9, og Byggesaksforskriften kapittel 8, 12, 13 og 15, stiller krav til miljøkartlegging og utarbeidelse av miljøsaneringsbeskrivelse. Produktforskriften og forurensingsforskriften pålegger at farlig avfall håndteres på en forsvarlig måte. Internkontrollforskriften og byggherreforskriften tilsier også at man skal ha kontroll over håndteringen av helse- og miljøskadelige stoffer. For bygg over 100 m 2 som skal rives eller rehabiliteres, eller hvis det genereres mer enn 10 tonn avfall ved oppføring, riving eller rehabiliteringer skal det utarbeides fullstendig miljøkartleggingsrapport. Med andre ord for alle rive- og rehabiliteringsprosjekter som krever avfallsplan, skal det også utarbeides en miljøsaneringsbeskrivelse. Golder Associates AS (Golder) er engasjert for å foreta miljøkartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer i forbindelse med riving av bygningsmasse ved Engevold Gård, Ottestad. Funnene fra kartleggingen er oppsummert i denne miljøsaneringsbeskrivelsen, hvor det er angitt forekomster av helse- og miljøskadelige stoffer, hvor i bygningsmassene stoffene finnes, mengder og hvilke krav som gjelder for miljøsanering. Miljøsaneringsbeskrivelsen er et vedlegg til avfallsplanen. Miljøsaneringsbeskrivelsen må, sammen med en avfallsplan, være utarbeidet før riving begynner, og må kunne vises frem i tilfelle kontroll. Miljøsaneringsbeskrivelsen er ment som et hjelpeverktøy for å kunne estimere prisbærende poster i anbudsbeskrivelsen, bestemme hvilke tiltak som må iverksettes i forbindelse med miljøsaneringen før arbeidet kan iverksettes, oppfylle kravene som stilles iht. byggteknisk forskrift kapittel 9, samt å sikre en miljømessig forsvarlig håndtering av avfallet. Kostnadene ved å rydde opp etter uforsvarlig disponering av farlig avfall kan bli svært høye. Det er derfor både tid og penger å spare på å behandle avfall riktig i forkant av rivingen og sørge for at det ikke havner på avveie. Formålet med miljøsaneringsrapporten er å identifisere de helse- og miljøfarlige stoffene i bygget før igangsetting av riving, slik at disse kan håndteres på forsvarlig måte. Miljøkartlegging har blitt foretatt iht. NS 3424, tilstandsanalyser, nivå 3. 1.1 Forbehold Selv om miljøkartleggingen tar sikte på å gi en så fullstendig oversikt som mulig, er det ofte ikke mulig å registrere alle forekomster av helse- og miljøskadelige stoffer. Dette kan skyldes begrensninger som adgang, at bygget er i drift, eller at stoffer kan være skjult i konstruksjonen eller på utilgjengelige områder. Det tas derfor forbehold om at det kan forekomme stoffer som ikke er avdekket. Enhver som river et bygg må på selvstendig grunnlag fortløpende vurdere å stanse arbeidet, dersom man blir klar over forhold som tilsier at det kan være muligheter for at det finnes helse- og miljøfarlige stoffer. Golder er ikke ansvarlig for tap som følge av forurensning som oppstår under rivningen. Dersom det under arbeidene oppdages andre miljøskadelige stoffer eller materialer enn de som er beskrevet i denne rapporten, skal arbeidene stoppes, forekomsten kartlegges og stoffene håndteres og disponeres forsvarlig, før arbeidene fortsetter. Golder kan bistå med dette registreringsarbeidet. Ev. sopp og mugg, skadedyr eller biologiske forurensninger er ikke tatt opp i denne rapporten. Denne rapporten anses som gyldig i tre år fra utgivelsesdato på grunn av kunnskapsutvikling på fagområdet. Dersom saneringen utføres senere enn tre år fra utgivelsesdato bør det utføres supplerende miljøkartlegging. Riving eller annen rehabilitering av deler av bygningsmassen vil også påvirke omfanget av helse- og miljøskadelige stoffe som dekkes i denne rapporten. Rapport nr. 14509130135-2 1
1.2 Bygning- og tiltaksbeskrivelse Trysilhus Nordøst AS skal rive bygningsmasse ved Engevold Gård ifb. utvikling av eiendommen. Dette omfatter riving av seks drivhus tilknyttet en administrasjonsbygning. Drivhusene er bygd i 1996, foruten et drivhus bygd på 1970-tallet. I tillegg skal en enebolig fra tidlig 1900-tallet og en låve fra 1950-tallet rives. Samlet areal av bygningsmassen er ca. 6000 m 2, hvor drivhusene utgjør ca. 5000 m 2. Bilde 1 viser plassering av bygningsmassen som omfattes av tiltaket. VEDLEGG A viser skisserte plantegninger over bygningsmassen. Drivhusene er oppført på en ringmur av betong med fasader og tak av plexiglass. Tilknyttet drivhusene er det en administrasjonsbygning med kontorer og tekniske rom. Grunnmuren til administrasjonsbygget er støpt betong, fasaden består av isolerte sandwichelementer og taket er av stål. Eneboligen er oppført i 2 etasjer, i tillegg til en liten en jordkjeller. Den er oppført på en ringmur av steinblokker, fasadene er kledd med beiset panel og taket er belagt med takstein. Eneboligen ble påbygd på 1960-tallet ifb. innlegging av vann. Låven er oppført rett på grunn med støpt betonggulv, og fasade kledd med beiset panel. Deler av låven er ombygd til leiligheter med kjøkken og bad. Bilde 1: Oversiktskart som viser plassering av bygningsmassen som omfattes av tiltaket. Rapport nr. 14509130135-2 2
Bilde 2: Bygningsmassen som omfattes av tiltaket; drivhus og administrasjonsbygninger over, og låve og enebolig under Ifb. tiltakene vil det utføres gravearbeider, og innledende miljøtekniske grunnundersøkelser ble gjennomført parallelt med miljøkartleggingen for å vurdere om det er mistanke om forurensning på eiendommen. Det er påvist klorerte pesticider tilknyttet de gamle verkstedene. Siden det er mistanke om forurensning på deler av eiendommen vil det gjennomføres supplerende prøvetaking og utarbeides tiltaksplan iht. forurensningsforskriftens kap. 2. 1.3 Miljøkartlegging Miljøkartleggingen er gjennomført av Ida Kristine Buraas fra Golder, og befaring fant sted 25.9.2014. Golder hadde tilgang til så godt som alle rom i hele bygningsmassen med følgende begrensninger: - Traforom i administrasjonsbygningen. Dette rommet var låst. Områdene som var utilgjengelige er krysset over i plantegningene i VEDLEGG A. All innredning i drivhusene (lysarmaturer, rørisolasjon, vannledninger, bord etc.) fjernes av eksisterende eiendomseier, og demonteringen var allerede påstartet når befaring fant sted. Ev. helse- og miljøskadelige stoffer i innredningen i drivhusene er dermed ikke inkludert i denne rapporten. Kartleggingen er basert på visuell befaring med prøvetaking av bygningsmaterialene. Under kartleggingen ble det foretatt mindre inngrep i konstruksjonene for prøvetaking og for å avdekke ev. forekomster av helseog miljøskadelige stoffer i bygningsmaterialene. Inngrepene ble foretatt ved hjelp av håndverktøy som kniv, hammer, meisel, brekkjern, skrujern, etc. Materialprøvene som er tatt ut er sendt til kjemisk analyse hos ALS Laboratory Group for verifikasjon/avkreftelse av innhold av helse- og miljøskadelige stoffer. Enkelte forekomster av helse- og miljøskadelige stoffer finnes det gode erfaringsgrunnlag på at er farlig avfall, og dermed er det ikke ansett som nødvendig med materialanalyse for å bekrefte forekomsten. I VEDLEGG C fremkommer utdypende informasjon om stoffene, samt informasjon om sanering av stoffene som omfattes i miljøkartlegging. Rapport nr. 14509130135-2 3
2.0 FOREKOMST AV HELSE- OG MILJØSKADELIGE STOFFER I dette kapittelet beskrives helse- og miljøfarlige stoffer som er undersøkt i bygningsmassen. Funn av helseog miljøfarlige stoffer er oppsummert i tabellform i kapittel 4.0, og forekomster og prøvetakingspunkter er markert i plantegning i VEDLEGG A. Analyseresultater fremkommer i kapittel 3.0 og analyserapporter følger i VEDLEGG B. 2.1 Asbest Asbest er benyttet i en rekke bygningsmaterialer og kan finnes i bygg som er oppført eller rehabilitert før 1985. Det er påvist tilknyttet av låven. For analyseresultater, se kapittel 3.1.1. Asbestsanering skal foretas iht. asbestforskriften av firma med tillatelse til å håndtere asbest. Det gjøres oppmerksom på at asbest kan finnes skjult i konstruksjonen. Hvis det ved rivning treffes på materialer som kan inneholde asbest, så må arbeidene stoppes, slik at forekomsten kan undersøkes for asbest, og saneres hvis det er behov for det. Eternittplater Taket på låven er belagt med eternitt plater (ca. 242 m 2 ). I tillegg ble det observert ca. 200 løse eternittplater stående lagret i låven (1,5 m x 0,5 m). Tak og plater må leveres som asbestholdig avfall og utgjør ca. 6,4 tonn (400 m 2 ). Bilde 3: Eternittplater på taket av låven Bilde 4: Eternittplater lagret inne i låven Rapport nr. 14509130135-2 4
Asbest i lim og gulvbelegg Asbest kan forekomme i gulvbelegg og som limstoff under gulvbelegg. Det ble tatt prøve av gulvbelegget på badet i låven (prøve G1). Det ble ikke påvist asbest i limet (se kap. 3.1.1) og gulvbelegget kan håndteres som ordinært byggavfall. Bilde 5: Gulvbelegg prøvetatt for asbest. Det ble ikke påvist asbest og gulvbelegget kan håndteres som ordinært byggavfall 2.2 Bromerte flammehemmere (BFH) Cellegummi Cellegummi brukes ofte som isolasjonsmateriale rundt rør, og inneholder erfaringsmessig så høy konsentrasjon av bromerte flammehemmere at det må håndteres som farlig avfall. Det ble observert cellegummi rundt flere rør i fyrrommet (til sammen ca. 50 løpemeter) i administrasjonsbygningen. Det ble også observert rør delvis dekket av cellegummi i drivhusene, men mye er allerede fjernet ifb. demonteringen av innredningen i drivhusene. Forekomst av cellegummi er markert i plantegning i VEDLEGG A, og utgjør ca. 15 kg. Cellegummi fjernes, og legges i egne beholdere (f. eks. sekker) og leveres som farlig avfall som inneholder bromerte flammehemmere. Bilde 6. Rør med cellegummi. Cellegummi er hovedsakelig observert i fyrrom i administrasjonsbygninge Rapport nr. 14509130135-2 5
Isolasjonsplater Isopor (EPS-plater) og XPS-plater produsert frem til 2004 inneholder bromerte flammehemmere og/eller KFK-gass. XPS-plater kan kjennes igjen på fargen og er ofte lyseblå, svakt rosa eller lysegrønne. EPS-plater er oftest hvite. Bilde 7. Eksempler på isolasjonsplater som inneholder bromerte flammehemmere Det ble observert hvite EPS-plater (isopor) mellom støpt gulv og grunnmuren i administrasjonsbygningen. Da det ikke var mulig å undersøke hvorvidt disse platene forekommer under hele administrasjonsbygningen eller bare delvis, er det umulig å gi et realistisk anslag på mengder. Platene må leveres som farlig avfall. Det ble også observert XPS-plater lagret i låven, og kan slike plater dermed finnes skjult i konstruksjonen andre steder i bygningsmassen. Dersom slike plater blir observert andre steder i bygget, må disse håndteres som farlig avfall. Bilde 8. Hvite EPS-plater (isopor) ble observert under betonggulvet i administrasjonsbygningen 2.3 Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) Elektrisk utstyr (EE-avfall) kan inneholde en rekke helse- og miljøskadelige stoffer. Disse stoffene skal ikke separeres fra utstyret under miljøsaneringen, men leveres helt og uskadd til godkjent mottak for EE-avfall. Det vil alltid genereres EE-avfall ved rivning av bygg, og mengdene varierer veldig fra bygg til bygg. Det er ikke mulig å gi et eksakt estimat på mengden som vil genereres fra bygningsmassen. Bruker man erfaringstall fra Miljødirektoratets rapport TA 2357/2007, vil bygningsmasse på 6000 m 2 generere mellom 12 og18 tonn EE-avfall. Det meste av EE-avfallet er allerede fjernet fra drivhusene, og realistiske tall antas dermed å være nærmere 5 til 10 tonn. EE-avfall består av alt som det har gått strøm igjennom, og inkluderer også nødvendige deler for å avkjøle, oppvarme, beskytte etc. komponentene. EE-avfall observert i bygningsmassen er blant annet: - Kabler, stikkontakter og lysbrytere - Sikringsskap Rapport nr. 14509130135-2 6
- Generatorer, ventilasjonsanlegg, kjølemaskiner, varmvannsbereder og andre elektriske maskiner. - Hvitevarer (vaskemaskiner, kjøleskap, etc.). Kjøleskap og frysere før 1991 kan inneholde KFK og leveres som egen fraksjon - Lysstoffrør og sparepærer tas forsiktig ut av lysarmaturer og leveres som egen fraksjon. NB: lysstoffrør og sparepærer må ikke knuses. Armaturene leveres med annet EE-avfall. - Nødlys/ledlys inneholder nikkel-kadmiumkondenstorer og må derfor leveres som egen fraksjon. - Brannvarslere inneholder det radioaktive stoffet americium -241 og må derfor leveres som egen fraksjon. Bilde 9: EE-avfall administrasjonsbygning: sikringsskap (t.v.), kjølemaskiner (i.m.) og lysarmaturer(t.h.) Bilde 10: EE-avfall administrasjonsbygning: oljefyr (t.v.), kjølemaskin (i.m.) og div. elektriske maskiner (t.h.) Bilde 11: EE-avfall drivhus: sikringsskap og elektrisk vannesystem (t.v.), lysarmaturer (i.m.) og lysaramturer som allerede er tatt ned (t.h.) Rapport nr. 14509130135-2 7
Bilde 12: EE-avfall enebolig: kjøleskap (t.v.), varmtvannsbeholder i kjeller (i.m.) og vifter (t.h.) Bilde 13: EE-avfall låve: sikringsskap (t.v.), varmtvannsbeholder (i.m.) og panelovner (t.h.) 2.4 Ftalater Gulvbelegg Vinylgulvbelegg, vinyllister og veggbelegg av vinyl inneholder erfaringsmessig så mye ftalater at materialet er farlig avfall. Gulvbelegg i linoleum inneholder ikke ftalater og kan leveres som ordinært avfall. Det ble observert gulvbelegg i påbygde leiligheter i låven. Gulvbelegget i stue, kjøkken og sovealkove var av linoleum og kan håndteres som ordinært avfall. Gulvbelegget på badet ble undersøkt for asbest (se kap. 2.1) og PCB (se kap. 2.13), og kan håndteres som ordinært avfall, da det ikke ble påvist asbest eller PCB. Det ble observert gulvbelegg av vinyl på bad i 1. etasje og soverom i 2. etasje i eneboligen, samt på toalettet i administrasjonsbygningen. Det er anslått ca. 33 m 2 gulvbelegg i vinyl. I tillegg ble det observert 100 løpemeter med vinyllister i låven og i 2. etasje i eneboligen, samt 24 m 2 vegg kledd i vinyl på bad i eneboligen. Forekomst av gulv, lister og vegg belagt med vinyl er markert i plantegning i VEDLEGG A. Vinylbelegg i bygningsmassen utgjør ca. 140 kg og leveres separat som egen fraksjon, da det er ftalatholdig farlig avfall. Rapport nr. 14509130135-2 8
Bilde 14: Gulvbelegg og vegger i vinyl må leveres som farlig avfall Bilde 15: Lister i vinyl må leveres som farlig avfall 2.5 Impregnert trevirke Det ble ikke observert tre som mistenkes for å være impregnert i bygningene. 2.6 Isolerglass med ftalater, klorparafiner eller PCB Alle isolerglassvinduer produsert i Norge fra 1965-1975, og importerte isolerglass fra 1965-1979 inneholder PCB i isolerlimet. Disse vinduene skal dermed håndteres som farlig avfall med PCB. Vinduer markert med `Thermopane` inneholder ikke PCB, men har en blyforsegling. Disse vinduene leveres derfor som farlig avfall med bly. Isolerglassvinduer fra tidsperioder etter at det ble slutt på PCB i isolerglasslimet kan inneholde klorparafiner. Isolerglassvinduer fra 1975 til 1990 skal håndteres som farlig avfall med klorparafiner. Isolerglassvinduer frem til år 2003 kan inneholde ftalater i isolerlimet, og skal håndteres som farlig avfall med ftalater. Vinduer etter år 2003 kan inneholde isocyanater.i Tabell 1 fremkommer en oversikt over isolerglassvinduene observert i bygget. I plantegning i VEDLEGG A er de ulike vinduene markert. Rapport nr. 14509130135-2 9
Tabell 1. Oversikt over isolerglassvinduer i bygningsmassen. Feltene markert i gult skal håndteres som farlig avfall med ftalater, og feltene markert med blått håndteres som farlig avfall med isocyanater Isolerglass Antall Sanering Bøckmann -96 Bøckmann -02 37 stk. (adm.bygg) 1 stk. (adm.bygg) Inneholder ftalater. Vinduer tas ut, og leveres mottak som tar imot vinduer som inneholder ftalater. NB: vinduene må ikke knuses. Inneholder ftalater. Vinduer tas ut, og leveres mottak som tar imot vinduer som inneholder ftalater. NB: vinduene må ikke knuses. Isoler -08 1 stk. (enebolig) Inneholder isocyanter. Vinduer tas ut, og leveres mottak som tar imot vinduer som inneholder isocyanter. NB: vinduene må ikke knuses. Bilde 16. Isolerglassvinduer 2.7 Klorfluorkarboner (KFK/HFKF/HFK) Miljøskadelige blåsemidler har vært brukt i Norge siden 1950-tallet og finnes hovedsakelig i isolerte grasajerporter, isolasjonspaneler i kjølerom eller som isolasjonsmateriale for tetning rundt rør etc. produsert frem til 2002. Fugeskum (PUR-skum) er blåst med KFK- (fram til 1991), HKFK- (1990-2002) eller HFK-gass (1996-2003). Gassene er kapslet inn i isolasjonsmaterialets porer. KFK/HKFK-holdig isolasjonsmateriale legges i egen beholder og leveres som egen fraksjon. Kjølevæske i kjøleskap, frysere, kjølerom, fryserom og airconditionanlegg produsert før 1991 inneholder KFK. Kjølevæske må tømmes ut av kvalifisert personell før kjøleanlegget kan tas ned. Kjølevæske leveres separat som egen fraksjon. Kjøleskap og frysere leveres som EE-avfall og tas hånd av retursystemet. Isolasjonspanel Fasaden av administrasjonsbygningen er kledd i isolasjonspanel (sandwichpanel) som inneholder PURskum. Det ble også observert kjølerom med isolasjonspanel (sandwichpanel) med PUR-kjerne, og som dermed inneholder KFK/HKFK (se plantegning i VEDLEGG A). Isolasjonspanel legges i egen container og leveres som egen fraksjon, og utgjør ca. 8 tonn. Rapport nr. 14509130135-2 10
Bilde 17. Eksempel på isolasjonsmateriale som benyttes som isolasjon i kjølerom og fryserom. Bilde 18. Hele fasaden av administrasjonsbygningen består av sandwichelementer som inneholder PUR-skum (t.v.). Innvendige kjølerom er også kledd med isolasjonsplater som inneholder PUR-skum. Kjølerom, kjøleskap og frysere Det er kjøleskap og frysere tilknyttet bygningsmassen. Det var ikke mulig å undersøke om disse er produsert før 1991 og dermed inneholder KFK. Kjøleskapene vil allikevel leveres som EE-avfall, og vil dermed håndteres som farlig avfall. Kjølevæske fra kjøleanlegg i kjølerom og fryserom må tømmes ut av kvalifisert personell før kjøleanlegget kan tas ned. Kjølevæske leveres separat som egen fraksjon. Garasjeporter Det er til sammen tre garasjeporter tilknyttet administrasjonsbygningen hvor det er mistanke om PUR-skum. Da bygget fortsatt er i bruk var det ikke mulig å undersøke forekomst. Dersom dette ikke undersøkes nærmere må garasjeportene leveres som farlig avfall med miljøskadelige blåsemidler (KFK og HKFK). Garasjeporten rives normalt, men legges i egen container og leveres som farlig avfall til godkjent mottak. Garasjeportene utgjør ca. 750 kg. Rapport nr. 14509130135-2 11
Bilde 19. Garasjeporter tilknyttet bygningsmassen Annen tetning Det ble også observert miljøskadelige blåsemidler (PUR-skum) andre steder i bygningsmassen, slik bildene under illustrerer. Det gjøres oppmerksom på at PUR-skum også kan finnes skjult i konstruksjonen. Da KFK er kapslet inn i isolasjonsmaterialets porer vil det kun være hensiktsmessig og levere større fraksjoner. Større forekomster (tykkelse > ca. 10 cm) av KFK-holdig isolasjonsmateriale legges i egen beholder og leveres som egen fraksjon. Isolasjonsmaterialet må ødelegges minst mulig. Bilde 20. Eksempler på forekomst av PUR-skum (t.v.). PUR-skum ble observert hele bygningsmassen 2.8 Klorparafiner Det ble ikke observert bygningsmaterialer med mistanke klorparafiner i bygningsmassen. 2.9 Maling med metaller og PCB Det har tidligere blitt benyttet blant annet PCB og tungmetaller som tilsetningsstoffer i maling. Konsentrasjonen av PCB og/eller tungmetaller kan være så høyt at det malte materialet må behandles som farlig avfall. Det ble tatt stikkprøver av maling for analyse av metaller og PCB på vegger utendørs (prøve M1), lister (prøve M3), malte gulv (prøve M4) og veggene innendørs i enebolig (prøve M5, M6 og M7). Rapport nr. 14509130135-2 12
Det ble påvist bly i konsentrasjon som overskrider grensen for farlig avfall i prøve M1 og M4 (se kap 3.1.2), malingen er også lettere forurenset med andre metaller. Malt panel på låve (ca. 140 m 2 ) og malt gulv i trappeoppgang i eneboligen (ca. 6 m 2 ), må dermed håndteres som farlig avfall. Malt panel leveres som egen fraksjon, og utgjør ca. 1,5 tonn Prøven av malt panel på eneboligen (prøve M2) ble ikke sendt inn til analyse, da det i utgangspunktet ikke var mistanke om høye konsentrasjoner av metaller i prøven. Da det ble påvist metaller i malt panel på låven (prøve M1), er prøven fra eneboligen ettersendt til analyse. Panel på eneboligen skal håndteres som farlig avfall inntil analyseresultater foreligger. Malt panel på eneboligen utgjør ca. 1 tonn. I de resterende prøvene er innholdet av metaller og/eller PCB høyere en forurensningsforskriftens normverdi (for jord), og er dermed lettere forurenset. For disponering av lettere forurenset bygningsmaterialer, se kap. 2.14. Bilde 21. Malingsprøve M1, låvevegg inneholder konsentrasjoner av bly over grenseverdien for farlig avfall (t.v.), malingsprøve M3, lister enebolig (i.m.) og malingsprøve M4, malt gulv enebolig inneholder bly over grenseverdier for farlig avfall (t.h.) Bilde 22. Malingsprøve M5, malt tak enebolig (t.v.), malingsprøve M6, malt pipe enebolig (i.m.) og malingsprøve M7, malt panel i leiligheter i låve (t.h.) 2.10 Metaller/halvmetaller 2.10.1 Bly (Pb) Det ble ikke observert materialer med mistanke om bly i bygningsmassen. I eldre soilrør er det benyttet bly som tetningsmasse i skjøten mellom rørene. Bly kan også være benyttet som beslag i gjennomføringer av piper og ventilasjonskanaler, rundt vinduer, samt andre utvendige installasjoner. Dette ble ikke observert, men kan være skjult i konstruksjonen. Rapport nr. 14509130135-2 13
2.10.2 Kvikksølv (Hg) Alle lysstoffrør, sparepærer og halogenpærer (som spotter) inneholder kvikksølv, og skal leveres som EEavfall. Ta ut lysrør og pærer av armaturene og legg dem forsiktig i egne kasser. Det er viktig at ikke lysstoffrørene og sparepærene knuser. 2.11 Olje Oljetanker og oljefyr Administrasjonsbygningen har oljefyr, med fyringsoljetank liggende mellom administrasjonsbygningen og eneboligen. Oljefyren, oljetank og tilhørende rør må saneres av godkjent firma og leveres til gjenvinning. Gjenværende olje fra fyr, rør og tanker leveres også til godkjent mottak. Bilde 23. Oljefyr (t.v.) og oljetank (t.h.) 2.12 PAH Sot og aske Sot og aske kan inneholde PAH, dioksiner, dibenzo-furaner og tungmetaller som f.eks. kadmium og kvikksølv, og skal av den grunn ikke gå til ombruk eller gjenvinning. Sot finnes vanligvis på innsiden av gamle pipeløp, derfor skal det innerste laget med teglsteinen i piper sorteres ut som farlig avfall, og leveres til godkjent mottak. Hvis pipen ikke er feid, anbefaler vi at pipene blir feid før de rives. Asken og tjære fra pipene skal leveres godkjent mottak. Det ble observert pipeløp i eneboligen og ca. 1-3 tonn teglstein må leveres som farlig avfall (innersteinen i pipen). Bilde 24. Pipeløp Rapport nr. 14509130135-2 14
2.13 PCB Betong, avretningsmasse og murpuss PCB ble tidligere tilsatt tyngre bygningsmaterialer som murpuss, avretningsmasse og betong. Det ble derfor tatt prøver av betonggulvet fra låven (prøve B1) og ringmur av betong fra de gamle drivhusene (prøve B3) for analyse av PCB. Det ble ikke påvist PCB i prøvene (se kap. 3.1.3). Bilde 25. Prøve B1 av betonggulv i låve (t.v.) og ringmur av betong i de gamle drivhusene (t.h.) Gulvbelegg Gulvbelegg kan inneholde PCB. Den samme prøven som ble analysert for asbest, ble også analysert for PCB (prøve G1). Det ble ikke påvist PCB i gulvbelegget (se kap. 3.1.3). 2.14 Annet Lettere forurensede bygningsmaterialer Dersom innholdet av helse- og miljøskadelige stoffer i eller på betong, tegl eller leca er høyere en forurensningsforskriftens normverdi (for jord) betegnes de som lettere forurenset. Dette kan skyldes at maling og/eller puss som er påført betong, tegl eller leca inneholder forhøyede konsentrasjoner av PCB eller tungmetaller, oljeforurenset betongdekke, eller at selve betongen inneholder PCB: Dersom innholdet av helse- og miljøskadelige stoffer i eller på betong, tegl eller leca er høyere en forurensningsforskriftens normverdi (for jord), skal betongen, hvis ikke andre formål er avklart med myndigheter, leveres til avfallsmottak som kan ta imot lettere forurenset betong. Avfallsmottaket skal opplyses om konsentrasjoner som er funnet, slik at betongen blir håndtert riktig. Knust betong og andre bygningsmaterialer som er lettere forurenset (over forurensningsforskriftens normverdi for jord) kan ikke disponeres fritt. Hvis massene ønskes gjenbrukt må dette utredes nærmere og avklares med aktuelle myndigheter. Massene kan ev. gjenbrukes dersom en risikovurdering dokumenterer at det er forsvarlig med hensyn til helse og miljø. Tyngre rivemasser som er berørt av tiltaket og som inneholder konsentrasjoner av helse- og miljøskadelige stoffer over normverdi gjelder kun pipe tilknyttet eneboligen. Rapport nr. 14509130135-2 15
Isolasjonsmateriale: Syntetiske mineralfibere (MMMF 1 ) benyttes i isolasjonsmaterialer som glassfiber, glassull (Glava), mineralull (Rockwool) og keramiske fibre. Mineralfibrene er ikke klassifisert som farlig avfall, men det medfører et støvproblem ved riving, med et støv av små fibre. Størrelsen på fibrene avgjør i hvilken grad de virker lokalirriterende på hud og slimhinner, eller blir innåndet (tynnere enn ca. 3,5 μm i diameter) og avsatt nedover i luftveiene. Vanlig isolasjonsvatt har grove fibrer, og fibrer tykkere enn ca. 4-6 μm er lokalirriterende, men sannsynligvis ikke kreftfremkallende. Det er sannsynlig at de tynneste og relativt lange keramiske fibrene (under ca. 1-0,3 μm i diameter og over ca. 5-8 μm i lengde) kan være kreftfremkallende på tilsvarende måte som asbestfibrer. Metall Jern og rene metaller kan leveres som egen fraksjon. 1 MMMF = man-made mineral fibres Rapport nr. 14509130135-2 16
3.0 ANALYSER Prøvene ble levert til ALS Laboratory Group i Oslo for analyse. Fullstendige analyseresultater finnes i VEDLEGG B. 3.1.1 Asbest Alle bygningsmaterialer som inneholder asbest skal leveres til godkjent mottak. Tabell 2. Analyseresultater asbest. Dato Prøvenr Material Lokalisering Asbest 25.9.2014 G1 Gulvbelegg Bad leilighet i låve Ikke påvist 3.1.2 Metaller/halvmetaller Grenseverdier for farligavfall, samt forurensningsforskriftens normverdier for metaller og halvmetaller fremkommer i tabellen under. Hvis tyngre bygningsmaterialer skal gjenbrukes som fyllmasser, er de å regne som lettere forurenset dersom konsentrasjonen er over forurensningsforskriftens normverdi for jord. Tabell 3. Analyseresultater for metaller i prøve av maling. Rød markering indikerer at prøven overskrider grenseverdien for farlig avfall. Gul markering indikerer at prøven er lettere forurenset (over normverdi for jord) Prøvenr Material Lokalisering Stoff Metaller Grenseverdier for Normverdi [mg/kg] farlig avfall [mg/kg] [mg/kg] M1 Maling Malt panel Arsen, As < 5 1 000 8 låve Bly, Pb 2 730 2 500 60 Kadmium, Cd < 0,05 1 000 1,5 Kobber, Cu 12 25 000 100 Krom, Cr 12 25 000 50 Kvikksølv, Hg 4,2 1 000 1 Nikkel, Ni 1 2 500 60 Sink, Zn 1 660 25 000 200 M3 Maling Lister enebolig Arsen, As < 5 1 000 8 Bly, Pb 1 440 2 500 60 Kadmium, Cd 2,4 1 000 1,5 Kobber, Cu 62 25 000 100 Krom, Cr 64 25 000 50 Kvikksølv, Hg 29 1 000 1 Nikkel, Ni 5 2 500 60 Sink, Zn 1 560 25 000 200 M4 Maling Malt gulv Arsen, As 17 1 000 8 enebolig Bly, Pb 5 710 2 500 60 Kadmium, Cd 40 1 000 1,5 Kobber, Cu 71 25 000 100 Krom, Cr 61 25 000 50 Kvikksølv, Hg 0,2 1 000 1 Nikkel, Ni 8 2 500 60 Sink, Zn 13 600 25 000 200 M5 Maling Malt tak enebolig Arsen, As < 5 1 000 8 Bly, Pb 119 2 500 60 Kadmium, Cd 2,0 1 000 1,5 Kobber, Cu 7,8 25 000 100 Krom, Cr 8,5 25 000 50 Kvikksølv, Hg 0,06 1 000 1 Rapport nr. 14509130135-2 17
M6 Maling Malt pipe enebolig M7 Maling Malt innvendig panel, leilighet låve Nikkel, Ni 3 2 500 60 Sink, Zn 5 510 25 000 200 Arsen, As < 5 1 000 8 Bly, Pb 1 780 2 500 60 Kadmium, Cd 9,4 1 000 1,5 Kobber, Cu 5,5 25 000 100 Krom, Cr 2,4 25 000 50 Kvikksølv, Hg 0,17 1 000 1 Nikkel, Ni 3 2 500 60 Sink, Zn 8 580 25 000 200 Arsen, As < 5 1 000 8 Bly, Pb 78 2 500 60 Kadmium, Cd < 0,05 1 000 1,5 Kobber, Cu 2,8 25 000 100 Krom, Cr 8,7 25 000 50 Kvikksølv, Hg 0,57 1 000 1 Nikkel, Ni 8 2 500 60 Sink, Zn 727 25 000 200 3.1.3 PCB Bygningsmaterialer og produkter som inneholder PCB-konsentrasjoner over 50 mg/kg regnes som farlig avfall. Hvis tyngre bygningsmaterialer skal gjenbrukes som fyllmasser, er de å regne som lettere forurenset dersom konsentrasjonen er over forurensningsforskriftens normverdi for jord (0,01 mg/kg). Tabell 4. Analyseresultater for PCB i prøve av betong, murpuss og mørtel. Gul markering indikerer at prøven er lettere forurenset (over normverdi for jord) Dato Prøvenr Material Lokalisering 7 PCB [mg/kg] 25.9.2014 B1 Betong Gulv låve Ikke påvist 25.9.2014 B3 Betong Ringmur gamle drivhus Ikke påvist 25.9.2014 M1 Maling Panel låve 0,552 25.9.2014 M3 Maling Lister enebolig 1,25 25.9.2014 M4 Maling Malt gulv enebolig 0,335 Rapport nr. 14509130135-2 18
Stoff MILJØKARTLEGGING MED MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 4.0 SAMMENSTILLING AV FUNN AV HELSE- OG MILJØFARLIGE STOFFER Tabell 5. Oppsummeringstabell med sammenstilling av funn av miljø- og helseskadelige stoffer i bygningsmassen. Forekomster er markert i plantegning i VEDLEGG A Bygningsdel eller installasjon Plassering Mengde Krav til behandling Miljøsaneringsbeskrivelse Asbest Eternittplater Tak låve og innendørs Ca. 6,4 tonn Leveres som asbest (avfallskode 7250) Asbestsanering av asbestholdige materialer utføres av godkjent asbestsaneringsfirma. Bromerte Cellegummi Fyrrom Ca. 15 kg Leveres farlig avfall - Cellegummi legges i egen beholder (for eksempel sekker) og leveres flammehemmere administrasjonsbygning bromerte flammehemmere som farlig avfall med bromerte flammehemmere. EPS- / XPS-plater Skjult i konstruksjon 2 (avfallskode 7155) Isolasjonsmateriale legges i egen beholder og leveres som egen fraksjon. EE-avfall Alt som det gått Hele bygningsmassen Mellom 5 og 10 Leveres som EE-avfall EE-avfall må leveres helt og ikke knuses. Leveres som egne strøm igjennom: tonn fraksjoner: kabler, kontakter, - Lysstoffrørarmaturer leveres som egen fraksjon sikringsskap, lysstoffrørarmaturer, etc. - Lysstoffrør og sparepærer tas forsiktig ut av armatur slik at de ikke knuser, legges i egen beholder og leveres som egen fraksjon - Brannvarslere leveres som egen fraksjon - Nødlys/ledlys leveres som egen fraksjon - Store deler (hvitevarer, varmtvannsbeholder, sikringsskap, etc.) Ftalater Gulvbelegg og lister Enebolig og Ca. 140 kg administrasjonsbygning Isolerglassvinduer Administrasjonsbygning 38 stk., dvs. 1,1 tonn HKFK/KFK Kjølemedier Administrasjonsbygning Kuldeentreprenør må engasjeres Kjøleskap og Administrasjonsbygning frysere produsert og enebolig før 1991 PUR-skum isolasjonspanel og som tetning PUR-skum garasjeporter Leveres farlig avfall - ftalater (avfallskode 7156) Leveres som farlig avfall - ftalater (avfallskode 7158) leveres som egen fraksjon Gulvbelegget rives av gulv og leveres som egen fraksjon. Vinduene tas forsiktig ned og leveres som isolerglassvinduer med ftalater til godkjent mottak. NB: Vinduene må ikke knuses. Leveres som farlig avfall - Kuldeentreprenører skal tappe kjøleanlegg for kjølevæske før KFK/HKFK (avfallskode kjøleanlegget demonteres. 7157) Leveres som EE-avfall Administrasjonsbygning Ca. 8 tonn PUR-skum og isolasjonsplater legges i egen beholder (for eksempel sekker) og leveres som farlig avfall med KFK/HKFK. NB: PURskummet må ikke ødelegges i Administrasjonsbygning Ca. 750 kg Leveres hele som egen fraksjon. 2 Finnes også skjult i konstruksjonen, og trolig under takbelegget. Dersom det er slike isolasjonsplater forekommer under takbelegget må platene leveres som farlig avfall og vil utgjøre flere tonn. Rapport nr. 14509130135-2 19
Stoff Bygningsdel eller installasjon Plassering Mengde Krav til behandling Miljøsaneringsbeskrivelse Isocyanater Isolerglassvinduer Enebolig 1 stk., dvs. 30 kg Vinduene tas forsiktig ned og leveres godkjent mottak. NB: Vinduene må ikke knuses. Metaller (bly) 3 Maling Malt panel på låvefasade, malt gulv i trappeoppgang i enebolig og malt panel enebolig Olje Oljetank og oljefyr Fyrrom administrasjonsbygning Ca. 2,5 tonn Leveres som farlig avfall - metaller (avfallskode 7051) 3-5 tonn Leveres som farlig avfall - olje PAH Sot Pipe enebolig 1-3 tonn Leveres som farlig avfall - PAH (avfallskode 7152) Malt panel tas ned og leveres som farlig avfall Oljetanker som skal fjernes, og tilhørende utstyr, skal tømmes for olje og renses av godkjent firma (det skal utarbeides sertifikat på rensingen), før det leveres til godkjent mottak. Alle rester av fyringsolje skal samles opp og leveres til godkjent mottak. Det innerste laget med teglsteinen i piper sorteres ut som farlig avfall, og leveres til godkjent mottak. Hvis pipen ikke er feid, anbefaler vi at pipene blir feid før de rives. Asken og tjære fra pipene skal leveres godkjent mottak 3 Innholdet av metaller og/eller PCB i de resterende malingsprøvene er høyere en forurensningsforskriftens normverdi for jord, og er dermed lettere forurenset. Betongen skal, hvis ikke andre formål er avklart med myndigheter, leveres til avfallsmottak som kan ta imot lettere forurenset betong. Avfallsmottaket skal opplyses om konsentrasjoner som er funnet, slik at betongen blir håndtert riktig. Knust betong og andre bygningsmaterialer med maling som er letter forurenset kan dermed ikke disponeres fritt, med mindre dette utredes nærmere og avklares med aktuelle myndigheter. Massene kan gjenbrukes dersom en risikovurdering dokumenterer at det er forsvarlig med hensyn til helse og miljø. Rapport nr. 14509130135-2 20
5.0 SANERING AV HELSE- OG MILJØSKADELIG AVFALL Miljøsanering hvor helse- og miljøskadelige stoffer og materialer demonteres og fjernes, bør foretas før ordinære rivingsarbeider starter. Forekomsten av farlig avfall skal fjernes forsvarlig fra bygningen og leveres til godkjent mottak. Miljøsaneringen skal utføres av personell med erfaring og nødvendige godkjenninger på området. Også transport av miljøfarlig avfall skal utføres av godkjent transportør der det kreves iht. aktuelt lovverk. Ved levering av farlig avfall fra virksomheter skal det følge med et deklarasjonsskjema med opplysninger om avfallsprodusenten og om avfallet. Dette skjemaet fås ved henvendelse til avfallsmottaker eller Norsas (tlf: 22 51 00 71). All håndtering av rivingsavfall skal dokumenteres, så det er viktig å ta vare på kvitteringer fra avfallsmottak og ev. annen dokumentasjon. Tiltakshaver er øverste ansvarlige for avfallshåndteringen. Riveentreprenøren er ansvarlig for å deklarere farlig avfall, samt dokumentere levering av ordinært avfall. Riveentreprenøren er ansvarlig for å sette opp en samlet oversikt over endelige mengder og fraksjoner (avfallsplan). Dersom det er vesentlige avvik fra avfallsplanen, må dette redegjøres for. Avfallsplan, deklarasjonsskjemaer for farlig avfall og dokumentasjon på ordinært avfall overleveres tiltakshaver ved avsluttet arbeid. Miljøsaneringsbeskrivelse for de forskjellige bygningsdelene tas opp i kapittel 2.0 og i VEDLEGG C, med en kort sammenstilling i Tabell 5 i kapittel 4.0. Rapport nr. 14509130135-2 21
Tabell 6. Saneringstabell for bygningsmassen Stoff Bygningsdel eller installasjon Mengde Fjernet av Kontrollert av Avvik +/- Merknader Asbest Eternittplater Ca. 6,4 tonn Bromerte flammehemmere Cellegummi EPS- / XPS-plater Ca. 15 kg EE-avfall Alt som det gått strøm igjennom: Mellom 5 og 10 kabler, kontakter, sikringsskap, tonn lysstoffrørarmaturer, etc. Ftalater Gulvbelegg og lister Ca. 140 kg Isolerglassvinduer 38 stk., dvs. 1,1 tonn HKFK/KFK Kjølemedier Kuldeentreprenør må engasjeres Kjøleskap og frysere produsert før 1991 PUR-skum isolasjonspanel og Ca. 8 tonn som tetning PUR-skum i garasjeporter Ca. 750 kg Isocyanater Isolerglassvinduer 1 stk., dvs. 30 kg Metaller (bly) 4 Maling Ca. 2,5 tonn Olje Oljetank og oljefyr 3-5 tonn PAH Sot 1-3 tonn 4 Innholdet av metaller og/eller PCB i de resterende malingsprøvene er høyere en forurensningsforskriftens normverdi for jord, og er dermed lettere forurenset. Betongen skal, hvis ikke andre formål er avklart med myndigheter, leveres til avfallsmottak som kan ta imot lettere forurenset betong. Avfallsmottaket skal opplyses om konsentrasjoner som er funnet, slik at betongen blir håndtert riktig. Knust betong og andre bygningsmaterialer med maling som er letter forurenset kan dermed ikke disponeres fritt, med mindre dette utredes nærmere og avklares med aktuelle myndigheter. Massene kan gjenbrukes dersom en risikovurdering dokumenterer at det er forsvarlig med hensyn til helse og miljø. Rapport nr. 14509130135-2 22
VEDLEGG A Plantegning med prøvetakingspunkter. Rapport nr. 14509130135-2
± 2 m 140 M1 Ñ B1 Ñ 242 m2 Tegnforklaring Ñ Prøvepunkter 150 Ca. Eternittplater (asbest) Vinyllister (ftalater) Ñ Tak Eternitt 10 14 509 13 0135 PROSJEKT Engevold Gård TOMTEGATA 80, DRAMMEN 3012, NORGE Tel: [+479 32 85 07 71 Fax: [+47] 32 85 07 72 20 m PROSJEKTNUMMER Trysilhus SIGN IKB GODKJENNING Rev. 00 DATO a ittpl M7 Maling - Farlig avfall 0 kv tern me 6.10.2014 INNHOLD Forekomst av helse- og miljøskadelige stoffer Låve DOKUMENT Miljøkartlegging av bygning Vedlegg A.1 ARK A3 ter G1 Ñ
± Tegnforklaring Ñ Prøvepunkter 7 Pipe Vinyllister (ftalater) Vinylbelegg (ftalater) Maling farlig avfall 24 m2 M6 Ñ M4 Ñ 6 m2 m 20 m 17 0 5 PROSJEKT SIGN TOMTEGATA 80, DRAMMEN 3012, NORGE Tel: [+479 32 85 07 71 Fax: [+47] 32 85 07 72 10 m PROSJEKTNUMMER Trysilhus 14 509 13 0135 Engevold Gård IKB GODKJENNING Rev. 00 DATO 6.10.2014 INNHOLD Forekomst av helse- og miljøskadelige stoffer Enebolig, 2. etasje DOKUMENT Miljøkartlegging av bygning M5 Ñ Vedlegg A.1 ARK A3
± Tegnforklaring Ñ Prøvepunkter 7 Pipe Isolerglass (isocyanater) Vinylbelegg (ftalater) M3 Ñ 5 m2 0 5 PROSJEKTNUMMER Trysilhus PROSJEKT SIGN TOMTEGATA 80, DRAMMEN 3012, NORGE Tel: [+479 32 85 07 71 Fax: [+47] 32 85 07 72 10 m 14 509 13 0135 Engevold Gård IKB GODKJENNING Rev. 00 DATO 6.10.2014 INNHOLD Forekomst av helse- og miljøskadelige stoffer Enebolig, 1. etasje DOKUMENT Miljøkartlegging av bygning Vedlegg A.1 ARK A3
± Tegnforklaring D Ikke tilgjengelig UTOljetank Cellegummi (BFH) Isolerglass (ftalater) Garasjeporter (KFK) 25 stk. Bøckmann -96 12 stk. Bøckmann -96 D Oljefyr Isolasjonspanel (KFK) Vinylbelegg (ftalater) 4 m 2 0 25 50 m Trysilhus PROSJEKT Engevold Gård SIGN Rev. IKB 00 TOMTEGATA 80, DRAMMEN 3012, NORGE GODKJENNING DATO Tel: [+479 32 85 07 71 Fax: [+47] 32 85 07 72 6.10.2014 PROSJEKTNUMMER 14 509 13 0135 INNHOLD Forekomst av helse- og miljøskadelige stoffer Administrasjonsbygning DOKUMENT Miljøkartlegging av bygning Vedlegg A.1 ARK A3
VEDLEGG B Analyserapporter. Rapport nr. 14509130135-2
:;<=>?@;@? V?>?;W? ABCDEBFEAGCBHAA ABCDECBEBX \J]TM^STS_B YLSZ[NSSP IJKLMNOPPJQRSTMPOU `EXBCAaNS]]Mb `JN^M mnopqrsotuovswxop c@d>e;f? j;>?k@ CDlBFCXBCXl gb^mhjkliinl yz{z }{~z Š ŒŒz{ ª«ƒ ˆ ª ƒ ƒ ŽŽ Ž ƒƒ«š œœ š žÿ š ˆ ƒ «ƒƒ ¹ ƒ¹ Ž ŽŽ Ž Ž Ž ŽŽ Ž Žº» ž š ƒ ƒ«½ ¾ À ƒƒ Ž Ž žâ ½ ½ ƒ¼ Ž Žº šžâš ½ ª Á Á É ž œ žâ ÄÄ š ňžÂÆ œœ Æ Ç žç œœ Èž ª ƒ¹¹ ¼ ª ƒª Ž»»» û Ãà Œ ± ²³ µ yz{z }{~z Š ŒŒz{ ª«ª ˆ ƒ ƒ ŽŽ Žº ƒƒ«š œœ š žÿ š ˆ ƒ «Á ª ªª ƒ¼ ¼ƒ Ž ŽŽÃà Ž Ž Ž Žº Ž ž š ƒ ƒ«½ ¾ À Ž Ž žâ ½ ½ ªÊ Ž Ž»Ë šžâš ½ ƒ ª ª ¼ Á ¹¼ Ž û Ã É ž œ žâ ÄÄ š ňžÂÆ œœ Æ Ç žç œœ Èž #$% &'(! " ƒ¼¼ ƒ ¹ ªÊ ¹ª» û º ŽÃ -#'* ".+"/(',((+01 2 (*34%% 5$$ 67*34%% % 44 ) *+(',((+" Ž à Ã,, ('," 9 1 ", Œ ± 8 " ãäåæçèéæêëåìæ ÌÍÎÏÐÐÑÒÓÔÑÕÖÑ ÖÏØÙÑÚ ÛÜÝÞßÝÜßÜàÝÞáààáÛâ ²³ µ ìíîåääíïðêæñêåòóæçôíäóõäö íäïìöî
% yz{z }{~z Š ŒŒz{ ª«¼ ˆ ª ƒ ƒ ŽŽ Ž ƒƒ«š œœ š žÿ š ˆ ƒ «Á ª ª««Ž ŽŽ»º Ž Ž ž š ƒ ƒ«½ ¾ À ƒ Ž Ž žâ ½ ½ ª Ž Ž à šžâš ½ ¼ ƒ ¹ƒ»» º Ã É ž œ žâ ÄÄ š ňžÂÆ œœ Æ Ç žç œœ Èž ƒ ¹ ƒ ª «Ž Ž» Ë º ÃŽ º Œ ± ²³ µ ž š yz{z }{~z Š ŒŒz{ ˆ žâ ½ ½ šžâš ½ ŽŽ ŽÃ š ª «Á œœ š žÿ Ž» š ˆ É ž œ žâ ÄÄ š ňžÂÆ œœ Æ Ç žç œœ Èž ƒ ¹ ƒƒê «Ž à Ãà Ž Ž Œ ± ²³ µ ž š yz{z }{~z Š ŒŒz{ ¹ žâ ½ ½ ˆ šžâš ½ ŽŽ ŽË š Ê ¼ ª ¼ Á œœ š žÿ à Ž º š ˆ É ž œ žâ ÄÄ š ňžÂÆ œœ Æ Ç žç œœ Èž ƒ «««ƒ Ž Ž» º Ž ËË»» Œ ± ²³ µ #$% &'(! " -#'* ".+"/(',((+01 2 (*34%% 5$$ 67*34%% % 44 ) *+(',((+",, ('," 9 1 ", 8 "ìíîåääíïðêæñêåòóæçôíäóõäö íäïìöî ãäåæçèéæêëåìæ ÌÍÎÏÐÐÑÒÓÔÑÕÖÑ ÖÏØÙÑÚ ÛÜÝÞßÝÜßÜàÝÞáààáÛâ
ž š yz{z }{~z Š ŒŒz{ ŽŽ Ž» ˆ žâ ½ ½ šžâš ½ žâ ÄÄ š š Á ª ««Á œœ š žÿ» Ž º š ˆ É ž œ ňžÂÆ œœ Æ Ç žç œœ Èž ««Ž ŽË» Ž yz{z }{~z ƒ ˆ ª Ë Ë Œ ± ²³ µ Š ŒŒz{ ª«ª ƒ ƒ ŽŽ Ž ƒƒ«š š ˆ ƒ «ƒ ƒ«á ª yz{z }{~z ½ ¾ À ˆ Œ ± ²³ µ Š ŒŒz{ ª«ª ƒ ƒ ŽŽ Ž ƒƒ«š š ˆ ƒ «ƒ ƒ«½ ¾ À Á ª  ˆÀ ø Œ ± ²³ µ #$% &'(! " -#'* ".+"/(',((+01 2 (*34%% 5$$ 67*34%% % 44 ) *+(',((+",, ('," 9 1 ", 8 " ìíîåääíïðêæñêåòóæçôíäóõäö íäïìöî ãäåæçèéæêëåìæ ÌÍÎÏÐÐÑÒÓÔÑÕÖÑ ÖÏØÙÑÚ ÛÜÝÞßÝÜßÜàÝÞáààáÛâ
Š ŒŒz{ yz{z }{~z ª«ŽŽ ùƒ ù Æ ª ƒ ƒ ƒƒ«š š ˆ ƒ «ƒ œ È À ƒ«½ ¾ À Á ª Œ ± ½ È À È À ûš ½ È À š È À š œ È À úú º ²³ µ #$% &'(! " -#'* ".+"/(',((+01 2 (*34%% 5$$ 67*34%% % 44 ) *+(',((+",, ('," 9 1 ", 8 " ìíîåääíïðêæñêåòóæçôíäóõäö íäïìöî ãäåæçèéæêëåìæ ÌÍÎÏÐÐÑÒÓÔÑÕÖÑ ÖÏØÙÑÚ ÛÜÝÞßÝÜßÜàÝÞáààáÛâ
OG- I- üzýýz{} { Œzýz{ þ ÿþ±z{z{ ±±{zÿþýz{ý ÿ Šzý {þ±±z} þ ý Šzý {þ±±z Šzý {Œþ ÿ{zz Šzý { ý~{{zz z{š {ý z Ä œ ø 2 PCB- 7 i materialer Metode: Rapporteringsgrenser: Måleusikkerhet: 1C, Metaller i bygningsmateriale GC/MS/SIM LOD 0,01 mg/kg Metode: DS259/ICP Rapporteringsgrenser: LOD As (0,1mg/kg) LOD Cd (0,02 mg/kg) LOD Cr (0,2 mg/kg) LOD Cu (0,2 mg/kg) LOD Hg (0,01 mg/kg) LOD Ni (0,1 mg/kg) LOD Pb (1,0 mg/kg) LOD Zn (0,4 mg/kg) Måleusikkerhet: Relativ usikkerhet 14 % º þ z ýzœœz z Šz ý ýz yzýz± ± ýþþ z{þ zý ÿz ³ ÿz{ Œ Šz ýþ±±z} þ z þ z z{ þÿþ }z{ þÿzýz±ý { {Šz ýzœœz þ úz z z{± z±ý{ Œþ±{ ± } ý{ Œz ýzýz{ ý ý {ýœzÿz þý ýþ z z zœz ýœzÿ ý Œ ŒŒz{ ý ýz z Œ ÿ ²³ µ ² Œþ ù œø š {zÿ{þ± z ÿz{ Œ Šz ý} þ z þ ÿzýýz{zœ {z ý ýz z Œ} þ ý š Æ š š ³ yz Œ {±³ ±±z {ÿ zºžã³ Ž Ž Œ y³ ³ {z þ ý{z{þ { à zš±y Œ {± Ýý~{z ÿzýz± þ ±z zýþ z ³ Š { ý { { }z ³±±{zÿþýz{þ ³ { þ Š { ý {þ Œ ³ ÿþ þ ³ ±þ» Š z{þ z y³²{z þ ý{z{þ { Ž Ž #$% &'(! " -#'* ".+"/(',((+01 2 (*34%% 5$$ 67*34%% % 44 ) *+(',((+" z{z± ýz{ ý,, ('," 9 1 ", Š { ý {þ Œ ÿz{ 8 "zz{ ÿ~{ ìíîåääíïðêæñêåòóæçôíäóõäö íäïìöî ãäåæçèéæêëåìæ ÌÍÎÏÐÐÑÒÓÔÑÕÖÑ ÖÏØÙÑÚ ÛÜÝÞßÝÜßÜàÝÞáààáÛâ
z {zœz ýz z þý Œ þ {Œ ± ý ±ý z þ±±z{zýz þ Œz ýþÿzýœ z þ±±z{zý{ ÿz{! Š { ý {þzý zz{ ÿ~{z{ þ ýz Œz ýþÿzý þ±±z{zýšz{z zýœzÿÿz± þ ±ý { { ýýz{ z{ ÿ Šz{z zýœzÿz ÿz± þ ±ý {} z Œ þ{zý± þÿz þ ýz{ z þ±±z{zýzýýz{ÿzþ þ þ þÿzý ýz}{z þ z{ý þ ý þ þ z{z } ³ z ÿz yz z{ }} {ýz {± z þ þ þ z Š { ý {þzý {þ {Šþ ÿz zý Œþ±±z ý~{z ÿz zœzÿ }}ÿ{ z ±ý z Š { ý {þ Œ} { ÿ { ±{þý }{ ÿ ±ý± ý z z{ {zš þÿz þ ÿ±z ý zý yz ÿþ þý ý þ z{ý"y úþ {z}{z z ýz{z{ÿz }}{þ z þ z{ }} {ýz z ý z z ý ±{þýz{z{ z Œ± }þz{ Š #$% &'(! " -#'* ".+"/(',((+01 2 (*34%% 5$$ 67*34%% % 44 ) *+(',((+",, ('," 9 1 ", 8 " ìíîåääíïðêæñêåòóæçôíäóõäö íäïìöî ãäåæçèéæêëåìæ ÌÍÎÏÐÐÑÒÓÔÑÕÖÑ ÖÏØÙÑÚ ÛÜÝÞßÝÜßÜàÝÞáààáÛâ
VEDLEGG C Helse- og miljøfarlige stoffer i bygningsmaterialer. Rapport nr. 14509130135-2
VEDLEGG C HELSE- OG MILJØFARLIGE STOFFER I BYGGNINGSMATERIALER I dette vedlegget beskrives helse- og miljøskadelige stoffer som kan finnes i bygningsmaterialer og - produkter, også stoffer som ikke ble funnet under kartleggingen. Årsaken til denne inkluderingen er at det kan dukke opp helse- og miljøfarlige stoffer og materialer under rivingsarbeidet som foreløpig ligger skjult i konstruksjoner, og informasjon om disse stoffene, anbefalt håndtering og disponering bør derfor være klarlagt. Bygningsmaterialer og produkter som inneholder konsentrasjoner av helse- eller miljøfarlige stoffer som overskrider grenseverdiene for farlig avfall, skal leveres til godkjent mottak. Oversikt over grenseverdiene for farlig avfall finnes i kapittel 1.15. 1.1 Asbest Generelt om asbest Asbest er en fellesbetegnelse på en gruppe krystallinske silikatmineraler med fiberstruktur. Det er ikke brennbart, virker meget isolerende på både varme og lyd, er kjemisk nøytralt og tåler store påkjenninger. Fellesbetegnelsen asbest omfatter blant annet krysotil (hvit asbest), amositt (brun asbest) og krokidolitt (blå asbest). Innånding av asbestfibre kan føre til alvorlige lungesykdommer og øker risikoen for kreft. Risiko oppstår når løse asbestfibre opptrer i form av støv som kan pustes inn. Asbest er klassifisert som farlig avfall iht. avfallsforskriften. Bruksområder Asbest er benyttet i perioden 1940-1980, men forbruket var størst rundt 1970 /11/ //3/. Asbest er blitt brukt i isolasjonsmaterialer (isolering av varmtvannsrør, isolering mellom ovner og brannfarlige materialer), pakninger og bremseklosser (bremser i heismotorer), som tilsetningsstoff i bygningsplater (takplater, himlingsplater og veggkledninger) og gulvbelegg (PVC-gulv), i gulvfliser og lim. Plater med produktnavnene Eternitt, Internitt, Asbestolux og Pernit kan inneholde asbest /11/ Opplysninger om asbestbruk kan finnes i bygge- og materialbeskrivelser. Sanering Asbestforskriften regulerer hvordan arbeid med asbest skal foregå. Asbest kan kun fjernes av godkjent saneringsfirma og det skal bruket egnet verneutstyr. Alle virksomheter som skal utføre rivings- reparasjonseller vedlikeholdsarbeid av asbestholdigmateriale skal ha tillatelse fra Arbeidstilsynet. Avfallet skal pakkes inn i plast og merkes med asbestmerke, før det leveres til godkjent mottak. Mottaket skal varsels på forhånd ved innlevering. Etter at arbeidet er utført, skal virksomheten kontrollere at alt asbeststøv er fjernet mens området fortsatt er avstengt for omgivelsene /1/ Deklarering: Avfallsstoffnr: 7250 EAL-kode: *17 06 01 Asbest holdige isolasjonsmaterialer *17 06 01 Asbest holdige byggematerialer 1.2 Bromerte flammehemmere (BFH) Generelt om bromerte flammehemmere: Bromerte flammehemmere (BFH) er en gruppe på omkring 70 ulike organiske stoffer som inneholder brom som er brannhemmende /3/. BFH kan ha alvorlige effekter både for helse- og miljø. Det har vært spesielt fokus på de polybromerte defenyleterene (PBDE) som er svært persistente, kan oppkonsentreres i næringskjeden og påvist i høye konsentrasjoner i levende organismer og i morsmelk. Også polybromerte bifenyler (PBB), tetrabrombisfenol A (TBBPA) og heksabromsyklododekan (HBCDD) har vist seg å ha alvorlige skadevirkninger for helse og miljø. Enkelte bromerte flammehemmere er akutt giftige for vannlevende organismer. Det er mistanke om at noen bromerte flammehemmere kan gi hormonforstyrrende effekter og at de kan gi skader på nervesystemet /6/
Bruksområder BFH er bl.a. brukt i plastkomponenter i elektriske og elektroniske produkter (kretskort, kontakter, brytere etc.), isolasjonsmaterialer (plastbasert isolasjon av typen EPS og cellegummi) og i importerte tekstiler (sjelden i norske tekstiler). Sanering Avfall som inneholder mer enn 2500 mg/kg (0,25 vektprosent) av penta-bde, okta-bde, deka-bde, tetrabrombisfenol A (TBBPA) eller heksabromsyklodekan (HBCDD) klassifiseres som farlig avfall /6/ Konsentrasjonen av BFH i cellegummi ligger normalt over denne grenseverdien for farlig avfall. Rørisolasjon som inneholder bromerte flammehemmere skal sorteres i egne sekker og leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Det gjøres oppmerksom på at skumplast og andre isolerende materialer som innholder bromerte flammehemmere kan finnes skjult i konstruksjonen. Hvis det blir oppdaget isolerende materialer som kan inneholde bromerte flammehemmere under riving, skal disse sorteres i egne sekker og leveres til godkjent mottak. Deklarering: Avfallsstoffnr: 7155 EAL-kode: *17 06 03 Andre isolasjonsmaterialer med farlige stoffer 1.3 Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) Generelt om EE-avfall EE-avfall inneholder en rekke helse- og miljøfarlige stoffer som for eksempel arsen, PCB, flammehemmere, kvikksølv, bly m.m. Bruksområder Det vil alltid bli generert EE-avfall ved riving av bygg. Dette er generelt alle kabler, ledninger, sikringsskap, el-tavler, forgreininger, vanlige koblingsbokser, transformatorer, vifter, styringsbokser, hvitevarer, batterier, el-motorer, kjøleanlegg, varmtvannsberedere, elektriske varmeovner, belysning, brytere, stikkontakter, etc. Alt det har gått, eller går, strøm igjennom, er EE-avfall når det kastes. Sanering Alt EE-avfall skal demonteres og leveres inn til godkjent mottak. Avfallet er gratis å levere EE-avfall må håndteres forsiktig sånn at det ikke knuses, og skal sorteres f.eks. følgende fraksjoner: 1. Lysstoffrør 2. Andre lyskilder 3. Kabler og ledninger 4. Røykvarslere 5. Robuste enheter 1.4 Ftalater Generelt om ftalater Ftalater er en stoffgruppe som består av mange forskjellige stoffer. Noen ftalater har reproduksjonsskadelige og miljøskadelige effekter /6/ I tillegg har ftalater som DEHP, DBP og BBP vist seg å være kreftfremkallende. Det er i senere tid blitt økende bekymring for at ftalater kan ha hormonforstyrrende effekter /3/ Små mengder ftalater kan finnes i inneluft og husstøv på grunn av avdamping og lekkasje. Dette fordi PVC og andre plastprodukter ikke er kjemisk bundet og det kan føre til at ftalater kan lekke ut til omgivelsene. Bruksområder Ftalater brukes hovedsakelig som mykgjørere i plast, særlig PVC. Myk PVC-plast brukes i bygninger til en rekke produkter, f.eks. kabelkanaler, tetningslister og gulv- og takbelegg. Vinylbelegg på gulv innholder ofte ftalater. I tillegg finnes ftalater i produkter som lim, beis, maling og lakk /6/ /10/