Regulering av fisket etter leppefisk i 2015

Regulering av fisket etter leppefisk i 2015 Beslutningsnotat 19. februar 2015 Livet i havet vårt felles ansvar

1 Innledning Leppefisk benyttes til å fjerne lakselus fra laks og ørret i oppdrett, som et alternativ til, eller sammen med kjemisk avlusning. Fisket etter leppefisk har vært regulert siden 2011, og fiskeridirektøren har vektlagt den positive effekten leppefisk har for å redusere antall lus, og samtidig sikre en forsvarlig forvaltning av leppefiskartene. Fiskeridirektøren ønsket å gjennomgå og eventuelt justere reguleringstiltakene, og forslag til regulering av fisket etter leppefisk i 2015 ble sendt på høring 22. desember 2014 med høringsfrist 2. februar 2015. Fiskeridirektoratet har mottatt høringssvar fra; Morten Løvneseth, OK Marine AS, Øyvind Lund, Larvik Fiskerlag, Flekkerøy Fiskeriforening/Høvåg og Lillesand Fiskerlag, Gunnar Siglen, Fiskerlaget Sør, Grimstad Fiskerlag, Sunnhordaland Fiskarlag, Håkon Drønen, Nordland Fylkes Fiskarlag, Rolf Høgset/på vegne av fiskere (Kristiansund), Leppefisk.com as, Nils Marius Holm, FHL, Johan Lindholm/fjordserviceflekkefjord, Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Mattilsynet, Skagerakfisk SA, Kenfish AS, Tvedestrand og Risør Fiskerlag, Lipfish AS, Ørjan Mo på vegne av flere fiskere, Norges Fritids og Småfiskerforbund, Flatanger kommune i Nord-Trøndelag, Terje Malo Lastebiltransport, Miljødirektoratet, Møgster Leppefisk, Langøylaks, Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), Kristiansund/Frei Fiskarlag, Telemark Fiskarlag, Marine Harvest ASA, Norges Kystfiskarlag, Havforskningsinstituttet, Vest-Norges Fiskesalgslag, Norges Fiskarlag, Salmar, samt flere av Fiskeridirektoratets regioner. 2 Høringsforslag og høringsuttalelser 2.1 Åpningstidspunkt / fredningstid Høringsforslag åpningstidspunkt generelt og spesielt for berggylt Fiskeridirektoratet mener en felles åpningsdato for alle artene fungerer hensiktsmessig og har ikke til hensikt å endre dette. Fiskeridirektoratet vurderer å endre de geografisk differensierte åpningstidspunktene til mer å samsvare med anbefalingen fra Havforskningsinstituttet, og ber om høringsinstansenes synspunkt på dette. Resultatene fra det gjennomførte forsøksfisket i 2014 viser at det ikke er mulig å drive et selektivt fiske med ruse etter berggylt på Skagerrakkysten i mai. Fiskeridirektoratet anbefaler ut i fra en samlet vurdering at det ikke åpnes for et tidlig fiske etter berggylt, samtidig som fisket etter de andre leppefiskartene er stengt. Fiskeridirektoratet ba om høringsinstansenes synspunkter på dette. Høringsuttalelser Norges Kystfiskarlag, Flekkerøy Fiskeriforening, Høyvåg og Lillesand Fiskerlag, OK Marine AS, og Mattilsynet støtter de geografisk differensierte åpningsdatoene som Havforskningsinstituttet anbefaler. Nordland Fylkes Fiskarlag viser til at de som en midlertidig ordning kan være enige i de foreslåtte åpningsdatoene. Det forutsettes imidlertid at det arbeides for å etablere en ordning basert på dokumentasjon om når hovedgytingen er over. 2

FHL, Møgster Leppefisk AS, Langøylaks, Marine Harvest, Sunnhordaland Fiskarlag samt Vest-Norges Fiskesalgslag ønsker en videreføring av de geografisk differensierte åpningsdatoene vi har hatt siden 2011. Flere av høringssvarene viser til at gyteperioden avhenger av temperaturen i sjøen og at det derfor kan være vanskelig å treffe med åpningsdatoen. Det ikke hensiktsmessig at åpningsdatoen blir satt for sent, det kan unødig utsette tilgangen til nødvendig rensefisk. Det vises videre til at fisker og oppdretterne ikke ønsker at det fiskes og leveres gytemoden fisk. Gytemoden fisk er ikke egnet til eller interessert i å spise lus. Basert på dette viser høringssvarene til at åpningsdatoen bør knyttes opp til et prøvefiske, som enten justerer en fastsatt åpningsdato eller som alene danner grunnlag for åpning av fisket etter leppefisk. Norges Fiskarlag har ut i fra en totalvurdering støttet forslaget om å flytte åpningsdatoen til 25. juni på kyststrekningen fra grensen mot Sverige til og med Vest-Agder. De går inn for at fisket åpnes senest 1. juli på kyststrekningen Rogaland til og med Sogn og Fjordane, og en videreføring av åpningsdatoen, 1. juli, på kyststrekningen Møre og Romsdal til og med Nordland. Skagerakfisk støtter at fisket etter bergnebb, grønngylt og gressgylt åpnes 25. juni. To fiskere viser til at åpningsdatoene 17. og 18. juni er for tidlig på kyststrekningen Rogaland til og med Sogn og Fjordane, og ønsker en (tidligst) åpning 1. juli. Flatanger kommune i Nord-Trøndelag viser til at det er gjennomført undersøkelser av kjønnsmodning og størrelsesfordeling på bergnebb i perioden 2010-2014 i Nord-Trøndelag som viser at åpningsdatoen 16. juli er for tidlig for dette området. Kommunen vil gjennomføre et forsøksfiske sommeren 2015, for å hindre fangst på kjønnsmoden bergnebb. Flere av høringssvarene viser til at oppstart av fisket etter berggylt på Skagerrak den 25. juni er for sent. Berggylten trekker inn til grunnere vann i mai/juni på Skagerrakkysten, og går dypere senere i sesongen. Fisket må derfor være åpent når berggylten er fangstbar/tilgjengelig for fiskerne. Oppstart 25. juni kan bety slutten på fisket etter berggylt på Skagerrak, fordi det beste fisket på berggylt i Skagerrak er fra begynnelsen av mai. Norges Fiskarlag mener at det bør arbeides videre med å finne frem til løsninger som kan muliggjøre at fisket etter berggylt kan bli mer selektivt. I den forbindelse bør det vurderes om bifangst av annen leppefisk enn berggylt kan minimaliseres ved bruk av fluktåpninger. Norges Fiskarlag, Fiskarlaget Sør og Grimstad Fiskerlag foreslår at det i 2015 åpnes for et tidlig fisket etter berggylt på Skagerrakkysten, forutsatt at det benyttes flere fluktåpninger i redskapet med en størrelse på 15 mm x 70 mm. Larvik Fiskarlag ønsker å starte fiske etter berggylt rundt 17. mai, med minstemål på berggylt tilsvarende 15 cm og maksimumsmål 25 cm. Leppefisk.com viser til at de i sitt innsalg alltid har blitt møtt med berggyltleveranse som en inngangsbillett til å levere mengder av bergnebb og grønngylt, og at en reduksjon i berggyltfisket vil kanskje ikke åpne for like store mengder Sørlandsfisk. Også Skagerakfisk mener det bør åpnes for et særskilt fiske etter berggylt før den generelle åpningsdatoen for fisket etter leppefisk. Marine Harvest ønsker at det tillates et målrettet fiske etter berggylt frem til 30. juni, med fluktåpning på 15 mm. FHL viser til at en utsettelse av starttidspunktet for fisket etter berggylt på Skagerrakkysten vil føre til at berggylt ikke blir fisket. Norges Kystfiskarlag, Nordland Fylkes Fiskarlag og Havforskningsinstituttet mener det ikke bør åpnes for et særskilt tidlig fiske etter berggylt ettersom redskapene ikke selekterer på art. 3

2.2 Minstemål Høringsforslag Fra og med 2014 har det generelle minstemålet for leppefisk vært 11 cm i hele landet. Basert på størrelse ved gyting anbefaler Havforskningsinstituttet at minstemålet for bergnebb og grasgylt settes til 11 cm, men at minstemålet for grønngylt og berggylt økes. Fiskeridirektoratet ba i høringen om innspill på forslaget om å øke minstemålet på grønngylt til 12 cm og minstemålet på berggylt til 20 cm. Høringsuttalelser Mange av høringssvarene ønsker at eksisterende minstemål videreføres. Følgende høringssvar har uttalt at de støtter et minstemål på 12 cm for grønngylt; Ø. Lund, Fiskarlaget Sør, N. Holm, Skagerakfisk, Lipfish AS, en gruppe fiskere fra Vestlandet, NJFF, Marine Harvest og Norges Kystfiskarlag. Noen høringssvar (G. Siglen, Sunnhordaland Fiskarlag, FHL, Tvedestrand og Risør Fiskerlag, Møgster Leppefisk AS og Vest-Norges Fiskesalgslag) støtter ikke et minstemål på 12 cm for grønngylt. Høringssvarene som kommenterer spørsmål om minstemål, er spesielt opptatt av minstemålet på berggylt. Noen høringssvar (Ø. Lund, Sunnhordaland Fiskarlag, NJFF og Norges Kystfiskarlag) støtter et minstemål for berggylt på 20 cm. Norges Fiskarlag, FHL, Skagerakfisk, Larvik Fiskarlag, Fiskarlaget Sør, Grimstad Fiskarlag, Tvedestrand og Risør Fiskerlag, Lipfish AS, en gruppe fiskere fra Vestlandet, Terje Malo Lastebiltransport, Møgster Leppefisk AS, Telemark Fiskarlag, Marine Harvest og Vest- Norges Fiskesalgslag støtter ikke at minstemålet på berggylt fastsettes til 20 cm. FHL viser til at forslaget om å heve minstemålet på berggylt til 20 cm vil, sammen med forslaget om utsatt fangststart for berggylt, eliminere bruk av berggylt som rensefisk i norsk oppdrettsnæring. Det kan vurderes å heve minstemålet for berggylt til maksimalt 13 cm. Også J. Lindhom/Fjordserviceflekkefjord, Terje Malo Lastebiltransport, Møgster Leppefisk AS, Langøylaks, Marine Harvest, Vest-Norges Fiskesalgslag støtter et minstemål for berggylt på 13 cm. Skagerakfisk og Fiskarlaget Sør foreslår at minstemålet for berggylt settes til 14 cm. Norges Fiskarlag viser til at det for Trøndelag er kommet innspill om minstemål for berggylt på 14 cm og minstemål på 11 cm for bergnebb, grønngylt og gressgylt. På Skagerrak foreslås det videreføring av minstemålet på 11 cm for bergnebb, mens det for grønngylt foreslås et minstemål på 12 cm. Norges Fiskarlag viser til at disse forslagene i mange tilfeller gjenspeiler muligheten til å omsette leppefisken, og at det er kjøper som avgjør hva som fangstes. De forslå derfor at dagens minstemål videreføres. Et minstemål på 20 cm for berggylt støttes ikke. I andre høringssvar som kommenterer minstemålet ønskes et minstemål på berggylt på 16 cm eller 18 cm. Ett høringssvar viser til at fangstbar berggylt bør ligge mellom 17-30 cm. Maksimumsmål for berggylt er også nevnt (eks. 30 cm). 4

2.3 Røkting Høringsforslag Fiskeridirektoratet foreslår å videreføre gjeldende regulering med krav om daglig røkting, med unntak for søn- og helligdager. Høringsuttalelser Høringssvarene støtter videreføring av kravet om daglig røkting, med unntak for søn- og helligdager. 2.4 Redskap Høringsforslag Siden 2011 har det vært en redskapsbegrensning i tiden før fisket er åpent i hele landet. Et merkeregistrert fartøy kan før fisket er åpnet i hele landet ikke benytte mer enn 100 teiner eller ruser til sammen. Redskapsbegrensningen gjelder hele året på Sørlandet. Fiskeridirektoratet foreslår å videreføre gjeldende regulering. Høringsuttalelser Høringssvarene som kommenterer reguleringen knyttet til redskap, er generelt positiv til en videreføring av eksisterende regulering. Et høringssvar fra Vestlandet ønsker å skyve åpningsdatoen frem samtidig som fisket åpnes uten redskapsbegrensningen, samt at det bør settes en begrensning på antall (10 stk) teiner per lenke. Et annet høringssvar viser til at det beste tiltaket for å minske fiskepresset er å redusere antall redskap, og mener 100 teiner/ruser per båt for hele landet er nok. FHL støtter en videreføring av reguleringen, og viser til at det er viktigere at redskapen blir røktet hver dag enn å regulere antall teiner og ruser per båt eller fisker. Kvaliteten og velferd for fisken kan bli dårligere ivaretatt om det brukes mer redskap enn en kan røkte på forsvarlig måte. 2.5 Deltakelse Høringsforslag Deltakelsen i fisket etter leppefisk har vært regulert siden 2011. Det er forbudt for fritidsfiskere å fiske leppefisk med teiner og ruser. Fritidsfiskere kan likevel søke om adgang til å drive et slikt fiske dersom de har en leveringsavtale. For yrkesfiskere er det i tiden fra og med 1. mai til og med 31. desember forbudt å sette ut ruser på kyststrekningen fra grensen mot Sverige til og med Møre og Romsdal fylke. Fiskeridirektoratet kan etter søknad gi manntallsførte fiskere tillatelse til å sette ut ruser til fangst av leppefisk til omsetning. Fiskeridirektoratet foreslår at eksisterende regulering videreføres. Høringsuttalelser Høringssvarene støtter en videreføring av eksisterende regulering knyttet til yrkesfiskere. Enkelte av høringssvarene ønsker å begrense deltakelsen i fisket etter leppefisk til kun å være tillatt for yrkesfiskere. Norges Fiskarlag viser til at yrkesfiskere er registrert i flere registre, 5

noe som er hensiktsmessig ut i fra kontrollhensyn. Noen høringssvar ønsker også å begrense deltakelsen ytterligere. 2.6 Seleksjonsinnretninger generelt Høringsforslag Fiskeridirektoratet vil ut i fra en samlet vurdering påby fluktåpning som minst er 15 mm x 70 mm. Fluktåpningene skal plasseres slik at leppefisken lett kan ta seg ut av redskapen. I teiner skal det være minst fem fluktåpninger i hvert kammer. Fluktåpningene kan være plassert i rekke eller enkeltvis. Det skal være minst fem fluktåpninger i ruse, plassert i rekke eller enkeltvis. Det skal være minst fem fluktåpninger i ruse, plassert i hht. gule og røde ringer i figur 1 (i høringsnotatet). Fluktåpningen skal være spent opp i en fast ramme. Høringsuttalelser Mange av høringssvarene uttrykker at de er positiv til innføring av seleksjonsinnretninger i fisket etter leppefisk med teiner og ruser. Et høringssvar viser til at en liten andel av redskapen i dag har fluktåpning, og uansett hvilken størrelse på fluktåpningen som fastsettes vil situasjonen bedres. To av høringssvarene (Kenfish og Leppefisk.com) er negative til å innføre seleksjonsinnretninger generelt i fisket etter leppefisk med teiner og ruser. Det vises til at fisk sannsynligvis vil sette seg fast i risten. NJFF støtter forslag om å påby seleksjonsinnretninger i ruser og teiner, men mener det bør arbeides videre med tanke på å finne mer effektive seleksjonsinnretninger i redskapen enn det som nå foreslås. Et høringssvar (Nordland Fylkes Fiskarlag) støtter Fiskeridirektoratets forslag om en fluktåpning på 15 mm x 70 mm. Larvik Fiskarlag støtter fluktåpning på 15 mm i ruse. De fleste høringssvarene som omtaler seleksjonsinnretninger generelt er negative til forslaget om en fluktåpning på 15 mm x 70 mm. Disse høringssvarene viser generelt til tap av fangst som er over det fastsatte minstemålet på 11 cm. Spesielt vil størrelsen på fluktåpningen føre til en stor reduksjon i fangst av bergnebb. Høringssvarene fra FHL, Ø. Lund, Fjordserviceflekkefjord, Terje Malo Lastebiltransport, Kristiansund og Frei Fiskarlag samt Marine Harvest viser til at fluktåpningen bør fastsettes til 10 mm x 70 mm. Salmar viser til tilbakemeldinger fra fiskerne som mener at riktig fluktåpning i fisket etter bergnebb er 11 mm x 70 mm. Fiskarlaget Sør, Skagerakfisk, Larvik Fiskarlag (teiner), Grimstad Fiskarlag, Sunnhordaland Fiskarlag, Tvedestrand og Risør Fiskarlag, en gruppe fiskere fra Vestlandet, samt Vest- Norges Fiskesalgslag støtter en fluktåpning som er 12 mm x 70 mm. Norges Fiskarlag viser i høringssvaret til at det er støtte for innføring av fluktåpning i ruser og teiner på Skagerrakkysten, mens det i Trøndelag er motstand mot innføring av fluktåpninger. Motstanden har blant annet sammenheng med at det her benyttes sorteringsrist på 11 mm i teinene, med rimelig godt resultat. Ytterligere tiltak finner fiskerne i Trøndelag det ikke nødvendig å innføre. For Skagerrakkysten foreslås det at det fastsettes en fluktåpning på 12 mm x 70 mm. Flekkerøy Fiskeriforening, Høvåg og Lillesand fiskerlag, Møgster Leppefisk AS, Langøylaks og Telemark Fiskarlag går inn for fluktåpning på 13 mm x 70 mm. 6

Enkelte av høringssvarene har også kommentert fluktåpningenes plassering og antall. Fiskarlaget Sør og Norges Fiskarlag mener at det i teiner er tilstrekkelig at det monteres fluktåpninger i fangstkammeret. Vest-Norges Fiskesalgslag, Flekkerøy Fiskeriforening/Høvåg og Lillesand Fiskerlag og Møgster leppefisk mener også at det er nok at risten monteres i det innerste kammeret. Larvik Fiskarlag viser til egne forsøk med rist som viser at det fungerer svært godt med en rist i hver av de to innerste samlerommene i rusen. Denne bør da monteres på siden av rusen. Flatanger kommune i Nord-Trøndelag mener at 10 fluktåpninger for mye, 3 fluktåpninger i «soverkammeret» vil trolig være nok. Disse fluktåpningene bør plasseres slik at minst en vender ut mot fritt vann uansett hvordan teina settes. Flere av høringssvarene viser til at reguleringen for 2015 må fastsettes så raskt som mulig, slik at fisker får tid til å anskaffe nødvendig redskap og utstyr til fisket åpner. Noen høringssvar viser til at reglene først bør gjelde fra 2016 for at fiskerne skal få anledning til å klargjøre redskapen. 2.7 Notrist (kryss) i ruser Høringsforslag Fiskeridirektoratet vil innføre påbud av notrist/kryss (jfr. figur 2 i høringsnotatet) i alle ruser som benyttes i fisket etter leppefisk fra 2015. Høringsuttalelser Norges Kystfiskarlag, Nordland Fylkesfiskarlag og FHL, Marin Harvest og NJFF støtter forslaget om påbud av kryss/notrist i inngangen til ruser for å unngå bifangst av større fisk av andre arter. Marin Harvest viser i sitt høringssvar til at stor bifangst som torsk, oter, hummer eller skarv ødelegger leppefiskens kvalitet. Norges Fiskarlag, Larvik Fiskarlag, Fiskarlaget Sør, Grimstad Fiskarlag, Tvedestrand og Risør Fiskerlag, Telemark Fiskarlag, samt flere enkeltfiskere støtter ikke innføring av notrist i ruser. Disse høringssvarene viser til at siden redskapen røktes ofte kan bifangsten sorteres ut. Videre vises det til at innretningen vil føre til ekstra arbeid knyttet til å holde redskapen ren for tang, samt at fangstene av stor leppefisk blir redusert. Miljødirektoratet og Fylkesmannen i Møre og Romsdal mener det er behov for å innføre tiltak for å sikre at oter ikke blir skadd eller drukner som følge av fisket etter leppefisk. Oter er oppført på Artsdatabanken sin rødliste som VU, sårbar. Fylkesmannen i Møre og Romsdal mener bruk av notrist med 70 mm helmaske har for stor åpning og vil ikke hindre oteren å svømme inn i rusene. Fylkesmannen anbefaler bruk av kryss i 90 mm ring i åpningen. Flatanger kommune i Nord-Trøndelag viser til at bruk av kryss eller liknende virker fornuftig hvis inngangen til fangstredskapen er stor og over ca. 70 mm. 2.8 Annet Flere høringssvar viser til viktigheten av å behandle leppefisken riktig, både ved sortering og gjenutsetting for å sikre høyest mulig overleving. Det er også vist til behovet for å bevisstgjøre fiskerne på at det er viktig å gjenutsette leppefisk på en forsvarlig måte. Larvik 7

Fiskerlag anbefaler at det stilles krav om sirkulasjon av vann i sorteringskasse om bord, noe som vil sikre god overlevelse. Et høringssvar foreslår at det fastsettes en sluttdato. Et annet høringssvar viser til at det bør innføres fluktåpning i torskeruser. Mattilsynet og Miljødirektoratet tar opp spørsmål knyttet til flytting av leppefisk. 3 Fiskeridirektørens vurdering av behovet for justeringer av reguleringen av fisket etter leppefisk 3.1 Innledning Myndighetene forvalter alle arter og bestander på bakgrunn av et fastsatt forvaltningsmål. Forvaltningsmålet varierer fra maksimumsmålsettingen om å optimalisere det langsiktige økonomiske utbyttet til en minimumsmålsetting om å sikre det biologiske mangfoldet. Minimumsmålsettingen om å opprettholde det biologiske mangfoldet, altså å sikre at utøvelsen av fisket verken skal true vedkommende art eller økosystemets funksjonsmåte, ligger i bunn for forvaltningen av alle arter. I tillegg har en mål knyttet til økonomisk avkastning og bestandsstørrelse. Bestander med mål om optimalt eller høyt langsiktig økonomisk utbytte krever strengere regulering enn bestander en har mindre ambisiøse mål for. Norsk forvaltningsmål for leppefisk er «høyt, og om mulig stabilt langtidsutbytte», dvs.å opprettholde en høy avkastning over tid. Leppefisken er stasjonær, og holder seg til et begrenset område. Mange små lokale populasjoner gjør det vanskelig å anslå samlet bestandsstørrelse og effekten av fiske. Enkelte lokale bestander kan ha hatt et hardt fiskepress, mens andre nærliggende bestander nærmest har vært upåvirket av fiske. Artene er ikke jevnt fordelt over utbredelsesområdet, og det er store lokale variasjoner. Figur 1 viser norske fartøys fangst av leppefisk i perioden 2007 til 2014. Figur 1. Norske fartøys omsetning av (levende) leppefisk i perioden 2007-2014. Kilde: Landings- og sluttseddelregisteret per 5. februar 2015. 8

Fangstene av leppefisk har økt betydelig siden 2008, og uttaket fortsatte å øke fra 2013 til 2014. Fangstratene fra Havforskningsinstituttets referansefiskere kan benyttes som indikator på endringer i bestanden. Fangstratene fra referansefiskerne i perioden 2011 2013 gir, med unntak for noen områder i Hordaland, ikke indikasjoner på at fisketrykket har vært for høyt. Det synes som om bestandene har tålt fisketrykket frem til nå, men variasjonen i resultatene er stor, og slike fangstrater for større områder kan skjule lokal nedgang innenfor området som før eller senere vil slå ut for hele området. Leppefisk brukes som rensefisk i havbruksnæringen, og fisken er av relativt stor betydning for å kontrollere nivåene av lus i merdene. Leppefisk brukes som et alternativ til eller samtidig med medikamenter, og er et positivt bidrag til miljøvennlig produksjon. Havbruksnæringen arbeider med å utvikle alternative metoder å bekjempe lus på, og på sikt kan en tenke seg at nye effektive og miljøvennlige avlusningsmetoder utvikles. Det arbeides også med oppdrett av rognkjeks og berggylt til bruk som rensefisk. Frem til alternative avlusningsmetoder overtar har næringen et akutt behov for tilgang på villfanget leppefisk, og det er viktig å forvalte bestanden slik at vi sikrer tilgang på leppefisk i årene fremover. Figur 2 viser fangst av leppefisk i antall fordelt på art. Flest antall bergnebb og grønngylt fiskes og leveres. Berggylt er en etterspurt rensefisk fordi den er en god lusespiser. Fangsten av berggylt utgjør rundt 6 prosent av totalt antall fisk fanget. Den høye etterspørselen har ført til at prisen fiskeren får er svært god. I 2014 ble det utbetalt i gjennomsnitt 21 kr per berggylt. Figur 2: Norske fartøys fangst (antall) av leppefisk fordelt på art i 2013 og 2014. Kilde: Landings- og sluttseddelregisteret per 5. februar 2015. Bruken av legemidler mot lakselus fortsatte å øke i 2013, og økningen sier noe om den alvorlige lusesituasjonen i oppdrettsnæringen. Det er grunn til å forvente at medikamentell behandling mot lakselus fortsatte å øke i 2014 1. Samtidig har vi begrenset kunnskap om hvilken effekt legemidlene har på kystnære bestander og miljøet. Sett i denne sammenheng er leppefisk et viktig supplement til legemidler også i 2015. Forvaltningen av leppefisk må 1 Oppdatert statistikk over legemiddelbruk vil bli publisert i mars. 9

derfor også ta hensyn til den positive effekten leppefisk har for å redusere antall lus i sjøen. Effektiv avlusning sikrer velferden til villaks og sjøørret. Ved innføring av regulering av fisket etter leppefisk i 2011, ble den positive effekten villfanget leppefisk har for å redusere antall lus i sjøen, samtidig som fisket var bærekraftig vektlagt. Reguleringstiltakene har primært hatt som formål å hindre en for høy uønsket bidødelighet i fisket og å sikre rekruttering. Reguleringen la også til rette for at kystflåten kunne levere leppefisk til havbruksnæringen og på denne måten opprettholde driftsgrunnlaget og sysselsetting i flåten. Ved innføring av reguleringene i 2011 brukte vi kunnskapen som var tilgjengelig på dette tidspunktet. Parallelt med innføring av reguleringstiltakene, har det vært kontinuerlig arbeidet med å avhjelpe kunnskapsmangelen. Kunnskapen anses tilstrekkelig til at det ikke er grunn til å tro at reguleringene i 2015 vil lede til vesentlig skade på naturmangfoldet og føre var prinsippet er dermed ivaretatt. Med utgangspunkt i målet om å opprettholde et høyt uttak over tid, ønsker fiskeridirektøren å stramme noe inn i 2015. I vurderingene av reguleringene for 2015 har fiskeridirektøren vektlagt de positive effektene leppefisk har for å redusere antall lus i sjøen og å sikre en bærekraftig forvaltning av leppefiskartene. På bakgrunn av høringsforslagene og mottatte høringssvar har fiskeridirektøren kommet til følgende reguleringstiltak: 3.2 Åpningstidspunkt / fredningstid Formålet med å fastsette en åpningsdato er å gi leppefisken ro i gyteperioden for å sikre videreføring av bestandene. Reguleringstiltakene for fisket etter leppefisk har også som formål å redusere dødeligheten slik at mest mulig av fisken som fanges og leveres kan benyttes som rensefisk og redusere antall lus i sjøen. Åpningstidspunktene har vært omdiskuterte, og ved fastsetting av åpningsdatoene har fiskeridirektøren balansert flere hensyn. Gyteperioden hos de ulike leppefiskartene er ikke tilstrekkelig kartlagt, men det er indikasjoner på at gytingen er temperaturstyrt og derfor kan avhenge av hvor på kysten en befinner seg og av årlige variasjoner i vinter- og sommertemperaturen. Det er også indikasjoner på at gytingen foregår over en lang tidsperiode og at artene ikke har helt sammenfallende gyteperioder, slik at fredning i hele gyteperioden vanskelig kan gjennomføres. Forskning har vist at leppefisken er mer sårbar i gyteperioden. Havforskningsinstituttet har dokumentert at leppefisk er mest mottakelig for bakterielle sykdommer i gyteperioden. Fiske, transport og bruk av leppefisk i gytetiden kan gi økt sykdomsfrekvens, økt dødelighet og økt risiko for smittespredning. Dette gir dårlig velferd for leppefisken og høy dødelighet i merdene. Havbruksnæringen ønsker tilgang på leppefisk så tidlig som mulig i sesongen, for å kunne bruke rensefisk i en kritisk periode på våren. Forskrift om våravlusning fastsetter krav om samordnet behandling innenfor nærmere bestemte datogrenser, for å oppnå lavest mulig smittepress mot utvandrende laksesmolt. Tidlig tilgang på leppefisk kan redusere og kanskje eliminere behovet for kjemisk avlusning på våren. For oppdretter er det også viktig at 10

leppefisken er på plass i merden før påslag og fremvekst av lus etter våravlusningen. God lusebekjempelse tidlig i sesongen bidrar til å redusere smittepresset utover i sesongen. Figur 3 gir en oversikt over hvordan fisket etter leppefisk har fordelt seg utover året i perioden fra 2008 til 2014. I årene før 2011 var det ikke innført reguleringstiltak i fisket etter leppefisk. Figuren viser et jevnt mønster, og fra 2009 har uttaket vært høyest i månedene august og september. Figur 3: Norske fiskeres fangst (tonn) av leppefisk fordelt på måned i perioden 2008-2014. Kilde: Landing- og sluttseddelregisteret per 5. februar 2015. Høringsinstansene er delt i synet på åpningsdato. Ingen av høringssvarene går imot en videreføring av reguleringen fra 2011, med en felles åpningsdato for alle leppefiskartene, men geografisk differensierte åpningsdatoer. Flere av høringsinstansene viser til en eventuell oppstart av fisket basert på et prøvefiske. Et prøvefiske krever omfattende administrasjon. Basert på den kunnskapen vi har må det først fastsettes hva som legges i at hovedgytingen er over, slik at det er mulig å måle når fisket skal kunne åpnes. Gytetidspunktet starter på ulike tidspunkt og varierer mellom de ulike artene. Utbredelsen av artene varierer geografisk og gyteperioden for de ulike artene er ikke sammenfallende. Det er ulike temperaturer i havoverflaten og strømforholdene varierer. Å definere områder basert på alle disse elementene vil være vanskelig, og avgrensning av området prøvetakingen skal gjelde for må fastsettes slik det er mest hensiktsmessig. En gjennomføring av et prøvefisket som er representativt for et avgrenset område og tilstrekkelig for å kunne gi resultater måtte deretter gjennomføres. Å gjennomføre dette på en slik måte at alle fiskere i hele landet behandles likt, vil kreve stor innsatts fra Havforskningsinstituttet. Fiskeridirektøren mener at hensynet til fiskerens planlegging av oppstart, samt spørsmål til hvordan et prøvefiske skal administreres gjør at denne løsningen ikke er hensiktsmessig. Havforskningsinstituttet anbefaler at åpningsdatoene fastsettes til hhv. 25. juni, 9. juli og 16. juli. Med disse åpningsdatoene vil oppstart av fisket og dermed levering av leppefisk til havbruksnæringen forskyves med hhv. 4, 3 og 2 uker sammenlignet med ordinær oppstart i 2014. Fisket forskyves relativt mer på Sørlandet enn lengre nordover. Flere av høringssvarene viser til fisket etter berggylt på Sørlandet, og at berggylt er mest tilgjengelig tidlig i sesongen. Figur 4 viser fangst av berggylt/leppefisker i ICES-område IIIa. 11

Figur 4: Fangst (antall) av berggylt(a) og alle leppefiskarter (b) i ICES-område IIIa, fordelt på landingsmåned, i årene 2013 og 2014. Kilde: Landing- og sluttseddelregisteret per 5. februar 2015. På bakgrunn av høringssvarene har fiskeridirektøren besluttet å videreføre en felles åpningsdato for alle leppefiskartene. Åpningsdatoene vil fortsatt være geografisk differensierte. Åpningstidspunktet blir bestemt av i hvilket fylke en fisker, og for 2015 har fiskeridirektøren fastsatt følgende åpningsdatoer; på kyststrekningen fra grensen mot Sverige til og med Vest-Agder åpnes fisket 10. juni, på kyststrekningen Rogaland til og med Sogn og Fjordane åpnes fisket 1. juli, og på kyststrekningen Møre og Romsdal til og med Nordland åpnes fisket 16. juli. 3.3 Særskilt åpningstidspunkt for berggylt Fra reguleringen av fisket etter leppefisk ble innført i 2011, har det vært et ønske fra fiskere i sør å få muligheten til å starte et tidlig fiske direkte etter berggylt, samtidig som fisket etter de andre leppefiskartene er stengt. Siden redskapen som benyttes i fisket etter leppefisk ikke selekterer på art, er det en utfordring at det i dette tidlige fisket etter berggylt også vil bli fanget annen leppefisk som er underlagt gytefredning. Av hensyn til å gi de andre leppefiskartene ro i gyteperioden, er det behov for å ha tilgjengelig vitenskapelige utprøvde seleksjonsinnretninger for å kunne åpne for et tidlig fiske etter berggylt. Fiskeridirektoratet har ønsket å bidra til utvikling av seleksjonsinnretninger. I 2014 ble det gjennomført et forsøksfiske, med det formål å opparbeide kunnskap om seleksjonsinnretninger i teiner og ruser som kan bidra til et selektivt fiske etter berggylt. Resultatene fra forsøksfisket som ble gjennomført i 2014 tilsier at det ikke er mulig å drive et selektivt fiske etter berggylt med ruse på Skagerrakkysten i mai. Ut i fra en samlet vurdering har fiskeridirektøren besluttet at det i 2015 ikke blir åpnet for et særskilt fiske etter berggylt når fisket etter de andre leppefiskartene er stengt. 3.4 Minstemål Minstemål er et virkemiddel som sikrer at en ikke tømmer lokaliteten for leppefisk, men gir muligheten for rekruttering. Ideelt sett bør minstemålet fastsettes på bakgrunn av ved hvilken lengde leppefisken blir kjønnsmoden. Havforskningsinstituttet hadde ikke denne kunnskapen 12

ved fastsetting av reguleringene i 2011, men anbefalte å sette minstemålet slik at leppefisk ikke klarer å rømme gjennom noten i merden. Det generelle minstemålet ble satt til 11 cm i 2011. Basert på ny kunnskap om størrelse ved gyting viser Havforskningsinstituttet til at minstemålet på 11 cm er greit for bergnebb og gressgylt, men bør økes til 12 cm for grønngylt og 20 cm for berggylt. Høringssvarene viser at oppdrettere ofte har ulike vurderinger av minste kommersiell størrelse. Enkelte viser til at det kommersielle minstemålet for grønngylt er høyere enn det fastsatte minstemålet. Oppdretter etterspør ofte berggylt fra 13 cm. Basert på resultatene fra forsøksfisket i mai 2014 på Skagerrakkysten, viser tabell 1 tap av berggylt (i prosent) ved øking av minstemålet til 16, 18 eller 20 cm, sammenlignet med det generelle minstemålet på 11 cm og et kommersielt minstemål på 13 cm. Tabell 1: Tap (i prosent) av berggylt ved et minstemål på 16, 18 og 20 cm. Minstemål 16 cm 18 cm 20 cm 11 cm 25,3 37,5 50,2 13 cm 23,3 35,8 48,8 Basert på høringsforslag og mottatte innspill fastsettes minstemålet på grønngylt til 12 cm, og minstemålet på berggylt fastsettes til 14 cm. 3.5 Røkting Fiskeridirektøren opprettholder reguleringen fra 2014 med krav om daglig røkting, med unntak for søn- og helligdager. 3.6 Redskapsmengde Kravet til redskapsmengde og røkting har som formål å sikre leppefiskens velferd og å sikre høy kvalitet og overlevelse, også på den fisken som settes tilbake i sjøen. Redskapsmengden varierer med hvilket redskap som benyttes og hvor i landet en fisker. For å kunne røkte redskapen en eller flere ganger om dagen, er det begrenset hvor mye redskap fiskeren kan ha i sjøen. Fiskeridirektøren opprettholder reguleringen fra 2014 med redskapsbegrensning på Sørlandet på 100 teiner og ruser hele året. 3.7 Deltakelse i fisket etter leppefisk Fisket etter leppefisk med teiner og ruser har siden 2011vært forbeholdt yrkesfiskere og fritidsfiskere med leveringsavtale. Fritidsfiskere med leveringsavtale kan søke om adgang til å drive fiske etter leppefisk. Fritidsfiskerne kan i hht. havressursloven fiske med inntil 20 teiner eller ruser og kan ikke omsette fisk for mer enn kr. 50.000 hele kalenderåret. Et begrenset antall fritidsfiskere har søkt om dispensasjon til å fiske leppefisk. Denne ordningen gir også ungdom anledning til å delta i fisket etter leppefisk. 13

Fiskeridirektøren viderefører ordningen fra 2014. Ordningen med dispensasjon til å bruke ruse i fisket etter leppefisk videreføres, samt at fritidsfiskere med leveringsavtale kan søke om adgang til å drive fiske etter leppefisk med teine og ruse. 3.8 Seleksjonsinnretninger 3.8.1 Fluktåpning Fiskeridirektøren har siden reguleringstiltakene i fisket etter leppefisk ble innført i 2011 ønsket innretninger som reduserer fangst av leppefisk under minstemål og fangst av andre arter enn målarten, for å sikre et bærekraftig fiske etter leppefisk. Seleksjonsinnretningene har som formål å slippe fisken ut igjen på fangstdypet, slik at kun den fisken som skal beholdes følger med opp til båten. En reduksjon i uønsket fangst i redskapen vil bidra til å redusere uønsket dødelighet og lette sorteringsarbeidet til fiskeren. Reguleringsmessig har leppefisk blitt behandlet som én art fordi fisket med teiner og ruser fanger alle leppefiskartene som er på fangstområdet og en har ikke kunnet gjennomføre et målrettet fiske etter en (flere) leppefiskart(er). Det generelle minstemålet har vært 11 cm for alle artene i perioden 2011 til 2014. Havforskningsinstituttet har i samme periode arbeidet med å opparbeide kunnskap om seleksjonsinnretninger i fisket etter leppefisk med teiner og ruser, og dagens kunnskap er bedre enn da reguleringene ble fastsatt i 2011. Høringssvarene er generelt positive til at det innføres seleksjonsinnretninger i fisket etter leppefisk med teiner og ruser. Tilbakemeldingene på hvor store fluktåpningene bør være varierer, men tilbakemeldingene er klar på at 15 mm x 70 mm vil medføre for stort fangsttap. Dette vil gjøre fisket mindre lønnsomt for fiskerne og gjøre det vanskeligere å bidra til å dekke havbruksnæringens behov for rensefisk. De høringssvarene som gir alternativ størrelse på fluktåpning, er delt i synet på om fluktåpningen bør være 10 mm, 12 mm eller 13 mm. Gjennomførte forsøk av Havforskningsinstituttet viser at en fluktåpning på 13 mm vil ha en middelseleksjon på leppefisk som er 11-12 cm. Med en fluktåpning på 10 mm er middelseleksjonen beregnet til 10 cm. Det er ikke gjennomført vitenskapelige forsøk med 12 mm. Det er stor usikkerhet knyttet til de estimerte seleksjonsparametrene, men fluktåpning vil gi den minste fisken anledning til å gå ut av redskapen nede på fiskedypet. Minstemålet for grønngylt fastsettes til 12 cm, og ved alle de foreslåtte fluktåpningene må fisk under minstemål sorteres ut manuelt. På bakgrunn av høringssvarene har fiskeridirektøren besluttet å påby fluktåpning som minst er 12 mm x 70 mm. Fluktåpningene skal plasseres slik at leppefisken lett kan ta seg ut av redskapen. Høringssvarene har også gitt tilbakemeldinger på antall fluktåpninger og plasseringer av fluktåpningene, både i teine og ruse. Dette er viktig informasjon for forvaltningen. Havforskningsinstituttet peker på at gjennomførte forsøk viser at til tross for at det er fluktåpninger som er tilstrekkelig stor, så rømmer ikke all småfisken. Det synes imidlertid at seleksjonseffektiviteten er relatert til tilgjengeligheten til fluktåpning, slik at redskapen bør være utstyrt med et minste antall fluktåpninger. 14

Fiskeridirektøren har ut i fra en samlet vurdering besluttet at det i teiner skal være minst 3 fluktåpninger i det innerste kammer (fangstkammer) og minst 2 fluktåpninger i de øvrige kammer. Fluktåpningene kan være plassert i rekke eller enkeltvis. I ruser skal det være minst 3 fluktåpninger i det innerste kammer og minst 2 fluktåpninger i det nest innerste kammer. Også disse fluktåpningene kan være plassert i rekke eller enkeltvis. Fluktåpningen skal ha en fast ramme. For å bidra til å øke kunnskapen knyttet til antall og plassering av fluktåpninger, vil fiskeridirektøren be Havforskningsinstituttet gjennomføre et vitenskapelig prosjekt hvor dette testes ut. 3.8.2 Notrist/kryss Formålet med notrist/kryss i redskapen er å hindre bifangst av andre arter enn leppefisk, som for eksempel hummer og større torsk. Resultatet fra prøvefisket i mai 2014 viser at «kryss» i åpningen på leppefiskrusene ikke påvirker fangsten av leppefisk for noen av leppefiskartene, og reduserer innblanding av hummer. Fiskeridirektoratet har innført flere reguleringstiltak med formål å bidra til gjenoppbygging av hummerbestanden. Et av tiltakene er et generelt forbud mot å sette ut ruser på kyststrekningen fra grensen mot Sverige til og med Møre og Romsdal i perioden 1. mai 1. oktober. Fordi leppefisk fiskes med ruser, er det åpnet for at Fiskeridirektoratet etter søknad kan gi tillatelse til å benytte ruser i fiske etter leppefisk i denne perioden. Enkelte høringssvar viser til at det er behov for å innføre tiltak for å sikre at oter ikke blir skadd eller drukner som følge av fisket etter leppefisk. Fiskeridirektøren tar denne problemstillingen på alvor, og ønsker at det utvikles innretninger som hindrer oter å gå inn i redskapen. Fiskeridirektøren er positiv til alle seleksjonsinnretninger som hindrer uønsket fangst å komme inn i redskapen. Kryss er en relativ enkel innretning som gjennomførte forsøk viser at reduserer fangst av hummer. I forsøksfisket i 2014 fanget ingen av de redskapene som hadde innmontert kryss oter, men vi har ikke tilstrekkelig kunnskap per i dag til å vurdere om et kryss er tilstrekkelig til å holde oteren ute. På bakgrunn av høringssvarene vil fiskeridirektøren som et føre-var tiltak starte med å påby inngangssperre (kryss) i ruser og teiner som benyttes i fisket etter leppefisk. Inngangssperre (kryss) er ikke påkrevet dersom inngangen (kalven) er mindre enn at en sylinder med diameter 70 mm kan trekkes gjennom inngangen. Havforskningsinstituttet undersøker muligheten for å gjennomføre vitenskapelig utprøving av seleksjonsinnretninger med det formål å hindre oter å gå inn i redskapen. Av hensyn til videre forskning på problemstillinger knyttet til bifangst av oter, bes fiskere som får oter i redskapen om å melde fra til Fiskeridirektoratet. 15

3.9 Avslutning Det vises til den etablerte «referanseflåten» for fiskere som fisker leppefisk, og for å øke kunnskapen om beskatningsnivået er fiskeridirektøren positiv til en fortsettelse av dette arbeidet. Det er viktig at fangst og videre behandling av leppefisken er så skånsom som mulig for å sikre høy overleving og god fiskevelferd, også for den fisken som gjenutsettes. Leppefisken er stasjonær og bunntilknyttet og dersom den slippes ut et annet sted enn der hvor den er fangstet vil det være fare for at den ikke finner veien «hjem» igjen, slippes den på dypt vann overlever den neppe. Leppefisken må gjennutsettes på en måte som sikrer overleving og at den tilbakeføres på det området som den ble fangstet. På bakgrunn av dette har Fiskeridirektøren besluttet følgende endringer i forskrift om utøvelse av fisket i sjøen (utøvelsesforskriften): Forskrift om endring av forskrift om utøvelse av fisket i sjøen Fastsatt av Fiskeridirektoratet 19. februar 2015 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar 16 og forskrift 22. desember 2004 nr. 1878 om utøvelse av fisket i sjøen 98. I I forskrift 22. desember 2004 nr. 1878 om utøvelse av fisket i sjøen gjøres følgende endringer: 33 fjerde ledd (endret) skal lyde: I fisket etter leppefisk kan det fra et merkeregistrert fiskefartøy ikke benyttes mer enn 100 teiner og ruser til sammen på en kyststrekningen fra grensen mot Sverige til Varnes fyr på Lista. Redskapsbegrensningen gjelder også når samme person eller de samme personene benytter flere fartøy. 33b (ny) skal lyde: 33b Påbud om fluktåpninger for leppefisk i teiner og ruser. I teiner og ruser som er satt ut til leppefisk skal det være fluktåpninger som er minst 12 mm x 70 mm. I teiner skal det være minst 3 fluktåpninger i det innerste kammer (fangstkammer) og minst 2 fluktåpninger i hver av de øvrige kammer. I ruser skal det være minst 3 fluktåpninger i det innerste kammer og minst 2 fluktåpninger i det nest innerste kammer. Fluktåpningene skal være plassert på en slik måte at leppefisk lett kan ta seg ut av redskapen. Fluktåpningen skal ha en fast ramme. Fluktåpningene kan være plassert i rekke eller enkeltvis. 16

33c (ny) skal lyde: 33c Påbud om inngangssperre (kryss) i teiner og ruser til fangst av leppefisk. I teiner og ruser som er satt ut til fangst av leppefisk skal det være inngangssperre (kryss) for å redusere bifangst av andre arter enn leppefisk. Inngangssperre (kryss) er ikke påkrevet dersom inngangen (kalven) er mindre enn at en sylinder med diameter 70 mm kan trekkes gjennom inngangen. Gjeldende 33b til 33j blir 33d til 33l. 34 fjerde ledd (endret) skal lyde: Det er forbudt å fiske leppefisk med teiner og ruser i følgende områder i følgende tidsrom: a) På kyststrekningen fra grensen mot Sverige til og med Vest-Agder fra og med 1. april til og med 9. juni. b) På kyststrekningen Rogaland til og med Sogn og Fjordane fra og med 1. april til og med 30. juni. c) På kyststrekningen Møre og Romsdal til og med Nordland fra og med 1. april til og med 15. juli. 43 nr. 35 (endret) skal lyde: 35. Leppefisk, unntatt grøngylt og berggylt 11 cm - grøngylt 12 cm - berggylt 14 cm Forskriften trer i kraft straks. II 17

Telefon: 03495 Faks: 55 23 80 90 Adresse: Postboks 185 Sentrum, 5804 Bergen Besøksadresse: Strandgaten 229, Bergen E-post: postmottak@fiskeridir.no www.fiskeridir.no Livet i havet vårt felles ansvar 18