ulviland/sivle 289 Nærøyelva Hylland

Trr--- R."TAN. f amla klan for vassdrag Hordaland fylke Voss kommune Sogn og Fjordane fylke Aurland kommune KURLANG KOMMUNE JK KOMMUNE =,i,oss K] MU NE SOGN 3G I OPMNE 'TEKE 11 KPVEPK ti j FIKE 0 S km 11 7 ulviland/sivle 289 Nærøyelva Hylland Sivle

Samla plan for vassdrag Samla plan for vassdrag (Samla Plan) skal gje eit framlegg til ei gruppevis prioritert rekkjefølge av vassdraftprosjekt for seinare konsesjonshandsaming. Prioritering av prosjekta skal skje etter ei vurdering av kraftverkøkonomisk lønnsemd og frad av konflikt med andre brukarinteresser som ei eventuell utbygging vil føra med seg. Samla Plan skal vidare gje eit grunnlag for å ta stilling til kva vassdrag som ikkje bør byggjast ut, men disponerast til andre føremål. Samla Plan skal leggjast fram for Stortinget i ei melding/ein proposisjon innan utgangen av 1984. Miljøverndepartementet har ansvaret for arbeidet, i samarbeid med Olje- og energidepartementet, Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen (NVE) og andre instansar. Arbeidet på ulike fagområde skjer dels sentralt, dels på fylkesnivå der fagfolk frå fylkeskommunen, miljøvernavdelinga hjå fylkesmannen og andre etatar er trekte inn. I kvart fylke er det oppretta ei rådgjevande kontaktgruppe for arbeidet med Samla Plan. Som koordinator for arbeidet med prosjekta i fylka er det engasjert eigne medarbeidarar. Samla Plan vil omfatta vasskraftprosjket tilsvarande 35-40 TWh midlare årsproduksjon. Utgreiingane om vasskraftprosjekt og konsekvensar vert for kvart prosjekt sett saman i vassdragsrapportar. Forutan utgreiingane om vasskraftprosjekta, vert følgjande brukarinteresser/tilhøve handsama: naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, vern mot ureining, vassforsyning, kulturminnevern, jord- og skogbruk, reindrift, sikring mot flaum og erosjon, transport, istilhøve og klima. Dessutan vert regionaløkonomiske verknader vurderte. Vassdragsrapportane vert fortløpande sende til høyring i vedkommande kommunar, lokale interesseorganisasjonar m.m. Vassdragsrapportane saman med høyringsfråsegnene dannar grunnlaget for arbeidet med Samla Plan. Som grunnlag for meldinga/ proposisjonen vil eit utkast til Samla Plan verta sendt på høyring til mellom andre fylkeskommunar og sentrale interesseorganisasjoner hausten 1984.

58"åeGng J fferrnansnerk SAMLA PLAN FOR VASSDRAG SOGN OG FJORDANE FYLKE VASSDRAGSRAPPORT 289 NÆRØYELVI 01 HYLLAND 02 SIVLE MARS 1984 ISBN 82-7243-331-1

FØREORD Denne vassdragsrapporten er laga til som ein del av "Samla Plan"- arbeidet i fylket. Rapporten gjer greie for aktuelle vasskraftplanar i vassdraget, omtalar brukarinteressene i området og vurderer konsekvensane ved ei eventuell utbygging av prosjektet. KAP. 5 inneheld ei kort oppsummering med eit skjema der visse brukarinteresser sin verdi/bruk før ei eventuell utbygging er klassifisert. - Vidare er det i tabellform gjort ei vurdering av konsekvensane ved utbygging. Det må strekast under at desse konsekvensvurderingane er førebels og har skjedd ut frå ei vurdering av prosjektet sett isolert. Særleg når det gjeld interessene naturvern, friluftsliv og vilt er det naudsynt å sjå prosjektet i samanheng med andre "Samla Plan" -prosjekt, eventuelt også verna vassdrag i området. Dei førebels konsekvensvurderingane kan verte endra når ein føretek regionale vurderingar der alle prosjekt/vassdrag i eit område vert samanlikna. Ei rekkje fagmedarbeidarar har vore med på ulike fagområde, jfr. liste bak i rapporten. Bidraga er skrivne på det målføre som høver vedk. medarbeidar best. "Samla Plan " - medarbeidarane i fylket har å sette saman og redigere vassdragsrapporten. hatt ansvaret for Styringsgruppe /kontaktutvalg i Fylket er orientert om rapporten. Rapporten vert sendt ut til høyring i dei aktuelle kommunar, lokale interessegrupper m,m. Rapporten vil saman med høyringsfråsegner vere grunnlaget for vurdering av prosjektet i "Samla Plan"

VASSDRAG NR. 289..NærØ.yelvi... INNHALD: Side: 1. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1. Naturgrunnlag... 1-1 1.2. Samfunn og samfunnsutvikling... 1-4 2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Is. Vasstemperatur...2-1 2.1 Naturvern...2-1 2.2 Friluftsliv...2-3 2.3 Vilt...2-5 2.4 Fisk...2-7 2.5 Vassforsyning.......2-9 2.6 Vern mot ureining...2-9 2.7 Kulturminnevern...2-10 2.8 Jordbruk og skogbruk...2-12 2.9 Reindrift...2-12 2.10 Flaum- og erosjonssikring...2-12 2.11 Transport...2-12 3. VASSKRAFTPROSJEKTA 3.0. Utbyggingsplanar i NærØyvassdraget... 3-1 3.1. Kraftverkprosjekt.....3-2 3.2. Hydrologi og magasin... 3-3 3.3. Vassvegar... 3-6 3.4. Kraftstasjonar... 3-7 3.5. Anleggsvegar, anleggskraft, tippar m.m...3-10 3.6. Kompenserande tiltak... 3-11 3.7. Innpassing i produksjonssyst.,linjetilkn. 3-11 3.8. Kostnader... 3-12

4. VERKNADER AV UTBYGGINGA Side: 4.0 Verknader på naturmiljøet... 4-1 4.1 Naturvern... 4-2 4.2 Friluftsliv...4-3 4.3 Vilt... 4-4 4.4 Fisk...4-4 4.5 Vassforsyning...... 4-6 4.6 Vern mot ureining... 4-6 4.7 Kulturminnevern... 4-6 4.8 Jordbruk og skogbruk...4-7 4.9 Reindrift... 4-8 4.10 Flaum- og erosjonssikring... 4-8 4.11 Transport......... 4-9 4.12 Regionaløkonomi...4-9 5. OPPSUMMERING 5.0 Generelt... 5-1 5.1 Hylland Kraftverk... 5-4 5.2 Sivle Kraftverk... 5-7 OVERSIKT OVER FAGRAPPORTAR

KARTVEDLEGG TEMA KARTVEDLEGG NR. SIDE utbyggingsplanar M.M. - 3-15 Busetting / kommunegrenser i Naturvern 2 Friluftsliv 3 Vilt 4 Fisk 5 Vassforsyning / grunnvatn 6 Vern mot ureining 7 Kulturminnevern 8 Landbruk/reindrift* 9 Sikring mot flaum og erosjon Transport* _s/vasstemperatur /klima!0 * For denne / desse interessane er det ikkje laga temakart. Alle kartvedlegg er samla bak i vassdragsrapporten, med unntak av kartvedlegg for utbyggingsplanar og anleggsvegar, linjer m.m., som står i kapitel 3.

1-1 1. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1 Natur runnla. 1.1.1_Geografisk _ plasserinq. Nærøyvassdraget ligg i Aurland, Leikanger og Vik kommunar og Fjordane og Voss kommune i Hordaland. Nærøyelvi renn ut i Nærøyfjorden, ein sidearm til Sognefjorden. i Sogn 1_1_2_Geologi. Ber rurens eolo i. Berggrunnen i området høyrer til Jotundekket. Nord for Nærøydalen, ved Stalheim og i Nærøydalen mellom Jordalsnuten og Gudvangen er det stort sett mangerittiske gneisar. Heilt nord i området og nordvest for Brekkenipa er det gabbroide bergartar. Anortosittiske bergartar finn ein i Brekkenipa, Sivlesnipa, Jordalsnipa og Vardanosi, over NærØydalen mellom Stalheimskleivi og Jordalsnuten og på sørsida av NærØydalen mellom Stalheim og Skjerpi. Geomorfolo i - storformer. Dei høgaste toppane i området er i nordaust, og høgda minskar mot vest. Toppane kan vere restar av ei gammal (paleisk) flate med helning mot vest frå tertiær tid (40 mill. år før notid). Landheving i tertiær førte til auka vasserosjon og det vart danna slake elvedalar langs svake soner i berggrunnen. I Nærøyområdet er dei viktigaste sprekkeretningane mot nordaust og nordvest, og dei fleste dalane fylgjer desse retningane. Jordalen, Brekkedalen og Brandsetdalen er med sine slake former restar av eit eldre elvesystem som drenerte mot Voss. Restar av det same dalsystemet kan ein sjå i dei tydelege dalskuldrene ved Stalheim. Sjølv om desse dalane har att noko av sin gamle form, er dei tydeleg prega av breerosjon. Dalane har u-forma tverrsnitt. Sidan breerosjonen har vore sterkast i hovuddalane er fleire av sidedalane hengande. Ved overgangane er det fleire stader aktiv

1-2 elveerosjon og det er danna tilpasningsgjel. NærØydalen er ein ung, breerodert dal. Dalsidene er bratte og dalbotnen flat. Den kraftige breerosjonen i dalen har ført til at elvane frå Jordalen, Brekkedalen og Brandsetdalen no renn mot nordaust. Kvartærgeologi. Dalsidene i NærØydalen er dominert av skredmateriale, i dalbotnen er elveavsett materiale med ulik kornstorleik. Ved Jordal og Hylland er mindre breelvterassar av dårleg sortert sand, grus og stein. Den Øverste ligg på ca. 110 m.o.h., og representerer truleg marin grense i området. Sidedalane er dominert av mektig, finstoff- og blokkrik morene. Mellom Stalheim og Oppheimsvatnet er ei grov sandur under 2-3 m myr. I høgfjellet er det mindre lausmassar. Berggrunnen ligg ofte i dagen, og vitringsmateriale er vanleg, særleg i anortosittområdet. 1.1.3 Klima, h drolo iske o limnolo iske tilhøve. Området ligger i en overgangssone mellom maritimt og kontinentalt klima. Værstasjonen Voss - Bø - skulle være representativ for nedre deler av dalføret. Januartemperaturen er i middel her -4.1 C ca julitemperaturen 14.8 C. I øvre deler av dalførene er gjennomsnittlig vintertemperatur trolig noe høyere og sommertemperatur noe lavere enn dette. Arsnedbøren ligger trolig på noe under 1000 mm i nedre deler og opp mot 2000 mm i fjellstrøkene. NærØydalen er nokså flat frå Gudvangen opp til Stalheimskleiva. To dalar, Jordalen og Brekkedalen, går nokså flatt frå nord og ein dal, Brandsetdalen, frå sør. Dei går bratt frå 400-500 m høgd ned i NærØydalen. Det er ein del myrdrag i desse høgareliggande noko utjamnande på vassføringa. dalane som kan verke

1-3 Frå før er Øvre del av Jordalselvi overført til Vikanlegga. med tilsig frå Fresvikbreen Avrenningskurven over månadsnormaler syner ein stor topp under snøsmelting om sommaren. Frå midten av august til midten av oktober held vassføringa seg i overkant av gjennomsnittet p.g.a. nedbøren. Berggrunnen høyrer til Jotundekket med hovudvekt på gneiser og m.a. mindre soner med anortositt. Dei vitrar lite og gjev lite næringssalt til elvar og vatn. Limnologiske granskingar er ikkje utført, men ein veit at NærØyelvi frå Skjerpi og oppover har eit uvanleg sterilt preg p.g.a. anortositter i berggrunnen. Her veks det lite vassalger og næringsdyrproduksjonen er liten. 1_1_4 Vegetasjon. Berggrunnen er dominert av harde og næringsfattige bergartar. Dette gjer at ein i hovudsak finn lite næringskrevjande vegetasjon i nedbørfeltet. Dalbotnane er sterkt prega av jordbruksaktivitet, og beitetrykket i dalsidene er stort. NærØydalen er prega av bratte dalsider med rasmarker. Dei tresette områda er dominerte av gråor og bjørk. Langs elvane finst bordar med bjørk, selje, hegg, rogn og nokre stader også ask. Bjørk er vanleg i heile nedbørsfeltet. Lyng- og småbregnedominerte utformingar er vanlegast. Furuskog synest berre vere vanleg i nedbørfeltet til Ljoselvi/Stalheimselvi. I dei høgareliggande delane dominerer vegetasjonslause fjellparti, gras- og bærlynghei og myr.

1-4 1.1.5 Arealfordelin NærØyelvi sitt nedbørsfelt er på 286 km2. Bruken av arealet går fram av tabell I og temakart nr. 9. Tabell I. Arealbruk i NærØyvassdraget. Jordbruksareal 1,5 km2 Dyrkbart 0,7 km2 Lauvskog 27,0 km2 Vatn 1,8 km2 Bre 2,0 km2 Fell o anna areal 253,0 km2 I alt 286,0 km2 Jordbruksarealet er lite - berre 0,5% av heile nedbørfeltet. Det er smågrender ved Gudvangen, mellom Stalheim og Oppheims.- vatnet og i Jordalen. Skogen i størst mengd mellom Stalheim og Oppheimsvatnet. Store fjellvidder opp mot Fresvikbreen som i sør går som er 1660 m høg. opp i ca. 1300 m høgd, i nord Høgdefordeling: <300 m : 4%, 300-600 m : 9%, 600-900 m : 30%, >900 m : 57%. 1.2 Samfunn o samfunnsutviklin. Anleggsverksemda vil gå føre seg i kommunane Aurland (Sogn og Fjordane) og Voss (Hordaland). Vassdraget Nærøyelvi ligg i begge kommunar. Som fellesnemning på kommunane Voss vi i det følgjande nytte "regionen". og Aurland vil

1.2.1 -- Folketal_og_busetnad Tabell 1.1 Utvikling i folketalet frå 1900 fram til 1982, u gangen_av_året_ --------^ --- -- ----------------- Aurland Voss Regionen Ar ---------------------------------------------------- 1900 2746 11886 14632 1946 2372 12579 14951 1970 2372 13692 16064 1980 2098 14160 16258 1-982 ------- 1999 14104 16103 ------------- Kilde: Statistisk Sentralbyrå Tabell 1.1 viser at folketalet i "utbyggingskommunen" Aurland er redusert i perioden. Anna statistikk viser at folketalet i kommunen er sterkt påvirka av kraftutbygginga på slutten av 60-talet og i 70 - åra. Talet for 1970 representerer såleis det høgste folketalet sidan 1952, og 320 fleire enn i 1968 som har det lægste i same periode. I Voss kommune har folketalet auka fram mot 1980, sidan er det noko redusert. Utviklinga handsama dei tre siste åra 1980 i tabell 1.2. - 82 er nærare Tabell 1.2 Naturleg tilvekst, flytting og samla tilvekst i %,-gjennomsnitt-- fo ---år -- 190-82 ------ ------- Aurland Voss Sogn og Fjordane Hordaland ----------------------------- fymoe----------fylke----- Naturleg tilvekst - 0.3-0.2 0.4 0.5 Nettoflytting - 1.4-0.1-0.1-0.1 Samla tilvekst - - 1.6-0.2 0.3 0.4 ----- Kilde: Statistisk Sentralbyr å Tabellen viser at det i begge dei to kommunane er negative tilvekstprosentar. Flyttetala er særleg dramatiske for Aurland.

1-6 Tabell 1.3 Folketalet i kommunane ar.31.12.1982 og framskriving av folketalet i kommunane, fordelt på aldersklassar. Alt. K 132 - Naturleg tilvekst pluss flytting ut frå flyttetendensen siste 3 år. ------------------------------------------- ---------- 0- Koamine Tot. 15 198219902000 16-66 67+ 0- Tot. 15 16-66 67+ 0- Tot. 15 16-66 67+ Aurland 1999 22 61 17 2017 20 63 17 1997 20 64 16 Voss 14104 22 62 16 14416 20 64 16 14763 20 64 15 Regianen 1610322 62 16 1643320 64 16 16760 20 64 16 Ø og Fjordane 10614024 60 15 11053922 62 16 114795 23 63 15 Hordaland 39456825 63 13 40082121 64 14 407139 21 65 14 Kilde: Statistisk Sentralbyrå Tabell 1.3 viser folketalet i kommunane og fylket framskrive til år 2000. For Sogn og Fjordane bør ein generelt sett merke seg at dette framskrivingsalternativet byggjer på ein føresetnad om at dei positive flyttetendensane vi opplevde i perioden 1977-80 skal vere gyldige også etter 1980. Fram til no (desember -83) har framskrivingane synt seg å vere for optimistiske. For Aurland er det rekna med eit stabilt folketal fram mot 2000. Ut frå nyare tal og tabell 1.2 verkar dette noko optimistisk. 1.2.2 Nærin sliv o s sselsettin Tabell 1.4 Yrkesaktive, 16 år og over, etter næring og kjønn, 1970 (i Ørantes) og 1980.. (,ber 500 tisar_ Prosent i næringsgripper - - - ---------- --- - -.ri=- Bergv. Bygg/ Vareh. Transp. Off/priv. Kontune D*ennKvinner Totaltnæring indust enlegq M.M. - teneste Aurland 533 (768) 272 (281) 805 (1049) 17 (23) 3 (6). 33 (35) 8 (5) 12 (13) 27 (16) Voss 3519 (3684) 22246 (2115) 5765 (5799) 14 (26) 12 (11) 13 (13) 12 (10)10 (11) 39 (27) Regionen 4052 (4452) 2518 (2396) 6570 (6848) 14 126) 11 (10) 15 16112 (9)10 (11) 38 (25) Segn og Fjordane fylke 26561(28630)14549(13535)41155(42183)20 (36) 22 (19) 11 (11) 9 (7) 8 (8)29 (17) Hordaland fylke Kilde : 96087 ( 100656) 56042(48608) 15212941492641 5 (10)_21_125 )_ 10 (10) 14 j14 ) 10 26) Folke- og boligtellingene 1970 og 1980, SSB

- 7 I tabell 1.4 er dei absolutte tala for 1970 og 1980 ikkje samanliknbare. I 1970 fekk ein svar frå omtrent alle personar som vart spurde (personlege intervjuar). I 1980 var det 3696 personar av dei yrkesaktive i Sogn og Fjordane som ikkje gav opp arbeidstid (post-intervjuar). Av desse er det grunn til å tru at omlag 75 % arbeidde meir enn 500 timar. Dei absolutte 1980-tala i tab. 1.4 vert dermed for låge. I fylkesplan for Sogn og Fjordane 1984-87 er tal yrkesaktive med ein årleg arbeidsinnsats på over 500 timar i 1980 vurdert til 44243 personar. Tala for Hordaland vil innehalde dei same feila. Det er likevel grunn til å tru at dei relative tala i tabell 1.4 er nokonlunde samanliknbare. Primærnæringane si relative storleik vart redusert i dei to kommunane og i dei to fylka. Følgjande nøkkeltal kan gjevast for landbruket regionen (1979): i Totalt jordbruksareal er 63009 daa. Av dette er ca. 68 prosent fulldyrka. Gjennomsnittleg bruksstørrelse er ca. 61 daa. 16 prosent av brukene har meir enn 100 daa jordbruksareal. 51 prosent av eigendomane har mindre enn 250 daa produktivt skogareal, medan 5 prosent har meir enn 1000 daa skogareal. --------------------------------------------------- Antall Andel av familiens nettoinntekt som kjem frå bruket 2 r22e2t <10 50-89 90+ ------------------------------------ -10-49 -------- ------ 1024 298 --- 285 138 303 -------------------------------------------- Kilde: Landbrukstellinga 1979 Tabell 1. 5 Arbeidskaraftrekneskan for kommunane Alle tall for 1980 ----------------------------------------------------- Aurland Voss -------------------------------------- _ Tilbud arb.kraft 818 5801 - Arbeidsløshet 13 36 Sysselsatte busett i kommunen 805 5765 - Utpendling 32 346 + Innpendling 395 167 Ettersu. arb.kraft 11685586 Kilde: Folke- og boligteliinga 1980, SSB Tabell 1.5 gjev eit arbeidskraftrekneskap for kommunane for året 1980. Nyare tal syner at arbeidsløysa i regionen pr. 31.10.83 var 184 personar d.v.s. nesten 4 gonger så høg som i 1980. Fram mot årsskiftet har arbeidsløysa auka kraftig i regionen. Elles manglar vi sikre tal for utviklinga etter 1980.

1-8 1.2.3 Kommunale -------------------------- ressursar Tabell 1.6 Kommuneregnskaper 1981 Aurland Folketal 31.12.81 2046 Skattar og adm.avgift 11222 Skatteutjamn. 0 Overf. til undervisn. 933 Driftsinnt.* 15403 Driftsutg.** 9853 Utg.nybygg/ nye anlegg** 973 Lånegjeld... 5708 Renter /avdr. i % av skattar og skatteutj. 10 % tilskot undervisn. 55 Voss Sogn_oq_Fj Uordaland 14094 106185 392752 (kr. pr. innbyggjar) 3939 4080 4481 213 783 284 973 1264 837 7341 8965 7644 6757 8171 7394 1107 1631 1063 4678 19 70 Kilde: Statistisk Sentralbyrå * Inkl. skattar, overføringar, ekskl. kommunens forretningsdrift ** Ekskl. kommunens forretningsdrift Tabell 1.6 viser at Aurland ikkje får skatteutjamningsmidlar og at overføringane til undervisningssektoren utgjer omlag 74 % av fylkesmedelen (kr. pr. innbyggjar). Nyare tal (1982) viser at dei samla nettoinntektene for Aurland er over det dobbelte (236 %) av fylkesmedelen pr. innbyggjar. Skatteutjamningsmidlane utgjer for Voss 75 % av fylkesmedelen, og overføringane til undervisningssektoren er omlag 16 % høgare enn fylkesmedelen (kr. pr. innbyggjar).

2-1 2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET. 2.0 Is. Vasstem eratur. Nærøydalselvi er for det meste islagt i vintermånedene. Observasjoner ved Skjærping viser imidlertid at isforholdene er ustabile og svært variable fra vinter til vinter. Det er ikke uvanlig med isganger i Nærøydalselvi. Det er opplyst at disse isgangene har medført oversvømmelser på dyrket mark og i hus ved Stalheimsøyni. Det meste av denne isen kommer fra området under Stalheimsfossen og løsner i forbindelse med økende vassføring i elva. Nærøyfjorden har som oftest lite is pga stor båttrafikk. I perioder kan imidlertid fjorden fryse til helt ut til Beitelen. Evt. ferdsel på elva når den er isdekt, antas vesentlig å vare forbundet med friluftsliv. Det er ikke mottatt spesielle opplysninger om dette. 2.1, NATURVERN (kartvedlegg 2) Ei ena ten til området. Nærøyvassdraget ligg i naturgeografisk region 37 e: Vestlandets lauv- og furuskogregion. Indre ftordstrok i Sogn. Høgfjellsområda høyrer til i 35 c: Fjellregionen. Hardangervidda. Landskapet i vassdraget viser tydeleg både gamle og yngre utformingar. Hovuddalføret, Nærøydalen, er eit ekstremt døme på ein ung, breerodert dal, medan sidedalane truleg er restar etter elvedagar som vart danna før kvartær tid. Dei høgaste fjella representerer truleg ei gammal palefisk overflate, Elvane renn mest i stryk. Nærøyelvi og Brekkedalselvi dannar dei mektige fossefalla Stalheimsfossen og Sivlefossen ned i Nærøydalen. Jordalselvi, 8rekkedalselvi og Brandsetelvi drenerte over Oppheimsvatnet mot Voss før kvartær tid, men på grunn av iserosjon blei dei innfanga i Nærøydalen. Vegetasjon og flora er i hovudsak karakteristisk for regionen. Det er ikkje registrert sjeldne artar eller vegetasjonstypar. Nærøyvassdraget syner både austlege og vestlege trekk utan at nokon av desse er framtredande.

z-2 Vern verdi e område o f rekomstar. Stalheimsområdet er eit av dei tydelegaste døma ein har på utviklingshistoria av norske dalar. Det demonstrerer klårt skilnaden mellom landskapsformer som er danna av is og elvar. området er lett tilgjengeleg og er mykje brukt som ekskursjonslokalitet. Det har høg om å verne Stalheimsområdet pedagogisk verdi. Det er gjort framlegg som landskapsvernområde. (Aa 1974). Dei to mektige fossefalla Stalheimsfossen og Sivlefossen er framtredande landskapselement, og dei er sentrale turistattraksjonar i Nærøydalen. Fossane har i den samanheng verneverdi. Referanseområd. Landskapsformene i Nærøyvassdraget gjer at området eignar seg godt som geologisk/'geomorfologisk referanseområde. Området er stort og lite påverka. Vegetasjonsutformingane i NærØyvassdraget ber preg av fattig berggrunn, høge fjell og jordbruksaktivite_ i dalane. Vegetasjonen er lite variert og mange vegetasjonstypar er dårleg representert. Referanseaspektet burde vere dekt i Undredalsvassdraget som er føreslege varig verna. (Sperstadutvalget 1983). Vurderin av området. Nærøyvassdraget er eit svært godt døme på eit landskap med ulike dalgenerasjonar. Nærøydalen og fjorden representerer ein ung, iserodert dal, medan dei høgareliggande sidedalane er restar etter gamle elvedalar. Variasjonen i ulike landskapselement er stor, og saman med den tronge Nærøydalen, er det spesielt dei mektige fossefalla som er framtredande i landskapsbildet. Det biologiske mangfaldet ser ut til å vere middels stort. Vassdraget er i hovudsak lite påverka av tekniske inngrep, og Nærøyvassdraget vert vurdert å ha stor verdi for naturverninteressene.

2-3 2.2. Friluftsliv. (Kartvedlegg 3) Egnethet NedbØrsfeltet omfatter den dype, trange NærØydalen som er kjent for sitt kontrastrike landskap og mange fosser. Dalen er lokalisert mellom flere turiststeder på denne delen av Vestlandet: Voss, Aurland, Flåm og Sogndal. Brekkedalen og Jordalen er sidedaler til NærØydalen og har roligere og åpnere landskapstrekk. Brekkedalen er hengende i forhold til hoveddalføret og Sivlefossen danner et dominerende landskapselement der elva stuper utfor kanten. vassdraget er tilgjengelig med bil eller buss fra Vosseregionen. E-68 mellom Bergen og Oslo går gjennom Nærøydalen. Tilkomst nord- og Østfra er vanskeligere, det er ferjeforbindelse mellom Gudvangen - Kaupanger/Revsnes/ Aurland. Feltet grenser til flere friluftsområder, bl.a. Vikafjell/ StØlsheimen og Raundalsvassdraget. Gudvangen har hotell og campingplasser. Oppover i dalen er det mange fine fiskeplasser, Nærøyelva er lakseførende opp til Stalheimsfossen. Stalheim har turisthotell med utsikt over ^Nærøydalen og danner et bra utgangspunkt for turer i området, bl.a. mot Grindaflethytta langs DNT's rutenett. Brekkedalen er egnet for turer både sommer og vinter. Det lett kuperte og åpne terrenget er fint for skiturer og utforkjøringer. Bomveg og tursti fører bl.a. over mot Vikafjell. Det er bra muligheter for småviltjakt og reinjakt i høyereliggende områder. Jordalen er =-.nfallsport til fjellområdet omkring Fresvikbreen. Vegen ' jrer nesten inn til breen og representerer Letteste adkc-strute.

2-4 Nedbørsfelte t har få vatn, mulighetene for vannbaserte aktiviteter -_= enom fiske er begrensede. Bortsett fra :vernattingsstedene, har området få tilretteleggingstiltar for friluftslivet. Bruk NærØydalen er nyttet til sightseeingsturer av både norske og utenlandske turister. Dalen er ledd i en av de populære og kjente turistrutene på Vestlandet. Det største turisthotellet i -z.-.rådet (Stalheim) hadde i 1982 ca. 5 000 overnattinger pr. måned i høgsesongen. Gudvangen har anløp av turistskip om sommeren, i tillegg til turisttrafikken med ferjene. I 1981 var 44å av alle cruiseskip langs norskekysten innom Gudvangen. Brekkedalen cg Jordalen er brukt til turgåing både sommer og vinter. Jordalen er nærområde for den fastboende lokalbefolkningen :her, og det går turalternativer opp mot Fresvikbreen. Brekkedalen er mest brukt som skiområde. Dalen fungerer som utfartsområde for Voss og er særlig nyttet til dagsturer på seinvinteren og i påska. Det drives fiske etter laks i Nærøyelva, Dalen Fiskeklubb har rettigheter i elva. Salg av fiskekort besørges av de lokale grunneiere. Jakt etter rype og rein drives særlig i Brekkedalen og de høgereliggende områdene. Området er ellers brukt til ekskursjoner bl.a. av Universitetet i Bergen for å se på det isutformede dal- og fjordlandskapet. Det blir også drevet mer "avanserte" former for friluftsliv her - klatrere fra Bergensområdet klatrer på de islagte fossene og bekkesigene i de kaldeste vintermånedene. Både Sivlefossen og Stal neimsfossen flere ganger. er klatret

2-5 Vurdering For de fastboende innen feltet finnes trolig ingen alternative nærområder. Brukerne fra Vosseregionen har flere utfartsområder i rimelig avstand fra befolkningssenteret, bl.a. Raundalsvassdraget, Bergsdalen og Espelandsdalen mot Ulvik. Det er dessuten god forbindelse med Bergensbanen til langturområdene ved Hallingskarvet og Hardangerjøkulen. Regionen er imidlertid allerede endel belastet med vannkraftutbygging og det planlegges nye prosjekter. Som turistområde er Nærøydalen/-fjorden vanskelig å erstatte, dalen har en sentral plassering i et av de viktigste turiststrøkene på Vestlandet. Utenom Nærøydalens funksjon som turistattraksjon, er området bra egnet til varierte typer friluftsliv. Vassdraget blir brukt til fiske og jakt, turgåing, skigåing, ekskursjoner og klatring. Området er bra tilgjengelig sør- og vestfra, E-68 mellom Oslo - Bergen går gjennom NærØydalen. Hvis Gudvangen får ferjefri forbindelse (riksvegen Oslo - Bergen er vedtatt som ferjefri helårsveg), blir området lettere tilgjengelig Østfra. Det foreligger ellers ingen planer for utnyttelse av området i friluftslivssammenheng. Området vurderes å være av stor verdi for friluftsinteressene. Det er i vurderingen særlig lagt vekt på områdets verdi for turismen. 2.3 Vilt. ( Kartvedlegg nr. 4) Faunaen i vassdraget er generelt lite undersøkt. Sommaren 1983 vart det utført ein del ornitologiske registreringar. I alt er det observert 110 fugleartar i området, med ein særleg rik rovfuglfauna. Karakteristiske artar er kongeørn, hønsehauk, spurvehauk, fjellvåk, tårnfalk og dvergfalk. Alle dei vanlege hønsefuglane storfugl er relativt talrike i som fjellrype, lirvpe, orrfugl og området. I alt er det registrert 34 artar av vassfuglar, hekking av m.a. brunnakke, kvikkand, siland, fossekall og sivspurv. er påvist

2-6 Av hjortedyra er det faste bestandar av hjort, ela og rein i området. Hjortebestanden er karakterisert som god og stamma er i vekst. Elgen har etablert seg i området i dei seinare åra, og det vert årleg gjeve fellingsløyve på eit par dyr. Reinen har i dei nordlege delane av vassdraget, med ein relativt god tilhald bestand. Opplysningane om rovdyra i vassdraget er det streifdyr av gaupe, jerv og bjørn karakterisert som talrik. er heller sparsame, men truleg i området. Raudreven er Av andre pattedyr er ekorn og hare dei vanlegaste. Det er ikkje utført registreringar av pattedyrfaunaen i området. Re resentativitet Vassdraget omfattar alle vegetasjonssonene og naturtypane frå breområde til havnivå. Faunistisk er dei fleste av dei vanlege artane i regionen representert i vassdraget, i tillegg er det påvist artar som er heller sjeldsynte i regionen. Vesentlege delar av vassdraget er lite eller moderat påverka av jord- og skogbruk. Referanseverdi I store delar av vassdraget er kulturpåverknaden liten og består vesentleg av sauebeite. Vassdraget er relativt stort, der fleire biotopar og naturtypar i regionen er representert, samstundes som området har kvalitetar utover det vanlege i regionen. Vassdraget kan såleis ha verdi som forsknings- og undervisningsobjekt. Tidlegare kraftutbygging i Fresvik - Jordalen (eit nedbørsfelt på ialt 21 km ) har ført til at referanseverdien er vesentleg redusert. Produks onsverdi Det er påvist ein relativt rik fuglefauna i området, det same gjeld for fleire artar av pattedyr, særleg hjort, som gjev høg årleg avkastning. Både hjorte- og elgbestanden er i vekst. Også meir sjeldsynte og sårbare artar i regianen er registrert. Bruksverdi Vassdraget er i stor grad brukt i samband med turisme, friluftsliv og jakt. Eit område med vesentlege naturkvalitetar og med store kontrastar i naturlandskapet. Eit godt utbygt vegnett gjev god tilkomst til området ( m.a. går ESS gjennom delar av vassdraget). Sal av jaktkort både for småvilt - og storviltjakt. Samla vurderin. Området vert vurdert å ha stor til mykje stor verdi for viltinteressene.

2-7 2.4 Fisk (kartvedlegg nr. 5) Narøydalselva har ved utlaupet i sjøen eit nedslagsfelt på 265 km2 etter at eit delfelt på 21 km2 av Jordalselvi er overført til Muravatnet i Vik kommune. Middel vassføring ved Skjerpi vel 3 km ovanfor munningen er 16 m3/sek. Det meste av vassføringa kjem frå 3 sidevassdrag. Ved Stalheim møtest Ljoselvi frå sør og Brekkedalselvi frå nord. Frå nord kjem og Jordalselvi som renn saman med NærØyelva ved Hylland. Vassdraget har spreidd busetnad og jordbruk langs hovudelva og i sidevassdraga der ein og finn stølsdrift og nydyrkingsområde. Det er ein påfallande mangel på innsjøar i dette heller store vassdraget. Etter overføringa av del øvre delane av Jordalselvi er det att 2 små vatn Øvst i denne elva. Utanom desse ligg det 4 mellomstore vatn mot søraust, alle høgare enn 1150 m o.h.. Sidevassdraga er prega av store myrområde, langs Nærøyelva er det stupbratte fjell som når opp til 1500 m o.h.. Nærøyelva får difor tilsig av ^mp'* ^=rn til langt ut på sommaren noko som gjev stabil vassføring. Etter at snøsmeltinga er over er det eit flaumvassdrag med svært låg vassføring i turre periodar. I Nærøydalen finst anortositt, ein tungtløyseleg bergart som gjev del øvre delane av NærØyelva eit sterilt preg, då det veks lite vassalger på denne bergarten. Fisket i Nærøydalselva. Elva er laks/sjøaureførande opp til Stalheim, ei strekning på 10 km. Nedanfor Skjerpi renn elva gjennom eit samanhengjande strykparti på ca. 1 km. Ovanfor og nedanfor dette strykpartiet renn elva roleg og brei. Stryka er ein flaskehals for fiskeoppgang, ved låg eller svært høg vassføring kan ikkje fisken passere desse stryka. Dei beste ayte/oppvekstområda finst nedanfor Skjerpi, på denne strekninga blir det og fanga mest fisk.

Ovanfor den laks- sjøaureførande strekninga er det i alt svært lange elvestrekningar som kan nyttast som oppvekstareal for laks og sjøaureungar ved ynqelutsetjingar. Dersom desse oppvekstareala blir tekne i bruk til dette føremålet kan totalproduksjonen av smolt i vassdraget mangedoblast. Fangststatistikken for 1969-1982 viser ein klar tendens mot auka fangst av laks og sjøaure dei siste åra. I denne perioden varierte totalfangsten mellom totalt 131 kg (1969) og 2.532 kg (1980). 11982 var total angsen 1.516 kg som plasserer elva som 3.dje beste laks/sjøaureelva i Sogn. Gjennomsnittsvekta for sjøauren er relativt høg, vanlegvis mellom 1,5 og 1,9 kg. Det same gjeld laksen som har vanleg gjennomsnittsvekt mellom 5,0 og 7,5 kg. Både nernn1=nittsvekt og totalfangst har auka gjennom ren siste 14-års perioden. I antal blir aec ganga mesc sjøaure, men i vekt utgjer fangsten av laks vanlegvis det doble. I konsesjonsvilkåra for overføring av dei øvre delane av Tordalselvi vart Vikfalli pålagt å gjennomføre kompenserande tiltak ved årleg å setje ut smolt av laks og sjøaure. Fisket er organisert i elveeigarlag som sel fiskekort. Representativitet. Nærøydalsvassdraget er på fleire måtar særmerkt på Vestlandet. Utanom 2 små vatn i Jordalselvi finst det ikkje innsjøar som ligg lågare enn 1150 m o.h.. Sidedalføra er prega av store myrområde, hovuddalføret av svært.bratte og høge fiell. Nærøydalselva har eit uvanleg sterilt preg og representerer i så måte noke uvanleg.

2-9 Referanseverdi. Det som er nemnt ovanfor gjer at referanseverdien for vassdraget er stor. Produks ' onsverdi. Produksjonen av laks/sjøaureungar i elva er middels. Ved å setje ut laks- sjøaureyngel i elvane ovanfor den lakseførande strekninga, kan totalproduksjonen av smolt bli svært stor. Bruksverdi. Laks/sjøaurefisket i Nærøydalselva har stor verdi både lokalt og for tilreisande. Samla verdivurdering. Fisket etter laks og sjøaure i Nærøydalselva har stor verdi både for folk som fiskar lokalt og for turistnæringa. 2.5 Vassfors nin. for gards- Jordalselvi er mykje nytta som reserve vasskjelde bruka i Jordalen under einskilde turke- og frostperiodar. Alternative kjelder vil verte; Inntak i Slettedalselvi, ev. lenger opp i Jordalselvi eller frå fjellborebrønn. Brekkedalselvi er kjelde for Stalheim Hotell sitt vassverk, der også gardane på Brekke og Sivle er tilknytta (i alt ca. 550 p.e.). Inntaket ligg ca. 1000 m nord for Brekkegarden og nedanfor overføringsinnslaget for Brekkedalselvi til Jordalselvi. Alternativ forsyning kan ordnast ved å flytte inntaket lenger opp. i Stalheimselvi er det ingen vassforsyningsinteresser i den delen av vassdraget som vert påverka av ei ev. utbygging. 2.6 Vern mot forureinin. Det er ingen direkte resipientinteresser i dei deler av vassdraget som vert påverka av utbygginga. Ei viss avrenning frå jordbruksaktivitetar finn likevel stad.

2-10 2.7 Kulturminnevern. Området enerelt. Landskapet i området kjennes blant annet fra J.C.Dahls dramatiske bilde "Fra Stalheim". Drakeneia, en hule i den uframkommelige fjellveggen til Jordalsnuten, ble berømt med Per Sivles fortelling "Berre ein hund". Men mellom de ville fjell er det frodige daler, og de arkeologiske kulturminner viser at det har vært folk her til alle tider. De har etterlatt seg spor av samme kvalitet som i rikere jordbruksbygder. I stølsstien i Slettedalen er det funnet en flintdolk. Dette kan være spor etter steinalderens bønder, men sannsynligvis er den etterlatt av veidefolk. En bronsespydspiss er funnet på Strandaleitet ca. 1000 m.o.h. lengst SV i Ljoselvis nedslagsfelt. Metallsaker fra bronsealderen er sjeldne, men nede i dalen på Lunde er også en bronseøks funnet i jorden. Oldsakene som kan ha med veiding å gjøre er eldre i dette vassdraget enn dem man har fra naboområdet Dyrdal. Men fangstanleggene er mye mindre. Det er spredte dyregraver på S-siden av Slettedalen og en gruppe bogastiller Øverst i Sendebotn. Disse kan ha vært nyttet av en enkel gård mens de store anleggene på Laongafjellet og Handadalseggi ved Dyrdal ble drevet av større enheter i fellesskap. Fangstanleggene må ha vært beregnet på rein, men det må også ha vært rikelig med hjort. Jordalen skal opprinnelig ha het Hjortdalen. Denne fangstformen kan sannsynligvis knyttes til bosettingen i dalene i jernalder og middelalder. Det er bevart relativt m ange og varierte gravminner fra jernalderen, og disse vitner om fast bosetting. På gården Nosi, ca. 650 m.o.h., er det to gravhauger. Det er tidligere registrert en samling med gravrøyser og -hauger på Lunde helt i SV. Fine yngre jernalderfunn er gjort i hauger på Stalheim og Sivle, haugene er nå borte. I NærØydalen kan man se en hellekiste på Hemri og en gravhaug på Skjerpi. Røyser og steinringer som kan være gravmarkeringer, finnes ca. 1000 m.o.h. i Sendebotn.

2-11 Skriftlige kilder viser at folk bodde i Jordalen før Svartedauen. På Jordalen gård er det en tuft på "Tufthaugen". I en heller ved tunnellene i Jordalen er det funnet en pilespiss fra yngre jernalder. I historisk tid har man dyrket bygg, og en kvern sto tidligere i elven. Men særlig på slike høytliggende gårder må utmarksressursene ha vært avgjørende for bosetningen. Foruten vilt er det rike beitemuligheter i fjelldalene. StØlstunene står tett i Brekkedalen. Her kan det også være tufter som går langt tilbake i tid, muligens også etter permanent bosetning. I eldre tid skal gårder i Vik og Fresvik ha stølt i området. Svoleset og RØyrdotten er eksempler på ØdestØler. Navnet "Rusteinen" skal være avledet av "Busteinen" og kan angi en boplass. Området har en relativt rik kulturminnebestand knyttet til gardsdrift, stølsdrift og eldre veianlegg. Brekkedalen er en skogbar seterdal med tallrike støler, mange i fortsatt drift, mens Jordalens hoveddel er delvis skogkledt og preget av gardsbebyggelse før stølsdrifta overtar høyere opp i dalen. Der elva fra Brekkedalen faller ut NærØydalen gjennom Sivlefossen ligger csrekke- og Sivle-gardene i liene over fossen. I NærØydalen finnes gamm el gardsbebyggelse. Det mangebølte gardstunet :Rylland danner et helhetlig og meget interessant miljø i alt er her registrert 13 gamle hus. Ved utløpet av Jordalselva ligger en fint oppmurt hvelvingsbru, selve brua er fullt bevart, men miljøet omkring er svært Ødelagt ved veibygging. Ellers finnes noen rester etter den gamle veien i dalen, Stalheimskleivene ar et landskjent veianlegg fra 1880-å rene. Vurdering. Kulturminnebestanden er rik og har stort mangfold, høy kunnskapsverdi, opplevelsesverdi og pedagogisk verdi i den har

2-12 mer enn lokal sammenheng. Stalheimskleiva er et veianlegg av nasjonal verdi. Vei og landskap med fossen har sammen en meget stor symbolverdi. Kulturlandskapet er av spesiell verdi da det viser samspillet mellom ulike typer ressursutnyttelse under til dels jordbruksmarginale forhold. Bortsett fra moderne veianlegg i Nærøydalen er området relativt lite preget av nyere tekniske inngrep. 2.8. Jordbruk o sko bruk. Nærøyvassdraget ligg i fleire kommunar. I sør og vest Voss kommune. I nord Vik og Leikanger. Ved utløpet og ei tunge lenger nord er Aurland kommune. Til saman er det ca. 35 gardsbruk i vassdraget med bortimot 2000 daa dyrka og omlag 200 storfe og 2000 sau. Grendene finn ein nede ved Gudvangen, vidare i den flate dalbotnen ved Skjerpi og Hylland. Ved Stalheimskleiva ligg det meste oppe på platået i 300-400 m høgd, og vidare sørvestover mot Oppheimsvatnet. I Jordalen finn ein gardane i 500 og 600 m høgd. Fjellområda har gode fjellbeite og det er ei rekkje stølar oppover i dalen. I Jordalen er ein del dyrkningsjord. Skogbruket er mindre viktig. Til saman 5-7000 daa prod. lauvskog, som særleg ligg i det breie dalføret frå Stalheim mot Oppheimsvatnet og i Jordalen. 2.9 Reindrift. Ingen tamreininteresser. 2:10 Flaum- o eros'onssikrin. I NærØydalselvi nedafor Stalheimsfossen og Siv1.efossen finnes en rekke forbygningsanlegg og flere er planlagt. Flomvannstander og erosjon volder problemer på elvestrekningen fra Stalheims- Øyri og ned til fjorden. 2.11 Transport. Ingen transportinteresser.

3. VASSKRAFTPROSJEKTENE 3.0 UTBYGGINGSPLANER I 289 NÆRØYVASSDRAGET Nærøyvassdraget ligger på grensen mellom Hordaland og Sogn og Fjordane fylke med utløp av Nærøydalselvi i Nærøyfjorden i Gudvangen som tilhører Aurland kommune i Sogn og Fjordane fylke. Nærøydalselvi får det alt vesentlige av sitt tilløp fra de tre elvene Ljoselvi/Stalheimselvi fra syd og Brekkedalselvi og Jordalselvi fra nord. Stalheimselvi og Brekkedalselvi har sammenløp ved foten av Stalheimskleivi på ca. k. 113 ca. 10 km fra sjøen, og danner herfra NærØydalselvi. Jordalselvi renner sammen med NærØydalselvi ca. 1,5 km lenger nedstrøms på ca. k. 95. Nedbørfeltet for NærØydalselvi ved utløpet i Nærøyfjorden er på 283,7 km2 med en midlere vannføring på 16,72 m3/s. Det er tidligere overført felt på tilsammen 20,9 km2 i øvre del av nedbørfeltet til Jordalselvi til Store Muravatnet i forbindelse med utbyggingen av Vikanleggene. Den vesentlige delen av nedbørfeltet til Stalheimselvi ligger over k. 275 ved toppen av Stalheimsfossen, og en vesentlig del-av nedbørfeltet til Brekkedalselvi og Jordalselvi ligger over k. 500. Det er planlagt to kraftverk i vassdraget: Hylland kraftverk som utnytter fallet mellom inntak i Jordalselvi på k. 515 og utløp i Nærøydalselvi på k. 67. Kraftstasjonen plasseres i fjell med avløp ca. 2 km nedstrøms for utløpet av Jordalselvi. Brekkedalen overføres til Jordalen. t Sivle kraftverk som utnytter fallet i Stalheimselvi mellom inntaket på k. 281 og k. 115. Kraftstasjonen plasseres i fjell på sydsiden av elva med avløp like oppstrøms for gammel riksveibro ved foten av Stalheimskleivi. installasjon 65,5 MW kraftproduksjon (midlere år) 220,4 GWh.utbyggingskostnad (1.1.1982) 288,0 mill.kr.

3-2 3.1 Kraftverk ros'ekt. '3.1.a 01 H lland kraftverk. Bilag 3.1 VU- skjema Bilag 3.2 Oversikt Følgende hoveddata gjelder for kraftverket: Installasjon 49,6 MW Kraftproduksjon ( midlere år ) 166,3 GWh Utbyggingskostnad (1.1.1982) 200,8 mill.kr. Kraftverket utnytter fallet mellom inntak i Jordalselvi på k. 515 og utløp i Nærøydalselvi på k. 67 ca. 2 km nedstr,øms for sammenløpet mellom Jordalselvi og Nærøydalselvi. Kraftverket får ikke noe reguleringsmagasin. Ved inntaket for tilløpstunnelen bygges en inntaksdam utført som en massiv overløpsdam i betong, kronelengde ca. 50 m og største høyde ca. 5 m. Tilløpstunnelen blir 3.335 m lang og med tverrsnitt 11 m2. Fra tunnelen fører en 635 m lang stålforet trykksjakt med rørdiameter Ø 1,8 m ned til kraftstasjonen som er plassert i fjell. Avløpstunnelen blir 210 m lang og med tverrsnitt 11 m2, og adkomsttunnelen inn til kraftstasjonen blir 190 m lang og med tverrsnitt 30 m2. Brutto fallhøyde blir 448 m. I utbyggingsplanene inngår dessuten overføring av Brekkedalen til Jordalen ved hjelp av en 4.280 m lang tunnel med tverrsnitt Fmin = 6 m2. Ved inntaket for overføringstunnelen bygges en inntaksdam utført som en massiv overløpsdam i betong, kronelengde ca. 40 m og største høyde ca. 5 m. Dammen utstyres med kjørebro. Det forutsettes bygget anleg'qsvei fra Hylland frem til påhuggsted for adkomsttunnel og avløpstunnel., lengde ca. 1 km. Broa over Nærøydalselvi ved Hylland forutsettes å bli forsterket. Eksisterende vei ved inntaket i Jordalen blir neddemt og må omlegges over en strekning på ca. 300 m.

3.1.b 02 Sivle kraftverk Bilag 3.1 Bilag 3.2 VU-skjema Oversikt Følgende hoveddata gjelder for kraftverket: Installasjon 15,9 MW Kraftproduksjon (midlere år) 54,1 GWh Utbyggingskostnad (1.1.1982) 87,2 mill.kr. Kraftverket utnytter fallet i Stalheimselvi mellom inntak på k. 281 og avløp på k. 115. Kraftverket får ikke noe reguleringsmagasin. Ved inntaket for tilløpstunnelen bygges en inntaksdam utført som en massiv overløpsdam i betong, kronelengde ca. 40. m og største høyde ca. 5 m. Dammen er plassert ved toppen av strykene ovenfor Stalheimsfossen. Tilløpstunnelen blir 810 m lang og med tverrsnitt 10 m2. Fra tunnelen fører en 235 m lang stålforet trykksjakt med rørdiameter 0 1,7 m ned til kraftstasjonen som er plassert i fjell på sydsiden av elva med avløp like oppstrøms for gammel riksveibro ved foten av Stalheimskleivi. Avløpstunnelen blir 70 m lang med tverrsnitt 10 m2, og adkomsttunnelen inn til kraftstasjonen blir 60 m lang med tverrsnitt 30 m2. Brutto fallhøyde blir 166 m. Det forutsettes bygget anleggsvei frem til inntaksdammen fra gammel riksvei E68, lengde ca. 700 m. For permanent adkomstvei til inntaket for tilløpstunnelen utstyres inntaksdammen med kjørebro i betong. Det bygges videre vei til adkomsttunnel og utløp av avløpstunnel fra gammel riksvei E68 ved bro ved foten av Stalheimskleivi, lengde ca. 50 m. 3.2 HYDROLOGI. REGULERINGSANLEGG 3.2.1 Vannmerker For produksjonsberegningene er benyttet data for vannmerke 604-0, - Skjærping i Nærøydalselvi.

Varighetskurver og tabeller for relative overføringskapasiteter for perioden 1908-1938 er fremskaffet av NVE, VU. Kurvene og tabellene er delt inn i sommer og vintersesong. Vannmerket har et nedslagsfelt på 266,8 km2 og midlere årsavløp 15, 95 m3/s. 3.2.2 Magasin Det blir ikke etablert noe reguleringsmagasin i forbindelse med utbyggingen, kun inntaksdammer forbindelse med tunnelinntakene. i 3.2.3 NedbØrfelt. Avlø Feltets navn Inntakskote Areal ca. m.o.h. km2 Jordalselvi 512 78,9 Brekkedalselvi 535 32,5 Stalheimselvi 276 96,8 Sum.208,2 Spesifikt Midlere avløp avløp l/s/km2 m3/s mill.m3/år 60 4,73 149,3 62 2,01 63,5 62 6,00 189,3 12,74 402,1 Restfelt: Jordalselvi 11,2 Brekkedalselvi 5,0 Stalheimselvi 1,4 NærØ dalselvi 57,9 Sum restfelt 75,5 55 0,62 19,4 55 0,27 8,7 55 0,08 2,4 52 3,01 94,9 3,98 125,4 Nedbørfeltenes areal ar bereknet på grunnlag av kart i målestokk 1:50.000, ekvidistanse 20 m (M711- serien).

3.2.4 Vannførin etter utb in Bilag 3.3 Profil av vassdragene med beskrivelse av vannføringen etter.utbygging. Jordalselvi har et totalt nedbørfelt ved utløpet i Nærøydalselvi på 90,1 km2 og med midlere avløp på 5,35 m3/s. Av dette utnytter kraftverket 78,9 km2 med midlere avløp 4,73 m3/s, tilsvarende ca. 88%. Brekkedalselvi har et totalt nedbørfelt ved sammenløpet med Stalheimselvi på 37,5 km2 og med midlere avløp på 2,28 m3/s. Av dette blir 32,5 km2 med midlere avløp 2,01 m3/s overført til Jordalselvi og utnyttet i kraftverket. Dette tilsvarer ca. 88% av det totale avløpet. Stalheimselvi har et totalt nedbørfelt ved sammenløpet med Brekkedalselvi på 98,2 km2 og med midlere avløp på 6,08 m3/s. Av dette utnytter kraftverket 96,8 km2 med midlere avløp 6,0 m3/s, tilsvarende ca. 99%. Dette betyr at Jordalselvi og Brekkedalselvi vil få en meget sterkt redusert vannføring nedenfor inntakene idet størstedelen av feltene blir utnyttet i kraftverket. I flomperioder vil det gå vann Forbi inntaket i Jordalen, mer sjeldent forbi inntaket i Brekkedalen pga. relativt stor overføringskapasitet i tunnelen. For å hindre at en skal få større flommer enn før utbygging nedenfor inntaket i Jordalselvi, særlig når kraftverket er ute av drift, må en kunne stenge inntaket i Brekkedalen med luke. Så og si hele nedbørfeltet til Stalheimselvi blir utnyttet i kraftverket, og elva blir praktisk talt tørrlagt mellom inntak og avløp (ca. i km) bortsett fra flomperioder. Nærøydalselvi får redusert vannføring ned til avløpet fra Hylland kraftverk (ca. 3,5 km) idet størstedelen av nedbørfeltet til Jordalselvi og Brekkedalselvi blir utnyttet i kraftverket. Nedenfor Hylland kraftverk blir vannføringen før., som

3.3 VANNVEIER 3.3.1 Overføringer Fra - til Type Lengde (m) Tverrsnitt (m2) Brekkedalen - Jordalen Tunnel 4.280 6 3.3.2 Driftsvannveier Fra - til Type Lengde Tverrsnitt Falltap, (m) (m2) (m/100 m) Jordalen - inntak trykksjakt Tunnel 3.335 11 0,191 Inntak trykksjakt kraftstasjon - Hylland Stålforet trykksjakt 635 2,54 0,808 Stalheim - inntak trykksjakt Tunnel 810 10 0,184 Inntak trykksjakt kraftstasjon - Sivle Stålforet trykksjakt 235 2,27 0,817 3.3.3 Fallhøyder Kraftverk 01 Hylland 02 Sivle Overvann maks./min. kote 515,5/513 281,5/279 Undervann maks. /min. kote ca. 68 /67 ca. 116/115 Brutto fall, middel m 447 165 Netto fall, middel m 434 160,5

3.4 KRAFTSTASJONER 3.4.1 Teknisk beskrivelse 3.4.1.1 01 Hylland kraftstasjon Kraftstasjonen plasseres får en 190 m lang adkomsttunnel 30 m2. i fjell i Jordalsnuten, med tverrsnitt og Driftsvannveien består av en 3.335 m lang råsprengt tunnel med tverrsnitt 11 m2, og en 635 m lang stålforet trykksjakt med rørdiameter Ø 1,8 m ned til kraftstasjonen. Avløpstunnelen blir 210 m lang med tverrsnitt 11 m2 og får utløp i Nærøydalselvi ca. 2 km nedstrøms for utløpet av Jordalselvi. Installasjonen blir 1 Francisaggregat på 37,0 MW med slukeevne 10,0 m3/s, og 1 Francisaggregat på 12,6 MW med slukeevne 3,4 m3/s. Brukstiden for kraftverket er 3.353 timer/år. 3.4.1.2 02 Sivle kraftstasjon Kraftstasjonen plasseres i fjell på sydsiden av elva like oppstrøms for gammel riksveibro ved foten av Stalheimskleivi. Adkomsttunnelen inn til stasjonen blir 60 m lang og får tverrsnitt 30 m2. Driftsvannveien består av en 810 m lang råsprengt tunnel med tverrsnitt 10 m2, og en 235 m lang stålforet trykksjakt med rørdiameter Ø 1,7 m ned til kraftstasjonen. Avløpstunnelen blir 70 m lang med tverrsnitt 10 m2 og får utløp i Stalheimselvi like oppstrøms for gammel riksveibro. Installasjonen blir S Francisaggregat på 12,0 MW med slukeevne 8,8 m3 /s, og 1 Francisaggregat på 3,9 MW med slukeevne 2,8 m3/s. Brukstiden for kraftverket er 3.403 timer/år. 71

3.4.2 Manøvrering kan kjøres uten restrik- Det antas sjoner. at kraftverkene Kraftverkene har ikke magasin og kjøringen må derfor til enhver tid tilpasses vannføringen på best mulig måte. 3.4.3 Bere nin smetode for Droduks onen Kraftproduksjonen er beregnet ut fra varighetskurver for vannmerke nr. 604-0, Skjærping i Nærøyvassdraget for perioden 1908-1938.

3.4.4 Data for kraftverkene (uten restriks'oner) Kraftverk 01 Hylland 02 Sivle Sum 1.0 TILLØPSDATA Nedbørsfelt (km2) 111,4 96,8 208,2 Midlere tilløp inklusive 212,8/219,0 189,3/72,1 402,1/291,1 flomtap ved inntakene (mill.m3/gwh) Magasin (mill.m3/%) 0/0 0/0 0/0 2.0 STASJONSDATA Midlere brutto fallh. (m) 447 165 Midlere energiekv. (kwh/m3) 1,029 0,381 Ytelse ved midlere fallhøyde (MW) 49,6 15,9 65,5 Slukeevne ved midlere fallhøyde (m3/s) 13,4 11,6 Brukstid (timer) 3353 3403 3.0 PRODUKSJON Midlere vinterprod. (GWh/år) 45,1 14,7-59,8 Midlere sommerprod. (GWh/år) 121,2 39,4 160,6 Midlere produksjon (GWh/år) 166,3 54,1 220,4 4.0 UTBYGGINGSKOSTNAD Utbyggingskostnad inklusive 7% rente i byggetiden (kostnadsnivå 1.1.82) (mill.kr.) 200,8 87,2 288,0 Utbyggingskostnad (kr./kwh) 1,21 1,61 Kostnadsklasse IIA IIB Byggetid (ca. år) 3 2

3.5 ANLEGGSVEIER. TIPPER. MASSEUTTAK. ANLEGGSKRAFT. SAMBAND 3.5.1 Anleggsveier Hylland kraftverk Det bygges anleggsvei fra Hylland frem til påhuggsted for adkomsttunnel og avløpstunnel, lengde ca. 1 km. Broa over Nærøydalselvi ved Hylland forutsettes å måtte forsterkes. Frem til inntaksstedene i Brekkedalen og Jordalen er det eksisterende veier. vei ved inntaket i Jordalen blir ned- omlegges over en strekning på ca. 300 m. Eksisterende demt og må Sivle kraftverk Det bygges anleggsvei frem til inntaksdammen fra gammel riksvei E68, lengde ca. 700 m. Det bygges videre vei til adkomsttunnel og utløp av avløpstunnel fra gammel riksvei E68 ved bro ved foten av Stalheimskleivi, lengde ca. 50 m. 3.5.3 Ti pp er Steinmasser fra tilløpstunneler og overføringstunnel forutsettes å kunne deponeres i tipp i nærheten av tunnelpåhuggene, eventuelt benyttes til veiutbedringer. Steinmassene fra stasjonsområdet for Hylland kraftverk plasseres i tipp i nærheten av tunnelpåhugget, mens de for Sivle kraftverk pga. plassforholdene må transporteres noe lenger bort. Nærmeste steder det er plass er på andre siden av elva, eller Stalheims- Øyni, ca. 1,5 km nedenfor stasjonen. Det kan bli aktuelt å bruke endel til produksjon av betongtilslag. av steinmassene

3.5.4 Anleggskraft Det forutsettes ført frem kraftlinjer til kraftstasjonsområdene og påhugg for tilløpstunneler og overføringstunnel. Kraftlinjene forutsettes bygget som avgreninger fra eksisterende 22 kv-linjer. 3.6 KOMPENSERENDE TILTAK 3.6.1 Terskler Det er ikke forutsatt at det er aktuelt å bygge terskler i vassdragene. 3.6.2 Landskapspleie Steintippene forutsettes å bli arrondert og tilsådd. Forøvrig vanlig opprydding etter anleggsarbeidene. 3.6.3 Restriksjoner Det antas at kraftverkene kan kjøres uten restriksjoner og at det ikke blir nødvendig å slippe minstevannføring forbi inntaksstedene. 3.7 INNPASSING I PRODUKSJONSSYSTEMET. LINJETILKNYTNING 3.7.1 Innzassin i roduksjonssystemet Kraftverkene innpasses i produksjonssystemet for samkjøringen. 3.7. 2 Linetilkn tnin Det forutsettes bygget 132 kv-.linje fra kraftverkene frem til eksisterende 132 kv-linje ved Oppheim.