Håndtering av overvann i et våtere og villere klima Norske landskapsingeniørers forening Fagdag og årsmøte fredag 21.mars 2014 NMBU Amanuensis Jon Arne Engan (jon.arne.engan@nmbu.no) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 3
Om meg.. Amanuensis ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) siden september 2013. Sivilingeniør fra Norges Tekniske Høgskole 1994. Erfaring: 11 år i rådgivende ingeniørfirma (Norconsult, SWECO og Pöyry). 5,5 år i kommune (Fredrikstad og Karmøy). 2,5 år som forsker i NIVA. 10 år som gjesteforeleser ved NMBU. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 4
Innhold Fenomenet Klimaendringer Følgene Utfordringer med klimaendringene Løsningene Hvordan kan vi løse utfordringene Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 5
Hva er overvann? Overvann brukes som en fellesbetegnelse for regnvann, smeltevann og vann som følge av stormflo, som renner av på overflaten. Overvannet kan håndteres på forskjellige måter. Mye går i rør og ledes enten til nærmeste elv eller bekk, eller til renseanlegg. Noe nyttiggjøres i nærmiljøet som det vi kaller lokal overvannshåndtering (LOD). Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 6
Hva er overvann? Vi ser stadig flere eksempler på at rørene ikke klarer å ta unna vann under kraftige regnskyll. For å redusere konsekvensene ved slike episoder må vi både sørge for bedre rørkapasitet, og få til økt bruk av lokal overvannshåndtering (LOD). KLIMAENDINGER Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 7
Klimaendringer Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 8
Klimaendringer yr.no Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 9
Klimaendringer yr.no Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 10
Klimaendringer Nedbørmengder vinteren 2013/2014 Klimaendringer også i Østfold! yr.no Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 11
Været i Rygge siste år yr.no Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 12
Middeltemperatur i Norge 1900 2013 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 13
Observert nedbør i Norge 1900-2013 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 14
Global temperaturutvikling 1850-2012 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 15
Global utvikling nedbør Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 16
Utvikling nedbør Europa 1951-2010 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 17
Hvorfor klimaendringer? Temperaturen på jorden vil sannsynligvis øke med 2 4 grader i dette århundre. Denne oppvarmingen er i sin helhet menneskeskapt. Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 18
Foto: telen.no Følgene av klimaendringene
Følgene av klimaendringene Systemer for håndtering av overvann overbelastes og vannet finner veier tilbake i det naturlige kretsløp utenfor vår kontroll. Foto: Steffen Hellesøe Foto: Steffen Hellesøe Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 20
Følgene av klimaendringene Dette medfører i mange tilfeller store ulemper og skader på samfunnet og helserisiko for de som berøres. Foto: Morten Wanvik Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 21
Følgene av klimaendringene Urban flom Foto: Lars Kristoffersen / NTB scanpix Foto: Holm Morten / Scanpix Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 22
Følgene av klimaendringene Skader på eiendommer og bygninger. FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN/NTB SCANPIX Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 23
Følgene av klimaendringene Kjelleroversvømmelser Foto: Privat, www.nrk.no Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 24
Følgene av klimaendringene Skader på veier og annen infrastruktur Foto: NVE Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 25
Følgene av klimaendringene Skader på veier og annen infrastruktur. Foto: Geir Olav Slåen, NRK Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 26
Følgene av klimaendringene Skader på veier og annen infrastruktur. FOTO: KJELL AULIE Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 27
Tiltak mot klimaendringer Bilde: Nes kommune
Beregning av overvannsmengder I φ φ φ A Q Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 29
Beregning av overvannsmengder Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 30
Overvannshåndtering Treleddsstrategi (Norsk Vann Rapport 162/2008 Veiledning i klimatilpasset Overvannshåndtering) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 31
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 32
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 33
Konvensjonelt system for overvann Illustrasjon: Norsk Vann rapport 162/2008 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 34
Åpen og lokal håndtering av overvann (LOD) Illustrasjon: Norsk Vann rapport 162/2008 og Br. Dahl «Grønne tak» Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 35
Gjentaksintervall? Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 36
Gjentaksintervall? Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 37
Gjentaksintervall For dimensjoneringsberegninger av stikkrenner og øvrig dreneringsanlegg legges til grunn 200 års gjentaksintervall, samt et påslag i form av en klimafaktor på 20 %. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 38
Klimafaktor Klimafaktoren fastsettes på bakgrunn av antatt økning av nedbøren i løpet av de tekniske anleggs brukstid. Oslo kommune, Vann og avløpsetaten benytter nå en klimafaktor på 1,5. Klimafaktoren tas med i den Rasjonelle formel. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 39
Avrenning og håndtering av overvannet Gjentaksintervall [år] 200 100 50 30 20 10 5 Vannføring Q [l/s.ha] Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 40
Avrenning og håndtering av overvannet Gjentaksintervall [år] 200 100 50 30 20 10 5 Rør + naturlig Vannføring Q [l/s.ha] Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 41
Avrenning og håndtering av overvannet Gjentaksintervall [år] 200 100 50 30 20 10 5 Rør + naturlig Skadepotensiale Vannføring Q [l/s.ha] Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 42
Avrenning og håndtering av overvannet Gjentaksintervall [år] 200 100 50 30 20 10 5 Rør + naturlig Vannføring Q [l/s.ha] Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 43
Avrenning og håndtering av overvannet Gjentaksintervall [år] 200 100 50 30 20 10 5 Rør + naturlig Skadepotensiale Vannføring Q [l/s.ha] Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 44
Avrenning og håndtering av overvannet Gjentaksintervall [år] 200 100 50 30 20 10 5 Rør + naturlig Vannføring Q [l/s.ha] Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 45
Avrenning og håndtering av overvannet Gjentaksintervall [år] 200 100 50 30 20 10 5 LOD Rør + naturlig Vannføring Q [l/s.ha] Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 46
Avrenning og håndtering av overvannet Gjentaksintervall [år] 200 100 50 30 20 10 5 LOD Rør + naturlig Skadepotensiale Vannføring Q [l/s.ha] Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 47
Avrenning og håndtering av overvannet Gjentaksintervall [år] 200 100 50 30 20 10 5 LOD Rør + naturlig Flomvei Vannføring Q [l/s.ha] Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 48
Avrenning og håndtering av overvannet Gjentaksintervall [år] 200 100 50 30 20 10 5 LOD Rør + naturlig Flomvei Vannføring Q [l/s.ha] Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 49
Avrenning og håndtering av overvannet Gjentaksintervall [år] 200 100 50 30 20 10 5 LOD Flomvei Vannføring Q [l/s.ha] Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 50
LOD 1. Forsink/fordrøyning 2. Infiltrasjon 3. Fordampning 4. Transport 5. Rensing Illustrasjoner: Backhaus og Jensen 2010 1 2 3 4 5 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 51
Forsink/fordrøyning Våte basseng Tørre basseng Lukkede basseng Cisterner Grønne tak Bilde: København kommune Bilde: København kommune Illustrasjoner: Backhaus og Jensen 2010 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 52
Lukkede basseng Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 53
Kassettmagasin Illustrasjoner: Br. Dahl «Overvannshåndtering» Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 54
Infiltrasjon Permeable belegninger Infiltrasjonsarealer (gresskledde) Gir også høyest fordampning Infiltrasjonsgrøfter Vadi Regnbed vadi Illustrasjoner: Backhaus og Jensen 2010 infiltrasjonsgrøft Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 55
Permeable belegninger Illustrasjoner: Backhaus og Jensen 2010 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 56
Infiltrasjonsarealer En infiltrasjonsplen er et plant areal som mottar avrenning fra omkringliggende bebygde overflater. Arealet anlegges med en svak helning mot midten for å sikre at vannet ledes vekk fra belegninger og bygninger. Takket være gressets vekst og meitemarkenes aktivitet så forhindres gjentetting av arealets overflate. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 57
Regnbed Illustrasjoner og rapport: Braskerud, Paus og Ekle 2013 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 58
Regnbed Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 59
Regnbed Bilder: Braskerud, Paus og Ekle 2013 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 60
Regnbed Illustrasjoner: Braskerud, Paus og Ekle 2013 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 61
Transport rørledning Renner Rørledninger Åpne grøfter åpen grøft renne Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 62
NVE-rapport: Anlegging av regnbed Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 63
Rensing av overvann Forurensninger i overvann: Partikler Tungmetaller Næringssalter Olje Salt Organiske mikroforurensninger Resipienteffekter: Fysiske (hydrauliske) Eutrofiering Miljøgifter Akkumulerende effekt Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 64
Teknologisk Institut i Danmark Lokal afledning af regnvand LAR Oversikt og datablader for LOD-metoder (www.teknologisk.dk/lokal-afledning-af-regnvand-lar/28273). Datablader inneholder beskrivelse, design, fordeler, ulemper, funksjon, hvor metoden kan anvendes, renseeffekt og vedlikeholdsbeskrivelse for de forskjellige metodene. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 65
Teknologisk Institut, datablader LOD Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 66
København kommune Metodekatalog til lokal afledning af regnvand (LAR) Herunder finder du vejledninger til en række forskellige LAR-løsninger, der baserer sig på nedsivning, fordampning eller genanvendelse af regnvand samt nogle muligheder for at forsinke eller rense vandet. www.kk.dk/da/erhverv/tilladelser/byggeri/vand/lokalafledning-af-regnvand/metoder-til-lar/metodekatalog Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 67
København kommune, veiledninger LOD Nedsivning: Faskine, Nedsivning på græsarealer, Nedsivningsbrønde, Regnbede, Render og grøfter Anvendelse: Opsamling og anvendelse Fordampning: Grønne tage Forsinkelse og rensning: Adsorption, Drosling af afløb, Filtre, Forbassiner, Olieudskillere, Opstuvning på terræn, Permeable belægninger, Sandfang, Tørre bassiner, Våde bassiner og damme. Ordliste Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 68
København kommune, veiledninger LOD Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 69
Referanser Antje Backhaus og Marina Bergen Jensen, Lokal afledning af regnvand, GRØNT MILJØ 3/2010 Bent C. Braskerud, Kim H. Paus og Arvid Ekle, Anlegging av regnbed. En billedkavalkade over 4 anlagte regnbed, NVE rapport nr 3-2013 Svein Ole Åstebøl, COWI, Rensing av overvann i byområder, Norsk Vannforening seminar 23. mai 2012, Håndtering av forurensning fra overvann Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 70
Takk for oppmerksomheten!