Internavis for Tromsø kommune Nr 2, 2011 Jeg regnet med at med min bakgrunn av erfaring ville en god jobb dukke opp. «Det ordner seg alltid», er ett av mine motto. Men det var jo en økonomisk risiko med familie og lån. Les om Tromsøs nye kemner Ketil Svanholm i portrettet. Internasjonalt magnetfelt Familiens Hus på Stakkevollan er blitt et populært tilbud. Spesielt blant Tromsøs nye innbyggere. Snart får Tromsø sin andre åpne barnehage. Hverdags - helten Vaktmester Asbjørn Hansen på Kvaløysletta skole får kollegaene sine til å le. Landets første universitetsskoler Universitetet i Tromsø og seks grunnskoler i Tromsø skal samarbeide for bedre utdanning.
LEDER Si nei til Gule Sider Hele organisasjonen er omtrent satt under kryssild av diverse selgere i Gule Sider. Systematisk prøver de å selge inn «helt nødvendige» oppføringer på nettet. Beskjeden internt i vår organisasjon er: Si nei til Gule Sider. Det finnes en rekke firma som skal selge tjenester til oss. Mange av disse er rettet inn mot opplysningstjenester på internett, og alle mener at de har et godt produkt. For bare tre-fire år siden var mange av disse opplysningstjenestene brukt, men brukervanene har endret seg radikalt. Derfor bruker ikke Tromsø kommune lenger penger på Kvasir, Gule sider, 1881.no og andre. Google er den store søkemotoren. Nesten enerådende. Etter at Kvasir omtrent er borte vekk, er det stort sett bare Gule sider og til dels 1881.no som er reelle konkurrenter til Google. Grunnen til at Gule Sider ikke aksepterer et nei fra oss, vet vi ikke. Det vi registrerer er at de prøver seg på alle enhetene og får de nei fra en ringer de andre i samme enhet. Dette har vi skriftlig tatt opp med Gule Sider, men vi har ennå ikke fått noe svar. Alle offisielle opplysningstjenester er pålagt å opplyse telefonnummer til offentlige organisasjoner. Vår analyse er at Gule Sider stort sett bare brukes til å finne telefonnummeret. Dette er det ingen grunn til å betale 3000 kroner eller mer per år for å få ekstra oppføringer. Informasjon om Tromsø kommune skal være lett å finne på internett og lett å søke opp. Gule Sider er en slik kanal, men vi sier nei til selgerne og betaler ikke for å ha opplysningene om oss der. Nesten all ekstern trafikk inn til vårt nettsted kommer fra Google helt gratis. Tusenkun Morgan Lillegård, ansvarlig redaktør Ansvarlig redaktør: Morgan Lillegård Redaktør: Eva Meyer Hanssen Redaksjon: Informasjonstjenesten og Mediateam Reklame, avd. Tromsø Produksjon: Trykk: Nr1Trykk as Neste utgivelse er planlagt til 1. juli 2011. Tips må være inne før 27. mai. Kontakt oss på e-post: innblikk@tromso.kommune.no Ta også kontakt med Informasjonstjenesten om du har saker til intranett eller internett www.tromso.kommune.no 2 Innblikk Februar 2011 Humor på jobben er viktig. På Kvaløysletta skole har de vaktmester Asbjørn Hansen. Han sørger for topp arbeidsmiljø. Nei, vi hadde jo hørt så mye om terminalbriller, så da måtte jeg jo lage det, sier vaktmesteren og fester en gul postit på skjermen til den hjemmesnekrede brillen. Her kan man jo til og med klistre beskjeder. Slike hjelpemidler er de andre ansatte på skolen vant med å få. Da de snakket om at de skulle hatt persiennere og det ikke var økonomi til det, så skar jeg søppelsekker i striper og hengte opp i vinduene. Dette er typisk vaktmester Hansen, skal vi tro kollegene. Prøblemløser På forkontoret har Janne Grethe Nordseth og Ingunn Mortensen samlet opp noen av hjelpemidlene de har fått. Det er ikke alt de vil fortelle hva er. Det er steike mye artighet med han Asbjørn, og slike folk trenger man for å Betalt trim. Det er ikke så verst. bevare et godt arbeidsmiljø. Vi er livredd for at han skal forsvinne, sier de to. Men det er jo ikke bare på grunn av humoren i hverdagen, men også hvordan han stiller opp og prøver å finne løsninger på problemer. Jeg er ikke på topp helsemessig, og var en stund under «Raskere tilbake». Da kom det en ergoterapeut hit som sa at kontoret var veldig upraktisk. Jeg klarte ikke å begynne å ommøbelere, men ei mørk natt hadde Asbjørn vært her og snudd opp-ned på
Asbjørn Hansen viser fram sine spesialbriller til to lattermilde sekretærer, Janne Grethe Nordseth og Ingunn Mortensen. Hverdagshelten stneren Vaktmester Asbjørn Hansen i verkstedet sitt med sine spesiallagde terminalbriller. Her er penn lett tilgjengelig, og post-it festes enkelt på skjermen. hele kontoret, så det var klart når jeg kom. Og han benyttet stort sett bare det som allerede var her. Bare det å orke å gå i gang med dette er fantastisk, sier Nordseth. Verdens beste jobb Selv mener Hansen han har verdens beste jobb. Han har vært i kommunen i ti år. Tidligere jobbet han som produksjonsleder i Mack. Men det er store arbeidsmengder han har å gi seg i kast med hver dag. Skolen er gammel, og det som brukes slites. Den eldste delen ble bygget i 1958. Etterhvert er skolen blitt en labyrint, så det tar litt tid å bli kjent med bygget. 17.000-18.000 skritt legger vaktmesteren bak seg daglig. SATS trenger han ikke. Da en av vaktemesterkollegene var sykemeldt i to måneder, tok Hansen av seg fem kilo. Betalt trim. Det er ikke så verst, mener han. I vinter har han dog kjent godt på kroppen at det har lavet ned store snømengder. Når det snør på det verste, så måker vi hele dagen. Det har blitt mye av det denne vinteren. Det er faktisk deilig å begynne å koste sand igjen, mener han. Fantastisk ungdom Hansen har mange varierte arbeidsoppgaver. Men å ta seg av ødeleggelser forårsaket av elever har han i stor grad unnslippet. Det har vært veldig bra den siste tida. Ungdommen ved skolen er fantastisk. Vi hadde en episode der en elev hadde ødelagt et skap. Han kom og sa i fra om det selv. Da er vi kommet langt. Alt det negative snakket om ungdommen nå til dags er bare tøv. Vi har ikke hatt én uønska brannalarm i år engang. Første dag i advent slukket de alle utelysene ved skolen, tente fakkelbokser og møtte elevene om morgenen med pepperkaker og mandariner. Siste skoleuka før jul delte de ut Twist til alle. Da takket vi for de få uhellene vi hadde hatt i år. Om slike tiltak virker vet jeg ikke, men det skal kanskje ikke så mye til. Vi må huske på å gi elevene noe positivt tilbake. Han tror han har et godt forhold til elevene. Og de er heller ikke fritatt fra hans pek og moro. 1. april var det en elev som kom tidlig på skolen. Jeg stod på trappa og lurte på hvorfor han kom på skolen på en fridag. Gutten var på tur hjem igjen da jeg hugget tak i han, og sa det bare var en spøk. Man må ha humor i løpet av dagen. Det er viktig. Elevene har ennå ikke klart å lure meg, men de er hjertelig velkommen til å prøve, sier han. Tekst og foto: Renate Alsén Øvergård Februar 2011 Innblikk 3
Fri Bruk Med Fri Bruk er det gratis å betale varer og tjenester med Visa-kortet ditt. Med Fri Bruk er det ingen gebyrer ved betaling av regninger i nettbank, telefon- og mobilbank. Les mer på www.snn.no/fribruk Bank. Betaling. Og deg. -HJ KDU ULVWHW G\WWHW RYHUOHVVHW RYHUEHODVWHW VNROGHW SUHVVHW O QW ERUW Toyota Auris*HSD og Prius. kr. 2.690,VNMHOW XW QHJOLVMHUW JOHPW RJ WDWW IRU JLWW Toyota Hiace 4WD Leasing 5 år/100 000 km PLQ 7R\RWD +LDFH Ř VRP VWDGLJ HU OLNH WURIDVW To fullhybrider på veien mot0dq NDQ MR LNNH nullutslipp. Benytt DQQHW HQQ Biladministrasjon HOVNH GHQ ELOHQ d ³½³ d ½ ² dgu~ ² d ²««pr. mnd. eks. mva. Startleie 49.000,- eks. mva Inkl. vinterhjul og stereo. Leasing 5 år/100 000 km 7R\RWD +LDFH :' kr. 2.990,/HDVLQJ IUD NU pr. mnd. eks. mva. 49.000,- + mva Startleie Inkl. vinterhjul, stereo og vedlikehold SU PQG HNV PYD Inkl. drivstoffkort med inntill 55 øre rabatt på diesel. *MHOGHU PRGHOO Auris HSD fra 275 400,-* Forbruk fra 0,38 l/m utslipp fra 89 g/km Det ligger i Toyotas grunnfilosofi, Kaizen, at alle ting alltid kan gjøres bedre. Dette er drivkraften mot vårt mål om å skape utslippsfrie biler. Med erfaring og teknologi fra 13 år og tre generasjoner med Prius, har vi nå utvidet hybridtilbudet sjansen NÅ! 'X YLOOH DOGUL DQVDWW HQ S\VH 'HW VDPPH EXUGH JMHOGH ELOYDOJHW +LDFH HU HQ S OLWHOLJ DUEHLGVNDPHUDW (Q +LDFH HU S MREE Q U GX YLO 'X YLO DOGUL K UH HW NQ\ IUD HQ +LDFH 'HUIRU HU GHQ S YHLHQ RJ LNNH S YHUNVWHG 'HUIRU HU GHQ HOVNHW S V PDQJH DUEHLGVSODVVHU Gå ikke glipp av tidenes Hiace-tilbud! Vi er leveringsdyktige! Prius fra 293 000,-* Forbruk fra 0,39 l/m utslipp fra 89 g/km vårt med Auris HSD. I fremtiden vil vi introdusere enda flere. HSD-teknologien er unik for Toyota og Prius er verdens mest kjøpte hybridbil. Finn ut mer om HSD, økokjøring og Toyotas miljøengasjement på outslipp.no *Veil pris inkl. frakt- lev og reg.omk kr,- Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Med forbehold om trykkfeil * Gjelder modell Hiace kort 5-dørs 3-seter 2.5 D-4D. Leien basert på 60 mnd leie/100.000 km. Forskuddsleie 49.000 eks. mva. I tillegg kommer termingebyr på kr 85,- og etableringskostnader på kr 3 990,-. Inklusiv vinterhjul, stereo. Blandet kjøring: fra 0,85 l/mil utslipp fra 224g/km. Alle beløp eks. mva. med forbehold om trykkfeil. Harila Tromsø AS, Skattøraveien 44, 9291 Tromsø - 77 67 98 00 Harila Tromsø AS, Karosseriavd., Hansjordnesgata 1, 9009 Tromsø - 77 61 29 00 www.harila.no 4 Innblikk Februar 2011 Åpent: man-ons 0730-1700, tors 0730-1900, fred 0730-1600, lør 1100-1400
aktuelt Ikke se, bare rør Hvis Bård Jørgensen i Remiks får det som han vil, skal alt avfall i Tromsø sentrum kastes i underjordiske rør. Alle vet hvordan en søppeldunk eller avfallscontainer ser ut og fungerer, men hva er egentlig et avfallssug? Konseptet er relativt enkelt: Avfallet kastes ned i en hydrant og havner i et rørsystem (se illustrasjon). Deretter transporteres det ved hjelp av luft til et egnet hentested for renovatørene. Avfallssug er en innsamlingsløsning som i mine øyne er uovertruffen både for renovatørene som skal samle inn, og for publikum som kaster avfall, sier direktør i Remiks, Bård Jørgensen. Jørgensen begynte å snakke om denne løsningen i 1999, og byens første prosjekt ble gjennomført på Fager eng i 2003. I dag får cirka 15 prosent av husholdningsabonnentene i Tromsø sitt avfall hentet via et underjordisk suge- eller rørsystem. På Stakkevollan er det 42 nedkaststeder og alt avfallet fraktes i underjordiske rør til endestasjonen ved Remiks. I sentrum av Tromsø kan vi tenke oss at et slikt stasjonært system vil frakte avfallet et stykke unna nedkast stedene og til et lukket hentested, hvor en containerbil vil frakte avfallet videre til Remiks mottaksanlegg. Et mobilt avfallssystem tømmes ved at en renovasjonsbil kobler seg til et hentepunkt og suger avfallet opp for deretter å kjøre det til et mottaksanlegg. Et stasjonært avfallssystem (som det på Stakkevollan) består av avfallshydranter, bunnventiler, rørsystem og en mottaksterminal. Systemet tømmes med jevne mellomrom gjennom et vakuumskapt lufttrykk som suger avfallsposene til terminalen. Under asfalten Når man planlegger moderne boligstrøk og næringsutbygging, bør avfall være en like naturlig del av kommunalteknisk infrastruktur som vann og avløp, mener Jørgensen. Neste skritt bør ifølge Jørgensen være at det offentlige også velger en slik løsning for å håndtere sitt avfallsansvar overfor publikum. Det er mange utbyggingsprosjekter i Tromsø for tiden, og dette er en ypperlig anledning til å legge avfallsrør under bakken. Et sentralt rørnett med diverse nedkastpunkter, vil da også kunne fungere som søppelkurver langs eksempelvis kaipromenaden eller i Kirkeparken. Løsningen er allerede utbredt: Alle boligene i strandområdet helt fra sydspissen til Hålogaland teater har avfallssug, og med utbyggingen av Tromsø havneterminal og Kræmer brygge, mener Jørgensen at målet må være en containerfri sjøfront helt fra sydspissen til Breivika. Men for å få til dét så må man først få på plass en samordning av boligutbygging, næringsutbygging og kommunens ansvar for avfallshåndtering i det offentlige rom. En visjon for sentrum Bergen kommune har fattet et vedtak om at hele sentrum skal ha slike nedkast, og målet er at det om ti år ikke skal være ett eneste søppelspann igjen i sentrum. Jørgensen ønsker det samme for Tromsø. Nettopp derfor tok jeg initiativ overfor både utbyggere og kommunen til arbeidsseminaret «Tromsø by Bare rør» tidligere i år. Mitt klare budskap er at tiden nå er inne for å ta et langt skritt videre i kommunens utbyggingsstrategi, både med tanke på samordning av planer og fysiske inngrep, samt etablering av felles infrastruktur. En av de største utfordringene er hvordan arbeidet skal koordineres og hvordan prosjektet skal drives fram. I Bergen har kommunen gått inn og garantert at de skal stå for hovedinvesteringen. Hvis planleggerne i Tromsø kommune også kan gå inn for løsningen, og de øvrige infrastrukturbyggerne samordner seg, så vil utbyggere helt sikkert også være interessert i å bidra økonomisk. Da vil vi ha banet vei for et positivt vedtak også i Tromsø. Bård Jørgensen i Remiks inviterte til et arbeidsseminar for utbyggere og Tromsø kommune i februar. Budskapet var klart: Tiden er inne for å få avfallsrør inn i den kommunaltekniske infrastrukturen. Tekst og foto: Frank Lande Februar 2011 Innblikk 5
HOVEDSAK: Åpen barnehage Action FAKTA Tromsø kommunes første Familiens Hus med Åpen barnehage åpnet på Stakkevollan 6. oktober 2010. Barnehagen er et møtested for barna (0-6 år) og deres foreldre (omsorgspersoner). Førskolelærer og assistent er daglig til stede i barnehagen. Helsesøster, kommunepsykolog og leder for Home Start 1 er også til stede og tilgjengelig for spørsmål til faste tidspunkter. Åpen barnehage er åpen fire dager i uken. Torsdagene er satt av til barn under to år. Åpen barnehage er et sosialt sted både for foreldre og barn. 6 Innblikk Februar 2011
i hverdagen Theo (10 måneder) er en av mange fornøyde brukere av Åpen barnehage. Istedenfor å ha Theo i vanlig barnehage, bruker mamma Lillann Thorstensen heller dagene til å kose seg med sønnen i Familiens Hus; en åpen barnehage på Stakkevollan. Jeg synes det er best å være hjemme med ham når han er så liten, så vi valgte å ikke søke barnehageplass før sommeren selv om permisjonstida mi er over, sier Thorstensen. Hun er student, men har gjort unna obligatoriske fag. Thorstensen velger å ikke gå på skolen akkurat nå, men å ta eksamen som planlagt. Barnehagen får vente til i august. Imens koser Theo seg i Åpen barnehage med musikktimer, lek og moro. Siden åpningen i oktober, har det sakte men sikkert kommet sigende flere og flere brukere. Etter jul var kapasiteten sprengt. På det meste har det vært 32 barn her. Ikke på én gang, men likevel er det trangt om plassen, sier daglig leder Wenche Bjørkly. Derfor er det kjærkomment at det nå skal åpnes enda en slik barnehage. Vi kan jo ikke sette «Fullt» på døra. Dette dreier seg jo om barn som har gledet seg til å komme hit. Theo trives med tilbudet. Her får han utfolde seg mer enn hjemme. Der blir det for lite action. Og Theo er glad i andre barn, og har godt av samspillet med de. Han lærer mye og blir stimulert, og jeg ser at han sover mye bedre når han har fått vært her, forteller Thorstensen. Hun setter også pris på samvær med andre. Tema som søvn, spising og andre ting relatert til det å være foreldre, blir diskutert foreldrene imellom. Her har hun også skapt seg et nettverk med andre småbarnsforeldre. Mange internasjonale brukere: Urs Reinli (bilde på forsiden) flyttet fra Sveits til Tromsø for to år siden. Han er en av mange internasjonale brukere av barnehagen. Nettverk hadde han allerede, men er likevel en hyppig gjest i barnehagen. Datteren min liker å være her og leke med andre barn. Hadde vi ikke dratt hit, så hadde det kanskje blitt mange handleturer, eller vi hadde dratt ut for å møte venner andre steder. Bjørkli mener det dreier seg om bortimot et tjuetalls nasjoner som besøker barnehagen. Her snakkes det forskjellige språk om hverandre, og på veggen henger verdenskartet med alle opphavslandene behørig avmerket. Dette har blitt en naturlig møteplass for mange nasjoner. Som integrering er barnehagen fantastisk. Det er en likeverdig møteplass uansett hvor du kommer fra.alle er i en ny situasjon. Foreldrene har selv ansvar for sine barn i Åpen barnehage. De kan komme og gå etter det som passer dem i løpet av åpningstida: Fire timer om dagen, fire dager i uka. Den største gruppen er barn i alderen 0-2 år, og mange av disse venter på barnehageplass. Tekst: Renate Alsén Øvergård Foto: Arthur Arnesen Daglig leder Wenche Bjørkly og assistent Raqiya Mohammed synes de har byens beste jobb. Brukerne kommer fra hele verden, noe man kan se på kartet her hvor hvert opprinnelsesland blir behørig avmerket. Februar 2011 Innblikk 7
åpen barn HOVEDSAK: Åpen barnehage Behov for e God barnehagedekning Tromsø kommune har full barnehagedekning i henhold til barnehageloven, men dét betyr ikke at alle barn får plass. Åpen barnehage har derfor vært en kjærkommen arena for de som ikke har fått barnehageplass. Vi skulle gjerne hatt et annet begrep enn «full barnehagedekning» overfor brukerne våre, fordi det er et begrep som må forstås i relasjon til det som står i barnehageloven. Der står det riktignok at kommunen har full dekning, men under visse forutsetninger, sier Gunveig Åsrum, barnehagefaglig rådgiver i Fag- og utviklingsenheten. Ikke full dekning Den viktigste forutsetningen er at kommunen gir plass til samtlige barn som er født etter 1. september det året de søker, og at de søker innen søknadsfristen 15. mars. Vi har hatt plass til alle de barna som vi er lovpålagt å ha plass til. Ifølge barnehageloven så har vi full barnehagedekning, men jeg skjønner godt at den søkeren som ikke får plass har en annen oppfatning, sier Åsrum. Vi får tilbakemeldinger fra foreldre med barn født etter 31. august, som er misfornøyde fordi de har hørt gjennom media at det er full barnehagedekning, men så får de likevel ikke plass, sier kollega Bente Wilhelmsen. Hvis du har et barn som er født 1. september og permisjonstiden din går ut uten at du har fått plass, så må du ordne deg på andre måter. Vi pleier å råde folk til å ringe rundt til private barnehager fordi de har rett til å ha sine egne vedtekter. Det betyr at de selv kan bestemme opptakskriteriene deres, og at de dermed kan ta inn barn som er født før 1. september, sier Wilhelmsen. Forebygging I Tromsø kommune er det 86 ordinære barnehager og tolv familiebarnehager. Til sammen utgjør det 98 barnehager, hvorav 44 er kommunale. Dét gir plass til i overkant av 4000 barn, men kommunen må både leie lokaler og benytte seg av midlertidig godkjente barnehager for å nå målet om full dekning. Å bygge nye barnehager er viktig, men ikke det eneste som teller. Det er én ting å bygge flere barnehager, men vi skal også ha god kvalitet på tilbudet. Det betyr blant annet at vi skal ha kompetanse på personalet. Utdanning og rekruttering til barnehagene våre er også et område det satses på, sier Wilhelmsen. De er uansett begge glade for at barnehager fortsatt er noe kommunen velger å satse på. All forskning viser at barnehager er en viktig strategi i forhold til forebygging, det ser vi også med etableringen av åpen barnehage. Det er der man treffer barna tidlig, før ting har rukket å sette seg slik at det er vanskeligere å hjelpe dem. Så det går nok ei stund før vi blir nedprioritert, sier Wilhelmsen. Tekst og foto: Frank Lande 8 Innblikk Februar 2011
May-Lis Snarby (t.v.) er konstituert enhetsleder i Forebyggende helsetjenester, og Wenche Figenschow er rådgiver i samme enhet. nda en ehage Åpen barnehage på Stakkevollan er en så stor suksess at kommunen skal etablere én til i løpet av året. I høst skrev Innblikk om etableringen av den åpne barnehagen på Stakkevollan. Siden den gang har småbarnsforeldre kommet kjørende fra både Kvaløya og fastlandet. Det er selvsagt positivt å være så populær, men åpningen av Familiens Hus har avdekket et behov i kommunen, sier rådgiver i Forebyggende helsetjenester, Wenche Figenschow. Nå er det allerede bevilget midler til åpning av et nytt Familiens Hus i løpet av året, og det vurderes ulike muligheter for hvor det kan lokaliseres. Plassering Det har vært en del vurdering på valg av område, og i den forbindelse er det blitt sagt at vi kanskje bør tenke på andre områder enn tromsøya denne gang. Da trekkes Kvaløya eller fastlandet fram som gode kandidater, men foreløpig leter vi etter velegnede lokaler, sier May-Lis Snarby, konstituert enhetsleder i Forebyggende helsetjenester. Hva slags hensyn tas når man velger plassering? Man vil jo ta hensyn til demografi i de ulike bydelene, som for eksempel hvor mange småbarn som bor der og hva som ellers finnes av tilbud der. Når man nå leter etter passende lokaler, så må man se på hva slags bygninger kommunen har til rådighet. Lokalet skal også godkjennes, og det stilles like strenge krav til en åpen som til en ordinær barnehage, sier Figenschow. Magnetfeltet i nord I utgangspunktet skulle den første åpne barnehagen kun være for de som bor på nordøya, men folk har kommet reisende fra hele området. Tilbudet er tenkt for dem som bor der, men hvis du har en åpen barnehage med fokus på at det skal være et lavterskeltilbud, så kan du ikke låse døra. Det vil være i strid med konseptets kjerne, sier Figenschow. Familiens Hus er en del av prosjektet Bydelspilot Nordøya. Her skal brukerne av den åpne barnehagen få tilbud om noe mer. Det er blant annet helsesøster og kommunepsykolog tilstede i en del av åpningstiden, så dette er også lavterskel kontakt med fagpersoner. Den store pågangen har likevel vært en utfordring for dem som driver barnehagen. De har for eksempel satt en øvre aldersgrense for barna på visse dager, fordi det kommer for mange. Det er også tatt noen grep i lokalet for å skape mer plass. Når den nye barnehagen skal åpne dørene er fortsatt ikke klart, men forhåpentligvis blir det til høsten. Tekst og foto: Frank Lande Tilbudet er tenkt for dem som bor her, men hvis du har en åpen barnehage med fokus på at det skal være et lavterskeltilbud, så kan du ikke låse døra. Bente Wilhelmsen (t.v.) og Gunnveig Åsrum er barnehagefaglige rådgivere i Fag- og utviklingsenheten. Å bygge nye barnehager er viktig, men ikke det eneste som teller. Februar 2011 Innblikk 9
Vi er totalleverandør Laboratorieprodukter Tester og reagenser Inkontinens Sårbehandlingsprodukter Diabetesprodukter Stomiprodukter Smittevern og beskyttelsesprodukter Inventar Førstehjelp Anestesi- og intensivprodukter Avfallsemballasje Beklednings- og beskyttelsesprodukter Dren, sonder og sug Bind, strømper og støttebandasjer Kateter og kateteriseringsprodukter Hudpleie og personhygiene-produkter Diagnostiske og behandlende instrumenter Infusjons- og transfusjonsprodukter Elektromedisinsk forbruksmateriell Temperaturmålingsprodukter Ernæringsprodukter Instumenter, avdeling Plaster og tape Pleieprodukter Sprøyter og kanyler Suturmaskiner og -produkter STarTproblemer? batteri fra kr 650,- createurene.no Helseservice engros AS Postboks 114, 8455 Stokmarknes T Fax 76 11 75 01 Netthandel: www.norengros.no E-post: hs@norengros.no www.vianor.no Vianor Tromsø Terminalgt 90, 9003 Tromsø Tlf. 77 60 96 00 oljeskift Gjelder ikke dette batteriet. Elektriker til bolig eller næringsbygg? Vi utfører alle typer elektriske installasjons- og serviceoppdrag Ring din lokale samarbeidspartner i Tromsø, telefon 77 60 89 00! www.bravida.no 10 Innblikk Februar 2011
aktuelt Gyllenborg skole er en av Norges seks første universitetsskoler. Her er Tromsøs ordfører Arild Hausberg, rektor ved Gyllenborg skole, Jill Solheim-Nilsen og rektor ved Universitetet i Tromsø, Jarle Aarbakke, sammen med elever fra skolen. Først med universitetsskoler Seks grunnskoler i Tromsø blir Norges første universitetsskoler. Et unikt samarbeid mellom Universitetet i Tromsø og Tromsø kommune skal gi bedre utdanning, både for grunnskoleelevene og lærerstudentene. Dette er en historisk dag. Vi er de første som etablerer universitetsskoler. Jeg vil gratulere ungene våre som kommer til å få ei god utdanning, sa rektor Jarle Aarbakke ved Universitetet i Tromsø, da han torsdag 14. april kunngjorde hvilke skoler i Tromsø som får den ærefulle tittelen universitetsskole. Forskning i skolen Landets første universitetsskoler er Gyllenborg, Bjerkaker, Workinnmarka, Sommerlyst, Langnes og Storelva. Disse skolene og elleve andre Tromsøskoler har i flere år fungert som praksisskoler for lærerstudentene i byen. Men som landets eneste utdanningsinstitusjon med lærerutdanning på masternivå har Universitetet i Tromsø sett behovet for et enda tettere samarbeid med skolene. Masterutdanninga har fokus på forskning og på å trekke inn ny kunnskap i undervisninga. Universitetet i Tromsø har gått i bresjen for å heve kvaliteten i lærerutdanninga for grunnskolen ved å starte Norges eneste lærerutdanning på mastergradsnivå. Når vi nå lanserer universitetsskoler i samarbeid med Tromsø kommune er det nok et tiltak som skal heve kvaliteten i og statusen til lærerutdanning, understreket Aarbakke. Klar for fornyelse Gjennom å være universitetskoler forplikter skolene seg til å være arena for studenters praksis og til å delta i forsknings- og utviklingsarbeid som involverer skolens ansatte, studenter og forskere. Gyllenborg skole er Tromsøs eldste grunnskole, og er en av de seks skolene som er valgt ut til å være universitetsskole. Rektor Jill Solheim-Nilsen sier at alle de ansatte ved skolen står bak ønsket om å bli universitetsskole. Nå gleder vi oss bare til å komme i gang, sa hun, da Jarle Aarbakke og ordfører Arild Hausberg overbragte nyheten om at skolen har oppnådd denne statusen. Gyllenborg skole er en meget bra skole, og med status som universitetsskole er jeg sikker på at den blir enda bedre. Studentene får bedre praksis og skolen får mer kunnskap. Alt dette kommer elevene til gode, sa Arild Hausberg. Flere følger etter Universitetet i Tromsø og Tromsø kommune er først ute i Norge med å lansere universitetsskoler. Universitetet i Oslo følger etter til høsten, og flere andre utdanningsinstitusjoner som tilbyr lærerutdanning, har vært i kontakt med Universitetet i Tromsø for å lære mer om ordninga med universitetsskoler. Tekst og foto: Inger Johanne Sæterbakk Februar 2011 Innblikk 11
aktuelt Vil ha høyere attraksjonsnivå Kirsti Methi utreder et strategisk utviklingsarbeid med sikte på å videreutvikle Tromsøregionens attraksjonsnivå. Forprosjektet «Et attraktivt Tromsø» som startet 8. mars har en tidsramme på cirka tre måneder. Sentralt i prosjektet er å undersøke hvordan et bedre samspill mellom ulike interessenter kan bidra til bedre ressursutnyttelse, og hvordan man skaper en felles forståelsesramme for byens fremtidige utvikling. Prosjektet har en klar omdømmedimensjon, men foreløpig er det uklart om og eventuelt hvilken type hovedprosjekt Tromsø har behov for, sier Kirsti Methi i Fag- og utviklingsenheten Dialog En annen oppgave i forprosjektet er å besvare spørsmålene om hvorfor Tromsø skal sette i gang et attraktivitetsprosjekt, og hva som skal til for at et slikt prosjekt får støtte hos relevante interessenter. Mye av tiden i prosjektet handler om å konsultere et bredt spekter av aktører fra ulike sektorer både internt i kommunen og eksternt. Målet er en dialog med disse aktørene slik at vi får kjennskap til deres ståsted og meninger, sier Methi. Tromsø kommune er prosjekteier med rådmannen som prosjektansvarlig. Hvorvidt et hovedprosjekt igangsettes, er avhengig av en politisk beslutning i Kommunestyret. Har du tanker eller innspill når det gjelder «Et attraktivt Tromsø», ta kontakt på e-post: kirsti.methi@ tromso.kommune.no Tekst og foto: eva.meyer.hanssen@ tromso.kommune.no Kirsti Methi i Fag- og utvilingsenheten er i gang med forprosjektet «Et attraktivt Tromsø». Mediateam Tromsø er et nytt publiseringsbyrå med fokus på kunde-, intern- og festivalmagasiner. Våre største kunder er UNNs helsemagasin Pingvinen og Tromsø kommunes internavis Innblikk. Vi tilbyr redaksjonell kompetanse innen journalistikk og foto, prosjektstyring og grafisk layout, trykk og distribusjon. Vi gjør jobben fra idé til ferdig produkt. Trenger du et magasin ta kontakt med oss! Tromsø Nordlysbygget 3 etasje, 9272 Tromsø Tlf. 77 62 36 93 www.mediateam-reklame.no tromso@mediateam-reklame.no 12 Innblikk Februar 2011
aktuelt En side med 118 ord, tre hovedområder og en visjon danner rammen for Tromsø kommes omdømmeplattform. KAFFEPAUSEN Ulla Brith Rånes (57) har jobbet i kommunen siden 1994. Du får henne som regel på tråden når du ringer publikumstelefonen til Bydrift. Omdømmeplattformen er klar Kvalitet, involvering og informasjon er fokusområdene når kommunen nå skal jobbe for et bedre omdømme blant innbyggerne. I november i fjor ble omdømmemålingen presentert for Tromsø kommune, og et halvt år etter er plattformen for det videre arbeidet klart. Det skjer etter en sterk forankring ute i hele organisasjonen. Enhetslederne har hatt ansvaret for å informere og involvere de ansatte i denne prosessen, som har resultert i en kortfattet plakat på 118 ord. Nå starter arbeidet med implementering av omdømmeplattformen. Visjon Omdømmeplattformen er bygget opp rundt kommunens visjon: «Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø». Den støtter seg på tre fokusområder som alle er sentrale i omdømmemålingen: kvalitet, involvering og informasjon. Innbyggerne oppfatter at kommunen leverer tjenester med god kvalitet, noe det fremdeles vil være fokus på i omdømmearbeidet. Når det gjelder involvering og informasjon oppfattes kommunen som svak, og derfor skal det de neste to årene være ekstra fokus på disse områdene. Blant annet skal det utarbeides felles maler for skriftlig informasjon og kommunen skal synliggjøres bedre på sosiale medier. Gjennomføring På hver enhet skal det jobbes videre med omdømmeplattformen. Ansatte skal selv definere hva de legger i betydningen av begrepene som er beskrevet innenfor hvert område. Når dette er gjort skal definisjonene implementeres og jobbes med i den daglige driften. På baksiden av plattformarket kan enhetene få fylt ut et eget område. Malen for dette blir sendt ut til enhetslederne i løpet av mai måned. Høsten 2012 vil det bli gjort en ny omdømmemåling som forhåpentligvis gir Tromsø kommune en bedre score enn sist gang. Tekst: morgan.lillegard@tromso.kommune.no I tillegg til å svare på publikumshenvendelser er hun også en av de som svarer publikum på henvendelser til nettstedet GataMi. Hun har også ansvaret for arkivet på Bydrift, litt postkjøring, stepper inn i kantina når det er nødvendig, samt snømåking når det fyker og ryker som verst. Med andre ord alt mulig. Best og verst ved Tromsø kommune? Det beste med Tromsø kommune er at det er en flott arbeidsplass på Bydrift! Det verste er jo at Tromsø kommune ikke har råd til å gjøre alle arbeidsoppgavene vi skal og må utføre. Hvorfor liker du å jobbe i kommunen? En trivelig arbeidsplass med forskjellige arbeidsoppgaver. Si en ting om din arbeidsplass som du tror andre ikke vet? Bydrift har enormt mange arbeidsoppgaver. Blant annet islegging av løkker, snømåking av busskur, snømåking for hjemmetjenesten, renhold i sentrum og mye, mye mer. Du er rådmann for en dag, hva gjør du? Bevilger mer penger til kommunens oppgaver, og en ekstra skidag hadde vært flott. Hvordan tror du dine kolleger vil beskrive deg? Initiativrik, raus og en humørspreder, ikke redd for å ta i ett tak om det trenges og så er jeg vel litt «sprek» Hvem i kommunen fortjener en rose? Alle mine flotte kolleger her på Bydrift som står på hele vinteren med skift og nattarbeid til alle døgnets tider. Hvilken beskjed skulle du ønske du fikk fra sjefen din i dag? Ta fri for å gå på en «Ti på Topptur» i sol og godvær. Hva bør Innblikk skrive mer om? Jeg synes Innblikk får med seg mye av hva som rører seg rundt omkring i kommunen. Noe mer på hjertet? Få det rent og pent i Tromsø og pynte opp med blomster så snart det er mulig. Tekst og foto: eva.meyer.hanssen@tromso.kommune.no Februar 2011 Innblikk 13
Portrett Innkreveren Myten om rolige dager i kommunen stemmer ikke, slår den nye kemneren Ketil Svanholm fast. Men så har han da også 140 millioner kroner å kreve inn. Med en utdannelse innen det som først pekte i retning av reiseliv, var det ikke åpenbart at Ketil Svanholm skulle bli kemner. Likevel sitter han på kemnerkontoret i dag. Reiseliv er blitt interesse og skatteinnkrevning er blitt jobb. Valg, mål og tilfeldigheter, sier hammerfestingen om hvordan han er havnet i Kaigata der kemneren holder til i dag. Godt innebygd på kaia, med utsikten rett i et provisorisk anleggstelt, har han kontor. I ti år jobbet han i DNB. I løpet av denne tiden tok han utdannelse innen økonomi og ledelse, før han i fjor sluttet. Han var kommet til et punkt der han følte at ting fløt av seg selv, og han ville ha nye utfordringer. Jeg tenkte at «Ketil, du må ikke havne i den posisjonen at du surner». Går man så lenge at man blir lei, så blir man en negativ kilde i miljøet. Man må ta ansvar for seg selv, og sitt eget individ. Dermed sa han opp før han hadde en ny jobb. Jeg regnet med at med min bakgrunn av erfaring ville en god jobb dukke opp. «Det ordner seg alltid», er ett av mine motto. Men det var jo en økonomisk risiko med familie og lån. Med en sluttpakke var han likevel tryggere, og han hadde noen mål for veien videre. Det måtte ikke være bank. Men det måtte være i Tromsø. Og så ville jeg drive med ledelse. Det var det som trigget meg til å søke denne jobben. De hadde lagt vekt på dette med ledelse i annonsen. Noen folk blir jo sure av å betale skatt. Men de er jo heller ikke blide på bankene, så jeg er vant til det. Hvorfor er det så spennende? Det handler om å få være med å påvirke. Være med på å ta et valg. Og trykker man på de rette knappene, så får man resultater. Hvordan er du som leder? Jeg hører du blir beskrevet av andre som stille, rolig og med hvilepuls på det meste, men at du sier klart ifra hvis det er noe? Nåh, sier du det? Det vil jeg ikke helt si, men jeg lar meg ikke lett rive med av stemninger. Jeg prøver å avdekke fakta før en beslutning, men beslutninger trenger ikke nødvendigvis ta så lang tid. Og så liker jeg tydelighet. Jeg tror ikke jeg er autoritær. Jeg liker å spille på lag med folk, og startet derfor i jobben med en samtale med hver enkelt av de 24 ansatte her på kontoret. En annen motivasjon for jobben er å bidra til fellesskapet. 140 millioner kroner. Det er hva kommunens innbyggere skylder i skatt. Tenk hva de pengene kunne ført til av sykehjemsplasser. Eller et badeland. De har stor betydning for servicegraden for kommunen. Heldigvis betales det meste av de cirka 1,4 milliardene kommunen får i skatt og avgifter, uten at vi trenger å gjøre noe med det. At yrket hans ikke er av det mest populære slaget, tar han med knusende ro. Noen folk blir jo sure av å betale skatt. Men de er jo heller ikke blide på bankene, så jeg er vant til det. Men folk flest skiller ikke mellom oss og Skatteetaten. De tror det er det samme. Skatteetaten beregner skatt, mens vi krever den inn, oppklarer han. Når han ikke krever inn skatter går han på ski eller trener. I friperioden mellom DNB Nor og Kemnerkontoret, var det fysikken han satset på. Jeg var fast bestemt på at jeg ikke skulle ligge på sofaen, men bruke tiden på å komme meg i form igjen. Da trente jeg fire dager i uka, sier mannen som har gått Birkebeineren tre ganger og Marcialonga i Italia med magesjau. Da begynte jeg å lure på om det var 40-årskrisa som hadde tatt meg, men jeg ville fullføre løpet. Det var en helt unik opplevelse å gå i Alpene. Men det ble en lang tur. Hvis man ser godt på bildet da jeg kommer i mål, så ser man at det er mørkt i bakgrunnen, og at arrangørene har begynt å rigge ned reklameskiltene. Men jeg skylder på noe jeg hadde fått i meg dagen før. Løpet ble fullført med seks avstikkere i skogen og på diverse hoteller langs løypa. Når han ikke går på ski, trener eller holder på med familieaktiviteter sammen med kone og to barn, liker han å holde seg oppdatert på det som skjer i samfunnet. Jeg liker artikler som går dypere inn i emnene. Blant annet har jeg lest mye om konflikten mellom den arabiske verden og Israel. Jeg var nysgjerrig på hvorfor denne konflikten har gått så langt. Det er alltid flere sider av ei sak, og det er et komplekst bilde som ligger bak. At nettopp dette temaet har vakt nysgjerrighet hos Svanholm er ikke tilfeldig. På begynnelsen av 90-tallet tilbragte han et halvt år i Libanon som soldat. En tid han ser tilbake på med glede. Jeg var sjåfør, og gikk dermed ikke patruljer og ble ikke involvert i noe. Dessuten var det rolig der på den tida, men noen fikk nok sterke opplevelser. Hadde jeg vært ung i dag hadde jeg ikke dratt til Afghanistan. Norge er i dag mer involvert i kamper. I dag er det familielivet som preger hverdagen etter jobb. Med en gutt på åtte og en jente på tre har han nok å gjøre. Jeg kjenner absolutt tidsklemma. Det er tøft å skulle være med på alt på fritiden, samtidig som man følger opp barn, og så skal man ta vare på seg selv gjennom trening. Derfor har jeg ikke helt det store sosiale behovet på fritiden. Jeg føler jeg må bruke litt av den tiden for å ta meg inn, slik at jeg kan være 100 prosent til stede på jobb. Det er ikke late dager å være ansatt i kommunen, som mange later til å tro, slår han fast. Tekst: Renate Alsén Øvergård Foto: Arthur Arnesen 14 Innblikk Februar 2011
FAKTA Navn: Ketil Svanholm Alder: 41 Fra: Hammerfest. Bodd 13 år i Tromsø, og heier på TIL. Bakgrunn: Mastergrad fra Handelshøyskolen BI. Arbeidet innen reiselivsnæringen og hatt ulike lederroller i DnBNOR. Stilling: Kemner. Februar 2011 Innblikk 15
aktuelt Tromsøs ny I et hjerteforma bygg i Tromsdalen tar Tromsø nyeste ungdomsskole form. Nærmere 10.000 kvadratmeter ny skole står klart til å huse ungdomsskoleelevene i Tromsdalen fra høsten av, med undervisningsrom tilpassa nye reformer, undervisningsformer og et elevantall som blir større og større. Men nye Tromstun skole er mer enn bare en skole. Med en egen utleiedel bestående av styrkerom, spinningrom, dansesal, musikkrom, kafé og en stor gymsal med amfi skal skolen også bli et brukshus for beboerne i Tromsdalen. Over hundre mennesker jobber iherdig med å få nye Tromstun skole innflytningsklar. På utsida jobbes det med å få ferdig skolegården med skatepark, basketbane og sykkelparkering. På skoleveien bygges det nye fortau, og innendørs er skolen fortsatt en byggeplass. Flislegging, rørleggerarbeid, elektrisk arbeid, malearbeid, snekring og arbeid med lyddemping pågår parallelt. Etter planen skal entreprenørene være ferdige med jobben før sommerferien, før elever og lærere får ta over skolen i løpet av høsten. Tekst: inger.johanne.saeterbakk@ tromso.kommune.no Foto: Mark Ledingham Skolen er bygd av betongelementer fra Alta, mens trappene er lagd i Danmark og får siste puss i Tromsø. Den store gymsalen på skolen er det siste rommet som blir ferdigstilt. Salen føles like stor som en flyhangar, og skal kunne deles av med vegger, slik at tre klasser kan ha gymnastikk der samtidig. Under bygginga har rommet også blitt brukt til lagerplass. Tromstun skole får en prislapp på nærmere 300 millioner, og er klar for å romme over 500 elever når den står ferdig. Deler av Tromstun skole skal leies ut etter skoletid, og dette danserommet er et av dem. En del arbeid gjenstår før små og store skal lære seg nye dansetrinn her. 16 Innblikk Februar 2011
este skole Nye Tromstun skole ligger på solsida, og er forma etter fjellene i bakgrunnen. Veggene skal dekkes med uimpregnert malmfuru og vinduene vil få solskjerming som holder sola ute når det er nødvendig. Under gravearbeidet ble det funnet hjelmer fra andre verdenskrig i den nye skolegården. Snart blir det skatepark og basketbane på disse områdene. Tromstun skole får plass til 540 elever i det nye bygget. Skole blir bygd i baser med klasserom, åpne arealer, garderober og arbeidsrom for lærere. Fremmedspråklige elever vil få egne arealer i bygget. Prosjektleder Frode Gustavsen i Tromsø kommune har ansvar for at de nærmere 10.000 kvadratmeterne med bygg blir ferdig, og viser tegningene over andre etasje, der de fleste basene ligger. Området bak skolen har enda ikke tatt helt form, men her vil det bli tekniske bygg og parkeringsplasser. Februar 2011 Innblikk 17
Våropprydding? Vi gjør det enkelt for deg å rydde loft, kjeller eller garasje. Bestill avfallscontainer. Vi leverer og henter. Kontakt oss på telefon 77 60 19 00 for priser og bestilling. www.remiks.no 18 Innblikk Februar 2011
aktuelt Katrine Kvanli er prosjektleder for oppgraderinga av Saksekrysset Saksekrysset oppgraderes I perioden fra midten av mai og fram til årsskiftet skal Saksekrysset på Dramsvegen/ Sommerfeldts gate bygges om og fornyes. Prosjektet til rundt 20 millioner kroner finansieres av Tromsøpakke II. Oppgraderingen tar utgangspunkt i reguleringsplan 1666, vedtatt 26. november 2008. Planen ble utarbeidet på grunnlag av ei kartlegging av trafikksituasjonen rundt Gyllenborg skole i 2007. Hovedmålet er å bedre trafikksikkerheten for mjuke trafikanter, samtidig som kjøremønsteret i Saksekrysset blir tydeligere. Konsekvenser Prosjektet innbefatter bygging av fortau på vestsida av Dramsvegen, ombygging av Saksekrysset og oppstramming av krysset ved Kvamstykket barnehage. I deler av byggeperioden vil Dramsvegen fra Mackbratta til Saksekrysset være helt eller delvis stengt. Det er utarbeida en egen informasjonsbrosjyre som er sendt ut til alle husstander i området, og de som er berørt av byggearbeidet vil også bli holdt løpende oppdatert via kommunens nettside og nyhetsbrev. Foto: Mark Ledingham Tekst: Inger Johanne Sæterbakk Rengjør byen Bydrift har i år vært veldig tidlig ute med kosting og spyling av byens gater. Allerede i begynnelsen av april var arbeidet i full gang der det var mulig ettersom veiene tinte opp. Nå er de i gang med å rengjøre sentrumsområdet der fortau og byens gater får en skikkelig vask. Tekst og foto: eva.meyer.hanssen@ tromso.kommune.no Her er Frode Sørensen i gang med nytt spyleutstyr som er påmontert bilen som om vinteren mest er brukt til brøyting av fortau og mindre veger. Februar 2011 Innblikk 19
Vi takker for rammeavtale med Tromsø kommune VA KONTAKTPERSONER I NORD-NORGE Key Account: Svein Antonsen Dir.tlf: 77 66 29 76 Mob: 958 97 485 svein.antonsen@heidenreich.no Tromsø: Lasse Nyvold Dir.tlf: 77 66 29 77 Mob: 926 80 867 lasse.nyvold@heidenreich.no Bjørn M. Eliassen Dir.tlf: 77 66 29 78 Mob: 958 97 487 bme@heidenreich.no - den sikre merkevaregrossisten Hvorfor er Blue Energy brosjyren ditt viktigste verktøy? De beste installatørene vet allerede svaret Blue Energy Inspirasjonsbrosjyre er nå tilgjengelig. Bestill et eksemplar på www.solarnorge.no/blueenergy Elnr. 02 009 17 20 Innblikk Februar 2011
Gammeprosjektet i Simavika Prosjektet startet i 2000 som et aktivitetstiltak for fire tidligere rusmisbrukere. Disse var tilknyttet Sosialmedisinisk senter og rusbehandlingsinstitusjonene Færingen og Tromsklinikken. I 2003 kom kirkens prosjektgruppe «Huset» med i prosjektet, og samme år stod gammen ferdig med ovn. Gammen fikk navnet «Bæl`ljia». Året etter ble det bygd uthus og gapahuk. Seinere kom det også på plass et badstuhus ved gammen, som stod ferdig i 2010. Over hundre personer har vært med Gamme i Simavika på prosjektet i korte og lengre perioder. Underveis har rusfrihet vært en selvfølge. I samarbeid med filmhuset Tvibit har det også blitt lagd film om Gammeprosjektet. Gammen eies av Tromsø kommune og den ligger tre km fra vegen i Simavika. Dette er et fint turmål for barnefamilier og andre, og overnatting i gammen kan avtales med Dan Røberg på tlf. 40413117. Badstuehuset ved gammen sto ferdig i 2010 Enhetsleder Elin Albrigtsen og Svenn A. Nielsen, leder av helse- og omsorgskomiteen. Foto: Eva T. Olsen Overrakte nybygg Seiling og kanopadling i Tromvika. Foto: Fritidsseksjonen Sommeraktiviteter 2011 Fritidsseksjonen byr på mange spennende aktiviteter for barn og ungdom i sommer. Sommerleir uke 25-26 (barneaktivitet) Sommerleir i Tromvika for de mellom 9-12 år. Her vil du møte andre barn på din alder. Overnatte i telt, bade i basseng, fjelltur og strandtur. Du vil også få være med på fisketur med sjark. Gruppekamp på kveldstid med nye oppgaver og utfordringer. Pris kr 1500 per uke. NB! Bindende påmelding. Påmeldingsfrist 5. juni. Sommerklubb uke 27-30 (barneaktivitet) Sommerklubben er for de mellom 7 og 12 år. Her vil du få oppleve spennende dager med bålkos, kanopadling, bading i sjø og basseng. Besøke spennende steder i Tromsø. Dagstur til Polarbadet i uke 27 og 28. Uke 27 og 28 kan de mellom 10-12 år velge om de vil være med i Maritimeller Naturgruppe. Pris kr 850 per uke. NB! Bindende påmelding. KOMMUNEN RUNDT Småjobbsentralen (ungdomsaktivitet) Småjobbsentralen er ment som en sentral, hvor du mellom 14-18 år kan registrere deg som arbeidssøker. Når vi på fritidsseksjonen får inn arbeidsoppdrag, tar vi kontakt med deg og formidler arbeidsoppdraget. Småjobbsentralen kan ikke garantere deg arbeid, fordi dette er avhengig av hvor mange arbeidsoppdrag som kommer inn. Motorcross (ungdomsaktivitet) Et tilbud for deg mellom 12-18 år. Hver tirsdag, har vi tilbud om motorcrosskjøring i Kattfjord. Dette i samarbeid med Tromsø Motorsportsklubb. Tilbudet er i perioden 1. juni til og med 31. august. Bilcross (ungdomsaktivitet) Åpent tilbud for alle ungdommer mellom 15-18 år. Hver mandag fra kl 18-21 bygges det to crossbiler til sommerens aktiviteter. Adressen til verkstedet er ved Håkøya ungdomssenter. Mer info om sommerens aktiviteter finner du på www.tromso.kommune.no eva.meyer.hanssen@tromso.kommune.no Selnes barne- og avlastningsboliger på Kvaløya ble åpnet tirsdag 5. april. Leder av helse- og omsorgskomiteen, Svenn A. Nielsen foresto den offisielle åpningen på vegne av ordføreren, og overrakte «nøkkelen» til enhetsleder Elin Albrigtsen. Arbeidet med planleggingen av Selnes barne- og avlastningsboliger startet i 2006, og byggingsarbeidet kom i gang i desember 2008. Institusjonen består av fire barneboliger og fire avlastningsboliger, og er tilrettelagt for barn og unge med store funksjonstap. Ansatte, foreldre og beboere var selvfølgelig også til stede på den høytidelige åpningen. Brynhild Isaksen sammen med sangglade barn fra Strimmelen og Trollbakken barnehage Foto: Mark Ledingham. Brukere og foreldre var møtt frem for å feire den store dagen. Foto: Svenn A. Nielsen Sang for Barnehagedagen I forbindelse med den nasjonale Barnehagedagen 15. mars holdt barn fra Strimmelen og Trollbakken barnehage konsert. Dette skjedde i Bytorget på rådhuset. Det er sjuende året på rad at denne dagen markeres alltid med mange og kreative aktiviteter rundt om i barnehagene. Slagordet i år var «Vi kan!». Slagordet framhever barnas kompetanse, samtidig som en ønsker å vise fram de ansattes kunnskap og kompetanse. Februar 2011 Innblikk 21
KOMMUNEN RUNDT I Nansen og Amundsens ånd Borgtun skole arrangerte «Åpen Dag» 26. februar. Denne gang var alle uteaktivitetene i våre gamle polfareres ånd. Rett etter en høytidelig åpning, startet «Ta Sjansen» i Borgtunkollen. Barna på skolen hadde laget over 40 farkoster med utgangspunkt i kjelke, ski og akebrett, og konkurrerte i mange klasser. Noen brukte flere uker på å lage sin farkost, og det var stor kreativitet og mye samarbeid bak mange av fartøyene. For publikum var det fantastisk å se både de som var kjappest, de som var fantasifulle, de som var utkledd og de som klarte å få fram smil og latter på andre måter, sier lærer Inger Merethe Hansen. Utfordringer Hele skolens uteområde var i bruk og det krydde av barn og voksne som hadde det artig i lag. Alle barna fikk hvert sitt Nansenpass der de kunne samle klipp for hver gang de deltok på en av aktivitetene. De kunne fritt velge mellom aktiviteter som Snøblind leder kjelke, Hinderløypa, Dekktrekk, Pulktrekk, Hockey, Flaggerobring, aktivitet i lavvo, Isflakseiling og Trivselshjørnet. I Trivselshjørnet var det elevene selv som ledet aktivitetene elever som er valgt ut som trivselsledere av sine egne klassekamerater. Proviant Innendørs var det internasjonal kafé der foreldre fra «Innføringsklassene» Mange aktiviteter i skolegården. Foto: Borgtun skole ved skolen solgte mat fra mange land, i tillegg til salg av kaker, sukkerspinn og lodd. Det var også utstillinger av elevarbeid og kortfilm om Nansen/ Amundsen. eva.meyer.hanssen@tromso.kommune.no Varslingsgruppa fra venstre; Helge Hole, Rus- og psykiatritjenesten, Eva H. Stenvoll, Mortensnes sykehjem, Håvard Sandberg, hovedverneombud, Gørild Høyer, Personalenheten og Svein Arne Johansen, Fag- og utviklingsenheten. Foto: Mark Ledingham Rutiner for varsling Fra 2007 fikk ansatte en lovbestemt rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. I Tromsø kommune ble det i denne forbindelsen utarbeidet rutiner og retningslinjer. Disse rutinene ble revidert og vedtatt i administrasjonsutvalget i september 2010. Rådmannen oppfordrer ansatte til å varsle dersom de blir kjent med at det foregår kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Det er derfor viktig at 22 Innblikk Februar 2011 alle ansatte gjør seg kjent med rutinene. Rutinene finnes på kommunens intranettsider og på de enkelte enheter. Retningslinjer og skjema for varsling finner du under skjema A-Å under HMS på kommunens interne sider. Tekst: eva.meyer.hanssen@ tromso.kommune.no Humørstigning Virksomhetene som er med i prosjektet ibedrift har fått lavere sykefravær og høyere trivsel. Mye ryggbøy: Påkledning i barnehagen går lettere når man har en benk å sitte på. FOTO: NAV, TROMS Olsgård barnehage er én av mange barnehager i Tromsø som har svært gode erfaringer med deltaktelse i ibedrift. Prosjektet ble startet i 2009, og er et samarbeid mellom Universitetssykehuset Nord-Norge, NAV Troms, Tromsø- og Lenvik kommune. Målgruppen er ansatte med muskel- eller skjelettplager. I de 29 barnehagene som deltar i prosjektet har sykefraværet gått ned med 20,6 prosent på ett år. Dette er fra 4. kvartal i 2009 til samme kvartal i 2010. Til sammenligning ble sykefraværet for hele Tromsø kommune redusert med 14,6 prosent i samme periode. Les mer om prosjektet på www.nav.no/ lokalt/troms
KOMMUNEN RUNDT Barna fra Reinen barnehage viser ordfører Arild Hausberg hvor mange tenner de har mista. Foto: Berit Johansen, Reinen barnehage. Reinklubben på ordførerbesøk Barna fra Reinen barnehage hadde med seg ei lang ønskeliste til ordfører Arild Hausberg da de besøkte ham på rådhuset. Reinklubben er de eldste barna i Reinen barnehage, og de stilte godt forberedt til besøket på ordførerens kontor 17. mars. På forhånd hadde de snakket om hva en ordfører gjør, hva ordføreren i Tromsø heter og hvor han jobber. De hadde også snakket om kommunevåpenet til kommunen, og alle fikk i oppgave å se etter det mens de var på rådhuset. Ordføreren tok i mot Reinklubben med ordførerkjedet rundt halsen, og inviterte til saft, kjeks og frukt på kontoret sitt. Der fortalte han om jobben sin, og han ble overrakt ønskelista fra barna i Reinen barnehage. Lista inneholdt ønsker om et badeland, en tjener på hver avdeling som kan rydde opp etter dem når de har rotet, og et ønske om å gi flere penger til de fattige. Før Reinklubben dro tilbake til barnehagen, fikk ordføreren se hvor mange tenner barna hadde mistet. Tekst: inger.johanne.saeterbakk@ tromso.kommune.no Danseglede på Mortensnes Leiklaget og Spelemannslaget BUL Tromsø har besøkt de eldre på Mortensnes omsorgssenter. Det er blitt tradisjon at spellemenn og dansere besøker omsorgssenteret i februar. Der har de ei liten oppvisning og etterpå byr de opp til dans til levende folkemusikk. Det er gledelig å se at alderdom Her svinger Bodil Danielsen seg med Ola Engelsen fra Leiklaget BUL. Foto: Danseglede BUL ikke er noen hindring og at dansegleden finnes. I år var også Barneleiken med og underholdt de eldre med sin dans. Denne tradisjonen er blitt til stor glede for alle parter, sier leder i Leiklaget BUL Sidsel Lilleng. Tekst: eva.meyer.hanssen@tromso. kommune.no Tromsdalen barnehage hadde egen filmfestival under TIFF. Mørkets opplevelser I forbindelse med filmfestivalen i Tromsø, arrangerte Tromsdalen barnehage sin egen filmfestival. Den ble offisielt åpnet 17. januar med filmen «Se opp» hvor det ble servert oppskåren frukt til festivaldeltakerne. Festivalen ble en stor suksess, og dette skal gjentas til neste år. Vi deltok også på TIFFs andre arrangementer i byen, sier fagansvarlig Beate Isaksen. En inspirert gjeng fra Tromsdalen barnehage på kurs i Trondheim. Foto: Tromsdalen barnehage Kurset i flerkulturell pedagogikk I februar deltok personalet ved Tromsdalen barnehage på kurset «Språkstimulering for minoritetsspråklige barn». Dette kurset er et ledd i et prosjekt vi har i Tromsdalen barnehage, som omhandler språkstimulering og flerkulturell pedagogikk for ansatte i barnehagen. Vi hadde en faglig og inspirerende dag med en engasjert foredragsholder som ga oss ny kunnskap innenfor et veldig interessant tema, sier Beate Isaksen, fagansvarlig i Tromsdalen barnehage. Februar 2011 Innblikk 23