Mattilsynet sender på vegne av Landbruks- og matdepartementet på høring utkast til forskrift om avl av storfe, svin, sau og geit og hest Forskriften erstatter dagens forskrifter om godkjente (reinavla/ registrerte) storfe, sau, geit, avlssvin, hybridavlssvin og hest. For ordens skyld understrekes det at det er den norske forskriften som er på høring. Bakgrunn Forordning (EU) nr. 2016/1012 om zootekniske og genealogiske vilkår for handel med og import til Unionen av avlsdyr og avlsprodukter, heretter kalt avlsforordningen, ble vedtatt av EU 7. juni 2016 og trådte i kraft 19. juli 2016. Den erstatter direktiv 87/328/EEC, 88/661/EEC, 89/361/EEC, 90/118/EEC, 90/119/EEC, 90/427/EEC, 91/174/EEC, 94/28/EC og 2009/157/EC, og beslutning 96/463/EC. Forordningen er enda ikke tatt inn i EØS-avtalen. Forordningen inneholder mer detaljerte bestemmelser enn dagens regelverk når det gjelder kompetente myndigheters kontroll av avlsorganisasjoner og avlsforetak. Bestemmelsene omfatter blant annet regler for hva myndighetene skal vektlegge ved tilsyn med avlsorganisasjoner, krav til dokumentering av tilsynet, organisasjonenes plikter til å tilrettelegge for myndighetenes kontroll, og tiltak ved manglende etterlevelse av regelverket. Denne detaljeringen vil kunne gjøre det enklere for Mattilsynet å vite hva vi skal føre tilsyn med, men vi oppfatter ikke at det vil medføre kte kostnader for det offentlige. Forordningen stiller krav om at avlsorganisasjonene skal ha saksbehandlingsregler for hvordan de skal håndtere konflikter som kan oppstå mellom oppdrettere, og mellom oppdrettere og avlsorganisasjonen. Dette vil kunne påføre avlsorganisasjonene og avlsforetakene merarbeid og merkostnader dersom de ønsker å etablere et organ som skal håndtere slike tvister. Avlsorganisasjonene og avlsforetakene bestemmer selv hvordan de vil legge opp avlsplanene. For hest betyr det at de kan sette krav om kåring i avlsplanene om de ønsker dette. Hvor store de administrative konsekvensene blir for organisasjonene, avhenger av i hvilken grad de ønsker å endre kravene i avlsplanene sine fra slik de er i dag. Et nytt krav er at organisasjoner som ønsker å utvide virkeområdet for avlsplanen sin til å gjelde utenfor landegrensene, må orientere myndigheten i landet de er godkjent i, om utvidelsen. Myndigheten skal da underrette myndighetene i de berørte landene om dette. Myndighetene i de berørte landene har mulighet til å protestere. Dette må gjøres innen 90 dager, ellers kan godkjenningen gis i søkerlandet. Dette vil ikke medføre særlige økonomiske konsekvenser for det offentlige. Den fastsatte forordningen er oversendt til relevante aktører for orientering. Geno skriver i sin tilbakemelding at de savner bestemmelser i forordningen som omhandler registrering av krysningsdyr, og uttrykker bekymring for problemer med å registrere avkom etter krysningsdyr i enkelte land. Det er opp til avlsorganisasjonene om de ønsker å opprette et tilleggsavsnitt i stamboka der krysningsdyr kan registreres. Mattilsynet oppfatter ikke at dette er en endring av dagens regelverk. Geno mener at stambøkene har fått for mye å si i den nye forordningen, og at det må åpnes for at kompetente instanser (stambokfører, myndigheter etc..) i de aktuelle
landene kan utstede zootekniske sertifikater også til krysningsdyr, selv om de ikke er oppført i stamboka. European Forum of Farm Animal Breeders (EFFAB), som Geno er medlem av, sendte et innspill til EU-kommisjonen der de argumenterte for at det bør kunnes utstedes offisielle zootekniske sertifikater for eksport av krysningsfe. Kommisjonen svarte at krysningsdyr av storfe ikke faller inn under virkeområdet for forordningen, og at det derfor ikke kan utstedes offisielle zootekniske sertifikater til disse dyrene. Geno vil, som i dag, ha anledning til å utvide virkeområdet for avlsplanen sin til å gjelde andre medlemsland. De vil da selv kunne stambokføre avkommet og utstede zootekniske sertifikater. De mener imidlertid at dette i praksis ikke vil la seg gjennomføre, da det vil være for kostnadskrevende. Mattilsynet har ikke mottatt tilbakemeldinger fra andre aktører på at det er lagt til nye bestemmelser i forordningen som vil skape store utfordringer innenfor deres interesseområde. Merknader til forskriftsutkastet 1 fastsetter forskriftens virkeområde 2 gjennomfører avlsforordningen i norsk rett Forskriften skal gjennomføre en forordning fra EU. Forordningsformen velges av EU i tilfeller hvor man har behov for at regelverket skal gjelde likelydende i hele EU og hele EØS-området. Forordningene gjelder direkte i alle EUs medlemsland, men må fastsettes som norsk forskrift for å gjelde i Norge. EØS-avtalen stiller strenge krav til hvordan forordninger gjennomføres i Norge. Forordningen skal som sådan gjøres til en del av avtalepartenes interne rettsorden. Dette står i EØS-avtalen artikkel 7. I Norge oppfyller vi dette kravet ved å forskriftsfeste bestemmelser der det står at forordningen skal gjelde som forskrift i EØS-tilpasset form. Vi foreslår å gjennomføre avlsforordningen på denne måten i forskriftsutkastet 2. Forordningsteksten vedtas ikke formelt som forskrift. En norsk oversettelse av forordningen vil bli lagt ved forskriften etter høringen. Oversettelsen er bare til informasjon. 3 utpeker Mattilsynet som tilsynsmyndigheten på avlsområdet 4 viser til straffebestemmelsen i husdyravlsloven 5 gir Mattilsynet hjemmel til å dispensere fra forskriften 6 fastsetter når forskriften begynner å gjelde og hvilke forskrifter som oppheves
Merknader til avlsforordningen Fortalen viser bakgrunnen for forordningen Kapittel I innleder forordningen med generelle bestemmelser Det første kapitlet i forordningen inneholder generelle bestemmelser. Formålet og virkeområdet er videreført. Det er lagt til en god del nye definisjoner som bidrar til å tydeliggjøre regelverket. Blant annet er det lagt til en definisjon av rase og avlsplan. Regler for handel med og innførsel av avlsdyr og avlsprodukter viderefører tidligere bestemmelser. Kapittel II gjelder godkjenning av avlsforeninger, avlsforetak og avlsplaner Kapitlet samler bestemmelsene for alle arter i tillegg til spesialbestemmelser for hest. Bestemmelsene viderefører stort sett tidligere bestemmelser, men er mer detaljerte. Artikkel 7 stiller krav om at medlemslandene skal offentliggjøre en liste over godkjente avlsorganisasjoner/ avlsforetak Dette er hovedsakelig videreføring av tidligere bestemmelser i forskjellige direktiver, som nå blir samlet i en forordning. Ny informasjon som skal inn i listene, er geografisk virkeområde for avlsplanene som organisasjonen har fått godkjent. Det skal framgå av tabellen om organisasjonen fører stambok for en utrydningstruet rase. For hest skal navn og kontaktinformasjon til avlsorganisasjonen som fører moderstambok for rasen, framgå av listen. I tillegg til dette skal oversikt og datoer for myndighetenes godkjenninger av avlsorganisasjoner og avlsplaner, og dato for eventuelle tilbaketrekkinger av disse, føres opp på listene. Artikkel 12 handler om utvidelse av virkeområde for avlsplaner som er godkjente i andre land Dersom en avlsorganisasjon eller et avlsforetak ønsker at avlsplanen skal virke utenfor det landet der organisasjonen eller foretaket er registrert, skal de underrette myndighetene som godkjente organisasjonen/foretaket om dette. Myndighetene som har godkjent organisasjonen/foretaket, skal underrette myndighetene i de landene der avlsplanen skal utvides til å omfatte, om dette. Dette er nye bestemmelser. Kapittel III handler om rettigheter og krav til avlsorganisasjoner, avlsforetak og oppdrettere Bestemmelsene er hovedsakelig videreført fra det tidligere regelverket. Det blir tydeliggjort at avlsorganisasjoner og avlsforetak har ansvar for å etablere en ordning for å håndtere eventuelle tvister som kan oppstå mellom oppdrettere og mellom oppdretterne og avlsorganisasjonen eller avlsforetaket.
Kapittel IV dreier seg om oppføring av avlsdyr i stambok, godkjenning av avl, kunstig befruktning og testing Her er det spesifiserte bestemmelser om å dele opp stambøker, føre opp avlsdyr og bruke avlsdyr. Stambøker skal inneholde et hovedavsnitt, og dersom det er angitt i avlsplanen, en eller flere tilleggsavsnitt. Kapitlet omhandler også metoder for å bekrefte identiteten på dyr som skal brukes i avl. Raserene avlsdyr av storfe, sau, geit og hest skal identifiseres ved blodtypeanalyse eller annen metode som er like sikker som DNA-analyse. Dette er omtalt i artikkel 22. En egen seksjon i dette kapitlet handler bare om svin. Bestemmelsene viderefører stort sett det tidligere regelverket. Kapittel V handler om å teste dyrenes prestasjoner og evaluere dyrene genetisk Kravene om å teste prestasjoner for storfe, småfe og gris videreføres. For hest er det frivillig å teste prestasjoner. Avlsorganisasjonene kan sette bort arbeidet med å teste og evaluere til en tredjepart. Medlemsstaten kan selv bestemme om tredjeparten må godkjennes av myndighetene. Kapittel VI gir EU- kommisjonen mulighet til å utpeke referansesenter som harmoniserer og forbedrer metodene for å teste prestasjoner og evaluere genetikken Interbull er i dag referansesenter for harmonisering og forbedring av metoder for å teste prestasjoner og evaluere genetikk for storfe. Rådsbeslutning 96/463/EC, som utpeker Interbull som referansesenter, opphører 1.november 2018. Kommisjonen skal utpeke et nytt referansesenter før denne datoen. Arbeidet med å velge ut et nytt referansesenter er i gang. Kapittel VII handler om å utstede avlssertifikater Dette er videreføringer av tidligere regelverk. Kommisjonen blir gitt myndighet til å vedta rettsakter som fastsetter format for avlssertifikater for renrasa avlsdyr, hybridgris og avlsprodukter. Avlssertifikat for hest skal være en integrert del av hestepasset. Kapittel VIII handler om adgangen til EU for avlsdyr og avlsprodukter Krav til avlsorganisasjoner i tredjeland, som har rett til å være oppført på Kommisjonenes liste, er videreført fra tidligere regelverk. Kommisjonen kan lage ytterligere bestemmelser som regulerer adgangen til EU for avlsdyr og avlsprodukter. Kommisjonen kan også lage regelverk som sidestiller kontrollen av avlsorganisasjoner i tredjeland med kontrollen av avlsorganisasjoner i medlemsstatene. Kapittel IX inneholder bestemmelser for kompetente myndigheter som gjennomfører avlsprogram Kapittel X omfatter offisielle kontroller utført av kompetente myndigheter. Kapitlet omfatter også andre offisielle plikter som administrativ bistandsplikt, og plikt til å samarbeide og håndheve regelverket på tvers av medlemsstatene
Bestemmelsene er mer detaljerte enn i tidligere regelverk. De omfatter blant annet regler for hva myndighetene skal vektlegge ved tilsyn med avlsorganisasjoner og avlsforetak, krav til dokumentering av tilsynet, organisasjonenes og foretakenes plikter til å tilrettelegge for myndighetenes kontroll, og tiltak ved manglende etterlevelse av regelverket. Kapittel XI omhandler Kommisjonens kontroller av regelverket i medlemsstatene og i tredjeland Kapittel XII gir Kommisjonen mulighet til å lage utvidete bestemmelser om prestasjonstesting, genetisk evaluering, og avlssertifikater Kapittel XIII inneholder avsluttende bestemmelser I vedlegg I er det vilkår for å anerkjenne avlsorganisasjoner, vilkår for å godkjenne avlsprogram og spesifikke vilkår for avlsorganisasjoner for hest. Vedlegg II dreier seg om oppføring i stambok generelt og spesifikke bestemmelser for hybridgris. Vedlegg III omhandler prestasjonstesting og genetisk evaluering. Her er det et eget underkapittel for storfe. Vedlegg IV inneholder bestemmelser for referansesentre. Vedlegg V inneholder spesifikke bestemmelser om avlssertifikater. I vedlegg VI listeføres territorier innen EU der import av avlsdyr og avlsmateriale tillates. Vedlegg VII inneholder en sammenligningstabell mellom de tidligere direktivene og forordningen.