1 FORESPØRSEL OM DELTAKELSE I FORSKNINGSPROSJEKT Kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalomyopati (CFS/ME) hos ungdommer: Behandling og basale sykdomsmekanismer Informasjon til pasienter over 16 år og til foresatte Bakgrunn og hensikt Dette er en forespørsel til deg om å delta i et forskningsprosjekt ved Barneklinikken, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet. Prosjektet har to deler. Den ene delen innebærer utprøving av legemiddelet klonidin (produktnavn Catapresan, produsert av firmaet Boehringer Ingelheim), som kan ha positiv effekt for ungdommer med kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati (CFS/ME). Den andre delen, som bare noen pasienter trekkes ut til å delta i, er en kartlegging av underliggende sykdomsmekanismer ved CFS/ME. Hva innebærer forskningsprosjektet? Hovedtrekkene i klonidinutprøvingsdelen er: Ungdommer (mellom 12 og 18 år) med CFS/ME forespørres om å delta. Vi trenger 120 deltakere. For hver enkelt deltaker varer studien i tilsammen 30 uker. Halvparten av pasientene (60 stykker) får behandling med klonidin i 9 uker. Legemiddelet gis i kapsler som må tas to ganger daglig. Den andre halvparten av pasientene må ta kapsler som ser helt like ut, men disse inneholder ikke legemiddel og kalles derfor placebo. Pasientene som deltar kan i utgangspunktet ikke bruke andre legemidler eller naturpreparater i de 9 ukene utprøvingen foregår, og kan heller ikke starte med annen behandling mot CFS/ME (som for eksempel lightning process ). Dersom du bruker faste legemidler, men ønsker å delta i prosjektet, ber vi om at du kontakter oss slik at vi kan vurdere om det (de) legemiddelet du bruker lar seg kombinere med klonidin. De som følger et etablert behandlingsopplegg (som kognitiv terapi eller gradert aktivitetstilpasning) kan fortsette med dette.
2 Alle deltakerne gjennomgår følgende tester/undersøkelser før de starter med klonidin/placebo: o Alminnelig legeundersøkelse o Vurdering av smertefølsomhet ved trykk mot huden o Blodprøver for analyse av gener (arvestoff), infeksjoner, immunsystemet og hormonsystemet o Urinprøve og spyttprøve for hormonanalyser og genanalyser o Vippetest, der pasienten vippes fra horisontalt leie til skråleie i 15 minutter o Aktivitetsmåling, der en skritteller på størrelse med et kredittkort festes med tape på fremsiden av låret og blir sittende i 7 dager. o Spørreskjema, som omhandler symptomer, funksjonsnivå, livshendelser og livsstil. o Kognitive tester (korte tester knyttet til innlæring og hukommelse). Dette undersøkelsesprogrammet gjentas rett før pasientene slutter med klonidin/placebo (uke 8), og ved studieslutt (uke 30), og innebærer hver gang et 3-timers opphold ved Barneklinikken, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet Deltakerne tar også blodprøve 1-2 uker etter oppstart av klonidin/placebo for å kontrollere legemiddelkonsentrasjonen; disse prøvene tas hos fastlege/lokal barneavdeling. Hovedtrekkene i sykdomsmekanismedelen er: Av de 120 pasientene som deltar i klonidindelen blir 30 trukket ut til å gjennomgå et grundigere undersøkelsesprogram over 2 dager ved Barneklinikken, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet. Dette programmet gjennomføres før oppstart av klonidin/placebo. 30 friske ungdommer gjennomfører et tilsvarende undersøkelsesprogram. Programmet består av o Blodprøve for analyse av mitokondriefunksjon ( kraftverket i kroppens celler) o Kartlegging av erfaringer med det å være syk gjennom intervju med sykepleier o Nevropsykologisk undersøkelse, der pasienten intervjues og gjør oppgaver/svarer på spørsmål vha. en PC for å kartlegge hukommelse, oppmerksomhet og følelseskontroll. o Funksjonell MR-undersøkelse (fmri), der det tas MR-bilder av hjernen mens pasienten utfører bestemte tankeoppgaver. o Autonome responser, der vi måler puls og blodtrykk mens pasienten utfører tankeoppgaver, gjør statisk muskelarbeid og foretar tøyinger. Mulige fordeler, ulemper og alvorlige bivirkninger De deltakerne som får behandling med klonidin kan bli bedre av CFS/ME. Dersom prosjektet beviser at klonidin har en slik positiv effekt, vil de som i første omgang fikk placebo også få tilbud om klonidinbehandling. Barneklinikken, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet har et nasjonalt ansvar for ungdommer med CFS/ME. Alle deltakere og deres pårørende vil få grundig orientering om tilstanden og hjelp til mestring. Prosjektet organiseres i samarbeid med lokale barneavdelinger, og kan dermed få positive virkning på behandling og rehabilitering på hjemstedet. Klonidin har vært prøvd ut ved flere andre sykdommer hos ungdommer. Døsighet og munntørrhet er vanlige bivirkninger i starten av behandlingen. Risikoen for alvorlige bivirkninger er svært liten, spesielt når man ikke har andre kroniske sykdommer. Unormalt lavt blodtrykk eller langsom puls kan forekomme. Pasienter som på forhånd har tendens til litt lav puls og/eller blodtrykk (undersøkes ved studiestart) vil derfor av sikkerhetsgrunner bli utelukket fra videre deltakelse. Ubehaget forbundet med blodprøver lindres ved rutinemessig bruk av en lokalbedøvende krem (Emla ). Vurdering av smertefølsomhet innebærer et trykk mot huden, men trykket stanser idet deltakeren angir smerte. fmri-undersøkelsen innebærer ikke at man utsettes for røntgenstråler, og den er ansett for fullstendig risikofri. Ved kartlegging av sykdomserfaringer kan det dukke opp følelser som ikke er bearbeidet, og i så fall vil vi sørge for at pasienten få tilbud om oppfølgingssamtale med kvalifisert helsepersonell.
3 Hva skjer med prøvene og informasjonen om deg? Prøvene tatt av deg og informasjonen som registreres om deg skal kun brukes slik som beskrevet i hensikten med prosjektet. Alle opplysningene og prøvene vil bli behandlet uten navn og fødselsnummer eller andre direkte gjenkjennende opplysninger. Alle resultatene fra undersøkelsen lagres elektronisk på Oslo Universitetssykehus Rikshospitalets forskningsserver. En kode knytter deg til dine opplysninger og prøver gjennom en navneliste. Listen som kan koble ditt navn til koden oppbevares på et avlåst kontor ved Barneklinikken, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet, og bare personell med ansvar for studien har tilgang til denne. For å få mer kunnskap om langtidsforløpet av kronisk utmattelsessyndrom, kan det være aktuelt med en oppfølgingsundersøkelse. Resultatene blir derfor også lagret elektronisk i inntil 15 år etter at dette prosjektet er sluttført (til 2026). Deretter blir alle opplysninger automatisk slettet. Dersom vi gjennomfører en slik oppfølgingsundersøkelse, kommer vi til å ta kontakt med deg igjen for å høre om du vil bli på denne. Det vil ikke være mulig å identifisere deg i resultatene av prosjektet når disse publiseres. Frivillig deltakelse Det er frivillig å delta i prosjektet. Du kan når som helst og uten å oppgi noen grunn trekke deg fra prosjektet uten at det får konsekvenser for din videre behandling. Du undertegner samtykkeerklæringen på siste side dersom du ønsker å delta. Har du spørsmål til prosjektet, ta kontakt med overlege/stipendiat Even Fagermoen (even.fagermoen@rikshospitalet.no) eller overlege/stipendiat Dag Sulheim (dag.sulheim@rikshospitalet.no), begge ved Barneklinikken, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet. Informasjon om prosjektet (inkl. en detaljert prosjektbeskrivelse) er også tilgjengelig på våre nettsider: www.rikshospitalet.no/cfs. Ytterligere informasjon om prosjektet finnes i kapittel A Utdypende forklaring av hva prosjektet innebærer. Ytterligere informasjon om biobank, personvern, økonomi og forsikring finnes i kapittel B Personvern, biobank og økonomi Samtykkeerklæring følger etter kapittel B. Signeres av den som samtykker til å delta i studien. Personen som har informert om studien kan bekrefte at informasjonen er gitt.
4 Kapittel A- utdypende forklaring om hva prosjektet innebærer Hvem kan delta og hvem kan ikke delta? Forespørsel om å delta i dette prosjektet går til pasienter som har fått stilt diagnosen kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati (CFS/ME) ved lokal barneavdeling eller hos privatpraktiserende spesialist i barnesykdommer. De pasientene som er interessert, henvises til Barneklinikken, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet for legesamtale og undersøkelse. Når sistnevnte er utført tar man endelig stilling til om pasienten fyller kravene til å delta i studien (tabell 1). Tabell 1. Kriterier for å delta i forskningsprosjektet Pasienten kan delta hvis......han/hun har vedvarende eller tilbakevendende utmattelse av minst tre måneders varighet...han/hun har et alvorlig funksjonstap som følge av utmattelsen slik at vedkommende ikke klarer å følge normal skolegang...han/hun har fylt 12 år, men ikke 18 år. Pasienten kan ikke delta hvis...... han/hun har en annen sykdomsprosess eller belastende livssituasjon som kan forklare utmattelsen... han/hun har en annen kronisk sykdom... han/hun bruker legemidler* (inkl. p-piller) fast... han/hun er vedvarende sengeliggende... hun har positiv graviditetstest... han/hun har en av følgendesykdommer: feokromocytom, perifer karsykdom, polynevropati, nyresvikt... han/hun har kjent overfølsomhet mot klonidin eller andre stoffer i kapslene (som laktose og sakkarose)... han/hun har unormalt EKG... hvilepulsen i liggende stilling er < 50 slag/min... systolisk blodtrykk ( overtrykk ) i liggende stilling er < 85 mmhg... systolisk blodtrykksfall i stående stiling er > 30 mmhg * Dersom du ønsker å slutte med medikamenter du bruker for å kunne delta i prosjektet må du ta kontakt med prosjektlege eller egen lege for at dette gjøres på riktig måte og tidsnok. Enkelte medikamenter som du allerede bruker fast, som f.eks Melatonin, kan kombineres med deltakelse. Kontakt oss ved spørsmål knyttet til dette! Hva er begrunnelsen for å gjennomføre dette prosjektet? CFS/ME er en langvarig og forholdvis vanlig tilstand. I Norge tror vi at minst 600 barn og unge (under 18 år) er rammet. Andre forskningsprosjekter har vist at sykdommen sannsynligvis skyldes en kombinasjon av flere underliggende årsaker, blant annet genetisk (arvelig) sårbarhet, visse infeksjoner, belastende livshendelser, og forstyrrelser i immunsystemet, hormonsystemet og det autonome (ubevisste) nervesystemet. Vi vet foreløpig lite om detaljene i disse underliggende sykdomsmekanismene, men vårt forskningsmiljø har foreslått en samlende modell om vedvarende kroppslige stressresponser ved CFS/ME. CFS/ME kan være vanskelig å behandle. Flere legemidler har vært undersøkt, men så langt er det ingen som har vist noen sikkert effekt. Vi vet imidlertid at gradert aktivitetstilpasning og kognitiv atferdsterapi (en psykologisk behandlingsform med vekt på mestring) kan være nyttig for mange pasienter. Utfra modellen om vedvarende kroppslige stressresponser er det grunn til å anta at legemidler som hemmer slike responser også kan en positiv effekt. Dette forskningsprosjektet består av to deler. I den ene delen vil vi undersøke effekten av legemiddelet klonidin (salgsnavn Catapresan), som hemmer kroppslige stressresponser. Klonidin ble opprinnelig brukt mot høyt blodtrykk (som vi også ser tendenser til hos CFS/ME-pasienter), men brukes nå i Norge først og fremst forebyggende mot migrene og mot hetetokter hos kvinner i overgangsalderen. I utlandet brukes preparatet også mot visse typer smerte, ved muskelspasmer hos barn med hjerneskade, og ved hyperaktivitet (ADHD). Den andre delen av forskningsprosjektet går nærmere inn på de underliggende sykdomsmekanismene ved CFS/ME. Vi fokuserer spesielt på genetiske (arvelige) risikofaktorer, utvalgte infeksjoner, forstyrrelser i immunsystemet, forstyrrelser i kognitive (dvs. tankemessige)
5 funksjoner, endret smerteoppfatning og forstyrrelser i det autonome (ubevisste) nervesystemet. Vi ønsker også å kartlegge pasientens egne tanker og opplevelser omkring det å være langvarig syk. Delen som omhandler utprøving av klonidin hvordan er den lagt opp? Vi trenger 120 deltakere. Halvparten av pasientene (60 stykker) får behandling med klonidin i 9 uker. Legemiddelet gis i form av kapsler som må tas morgen og kveld. Den andre halvparten av pasientene får kapsler som ser helt like ut, men disse inneholder ikke legemiddel og kalles derfor placebo. Hvem som får klonidin og hvem som får placebo bestemmes ved loddtrekning. Hverken pasientene selv eller de ansvarlige forskerne vet hvem som får hva før etter at prosjektet er avsluttet. Undersøkelser som baserer seg på slike prinsipper kalles gjerne randomiserte og dobbelt-blinde, og er helt nødvendig for å bevise om et legemiddel har gunstig effekt. De som får klonidin følger følgende doseplan: Dag 1-56 (uke 1-8): 50 mikrogram/døgn for pasienter < 35 kg og 100 mikrogram/døgn for pasienter > 35 kg Dag 57-63 (siste behandlingsuke, nedtrapping): 25 mikrogram/døgn for pasienter < 35 kg og 50 mikrogram/døgn for pasienter > 35 kg. Pasientene som deltar kan ikke bruke andre legemidler eller naturpreparater i de 9 ukene utprøvingen foregår, og kan heller ikke starte med annen behandling mot CFS/ME (som for eksempel lightning process ). Men de som følger et etablert behandlingsopplegg (som kognitiv terapi eller gradert aktivitetstilpasning) kan fortsette med dette. Hele forskningsprosjektet varer i tilsammen 30 uker for hver deltaker (figur 1). I denne perioden må pasienten tre ganger til konsultasjon ved Barneklinikken, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet (ved oppstart, i uke 8 og i uke 30). Hvert opphold varer i ca. 3 timer og inneholder en rekke undersøkelser, som spesifisert nedenfor. I tillegg må hver deltaker avgi blodprøve ved lokal barneavdeling/fastlege i uke 1-2 for bestemmelse av medikamentkonsentrasjon. Hver pasient blir kontaktet ca. 3 ganger av forskningssykepleier på telefon og utspurt i detalj om bivirkninger. Uke 0: Første konsultasjon ved Rikshospitalet Uke 1: Start klonidin/placebo Uke 1 2: Blodprøve for legemiddelkonsentrasjon Uke 8: Andre konsultasjon ved Rikshospitalet Uke 9: Nedtrapping klonidin/placebo Behandling med klonidin/placebo Uke 30: Tredje konsultasjon ved Rikshospitalet. Avslutning Tidslinje Figur 1. Oversikt over klonidinutprøvingsdelen av forskningsprosjektet
6 Delen som omhandler utprøving av klonidin - hva skjer ved konsultasjonen på Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet? Alle deltakerne gjennomgår følgende undersøkelsesprogram ved de tre planlagte konsultasjonen i løpet av prosjektperioden: Alminnelig legeundersøkelse. Denne inkluderer blant annet måling av blodtrykk, puls, vekt og høyde, samt EKG-registrering. Vurdering av smertefølsomhet ved trykk mot huden; pasienten sier fra straks dette kjennes smertefullt. Vi tester systematisk utvalgte hudområder ved hjelp av et trykkfølsomt apparat (et såkalt algometer ). Blodprøver for analyse av gener (arvestoff), infeksjoner, immunsystemet og hormonsystemet. Prøvene tas fastende om morgenen. Man må avstå fra røyking/snusing og koffeinholdige matvarer i minst to døgn. Pasienten instrueres om å sette på bedøvelsesplaster (EMLA ) en time i forkant. Vi tapper totalt ca. 70 ml blod (til sammenlikning tappes det ca. 500 ml fra blodgivere). Blodprøvene brukes til ulike undersøkelser: Vi analyserer bestemte gener (deler av arvestoffet, dvs. DNA-molekylet) som har betydning for stressresponsen og som også kan påvirke effekten av klonidin (men vi kommer ikke til å analysere for eller få noen informasjon om arvelige sykdommer). Vi leter etter tegn på gjennomgåtte infeksjon, som kyssesyke og borreliainfeksjon. Vi undersøker mengden av bestemte signalstoffer i immunsystemet. Endelig undersøker vi konsentrasjonen av visse hormoner, blant annet stresshormonene adrenalin og kortisol. Urin- og spyttprøve for å bestemme konsentrasjon av bestemte hormoner og for genetiske undersøkelser. Vi trenger 30 ml fersklatt morgenurin. Vippetest, der pasienten vha. en undersøkelsesbenk vippes fra horisontalt leie til 20 grader skråleie med hodet opp i 15 minutter. Ved hjelp av registreringsenheten Task Force Monitor registrerer vi hele tiden hjertefrekvesen (pulsen), blodtrykket og også blodmengden som går ut av hjertet. Registreringen skjer ved mansjetter og elektroder som klebes fast på huden; det er ikke noe stikking eller annet ubehag, og undersøkelsen er helt risikofri. Aktivitetsmåling, der en skritteller på størrelse med et kredittkort (activpal ) festes med tape på fremsiden av låret og blir sittende i 7 dager. Måleren returneres i posten til Barneklinikken, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet i ferdigfrankert svarkonvolutt. Spørreskjema, som omhandler symptomer, funksjonsnivå, livshendelser og livsstil, inkl. et par spørsmål om rusmidler/narkotika. Det største skjemaet besvares av pasienten alene og og sendes tilbake til Barneklinikken, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet i posten vha. en ferdigfrankert svarkonvolutt. Et lite skjema (om smerte) fyller vi ut samme med deg i forbindelse med konsultasjonen. Kognitive tester, der vi undersøker hukommelse, oppmerksomhet osv. Slike tester kan minne litt om intelligenstester, og gjennomgåes sammen med en lege. Delen som omhandler sykdomsmekanismer hvordan er den lagt opp? Av de 120 pasientene som deltar i klonidindelen blir 30 trukket ut til å gjennomgå et grundigere undersøkelsesprogram over 2 dager (figur 2). Det er altså ikke alle pasientene som deltar i denne delen. Undersøkelsene gjennomføres i forbindelse med den første konsultasjonen ved Barneklinikken, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet, før oppstart av klonidin/placebo. 30 friske ungdommer på samme alder gjennomfører et tilsvarende program. Programmet består av Analyse av mitokondriefunksjon. Mitokondriene er kraftverkene i kroppens celler. Fra en alminnelig blodprøve isolerer man hvite blodceller, som deretter gjennomgår laboratorieundersøkelser. Kartlegging av pasienterfaringer. Pasientene intervjues av en sykepleier som har lang erfaring med ungdommer med CFS/ME. Intervjuene vil ta utgangspunkt i temaer som kroppslige
7 plager, synet på seg selv, livskvalitet og opplevelser i møte med helsevesenet, men det blir også anledning for pasientene til selv å bringe opp temaer som man ønsker å diskutere. Nevropsykologisk undersøkelse har til hensikt å kartlegge kognitive (tankemessige) funksjoner som hukommelse, oppmerksomhet, følelseskontroll osv. Deltakerne gjennomgår strukturerte intervjuer, svarer på spørreskjemaer, og gjør oppgaver/svarer på spørsmål vha. en PC. Funksjonell MR-undersøkelse (fmri) vil si at det lages bilder av hjernen vha. magnetisk resonnanstomografi (MR) på en slik måte at man kan kartlegge hvordan ulike deler av hjernen aktiveres i bestemte situasjoner. Teknikken minner om røntgenundersøkelser, men innebærer ikke bruk av røntgenstråler. Den ansees som helt risikofri. Selve apparatet har form som en stor trommel, og pasienten må ligge stille i ca. 30 minutter mens undersøkelsen pågår. I denne perioden blir det gitt bestemte tankeoppgaver. Autonome responser innebærer en kartlegging av hvordan det autonome (ubevisste) nervesystemet påvirker sirkulasjonsorganene i ulike situasjoner. Hjertefrekvensen (pulsen), blodtrykket og blodstrømmen ut av hjertet måles vha. Task Force Monitor, på samme måte som i forbindelse med vippetesten. Pasienten får samtidig bestemte tankeoppgaver, man gjør statisk muskelarbeid (klemme med den ene hånden) og foretar bestemte tøyinger av den ene armen. Testene medfører ingen risiko; tøyingene synes noen kan være litt ubehagelige. Klonidinutprøving del Sykdomsmekanisme del Uke 0: Første konsultasjon ved Rikshospitalet Uke 1: Start klonidin/placebo Uke 1 2: Blodprøve for legemiddelkonsentrasjon Uke 8: Andre konsultasjon ved Rikshospitalet Uke 9: Nedtrapping klonidin/placebo Behandling med klonidin/placebo Utvidet undersøkelsesprogram (30 pasienter) Uke 30: Tredje konsultasjon ved Rikshospitalet. Avslutning Tidslinje Figur 2. Sykdomsmekanismedelen innebærer at 30 pasienter trekkes til et utvidet undersøkelsesprogram i forbindelse med første konsultasjon ved Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet Avbrudd av deltakelse og uventede funn Alle pasienter kan når som helst, og uten å gi noen begrunnelse, trekke seg fra hele prosjektet. Dette vil ikke få noen konsekvenser for din medisinske behandling. Det kan også oppstå en situasjon der de ansvarlige forskerne av sikkerhetsgrunner ikke gir deg lov til å fortsette i prosjektet, for eksempel
8 dersom legemiddelkonsentrasjonen i uke 1-2 er mye høyere enn det som er anbefalt. Dersom en slik situasjon skulle oppstå, vil du umiddelbart få beskjed. Det kan også tenkes at undersøkelsene avdekker en sykdom du ikke visste at du hadde. I så fall vil du få tilbud om videre utredning ved Barneklinikken, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet. Dersom det under intervjuet med sykepleieren i sykdomsmekanismedelen skulle komme frem følelser som du ønsker å bearbeide videre, vil vi sørge for oppfølgingssamtale med kvalifisert helsepersonell. Fordeler, ulemper og bivirkninger De deltakerne som får behandling med klonidin kan bli bedre av CFS/ME. Dersom studien beviser at klonidin har en slik positiv effekt, vil de som i første omgang fikk placebo også få tilbud om klonidinbehandling. Barneklinikken, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet har et nasjonalt ansvar for ungdommer med CFS/ME. Alle deltakere og deres pårørende vil få grundig orientering om tilstanden og hjelp til mestring. Prosjektet organiseres i samarbeid med lokale barneavdelinger, og kan dermed også få positive virkning på behandling og rehabilitering på hjemstedet. Klonidin har vært prøvd ut ved flere andre sykdommer hos ungdommer. Døsighet og munntørrhet er vanlige bivirkninger i starten av behandlingen. Døsigheten gjør at man ikke bør kjøre bil eller betjene maskiner. Etter noen uker pleier disse plagene å bedre seg eller forsvinne helt. Risikoen for alvorlige bivirkninger er svært liten, spesielt når man ikke har andre kroniske sykdommer. Unormalt lavt blodtrykk eller langsom puls kan forekomme. Pasienter som på forhånd har tendens til litt lav puls og/eller blodtrykk (undersøkes ved studiestart) blir derfor av sikkerhetsgrunner utelukket fra videre deltakelse. Andre bivirkninger som kan forekomme er: uvelhet, forstoppelse, diaré, ulike typer utslett, depresjon, søvnforstyrrelser, hodepine og svekket seksualdrift. En svært sjelden gang (hos færre enn 1 av 1000 pasienter) kan klonidin føre til hallusinasjoner, forvirring, mareritt, prikking i fingrene, tørre øyne, tørr nese, tarmslyng, økt væskemengde i kroppen, synsforstyrrelser og brystvikling hos menn. Bivirkningene går normalt tilbake når behandlingen stanses. Klonidin har sannsynligvis ingen skadelig effekt på fosteret hos gravide. Av sikkerhetsgrunner gjør vi likevel graviditetstest av alle kvinneligere deltakere ved studiestart, og gravide blir nektet videre deltakelse. Kvinner som er seksuelt aktive anbefales å bruke prevensjon i studieperioden, men kan ikke anvende p-piller, da dette vil kunne påvirke resultatet av undersøkelsene. Klonidinbehandling bør ikke avbrytes brått, men trappes ned, noe vi har tatt hensyn til i doseplanen (se over). Brå avbrytning av behandling kan en sjelden gang gi en farlig reaksjon med høyt blodtrykk, rask puls, nervøsitet og uro. Risikoen for slike reaksjoner er imidlertid svært liten ved de dosene som anvendes i dette prosjektet. Øvrige ulemper, og tiltak for å hindre dem, er også beskrevet i tidligere avsnitt. Alle blodprøver innebærer et visst ubehag, som imidlertid lindres ved rutinemessig bruk av en lokalbedøvende krem (Emla ). Vurdering av smertefølsomhet innebærer et trykk mot huden, men trykket stanser idet deltakeren angir smerte. fmri-undersøkelsen innebærer ikke at man utsettes for røntgenstråler, og den er ansett for fullstendig risikofri. Ved kartlegging av sykdomserfaringer kan det dukke opp følelser som ikke er bearbeidet, og i så fall vil pasienten få tilbud om oppfølgingssamtale med kvalifisert helsepersonell. Økonomisk kompensasjon og forsikring Dersom det skulle oppstå en skade eller komplikasjon i forbindelse med en prosjektet vil det bli gitt tilbud om videre oppfølging ved Barneklinikken, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet. Alle deltakere er forsikret i henhold til Lov om produktansvar i Legemiddelforsikringen, og omfattes også av de generelle pasientforsikringsordningene ved Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet. Alle utgifter deltakerne har i forbindelse med prosjektet (for eksempel reiseutgifter) vil bli dekket. Pasienter med lang reisevei fra hjemstedet vil bli tilbudt overnatting ved Oslo Universitetssykehus Rikshospitalets pasienthotell. Alle deltakere mottar også et gavekort til verdi av kr. 200 som takk for innsatsen.
9 Kapittel B - Personvern, biobank, økonomi og prosjektledelse Personvern Opplysninger som registreres om deg er resultatene fra alle undersøkelsene som er beskrevet i tidligere avsnitt. Eksempler omfatter resultatene av legeundersøkelsen ved studiestart, resulateten av blodprøveanalysene, resultatene fra vippetesten, svarene på spørreskjemaene osv. Alt lagres elektronisk på et skjermet område på Oslo Universitetssykehus Rikshospitalets forskningsserver. I tillegg vil opplysninger med direkte relevans for din helsetilstand (for eksempel resultatet av legeundersøkelsen, blodtrykksmålingen, rapporter om bivirkinger osv.) lagres i Oslo Universitetssykehus Rikshospitalets journalsystem, på samme måte som for andre pasienter. Det foretas ingen kopling mot andre registre. Avidentifiserte opplysninger vil kunne utleveres til våre samarbeidspartnere (se nedenfor) for analyser; forøvrig vil ingen opplysninger bli utlevert til andre personer eller institusjoner, hverken i Norge eller utlandet. Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet ved administrerende direktør er formelt databehandlingsansvarlig. Representanter fra Statens legemiddelverk og kontrollmyndigheter i inn- og utland kan få utlevert studieopplysninger og gis innsyn i relevante deler av din journal. Formålet er å kontrollere at studieopplysningene stemmer overens med tilsvarende opplysninger i din journal. Alle som får innsyn i informasjon om deg har taushetsplikt. Forskningsbiobank For hver pasient vil enkelte blodprøver tatt i forbindelse med dette prosjektet og informasjonen som utledes av disse prøvene bli lagret i forskningsbiobanken Sykdomsmekanismer ved kronisk utmattelsessyndrom, ref. nr. 2133. Prosjektleder Vegard Bruun Wyller er ansvarlig for denne biobanken. Prøvene og resultatene oppbevares til 2026 før de blir destruert og slettet. Innsynsrett og oppbevaring av materiale Hvis du sier ja til å delta i studien, har du rett til å få innsyn i hvilke opplysninger som er registrert om deg. Du har videre rett til å få korrigert eventuelle feil i de opplysningene vi har registrert. Dersom du trekker deg fra studien, vil det ikke samles inn flere opplysninger eller mer materiale. Opplysninger som allerede er innsamlet fra deg vil ikke bli slettet. Finansiering Studien og biobanken er finansiert av Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, og av Barneklinikken, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet. Ingen av de prosjektansvarlige har noen økonomiske interesser forbundet med prosjektet. Informasjon om utfallet av studien Resultatene fra studien vil etter planen foreligge ved utgangen av 2011, og vil da bli publisert i internasjonale medisinske tidsskrifter. Alle deltakerne kan også få meddelt resultatene direkte ved å ta kontakt med prosjektleder. Prosjektledelse og samarbeidspartnere Prosjektet ledes av overlege, førsteamanuensis dr. med. Vegard Bruun Wyller, leder av Enhet for kronisk utmattelsessyndrom ved Barneklinikken, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet. Det praktiske arbeidet vil ivaretas av overlege og stipendiat Even Fagermoen, overlege og stipendiat Dag Sulheim, sykepleier og stipendiat Anette Winger og forskningsekretær Kari Gjersum, alle ved Barneklinikken, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet. Prosjektet er forankert i Barneklininikkens ledelse gjennom klinikksjef dr. med. Terje Rootwelt og forskningsansvarlig, prof. dr. med. Ola Didrik Saugstad.
10 Prosjektet innebærer et samarbeid med følgende institusjoner: Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI); Mikrobiologisk institutt, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet; Endokrinologisk avdeling, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet; Avdeling for klinisk farmakologi, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet; Enhet for kognitiv utviklingspsykologi (EKUP), Psykologisk instittt, UiO; Avdeling for medisinsk biokjemi, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet; Avdeling for sykepleieutdanning, HiO; Ergoterapiavdelingen, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet; Dept. of Pediatrics, Johns Hopkins University School of Medicine; Dept. of Pediatrics, Medical University of South Carolina;
11 Samtykke for deltakelse i forskningsprosjektet: Kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME) hos ungdommer - Behandling og basale sykdomsmekanismer Jeg er villig til å delta i forskningsprosjektet ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------- (Signert av prosjektdeltaker, dato) Bekreftelse fra foreldre/foresatte ---------------------------------------------------- (Signert av foreldre/foresatt, dato) ---------------------------------------------------- (Signert av foreldre/foresatt, dato) Bekreftelse på at informasjon er gitt deltakeren i studien Jeg bekrefter å ha gitt informasjon om forskningsprosjektet ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------- (Signert, rolle i studien, dato)