Vannområde Haugalandet Referat fra møte i arbeidsgruppa i Haugalandet vannområde Møte: 9. mai 2017, Tysvær kommunehus Til stede: Haugesund kommune Ingrid Ebne X Tysvær kommune Marlin Øvregård Løvås X Karmøy kommune Peder Christiansen X Vindafjord kommune Harald Olav Stuhaug X Bokn kommune Anne Elisabet Askeland Meldt forfall Haugesund kommune Svanhild Lygre Andersen X Tysvær kommune Bente Helen Bergstøl Norvalls X Karmøy kommune Leif Kåre Solheim X Vindafjord kommune Alf Ole Bull-Tornøe Meldt forfall Fylkesmannen, Nono Dimby X landbruksavdelingen Fylkesmannen, Ørjan Simonsen Meldt forfall miljøvernavdelingen Sekretariat Haugalandet vannområde Sven-Kato Ege X 1
Sak 1 Godkjenning av referat fra forrige møte i arbeidsgruppa Referatet fra arbeidsgruppemøtet i Haugalandet vannområde 2. februar 2017 ble lagt fram for endelig godkjenning. Vedtak sak 1: Arbeidsgruppa i Haugalandet vannområde godkjenner referatet fra møtet i arbeidsgruppa 2. februar 2017 med en liten bemerkning til sak 4. Tysvær kommune har opprettet et tilsynsgebyr for spredte avløp, og Haugaland interkommunale miljøverk (HIM) står for slamtømmingen av disse avløpene. Sak 2 Vannområdekoordinator for Haugalandet vannområde, Sven-Kato Ege, orienterer om vannarbeidet på Haugalandet og hvordan landbrukssektoren er en del av regional plan for vannforvaltning Vannområdekoordinator for Haugalandet vannområde, Sven-Kato Ege, orienterte om hvilken organisering man både har i Vannregion Rogaland og Haugalandet vannområde. Det ble også fremvist hvilke vannforekomster kommunene ønsker å prioritere i perioden frem til 2021, og at landbruket, i ulik grad, er en forurensningsfaktor i nesten samtlige av dem. Sak 3 Orientering fra Fylkesmannens landbruksavdeling omkring landbruk og vannarbeidet Nono Dimby fra Fylkesmannens landbruksavdeling presenterte sine forventninger til kommunenes oppfølging av landbruket relatert til vannarbeidet. Det bygger på erkjennelsen av landbruket som en stor påvirker. Samtidig formidlet han Fylkesmannens ønske om å bistå kommunene faglig og juridisk. For å kunne møte utfordringene i landbruket ble det informert om tilskuddsordningene SMIL (spesielle miljøtiltak i landbruket) og RMP (regionalt miljøprogram), som skal sørge for å redusere næringsavrenningen fra dyrket mark. Det ble vist til at RMP-ordningen er utvidet, og også innbefatter områder på Sør-Karmøy. Fra Karmøys side kjente man ikke til at noen bønder i senere tid hadde søkt tilskudd til rensetiltak der ordningen gjaldt. Han tilla også at Fylkesmannen har satt av 1,5 millioner til kommuner som har en fremoverlent holdning til rensetiltak. Det ble oppfordret til og aktivt informere bøndene som har sin virksomhet innen RMPområder/områder i risiko for næringsstoffavrenning til å søke støtte i RMP og SMIL. Nono Dimby presiserte at man fra Fylkesmannens side ønsker å høyne andelen i SMILordningen knyttet til rensetiltak til minst 30 % av den totale SMIL-potten. Det fremgikk av presentasjonen at man med SMIL-midler kan få dekket opp til 70 % av sine utgifter i forbindelse med tiltak. Peder Christiansen mente at 70 % var en for lav prosentandel. Han beskrev små landbrukseiendommer hvor det er mange påvirkere, og at 2
det kan bli en urettmessig stor utgift for bonden hvor tiltaket (f.eks. fangdam, rensepark) skal lokaliseres. Harald Olav Stuhaug fortalte at det finnes måter slik at søker ikke har økonomiske utlegg med tiltaket, men det fordrer selvsagt at bonden selv bidrar i det praktiske arbeidet med oppføringen. Han formidlet også viktigheten av at den enkelte bonde får eierskap og ser nytten av et slikt tiltak som oppføres på egen eiendom. Leif Kåre Solheim komplementerte dette, og fortalte at kommunen ved ett tilfelle hadde sendt ut brev omhandlende rensetiltak (fangdammer) til 10-15 bønder langs Langåkeråna, og at oppføringen av tiltakene hadde fungert veldig bra. Til slutt poengterte Sven-Kato Ege og Nono Dimby at bønder, som alle andre forurensere, bør minimere sine utslipp, og til en viss grad bøte på dette. Nono Dimby forklarte at SMIL-midler også kan nyttes ved hydrotekniske tiltak, tiltak som skal hindre erosjon. I tillegg finnes det en tilskuddsordning (ikke under SMIL-ordningen) for dreneringstiltak som fjerner overflatevann. Harald Olav Stuhaug påpekte at satsene for tilskudd til dreneringstiltak er for lave, og at dette bør endres. Sak 4 Landbrukssektorens tanker rundt vannarbeidet Man ønsket å høre landbrukssektorens egne tanker og erfaringer rundt vannarbeidet så langt. Det ble lagt opp til at hver kommunerepresentant fikk fem minutter hver til disposisjon. Man avsluttet med en diskusjon. Bente Helen Bergstøl Norvalls (Tysvær kommune) - Stakkestadvatnet skal påviselig ha en negativ trend med høyere fosfortall. Det ble informert om at områdene rundt vannet skal være knyttet til klausuleringsbestemmelser for bruk og aktivitet. Norsk landbruksrådgivning har også vært inne og utformet gjødslingsplaner for bøndene som drenerer til selve vannet. Et par av gårdbrukerne har selv vært svært aktive inn mot kommunen, og gjerne ønsket seg inn i RMP-ordningen. Fra Tysvær kommunes side ble det spurt om det var muligheter for bøndene og innlemmes i ordningen. Nono Dimby forklarte at RMP-planen rulleres hvert fjerde år, og at man i stor grad ønsker å involvere større sammenhengende områder, enn små med få bønder. Sven-Kato Ege informerte om at Stakkestadvatnet ikke ligger inne som en prioritert vannforekomst i Sunnhordaland vannområde, noe som vanskeliggjør prosessen med å innlemme området i RMP. Allikevel bør muligheten for bruk av SMIL-midler utredes. - Man jobber med å få med seg noen bønder langs Skjolda- og Grindefjorden til å søke om rensetiltak. Det ble også påpekt at det finnes gjengangere blant bøndene som ikke holder seg til regelverket angående utslipp fra deres virksomhet. Nono Dimby mente at man i slike tilfeller måtte sette hardt mot hardt, og trekke tilbake produksjonstilskuddet. Bente Helen Bergstøl Norvalls repliserte at kommunen har prøvd dette, uten virkning. Det kom forslag om og eventuelt følge opp dette med dagbøter. I diskusjonen ble det også nevnt fra Sven-Kato Ege at det er et behov for en person som kan tilrettelegge og bistå bønder til positive vannmiljøtiltak på Haugalandet. Man refererte til to personer på Jæren som innehar stillingene i prosjektet «frivillige tiltak i landbruket», og prosjektlederen for aksjon Vatsvassdraget. Disse eksemplene har gitt god avkastning. 3
Leif Kåre Solheim (Karmøy kommune) - Som nevnt ovenfor har prosjektet med fangdammer ved Langåkeråna vært vellykket. - På spørsmål om bøndene rundt Hilleslandbekken(RMP-område) har søkt midler til rensetiltak i RMP-området, kunne dette avkreftes. Tidligere skal det ha vært et bekkelag som jevnlig tok prøver av bekkevannet. Det kan være en idé i det fremtidige vannarbeidet å involvere grunneiere gjennom grendelag, elveeierlag o.l. - Det ble påpekt fra Sven-Kato Ege at det i rapporten fra Rambøll (2015) om «problemkartlegging i landbrukspåvirkede elver i Rogaland», fremkommer at flere av bekkefeltene fra Kopervik og nordover i Karmøy kommune ikke oppnår tilfredsstillende miljøtilstand. Harald Olav Stuhaug (Vindafjord kommune) - I Vindafjord har man kommet et godt stykke i vannarbeidet, helst knyttet til Vatsvassdraget. Rundt vassdraget har bøndene tegnet seg til miljøavtaler, anlagt renseparker og bruker miljøvennlige spredemetoder. Man har nådd dem som er villige til å inngå avtaler, men sliter med å få med alle. Det blir viktig å følge opp det allerede gode arbeidet i landbruket, men det vil være vitalt å involvere VA i større grad. Det må legges større press på at husstander enten kobler seg til offentlig avløp eller har godkjente minirenselanlegg. - På bakgrunn av Vatsvassdragets flere renseparker, spurte Sven-Kato Ege de øvrige kommunene om deres kunnskap om anleggelse og vedlikehold av fangdammer og renseparker. Ifølge Leif Kåre Solheim ble Ecofact brukt ved anleggelsen av fangdammene langs Langåkeråna. I Tysvær har man vært lite borte i fangdammer og renseparker. Peder Christiansen påpekte at man i kommunene har for lite kunnskap om vedlikehold av fangdammer. I Vindafjord har man gjennom kursing fått tilegnet seg en del kunnskap, både om anleggelse og vedlikehold av fangdammer/renseparker. Det betyr at landbruksrådgiver Harald Olav Stuhaug ofte er med i prosessen ved utforming av selve dammen eller renseparken. Det betyr at man i større grad er selvhjulpen. - Vindafjord ser for seg at også Vikedalsvassdraget og Skjolda- og Grindefjorden vil bli viet større innsats for å bedre vannkvaliteten i de respektive systemer. Ingrid Ebne (Haugesund kommune) - Man har ikke de samme store utfordringene i Haugesund som man har i de andre kommunene, selv om påvirkningene rundt Viksefjorden ikke er klarlagt godt nok enda. Haugesund kjøper en del landbrukstjenester fra Tysvær, men man ser et behov for et samarbeid og faglig bistand med sistnevnte kommune. Haugesund kommune ønsker seg mer informasjonsarbeid rundt Viksefjorden som RMP-område. - Det ble spilt inn at det kan være hensiktsmessig å ha regelmessige møter innad i administrasjonen mellom miljø, VA og landbruk. Slik kan man lettere samkjøre og koordinere arbeid. 4
Sak 5 Felles overvåking av innsjøer og elver i Ryfylke og Haugalandet vannområder Sven-Kato Ege informerte om oppstartsarbeidet for felles overvåking av innsjøer og elver i Ryfylke og Haugalandet vannområder. Konsulentselskapet COWI har fått oppdraget med å gjennomføre overvåkingen av vannforekomster i Ryfylke og Haugalandet vannområder. Fredag 7. april hadde undertegnede, Jarle Lunde fra Ryfylke vannområde og COWI oppstartsmøte for arbeidet med overvåkingen. Avtalen ble signert torsdag 27. april. Det ble også nevnt at foruten selve rapporten, vil det reviderte tilbudet fra konsulentene også innbefatte en presentasjon av rapporten for vannområdeutvalg og arbeidsgruppe samt en befaring med vannområdeutvalget for å vise konsulentenes metodikk ved prøveinnsamling. Sak 6 Sekretariatet orienterer Det ble orientert om følgende: Første vannområdeutvalgsmøte gjennomført: - Torsdag 23. mars ble første vannområdeutvalgsmøte gjennomført. I møtet introduserte vannregionmyndigheten representantene for vannarbeidet. I tillegg informerte sekretariatet om arbeidsgruppas valg av prioriterte vassdrag, og viste en oversikt over disse. Det ble også valgt leder og nestleder på møtet. Leder for Haugalandet vannområdeutvalg ble Gudrun Caspersen fra Haugesund kommune, mens nestleder for vannområdeutvalget ble Endre Stople fra Vindafjord kommune. Begge ble enstemmig valgt. Det ble bestemt og ikke ha en vararepresentant til de to ovennevnte vervene. Befaring langs nordre del av Vatsvatnet og Landavatnet i Vindafjord kommune - Onsdag 29. mars var undertegnede, Harald Velde (leder i aksjon Vatsvassdrag), Hildbjørg Fludal (VA-ingeniør) og Harald Olav Stuhaug (landbruksrådgiver) på befaring. Målet for befaringen var å få en oversikt over utfordringer, både med tanke på VA og landbruk. Man noterte seg ulike avløpsrør/drensrør som bør følges opp, og husstander hvor avløpssystemet ikke så ut til å fungere optimalt. Man ønsket også å se i hvilken grad kantvegetasjon var tilstedeværende langs vassdraget. Enkelte grunneiere var med på befaringen, slik at man fikk en dialog om hvilke muligheter og utfordringer de så for seg. Resultatet var at man fikk en fin fagutveksling mellom deltakerne om hvor man nå må sette i gang tiltak for å kunne nå målene, og at man nå har en visuell tilnærming til de lokale problemområdene når man jobber med disse på kontoret. Prosjekter i Haugalandet vannområde som har fått tilskudd til vannmiljøtiltak fra Rogaland fylkeskommune - Åpning og omlegging av Sakkestadbekken (Haugesund) (kr. 500 000,-) - Informasjonskampanje for å hindre spredning av gjedde på Haugalandet (Tysvær, Karmøy og Haugesund) (kr. 20 000,-) 5
Overføringer av midler fra fylkeskommunen til vannområdene - Det ble lagt frem at vannregionutvalget, torsdag 30. mars, vedtok å overføre statlige midler til vannmiljøtiltak fra fylkeskommunen til vannområdene i Rogaland. Det ble besluttet at hver av de fire vannområdene får kr. 290 000 til tiltak og kunnskapsinnhenting. Bakgrunnen for overføringene knytter seg til økte overføringer fra Miljødirektoratet og at koordinatorene ble ansatt senere enn planlagt i 2016. Fellesmøte tirsdag 6. juni med HOJFF, TJFF, Vindafjord JFL, aktuelle kommuner og Fylkesmannen angående sjøørreten i Skjoldafjord-systemet - Sekretariatet viste til at de lokale jeger- og fiskeforeningene har tatt initiativ til et prosjekt for å kartlegge statusen til sjøørreten i Skjoldafjord-systemet. Målsettingen er å få en oversikt over artens helse (lusepåvirkning), registrere og forbedre gyteforhold og på sikt gjenåpne stengte vassdrag. Oppstartsmøte for vann- og avløpsgruppa i Haugalandet vannområde - Ved arbeidsgruppemøtet 2.februar var det interesse for å danne en VA-gruppe, hvor vannområdekoordinator sitter med sekretariatsansvaret. Vannområdekoordinator ser det som nødvendig å konkretisere dette arbeidet (utforme et mandat for gruppa) i et oppstartsmøte sammen med VA-representantene og de faste medlemmene i arbeidsgruppa. Ingrid Ebne foreslo at man burde invitere sekretær i VA-gruppa i Jæren vannområde, Monica Nesse, noe det var enighet om blant møtedeltakerne. I tillegg kom hun med et forslag om å todele møtet, hvor de faste medlemmene av arbeidsgruppa deltar i første del av møtet før andre del kun er forbeholdt personene knyttet til VA samt sekretær. Sekretariatet jobber videre med saken, og ser om et slikt møte kan finne sted før sommerferieavviklingen. Sak 7 Møteplan for Haugalandet vannområde (2017) Dato, tid 6.6.2017 10.15-13.15 7.9.2017 10.15-14.00 Utvalg/gruppe/seminar ol. Haugalandet vannområdeutvalg Arbeidsgruppa i Haugalandet vannområde Vert/sted Tysvær kommune/ Tysvær kommunehus Haugesund kommune/ Servicesenteret Tema/saker - Befaring langs Sakkestadbekken? Få med VA i Haugesund kommune? 19.9.2017 10.15-14.00 Haugalandet vannområdeutvalg Haugesund kommune/ Servicesenteret 7.12.2017 10.15-13.00 Arbeidsgruppa i Haugalandet vannområde Tysvær kommune/ Tysvær kommunehus Desember Haugalandet vannområde Tysvær kommune/tysvær kommunehus - Befaring langs Sakkestadbekken/COWI viser sin metodikk for elveundersøkelser 6
Eventuelt: - Peder Christiansen spurte om vannområdekoordinator kan bidra lokalt i kommunene ved behov. Sven-Kato Ege stilte seg positiv til dette, så lenge det ikke kolliderer med andre oppgaver. 7