Saksliste til møte i vann og avløpsgruppa i Haugalandet vannområde

Transkript

1 Vannområde Haugalandet Saksliste til møte i vann og avløpsgruppa i Haugalandet vannområde Tid: Tirsdag 20. juni 2017, kl Sted: Aksdal Rådhus Saksliste: Sak 1 Representantenes tanker rundt VA-gruppen Sak 2 Fastsette mandat for vann- og avløpsgruppas arbeid innenfor Haugalandet vannområde Sak 3 Valg av leder i vann og avløpsgruppa for Haugalandet vannområde Sak 4 Diskusjon av konkrete saker aktuelle for vann- og avløpsgruppa Sak 5 Felles overvåking av innsjøer og elver i Ryfylke og Haugalandet vannområder Sak 6 Møteplan for vann og avløpsgruppen i Haugalandet vannområde (2017) Eventuelt 1

2 Vedlegg: Vedlegg Henvisninger Sak 1 Sak 2 Prioriterte vannforekomster for Haugalandet i perioden (tabell 1, vedlegg 1) Mandat for vann- og avløpsgruppas arbeid (vedlegg 2) Avløpssamarbeid for Jærkommunene (vedlegg 3) «Arbeidsgruppe avløp» innen aksjon Jærvassdrag (vedlegg 5) aland---dokumenter/vannomrader/haugalandvannomrade/moteaktivitet/motereferat-for-vannomradeutvalget-ihvo pdf Sak 3 Sak 4 Sak 5 Sak 6 Avløpssamarbeid for Jærkommunene (vedlegg 3) Referat fra drøftningsmøte om etablering av et «fagforum for avløp og vannmiljø» (vedlegg 4) «Arbeidsgruppe avløp» innen aksjon Jærvassdrag (vedlegg 5) Vannforekomster som inngår i prosjektet «felles overvåking av innsjøer og elver i Ryfylke og Haugalandet vannområder 2017» (tabell 2, vedlegg 6) Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg for kommunene i Jærregionen: Forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll med avløpsanlegg for kommunene i Jærregionen: Avløpstiltak i Morsa vannområde: 2

3 Sak 1 Representantenes tanker rundt VA-gruppen På bakgrunn av arbeidsgruppemøtet 2. februar (se henvisning), hvor både de faste representantene og representantene fra vann- og avløpssektoren deltok, så ønsket man en temagruppe for VA. Deltakerne på møtet fremholdt at en slik gruppe kunne være ressursbesparende for kommunene og tjene en bedre lovforståelse. I forbindelse med opprettelsen vil det være behov for noen avklaringer og svar: - Vannforskriften er blant annet hjemlet i forurensningsloven, og kommunene er i stor grad forurensningsmyndighet for utslipp til vann. I hvilken grad er vannforskriften, med tilhørende forbedring av miljøtilstand i vannforekomster, implementert i de ulike kommunenes avløpsplaner? Hver kommunerepresentant får anledning til å svare. - De faste representantene i arbeidsgruppa har fastsatt en liste over prioriterte vannforekomster de ønsker skal prioriteres (se tabell 1, vedlegg 1). Hvordan ser VA for seg å følge opp disse, og er det i praksis mulig? Det ønskes en diskusjon. - I Jæren vannområdes VA-gruppe sitter IVAR (interkommunalt vann, avløp og renovasjon). Ønskes det fra representantenes side å invitere Haugaland interkommunale miljøverk(him) og/eller andre aktører inn i gruppa? Det ønskes en diskusjon. Forslag til vedtak, sak 1: Vann og avløpsgruppen i Haugalandet vannområde inviterer Haugaland Interkommunale Miljøverk (HIM) inn i gruppen som fast medlem Sak 2 Fastsette mandat for vann- og avløpsgruppas arbeid innenfor Haugalandet vannområde For å sikre tydelige rammer for vann og avløpsgruppas arbeidsoppgaver vil det være gunstig å fastsette et mandat. Sekretariatet har utarbeidet et forslag til mandat (se vedlegg 2), men er åpen for innspill. I tillegg bør gruppa definere oppgaver og mål for og lettere å holde fokuset i arbeidet (se Jæren VA sine oppgaver, vedlegg 3, og mål, vedlegg 5) Forslag til vedtak, sak 1: Vann- og avløpsgruppa i Haugalandet vannområde tar mandatet til etterretning 3

4 Sak 3 Valg av leder i vann- og avløpsgruppa for Haugalandet vannområde Det er behov for å velge leder på første møte. Leders hovedoppgave blir å lede gruppas møter og ha en dialog med sekretariatet. Forslag til vedtak, sak 3: Vann og avløpsgruppa i Haugalandet vannområde velger...som leder. Sak 4 Diskusjon av konkrete saker aktuelle for vann- og avløpsgruppa I vedlegg 2, 3 og 4 finner dere noen dokumenter fra oppstartsfasen av vann- og avløpsgruppa i Jæren vannområde. Det er ønskelig at dere kikker på disse før møtet vårt, slik at dere får et inntrykk av hva man så for seg på Jæren i Det er ikke ment som noen oppskrift, men det vil være nyttig å ha tidligere refleksjoner å basere vårt arbeid på. Hos VA-gruppa i Jæren vannområde har man fått utarbeidet en felles forskrift for utslipp fra mindre avløpsanlegg og en felles forskrift for gebyrer ved saksbehandling og kontroll av avløpsanlegg (forurensningsforskriften kap. 12, 13, 15 og 15A) (se henvisninger). Gruppa har også utarbeidet en egen brosjyre (etter eksempel fra Morsa vannområde) til eiere av boliger med mindre avløpsanlegg (se henvisning). Hva mener VA-representantene det er realistisk å kunne få til det nærmeste året? Det ønskes en diskusjon. Selv om vannområdekoordinator vil opptre som sekretariat, vil det være av avgjørende betydning for gruppas suksess at VA-representantene selv er delaktige og kommer med innspill til møteagenda. 4

5 Sak 5 Felles overvåking av innsjøer og elver i Ryfylke og Haugalandet vannområder Det ble bestemt at Ryfylke og Haugalandet vannområder skulle gå sammen om å gjennomføre en felles overvåking for en del utvalgte innsjøer og elver. Konsulentselskapet COWI har fått oppdraget med å gjennomføre overvåkingen av vannforekomster i Ryfylke og Haugalandet vannområder. Fredag 7. april hadde undertegnede, Jarle Lunde fra Ryfylke vannområde og COWI oppstartsmøte for arbeidet med overvåkingen. Størsteparten av finansieringen står Fylkesmannens miljøvernavdeling for, men også kommunene med vannforekomster bidrar økonomisk og/eller med egeninnsats. Grunnlaget for valget av forekomster å overvåke, bygger på de allerede prioriterte vannforekomstene kommunene spilte inn på arbeidsgruppemøtet Unntaket er Sakkestadbekken. Haugesund kommune ønsker å undersøke den økologiske tilstanden i bekken før/under og etter bekkeåpningen av deler av bekken. Slik vil man kunne se en økologisk utvikling over tid som kan gi nyttig informasjon og ha en overføringsverdi ved lignende restaureringsprosjekter. De andre vannforekomstene ønskes undersøkt på bakgrunn av komplekse utfordringer, spesielt med hensyn til VA og landbruk. Det er viktig å påpeke at denne overvåkingen i utgangspunktet kun vil gi oss en miljøtilstand, og ikke være en full kildekartlegging av hver enkelt vannforekomst. Man vil allikevel prøve å få kartlagt området i forkant slik at stasjonene i størst mulig grad skal kunne fange opp områdets og vannforekomstens utfordringer. Innsjøovervåkingen vil pågå i tidsrommet mai-oktober, med én månedlig prøvetaking, mens elveovervåkingen primært vil foregå i september (se tabell 2, vedlegg 5). Vannområdekoordinator vil bistå konsulent i felt under prøvetaking i innsjø. En rapport vil være i hende innen utgangen av Man ønsker å få konsulenten til å fremlegge rapporten for arbeidsgruppa (VA?) og vannområdeutvalget på nyåret Man legger også opp til at konsulenten arrangerer en liten befaring for vannområdeutvalg (arbeidsgruppa/va) i september, hvor man viser standard metodikk ved elveundersøkelser. Sak 6 Møteplan for vann- og avløpsgruppa i Haugalandet vannområde (2017) Dato, tid September/oktober Utvalg/gruppe/seminar ol. Vann- og avløpsgruppen i Haugalandet vannområde Vert/sted Aksdal rådhus Tema/saker 5

6 Eventuelt Vedlegg 1 Tabell 1. Prioriterte vannforekomster for Haugalandet i perioden Vannforekomstene merket med fet skrift kom med etter arbeidsgruppemøtet Vassdrag Kommune Behov for handling Årsak til prioritering Vatsvassdraget og Vindafjord Konkrete tiltak for å bedre økologisk Stor grad av forurensning Åmselva tilstand Biologisk mangfold Vikedalsvassdraget Vindafjord Konkrete tiltak for å bedre økologisk tilstand Sportsfiske Kan være forurensning Viktig laksevassdrag Sportsfiske Kvaladalsvassdraget Haugesund Vurdere behov for tiltak Fremmede arter Avrenning fra tettsted/by Vatsfjorden og Yrkesfjorden Vindafjord Kartlegge forurensningstilstand og Behov for mer kunnskap om forurensningskilder Skjoldafjorden og Grindefjorden Tysvær/ Vindafjord Kartlegge forurensningstilstand og Stor grad av forurensning Skjoldafjorden - ytre Tysvær Kartlegge forurensningstilstand og Førlandsfjorden Tysvær Kartlegge forurensningstilstand og indre Kan være forurensning Kan være forurensning Karmsundet Haugesund/ Karmøy Kartlegge forurensningstilstand og Stor grad av forurensning Human helse Storavatnet (på Nes) Tysvær Kartlegge forurensningstilstand og Avrenning fra landbruk Avløp fra spredt bebyggelse Storavatnet Tysvær Kartlegge forurensningstilstand og Fremmede arter (gjedde) (Kårstø) Årvikelva Tysvær Kartlegge forurensningstilstand og Rødlistet art (elvemusling) Avrenning fra fulldyrket mark Viksefjorden Haugesund/ Sveio Kartlegge forurensningstilstand og Avrenning fra landbruk Avløp fra spredt bebyggelse Vandringshindre Aksnesvassdraget Haugesund/ Karmøy Kartlegge forurensningstilstand og iverksette konkrete tiltak Avrenning fra landbruk Avløp fra spredt bebyggelse Vandringshindre Heiavatnet Karmøy Kartlegge forurensningstilstand og Avrenning fra fulldyrket mark Fremmede arter (gjedde) Holmavatnet Karmøy Vurdere behov for tiltak Fremmede arter (gjedde) Hilleslandsvatnet Karmøy Kartlegge forurensningstilstand og Fremmede arter (gjedde?) Avrenning fra fulldyrket mark Avrenning fra grus- og sandtak 6

7 Vedlegg 2 Mandat for vann og avløpsgruppas arbeid «Gruppa skal være vann- og avløpssektorens bidrag til vannarbeidet på Haugalandet. Ved å utveksle og høyne kompetanse og erfaring, skal gruppa være et effektivt verktøy for å løse faglige utfordringer intra- og interkommunalt, og slik opptre ressursbesparende. Foruten nødvendig fornyelse og vedlikehold av privat og offentlig avløpsnett, skal man arbeide og tilrettelegge for at kommunenes prioriterte vannforekomster når vannforskriftens miljømål». (motivere til tiltak) Vann- og avløpsgruppa som temagruppe i Haugalandet vannområde, vil ha følgende oppgaver: - Være et faglig fora for kompetanseheving og utveksling av erfaring - Bidra med faglige vurderinger / leveranser i saker knyttet til arbeidet i vannområdet, inkludert innspill til tiltaksanalysen for vannområdet og regionalt overvåkingsprogram. - (Gi forslag til vedtak i saker som skal behandles i vannområdeutvalget) - Kunne danne interne arbeidsgrupper som jobber med spesifikke problemstillinger - Gruppas representanter skal på sikt være en del av en tverrfaglig gruppe i deres respektive kommuner, bestående av fagpersoner fra plan, landbruk, miljø og VA. - Deltakernes egne Vann- og avløpsgruppa som temagruppe i Haugalandet vannområde, vil ha følgende mål: Kan det være aktuelt å ta inn noen av delmålene som VA-gruppa i Jæren hadde 7

8 Vedlegg 3 Avløpssamarbeid for Jærkommunene Notat 24. januar Bakgrunn - ingen tydelige tegn til forbedring av vannkvaliteten siden ca fortsatt tilførsler av næringsstoffer fra landbruk og avløp til Jærvassdragene høyere enn økologisk tålegrense. - erfaringer fra Vansjø-regionen om betydning av koordinering på avløpsområdet. - ikke lenger direkte støtte fra AJV til enkelt-tiltak i kommunene på avløpssektoren - muligheter for statlig AJV-støtte i 2006 til helhetlige tiltak innenfor avløpssektoren - både IVAR og AJV involvert i avrenning fra både avløp og landbruk i kommunene Prosjektmål - Minske avrenningen av næringsstoffer fra private og offentlige avløpsanlegg til vassdrag. - Bidra til en felles løft på tvers av kommunene når det gjelder avløp i spredt bebyggelse. - Etablere et forum for utveksling, samarbeid og koordinering av ressurser. - Bedre oversikten over status på separate anlegg og på ledningsnettet (koblinger, overløp). - Bidra til likere strategier blant kommunene mht. avgiftsreglement og typegodkjenninger. - Bidra til utskifting av separate anlegg som ikke fungerer tilfredsstillende og utbedringer av feilkoblinger og overløp. - Opprette tilskuddsordning for prioriterte tiltak. Organisering av prosjektet - Prosjektet innenfor Aksjon Jærvassdrag. - Prosjektets fase 1 går over ett år fra mars Ansettes en prosjektleder i 50 % stilling over ett år som leder gjennomføringen av fase 1. - Opprettes en styringsgruppe med representanter AJV, IVAR, FMRO og kommunene. Arbeidsoppgaver - framskaffe oversikt over lokalisering og typer av anlegg i spredt bebyggelse - kartlegge status på anlegg i spredt bebyggelse og vurdere behov for oppgraderinger/utskiftinger - etablere felles krav til separate anlegg på tvers av kommunene - etablere tilskuddsordning - pålegge utskifting av ikke tilfredsstillende anlegg - framskaffe oversikt over områder med overløp og kartlegge status for disse, undersøke mulige områder med feilkoblinger - vurdere behov for oppgraderinger/utskiftinger - foreta utskifting av ikke tilfredsstillende anlegg - koordinere kommunenes arbeid - informasjon til kommuner og innbyggere - rapportering og evaluering Kostnader Foreløpig usikkert, avh. av utforming av prosjektet,. 8

9 Finansiering - Egen-innsats fra partnerne - SFT, kommuner, AJV, andre Vedlegg 4 Referat fra drøftingsmøte om etablering av et «fagforum for avløp og vannmiljø» Tid: 9. februar 2006 Sted: Fylkesmannen i Rogaland, Løvesalen Tilstede: Navn Kommune Avdeling E-post Vidar Ausen Time Miljø/landbruk vidar.ausen@time.kommune.no Svein Oftedal Klepp Miljø svein.oftedal@klepp.kommune.no mariann.størksen@sandnes.kommune. Mariann Størksen Sandnes Teknisk no Kjell-Åge Askvik Sandnes Teknisk kjell.a.askvik@sandnes.kommune.no Knut Harald Dobbe Sola Miljø/landbruk knut.dobbe@sola.kommune.no Mona Skarås Gjesdal Miljø mona.skaraas@gjesdal.kommune.no Kommunalteknis Asgeir Kleppe Gjesdal k asgeir.kleppe@gjesdal.kommune.no Olav Magne Tonstad Hå Miljø/landbruk omt@ha.kommune.no Einar Rosvoll Hå Teknisk/miljø ero@ha.kommune.no Øystein Håvastein Randaberg Teknisk oha@randaberg.kommune.no Audun Roalkvam Randaberg Teknisk ar@randaberg.kommune.no Egil Haga Sola Teknisk egil.haga@sola.kommune.no Vibeke Talstad IVAR vibeke.talstad@ivar.no kristin.bringedal@stavanger.kommune. Kristin Bringedal Stavanger Teknisk og miljø no Sigmund Berge IVAR sigmund.berge@ivar.no Eline Furre IVAR eline.furre@ivar.no Linn Forfang Fylkesmannen Miljøvern linn.aasnes.forfang@fmro.no Marit Sundsvik Bendixen Fylkesmannen Miljøvern marit.sundsvik.bendixen@fmro.no Bernt Østnor Fylkeskommune n Regionalplan beos@rogfk.no Innledende innlegg fra: - Marit Sundsvik Bendixen, FMRO. - Bernt Østnor, AJV. - Eline Furre, IVAR. 9

10 Kortfattet referat fra diskusjon: Vidar Ausen: Blir det noe av prosjektet? mange kokker på området, usikkerhet omkring ROVAR. Mariann Størksen: Skal revidere miljøplanen, vil gå dypt inn i aktuelle tiltak i kommunen. Godt i gang med mange tiltak. Spørsmål ved organiseringen, holde seg til eks. AJV-org. og ikke blande inn nytt. Spørsmål om IVARs rolle. Interessert i erfaringsutveksling, men ikke mer rapportering til flere fora. Marit Sundsvik Bendixen: AJV har ingen oversikt over status på avløpsområdet Audun Roalkvam: Ikke veletablert samarbeid på avløp, sammenlignet med for eksempel avfall. Skepsis til ROVAR. IVAR bør være med. Sigmund Berge: Overordnet planlegging framskaffer tiltak. IVAR ønsker å få gang på tiltak, men har ingen motiver mht. å være overordnet kommunene. Svein Oftedal: Positive på avløpssektoren mht. erfaringsutveksling, i mindre grad vurdert mht. tiltak. Fokus på prioriterte delvassdrag bør ev. gjelde alle tiltak, inkl. landbruk, og hører hjemme i prosjektgruppa. Egil Haga: Positivt, men tidlig ute? Uklart mht. ROVAR. Sigmund Berge: ROVAR vil ikke få effekt før om lenge. Marit Sundsvik Bendixen: Prosjektet ses i lys av vanndirektivet, der det er aktuelt med en slik organisering. Statlig støtte til avløpsprosjekt er avhengig av synliggjøring gjennom AJV. Kristin Bringedal: Hålandsvatnet største problemet har kartlagt avløp. Usikker når det gjelder videre tiltak i andre områder, mest aktuelt med erfaringsutveksling. Einar Rosvold: Usikker mht. nytte av forumet. Hovedplan snart ferdig, menge tiltak som må gjennomføres. For Håelva kan det være fordelaktig med samarbeid med Time. Bernt Østnor: Ikke rapporteringsforum. Muligheter for å få gjennomført tiltak på områder kommunene ikke alltid har kapasitet til. Marit Sundsvik Bendixen: AJV er tiltaksbasert. Erfaringsutveksling viktig som grunnlag for tiltak for renere vassdrag. Knut Harald Dobbe: Mye ugjort i Sola, mye skyves unna. Få mer tilbake enn en legger inn bare ting å vinne. Olav Magne Tonstad: Hvordan skal fagforum avløp/landbruk (fagseminarer) forholde seg til en arbeidsgruppe på avløp? Marit Sundsvikk Bendixen: Fagforum arrangerer halvdagsseminarer for å se både landbruk og avløp i sammenheng. Sigmund Berge: Viktig å samle alle aktører i seminar (landbruk/miljø/avløp). Ikke lage formell struktur som skal ta kontroll på kommunene. Hans Ivar Sømme: Landbrukseffekt (TMT) hatt størst effekt i forhold til vassdrag, vanskeligere å dokumentere effekt fra avløpstiltak. Ca ¾ av næringsavrenning stammer fra landbruk, eget prosjekt på frivillige tiltak. AJV mindre tilknytning til kommunalteknisk miljø hvordan bedre dette? Hvorfor kan statlige midler bare brukes til avløp? Marit Sundsvik Bendixen: SFT-midler kan ikke brukes til landbruk (annet departement), men ellers til forskjellige tiltak. Nytt at det åpnes for avløp. Olav Magne Tonstad: 50 % stilling veldig lite. Marit Sundsvik Bendixen: Prosjektleder kan ikke overta arbeidet i kommunen, meningen er å koordinere og tilrettelegge. Stilingen ellers avh. av hva en legger til den, for eksempel kartlegging eller lignende. Vidar Ausen: Neppe mulig å få faglig kvalifisert ekstern søker på 50 % stilling? Neppe kapasitet til å frikjøpe fra kommunene. Kan IVAR stille med personell? Heller bruke IVAR enn ny organisasjon? Prioritering av vassdrag må tas kommunene i mellom. 10

11 Marit Sundsvik Bendixen: Mer forpliktende kommunene i mellom dersom en går sammen om felles vassdrag. Hans Ivar Sømme: Må holde fast på AJV-org. Trenger ressursgruppe på avløpssida sideordnet til ordinær AJV-org. Aktuelt med tilsv. på friluftsliv eller lignende. Vibeke Talstad: IVAR tradisjonelt sett på tyngre tiltak: Ledelsen ønsker å ta mer helhetlig miljøansvar. Kan være aktuelt å bidra med personell - ikke for å overta, men for å bidra til å drive det fram. Audun Roaldkvam: Avløp i Randaberg støtter et prosjekt. Viktig med samarbeid, også om det blir ROVAR. Vidar Ausen: Støtter en ressursgruppe, men usikker på kommunal ledelse. Behov for kommunal behandling. Bernt Østnor: Ønsker kommunal behandling, men ønsker foreløpig tilbakemelding på deltagelse og innhold før søknad til SFT. Audun Roalkvam: Hva hvis ikke alle går med? Marit Sundsvik Bendixen/Bernt Østnor: Uavklart hva en da gjør. Olav Magne Tonstad: Vil kommuner som står utenfor tape på det? Marit Sundsvik Bendixen: Ønskelig å bli enige. Olav Magne Tonstad: Hå kommune positiv til at IVAR er med. Mona Skarås: Støtter ressursgruppe etter Vidar-modellen. Egil Haga: Støtter ressursgruppe. Mariann Størksen: Positiv, men med organisasjon som Hans Ivar skisserte, men at komm./fm/ajv tar ledelsen. Svein Oftedal: IVAR bør være med i en rolle. Hans Ivar Sømme: Holde fast på eks. AJV-org. Mht. spredt avløp trenger kommunene ikke ekstern prosjektledelse. Bernt Østnor: Prosjektleder/sekretær og leder av gruppa kan være to forskjellige. Marit Sundsvik Bendixen: Kan engasjere sekretær fra kommunene, IVAR, FM eller fylkeskommunen, eller ev. lyse ut aktuelt for kommunalt ansatte eller konsulenter? Audun Roalkvam: Prosjektledelse må finnes ut av i etterkant. Hans Ivar Sømme: Foreslår en ressursgruppe, men med sekretariat og ledelse som AJV ellers. Sigmund Berge: IVAR opptatt å få ting til. Oppsummering: - Positiv holdning til et forum med erfaringsutveksling på avløpssida der kommunene, IVAR, FM og AJV deltar. - Forskjellige synspunkter på et forum som også tilrettelegger for kartlegging og tiltak i spredt bebyggelse og på avløpsnettet. Noen positive til dette, andre mener det er ryddigst at ikke andre enn kommunene er involvert i det. - En del uklarheter og forkjellige synspunkter mht. organisering og behov for egen prosjektleder/sekretær. Diverse innspill mht. ROVAR, IVAR og eksisterende AJV-org. - Behov for kommunal behandling av ev. kommunal deltagelse i et prosjekt BØ. 11

12 Vedlegg 5 «Arbeidsgruppe avløp» innen aksjon Jærvassdrag Utgave 20. mars Bakgrunn Aksjon Jærvassdrag (AJV) har siden 1993 arbeidet for å bedre miljøkvalitetene i og langs vassdragene på Jæren. I denne perioden har kommunene, staten og fylkeskommunen lagt ned millioner kroner hovedsaklig i avløpstiltak og renseparker i landbruket. Likevel viser overvåking av vassdragene ingen entydig trend til forbedring av vannkvaliteten det siste tiåret. Dette skyldes dels varierende grunnlagsdata fra vassdrag til vassdrag, dels intern-gjødsling i innsjøer, dels klima-variasjoner, men også at de gjennomførte tiltakene ikke har gitt tilstrekkelig reduserte næringstilførsler til at endringene ennå er signifikante. Etter at evalueringen i 2002 viste slike manglende forbedringer, har AJV senere bidratt til et ekstra løft innenfor: - Landbruk: Det er satt i gang et tre-årig prosjekt med to prosjektledere i full stilling, der en gjennom informasjon og tilrettelegging arbeider for økt gjennomføring av frivillige, tilførselsreduserende tiltak i landbruket. Dette kommer i tillegg til landbrukets egen miljø-satsing gjennom Regionalt Miljøprogram og miljøplaner på det enkelte bruk (KSL). - Overvåking: Det er satt i gang et felles overvåkingsprogram for AJV-kommunene for bedre å kunne dokumentere endringer i vannkvaliteten. Dette kommer i tillegg til annen kommunal overvåking som badevannsmålinger, og nasjonale overvåkingsprogrammer som JOVA og elvetilførselsprogrammet. På avløpssektoren gjennomfører kommunene en betydelig løpende sanering og oppgradering av avløpsløsninger i tråd med egne vedtatte hovedplaner. AJV har de siste årene ikke hatt tilskuddsmidler å gi til denne type tiltak som kunne fremskynde dette arbeidet. På bakgrunn av evalueringsresultatene har en likevel ønsket å bidra til et ekstra løft også på dette området. Gjennom samarbeid/erfaringsutveksling med Morsa-prosjektet i Østfold har en bl.a. sett på organiseringen av en egen arbeidsgruppe på avløpssektoren og hvordan denne der har vært sentral for å oppnå felles forståelse av problemer, utarbeide strategi for oppgradering av renseløsninger i spredt bebyggelse, vedta felles forskrifter/retningslinjer og typegodkjenninger av anlegg, og til syvende og sist i å redusere næringstilførsler til Vansjø. På bakgrunn av dette ønsker Aksjon Jærvassdrag å invitere kommunene Randaberg, Stavanger, Sola, Sandnes, Gjesdal, Klepp, Time og Hå, IVAR og Fylkesmannen i Rogaland til å delta i en egen arbeidsgruppe på avløpssektoren innenfor Aksjon Jærvassdrag. Det understrekes at det på ingen måte er meningen å overføre noe av kommunenes myndighet på avløpsområdet eller ansvar for gjennomføring av avløpsprosjekter til arbeidsgruppa. Derimot er hensikten at en gjennom faglig utveksling, felles tilrettelegging, koordinering av ressursbruk og økt ressurs-tilgang, sammen kan legge et grunnlag som gjør at kommunene gis anledning til å gjennomføre flere tilførselsreduserende tiltak enn de ut fra kapasitetshensyn normalt har anledning til. Dette gjelder både tiltak i spredt bebyggelse og i mer tettbygd strøk. 12

13 Prosjektmål Hovedmål: - Stanse avrenningen av næringsstoffer fra private og offentlige avløpsanlegg i spredt og tett bebyggelse til utsatte vassdrag på Jæren. Delmål: - Etablere en arbeidsgruppe på avløpssektoren blant kommunene på Jæren for utveksling, samarbeid og felles tilrettelegging av prosjekter. - Bidra til et økt fokus og et felles løft på tvers av kommunene når det gjelder avrenning av næringsstoffer fra avløp til vassdrag. - Arbeide for felles strategier kommunene i mellom når det gjelder avgiftsreglement og typegodkjenninger av avløpsanlegg. - Kartlegge status på private anlegg i spredt bebyggelse for å bedre oversikten over anlegg som ikke fungerer tilfredsstillende. - Sørge for tilgang til gode verktøy for oversikt og løpende oppdatering av status på private anlegg. - Tilrettelegge for nødvendig utskifting, oppgradering eller økt vedlikehold av private anlegg som ikke fungerer tilfredsstillende. - Framskaffe oversikter over status på anlegg i tett bebyggelse der det forekommer avrenning til vassdrag, bl.a. mengder avløpsvann som lekker ut (overløp, koblinger). - Bidra til koordinering av tiltak der det er hensiktsmessig, f.eks. felles prioritering av vassdrag på tvers av kommunegrenser.. - Legge til rette for tiltak etter prioriteringsgrad av delområder/delvassdrag. - Etablere tilskuddsordning for private og offentlige tiltak. Organisering av prosjektet Arbeidsgruppe avløp er et prosjekt innenfor Aksjon Jærvassdrag som AJV-organisasjonen står ansvarlig for. Følgende inviteres til å delta med representanter: - Aksjon Jærvassdrag 1 stk - Fylkesmannen i Rogaland 1 stk - IVAR 1 stk - Randaberg kommune 1 stk - Stavanger kommune 1 stk - Sandnes kommune 1 stk - Sola kommune 1 stk - Gjesdal kommune 1 stk - Klepp kommune 1 stk - Time kommune 1 stk - Hå kommune 1 stk Gruppa rapporterer til Aksjon Jærvassdrags administrativt sammensatt prosjektgruppe, som også står for koordineringen med øvrige AJV-prosjekter. Det er ikke tatt stilling til hvem av partene som skal lede arbeidsgruppen. Forholdet til den øvrige AJVorganisasjonen framgår av organisasjonskartet nedenfor: 13

14 AJV-styringsgruppe (politisk) Fylkeskommunen: 4 Kommunene: 8 Leder: Fylkeskommunen Sekretariat AJV-prosjektgruppe (administrativ) Fylkeskommunen: 1 Fylkesmannen: 2 (miljø + landbruk) Kommunene: 8 Grunneier-org: 2 Leder: Fylkesmannens Frivillige tiltak i landbruket Aksjon Jærvassdrag: 1 Fylkesmannen: 1 (landbruk) Kommunene: 2 Jæren forsøksring: 1 Det tas utgangspunkt i at en i tillegg til de inviterte partene ansetter en sekretær/prosjektleder, fortrinnsvis i 50 % stilling, som bidrar med informasjonsinnsamling fra kommunene, tilrettelegging av kartlegging, utarbeiding av felles materiell, og ellers betjener arbeidsgruppen. Det er ønskelig at en finner en sekretær/prosjektleder med faglig kompetanse og som gjerne er kjent lokalt, med tanke på en best mulig oppstart allerede våren Dersom en av partene har anledning til å fristille en medarbeider mot kompensasjon, kan dette være aktuelt. Det er ikke tatt stilling til hvem som skal stå som formell arbeidsgiver og personalansvarlig for sekretær/prosjektleder, men en vil måtte komme tilbake til dette etter innspill fra inviterte parter. Prosjektområde: Prosjektområdet er nedbørsfelt til vassdrag utsatt for næringsavrenning i Aksjon Jærvassdrags medlemskommuner Randaberg, Stavanger, Sandnes, Sola, Gjesdal, Klepp, Time og Hå. Arbeidsgruppen, i samarbeid med AJVs prosjektgruppe, kan foreta en nærmere utvelgelse/prioritering av delområder ut fra tilstand i vassdrag, tilstand på avløpssektoren og tidligere utarbeidet tiltaksanalyse for Aksjon Jærvassdrag. Gjennomføring Avløpsforum Aksjon Jærvassdrag: 1 Fylkesmannen: 1 IVAR: 1 Kommunene: 8 Leder: Ikke avklart Sekretær/prosjektleder Ev. Figgjoprosjekt Aksjon Jærvassdrag: 1 Bondelaget, elveeierlaget: 2 Jernbaneverket: 1 Kommunene: 4 Prosjektet inndeles i årlige faser, tilpasset støtten en søker om fra SFT. Det forventes at prosjektets fase I starter opp i april/mai 2006 ved ev. tildeling fra SFT, og etter at partenes deltagelse i arbeidsgruppe er avklart. Arbeidsgruppen, i samarbeid med AJVs prosjektgruppe, prioriterer hvilke (del-)vassdrag som skal inngå i de enkelte fasene. Det forutsettes at områder velges slik at en allerede i fase I kan ha noen pilotområder der den nødvendige kartlegging er gjennomført, og der en kan komme raskt i gang med tiltak, og dermed vinne viktig erfaring til bruk i andre områder. 14

15 Fase I (april/mai 2006 april/mai 2007): - Etablering av arbeidsgruppe - Avklaring av formelle sider ved organisering og ansettelse av sekretær/prosjektleder - Utvelgelse av ett eller to kartlagte pilot-områder og av øvrige prioriterte delvassdrag for kartlegging i fase I ( prioritet 1-områder ) - Sammen med aktuelle kommuner tilrettelegge for tiltak i pilot-områder. - Sammen med kommunene kartlegge status på private anlegg i spredt bebyggelse i øvrige prioritet 1-områder, og framskaffe oversikter over status på anlegg i tett bebyggelse (overløp, koblinger) i de samme områdene. - Etablere verktøy for oversikt og løpende oppdatering av status på private anlegg. - Avklare/etablere tilskuddsordning - Arbeide for felles strategier kommunene i mellom når det gjelder avgiftsreglement og typegodkjenninger av avløpsanlegg. - Rapportering av gjennomførte tiltak. Fase II (april/mai 2007 april/mai 2008): - Sammen med kommunene tilrettelegge for fullføring av tiltak i pilot-områder. - Sammen med kommunene tilrettelegge for nødvendig utskifting, oppgradering eller økt vedlikehold av private anlegg som ikke fungerer tilfredsstillende i øvrige prioritet 1-områder. Bidra til koordinering av øvrige tiltak (overløp, koblinger) i de samme områdene. - Videreføre arbeid for felles strategier kommunene mht. avgiftsreglement og typegodkjenninger. - Utvelgelse og kartlegging av nye, prioriterte områder ( prioritet 2-områder ) - Rapportering av gjennomførte tiltak. Fase III (april/mai 2008.): - Fullføring av tiltak i prioritet 1-områder. - Videreføre arbeid med prioritering, kartlegging og tilrettelegging av tiltak i stadig nye områder. - Rapportering av gjennomførte tiltak. Økonomi Anslåtte kostnader i fase I: - Det er tatt utgangspunkt i en årslønn til sekretær/prosjektleder i 50 % stilling på kr ,-. I tillegg er det satt av midler til reiser, kontorplass/kontorutstyr, markedsføring/møteutgifter og noe juridisk rådgivning. - Kommunene vil ha egen-innsats ved deltagelse i arbeidsgruppe, framskaffing av grunnlagsdata, kartlegging av status og videre oppfølging av prioriterte områder. - Det vil være behov for anskaffelse av verktøy for sammenstilling av kartlagte data og for oppdatering av status. - Erfaringsmessig vil det være behov for faglig, ekstern bistand i forbindelse med kartlegging av status på anlegg i spredt og tett bebyggelse og anbefalinger av videre tiltak. For fase I gjelder dette prioritet-1-områdene. - For å bidra til fortgang i prosessen i prioriterte områder, er det behov for en ordning for del-finansiering av tiltak både ved utskifting av private anlegg og ved kommunale prosjekter. For fase I gjelder dette utvalgte pilot-områder. I tillegg er det behov for midler til straks-tiltak når kartleggingen avdekker uakseptable situasjoner og løsninger. 15

16 Utgifter fase I: Administrative utgifter: Egen-innsats fra partene: Kartlegging og tiltak SUM Beløp Omsøkes SFT Lønn prosjektleder, 50 % stilling i ett 1 år Sosiale utgifter (28 %) Kontorplass, kontorutstyr Reise, møter, info-brosjyre Juridisk rådgivning Deltagelse i arbeidsgruppe - ca 5 møter/år * 11 pers Innsamling av data om avløpsløsn. i "prioritet 1- områder" Oppfølging i kommunene, tilrettelegging for tiltak Etablere verktøy for oversikt over status på private anlegg Kommunal finansiering tiltak fase I (pilot-områder) Ekstern bistand med supplerende kartlegging Del-finansiering av tiltak fase I (pilot-områder) Straks-tiltak rask retting av uakseptable feil Fordeling av kostnader: Det forutsettes at alle inviterte parter deltar med egen-innsats i forhold til arbeidsgruppa. Dette gjelder deltagelse på møter, innsamling av nødvendig data fra egen kommune når det gjelder avløpsforhold i prioriterte områder, planlegging av tiltak i pilot-områder, planlegging av kartlegging i prioriterte områder, saksbehandling internt etc. I tillegg vil det som nevnt være behov for anskaffelse av verktøy for sammenstilling av kartlagte data og for oppdatering av status, i hvert fall for noen av kommunenes vedkommende. Det vil også være behov for kommunal del-finansiering av tiltak i pilot-områder. Det understrekes at tallene kun er ment som anslag, og at de reelle kostnadene knyttet til kartlegging og tiltak først vil framkomme underveis i arbeidet i arbeidsgruppa. Utover dette søkes SFT om dekning av utgifter til sekretær/prosjektleder for arbeidsgruppa, samt for delfinansiering av utgifter til kartlegging og til tiltak i utvalgte pilotområder. 16

17 Vedlegg 6 Tabell 1. Vannforekomster som er en del av prosjektet «overvåking av innsjøer og elver i Ryfylke og Haugalandet vannområder 2017». Vassdrag Kommune Antall stasjoner Kommentar Sakkestadbekken Haugesund/Karmøy 3 Ønskes undersøkt for å se utviklingen av økologisk tilstand før/under og etter bekkeåpning (ny oppfølgende undersøkelse i 2019?). Prøvetaking i september Tilløpselver/bekker til Vatsvassdraget Vindafjord 5 Én stasjon per elv/bekk. Prøvetaking i september. Storavatnet Tysvær 1 Én månedlig prøvetaking (mai-oktober). Erlandsvatnet Tysvær 1 Én månedlig prøvetaking (mai-oktober). Tilløpsbekker til Storavatnet og Erlandsvatnet Tysvær 4 Én tilløpsbekk til Erlandsvatnet og tre tilløpsbekker til Storavatnet undersøkes. Årvikelva? Tysvær 2 Prøvetaking i september. Hilleslandsvatnet Karmøy 1 Én månedlig prøvetaking (mai-oktober). Hilleslandbekken Karmøy 2 Én stasjon rett nedenfor utløpet av vannet, og én ovenfor utløpet til sjøen. Prøvetaking i september. 17