Forsidefoto: June Witzøe < SEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON Etikken må på dagsorden 14 Fravær blir nærvær 16 Omfattende HMS-portal 30 To glade smuglere 46 > For medlemmer i Fagforbundet < Nr. 9 september 2007 VIL SLÅSS FOR AFP SIDE 8
INNHOLD > 8 TEMA: Når jeg blir 62... 14 Etikken må på dagsorden 16 Alltid nær 20 PORTRETTET: Kraftdame med kamera 27 38 KONTOR OG ADMINISTRASJON 40 FOTOREPORTASJEN: Vel i hamn 46 To glade smuglere 54 Klar for innsats Foto: Bente Bjercke FASTE SPALTER 4 Nytt 7 Jans hjørne 24 Bare spør 27 Aktuelt 36 FOKUS: Kommunene må ta klimaansvar 38 Seksjonslederen 50 Debatt 52 KRONIKK: Nekter lik arbeidstid for skift og turnus 56 Oss 58 Kryssord 59 Tegneserie og Petit 62 JOBBLIV: Stillingen ved te-tid Foto: Heidi Hattestein Husmorsmuglere Nino (bildet) og Laila fra Georgia har vært i Aserbajdsjan og handlet klær som de skal selge på marked i hjemlandet. 46 > Satser friskt Nå ønsker Anne-Lill Løbben å styrke sine kvalifikasjoner på arbeidsmarkedet. Stillingen hennes er i ferd med å utraderes av datateknologien, og hun har meldt seg på en videreutdanning i offentlig saksbehandling. 32 > Medlemsblad for Fagforbundet POSTADRESSE Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 Oslo Telefon 23 06 40 00 ISSN 0809-9286 MILJØMERKET 241 393 Trykksak ANSVARLIG REDAKTØR Johnny Daugstad johnny.daugstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49 REPORTASJESJEF Frode Rønning frode.ronning@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 67 REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72 JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Sandra Lillebø sandra.lillebo@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48 Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32 Even Tømte even.tomte@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 68 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53 I permisjon: Randi Bodin Kristin Salicath Halvorsen An C. Lindstrøm Ingeborg Vigerust Rangul 2 < Fagbladet 9/2007
LEDER Foto: Erik M. Sundt Foto: Sissel M. Rasmussen Viljesterk og sta Med kamera som våpen klarte Mari Storstein å få helseministeren til å endre Iplos-registreringen av funksjonshemmede. 20 > TEMA Dei har lova det Politikarane har i denne valkampen lova å gjere slutt på tvungen deltid. Med dette har Fagforbundet vunne ein viktig delsiger i kommunevalet. Tidleg i vinter sette forbundet seg som mål at ufriviljug deltid skulle verte ei viktig valkampsak. Gjennom artiklar i bladet og på internett har Fagbladet dokumentert deltidsgalskapen på kvinnedominerte arbeidsplassar. Fagbladet fekk ein straum med tips frå medlemmane om svært små og rare stillingsbrøkar kring i landet. Ei har deltidsstillingar i tre kommunar, ein sekretær har fire ulike arbeidsgjevarar, og ein hjelpepleiar jobbar fast på fem ulike sjukeheimsavdelingar. Med deltidsstilling på 3,28 prosent, er det langt igjen til ein jobb å leve av. «Tilsette og tillitsvalde må krevje mykje heiltidspengar på dei kommunale budsjetta.» Hva skjer med AFP? Gjennom flere lønnsoppgjør har fagorganiserte vunnet retten til å gå av med AFP ved fylte 62 år. Nå ønsker regjeringen å endre ordningen, og forhandlingene med fagbevegelsen kan bli lange og harde. Fagbladet tar i dette nummeret pulsen på debatten. 8 > LAYOUT Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70 REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Elektronisk materiell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07 KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2006: 297.527 www.fagbladet.no BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Oslo 2 0 0 7 Meldingane frå medlemmene i Fagforbundet vekte oppsikt, og fleire politiske parti og ulike departement spurde om og fekk meir informasjon. LO og Ap gjekk i vår saman om å sette ufriviljug deltid på dagsorden i valkampen. Statsminister Jens Stoltenberg sa at kommunane må skjerpe seg. «Det er meningsløst at tusenvis av mennesker jobber mindre enn de ønsker når det er så mange uløste oppgaver i samfunnet,» sa han til Fagbladet i juni. Sidan har Sp, SV, RV og dei andre rikspartia kome på bana å lova å få slutt på tvungen deltid. Til og med Frp har gjort deltid til ei merkesak. Valet er over, men same kven som har fått fleirtal i kommunestyret, så har politikarane lova å gjere noko med ufriviljug deltid. Tilsette og tillitsvalde må berre skunde seg å krevje handlingsplanar og mykje heiltidspengar på dei kommunale budsjetta. For desse lovnadane kostar! Men det vil løne seg på alle måtar: Sjukefråveret vil gå ned. Det vert lettare å rekruttere unge til yrket. Dei som jobbar der vert verande. Det viktigaste er at dei eldre og andre som tek imot tenestene vil oppleve ei særs naudsynt oppgradering av kvaliteten. Men, politikarane er ikkje vande med å tenkje på lang sikt. Difor vil nok mange prøve å trekkje seg frå lovnadane sine. Dei deltidstilsette og Fagforbundet har vunne første runde. No må kreftene mobiliserast for å vinne deltidskampen. JOHNNY DAUGSTAD ANSV. REDAKTØR Fagbladet 9/2007 < 3
NYTT < LØNNSDUMPING Namsos Trafikkselskap ASA (NTS) som har vunnet konkurransen om nye kontrakter i flest ambulanseområder i Midt-Norge, utbetaler over 40.000 kroner mindre i årslønn enn andre selskap. Så langt vi kjenner til, vil NTS tilby en topplønn inkludert tillegg på 321.000 kroner, noe som vil gi oss et kraftig lønnsnedslag, sier Geir Strøm, tillitsvalgt for de ansatte i Hitra Ambulanse AS, til Klassekampen. < STØRRE KLASSESKILLER Kari Eika har forsket på eldre som ikke har engasjerte pårørende, og hun mener de blir taperne hvis det innføres mer brukervalg i eldreomsorgen, melder NRK. < POSITIV TIL VARSLING Varslere i offentlig sektor benytter seg langt oftere av eksterne kanaler enn kolleger i private bedrifter. Likevel unnlater fortsatt mange å varsle om kritikkverdige forhold, ifølge en masteroppgave ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås. < ETISK HANDEL Initiativ for Etisk Handel og LO holder seminar om fagbevegelsens arbeid for etisk handel i Folkets Hus, Oslo 27. september. Stephanie Barrientos, forsker ved britiske Institute of Development Studies (IDS), vil innlede om virkningene av etisk handel for arbeidstakerne. < MEDLEMSNEDGANG Fagforbundet har nå 293.189 medlemmer totalt. For første gang i år var det en nedgang i antall medlemmer totalt på 22 siste måned. Det er 191.313 yrkesaktive medlemmer, en nedgang siste måned på 157. < TELETEAM- STREIKEN OVER I to uker streiket ansatte ved Teleteam i Kristiansand før bedriften skrev under på tariffavtalen med Handel og Kontor. Kontoroverenskomsten med vedlegg for callsenter er gjort gjeldende uten endringer. Fagbladet lanserer nye nettsider Arbeiderpartiet fikk 43,9 prosent oppslutning i Trondheim, etter at byen i fire år har vært utstillingsvindu for de rødgrønne. Det ligger til rette for rødgrønt styre i Trondheim også de neste fire åra, etter at Arbeiderpartiet i byen gikk fram over 13 prosentpoeng. Før valget var det knyttet en del spenning til hvilken dom velgerne ville gi det tette samarbeidet mellom fagbevegelsen og de rødgrønne partiene i byen. Da resultatet forelå, var det ingen tvil: Velgerne gir Rita Ottervik fire nye år, og partileder Jens Stoltenberg sender sine gratulasjoner: Oppslutningen om henne og Ap er et resultat av det de har gjort i sine første fire år. Full barnehagedekning, trygghetsalarmer og mye, mye mer. Nå går hun løs på eldreomsorgen, og hun kommer til å ordne opp i det også, sier partilederen ifølge Adresseavisa. Den største alliansepartneren, SV, gikk på en skikkelig smell. Rødgrønn skuffelse i Oslo En framgang for Ap veier ikke opp for SVs voldsomme tilbakegang i Vi innrømmer det gjerne: Internett har ikke vært noe prioritert satsingsområde for Fagbladet. Men nå har nettsidene våre gjennomgått et ansiktsløft. Vi vil bringe oppdaterte samfunnspolitiske nyheter og utfyllende stoff til artiklene i papirutgaven. Vår ambisjon er at leserne hver dag skal kunne finne noe nytt på Fagbladet.no. De nye nettsidene er knyttet til LO Medias nettavis FriFagbevegelse.no. Det innebærer at Fagbladet.no vil utveksle stoff med fagblader i LO-systemet, slik at mer relevant stoff vil bli tilgjengelig. Samtidig kommer nettsidene til å inneholde mer stoff fra alle de fire utgavene av det trykte bladet Helse og sosial, Kontor og administrasjon, Samferdsel og teknisk og Kirke, kultur og oppvekst. Alle papirutgavene vil være tilgjengelig i PDF-format, sammen med Fagbladets yrkesfaglige temahefter. Redaksjonen i Fagbladet håper å kunne utvikle Fagbladet.no til en kanal for medlemmer av Fagforbundet. Nettsidene vil derfor være åpne for bidrag fra foreninger, klubber og enkeltmedlemmer. Du finner nettsidene på www.fagbladet.no eller www.frifagbevegelse.no/fagbladet Tekst: EVEN TØMTE Knusende seier for Ottervik VINNER: Ikke siden Marvin Wiseths (H) glansdager har en Trondheims-ordfører vært så populær som Rita Ottervik (Ap). hovedstaden, noe som gjør at det borgerlige flertallet holder seg. I Tromsø blir det fortsatt rødt flertall. Ap gjorde et brakvalg, mens SV mistet to av tre velgere. RV økte kraftig og ble større enn SV. I sum ligger det an til fortsatt Ap-ordfører. På landsbasis hadde Ap framgang og fikk knappe 30 prosent av stemmene. SV ble halvert, og fikk knappe seks prosent oppslutning. Sp står på stedet hvil, mens RV (Rødt) hadde en liten framgang. Den borgerlige blokken hadde jevnt over framgang: Både Høyre, Frp og Venstre øker sin oppslutning, mens KrF står på stedet hvil. Det kan borge for flere blå ordførere de kommende fire åra. Frp øker Landets første Frp-ordfører, Terje Søviknes, fikk 44 prosent oppslutning, men nådde ikke målet om å passere 50 prosent. Også en rekke andre Frp-ordfører får fortsette. I Risør blir Knut Henning Thygesen RVs første ordfører, etter direktevalg. Moss er en av kommunene der Fagforbundet har engasjert seg sterkest for et fortsatt rødgrønt flertall, men resultatet var ikke avklart da Fagbladet gikk i trykken. Tekst: FRODE RØNNING Foto: Scanpix 4 < Fagbladet 9/2007
NYTT Streiker i cyberspace Italienske IBM-ansatte organiserer historiens angivelig første «streik» på Second Life. Kampformen er ny, men stridens eple virker mistenkelig kjent: Italienske IBM-ansatte er frustrerte over at arbeidsgiveren vil fjerne en bonusordning, som ifølge fagforeningen Rappresentanza Sindacale Unitaria IBM Vimercate (RSU) innebærer et tap på rundt 8000 kroner i året. Foreningen svarer med å oppfordre til streik ikke streik slik du normalt tenker på det, men en kollektiv protestaksjon i onlinesamfunnet Second Life. Second Life blir iblant kalt et spill, men kan bedre beskrives som et brukerstyrt onlinesamfunn. Nærmere ni millioner brukerkontoer er opprettet siden oppstarten i 2003, og både nasjoner og bedrifter har opprettet virtuelle kontorer eller ambassader i Second Life. IBMs virtuelle forretningssentrum vil nå bli mål for en blokade en gang i løpet av september, varsler RSU. Foreningen oppfordrer IBMansatte og sympatisører til å installere Second Life på sine datamaskiner. ET Vil kneble Labourstart Nettstedet Labourstarts kampanje til støtte for hjemmehjelpere i Nord-London blir forsøkt kneblet. Hjemmehjelpere i Barnet i Nord- London kjemper for å bevare sine lønns- og arbeidsvilkår. Arbeidsgiveren, den private stiftelsen Fremantle Trust, har gitt beskjed om at lønna deres skal kuttes, arbeidstida utvides og sykelønn og pensjon skal bli dårligere, ifølge fagforbundet Unison. Støtte på nettet De ansatte har bedt om internasjonal støtte via nettstedet Labourstart. Ifølge nettstedet skal mer enn 8000 personer, hvorav flere hundre fra Norge, ha fulgt oppfordringen. Fremantle reagerte brutalt på Labourstarts kampanje først ved å true med injuriesak i England, deretter ved å sparke Unisons tillitsvalgte Andrew Rogers. De kontaktet også Labourstarts internettleverandør 1&1 og sa at de ville bli trukket for retten for ærekrenkelser hvis ikke kampanjen ble avsluttet. Feilinformasjon Vår administrerende direktør Carole Sawyers sendte en veldig høflig e-post til Labourstarts Eric Lee og ba ham om å fjerne det, DEMONSTRERER: De engelske hjemmehjelperne får internasjonal støtte i sin kamp mot forverrede lønns- og arbeidsvilkår. fordi informasjonen var unøyaktig, misvisende og muligens ærekrenkende. En kopi av e-posten ble sendt til Labourstarts internettleverandør, som ba om at de fjernet informasjonen i påvente av videre undersøkelser, skriver Fremantles pressekontakt Claire Gajeckyj i en e-post til Fagbladet. I en erklæring skriver administrerende direktør Carole Sawyers at lønna ikke er kuttet, men at grunnlønna har blitt frosset i tre år, mens sykelønn, ferie og lønns- og helligdagstillegg har blitt tilpasset andre Fremantle-ansattes nivå. Byttet server Fremantle truet Labourstart først, men vi har så klar dokumentasjon på at det vi sier er riktig at vi ikke vil bøye oss, forteller Espen Løken, som administrerer den norske utgaven av nettstedet. Labourstart prøvde å få nettleverandøren til ikke å gi etter, og fikk full støtte fra medlemmenes fagforbund Unison som organiserer ansatte i offentlige tjenester. Men 1&1 lot seg ikke overbevise. Fredag 7. september ble Labourstart tvunget til å avslutte kampanjen, men kampanjen fortsetter på ni språk på en australsk server med et nytt navn. For Fremantle er dette ris til egen bak. Vi har fått veldig mange reaksjoner etter at dette ble kjent, sier Løken. «Vi vil ikke bli truet, bøllet med, og vi nekter å holde kjeft på grunn av trusler. Kampanjen fortsetter!» heter det i en pressemelding fra Labourstart, som oppfordrer alle til å gå inn på nettstedet www.wewillnotbesilenced.org for å protestere mot Fremantle. Tekst: EVEN TØMTE Foto: Unison Flere og flere leser Fagbladet Medlemsbladene i LO øker sin popularitet og blir lest i stadig større grad. Bare 10 prosent sier at de ikke leser medlemsbladet sitt. Medlemsundersøkelsen LO nylig gjennomførte om medlemmenes medievaner bekrefter at fagbladenes popularitet øker. Dette bekrefter tendensen i leserundersøkelser som Fagbladet har gjennomført de siste årene. Mer enn 60 prosent er godt fornøyd eller meget godt fornøyd med Fagbladet, og de leser en stadig større del av innholdet. 72 prosent tar seg tid til å lese hver eneste utgave. 36 prosent bruker mer enn en halv time på å lese Fagbladet, og det er en økning på tre prosentpoeng siden 2004, og 12 prosentpoeng i forhold til Arena i 2002. Fagbladets yrkesfaglige artikler er mest populære. Dette bekreftes av LOs undersøkelse. Leserne ønsker mer stoff om egen yrkesgruppe og ville helst hatt egne yrkesblader. Undersøkelsene viser også at Fagbladets samfunnspolitiske artikler blir lest av flere og flere. Profesjonaliseringen av fagbladene skjøt fart for vel 20 år siden da det ene forbundet etter det andre ga fra seg redaktøransvaret til profesjonelle redaktører. Etter innføringen av redaktørplakaten har bladene sakte, men sikkert økt sin kvalitet og troverdighet. Fagbladet er forankret i forbundets verdigrunnlag og samfunnspolitiske linje, og bidrar til å skape engasjement rundt om på arbeidsplassene. Mengden av innspill, kommentarer og tips til redaksjonen bekrefter dette. Tekst: JOHNNY DAUGSTAD Fagbladet 9/2007 < 5
NYTT < MANGLER ENEROM 222 kommuner har fortsatt dobbeltrom ved sine sykehjem, og 104 av dem har lavere enn 90 prosent eneromsdekning, skriver Nationen. < DOLE PÅ ANKLAGEBENKEN Verdens største fruktkonsern anklages for å ha forgiftet bananarbeidere i 70- og 80-årene. Den farlige giften DBCP ble på 70- og 80-tallet brukt av blant andre selskapet Dole i Mellom- Amerika. Konsekvensen er at mange bananarbeidere i dag er blitt sterile. < FORNØYD MED SEKSTIMERSDAG Sekstimers arbeidsdag har vært en suksess hos fiskeforedlingsbedriften Sinkaberg-Hansen i Trøndelag. I en rapport fra Sintef går det fram at ledelsen ved bedriften er mer fornøyd enn de ansatte. < MANGFOLDSPRISEN 2007 Fram til 10. oktober kan du melde på din egen eller en annen virksomhet som du mener har utmerket seg gjennom innsats som fremmer etnisk mangfold på arbeidsplassen. Juryen består av representanter fra HSH, KS, LO, YS, NAV og KIM. Flere opplysninger hos Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (imdi.no). < UTBRENTHET Mens vi ofte hører om presset og stresset overarbeidede leger og sykepleiere blir utsatt for, er det få som snakker om kjøkkenog rengjøringspersonalets hektiske dager. Men det er disse siste som blir aller sykest av jobben. Det kommer fram i en doktorgradsavhandling som nylig ble avlagt ved Karolinska Institutet i Stockholm. Dere kan bry dere mer! Større engasjement ble etterlyst da Fagforbundets uførepensjonister ble spurt hva det sentrale pensjonistutvalget kan gjøre for dem. Antall uførepensjonister i Fagforbundet har økt fra 14.000 til 19.000 på et drøyt år. Dette er ei gruppe foreningene må ta bedre vare på, mener Kari Solberg og Milrid Janny Lyngstad. På sentral pensjonistkonferanse i Molde la de to uførerepresentantene fram en spørreundersøkelse utført blant Fagforbundets uføretrygdede medlemmer. Ikke kontaktet Godt over halvparten svarer at de ikke får innkalling til medlems- eller årsmøter fra fagforeninga. Nesten ingen ble kontaktet da de ble uføretrygdet, for å høre om det var noe foreninga kunne hjelpe med. Blant de som svarer at de kunne tenke seg å gå tilbake til arbeid, er det nesten ingen som har fått hjelp av forbundet eller foreninga til dette. Nå vil alle fylkene få resultatene fra undersøkelsen, sammen med en beskjed om å gjøre noe for at uførepensjonistene skal bli mer synlige i forbundet. De tillitsvalgte trenger tydeligere opplæring i at pensjonister og trygdede er like viktige i foreninga som yrkesaktive. Midler til handling Ifølge Solberg og Lyngstads beregninger fra medlemsregisteret er rundt 24 prosent av pensjonistmedlemmene uføretrygdede. Da må vi også gjøre noe spesielt for denne gruppa, slo Kari Solberg fast. Konferansen foreslo et øremerket beløp til uføretrygdede medlemmer. I handlingsprogrammet for 2007 09 understrekes at det er «særlig viktig å nå fram til de yngre pensjonistene, og særlig uførepensjonistene». Det ble også vedtatt at hvert lokale pensjonistutvalg skal velge en kontaktperson som skal bistå nye uføre. Fattignorge roser forbundet Organisasjonen Fattignorge ønsker å få LO med på laget. Fagforbundet er allerede en viktig støttespiller. Daglig leder Georg Rønning i Fattignorge er full av lovord om Fagforbundet og forbundsleder Jan Davidsen, som støtter foreningen med pc, litt penger og noe advokathjelp. Uten Fagforbundet hadde det ikke gått. Men Jan Davidsen har et genuint engasjement for fattige, et engasjement jeg håper hele LO kan la seg inspirere av, sier Rønning. Med mektige LO på laget kan det bli mer fart i sakene. Fattiges sak handler om solidaritet, og er en sak LO burde fronte, mener han. Organisasjonen har nå to lokallag i Ålesund og Oslo. EL NÅDDE FRAM: Uførerepresentantene Kari Solberg og Milrid Janny Lyngstad er fornøyd med mottakelsen av spørreundersøkelse og forslag om handling på pensjonistkonferansen. Solberg og Lyngstad tar støtten til forslagene som tegn på en holdningsendring i forbundet. Dette tar tid. Men det gjelder ikke å gi opp, understreker Kari Solberg. Den samme beskjeden går til alle foreninger som har prøvd å komme i kontakt med sine uføre medlemmer, eller har opplevd liten respons på invitasjoner. Tekst og foto: MARIA WATTNE Kultmag til kulturarbeidere I disse dager får Fagforbundets medlemmer i kultursektoren magasinet Kultmag i posten for første gang. Kultmag kommer ut seks ganger i året. Abonnementet er et prøveprosjekt ut 2008, for å sikre kulturarbeiderne aktuell yrkesfaglig informasjon. Vi håper at magasinet vil inspirere og gi yrkesfaglig påfyll. For Fagforbundet er det viktig å få fram kulturfolkets synspunkter og ideer i samarbeidet med Kultmag. Ta kontakt, for eksempel med seksjonstillitsvalgte, oppfordrer leder Mette Henriksen Aas i Seksjon kirke, kultur og oppvekst. MW 6 < Fagbladet 9/2007
NYTT JANS HJØRNE Jobbtrygghet en fordel for alle Det blir ikke spesielt mye dyrere å styrke de ansattes rettigheter ved anbudskonkurranser i kollektivsektoren. Det konkluderer en fersk rapport fra Transportøkonomisk institutt (TØI). Tidligere i år sa samferdselsminister Liv Signe Navarsete (Sp) at vi ikke skal ha ordninger som gjør at anbudskonkurranser i kollektivbransjen blir vunnet ved hjelp av innsparinger som rammer de ansatte. Nå har hun fått verktøyet hun trenger for å følge opp denne uttalelsen. Hvis dagens regler for virksomhetsoverdragelse også blir gjort gjeldene når sjåfører må skifte arbeidsgiver etter en anbudskonkurranse, vil det styrke de ansattes rettigheter. Spesielt vil det individuelle stillingsvernet bli bedre, og på den måten er man sikret at eldre og «lite attraktive» ansatte får fortsette i jobben sin uavhengig av hvem som vinner anbudskonkurransen. Vi har hele tiden argumentert for at det er fornuftig å innføre reglene om virksomhetsoverdragelse i kollektivsektoren. TØIrapporten dokumenterer fornuften i kravet vårt, sier leder Stein ENIGE: Samferdselsminister Liv Signe Navarsete og seksjonsleder Stein Guldbrandsen i Fagforbundet kan støtte seg på en TØI-rapport om anbud for å sikre ansattes rettigheter. Gulbrandsen i Fagforbundets Seksjon samferdsel og teknisk. Ved å innføre reglene for virksomhetsoverdragelse kan vi øke de ansattes jobbtrygghet uten at det går ut over lønnsomheten. Samferdselsdepartementet vil nå arbeide videre med et lovforslag som skal sikre de ansatte i kollektivtrafikken de samme rettighetene som ved virksomhetsoverdragelse, skriver departementet i en pressemelding. Tekst og foto: PER FLAKSTAD Valla vil ikke ha fallskjerm fra LO Jeg vil ikke ha en fallskjerm fra LO. Det er ikke noe som er naturlig for meg, sier tidligere LOleder Gerd-Liv Valla til bladet Petro & Industri. Jeg har sagt hele tiden, og mener fortsatt at jeg vil tilbake i LO. En så stor organisasjon må klare å takle denne situasjonen. Jeg og Roar (Flåthen) må klare å finne fornuftige løsninger på mine kommende arbeidsoppgaver, sier Valla til LObladet. Dermed understreker Valla nok en gang at hun er motivert for å komme tilbake til Folkets Hus på Youngstorget. Kontoret for avgåtte ledere i 3. etasje står klart. TME Heltid skal være normen I valgkampen møtte jeg mange medlemmer, og fikk høre om hvordan de opplever hverdagen på arbeidsplassen sin. De aller, aller fleste er glade i jobben sin, og stolte av det arbeidet de utfører. For de som arbeider i pleie- og omsorgssektoren er behovet for mer tid og flere folk et gjennomgående tema. Spørsmålet om heltid deltid ble ofte diskutert, og mange er fortvilet over alle de små stillingsbrøkene som kommunene ansetter folk i. Mange forklarte at pleie- og omsorgsyrket er så slitsomt at mange ikke orker å arbeide full stilling. Dette er ikke nytt, men det er klart at slik kan vi ikke fortsette å ha det. Det er et krav «Arbeidslivet skal være tilrettelagt slik at arbeidstakerne skal kunne ha hel stilling.» at arbeidslivet skal være tilrettelagt og tilpasset slik at arbeidstakerne skal kunne stå i full stilling. Normen skal være at mennesker som er 100 prosent arbeidsføre, skal kunne ha en 100 prosent stilling uten å slite seg ut. Vi kan ikke være bekjent av å ha organisert eldreomsorgen slik at de som jobber der ikke makter å ha hel stilling. Vi lykkes med å gjøre kravet om heltid til et viktig tema i valgkampen. Alle partier var enige om at eldreomsorgen ikke er god nok. Uavhengig av politisk farge på kommunestyrene rundt om i landet etter valget, skal Fagforbundet bidra til at arbeidet med kvalitet på tjenestene går hånd i hånd med satsing på bedre arbeidsforhold og kompetanseutvikling for de ansatte. Mot slutten av valgkampen kom resultatene av Arbeidstilsynets Rett Hjem-kampanje. Den bekreftet at situasjonen for de ansatte i hjemmetjenesten har forverret seg de siste tre årene. Aller verst er det i Oslo hvor det ble varslet 440 pålegg. Tidspresset er større. Hjemmehjelperne har for lite tid til å utføre oppgavene sine, og må gå fra de eldre før de har gjort seg ferdige. Arbeidstilsynet trekker fram en rekke negative konsekvenser av bestiller-utfører-modellen. Likevel har de borgerlige partiene tro på at mer konkurranseutsetting vil bety bedre eldreomsorg. Fagforbundet mener det er uansvarlig og uanstendig å overlate omsorgstjenestene til markedet, både av hensyn til de pleietrengende og de ansatte. JAN DAVIDSEN, FORBUNDSLEDER Fagbladet 9/2007 < 7
TEMA FØRTIDSPENSJON NÅR JEG BLIR 62... Werna Steffensen ønsker å jobbe etter at hun fyller 62 år. Men hun er villig til å streike for å beholde en like god AFP-ordning som i dag. Tekst: EVEN TØMTE og FRODE RØNNING Foto: JUNE WITZØE PENSJONER I ENDRING Folketrygden er allerede endret, og nå starter debatten for alvor om tidligpensjonen AFP. Den gir mulighet for å gå av fra fylte 62 år. Regjeringen ønsker endringer for at AFP skal passe inn i den nye Folketrygden. Fagbevegelsen murrer og ønsker at framtidas 62-åringer skal få en like god AFP som dagens 62-åringer. 8 < Fagbladet 9/2007
FØRTIDSPENSJON TEMA 9. mai i år la minst 40.000 arbeidstakere ned arbeidet i en time. Busser, trikker og T-baner sto stille. Faner og folk fylte gater og torg. Minst 158 fagforeninger og bedriftsklubber landet over støttet opp om streiken og parolen «stans pensjonistranet». De streiket for tidligpensjonsordningen AFP, som, sier regjeringen, aldri kommer til å bli helt som før. Werna Steffensen har sett at flere kolleger har gått av med AFP. Jeg tenkte til å begynne med at det skulle vært deilig, men har kanskje fått et mer nyansert syn på det etter hvert. Jeg har ganske god helse, og tenker meg at jeg vil fortsette å jobbe etter at jeg er 62, men ikke i full jobb. Jeg håper ikke det vil bli noe økonomisk problem, sier Steffensen, som er tillitsvalgt for Fagforbundet i Nordland fylkeskommune. Det norske pensjonssystemet er under ekstrem oppussing. Eller nedbygging, avhengig av hvem du spør. Folketrygden er endret. Nå har turen kommet til AFP, ordningen som har gjort det mulig å gå av med full pensjon som 62-åring. Innen nyttår skal et utvalg med representanter fra regjeringa, arbeidsgiverne og fagbevegelsen legge fram et forslag til en ny tidligpensjonsordning for privat sektor. Høyst sannsynlig kommer man til å skjele til disse også når de offentlige ordningene skal utformes. Juvelen i kronen AFP er juvelen i det norske pensjonssystemet. Det er en ordning som er veldig treffsikker og som gir gode løsninger for de som trenger det mest. De som står nederst på stigen, som har det hardeste arbeidet og som lever kortest, er de som bruker AFP i størst utstrekning og som kommer best ut av ordningen, sier Helge Galtrud til Fagbladet. Han er leder for Fagforbundet på Lillehammer og sitter i styringsgruppe for aksjonen «Forsvar AFP», som kjemper for å bevare dagens AFP- > Fagbladet 9/2007 < 9
TEMA FØRTIDSPENSJON ALLE PENSJONENE ENDRES Det er ikke bare avtalefestet pensjon som forandres. I april vedtok Stortinget hvordan hovedtrekkene i den nye folketrygda skal se ut. Her er de sentrale punktene i reformen som trer i kraft i 2010: Alderspensjonen skal regnes ut fra inntekten gjennom hele yrkeslivet, ikke de 20 beste av 40 år, som i dag. Med økende levealder må den enkelte velge mellom noe lavere pensjon eller høyere pensjonsalder. Pensjonistene får lavere «lønnsutvikling» enn de yrkesaktive. Pensjonsreformen innebærer en viss omfordeling fra lavlønte til høytlønte. I tillegg til alderspensjonen må uføretrygda endres. Et forslag til endring ble lagt fram av et offentlig utvalg i midten av mai. Våren 2008 skal dessuten Fagforbundet og LO forhandle med arbeidsgiverne i kommunal sektor om endringer i tjenestepensjonsordningen. MEKKER PENSJON: 62-åringene skal komme like godt ut som i dag, lover statssekretær Jan-Erik Støstad ordning. For kamp må til, forsikrer fagforeningslederen. Den nye folketrygden bygger på helt andre prinsipper enn det som ligger bak dagens AFP-ordning, slår han fast. LO-leder Roar Flåthen og sjeføkonom Stein Reegård kjenner pusten fra sine medlemmer i nakken når de setter seg til bords med makta for å diskutere tidligpensjonens framtid. 130 klubber og fagforeninger landet over har sluttet seg til AFP-opprørerne. Blant dem finner man tre fylkeslag av Fagforbundet: Oslo, Sør- Trøndelag og Akershus. 13. september holdt aksjonistene konferanse, som ble gjestet av LO-lederne i Oslo og Trondheim og forbundslederne Hans O. Felix (EL&IT), Randi Reese (Fellesorganisasjonen) og Per Østvold (Transportarbeiderforbundet). 8. november aksjonerer de igjen. Det avgjørende slaget om framtidas AFP står ved neste års tarifforhandlinger. Pensjonsaktivistene i fagbevegelsen er ikke innstilt på å gi ved dørene. Det gjenstår å se om utvalget blir enige, og hva de i så fall vil komme fram til, men det er mange på gunnplanet som har innsett at det kan bli nødvendig å streike, framholder Galtrud. Hvor høy blir pensjonen? Når Werna Steffensen går av med pensjon, vil hun sitte igjen med omtrent halvparten av hva hun tjener nå. Hun har brukt så mye tid på styreverv at hun ikke får full opptjening i tjenestepensjonsordningen. 53- åringen vil ikke tenke for hardt på hvordan regnestykkene skal gå opp ennå. Det er liten vits i. Før hun blir gammel nok til å bli pensjonist, vil systemet for avtalefestet pensjon uansett være forandret. Hvordan er det ingen som riktig vet ennå. Jeg regner jo med at det ordner seg, sier hun. Dette er mange år til, men jeg tror jeg vil jobbe så lenge jeg kan. Dersom jeg bare skulle slutte brått, ville jeg gått på veggen. Jeg håper jeg kommer til å jobbe videre fordi jeg har lyst til det, ikke fordi jeg er nødt til det, sier datteren Gro Smith. Steffensen har arbeidet på videregående skole og i næringslivet. Datteren er journalist og tidligere lærer. Jeg jobbet noen år som ferie vikar i hjemmetjenesten. Da var jeg utslitt hver dag når jeg kom hjem fra jobben, enda jeg bare jobbet noen uker av gangen. Jeg tror ikke jeg ville holdt ut mange år i det yrket, sier Smith. Skiftenøkkel i maskineriet AFP-ordningen skriver seg fra hovedtariffoppgjøret i 1988. LO, med krav fra daværende Jern og Metall i baklomma, presset fram en avtale som gjorde det mulig å gå av med pensjon fra fylte 66 år. Dette skulle gjøre det mulig for sliterne, de som hadde jobber som var så harde at helsa ikke holdt til pensjonsalderen, å gå av tidligere uten å bli uføretrygdet. Ordningen ble finansiert som et spleiselag mellom arbeidsgiverne og staten. Siden har alderen sunket jevnt og trutt, senest i 1996, da 35.000 streiket i ti dager og tvang pensjonsalderen ned i 62 år. Så kom pensjonsreformen. Prognoser om stadig flere eldre i forhold til arbeidsføre skremte politikerne. Dette kunne bli dyrt, særlig fordi ingen politiker var villig til å øke skattene for å finansiere folketrygden i framtida. Derfor ble Stortinget, minus SV og Frp, enige om å stramme inn i folketrygdens pensjonsordning i 2005. Beleilig nok ble partiene enige like før valgkampen. Reformen ble møtt med skepsis i store deler av fagbevegelsen, men
FØRTIDSPENSJON TEMA etter iherdig argumentasjon ga LOkongressen tilslutning til LO-ledelsen og stortingsflertallets linje. Pillen ble sukret med løfter om at AFPordningen skulle videreføres, om enn i en annen form enn før. Ingen dårligere enn i dag Pensjonsutgiftene er beregnet å øke fra seks til femten prosent av den verdiskapningen i samfunnet innen 2050. Med pensjonsreformen vil vi vel begrense det til tolv prosent. Uten pensjonsreform ville risikoen økt kommersialisering av andre offentlige tjenester, sier Jan-Erik Støstad til Fagbladet. Statssekretæren i Arbeids- og inkluderingsdepartementet sitter i arbeidsgruppa som skal berede grunnen for diskusjonen i AFP-utvalget. Før siste stortingsvalg var han LOøkonom Stein Reegårds nestkommanderende. Nå sitter de to på hver sin side av bordet. Støstad snakker om å sikre et pensjonssystem som er stabilt nok til å tåle både ett og flere regjeringsskifter. Med pensjonsforliket har vi låst systemet, slik at det er mer robust i forhold til endringer i maktforholdene. Det er viktig at også Høyre støtter AFP gjennom forliket, sier statssekretæren. Med den nye folketrygdpensjonen blir det mulig for alle å gå av med pensjon som 62-åring. Verken statssekretæren eller noen andre kan forskuttere hvordan framtidas tidligpensjon vil se ut, men signalene fra regjeringen peker i retning av AFP som et tillegg på toppen av folketrygdpensjonen i 15 år fra pensjonsalderen. Til alle som har rett til det, uten behov for å søke, med mulighet til å jobbe ved siden av. Vi kan bare støtte en ordning hvor sliterne kommer ut på om lag samme nivå som dagenes. Samtidig bør man kunne jobbe ved siden av, lover statssekretæren. Hans sjef, arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen, har lovet det samme i et innlegg i LO-Aktuelt. «AFP er juvelen i det norske pensjonssystemet. Helge Galtrud, leder Fagforbundet på Lillehammer.» Lang vei til enighet Med den nye folketrygdpensjonen skal det lønne seg å stå lenger i arbeid. Men AFP-ordningen ligger der som en skiftenøkkel i maskineriet. Hensikten med den var jo nettopp at man skulle kunne gå av tidligere uten å tape pensjon. Dagens AFP og den nye folketrygden trekker i hver sin retning. AFP-utvalget har dermed fått en hard nøtt å knekke. LOs sjeføkonom Stein Reegård sitter i utvalget, og har mindre tro enn statssekretær Støstad på at fagbevegelse, politikere og > Fagbladet 9/2007 < 11
TEMA FØRTIDSPENSJON AKSJONERER: Pensjonsaktivister i fagbevegelsen har bygget et nettverk av over 130 klubber og fagfforeninger landet over. arbeidsgivere vil enes om en ny ordning. Det skal mye til, svarer Reegård når Fagbladet spør om han tror utvalget blir enige om alt. LO-økonomen tror det kan bli uenighet på enkelte punkter. Det vanskeligste er nivået på ytelsen og den sosiale profilen hvor stor forskjell det skal være på høyt og lavt lønte, og på lang og kort opptjening. Lover ingenting Utvalget skal bare se på AFP-pensjonen i privat sektor. Men også offentlig ansatte bør merke seg hva utvalget kommer fram til. Rådgiver Rolf Lasse Lund i Fagforbundet vil imidlertid ikke love å slutte seg til deres forslag. Vi får se hva utvalget kommer fram til, sier han. Fagforbundet holder muligheten åpen for ikke å følge utvalgets innstilling, dersom forbundet ikke liker forslaget deres. I så fall blir saken ikke avgjort før i tarifforhandlingene til våren. Vi er opptatt av å videreføre den opprinnelige tanken med AFP, nemlig at de som ikke orker å jobbe etter 62 år skal kunne gå av uten å måtte søke om uførepensjon. Da må de ha nok å leve av, presiserer Lund. Rådgiveren liker ikke det foreløpige forslaget fra Bjarne Håkon Hanssen om at alle med tariffavtale skal få AFP. Han foretrekker at man må søke om AFP-pensjon, slik som i dag. Slik håper han at AFP-pensjonistene i framtida vil kunne få like mye som dagens AFP-pensjonister. Vi må fordele pengene på de som trenger det. Da vil potten fordeles på langt færre, og det blir mer på hver, sier Lund. Godt arbeidsmiljø viktigst Werna Steffensen og datteren Gro er enige om at miljøet på arbeidsplassen er viktigere for dem enn nivået på pensjonsutbetalingene dersom de skal stå lenge i arbeid. Det er om å gjøre å legge til rette for at det går an. At arbeidsplassen er trivelig, og at jobben ikke sliter deg fullstendig ut. Et AVTALEFESTET PENSJON (AFP) Tidligpensjonsordning som gjør det mulig å gå av med pensjon fra fylte 62 år. Man kan søke om AFP hvis man jobber på en arbeidsplass som har tariffavtale der AFP inngår, har fylt 62 år, er i inntektsgivende arbeid og oppfyller gjeldende krav i forhold til tilknytning og oppptjening i folketrygden. Det fins fem ulike AFP-ordninger; for staten, kommunene, virksomheter med offentlig tilknytning (NAVO/Spekter), Finansnæringen og LO/NHO. I juni 2007 mottok nærmere 42.300 personer AFP. Det er en økning på nesten ti prosent fra året før, hovedsakelig på grunn av en økende befolkning i aldersgruppen som har rett til AFP. Den nåværende AFP-ordningen skal erstattes med en ny fra 2010. system som gjør det mulig å trappe ned gradvis. Kanskje legge til rette for mer fritid for dem som er over 60. Men de vender tommelen ned for en tidligpensjonsordning som gjør at 62-åringer kommer dårligere ut enn i dag. Det ville være et dårlig system, mener Steffensen. Ville du streike for å bevare en like god tidligpensjon som i dag? Tja. Ja, det tror jeg. Det tror jeg faktisk. > AFP-UTVALGET Lederne for ni organisasjoner i arbeidslivet: LO, NHO, UNIO, HSH, YS, Akademikerne, Arbeidsgiverforeningen Spekter og Finansnæringens arbeidsgiverorganisasjon sitter i utvalget, som ledes av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen. Utvalget skal foreslå hvordan AFP-ordningene i privat sektor kan tilpasses den nye modellen for alderspensjon i folketrygden. Den nye ordningen skal støtte målene for pensjonsreformen, slik at det lønner seg å stå i arbeid etter fylte 62 år. Dette vil høyst sannsynlig påvirke utformingen av ny AFP-ordning også i offentlig sektor. Utvalget hadde sitt første møte torsdag 28. juni og skal være ferdig med arbeidet innen utgangen av året. LES MER PÅ NETT: www.pensjonsreform.no www.regjeringen.no/nb/dep/aid/tema/pensjoner.html www.forsvarafp.no 12 < Fagbladet 9/2007
HELSESKO Grete Waitz sålen i alle modeller NYHET! Nyhet! WEB-sandalen Waitz-Energy-Balance Nyutviklet sandal med unike egenskaper! produsert på egen fabrikk uten fordyrende mellomledd. Vår pris 895,- Art 210 nubuk skinn Farge : sort Str. 36-42 Art 211 nubuk skinn Farger: sort eller rød. Str. 36-42 EN NY SANDAL FOR EN BEDRE HVERDAG: Såleprofilen reduserer muskel-tretthet og gir mindre belastning på hofter, rygg og knær. Dynamisk gelenkstøtte under fotbuen gir bedre avlastning og økt komfort. Art. 288 oljet skinn Beige eller sort. Str. 35 46 Bestselger 2006 549,- 599,- Art 623 beige/oliven semsket skinn. Tex-membran, meget god passform. Str. 36-42. Leveres også i sort oljet nubuk Str. 36-46. Tlf.: 67 97 80 40 Fax: 67 97 18 16 E-mail: post@footcare.no For flere modeller se: www.footcare.no Tillat oss inntil 3 ukers leveringstid. *Porto/oppkravsgebyr kommer i tillegg SVARKORT Ja takk! Jeg ønsker å bestille Grete Waitz helsesko. Skriv inn artikkelnr., farge, størrelse, antall og pris. Artikkelnr. Farge Størrelse Antall Pris Navn:... Adresse:... Postnr.:... Sted:... Tlf.:... E-post... Det er trygt å bestille, du har full bytte og returrett Fagbladet 9/07 Foot Care AS SVARSENDING 4330 0093 OSLO
Etikken må på dagsorden Leder for Seksjon helse og sosial i Fagforbundet, Kjellfrid Blakstad, mener at tilsynsmyndighetene har gjort en god jobb i forbindelse med Ali Farah-saken. Vår rolle nå er å bidra til å sette etikken på dagsorden, sier hun. Tekst: SANDRA LILLEBØ Illustrasjon: VIDAR ERIKSEN Oslo, august 2007: En mann blir slått i svime, og ligger utslått på bakken da ambulansepersonalet kommer. Mannen er åpenbart omtåket, og urinerer på seg selv, ambulansepersonalet og ambulansen. Ambulansesjåførene bestemmer seg for ikke å ta ham med til sykehuset. Til slutt tar de pårørende ham med seg i en drosje. På sykehuset får mannen påvist hjerneblødning. I skrivende stund er det fortsatt usikkert om han vil få noen langvarige skader etter episoden. I sin rapport som kom i slutten av august, konkluderte Helsetilsynet med at de to ambulansesjåførene hadde hatt en diskriminerende oppførsel med det som kunne oppfattes som rasistiske overtoner. De brøt også retningslinjene ved å la være å ta med seg en person som hadde behov for hjelp. Også ledelsen ved Ullevål har måttet tåle sterk kritikk. Kjellfrid Blakstad Tung belastning Det som i mediene kalles Ali Farahsaken, oppleves som en tung belastning for Oslos ambulansearbeidere. Mange har gitt uttrykk for at de føler seg stigmatisert, og at de ikke lenger har tillit eller de føler seg stemplet som rasister. Leder for Seksjon helse og sosial i Fagforbundet, Kjellfrid Blakstad, sier til Fagbladet at det aller viktigste nå er å sette yrkesetikken på dagsorden. Det har vært for lite fokus på holdninger. Ambulansearbeiderne gjør stort sett en strålende innsats, men yrkesetikk, eller god folkeskikk, må i større grad bli et tema på hver enkelt arbeidsplass. Som helsearbeidere skal vi ha respekt for alle brukere. Det er vi nødt til hvis vi skal få tillit i befolkningen, uttaler hun. Blakstad foreslår samtalegrupper med tenkte etiske dilemma som et tiltak. Jeg oppfatter at tilsynsmyndighetene har gjort en grundig jobb i denne saken. Nå kan vi bidra ved å være med på å sette etikken på dagsorden, sier seksjonslederen. Åpenbart mangelfull helsehjelp Hans Martin Aase er leder av faggruppa for ambulansesjåfører i Fagforbundet. Han sier at Helsetilsynets rapport åpenbart viser at det er blitt ytt mangelfull hjelp. Det tar vi avstand fra og beklager. Det samme gjelder språket som ble brukt overfor pasienten og pårørende. Aase sier det er vanskelig å si noe om hvem som har det endelige ansvaret, men understreker at man som helsepersonell alltid har et personlig ansvar. Han påpeker imidlertid at det også er snakk om et systemansvar. Også rapporten fra Helsetilsynet 14 < Fagbladet 9/2007
vektlegger at det i Ali Farah-saken har blitt begått feil både fra de ansatte og fra ledelsens side. Umulig å gi garanti Faggruppelederen sier at det er umulig å garantere for at liknende saker ikke skal skje, men at fagforeningen vil jobbe på alle mulige måter for å forsøke å forhindre det. Vi vil bruke funnene i rapporten til å se på om rutiner og prosedyrer er gode nok. Dette kan være et spørsmål om holdninger, men også om utdanning, ressurser og selvfølgelig medisinske rutiner og prosedyrer, sier han. Det økonomiske er også moralsk Arbeidspresset på de ansatte i førstelinjetjenesten blir ofte så stort at det fører til at uønskede holdninger utvikler seg, sier Berit Skorstad, førsteamanuensis ved Høgskolen i Bodø. Hun har tidligere skrevet bok om yrkesetikk i helse- og sosialsektoren. Som profesjonell hjelper står man ofte overfor et dilemma, nemlig det at det alltid er noen andre som også trenger hjelp. Og når man har et veldig stort press, fører det ofte til at man ønsker å beskytte seg. Men dette ønsket blir ikke rettet mot systemet, slik det burde tvert i mot utvikles det en forakt for de som trenger hjelp, fordi kravene aldri tar slutt. Men selv om systemer kan skape holdninger, kommer man ikke bort fra at alle ansatte har et moralsk ansvar. Skorstad understreker at det er mange sider av Ali Farah-saken. Det var snakk om en person som var livstruende skadet, og som trengte hjelp. Da lar man ikke vedkommende ligge, verken som medmenneske eller som profesjonell, fastslår hun. Skorstad mener det er viktig å skape arenaer for å få luftet ut usunne holdninger som ellers lett kan bre om seg i arbeidsmiljøet. Men også ledelsen må ta ansvar: Når de vedtar nedskjæringer som gjør ansattes arbeidspress umenneskelig, er det ikke bare et økonomisk spørsmål. Også for dem dreier det seg i siste instans om etikk. Fagbladet 9/2007 < 15
Tillitsprosjektet I juni vedtok bystyret i Mandal enstemmig å starte opp et nytt prosjekt Tillitsprosjektet. Tidligere i år har Arbeids- og inkluderingsdepartementet gitt dispensasjon fra Folketrygden slik at egenmelding og legemelding blir likestilt. Det betyr at den ansatte får samme oppfølging uavhengig av om han eller hun har brukt egeneller legemelding ved sjukdom. Antall egenmeldingsdager er ubegrenset opp til ett år. Prosjektet skal avsluttes etter fire år, sommeren 2011. Prosjektet vil få følgeforskning. Prosjektleder er Siren Vetnes Johannessen. Leder av styringsgruppa er rådmann Erik Hillesund mens Liv Else Kallhovd fra Fagforbundet er leder av prosjektgruppa. Alltid nær Nesten uansett livsfase og situasjon er det mulig å være til stede. Kanskje bare en liten stund. Og kanskje bare en sjelden gang. Prosjekt nærvær er basert på at mye fravær kan vendes til nærvær. Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: EVA KYLLAND FORNØYD: Venke Kristiansen i Kvisla barnehage har bare gode erfaringer med jobbrotasjon. Det er lettere å ta et skritt ut på grunna enn å hoppe uti. Vissheten om at du kan tre tilbake igjen til tørr grunn gir trygghet. Mandal kommune har åpnet for jobbrotasjon slik at ansatte skal kunne prøve seg i en annen jobb i opptil to år før de tar sjansen på å ta steget fullt ut og si opp sin faste stilling. En av dem som har prøvd seg, er kokken Kjetil Nordhaug. Han tok et steg og kom til Kvisla barnehage hvor han allerede som treåring begynte sin kommunale karriere. En av dem som arbeidet her den gang, er nå en kollega, forteller Nordhaug. Kjapt bytte For to år siden ble han oppringt av personalkontoret fordi en av assistentene i barnehagen ønsket å bytte beite for en periode. I løpet av et par måneder var byttet i boks. Nordhaug syntes det var fint å kunne skifte arbeidsplass, for han har vært på kommunale kjøkken siden arbeidsuka i 9. klasse. Seinere hadde 33-åringen læretida si på et av kommunens kjøkken, og siden har han vært fast ansatt. Kokken vil gjerne fortsette i Kvisla barnehage, og arbeidsgiveren har klart å sy sammen ei pakke med full jobb. Dermed får kommunen beholde den eneste mannen de har i barnehagesektoren. Vil beholde folk Venke Kristiansen, daglig leder ved Kvisla barnehage syns jobbrotasjon er helt genialt. Vi får inn en ny person som tilfører en masse. Og etterpå får vi tilbake en ansatt som har fått mange nye impulser, sier hun. Jobbrotasjonen er ett av mange tiltak som er satt i gang takket være Prosjekt nærvær. I bunnen av alle tiltakene ligger at de ansatte skal bli ivaretatt og fulgt opp for å forebygge sjukdom, redusere fravær og utsette seniorenes avgang. Prosjektleder Siren Vetnes Johannessen besøker alle arbeidsplasser minst en gang i året. Foran de om lag 30 ansatte ved avdeling 1 ved Mandal omsorgssenter argumenterer hun for at hver enkelt skal ta ansvar. Deretter orienterer hun om hvilke rettigheter de har. Diskusjon blir det først når Vetnes Johannessen utfordrer de frammøtte ved å stille spørsmål ved sjukemeldingen til en som har brukket armen før ferien. Hun kan ikke jobbe med den 16 < Fagbladet 9/2007
RESULTATER I MANDAL Sjukefraværet gikk ned fra 9,2 prosent i 2003 til 7,2 i 2006. Nedgangen tilsvarer 22 prosent. Reell pensjonsalder: Gjennomsnittsalderen for ansatte som er på attføring, er uføretrygdet eller AFPpensjonister var i 2004 på 52,3 år. Tre år seinere var gjennomsnittsalderen 55,2 år. SANDKAKER OG PARADIS: Det var fint å få prøvd noe nytt, synes Kjetil Nordhaug etter å ha tilbrakt hele sin karriere fra arbeidsuka på ungdomsskolen til han var 32 år på ulike kjøkken. armen. Men hun kan kanskje feriere i stedet for å ta ut sjukmelding? Prosjektlederen understreker at Prosjekt nærvær ikke er satt i gang for å spare penger, men for å bidra til å bevare vår unike sjukelønnsordning og for at kommunen skal få beholde verdifull kompetanse. Mandal har likevel spart en del ved at folk er mindre sjuke og står lenger i jobben. Penger, fri og muligheter For å øke pensjonsalderen har prosjektgruppa plukket ut ansatte over 55 år og spurt hva som skal til for at de vil fortsette etter fylte 62 år. Tre ting peker seg ut; høyere lønn, mer ferie og Prosjekt nærvær Mandal inngår avtale om inkluderende arbeidsliv (IA) våren 2002. Kommunen skal dermed arbeide for å redusere sjukefraværet med 20 prosent, øke den reelle pensjonsalderen og inkludere flere yrkeshemmede. I november 2003 inviterte kommunen og KLP alle ledere, mellomledere, tillitsvalgte og verneombud til en personalpolitisk dag. Her var fokus på hva som gjør at de ansatte kommer på jobb. Dagen markerte starten på første fase i Prosjekt nærvær som gikk fram til sommeren 2005. at de skulle få samme tilbud om utfordringer og oppdatering som yngre arbeidskamerater. Hittil har vi ikke kunnet innfri de to første ønskene, men vi prøver igjen, og jeg håper de ansatte over 62 år etter hvert får tre ukers ekstra ferie, sier Vetnes Johannessen. Prosjektgruppa har også satt fokus Deretter har Mandal kommune fortsatt med annen fase av prosjektet i egen regi. Prosjektet er organisert med en prosjektleder og en prosjektgruppe med ledere, tillitsvalgte, hovedverneombud og bedriftshelsetjenesten. Gruppa konkluderte tidlig med at den største utfordringen var den reelle pensjons-alderen. Mandal kommune fikk KS arbeidsmiljøpris på 100.000 kroner i 2004. I 2006 ble Mandal kommune kåret til årets IA-bedrift i Vest-Agder. på tidligere ansatte som er blitt uføre. Disse har fått ny kontakt med og informasjon om kommunen. Slik håper arbeidsgiveren å få dem tilbake og bruke den restarbeidsevnen hver enkelt måtte ha. En del av dem som hadde havnet utenfor arbeidslivet, er nå engasjert gjennom Frivillighetssentralen. Fagbladet 9/2007 < 17
Fagforbundets utdanningsstipend Stipendordningen har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer som ikke får utgiftene dekket av arbeidsgiver. Ordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon (med redusert kontingent) søke stipend. Det kan søkes om støtte til: Utdanninger ved universiteter og høgskoler Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer Praksiskandidatopplæring Yrkesfaglige kurs Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales 50% av egne dokumenterte utgifter inntil 12.000 kr pr. år. Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales 50% av egne dokumenterte utgifter inntil 3.000 kr pr år. Generelle regler: Det kan søkes støtte til: Kursutgifter Eksamensutgifter Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (ikke reise/mat) Påkrevd materiell/utstyr (PC: 25% dekkes, inntil 2.500 kr) Det er krav om originaldokumentasjon på alle utgifter. Med dokumentasjon forstås originalkvitteringer (stempel, oblat eller bankutskrift) og originalfakturaer. I tillegg må vi ha dokumentasjon på hva arbeidsgiver dekker. Dersom arbeidsgiver ikke dekker noe, skal dette også bekreftes. Dersom dokumentasjon mangler vil vi måtte etterlyse den, noe som vil medføre forsinket behandlingstid. Det kan søkes om utdanningsstipend en gang pr år. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn 1.500 kr. Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no under boksen "Bli medlem se dine medlemsfordeler" og på seksjonenes hjemmesider, eller ved henvendelse til Fagforbundet. 18 < Fagbladet 9/2007
Nyheter: Oppdaterte artikler om politikk og samfunn, arbeidsliv og fagbevegelse. Kommentarer: Kronikker og meninger fra folk i og rundt fagbevegelsen. Kurs: Informasjon om aktuelle kurs fra Fagbladets annonsører. Tips oss: Hjelp oss å gjøre Fagbladet til et bedre blad! Fagartikler: Yrkesfaglig stoff tilpasset din seksjon av Fagforbundet - Helse og sosial, Kontor og administrasjon, Samferdsel og teknisk eller Kirke, kultur og oppvekst. Papir på nett: Siste og tidligere numre av Fagbladet i PDFformat. Temahefter: Bestill Fagbladets yrkesfaglige temahefter fra Fagforbundets nettbutikk, eller last dem ned i PDF-format. Fri Fagbevegelse: Fagbladet.no er blitt en seksjon av Frifagbevegelse.no LO-bladenes nettavis med stoff fra en rekke fagblader i LO-systemet. Velkommen til Fagbladet.no Fagbladet lanserer nye nettsider bedre og mer omfattende enn før En del av artiklene på Fagbladet.no vil du kjenne igjen fra papirutgaven av bladet. Men du vil også finne stoff skrevet eksklusivt for nettet, oppdaterte nyheter og relevante artikler fra andre LO-fagblader.
PORTRETTET «I familien min har det alltid vært en selvfølge at jeg skulle være med på det samme som andre.» 20 < Fagbladet 9/2007