Miljøovervåking Region III 2010 HOVEDRAPPORT FOR STATOIL PETROLEUM AS Rapport nr 20011-0245/ DNV Reg nr: 11ZJA76-9 Rev 01
Innholdsfortegnelse 1 RESYMÉ / RESUMÉ...1 1.1 Resymé...1 1.2 Resumé...9 2 INNLEDNING...17 3 MATERIALE OG METODER...18 3.1 Feltarbeid...18 3.1.1 Prøvetakingsstrategi...19 3.1.2 Prøvetaking / Utstyr...20 3.1.3 Gjennomføring...21 3.1.4 Kvalitetssikring...21 3.2 Biologiske analyser...22 3.2.1 Makrobentos en introduksjon...22 3.2.2 Sortering og artsbestemmelse...22 3.2.3 Statistiske metoder...23 3.2.4 Beregning av Naturlig Referanseverdi (NR)...24 3.2.5 Kvalitetssikring...25 3.3 Kjemiske analyser og sedimentkarakterisering...27 3.3.1 Oversikt over analyseparametere...27 3.3.2 Sedimentkarakterisering...27 3.3.2.1 Kornstørrelsefordeling...27 3.3.2.2 Totalt organisk materiale...29 3.3.3 Kjemiske analyser...29 3.3.3.1 Hydrokarboner...29 3.3.3.2 Radioaktivitet...32 3.3.3.3 Metaller...32 3.3.3.4 Kvantifiseringsgrenser...33 3.3.4 Grenseverdier for kontaminering...34 3.3.5 Kvalitetssikring...34 3.4 Avvik fra Aktivitetsforskriften...35 4 RESULTATER...36 4.1 Regionale stasjoner...36 4.1.1 Introduksjon...36 4.1.2 Sedimentkarakterisering...37 4.1.3 Kjemiske analyser...39 4.1.4 Grenseverdier for signifikant kontaminering...44 4.1.5 Biologiske analyser...49 Revisjon No: 00 Dato : 2011-04-01 Side ii av vii
4.1.6 Konklusjoner...57 4.2 Oseberg Feltsenter...58 4.2.1 Introduksjon...58 4.2.2 Sedimentkarakterisering...59 4.2.3 Kjemiske analyser...60 4.2.4 Biologiske analyser...64 4.2.5 Konklusjoner...71 4.3 Oseberg C...72 4.3.1 Introduksjon...72 4.3.2 Sedimentkarakterisering...73 4.3.3 Kjemiske analyser...74 4.3.4 Biologiske analyser...78 4.3.5 Konklusjoner...87 4.4 Oseberg Øst...88 4.4.1 Introduksjon...88 4.4.2 Sedimentkarakterisering...89 4.4.3 Kjemiske analyser...90 4.4.4 Biologiske analyser...94 4.4.5 Konklusjon...100 4.5 Oseberg Sør...101 4.5.1 Introduksjon...101 4.5.2 Sedimentkarakterisering...102 4.5.3 Kjemiske analyser...104 4.5.4 Biologiske analyser...109 4.5.5 Konklusjoner...117 4.6 Oseberg G...118 4.6.1 Introduksjon...118 4.6.2 Sedimentkarakterisering...119 4.6.3 Kjemiske analyser...120 4.6.4 Biologiske analyser...124 4.6.5 Konklusjoner...130 4.7 Oseberg J...131 4.7.1 Introduksjon...131 4.7.2 Sedimentkarakterisering...132 4.7.3 Kjemiske analyser...133 4.7.4 Biologiske analyser...137 4.7.5 Konklusjoner...144 4.8 Oseberg Delta...145 4.8.1 Introduksjon...145 4.8.2 Sedimentkarakterisering...146 4.8.3 Kjemiske analyser...147 4.8.4 Biologiske analyser...151 Revisjon No: 00 Dato : 2011-04-01 Side iii av vii
4.8.5 Konklusjoner...156 4.9 Tune Sør...157 4.9.1 Introduksjon...157 4.9.2 Sedimentkarakterisering...158 4.9.3 Kjemiske analyser...159 4.9.4 Biologiske analyser...163 4.9.5 Konklusjoner...170 4.10 Brage...171 4.10.1 Introduksjon...171 4.10.2 Sedimentkarakterisering...172 4.10.3 Kjemiske analyser...173 4.10.4 Biologiske analyser...178 4.10.5 Konklusjoner...184 4.11 Veslefrikk...185 4.11.1 Introduksjon...185 4.11.2 Sedimentkarakterisering...186 4.11.3 Kjemiske analyser...187 4.11.4 Biologiske analyser...192 4.11.5 Konklusjoner...199 4.12 Huldra...201 4.12.1 Introduksjon...201 4.12.2 Sedimentkarakterisering...202 4.12.3 Kjemiske analyser...203 4.12.4 Biologiske analyser...207 4.12.5 Konklusjoner...213 4.13 Troll A...214 4.13.1 Introduksjon...214 4.13.2 Sedimentkarakterisering...214 4.13.3 Kjemiske analyser...215 4.13.4 Biologiske analyser...219 4.13.5 Konklusjoner...219 4.14 Troll B og C...220 4.14.1 Introduksjon...220 4.14.2 Sedimentkarakterisering...221 4.14.3 Kjemiske analyser...222 4.14.4 Biologiske analyser...226 4.14.5 Konklusjoner...231 4.15 Fram Vest...232 4.15.1 Introduksjon...232 4.15.2 Sedimentkarakterisering...233 4.15.3 Kjemiske analyser...234 4.15.4 Biologiske analyser...238 Revisjon No: 00 Dato : 2011-04-01 Side iv av vii
4.15.5 Konklusjoner...244 4.16 Fram Øst...245 4.16.1 Introduksjon...245 4.16.2 Sedimentkarakterisering...246 4.16.3 Kjemiske analyser...247 4.16.4 Biologiske analyser...254 4.16.5 Konklusjoner...262 4.17 Radioaktivitet...263 5 STATUS FOR REGION III...267 5.1 Sedimentkarakteristikk og kjemiske parametre...267 5.1.1 Regionale trender og konklusjoner...267 5.1.2 Kontaminert areal...272 5.2 Bunnfauna...275 5.2.1 Generelle observasjoner og trender...275 5.2.2 Regionale trender...276 5.2.2.1 Trender i faunasammensetningen - Osebergregionen...276 5.2.2.2 Trender i faunasammensetningen - Trollregionen...279 5.2.3 Påvirket areal...281 6 ANBEFALINGER...283 7 REFERANSER...285 Utbrettskart for hvert av feltene Appendiksrapport på CD Revisjon No: 00 Dato : 2011-04-01 Side v av vii
Forord Miljøundersøkelsen i Region III 2010 er utført i fellesskap av Det Norske Veritas og MOLAB på oppdrag fra Statoil. Arbeidet ble koordinert av Endre Aas. Rapporten beskriver resultatene av de kjemiske/fysiske/radioaktive analysene av sjøbunnsedimentene, radioaktivitet i vann samt analyser av bløtbunnssamfunnet i Region III, Oseberg/Troll-området. Medarbeidere Feltarbeid: Analyser: Kornstørrelsefordeling: Totalt organisk materiale: Metaller: THC: NPD, PAH: Naturlig radioaktivitet: Sam-Arne Nøland (DNV, toktleder) Thomas Møskeland (DNV, skiftleder) Øyvind Fjukmoen (DNV, skiftleder) Christian Volan (DNV) Marte Braathen (DNV) Gunn Mari Michaelsen (MOLAB) Odd Strandvoll (MOLAB) Terje Kolberg, Eli Ellingsen Terje Kolberg, Eli Ellingsen Terje Pedersen, Gunn-Mari Michaelsen, Arne Åsheim og Pål Torgersen Gaute Botten, Helene Tvete, Tove Kristin Dokka Torstensen Helene Tvete, Tove Kristin Dokka Torstensen Institutt for Energiteknikk (IFE) (sedimentprøver), ALS Laboratory Group (vannprøver) De kjemiske analysene er utført hos Molab AS, avdeling i Oslo, Porsgrunn og Mo i Rana. Kornstørrelsesfordelingen er bestemt hos Molab AS, avdeling Glomfjord. Biologiske analyser: Øyvind Fjukmoen (børstemark, varia) Øystein Stokland (børstemark, varia) Thomas Møskeland (krepsdyr) Amund Ulfsnes (pigghuder, bløtdyr) Per-Bie Wikander, Molltax (bløtdyr) Sue Hamilton (børstemark, varia) Halldis Ringvoll (pigghuder) Åshild Setvik (børstemark) Sortering er utført på DNVs Biolaboratorium på Høvik. Christian Volan og Ludvig Søgnen Jensen har vært ansvarlig for sortering av biologiske prøver. Revisjon No: 00 Dato : 2011-04-01 Side vi av vii
Univariate analyser: Multivariate analyser: Utarbeidelse av rapport: Kjemi: Biologi: Hovedrapport: Verifikasjon: Prosjektleder: Thomas Møskeland, Øyvind Fjukmoen, Christian Volan, Lee Hankinson Øyvind Fjukmoen Gaute Botten, Hege Karlsen, Tove Kristin Dokka Torstensen, Wenche Brennbakk Øyvind Fjukmoen, Christian Volan, Lee Hankinson Sam-Arne Nøland Amund Ulfsnes og Thomas Møskeland Sam-Arne Nøland Revisjon No: 00 Dato : 2011-04-01 Side vii av vii
1 RESYMÉ / RESUMÉ 1.1 Resymé Sedimentene er karakterisert ved kornstørrelsesfordeling og innhold av totalt organisk materiale (TOM). De er analysert for innhold av totalmengde hydrokarboner (THC) og metaller, og dessuten NPD, PAH og radioaktivitet på utvalgte stasjoner. Med noen unntak er bløtbunnsfaunaen på hver stasjon analysert og tilstanden til bunndyrssamfunnet vurdert. Miljøundersøkelsen 2010 i Region III viser: Sedimentene i Region III består for det meste av silt og leire i den dype underregionen (Trollregionen) og sand i den grunne underregionen (Oseberg). Innholdet av totalt organisk materiale i sedimentene i Trollregionen varierer fra 9,60 til 11,99 % og i Osebergregionen fra 0,38 til 3,96 %. Artssammensetningen i bunnfaunaen er tydelig forskjellig i de to underregionene, med lavere diversitetsindekser og mer variasjon i Osebergregionen. Estimert areal kontaminert med THC er mellom 16 og 40 km 2 i Osebergregionen. I 2007 var tilsvarende tall var mellom 20 og 55 km 2. Areal kontaminert med THC er estimert til ca. 3,1 km 2 i Trollregionen. I 2007 var tilsvarende tall 5,4 km 2. Estimert areal kontaminert med barium er i størrelsesorden 180 200 km 2 i Osebergregionen. I 2007 var tilsvarende tall grovt anslått til 550 km 2. Areal kontaminert med barium er estimert til ca. 13 km 2 i Trollregionen. Troll B og C er ikke inkludert i dette arealet, og arealet er derfor underestimert. Tilsvarende tall ble ikke estimert i 2007. Innholdet av THC i Trollregionen ligger mellom 9 og 44 mg/kg. I Osebergregionen ligger THC-innholdet generelt mellom 1 og 20 mg/kg. Bortsett fra regionale stasjoner er det kun på feltene Oseberg G og Delta, Tune Sør, Huldra og Troll A og Troll B/C hvor det ikke er påvist THCkonsentrasjoner som overstiger LSC-verdien. Høyeste THC-verdier er påvist på Oseberg Sør og Veslefrikk med hhv. 20100 mg/kg og 1070 mg/kg. Innholdet av løst barium er generelt 100-2000 mg/kg, men det er målt en del høyere verdier på enkelte felt. Bortsett fra regionale stasjoner er det kun på Oseberg Delta hvor det ikke er påvist Ba-konsentrasjoner som overstiger LSC-verdien. Høyeste Ba-verdier er påvist på Veslefrikk, Fram Øst og Brage med hhv. 6900 mg/kg, 6600 mg/kg og 6400 mg/kg. Det er en økning i Ba-nivå ved flere av stasjonene på Oseberg C, Oseberg Øst og Fram Øst i forhold til 2007. Det er målt forhøyede verdier av kvikksølv (Hg) ved en del stasjoner på Fram Vest og Fram Øst. Disse stasjonene har ikke vært undersøkt for Hg tidligere. Dato : 2011-04-01 Side 1 av 313
Det er påvist forhøyede konsentrasjoner av tungmetaller på flere av stasjonene ved Oseberg C, Veslefrikk, Brage, Huldra, Troll B/C, Fram Vest og Fram Øst. Det er påvist forstyrret fauna på Oseberg Feltsenter, Oseberg C, Oseberg Sør, Brage og Veslefrikk. De biologiske analysene viser en positiv utvikling på feltene Oseberg Feltsenter, Oseberg Øst, Oseberg G, Oseberg J, Brage og Veslefrikk. På Oseberg C har det vært en negativ utvikling i faunaen nærmest senter, mens utenforliggende stasjoner viser en positiv utvikling. Bunnfaunaen på Fram Øst betraktes ikke som påvirket, men enkelte stasjoner skiller seg ut, og faunasamfunnet på feltet bør følges i fremtidig overvåking. På de øvrige feltene er det ikke påvist vesentlige endringer i tilstanden til bunndyrsamfunnet. Nivåene av radioaktivitet i sediment målt ved Brage, Troll B/C og regionale stasjoner tilsvarer normalnivå i Nordsjøsediment. Resultatene indikerer at det forekommer forhøyede konsentrasjoner av de radioaktive stoffene 226 Ra og 228 Ra i vannmassene rundt Troll B. Det er ingen store forskjeller i nivåene av de kjemiske parametrene på de regionale stasjonene sammenlignet med tidligere års resultater, men antydning til en generell svak nedgang i THC-nivået. Variasjonene i LSC-verdiene er små sammenlignet med undersøkelsen i 2007. Antall individer og arter i bunnfaunaen varierer betydelig fra år til år, uten at dette kan settes i sammenheng med boreaktivitetene i regionen. Tabellen under oppsummerer de viktigste resultatene fra undersøkelsen. Deretter følger de viktigste parametrene og variasjonene på hvert felt. Betegnelsen Oseberg og Troll brukes om henholdsvis grunn og dyp underregion. Dato : 2011-04-01 Side 2 av 313
Kornstørrelse og totalt organisk materiale (TOM) Regionen er inndelt i en dyp og en grunn underregion. Sedimentene er dominert av hhv silt og leire og (fin) sand. TOM ligger i området 9,60 11,99 % i dyp region og 0,38 3,96 % i grunn underregion. Slik leses boxplottene intervall med minimum- og maksimumverdi (eksklusiv uteliggere og ekstremverdier) medianverdi Totalmengde Hydrokarboner (THC) uteliggere 50% - intervall ekstremverdi dvs. at 50 % av alle stasjonene har middelverdier i dette intervallet Innholdet av THC i dyp underregion ligger mellom 9 og 44 mg/kg. I grunn underregion ligger THC-innholdet generelt mellom 1 og 20 mg/kg. Bortsett fra regionale stasjoner er det kun på feltene Oseberg G og Delta, Tune Sør, Huldra og Troll A og B/C hvor det ikke er påvist THC-konsentrasjoner som overstiger LSC-verdien. Høyeste THC-verdier er påvist på Oseberg Sør og Veslefrikk med hhv 20100 mg/kg og 1070 mg/kg. Bemerk at x-aksen kun er lineær i intervallene 0-10, 10-100, 100-1000 og 10000-50000 mg/kg. Baritt barium (Ba) Innholdet av løst barium er generelt 100-2000 mg/kg, men det er målt en del høye verdier på Veslefrikk og Fram Øst. Bortsett fra regionale stasjoner er det kun på feltet Oseberg Delta hvor det ikke er påvist Ba-konsentrasjoner som overstiger LSC-verdien. Høyeste Ba-verdier er påvist på Veslefrikk, Fram Øst og Brage med hhv 6900 mg/kg, 6600 mg/kg og 6400 mg/kg. Bemerk at x-aksen kun er lineær i intervallene 0-1000 og 1000-10 000 mg/kg. Forts. Dato : 2011-04-01 Side 3 av 313
Bunnfauna Totalt ble det funnet 83126 individer fordelt på 102 stasjoner. Som i 2007 var faunasammensetningen i de to underregionene tydelig forskjellige. I den grunne Osebergregionen er variasjonene større og diversitetsindeksene generelt lavere enn i Trollregionen. I 2007 ble det registrert spesielt høyt antall individer i regionen. I 2010 er antallet på samme nivå som undersøkelsene før 2007, og på noen stasjoner markert lavere enn dette. Det er påvist påvirket fauna på Oseberg Feltsenter, Oseberg C, Oseberg Sør, Brage og Veslefrikk, alle plassert i den grunne Osebergregionen. Påvirket areal er noe lavere enn i 2007, ca. 5 km 2. De viktigste parametrene og variasjonen på hvert felt: Regionale stasjoner Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) Ba (mg/kg) Diversitet H Diversitet ES 100 3-6 (grunn) 10-22 (dyp) 5-122 (grunn) 299-429 (dyp) 3,0-5,7 23-49 Det er ikke funnet THC-verdier over LSC. De fleste stasjonene ligger på et lavere nivå enn tidligere. Det er ikke funnet Ba-verdier over LSC. Ingen store variasjoner i Banivået sammenlignet med tidligere år, bortsett fra for REG3-07 der det ses en tydelig reduksjon. Bunnfaunaen på de regionale stasjonene betraktes som sunn og uforstyrret. Antall individer og arter varierer betydelig fra år til år, uten at dette kan settes i sammenheng med boreaktivitetene i regionen. Oseberg Feltsenter Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 1-15 Det er påvist forhøyede THC-verdier på OSEF-07 (350m V/SV), men nivået er lavere enn ved tidligere undersøkelser. Ba (mg/kg) 24-1600 Det er påvist forhøyede Ba-verdier på 5 av 8 stasjoner på Oseberg Feltsenter. Den høyeste verdien er målt på OSEF-07 (1600 mg/kg). På alle andre stasjoner er det en reduksjon i Ba-konsentrasjonen i forhold til tidligere år. Diversitet H Diversitet ES 100 2,3-3,6 16-23 Det har vært store svingninger i antall rørbyggende børstemark, noe som gir seg utslag i bl.a. lave diversitetsindekser på samtlige stasjoner. Dette kan ikke knyttes til aktiviteter på feltet, og resultatene fra faunaanalysene viser en generell bedring eller uendrede forhold. OSEF-07 betegnes fortsatt som lett forstyrret, men viser en fortsatt positiv utvikling. Dato : 2011-04-01 Side 4 av 313
Oseberg C Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 3-53 Det er påvist forhøyede THC-verdier på tre stasjoner OSEC-07 (250m S), 08 (500m SØ) og 16 (250m NØ). Høyeste THC-verdi er påvist på OSEC- 07. Ba (mg/kg) 120-4900 Det er påvist forhøyede Ba-verdier på alle stasjonene unntatt en. Høyeste Ba-verdi er påvist på OSEC-07 (4900 mg/kg). Ba-verdiene viser en liten økning eller samme nivå som tidligere. Diversitet H Diversitet ES 100 3,2-5,0 23-42 Bunnfaunaen på OSEC-07 er fortsatt påvirket. Stasjonen utenfor (OSEC- 08, 500m SØ) betraktes, sammen med de øvrige 250m-stasjonene (OSEC-6, -16 og -17), fremdeles som svakt forstyrret. Alt i alt viser resultatene en negativ utvikling nærmest senter i sørlig retning, og positiv utvikling lenger ut (1000m) i samme retning. Oseberg Øst Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 5-22 Forhøyede THC-nivåer på 5 stasjoner, alle sør for feltsenteret. Høyeste nivå ved OSEØ-04 (250m SØ). Nivåene er noe lavere enn ved forrige undersøkelse. Ba (mg/kg) 170-4700 Forhøyede Ba-verdier på alle stasjonene, høyest på OSEØ-04 (4700 mg/kg). På OSEØ-01, OSEØ-04 og OSEØ-05 (250 NØ og ut til 500m SØ) ses en tydelig økning i barium fra tidligere år. Diversitet H Diversitet ES 100 5,1-5,8 38-49 Bunnfaunaen betraktes som upåvirket av aktivitetene på feltet. Faunaen på OSEØ-04 og -5 (ut til 500m SØ) har hatt en positiv utvikling siden 2001, og ansees å være friskmeldt. Oseberg Sør Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) <1-20131 OSES-11 (250m NV) skiller seg tydelig ut med svært høye verdier av alle parametere (20131 mg THC/kg), ellers THC nivåer under LSC. Lekkasje av injisert oljebasert slam fra reservoar er påvist i nærheten av OSES-11. Ba (mg/kg) 15-3600 Bortsett fra OSES-11 har to stasjoner (250m SV og 250m SØ) forhøyede Ba-verdier. Ba-verdiene er generelt noe lavere eller på samme nivå som tidligere undersøkelser. Diversitet H Diversitet ES 100 4,7-5,1 35-39 Foruten den tydelig påvirkede stasjonen OSS-11 ansees faunaen på Oseberg Sør å være upåvirket av aktivitetene på feltet. Oseberg G Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) <1-4 Det er ikke påvist forhøyede verdier av THC på feltet. Generelt lavere enn i 2007. Ba (mg/kg) 13-500 Det er påvist forhøyede Ba-nivåer ved 2 stasjoner plassert 250m NØ og SØ (OSEG-01 og -05). Ba-verdiene er på samme nivå eller lavere enn i 2007. Diversitet H Diversitet ES 100 4,8-5,2 35-43 Bunnfaunaen har hatt en positiv utvikling på OSEG-01 og -05, og betraktes ikke lenger som forstyrret. Dato : 2011-04-01 Side 5 av 313
Oseberg J Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 2-19 Forhøyede THC-nivåer ved to 250m-stasjoner, høyest 250m NØ (OSEJ- 01) med 19 mg/kg, noe som representerer en økning fra 2007. Ba (mg/kg) 70-700 Det er påvist forhøyede Ba-verdier for samtlige stasjoner unntatt en. For noen stasjoner er det en betydelig reduksjon siden 2007, mens det for andre er en økning. Diversitet H Diversitet ES 100 2,1-3,4 17-26 Faunasamfunnet på OSEJ-09 (250m SV), som i 2007 ble betegnet som forstyrret, er inne i en positiv utvikling, og vurderes å være friskmeldt. Oseberg D Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) < 1-4 Det er ikke påvist forhøyede verdier av THC på noen av stasjonene på feltet. Ba (mg/kg) 11-110 Ingen forhøyede Ba-verdier, men en økning på tre stasjoner; ut til 500. SØ og 250m NØ (OSED-01, -03 og -04) Diversitet H Diversitet ES 100 4,7-5,2 34-39 Faunasammensetningen gjenspeiler en sunn og uforstyrret havbunn, og det er ikke påvist vesentlige endringer siden grunnlagsundersøkelsen i 2006 og overvåkingsundersøkelsen i 2007. Tune Sør Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 1-4 Naturlige bakgrunnsnivåer av THC. Ba (mg/kg) 24-170 Forhøyede og økende Ba-verdier 250m øst og sør (TUS-01 og TUS-03). Diversitet H Diversitet ES 100 4,7-5,2 34-40 Bunnfaunaen fremstår som upåvirket av aktivitetene på feltet. Brage Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 4-320 Forhøyede THC-verdier ut til 1000m SØ og 250m NØ (BRAGE-07, 08, 09 og BRAGE-16). Høyest THC (320 mg/kg) 250m SØ (BRAGE-07). Høyere nivå enn i 2001, men lavere enn undersøkelser før 2001. Ba (mg/kg) 80-6400 Forhøyede verdier av Ba ut til 2000m SØ, høyest (6400 mg/kg) på BRAGE-07 (250m SØ). 250m NØ også forhøyet. Diversitet H Diversitet ES 100 3,0-5,4 18-41 Bunnfaunaen på Brage-07 (250m SØ) er forstyrret. På BRAGE-08 (500m SØ) viser faunaen ikke lenger tegn til forstyrrelse og ansees som friskmeldt. Veslefrikk Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 7-1068 Forhøyede THC-verdier på nesten alle stasjoner. Høyeste konsentrasjoner 250m og 500m SØ (VF-04 og -05). Lekkasje av injisert oljebasert boreslam fra reservoar er påvist i nærheten. Oljeprofil som stemmer med boreslamolje er påvist. Ba (mg/kg) 150-6900 Forhøyede Ba-verdier på alle stasjonene unntatt en. Høyeste konsentrasjon på VF-05 (6900 mg/kg). Ba-verdiene er på samme nivå eller lavere enn i tidligere undersøkelser. Forts. Dato : 2011-04-01 Side 6 av 313
Diversitet H Diversitet ES 100 2,4-5,6 23-42 Bunnfaunaen er tydelig påvirket på VF-04 og -05. De øvrige 250mstasjonene er ikke analysert for bunnfauna. Artssammensetningen på VF- 02, -03 og -06, dvs. ut til 2 500m SØ og 500m NØ, viser enkelte tegn til påvirkning, men ikke nok til å betegnes som påvirket. Huldra Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 1-7 Det er ikke påvist forhøyede THC-verdier på noen av stasjonene. Ba (mg/kg) 120-1500 Forhøyede Ba-verdier ut til 500m SØ og 250m NV. Høyeste konsentrasjon (1500 mg/kg) 255m SØ (HUL-01). Generelt samme nivå eller lavere enn ved tidligere undersøkelser. Diversitet H Diversitet ES 100 4,7-5,3 36-46 Bunnfaunaen på de 4 undersøkte stasjonene viser ingen tegn til påvirkning fra feltaktivitetene. Troll A Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 9-13 Det er ikke påvist forhøyede THC-verdier på feltet. Ba (mg/kg) 400-4300 Forhøyede verdier av Ba på alle stasjoner bortsett fra én. Høyest konsentrasjon på den nye stasjonen TROLLA-24 (4300 mg/kg). Ba-nivå er ellers på nivå som tidligere. Diversitet H Diversitet ES 100 - - Biologiske analyser ikke inkludert i 2010. Troll B/C Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 10-25 Det er ikke påvist forhøyede THC-verdier på feltet. Ba (mg/kg) 320-3000 8 av 17 stasjoner har forhøyede Ba-nivåer. Høyeste konsentrasjon på TROLLB-02-04 med ca. 3000 mg/kg. Dette er en stor økning i forhold til tidligere år. Andre stasjoner er på nivå med tidligere undersøkelser. Diversitet H Diversitet ES 100 5,3-5,5 41-46 Analyse av bunnfauna er kun utført på tre stasjoner, plassert i 3-400m avstand fra tre ulike brønner rundt Troll C. Det er ikke registrert store endringer i faunasamfunnets tilstand siden forrige undersøkelse i 2007, og bunnfaunaen i området vurderes å være uforstyrret. Fram Vest Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 7-29 Forhøyet THC-nivå 250m NØ (29 mg/kg). Nivået er omtrent det samme som i 2007 og mye lavere enn i 2004. På de andre stasjonene er THC redusert, og ligger under LSC. Ba (mg/kg) 360-1300 Forhøyede Ba-verdier ut til 500m i tre av de fire transektene, ingen vesentlige endringer siden 2007. Diversitet H Diversitet ES 100 5,5-5,8 43-47 Bunnfaunaen karakteriseres som et komplekst samfunn uten tydelige forstyrrelser. Dato : 2011-04-01 Side 7 av 313
Fram Øst Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 13-44 Det er funnet høyere THC-konsentrasjoner på alle stasjoner enn i 2005 (kun tre stasjoner undersøkt i 2007). Forhøyede THC-konsentrasjoner påvist ut til 500m NV og SV fra Fram F-E samt 250m Ø. Rundt Fram C- W ble det kun funnet forhøyede verdier av THC 250m SØ. Oljeprofil som stemmer med boreslamolje er påvist. Ba (mg/kg) 260-6600 Forhøyede Ba-verdier på de fleste stasjonene. Høyeste konsentrasjon (6600 mg/kg) 250m NV for Fram F-E7. Generelt stor økning i Bainnhold for en del av stasjonene fra 2005. Stasjonene med størst økning ligger nærmest feltsentrene Diversitet H Diversitet ES 100 5,0-5,7 37-46 Faunasamfunnet på Fram Øst vurderes som upåvirket av aktivitetene på feltet, men stasjonene nærmest feltsentrene bør følges opp i fremtidig overvåking. Dato : 2011-04-01 Side 8 av 313
1.2 Resumé The sediments are characterized by grain size distribution and total organic matter (TOM). The sediments are analyzed for hydrocarbons (THC) and metals. At selected stations the sediments are also analysed for NPD, PAH and radioactivity. With some exceptions, the soft bottom fauna are analysed and the status of the benthos community have been examined at each station. The 2010 survey in Region III shows: The sediments at Region III are dominated by pelite in the deep sub region, and by sand in the shallow sub region. The contents of total organic matter in the sediments varies from 9,60 to 11,99% in the deep sub region and 0,38 3,96% in the shallow sub region. The species composition of the benthic macro fauna is quite different in the two sub regions, with lower diversity indices and more variation in the Oseberg region. The area contaminated with THC is estimated to be between 16 and 40 km 2 in the Oseberg region. In 2007 it was estimated to between 20 and 55 km 2. In the Troll region the area contaminated with THC is estimated to approx. 3.1 km 2. In 2007 the estimated area was 5.4 km 2. The area contaminated with barium is in the range of 180 200 km 2 in the Oseberg region. In 2007 the area was roughly estimated to 550 km 2. Area contaminated with barium is estimated to approx. 13 km 2 in the Troll region. Troll B and C are not included in this area, and the area is thus underestimated. The area was not estimated in 2007. The level of THC in the deep sub region is between 9 and 44 mg/kg. In the shallow sub region the level of THC is in general between 1 and 20 mg/kg. Except from the regional stations, only Oseberg G and Delta, Tune Sør, Huldra and Troll A, B+C show no levels of THC above LSC. The highest concentrations of THC are found at OSES-11 and VF-05 with respectively 20100 mg/kg and 1070 mg/kg. The 2010 survey at Region III shows that the level of dissolved barium is in general 100-2000 mg/kg. Some samples from Veslefrikk and Fram East show higher Ba-concentrations. Except from the regional stations only Oseberg Delta show no levels of Ba above LSC. The highest concentrations of Ba above LSC are found at OSEC-07 and VF-05, Fram F E-7 and Brage-07 with respectively 6900 mg/kg, 6600 mg/kg and 6400 mg/kg. There has been an increase in Ba-concentration at several stations at Oseberg C, Oseberg East and Fram East compared to previous surveys. Elevated levels of Hg are found at some stations at Fram West and Fram East. Hg-measurements have previously not been performed at these stations. Dato : 2011-04-01 Side 9 av 313
Elevated levels of heavy metals were found at several stations at Oseberg C, Veslefrikk, Brage, Huldra, Troll B and C, Fram West and Fram East. The macro benthic fauna at Oseberg Feltsenter, Oseberg C, Oseberg Sør, Brage and Veslefrikk is characterised as disturbed. The faunal analyses show a positiv trend at Oseberg Feltsenter, Oseberg Øst, Oseberg G, Oseberg J, Brage and Veslefrikk. There has been a negative trend in the macro benthic community close to the centre at Oseberg C, and a positiv trend at stations located further out from the centre. The macro benthic community at Fram Øst is not considered to be disturbed, but some stations differ from the others, and these stations should be monitored in the next survey. It has not been revealed any major changes in the state of the macro benthic fauna at any of the remaining fields. The levels of radioactivity measured at Brage, Troll B/C and regional stations respond to normal levels in sediments from the North Sea. The results indicate that there are elevated concentrations of the radioactive isotopes 226 Ra and 228 Ra in the water coloumn in the vicinity of Troll B. There are no major differences in the levels of chemical parametres at the regional stations compared to earlier years, but there is a trace of a general reduction in the THC-level. The variations in the LSC-values are minor when compared to the 2007 survey. The number of species and individuals in the macro benthic fauna vary considerably between years. This can, however, not be related to the drilling activities in the region. The table below sums up the main results from the survey, followed by the main parameters and variations at each field. The two sub regions, shallow and deep water, are referred to as Oseberg and Troll. Dato : 2011-04-01 Side 10 av 313
Grain size and total organic matter (TOM) The region is divided in a deep and a shallow sub region. The sediments are dominated by pelite and (fine) sand respectively. TOM is in the 9.60 11.99 % range in the deep sub region and 0.38 3.96 % in the shallow sub region. How to read the box plots Interval with minimum-and maximum value (exclusive outliers and extrema) median outliers 50 % - interval extremum i.e. 50 % of all stations have medians in this interval Total hydrocarbons (THC) The level of THC in the deep sub region is between 9 and 44 mg/kg. In the shallow sub region the level of THC is in general between 1 and 20 mg/kg. Except from the regional stations, only Oseberg G and Delta, Tune Sør, Huldra and Troll A and B+C show no THC concentrations above the LSC value. The highest THC concentrations are found at OSES-11 and VF-05, with respectively 20100 mg/kg and 1070 mg/kg. Please note that the x-axis is linear within the intervals of 0-10, 10-100, 100-1000 and 10000-50000 mg/kg only. Baryte barium (Ba) The measured amount of extracted barium at Region III is in general between 100 to 2000 mg/kg. Some samples from Veslefrikk and Fram East show high Ba-concentrations. Except from the regional stations only Oseberg Delta show no levels of Ba above LSC. The highest concentrations of Ba are found at VF-05, Fram F-E7 and BRAGE-07, with respectively 6900 mg/kg, 6600 mg/kg and 6400 mg/kg. Please note that the x-axis is linear within the intervals of 0-1000 and 1000-10000 mg/kg only. Cont. Dato : 2011-04-01 Side 11 av 313
Macro benthic fauna Overall, it was found 83126 individuals distributed in 102 stations. As in 2007, the faunal composition in the two subregions was distinctly different. In the shallow Oseberg region variations are larger and the diversity indices generally lower than in the Troll region. In 2007 it was registered particularly high number of individuals in the region. In 2010, the number is on the same level as the surveys before 2007, and at some stations markedly lower than this. The benthic fauna is disturbed at Oseberg Feltsenter, Oseberg C, Oseberg Sør, Brage and Veslefrikk, all located in the shallow Oseberg region. The affected area is somewhat lower than in 2007, approx. 5 km 2. The most important parameters and variations for each field: Regional stations Variation Description of the field THC (mg/kg) Ba (mg/kg) Diversity H Diversity ES 100 3-6 (shallow) 10-22 (deep) 5-122 (shallow) 299-429 (deep) 3.0-5.7 23-49 No elevated levels of THC found at the regional stations. Concentration at most stations is lower compared to previous surveys. No elevated levels of Ba found. Small variations compared to previous surveys, except for REG3-7 which show a significant drop in Ba-level. The bottom fauna at the regional stations are considered healthy and undisturbed. Number of individuals and species vary considerably from year to year, but this is not considered to be related to drilling activities in the region. Oseberg Feltsenter Variation Description of the field THC (mg/kg) 1-15 Elevated levels of THC at OSEF-07, but the concentration is lower compared to previous survey. Ba (mg/kg) 24-1600 Elevated levels of Ba at 5 out of 8 stations at Oseberg Feltsenter. The highest measured concentration was found at OSEF-07 (1600 ± 800 mg/kg). Concentration at all stations except at OSEF-07 is lower compared to previous surveys. Diversity H Diversity ES 100 2.3-3.6 16-23 There have been large fluctuations in the number of tube-building polychaetes, which results in low diversity indices at all stations. This result can not be linked to drilling activities, and the benthic fauna analysis indicates either stationary or a general improvement. OSEF-07 is still considered as slighly disturbed, but continues to show positive development. Dato : 2011-04-01 Side 12 av 313
Oseberg C Variation Description of the field THC (mg/kg) 3-53 Elevated levels of THC at the three stations OSEC-07, 08 and 16. The highest THC-concentration was measured at OSEC-07. Ba (mg/kg) 120-4900 Elevated levels of Ba at all stations except at OSEC-18. The highest Ba-concentration was measured at OSEC-07 (4900 ± 350 mg/kg). Concentration at all stations is slightly higher than in previous surveys. Diversity H Diversity ES 100 3.2-5.0 23-42 The benthic fauna at OSEC-07 is still disturbed. The station next to OSEV-07 (OSEC-08, 500m SE) along with the 250m-stations (OSEC-6, -16 og -17), are still considered as being slightly disturbed. In general, the results indicate that there is a negative trend just south of the centre, with a positive development further out (1000m) in the same direction. Oseberg Øst Variation Description of the field THC (mg/kg) 5-22 Elevated levels of THC at 5 stations, all south of the centre. Highest concentration at OSEØ-04. Concentration at all stations is lower compared to previous surveys. Ba (mg/kg) 170-4700 Elevated levels of Ba at all stations. Highest Ba-concentration was measured at OSEØ-04 (4700 ± 200 mg/kg). Concentration at OSEØ-01, OSEØ-04 and OSEØ-05 is higher compared to previous surveys. Diversity H Diversity ES 100 5.1-5.8 38-49 The benthic fauna is regarded as unaffected of the field activities. The fauna at stations OSEØ-04 and -05 (out to500m SE) has experienced positive development since 2001, and the stations are now regarded as recovered. Lekkasje av injisert oljebasert slam fra reservoar er påvist i nærheten av OSES-11. Oseberg Sør Variation Description of the field THC (mg/kg) <1-20131 THC level below LSC, except for OSES-11. Concentration at all stations is lower compared to the survey in 2007. There is a leakage of injected oil-based mud close to OSES-11. Ba (mg/kg) 15-3600 Elevated levels of Ba at 2 stations. The highest Ba-level was measured at OSES-11 (3600 ± 400 mg/kg). The Ba-levels are lower or at the same level as in previous surveys, except for OSES-11. Diversity H Diversity ES 100 4.7-5.1 35-39 Apart from the clearly visible influence at OSES-11, the fauna at Oseberg Sør is considered unaffected by field activities. Oseberg G Variation Description of the field THC (mg/kg) <1-4 No elevated levels of THC found at Oseberg G. Ba (mg/kg) 13-500 Elevated levels of Ba at 2 out of 8 stations (OSEG-01 and -05). Concentration at all stations is lower or at the same level compared to the survey in 2007. Diversity H Diversity ES 100 4.8-5.2 35-43 The benthic fauna at OSEG-01 and -05 has experienced positive development and these two stations are no longer considered as disturbed. Dato : 2011-04-01 Side 13 av 313
Oseberg J Variation Description of the field THC (mg/kg) 2-19 Elevated levels of THC at 2 stations, both 250m stations, highest at OSEJ-01. Concentration at OSEJ-01 is higher compared to the survey in 2007. Ba (mg/kg) 70-700 Elevated levels of Ba at all stations except at OSEJ-02. Some stations show a significant drop in Ba-level compared to the survey in 2010, others show an increase in Ba-concentration. Diversity H Diversity ES 100 2.1-3.4 17-26 The benthic fauna at OSEJ-09 (250m SW), which was described in the 2007 survey as disturbed, has shown a positive development and are now considered to be recovered. Oseberg D Variation Description of the field THC (mg/kg) < 1-4 No elevated levels of THC found at Oseberg D. Ba (mg/kg) 11-110 No elevated levels of Ba found. An increase in Ba-level was found at OSED-01, -03 and -04. Diversity H Diversity ES 100 4.7-5.2 34-39 The benthic fauna composition reflects a healthy and undisturbed seabed. There is no evidence of significant changes since the baseline survey in 2006 as well as the monitoring survey in 2007. Tune Sør Variation Description of the field THC (mg/kg) 1-4 No elevated levels of THC found at Tune South. Possible traces of oil-based drilling fluid found at TUS-03, 1-3 cm (11 mg/kg). Ba (mg/kg) 24-170 Elevated levels of Ba at TUS-01 og TUS-03. These stations show a significant increase in Ba-level compared to previous surveys. Diversity H Diversity ES 100 4.7-5.2 34-40 The benthic fauna appears to be unaffected by field activities. Brage Variation Description of the field THC (mg/kg) 4-320 Elevated levels of THC at 4 stations, BRAGE-07, 08, 09 and BRAGE-16. The highest THC-concentration was measured at BRAGE-07. The concentration was higher than in 2001, but lower than surveys prior to 2001. Ba (mg/kg) 80-6400 Elevated levels of Ba at 6 out of 8 stations. The highest Baconcentration was measured at BRAGE-07 (6400 ± 300 mg/kg). Diversity H Diversity ES 100 3.0-5.4 18-41 The benthic fauna at BRAGE-07 (250m SE) is disturbed. At BRAGE-08 (500m SE) the benthic fauna is no longer showing signs of disturbance and are considered to be recovered. Dato : 2011-04-01 Side 14 av 313
Veslefrikk Variation Description of the field THC (mg/kg) 7-1068 Elevated levels of THC at almost all stations. Highest concentrations of THC were found at VF-04 and 05. There is a leakage of injected oil-based mud in the vicinity. Traces of oilbased drilling fluid have been identified. Ba (mg/kg) 150-6900 Elevated levels of Ba at all stations except at VF-08. The highest Ba-concentration was measured at VF-05 (6900 ± 300 mg/kg). The Ba-levels are lower or at the same level as in previous surveys. Diversity H Diversity ES 100 2.4-5.6 23-42 The benthic fauna is clearly affected at VF-04 and -05. The remaining 250m stations were not analyzed for benthic fauna. The species composition of VF-02, -03 and -06, ie. out to 2500m SE and 500m NE, show some signs of influence, but not enough to be described as disturbed. Huldra Variation Description of the field THC (mg/kg) 1-7 No elevated levels of THC found at Huldra. Ba (mg/kg) 120-1500 Elevated levels of Ba at 3 out of 5 stations. The highest Baconcentration was measured at HUL-01 (1500 ± 300 mg/kg). The Ba-level are lower or at the same level as in previous surveys. Diversity H Diversity ES 100 4.7-5.3 36-46 The benthic fauna at the four stations studied at this location indicate no signs of impact due to field activities. Troll A Variation Description of the field THC (mg/kg) 9-13 No elevated levels of THC found at Troll A. Ba (mg/kg) 400-4300 Elevated levels of Ba at all stations except at TROLLA-08. The highest Ba-concentration was measured at the new station TROLLA-24 (4300 ± 100 mg/kg). The Ba-level for rest of the stations are at the same level as in previous surveys. Diversity H Diversity ES 100 - - Biological analyses were not conducted for 2010. Troll B+C Variation Description of the field THC (mg/kg) 10-25 No elevated levels of THC found at Troll B+C. Ba (mg/kg) 320-3000 Elevated levels of Ba at 8 out of 17. The highest Ba-concentration was measured at TROLLB-02-04, with approx. 3000 mg/kg. This is a large increase compared to the concentrations in previous surveys. The Ba-level for rest of the stations are at the same level as in previous surveys. Diversity H Diversity ES 100 5.3-5.5 41-46 Analysis of the benthic fauna was performed at three stations located at 400m distance from three wells around Troll C. There are no significant changes in the faunal community since 2007 and the area is considered undisturbed. Dato : 2011-04-01 Side 15 av 313
Fram Vest Variation Description of the field THC (mg/kg) 7-29 Elevated levels of THC at FramA2-01. The concentration was almost the same as in 2007 and much lower than in 2004. For the rest of the stations the THC-concentrations are lower than LSC. Ba (mg/kg) 360-1300 Elevated levels of Ba at 8 out of 12 stations. The highest Baconcentration was measured at Fram A2-01 and Fram A1-08 (1300 ± 100 mg/kg). The Ba-level for the rest of the stations are at the same level as in previous surveys. Diversity H Diversity ES 100 5.5-5.8 43-47 The benthic fauna is characterised as highly complex and without apparent disturbance. Fram Øst Variation Description of the field THC (mg/kg) 13-44 Elevated levels of THC at FRAM E1-10, E6, E7, E8 and FRAM C W3. The highest THC-concentration was measured at FRAM E1-10. Generally the THC-levels are higher than in 2005. Possible traces of oil-based drilling fluid have been identified. Ba (mg/kg) 260-6600 Elevated levels of Ba at 15 out of 18 stations. The highest Baconcentration was measured at Fram F-E7 (6600 ± 300 mg/kg). Generally the Ba-levels are much higher than in 2005. The stations close to the centers shows the largest increase. Diversity H Diversity ES 100 5.0-5.7 37-46 The benthic community at Fram Øst is considered unaffected by field activities. However, the stations closest to the field centres should be monitored in the future. Dato : 2011-04-01 Side 16 av 313
2 INNLEDNING Rapporten presenterer resultatene fra regional sedimentovervåking i Region III Oseberg/Trollområdet 2010. Hensikten med de regionale undersøkelsene er å studere miljøeffekter fra petroleumsaktiviteter på hvert felt og over et større område. Regional sedimentovervåking på Oseberg/Troll-området ble første gang gjennomført i 1998. Til sammen er 16 felt, fra Oseberg J i sør til Fram Vest i nord, undersøkt. Plasseringen av de ulike feltene er vist i kartet under. Figur 1.2-1 Oversiktskart Region III Oseberg/ Troll-området. Rapporteringen er delt i tre deler. I Sammendragsrapporten (Rapp.nr. 2011-0262) og Summary Report (Rapp.nr. 2011-0263) er de viktigste resultatene presentert, og i hovedrapporten (denne) er resultatene kommentert og diskutert. Vedleggsrapporten (vedlagte CD) inneholder: Appendiks A Toktrapport Appendiks B Prøvingsrapport biologi Appendiks C Analyserapport (kjemi) Appendiks D Statistisk analysemetodikk Appendiks E Undersøkelsesprogram Dato : 2011-04-01 Side 17 av 313
I hovedrapporten presenteres først resultater fra regionen, basert på regionale stasjoner. Deretter presenteres hvert enkelt felt, dvs. de installasjonsspesifikke undersøkelsene. Til slutt er det gitt en helhetlig samlet vurdering av regionen. Kort beskrivelse av regionen Region III ligger i den nordlige delen av Nordsjøen og dypet varierer fra ca. 100m i vest (Osebergområdet) til 350 meter i øst (Trollområdet i Norskerenna). Hovedstrømretningen i regionen er mot sørøst. Bakgrunnsinformasjon for hvert felt i regionen er gitt i de respektive resultatkapitlene. Petroleumsaktiviteten i regionen begynte i 1989 da produksjonen på Oseberg Feltsenter startet. Opplysninger om bore- og utslippsaktiviteten er gitt i resultatkapitlene for hvert enkelt felt. Dette er den femte regionale undersøkelsen i Region III. Tidligere undersøkelser er utført av Akvaplanniva i 1998, 2001, 2004 (Akvaplan-niva, 1999, Akvaplan-niva, 2002 og Akvaplan-niva, 2005) og DNV i 2007 (DNV, 2008). I tillegg til stasjonene på hvert felt er tolv regionale stasjoner inkludert i undersøkelsen. Undersøkelsesprogrammet er vist i Appendiks E. 3 MATERIALE OG METODER 3.1 Feltarbeid Feltarbeidet ble gjennomført av DNV i samarbeid med MOLAB fra fiskefartøyet Libas. Toktet foregikk i perioden 18. mai til 2. juni. Figur 3.1-1 gir en oversikt over undersøkelsesprogrammet for Region III. I tillegg til innsamling av prøver i Region III ble det på samme tokt samlet inn prøver fra flere felt i andre regioner, hovedsakelig grunnlagsundersøkelser (ikke vist i figuren). Resultatene fra disse er rapportert separat. Prøvetaking og analyser er utført i henhold til Aktivitetsforskriften (Ptil, SFT, SHdir, 2005), Vedlegg 1; Krav til miljøovervåking av petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel - Teknisk Vedlegg 2; Sedimentovervåking samt interne DNV prosedyrer for slikt arbeid. Avvik fra forskriften er beskrevet i kapittel 3.4. Det er utarbeidet en egen toktrapport (DNV, 2010), se Appendiks A i Vedleggsrapporten. Toktrapporten inneholder en fullstendig oversikt over prøvetakingen, bl.a. stasjonskoordinater (UTM og grader/minutter), dyp, dato og klokkeslett for prøvetaking, volum av sedimenter til bløtbunnsanalyser, antall bomskudd, farge og enkelte kommentarer. Dato : 2011-04-01 Side 18 av 313
Felt Oseberg Feltsenter Oseberg C Oseberg Øst Oseberg Sør Oseberg G Oseberg J Oseberg Delta Brage Tune Sør* Veslefrikk Huldra Ant. stasjoner 8 10 12 17 8 8 5 8 5 16 5 Troll B +C Fram Vest Fram Øst* Troll A 17 12 20 8 Regionale 12 Totalt 171 * Førstegangs oppfølging Figur 3.1-1. Oversikt over undersøkelsesprogram - Region III 2010. 3.1.1 Prøvetakingsstrategi Prøvetakingen er utført i henhold til Program for sedimentovervåking i Region III, inkl. grunnlagsundersøkelser i Nordsjøen, rev.01 (Appendiks E). Alle felt i regionen har vært undersøkt tidligere. Plasseringen av noen få stasjoner er imidlertid justert på grunn av konflikt med undervannsinstallasjoner. Opplysninger om dette er gitt for hvert felt. I Appendiks A til toktrapporten (se Appendiks A for toktrapport) er faktiske posisjoner som ble prøvetatt oppgitt. I tilfeller der stasjoner er flyttet utenfor 50m-sonen er stasjonsnavnet endret (fått endelsen -10) og ny retning/avstand og posisjon er oppgitt. Der stasjoner er flyttet, men fremdeles ligger innenfor 50m-sonen, er den nye posisjonen oppgitt som faktisk mens retning/avstand er som før. Dato : 2011-04-01 Side 19 av 313
Tabell 3.1-1. Totalt antall stasjoner og analyser inkludert i undersøkelse i Region III 2010. Felt Stasjoner Bio Korn/ TOM THC Metaller NPD/ PAH Radioakt. Sed. Radioakt. Vann REGION III Regionale 12 60 12 36 36 36 6 2 Oseberg feltsenter 8 25 5 24 24 6 Oseberg C 10 50 10 30 30 6 Oseberg Øst 12 30 6 36 36 6 Oseberg Sør 17 35 7 51 45 18 Oseberg G 8 30 6 24 24 9 Oseberg J 8 35 7 24 24 12 Oseberg D 5 20 4 15 15 6 Brage 8 30 6 24 24 15 24 6 Veslefrikk 16 35 7 48 48 15 Huldra 5 20 4 15 15 15 Troll A 8 0 0 24 24 6 Troll B og C 17 15 3 51 51 9 24 24 Fram Vest 12 20 4 36 36 6 Fram Øst 19 75 15 65 65 20 Tune Sør 5 25 5 19 19 19 Sum Region III 170 505 101 522 516 204 54 32 3.1.2 Prøvetaking / Utstyr Undersøkelsen ble gjennomført fra fiskefartøyet Libas. Detaljer om fartøyet finnes i toktrapporten i Appendiks A. Region III domineres av to typer bunnsedimenter. Den relativt grunne vestre delen av regionen (underregion Oseberg) består av sand og krever en relativt tung grabb, mens de dypere deler av regionen (Fram/Troll-området) består av myk leire, og det er vanskelig å få prøver av uforstyrret sedimentoverflate fordi grabben synker for dypt ned i sedimentet. Det ble tatt med seks van Veen grabber med ulik vekt og utforming. Toktrapporten inneholder opplysninger om evt. forflytninger der dette var hensiktsmessig. Prøvetakingen som ble utført er standard for denne type undersøkelser og følgende utstyr ble benyttet: o Langarmet van Veen grabb, offshore type (Delprodukter merket B15) o Ekstra langarmet van Veen grabb, offshore type (Delprodukter merket B1) o Langarmet van Veen grabb, lett offshore type (Delprodukter merket B22) Dato : 2011-04-01 Side 20 av 313
o Kortarmet van Veen grabb (B17) o Kombigrabb modifisert van Veen (0, 15m 2 overflateareal, tar kjemi- og biologiprøver i samme hugg) (merket B23) o Lett fjordgrabb (Type KC merket B16) o Mottaksbord i rustfritt stål o Målesylinder o Vaskebord o Sikter (5 mm og 1,0 mm runde hull) o Vinsj/aggregat pakke (KC) De biologiske prøvene ble tilsatt formalinløsning (bufret med hexamin) med fargestoff (Bengal rosa). Prøvene ble oppbevart på plastspann, og lagret i finérkasser. Sedimentprøver til kjemiske analyser ble oppbevart i rilsanposer eller i plastbegere. Fem dypfrysere ble benyttet for lagring av prøver til kjemisk analyser. I tillegg til innleid navigasjonssystem fra Fugro Survey var det montert opp et separat navigasjons-system (GPS fra Garmin og kartplotterprogram fra Nobeltec). Systemet gjør det greit å sjekke ut hvor fartøyet til enhver tid befinner seg, samt at alle posisjoner blir lagret hvert 10 min. 3.1.3 Gjennomføring Feltarbeidet ble overveiende gjennomført i henhold til programmet. Enkelte justeringer i forhold til programmet var imidlertid nødvendig. Disse er omtalt under hvert felt. Detaljer er gitt i toktrapporten (Appendiks A). 3.1.4 Kvalitetssikring Prøvetaking ble utført i henhold til akkrediterte prosedyrer beskrevet i Håndbok for Biolaboratoriets Kvalitetssystem; Prøvetaking av marint sediment og bløtbunnsanalyser. Det ble spesielt lagt vekt på at sedimentoverflaten i prøven var uforstyrret og at vasking/sikting av faunaprøvene ble utført skånsomt. I det dype Fram/Troll-området er dette spesielt viktig ettersom grabben synker langt ned i det myke sedimentet, noe som kan resultere at sedimentoverflaten kommer i kontakt med grabblokkene. Alle prøvene ble dobbeltmerket og pakket i solide kasser for å unngå skade på prøve-emballasjen. Dato : 2011-04-01 Side 21 av 313
3.2 Biologiske analyser 3.2.1 Makrobentos en introduksjon Bunnfauna er dyr som lever på og i sediment (her sand, silt eller leire) og inkluderer følgende taksonomiske dyregrupper: børstemark (Polychaeta), krepsdyr (Crustacea), bløtdyr (Mollusca), pigghuder (Echinodermata) og Varia (samlegruppe for øvrige grupper). Kun dyr større enn 1 mm (makrobenthos) ble tatt med i undersøkelsen. Metodene som er benyttet er i overensstemmelse med Aktivitetsforskriften, Vedlegg 1, Teknisk Vedlegg 2 (Ptil, SFT, SHdir 2005) og prosedyrene er beskrevet i DNVs Biolaboratoriets kvalitetssystem: Prøvetaking av marint sediment og bløtbunnsanalyser. Et flytdiagram som viser de forskjellige trinn i opparbeidelsen av makrofauna er vist i Figur 3.2-1. Sammensetningen av bunndyrsamfunn gir informasjon om effekt av utslipp rundt oljeinstallasjoner. Grunnen til at bunndyr foretrekkes i denne typen undersøkelse er at de fleste artene er relativt stasjonære (de kan ikke flykte fra utslipp), noe som gjør at forandringer i artssammensetning og tetthet relativt lett kan påvises. De forekommer også i relativt høyt antall, noe som er gunstig ved statistisk behandling. Sammensetningen av faunaen kan relateres til naturlig variasjon av miljøparametre som dyp og sedimenttype, samtidig som den kan relateres til forurensningsparametre som f.eks. metall- og hydrokarboninnhold i sedimentet. Bunnfauna nær olje- og gassinstallasjoner påvirkes av en rekke faktorer som kan spores tilbake til installasjonenes utslipp (borekaks, borevæske, olje og andre kjemikalier) samt fysiske forstyrrelser. Med utslipp menes både planlagte og ikke planlagte utslipp. 3.2.2 Sortering og artsbestemmelse I felt ble prøvene vasket og siktet på 1mm sikter. På laboratoriet ble prøvene vasket i 1mm sikter for å fjerne formalin og rester av sedimentet. Sikteresten ble overført til en bakk. Deretter ble individene plukket ut for hånd under lupe. Dyrene ble delt inn i taksonomiske hovedgrupper og oppbevart i 70 % sprit før artsbestemmelse. Med unntak av dyregruppene som er nevnt under, ble alle individer bestemt til lavest mulig taksonomisk nivå (fortrinnsvis til artsnivå). P.g.a. at flere taksonomer har vært involvert i artsbestemmelsen av børstemarker, er noen arter slått sammen til slektsnivå. I henhold til retningslinjene ble Nematoda, Foraminafera og kolonidannende dyr (f.eks. Porifera og Bryozoa) kun registrert som tilstedeværende eller fraværende og ingen av dem er tatt med i analysene. Noen grupper (f.eks. Platyhelminthes, Nemertini, Tunicata, Tanaidacea) ble kvantifisert, men ikke bestemt videre til art. Små individer som ikke lot seg artsbestemme fordi karaktertegn manglet, ble registrert som juvenile. Det er utarbeidet en egen referansesamling for undersøkelsen. Dato : 2011-04-01 Side 22 av 313
F E L T A R B E I D Siktet på 1 mm (runde hull) Mindre dyr (børstemark, Mindre dyr (børstemark, krepsdyr, pigghuder og små krepsdyr, pigghuder og små mollusker) mollusker) Prøvetaking Prøvetaking Sikting i felt Sikting i felt (under vann) (under vann) Fiksering Fiksering og og farging farging (formalin og rosa bengal ) (formalin og rosa bengal) Siktet på 5 mm (runde hull) Færre, men store Færre, men store eksemplarer (børstemark, eksemplarer (børstemark, mollusker eller pigghuder) mollusker eller pigghuder) L A B O R A T O R I E A R B E I D Langtidslagring Langtidslagring Mellomlagring Mellomlagring Utvasking Utvasking av av formalin formalin og og saltvann saltvann (med ferskvann) (med ferskvann) Sortering Sortering av av dyr dyr til til hovedgrupper hovedgrupper Konservering Konservering (sprit) (sprit) Identifikasjon Identifikasjon Referansesamling Referansesamling Innlegging av data Innlegging av data Figur 3.2-1. Flytdiagram fra prøvetaking til innlegging av artsdata i programvare. 3.2.3 Statistiske metoder Følgende matematiske og statistiske metoder er brukt som verktøy til å tolke resultatene: Antall arter pr. arealenhet. Antall individer pr. art. Shannon-Wieners diversitetsindeks, H` (Shannon & Weaver 1963). Jevnhetsindeks kalkulert ved hjelp av Pielous evenness, J`(Pielou 1966). Dato : 2011-04-01 Side 23 av 313
Forventet antall arter i per 100 individer (ES100). Nevnte metoder/analyser er beregnet ut fra vedlagt artslister (på CD). Det er i tillegg benyttet ulike multivariate analyseteknikker (se nedenfor). I tilfeller der ulike felt er analysert sammen er artslistene harmonisert for å minimere uønskede utslag av at flere artsbestemmere har vært involvert. Ved trendanalyser over flere år er analysene utført på familienivå for å redusere feilmarginene (ulike år, artsbestemmere og konsulenter). Feltspesifikke stasjoner er i utgangspunktet analysert sammen med regionale stasjoner som ligger på omtrent samme dyp i nærliggende områder og har lik sedimentkarakteristikk som feltstasjonene. Faunalikhet mellom stasjonene ved hjelp av Bray-Curtis likhets indeks δ jk (Bray & Curtis 1957). Likhetsmatrisen ble benyttet i multivariate analyser for å se på gradienter og grupperinger stasjonene i mellom. Metodene som ble brukt var hierarkisk grupperingsteknikk som grupperer stasjoner etter gjennomsnittlig likhet (hierarchical agglomerative classification) (Lance & Williams 1967), og ordinasjon med non-metric Multi- Dimensjonal Scaling (MDS), (Kruskal and Wish 1978). Klassifikasjon, MDS- og PCA-ordinasjon samt BIOENV og SIMPER ble gjennomført med programpakken PRIMER (Plymouth Routines In Multivariate Ecological Research). Redundancy analyses (RDA) er en kanonisk analyse spesielt egnet for økologiske analyser. Analysen kobler artsdata mot miljøvariable og resultatet vises i et plott. Miljøparametre som har for høy samvariasjon må imidlertid fjernes fra datasettet før analyse. Analysen er utført i programpakken Brodgar. Tabell over de 10 tallmessig dominerende arter ved hver stasjon. Både de statistiske metodene og de multivariate analysene er nærmere beskrevet i Appendiks D (se vedlagt CD). Rådata er lagret i OLFs miljøovervåkingsdatabase (MOD) og finnes i appendiks B på vedlagte CD. 3.2.4 Beregning av Naturlig Referanseverdi (NR) I 2010-undersøkelsen er de naturlige referanseverdiene som ble beregnet i forrige undersøkelse i Region III benyttet. Beregningene er beskrevet under: Utgangspunktet er univariate data fra grunnlagsundersøkelsen for det aktuelle felt samt data fra nærliggende regionale- og/eller referansestasjoner alle år. Disse stasjonene er plassert i antatt upåvirket områder og parametrene anses å avspeile den naturlige tilstand i området. Forandringer i miljøet vil ha effekt på diversiteten, derfor velges først og fremst de univariate parametrene diversitetsindeksene H og ES 100, jevnhetsindeksen J, antall arter (S) og individer (N) samt støtteparametere som gjennomsnittlig kornstørrelse (MD) og skjevhetsindeksen for MD. Diversitetsindeksene er enhetlige parametre, relativt uavhengig av mindre endringer i artssammensetningen som forekommer over år. Diversitetsparametre gir et mål på mangfoldet i området, er relativt robuste og brukes til å integrere et samfunns kompleksitet ned til et enkelt mål som kan brukes til å overvåke forandringer. Dato : 2011-04-01 Side 24 av 313
Det utføres en PCA-analyse på de univariate dataene (ikke transformert) for å fjerne eventuelle utliggere, dvs. at en stasjon skiller seg betydelig fra flertallet av stasjonene. Korrelasjonsmatrise er brukt da enhetene for de ulike parametrene ligger på forskjellig skala. Dataene blir dividert på standardavviket for gjeldende variabel. Dermed får man noe som er tilnærmet standard normalfordelt, derav navnet normalisering. I praksis får man data der alle variable varierer innenfor samme område, typisk fra 3 til 3. Med utgangspunkt i PCA-analysen vil alle stasjoner som ikke er typiske utliggere danne grunnlaget for et mål på den naturlige miljøtilstanden på et felt. Det beregnes videre et gjennomsnitt av de univariate verdiene med standardavvik som vil være et mål på den naturlige tilstanden i området. Dette brukes som utgangspunkt for å tolke å vurdere tilstandsutviklingen ved senere undersøkelser. I Tabell 3.2-2 er det for hvert felt vist hvilke data som ligger til grunn for beregningen av NR. Eksempel på utregning av NR-verdi for et spesifikt felt finnes i overvåkingsrapporten fra Region VI i 2006 (DNV, 2007). Tabell 3.2-2. Datagrunnlag for beregning av NR (Naturlig Referanse) på de ulike feltene, Region III. Felt Datagrunnlag for beregning av Naturlig Referanse Oseberg C Utvalgte stasjoner fra 1989+ OSEC-01A, OSES-14A og REG3-02A fra årene 1998, 2001, 2004 og 2007. Oseberg Feltsenter Utvalgte stasjoner fra 1989+OSEC-01A, REG3-02A, OSEG-17A, VF-12R fra årene 1998, 2001, 2004 og 2007. Oseberg Øst Grunnlagsundersøkelse 1997 samt VF-12R og OSEØ-14A fra årene 1998, 2001, 2004 og 2007. Oseberg Sør Grunnlagsundersøkelse 1998 og OSES-14A fra årene 1998, 2001, 2004 og 2007. Oseberg G Grunnlagsundersøkelse 2004 og OSEG-17A, REG3-02A fra årene 1998, 2001, 2004 og 2007. Oseberg J Grunnlagsundersøkelse 2004, bortsett fra stasjon 3 og 11 som skilte seg ut som utliggere. Oseberg Delta Grunnlagsundersøkelse 2006 og REG3-02A fra årene 1998, 2001, 2004 og 2007. Tune Grunnlagsundersøkelse 2001 og Tune-Ref 2007. Brage Utvalgte stasjoner fra 1998, 2001 og 2004 som ble karakterisert som upåvirket. Veslefrikk* REG3-07 fra årene 1998, 2001, 2004 og 2007, VF-01 fra 1990, 1993, 1999 og 2001 samt VF-12R fra årene 1990, 1993, 2004 og 2007. Huldra Grunnlagsundersøkelse 1999 HUL-16A fra årene 1998, 2001, 2004 og 2007. Troll B +C TROLLC-99RA og REG3-07 fra årene 1998, 2001, 2004 og 2007. Fram Vest Grunnlagsundersøkelse 2002 og TROLLC-99RA fra årene 1998, 2001, 2004 og 2007. Fram Øst Grunnlagsundersøkelse 2005 og TROLLC-99RA fra årene 1998, 2001, 2004 og 2007. Troll A Grunnlagsundersøkelse i 1994, TROLLA-12 1998 og 2001 samt REG3-06 fra årene 1998, 2001, 2004 og 2007. *: Grunnlagsundersøkelsen på Veslefrikk 1987 er ikke inkludert fordi det ble benyttet en annen grabbtype, lavere antall grabber per stasjon og ulik metode for utregning av indekser. Verdier på VF-12R var mye lavere i 1998 og 2001 og er utelatt fra beregningene. 3.2.5 Kvalitetssikring Det er utarbeidet en egen kvalitetsplan for prosjektet. Kvalitetssikringen av resultater og rapport er basert på egensjekk og intern verifikasjon. Rapporten er også gjennomgått av oppdragsgiver. Prosedyrer inkl. rutiner for kvalitetskontroll i forbindelse med opparbeiding, artsbestemmelse og registrering av bløtbunnsprøver er gitt i håndboken Biolaboratoriets Kvalitetssystem (for metoden Prøvetaking av marint sediment og bløtbunnsanalyser ). Dato : 2011-04-01 Side 25 av 313
I korte trekk ble følgende gjennomført: I felt ble alle prøver dobbeltmerket og journalført. Prøvene ble fraktet i spesialkasser plassert i en stålcontainer. I laboratoriet ble all sortering loggført (hvem som sorterte når, tidsforbruk for hver prøve, antall glass til oppbevaring). Hver prøve ble kontrollert av en på forhånd godkjent kontrollør. Hver artsbestemmer har utarbeidet en egen referansesamling som ved tvil ble sammenlignet med DNVs referansesamling. Ved tvil i artsbestemmelsen er dette påpekt i artslisten. For å oppnå sporbarhet har hver artsbestemmer signert ut hvilke grabber og dyregrupper vedkommende har bestemt. Referansesamlingen er lagret hos DNV. Dato : 2011-04-01 Side 26 av 313
3.3 Kjemiske analyser og sedimentkarakterisering 3.3.1 Oversikt over analyseparametere Analyse Sedimentkarakterisering Kornstørrelsefordeling: Totalt organisk materiale: Kjemiske analyser Hydrokarboner Parameter - Fordeling av silt og leire (< 63µm) og sand (>63µm) - Kumulativ vekt% fordeling fra 63-2000µm - Median partikkeldiameter (Md), standard avvik (SD), skjevhet (Sk) og kurtosis (K) - % TOM i sedimentet - THC, sum C12-C35 - NPD, naftalener, fenantrener og dibenzotiofener, sum og enkeltforbindelser - PAH, 16 EPA forbindelser, sum og enkeltforbindelser Metaller Radioaktivitet - Ba, Cd, Cr, Cu, Hg, Pb, Zn, Ti 226 Ra, 228 Ra, 228 Th, 210 Pb og 40 K 3.3.2 Sedimentkarakterisering 3.3.2.1 Kornstørrelsefordeling Metoden for bestemmelse av kornstørrelsesfordeling i sedimentprøver er beskrevet i Buchanan (1984). Metoden består av en hurtig, mekanisk separasjon av sandfraksjonen (> 63 µm) fra silt og leire. Denne sandfraksjonen tørkes og siktes gjennom et sett med graderte sikter. De tre grabbprøvene fra 0-5 cm sjiktet på hver stasjon ble blandet og homogenisert, og en homogenisert prøve ble analysert. Ca. 10 g ble veid ut til nærmeste 0,01 g før våtsikting på en 63 µm sikt. En egen prøve ble innveid, tørket og tørrvekten ble bestemt. Prosent silt og leire (< 63 µm) i tørr prøve ble så beregnet. Den gjenværende sandfraksjonen (> 63 µm) ble tørket ved 105 C, og siktet på nytt i tørr tilstand. En serie Wentworth graderte sikter (Endecott Test Sieves, London) med mesh størrelser fra 2000 til 63 µm ble brukt. Prøven ble ristet på en Retsch KG testing sieve shaker i ti minutter. Vekten av hver fraksjon ble bestemt til nærmeste 0,01 g. En kumulativ vekt % fordeling ble beregnet, og beregningene ble videre brukt til å bestemme median partikkel diameter og avvik, skjevhet og kurtosis for partikkelstørrelsesfordelingen. Fordi partikkelstørrelsesfordelingen for fraksjonen < 63 µm ikke ble bestemt, ble φ-verdien for denne samlefraksjonen satt lik 8 (beskrevet i Faksness 1998). Verdiene for Mdφ, SDφ, Skφ og Kφ må derfor betraktes som ekstrapolerte resultater. Formler brukt for beregninger av Mdφ, SDφ, Skφ og Kφ: Mdφ (median partikkel diameter): Mdφ = verdien til midtpunktet (dvs. 50 %) til den kumulative % vektkurven. SDφ (standard avvik): SDφ estimeres ved: Dato : 2011-04-01 Side 27 av 313
φ84 - φ16 φ95 φ5 SDφ = + 4 6.6 SDφ gir et mål for spredning i partikkelstørrelse rundt Mdφ, og således et mål for sorteringsgraden. Skφ (skevhet): Skφ estimeres ved: φ16 + φ84 2Mdφ φ5 + φ95 2Mdφ Skφ = + 2 ( φ84 φ16) 2( φ95 φ5) Skφ beskriver symmetrien av spredningen i fordelingen rundt Mdφ. En fullstendig symmetrisk fordeling vil ha Skφ = 0, negative verdier indikerer forskyvning av fordelingskurven mot grovere sediment, og positiv Skφ verdier indikerer forskyvning mot finere sediment. Kurtosis, Kφ: Kφ estimeres ved: φ95 - φ5 Kφ = 2.44 ( φ75 φ25) Kφ beskriver toppetheten til fordelingen, dvs. hvor tung halene er (uttrykt ved φ5 og φ95 fraksjonene) sammenlignet med den sentrale delen av fordelingen. For en normal fordeling vil Kφ verdien være 1,00. Oversikt over meshverdier og kornstørrelsesparametere er gitt i Tabell 3.3-1 og Tabell 3.3-2. Tabell 3.3-1 Kornstørrelsefordeling. Mesh størrelser og Wentworth klassifisering (Buchanan, 1984) Mesh diameter (µm) φ Beskrivelse 4000-2 Grus 2000-1 1000 0 Grov sand 500 1,0 355 1,5 Medium sand 250 2,0 180 2,5 Fin sand 125 3,0 90 3,5 Veldig fin sand 63 4,0 <63 >4,5 Silt og leire (pelitt) φ-verdien for silt og leire fraksjonen blir satt lik 8. Dato : 2011-04-01 Side 28 av 313
Tabell 3.3-2 Tolkning av beskrivende størrelser. Indeks verdi Tolkning Standardavvik (SDφ) <0,35 svært godt sortert 0,35-0,50 godt sortert 0,50-0,71 moderat godt sortert 0,71-1,00 moderat sortert 1,00-2,00 dårlig sortert 2,00-4,00 svært dårlig sortert >4,00 ekstremt dårlig sortert Skjevhet (Skφ) +1,00 til +0,30 meget skjev mot finkornig +0,30 til +0,10 skjev mot finkornig +0,10 til -0,10 symmetrisk -0,10 til -0,30 skjev mot grovkornig -0,30 til -1,00 meget skjev mot grovkornig Kurtosis (Kφ) <0,67 meget platykuritisk 0,67-0,90 platykuritisk (flat-toppet) 0,90-1,11 mesokuritisk (nærmest normal) 1,11-1,50 leptokuritisk (overdreven toppet) 1,50-3,00 meget leptokuritisk 3.3.2.2 Totalt organisk materiale De tre grabbprøvene fra 0-5 cm sjiktet på hver stasjon ble blandet og homogenisert, og en homogenisert prøve ble analysert. Ca. 20 g vått sediment ble veid inn i en porselensdigel. Prøven ble tørket ved 105 C i minst 20 timer, avkjølt og veid, og deretter glødet ved 480 C i minst 16 timer. Prosent vekttap etter glødingen (glødetap) ble regnet ut, og vekttapet utgjør totalt organisk materiale (TOM) i sedimentet. To sedimentstandarder med et kjent innhold av TOM ble analysert sammen med prøvene. For å kontrollere at karbonater ikke forsvinner ved glødingen, ble standarder av kalsium karbonat glødet sammen med sedimentprøvene, og vekttapet ble kontrollert. 3.3.3 Kjemiske analyser 3.3.3.1 Hydrokarboner Den kjemiske analysen av organiske forbindelser omfatter bestemmelse av totalmengde hydrokarboner fra n-c 12 til n-c 35 (THC). De viktigste trinnene i analyseprosedyren er vist i Figur 3.3-1. Sedimentprøvene ble opparbeidet med forsåpning og deretter ekstraksjon med diklormetan. Ekstraktene ble renset på en silica kolonne. Innholdet av hydrokarboner ble bestemt med bruk av gasskromatografi (GC) og gasskromatografi/massespektrometri (GC/MS). De instrumentelle betingelsene er gitt i Tabell 3.3-3 og Tabell 3.3-4 henholdsvis. Opparbeiding: Sedimentprøvene ble tatt og oppbevart i Rilsanposer. Homogenisering av prøvene ble foretatt ved omrøring i Rilsanposen. 50 g våt sedimentprøve (flere prøveuttak tilfeldig fra posen) ble veid inn, og steiner >0,5 mm ble unngått. Interne standarder ble tilsatt, 5 µg hver av naftalen-d 8, fenantren- Dato : 2011-04-01 Side 29 av 313
d 10, pyren-d 10, krysen-d 12 og perylen-d 12. Disse ble benyttet til bestemmelse av NPD og PAH. Forsåpning: Prøven ble kokt med 50 ml 0,5 M metanolisk KOH under refluks i 2 timer. Blandingen ble så ekstrahert med totalt 100 ml diklormetan. Diklormetanekstraktet ble inndampet til ca. 1 ml. 1 ml heksan ble tilsatt, og ekstraktet ble på nytt inndampet til 1 ml. Dette ble gjentatt to ganger. Heksanløsningen ble renset på Bond-Elut silica kolonner (Isolute, International Sorbent Technology). Eluatet ble konsentrert og analysert for innhold av hydrokarboner. En aliquot av det våte homogeniserte sedimentet ble veid inn, tørket ved 105 C i 2 døgn, og tørrvekten ble bestemt. Kvantifisering: THC (totalmengde hydrokarboner) ble bestemt med gasskromatografi i kokepunktsområdet n- C12 alkan til n-c35 alkan. Kvantifiseringen ble utført med bruk av en ekstern standard av referanseoljen, boreslamsolje HDF 200 fra Statoil. Resultatene ble korrigert for bakgrunnsverdier fra blindprøver. NPD og PAH ble bestemt med gasskromatografi/massespektrometri og registrering av enkeltioner. Kvantifiseringen ble foretatt i forhold til de tilsatte interne standardene med integrering av molekylionene. Følgende forbindelser ble bestemt: naftalen, fenantren/antracen, dibenzotiofen og deres C 1 -, C 2 - og C 3 -alkylerte derivater, acenaften, acenaftylen, fluoren, pyren/fluoranten, krysen/trifenylen, benzo(a)antracen, benzo(a)pyren, benzo(b)fluoranten/ benzo(j)fluoranten/benzo(k)fluoranten, benzo(g,h,i)perylen, indeno(1,2,3-cd)pyren og dibenzo(a,h)antracen. Referanseforbindelser var tilgjengelige for de fleste aromatiske forbindelsene. For hver av de C 1 - C 3 -alkylhomologe gruppene ble en av isomerene brukt som referanse for kvantifiseringen. Responsfaktoren ble beregnet ut fra den antagelse at molekylionene har samme respons som molekylionet til n-oktylcykloheksan. De oppgitte verdiene er korrigert for bidrag fra løsningsmidlene (blindverdier). Tabell 3.3-3 GC-FID betingelser Gasskromatograf : Perkin Elmer Autosystem XL Kolonne : 12 m x 0,20 mm i.d., fused silica, crosslinked with dimethyl silicone Temperaturer kolonne injektor : 320 C Bæregass : Helium Injisert mengde : 1 µl Datasystem : TotalChrom 6.2 : 50 C (2 min) - 20 C/min - 300 C (8 min) HDF 200 : 0,1 10 mg/ml hexane Dato : 2011-04-01 Side 30 av 313
Tabell 3.3-4 GC-MS betingelser Massespektrometer : Clarus 500 Mass Spectrometer, Perkin Elmer Datasystem : TurboMass Gasskromatograf : Clarus 500 Gas Chromatograph, Perkin Elmer Kolonne: : 30 m fused silica, 0,25 µm DB-5ms Temperaturer: : kolonne 40 C (2 min) - 20 C/min - 120 C 10 C/min - 300 C (15 min) injektor : 300 C ionekilde : 180 C Bæregass : Helium Ionisasjon : Elektronionisering, 70 ev Masses (m/z) C 0 -C 3 naftalen : 128, 141, 156, 170 C 0 -C 3 fenantren : 178, 192, 206, 220 C 0 -C 3 dibenzotiofen : 184, 198, 212, 226 PAH : 152, 153, 166, 202, 228, 252, 276, 278 Deutererte standarder : 136, 164, 188, 212, 240, 264 Injisert mengde : 1 µl Figur 3.3-1 Oversikt over de viktigste trinnene ved bestemmelse av hydrokarboner i sedimenter. Dato : 2011-04-01 Side 31 av 313
3.3.3.2 Radioaktivitet Sedimentprøvene ble tørket ved 105 C til konstant vekt og deretter pakket i tette bokser egnet for gammaanalyse. Prøvene ble deretter satt til side i tre uker for etablering av radioaktiv likevekt mellom 226 Ra og kortlivede radondøtrene, 228 Ra og 228 Ac, 228 Th og 212 Pb. Gammaanalysen ble foretatt med høyoppløselig gammaspektrometri (HPGe-detektorer). 226 Ra ble bestemt ved å foreta en analyse av 214 Pb og 214 Bi. 228 Ra ble bestemt ved å foreta en analyse av 228 Ac. 228 Th ble bestemt ved å foreta en analyse av 212 Pb. 210 Pb og 40 K ble bestemt direkte. Det ble korrigert for selvabsorpsjon av 210 Pb gamma i prøven. Vannprøvene ble konservert med saltsyre rett etter prøvetaking. Ved analyse ble først 226 Ra og 228 Ra separert fra vannet ved coprecipitation med calcium molybdat-fosfat og PEG-1000. Bunnfallet ble separert ved filtrering. Før bestemmelse av 226 Ra og ble bunnfallet løst i EDTA løsning. Bestemmelse av 226 Ra er foretatt med scintillation emanometry og måling av aktivitet fra 222 Rn og dens kortlivede døtre 218 Po og 214 Po. Bestemmelse av 228 Ra er foretatt med høyoppløselig gammaspektrometri og analyse av 228 Ac. Naturlig radioaktivitet ble bestemt i vann- og sedimentprøver fra TROLL B/C, BRAGE, REG3-6 og REG3-18. IFE har vært underleverandør på målingen av radioaktivitet i sediment og ALS Laboratory Group på målingen i vann. 3.3.3.3 Metaller Den kjemiske analysen av metaller inkluderer bestemmelse av Ba, Cd, Cr, Cu, Hg, Pb, Zn og Ti med salpetersyreoppslutning (NS 4770). Sedimentprøven ble tørket ved 40 C i 2 døgn, homogenisert og siktet gjennom et 0,5 mm nylon nett. 1 g av sedimentfraksjonen < 0,5 mm ble ekstrahert med 20 ml 7 M salpetersyre i en pyrex oppslutningskolbe i en autoklav ved 120 i 30 min. Etter avkjøling ble 80 ml avionisert vann tilsatt. Løsningen ble deretter blandet godt, og etter sedimentering ble den klare løsningen dekantert over i en polyetylenflaske. Det ble ved bestemmelsen av Ba, Cr, Cu, Pb og Zn benyttet ICP-OES, induktivt koplet plasma optisk emisjonsspektrometer. Cd ble bestemt ved bruk av ICP-MS, induktivt koplet plasma massespektrometer (ICP-MS), mens Hg ble bestemt ved bruk av AFS, atomfluorescense spektrometer. Bestemmelsene av Ba, Cr, Cu, Pb, Ti og Zn er utført etter intern metode i hht. NS- EN-14385/ICP-MS og ICP-OES. Hg er bestemt etter intern metode i hht. NS-EN-13211 (2001)/Hg-AFS. ICP-OES: Instrument: PerkinElmer Optima dv 7300 Analyselinjer: Ba: 233,527 og 455,403 nm, Cr: 205,560 nm, Cu: 324,754 nm, Pb: 220,353 nm, Zn: 213,856 nm og Ti: 368.590 Dato : 2011-04-01 Side 32 av 313
ICP-MS: Instrument: PerkinElmer Elan DRC II. Masse: Cd114 AFS: Instrument: P S Analytical: Millennium Merlin Analyselinje: Hg: 254 nm Analyse av prøvene fra de regionale stasjonene med hensyn på metallinnhold er utført av underleverandør ALS Scandinavia AB, Luleå. For Hg er det benyttet AFS (atomfluorescense spektrometer) og for resten av metallene ICP-SFMS (induktivt koplet plasma med høyoppløselig massespektrometer). Syreoppsluttingen av prøvene i forkant av analysene er utført av Molab as. 3.3.3.4 Kvantifiseringsgrenser Deteksjonsgrense og kvantifiseringsgrense Deteksjonsgrensen (limit of detection LOD) og kvantifiseringsgrensen (limit of quantitation LOQ) er beregnet som henholdsvis 3 og 10 standardavvik over gjennomsnittsverdien for blindprøvene. Dette er kriterier gitt av ACS Committee on Environmental Improvements (1980). Tabell 3.3-5 Deteksjonsgrenser (LOD) og kvantifiseringsgrenser (LOQ), hydrokarboner og metaller Analyseparameter LOD LOQ mg/kg mg/kg THC 1 3 Sum NPD 0,01 0,03 Sum PAH 0,005 0,02 Ba 1 3 Cd (ICP-MS) 0,01 0,03 Cr 0,1 0,3 Cu 0,5 2 Hg 0,01 0,03 Pb 0,5 2 Zn 1 3 Ti 1 3 * anslått ut fra analyse av blindprøver Dato : 2011-04-01 Side 33 av 313
3.3.4 Grenseverdier for kontaminering For THC, utvalgte hydrokarboner og metaller vil det alltid være et naturlig bakgrunnsnivå i sedimentene. En statistisk behandling av analyseresultatene gjør det mulig å bestemme et nivå hvor vi kan si at sedimentprøven inneholder signifikant høyere verdier av hydrokarboner og metaller enn referansenivået (ikke forurenset nivå). For innholdet av THC, NPD, PAH og metaller i sedimentene er det beregnet en grense for signifikant kontaminering. Denne grenseverdien kalles LSC (limit of significant contamination). Det er også utført en multivariat analyse (PCA, principal komponent analyse) for å undersøke om Region III bør inndeles i sub-regioner for angivelse av LSC verdier. PCA analysen er utført med de kjemiske dataene fra de regionale stasjonene og referansestasjonene. Analysen er utført både med data fra årets undersøkelse i 2010 og med alle tilgjengelige data fra tidligere undersøkelser. De statistiske beregningene av LSC verdier er basert på en normalfordeling av dataene og en ensidig t-test ved et konfidensnivå på 95 %. Data fra alle regionale stasjoner og alle referansestasjoner er brukt. LSC-verdiene er beregnet som beskrevet i NIVA-notat 0-99218 (Birger Bjerkeng, 2000). 3.3.5 Kvalitetssikring Molab AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for kornstørrelsesfordeling og kjemiske analyser under akkrediteringsnr.: Test 032. Akkrediteringen er i henhold til NS-EN ISO/IEC 17025. Detaljerte resultater finnes i Appendiks C. Kvalitetskontroll for kornstørrelsesfordeling Metoden er sjekket med referanseprøver som er siktet ved et annet akkreditert laboratorium. En husstandard blir analysert for hver 10. prøve etter samme prosedyre som de reelle prøvene og resultatene blir plottet inn på kontrollkortet. Kvalitetskontroll for totalt organisk materiale Kalsiumkarbonat blir glødet ved 480 C sammen med sedimentprøvene, og vekttapet blir kontrollert. Husstandarder ble analysert regelmessig i prosjektperioden. Kvalitetskontroll for hydrokarboner Analyseprosedyrene blir kontrollert regelmessig ved analyse av kvalitetssikringsprøver og blindprøver. Standardprøver med mineralolje analyseres hver gang det utføres en THC analyse. Husstandarder analyseres regelmessig, og resultatene plottes inn på kontrollkort. Sertifiserte referansematerialer analyseres for kontroll av nøyaktigheten. Laboratoriet deltar regelmessig i sammenlignende laboratorieprøvinger internasjonalt (SETOC) for THC og PAH. For PAH og NPD gjennomføres i tillegg en sammenligning med et annet laboratorium. Dato : 2011-04-01 Side 34 av 313
Kvalitetskontroll for metaller Alle reagenser er av graden pro analyse. Et sertifisert referansemateriale, husstandarder og blindprøver blir analysert sammen med prøvene i hver analyserunde. De sertifiserte verdiene gjelder total oppslutning. Sertifiserte verdier for NS 4770 (partiell oppslutning) finnes ikke. På laboratoriet er det imidlertid etablert en referanseverdi for partiell oppslutning ved analyse av det sertifiserte referansematerialet i perioden 1999-2010. Prøvene blir analysert på nytt dersom resultatene for referansematerialet ligger utenfor gitte krav. Nøyaktighet og reproduserbarhet kontrolleres ved analyse av det sertifiserte referansematerialet. 3.4 Avvik fra Aktivitetsforskriften Bestemmelse av radioaktivitet i vann er ikke utført med kvantifiseringsgrense som anbefalt i Retningslinjer for miljøovervåking (Klif, 2009). Anbefalt kvantifiseringsgrense er 0,5-1 Bq/m 3 for både 226 Ra og 228 Ra. Oppnådd kvantifiseringsgrense er 15 Bq/m 3 for 226 Ra og 50 Bq/m 3 for 228 Ra. Dato : 2011-04-01 Side 35 av 313
4 RESULTATER 4.1 Regionale stasjoner 4.1.1 Introduksjon Det ble samlet inn prøver fra tolv regionale stasjoner. Plasseringen er vist i utbrettskart bakerst i rapporten. De tolv regionale stasjonene inkluderer tidligere referansestasjoner som i 2010 har fått betegnelsen REG, se Tabell 4.1-1. I tillegg er det etablert tre nye stasjoner. Regionen er tidligere inndelt i to underregioner ut i fra vanndyp; Underregion Oseberg (Oseberg Feltsenter, C, G, J, Delta, Øst og Sør samt Tune, Brage, Veslefrikk og Huldra). Områdene er relativt grunne (90-175m) og sedimentet består i hovedsak av fin sand. Underregion Troll (Troll A, B og C og Fram Vest og Øst). Dypere områder (295-360m) med leirholdig sediment. Tabell 4.1-1. Regionale stasjoner, Region III 2010. Navn Tidligere navn Dyp (m) Tilordning til nærliggende felt REG3-6 295 Troll A, B og C og Fram Øst og Vest REG3-8-04 * 333 Troll A, B og C og Fram Øst og Vest REG3-7 187 Huldra, Veslefrikk REG3-11 FramvA2-07 361 Troll A, B og C og Fram Øst og Vest REG3-12 TrollC-99R 350 Troll A, B og C og Fram Øst og Vest REG3-13 VF-12R 175 Huldra, Veslefrikk, Oseberg øst REG3-14 OSEØ-14A 132 Huldra, Veslefrikk, Oseberg øst REG3-15 OSEC-01A 117 Huldra, Veslefrikk, Oseberg øst, Oseberg C, Oseberg G REG3-16 OSEG-17A 105 Oseberg C, Oseberg Delta, Brage REG3-17 Ny stasjon 100 Oseberg G, Oseberg feltsenter, Oseberg Delta, Oseberg sør, Oseberg J REG3-18 Ny stasjon 122 Oseberg C, Oseberg G, Oseberg feltsenter, Oseberg sør, Oseberg J, Brage REG3-19 Ny stasjon 102 Oseberg feltsenter, Oseberg Delta, Oseberg sør, Oseberg J, Brage I tillegg til standard analyseprogram ble det samlet inn sediment- og vannprøver til analyse analyse av radioaktivitet fra REG3-6 og REG3-18 som referansestasjoner for henholdsvis Troll BC og Brage. * : I henhold til navneregler i MOD (MiljøOvervåkingsDatabasen) har stasjonen fått endelsen 04 fordi den i 2004 ble flyttet mer enn 50m fra opprinnelig posisjon. Dato : 2011-04-01 Side 36 av 313
4.1.2 Sedimentkarakterisering Kornstørrelsesfordeling Resultatene fra analysen av kornstørrelsesfordeling er gitt i Tabell 4.1-2 og Figur 4.1-1. Detaljerte resultater er gitt i Appendiks C. Tabell 4.1-2 Regionale stasjoner 2010, kornstørrelsesfordeling og totalt organisk materiale (TOM) i % av tørt sediment. Stasjon Dyp TOM Klassifisering Silt & leire Sand Grus Median (m) (%) % % % (Φ) REG3-6 299 8,40 Silt og leire 96,8 3,2 0,0 5,93 REG3-7 183 0,97 Fin sand 3,8 94,7 1,6 2,82 REG3-8-04 334 9,28 Silt og leire 99,0 1,0 0,0 5,98 REG3-11 360 10,34 Silt og leire 99,7 0,3 0,0 5,99 REG3-12 349 10,28 Silt og leire 99,1 0,9 0,0 5,98 REG3-13 178 1,20 Veldig fin sand 6,7 93,1 0,2 3,22 REG3-14 134 1,12 Fin sand 6,2 92,0 1,8 2,82 REG3-15 120 0,71 Fin sand 0,6 98,7 0,7 2,38 REG3-16 108 0,92 Fin sand 2,3 97,7 0,0 2,68 REG3-17 100 0,64 Fin sand 0,0 100,0 0,0 2,24 REG3-18 122 0,78 Fin sand 1,4 98,6 0,0 2,78 REG3-19 102 0,74 Fin sand 2,1 97,8 0,1 2,68 Min. 0,64 0,0 0,3 0,0 2,24 Max. 10,34 99,7 100,0 1,8 5,99 Klassifiseringen av sedimentene på de regionale stasjonene kan inndeles etter stasjonsdyp. I den dype underregionen hvor dypet er ~300m eller mer består sedimentet nesten utelukkende av silt og leire, i gjennomsnitt 99 ±1 %. De har tilsvarende sammensetning som tidligere års undersøkelser. På de grunne stasjonene består sedimentene hovedsakelig av sand, i gjennomsnitt 97 ± 3 %. Sedimentene fra REG3-07, REG3-13 og REG3-16 har stort sett samme sammensetning som tidligere år. REG3-14 viser er stor økning i andel silt og leire, mens REG3-15 viser en tydelig nedgang i andel silt og leire. REG3-17, REG3-18 og REG3-19 er nye stasjoner. Sedimentene fra disse nye stasjonene består hovedsakelig av fin sand. Totalt organisk materiale (TOM) Innholdet av totalt organisk materiale er gitt i Tabell 4.1-2, mens en sammenligning av tidligere undersøkelser (1997-2007) er gitt i Figur 4.1-1. Resultatene fra 2004-2010 er ikke direkte sammenlignbare med tidligere år. Fra og med 2004 er analysene gjort på sedimentlaget 0-5 cm, mot 0-1 cm tidligere. På stasjoner hvor dybden er om lag 300 m eller mer er innhold av totalt organisk materiale 9,6 ± 0,9 %. I gjennomsnitt ligger totalt organisk materiale på samme nivå som tidligere. For REG3-06 og REG3-12 ses en liten reduksjon, mens det for de andre dype stasjonene ses en liten økning i totalt organisk materiale. På stasjoner hvor dybden er mindre enn 200 m er innhold av totalt organisk materiale 0,9 ± 0,2 %. På stasjon REG3-14 ses en tydelig økning i innhold av totalt organisk materiale i 2010 sammenlignet med undersøkelsen i 2007, det samme gjelder andelen silt og leire. For de andre grunne stasjonene er innholdet av organisk materiale stort sett på samme nivå som tidligere. Dato : 2011-04-01 Side 37 av 313
100 % Silt og leire Sand Grus 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % REG3-06 REG3-07 REG3-08- 04 REG3-11 REG3-12 REG3-13 REG3-14 REG3-15 REG3-16 REG3-17 REG3-18 REG3-19 2,0 1997 1998 2001 2004 2007 2010 10 1997 1998 2001 2004 2007 2010 1,8 9 1,6 8 1,4 7 TOM (%) 1,2 1,0 0,8 silt & leire (%) 6 5 4 0,6 3 0,4 2 0,2 1 0,0 0 REG3-07 REG3-13 REG3-14 REG3-15 REG3-16 REG3-17 REG3-18 REG3-19 REG3-07 REG3-13 REG3-14 REG3-15 REG3-16 REG3-17 REG3-18 REG3-19 14 1998 2001 2004 2007 2010 100 2001 2004 2007 2010 12 99 10 98 TOM (%) 8 6 silt & leire (%) 97 96 4 95 2 94 0 93 REG3-06 REG3-08- 04 REG3-11 REG3-12 REG3-06 REG3-08- 04 REG3-11 REG3-12 Figur 4.1-1 Regionale stasjoner 2010, sedimentkarakteristikk (TOM og andel silt og leire) sammenlignet med tidligere undersøkelser (1998-2007). Fordelingen av silt og leire, sand og grus for 2010 er vist øverst. For TOM og andel silt og leire er stasjonene inndelt etter dyp (dypeste stasjoner nederst. Dato : 2011-04-01 Side 38 av 313
4.1.3 Kjemiske analyser Hydrokarboner Hydrokarbonresultatene er gitt i Tabell 4.1-3. Figur 4.1-2 er årets THC-resultater sammenlignet med tidligere års resultater (1992-2007). Figur 4.1-2 viser også fordeling av THC relatert til stasjonsplassering. Utvalgte gasskromatogram for regionale stasjoner er vist i Figur 4.1.3. Detaljerte resultater på grabbnivå er gitt i Appendiks C. Tabell 4.1-3 Regionale stasjoner 2010, gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner (mg/kg tørt sediment). Verdier over LSC er uthevet. Stasjon THC PAH NPD snitt SD snitt SD snitt SD REG3-6, 0-1 cm 22 5 0,488 0,086 0,39 0,04 REG3-7, 0-1 cm 6 1 0,015 0,003 0,02 0,00 REG3-8-04, 0-1 cm 16 0 0,631 0,039 0,43 0,04 REG3-11, 0-1 cm 14 3 0,674 0,093 0,49 0,04 REG3-12, 0-1 cm 10 2 0,566 0,039 0,41 0,03 REG3-13, 0-1 cm 5 1 0,032 0,005 0,03 0,01 REG3-14, 0-1 cm 5 2 0,018 0,002 0,03 0,01 REG3-15, 0-1 cm 4 2 0,012 0,003 <0,01 - REG3-16, 0-1 cm 5 3 0,029 0,002 0,01 0,00 REG3-17, 0-1 cm 3 1 0,009 0,000 <0,01 - REG3-18, 0-1 cm 5 0 0,010 0,003 <0,01 - REG3-19, 0-1 cm 4 0 0,014 0,003 <0,01 - Min. 3 0,009 0,01 Max. 22 0,674 0,49 LSCdypt 25,7 0,739 0,78 LSCgrunt 8,5 0,030 0,02 På de dype stasjonene (~300 m) er gjennomsnittlig THC-innhold 15 ± 5 mg/kg, på de øvrige stasjonene 5 ± 1 mg/kg. Det er ingen store variasjoner i THC-innholdet sammenlignet med tidligere år, men det kan se ut til at det har vært en generell svak nedgang bortsett fra på stasjon REG3-06 og REG3-16. For alle stasjonene er THC-innholdet lavere enn LSC-verdien. Innholdet av PAH og NPD er lavt og på samme nivå som tidligere års undersøkelser. REG3-13 har PAHog NPD-innhold rett over LSC-verdien. REG3-14 har NPD innhold rett over LSC-verdien. Kromatogrammene indikerer ikke spor av hydrokarboner, men kun naturlige bakgrunnsnivåer. Dato : 2011-04-01 Side 39 av 313
Figur 4.1-2 Regionale stasjoner 2010, øverst: THC-innhold (mg/kg) for regionale stasjoner i 2010 sammenlignet med tidligere undersøkelser (1992-2007), den dype regionen til venstre og den grunne regionen til høyre. Nederst: fordeling av THC relatert til stasjonsplassering. Arealet i sirkelen er proporsjonalt med konsentrasjon. Stasjoner med THC>LSC markeres med fylte sirkler. Figur 4.1-3 Regionale stasjoner 2010, utvalgte gasskromatogram. Kromatogram av boreslamoljen HDF 200 er også vist. Dato : 2011-04-01 Side 40 av 313
Metaller Metallresultater er gitt i Tabell 4.1-4. I Figur 4.1-3 og Figur 4.1-4 er årets resultater sammenlignet med tidligere resultater (1992-2007). Tabell 4.1-4 Regionale stasjoner 2010, gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner (mg/kg tørt sediment). Verdier over LSC er uthevet. Stasjon Ba Cd Cr Cu Hg Pb Ti Zn snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD REG3-6 300 35 0,07 0,01 39 1,5 15,0 0,6 0,04-35,2 1,4 400 15 68 0 REG3-7 62 9 0,02-5,0 0,3 1,3 0,2 <0,01-4,1 0,1 78 5 6 0 REG3-8-04 400 107 0,06 0,01 40 2,3 15,9 0,7 0,04-40,2 1,1 390 23 76 5 REG3-11 430 27 0,09 0,01 41 1,8 15,9 0,4 0,05-43,4 0,7 390 2 77 3 REG3-12 410 18 0,09 0,01 40 1,9 16,5 0,3 0,04-43,0 2,3 400 24 73 2 REG3-13 120 18 0,02-5,0 0,2 1,4 0,2 <0,01-4,0 1,0 97 2 8 4 REG3-14 56 9 <0,01-4,8 0,4 1,1 0,2 <0,01-4,2 0,3 90 14 5 1 REG3-15 17 1 <0,01-4,6 0,1 0,7 0,0 <0,01-3,1 0,2 72 6 5 1 REG3-16 12 0 <0,01-4,8 0,1 0,9 0,1 <0,01-2,7 0,4 103 8 6 2 REG3-17 5 1 <0,01-5,3 0,2 0,6 0,1 <0,01-2,4 0,2 77 6 3 0 REG3-18 16 3 <0,01-4,4 0,3 0,8 0,1 <0,01-2,6 0,1 63 1 6 5 REG3-19 32 14 <0,01-4,4 0,4 0,9 0,1 <0,01-2,4 0,0 81 4 8 4 Min. 5 0,02 4,4 0,57 0,04 2,4 63 3 Max. 430 0,09 41 16,5 0,05 43,4 400 77 LSC dypt 486 0,14 44,3 20,0 0,05 57,4 410 96,5 LSC grunt 156 0,03 5,6 1,3 0,007 5,2 109 8,9 I årets undersøkelse er Hg-nivåene på den grunne underregionen på nivå med deteksjonsgrensen, og grafen for Hg er derfor ikke vist i Figur 4.1-4. I den dype regionen varierer Ba-nivået fra 299 mg/kg til 429 mg/kg, mens det i den grunne regionen varierer fra 5 mg/kg til 122 mg/kg. Det er ingen store variasjoner i Ba-nivået sammenlignet med tidligere år, bortsett fra for REG3-07 der det ses en tydelig reduksjon. For de fleste stasjonene er nivåene av Cd, Cr, Cu, Hg, Pb og Zn lave og på nivå med tidligere undersøkelser. Utover dette ses det en nedgang i Cd-nivå for samtlige av de dype stasjonene. Den eneste stasjonen som overstiger LSC er REG3-13 i den grunne regionen, og dette gjelder kun for Cu. I årets undersøkelse er samtlige prøver i tillegg analysert for Ti. Verdiene er vist i Figur 4.1-3 og Figur 4.1-4, sammen med LSC-verdi beregnet ut fra 2010-verdiene. Dato : 2011-04-01 Side 41 av 313
Figur 4.1-3 Metallinnhold (mg/kg) for den dype regionen sammenlignet med tidligere undersøkelser (1998-2007). Dato : 2011-04-01 Side 42 av 313
Figur 4.1-4 Metallinnhold (mg/kg) for den grunne regionen sammenlignet med tidligere undersøkelser (1998-2007). Dato : 2011-04-01 Side 43 av 313
Figur 4.1-5 Fordeling av Ba i Region III relatert til stasjonsplassering. Arealet i sirkelen er proporsjonal med konsentrasjonene. Stasjoner med Ba>LSC markeres med fylte sirkler. 4.1.4 Grenseverdier for signifikant kontaminering For THC, PAH, NPD, Ba, Cd, Cr, Cu, Hg, Pb, Ti og Zn er det beregnet en grense for kontaminering. Denne grenseverdien kalles LSC (Limit of Significant Contamination). For å undersøke om noen av de regionale stasjonene på Region III har bakgrunnsnivåer som skiller seg ut fra de øvrige, er det foretatt en multivariat analyse (PCA, principal component analyse) av de kjemiske dataene. PCA er utført ved bruk av Simca P+, ver 11.0.0, Umetrics AB, Umeå, Sverige. Hensikten er å finne ut om Region III bør deles inn i underregioner på grunn av vesentlig forskjell i den kjemiske sammensetningen, når grensen for signifikant kontaminering (LSC) skal bestemmes. Analysen er basert på middelverdien for hver enkelt parameter for år 2010 og årets og foregående års resultater (fra og med 1996), se Tabell 4.1-5 og Tabell 4.1-6. På noen av stasjonene var Cd og/eller Hg mindre enn deteksjonsgrensa. I PCA-beregningen er disse konsentrasjonene satt lik null. For å vektlegge hver parameter likt, er middelverdien og standardavvik beregnet for hver parameter, og konsentrasjonene er dividert med standard avviket (autoskalering). Data er også sentrert før analyse (middelverdien trukket fra for hver parameter). Antallet signifikante prinsipalkomponenter er bedømt ved bruk av kryssvalidering og scree-test (Jackson, J. E., A user s guide to principal components, Wiley, 1991, pp 45-47). Dato : 2011-04-01 Side 44 av 313
Tabell 4.1-5. Grunnlag for prinsipalkomponentanalyse, Regionale stasjoner, kjemiske parametere, Region III 2010. THC THC/ NPD NPD/ PAH PAH/ Ba Ba/ Cr Cr/ Cu Cu/ Pb Pb/ Zn Zn/ Ti Ti/SD Hg Hg/ Cd Cd/ SD SD SD SD SD SD SD SD SD SD REG3-6 21,76 3,69 0,391 1,89 0,488 1,71 299,05 1,71 38,55 2,22 15,04 2,05 35,22 1,91 68,46 2,04 394,79 2,56 0,038 1,93 0,065 1,97 REG3-7 5,84 0,99 0,017 0,08 0,015 0,05 62,47 0,36 4,96 0,29 1,30 0,18 4,13 0,22 5,66 0,17 78,36 0,51 0,004 0,20 0,018 0,55 REG3-8-04 15,68 2,66 0,431 2,08 0,631 2,21 399,90 2,29 40,20 2,32 15,90 2,17 40,21 2,18 76,13 2,27 393,67 2,55 0,042 2,12 0,057 1,74 REG3-11 13,50 2,29 0,486 2,35 0,674 2,36 429,13 2,46 40,85 2,36 15,93 2,17 43,36 2,35 77,04 2,30 389,87 2,53 0,045 2,28 0,089 2,69 REG3-12 10,36 1,75 0,414 2,00 0,566 1,99 405,15 2,32 40,26 2,32 16,53 2,25 42,97 2,33 73,38 2,19 402,87 2,61 0,044 2,25 0,092 2,76 REG3-13 4,84 0,82 0,029 0,14 0,032 0,11 121,62 0,70 5,03 0,29 1,39 0,19 3,99 0,22 8,43 0,25 97,00 0,63 0,005 0,25 0,016 0,48 REG3-14 5,46 0,93 0,026 0,13 0,018 0,06 56,13 0,32 4,77 0,28 1,06 0,14 4,24 0,23 5,43 0,16 89,87 0,58 0,003 0,17 REG3-15 3,53 0,60 0,004 0,02 0,012 0,04 16,68 0,10 4,64 0,27 0,74 0,10 3,05 0,17 4,50 0,13 72,18 0,47 0,003 0,15 REG3-16 5,21 0,88 0,010 0,05 0,029 0,10 11,81 0,07 4,85 0,28 0,91 0,12 2,74 0,15 5,96 0,18 103,30 0,67 0,003 0,15 REG3-17 3,23 0,55 0,002 0,01 0,009 0,03 5,10 0,03 5,30 0,31 0,57 0,08 2,39 0,13 2,96 0,09 76,80 0,50 REG3-18 4,52 0,77 0,005 0,02 0,010 0,04 16,22 0,09 4,38 0,25 0,81 0,11 2,63 0,14 6,42 0,19 63,09 0,41 0,003 0,15 REG3-19 4,03 0,68 0,005 0,02 0,014 0,05 31,60 0,18 4,35 0,25 0,86 0,12 2,43 0,13 8,19 0,24 80,75 0,52 0,003 0,14 Gj,sn 8,16 0,152 0,208 154,57 16,51 5,92 15,61 28,55 186,88 0,018 0,056 SD 5,90 0,207 0,285 174,38 17,33 7,34 18,45 33,48 154,32 0,020 0,033 Dato : 2011-04-01 Side 45 av 313
Tabell 4.1-6 Grunnlag for prinsipalkomponentanalyse, Regionale stasjoner, kjemiske parametere Region III 2010 og foregående år (fra og med 1996). THC THC/ NPD NPD/ PAH PAH/ Ba Ba/ Cr Cr/ Cu Cu/ Pb Pb/ Zn Zn/ Hg Hg/ Cd Cd/ SD SD SD SD SD SD SD SD SD SD REG3-6 17,70 3,07 0,298 1,39 0,424 1,66 304,74 1,88 37,53 2,19 14,40 1,90 35,84 1,83 67,37 1,89 0,036 2,02 0,094 1,99 REG3-7 6,49 1,12 0,018 0,09 0,017 0,07 131,96 0,82 4,77 0,28 1,01 0,13 4,26 0,22 5,23 0,15 0,004 0,25 0,019 0,41 REG3-8- 04 15,89 2,75 0,446 2,09 0,614 2,40 412,51 2,55 39,71 2,31 15,90 2,09 40,52 2,06 77,15 2,17 0,041 2,33 0,092 1,96 REG3-11 18,72 3,25 0,600 2,81 0,554 2,17 384,10 2,37 41,86 2,44 17,70 2,33 47,60 2,43 84,78 2,38 0,034 1,95 0,114 2,42 REG3-12 13,75 2,38 0,337 1,58 0,526 2,06 364,04 2,25 39,58 2,31 16,97 2,24 46,87 2,39 79,66 2,24 0,045 2,55 0,115 2,44 REG3-13 8,29 1,44 0,021 0,10 0,028 0,11 131,97 0,82 5,19 0,30 1,30 0,17 3,90 0,20 7,25 0,20 0,008 0,43 0,020 0,43 REG3-14 6,15 1,07 0,017 0,08 0,017 0,07 60,42 0,37 4,93 0,29 0,99 0,13 4,83 0,25 4,53 0,13 0,004 0,25 0,019 0,39 REG3-15 5,18 0,90 0,010 0,05 0,017 0,07 26,21 0,16 5,07 0,30 0,76 0,10 3,26 0,17 4,10 0,12 0,006 0,32 0,009 0,19 REG3-16 4,76 0,82 0,009 0,04 0,024 0,10 15,30 0,09 4,85 0,28 0,89 0,12 2,83 0,14 5,19 0,15 0,004 0,25 0,012 0,25 REG3-17 3,23 0,56 0,002 0,01 0,009 0,03 5,10 0,03 5,30 0,31 0,57 0,08 2,39 0,12 2,96 0,08 REG3-18 4,52 0,78 0,005 0,02 0,010 0,04 16,22 0,10 4,38 0,26 0,81 0,11 2,63 0,13 6,42 0,18 0,003 0,16 REG3-19 4,03 0,70 0,005 0,02 0,014 0,06 31,60 0,20 4,35 0,25 0,86 0,11 2,43 0,12 8,19 0,23 0,003 0,16 Gj,sn 9,06 0,147 0,188 157,01 16,46 6,01 16,45 29,40 0,017 0,055 SD 5,77 0,214 0,256 161,79 17,17 7,59 19,62 35,56 0,018 0,047 Dato : 2011-04-01 Side 46 av 313
Resultatet av prinsipalkomponentanalysen er visualisert i Figur 4.1-6. Tre komponenter er signifikante ifølge kryssvalidering og scree-test (se Jackson 1989), og disse forklarer 99 % av variansen i data. Prinsipalkomponentanalyse på middelverdien av samtlige data for denne regionen bekrefter bildet av at det er to grupper over tid, med samme forklaringsgrad (99 %) etter tre signifikante komponenter. t[2] 1 0-1 PCA Skårer 2010 REG3-6 REG3-16 REG3-8-04 REG3-18 REG3-14 REG3-7 REG3-17 REG3-15 REG3-19 REG3-13 REG3-11 REG3-12 -10-8 -6-4 -2 0 2 4 6 8 10 t[1] SIMCA-P+ 11-29.10.2010 15:53:27 p[2] 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0-0,2 PCA Loadings 2010 THC Ti Cr NPD Cu Zn PAH Hg Pb Ba Cd 0,0 0,1 0,2 0,3 p[1] SIMCA-P+ 11-29.10.2010 15:53:42 t[2] 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0 PCA Skårer 1996-2010 REG3-13 REG3-7 REG3-14 REG3-17 REG3-18 REG3-19 REG3-15 REG3-16 -10-8 -6-4 -2 0 2 4 6 8 10 t[1] REG3-11 REG3-6 REG3-8-04 REG3-12 SIMCA-P+ 11-29.10.2010 15:57:57 p[2] 0,6 0,4 0,2-0,0-0,2-0,4 PCA Loadings 1996-2010 THC NPD 0,0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 Ba p[1] Cd PAH Cr Cu Zn Pb Hg SIMCA-P+ 11-29.10.2010 15:58:05 Figur 4.1-6 Regionale stasjoner 2010, PCA Scores og PCA Loadings for de regionale stasjonene. Øverst er vist resultater for middelverdi i 2010, nederst for 2010 og 2007. De dype stasjonene (REG3-8-04, REG3-6, REG3-11 og REG3-12) skiller seg ut fra de øvrige. Det er hovedsakelig forskjell i innhold av THC og til dels NPD og metaller, som forårsaker denne oppdelingen. På grunnlag av dette er det valgt å dele Region III opp i en grunn og en dyp underregion. I den dype underregionen inngår REG3-06, REG3-08-04, REG3-11 og REG3-12. I den grunne underregionen inngår REG3-07, REG3-13, REG3-14, REG3-15, REG3-16, REG3-17, REG3-18 og REG3-19. Tilsvarende inndeling i en dyp og en grunn underregion ble også gjort i 2007. LSC-verdiene er beregnet både ut fra årets datasett og fra alle data tilbake til 1996. Resultatet av LSC-beregningene er vist i Tabell 4.1-7. Dato : 2011-04-01 Side 47 av 313
Tabell 4.1-7 LSC-verdier for grunn og dyp underregion Region III, 2010. Det er beregnet LSC-verdier både ut fra årets datasett og fra alle data tilbake til og med 1996. LSC-verdiene som ble benyttet i 2007 er også oppgitt. Uthevede verdier er brukt videre i rapporten. mg/kg THC PAH NPD Ba Cd Cr Cu Hg Pb Ti Zn LSC 2010 dypt 28,0 0,802 0,54 535 0,12 42,6 17,5 0,05 50,3 410 83,9 LSC 2010 grunt 6,5 0,034 0,03 118 0,03 5,4 1,5 0,005 4,8 109 9,6 LSC 96-10 dypt 25,7 0,739 0,78 486 0,14 44,3 20,0 0,05 57,4 96,5 LSC 96-10 grunt 8,5 0,030 0,02 156 0,03 5,6 1,3 0,007 5,2 8,9 LSC 2007 dypt 30,0 0,778 0,80 446 0,15 45,3 20,3 0,06 52,3 101,4 LSC 2007 grunt 10,1 0,034 0,02 164 0,03 6,6 2,7 0,01 5,1 6,9 Avviket mellom LSC 2010 og LSC 1996-2010 er 5-30 %. Verdiene som er beregnet ut fra det største datasettet vurderes som de sikreste, og det er valgt å legge disse LSC-verdiene (LSC 1996-2010 ) til grunn i de videre vurderingene av om enkeltverdier er over grensen for signifikant kontaminering. Titan er ikke bestemt tidligere, og det er derfor kun beregnet LSC-verdi for Ti basert på verdiene fra 2010. Antall signifikante sifre for de enkelte LSC-verdiene er basert på en skjønnsmessig vurdering, og hovedsakelig basert på den enkelte parameters deteksjonsgrense og typiske konsentrasjonsnivåer. Dato : 2011-04-01 Side 48 av 313
4.1.5 Biologiske analyser Tabell 4.1-8 viser antall individer og arter på regionale stasjoner fordelt på dyregrupper. Det ble registrert tilsammen 313 juvenile individer som ikke er tatt med i tabeller, figurer eller analyser. Figur 4.1-7 viser antall individer og arter på de enkelte stasjonene, samt gjennomsnittsverdier per grabb (0,1 m 2 ) per stasjon. Tabell 4.1-9 viser diverse indekser for hver av stasjonene. De ti mest vanlige artene på hver stasjon er vist i Tabell 4.1-10. Fullstendig artsliste er gitt i vedleggsrapporten (CD). Tabell 4.1-8. Antall individer (N) og arter (S) fordelt på dyregrupper, regionale stasjoner 2010. Dyregrupper N % S % Varia 373 5,6 24 7,0 Polychaeta 4581 69,4 167 48,7 Crustacea 589 8,9 77 22,4 Mollusca 616 9,3 63 18,4 Echinodermata 444 6,7 12 3,5 Totalt 6603 100,0 343 100,0 Antall individer (N) 1500 1000 500 0 REG3-6 REG3-7 REG3-8-04 REG3-11 REG3-12 REG3-13 REG3-14 REG3-15 Stasjon REG3-16 REG3-17 REG3-18 REG3-19 Figur 4.1-7. Antall individer (N) og arter (S) per 0,5m 2, snittverdi og standard avvik mellom grabbprøver (0,1m 2 ), regionale stasjoner 2010. Tabell 4.1-9. Antall arter (S), antall individer (N) per 0,5m 2, Shannon-Wieners diversitetsindeks (H ), Pielous jevnhetsindeks (J), og forventet artsantall per 100 individer (Hurlbert ES 100 ) for regionale stasjoner 2010. Stasjon Dyp (m) S N H' J ES 100 REG3-6 299 93 367 5,5 0,84 46 REG3-7 183 102 494 5,6 0,85 46 REG3-8-04 334 88 282 5,5 0,86 49 REG3-11 360 96 542 5,6 0,84 45 REG3-12 349 78 274 5,4 0,87 46 REG3-13 178 110 558 5,4 0,8 45 REG3-14 134 137 716 5,8 0,81 49 REG3-15 120 116 919 4,8 0,7 35 REG3-16 108 82 431 5,1 0,81 40 REG3-17 100 62 322 5,1 0,85 38 REG3-18 122 88 1099 3,0 0,47 23 REG3-19 102 79 599 4,4 0,7 33 Antall arter (S) 125 100 75 50 25 0 REG3-6 REG3-7 REG3-8-04 REG3-11 REG3-12 REG3-13 REG3-14 REG3-15 Stasjon REG3-16 REG3-17 REG3-18 REG3-19 Dato : 2011-04-01 Side 49 av 313
REG3-18 skiller seg ut fra de andre regionale stasjonene ved å ha lav diversitet og jevnhet, men høy individtetthet. Tabell 4.1-10. De ti mest vanlige artene på regionale stasjoner 2010. 10 mest vanlige arter REG3-6 Antall % Kum % REG3-7 Antall % Kum % Heteromastus filiformis 40 10,90 10,90 Spiophanes kroyeri 41 8,30 8,30 Terebellides stroemii 29 7,90 18,80 Spiophanes bombyx 31 6,28 14,57 Abra longicallus 26 7,08 25,89 Aricidea wassi 26 5,26 19,84 Paramphinome jeffreysii 24 6,54 32,43 Galathowenia oculata 26 5,26 25,10 Chaetozone setosa complex 23 6,27 38,69 Glycera lapidum 26 5,26 30,36 Onchnesoma steenstrupii 11 3,00 41,69 Yoldiella lucida 24 4,86 35,22 Aphelochaeta spp. 11 3,00 44,69 Ophiocten affinis 22 4,45 39,68 Lumbrineris scopa complex 10 2,72 47,41 Aricidea catherinae 19 3,85 43,52 Euclymene lindrothi 9 2,45 49,86 Prionospio cirrifera 17 3,44 46,96 Aphelochaeta marioni 8 2,18 52,04 Nemertina indet 15 3,04 50,00 Totalt antall arter: 93 Totalt antall arter: 102 REG3-8-04 Antall % Kum % REG3-11 Antall % Kum % Heteromastus filiformis 38 13,48 13,48 Terebellides stroemii 58 10,70 10,70 Paramphinome jeffreysii 28 9,93 23,40 Paramphinome jeffreysii 56 10,33 21,03 Fauveliopsis sp. 15 5,32 28,72 Heteromastus filiformis 26 4,80 25,83 Kelliella abyssicola 14 4,96 33,69 Lumbrineris scopa complex 24 4,43 30,26 Abra longicallus 10 3,55 37,23 Chaetozone setosa complex 22 4,06 34,32 Paradiopatra quadricuspis 9 3,19 40,43 Lumbrineris aniara complex 18 3,32 37,64 Spiophanes kroyeri 8 2,84 43,26 Spiophanes kroyeri 15 2,77 40,41 Terebellides stroemii 7 2,48 45,74 Amphilepis norvegica 14 2,58 42,99 Levinsenia gracilis 6 2,13 47,87 Nemertina indet 14 2,58 45,57 Lumbrineris scopa complex 5 1,77 49,65 Paradiopatra quadricuspis 13 2,40 47,97 Totalt antall arter: 88 Totalt antall arter: 96 REG3-12 Antall % Kum % REG3-13 Antall % Kum % Terebellides stroemii 28 10,22 10,22 Galathowenia oculata 114 20,43 20,43 Heteromastus filiformis 27 9,85 20,07 Harpinia antennaria 36 6,45 26,88 Paramphinome jeffreysii 19 6,93 27,01 Spiophanes bombyx 29 5,20 32,08 Harpinia pectinata 10 3,65 30,66 Urothoe elegans 23 4,12 36,20 Abra longicallus 10 3,65 34,31 Spiophanes kroyeri 17 3,05 39,25 Lumbrineris scopa complex 9 3,28 37,59 Chaetozone setosa complex 16 2,87 42,11 Paradiopatra quadricuspis 9 3,28 40,88 Owenia fusiformis 15 2,69 44,80 Notomastus latericeus 8 2,92 43,80 Pterolysippe vanelli 13 2,33 47,13 Spiophanes kroyeri 8 2,92 46,72 Axinulus croulinensis 13 2,33 49,46 Amphilepis norvegica 7 2,55 49,27 Myriochele danielsseni 13 2,33 51,79 Totalt antall arter: 78 Totalt antall arter: 110 REG3-14 Antall % Kum % REG3-15 Antall % Kum % Galathowenia oculata 128 17,88 17,88 Owenia fusiformis 163 17,74 17,74 Aricidea wassi 34 4,75 22,63 Galathowenia oculata 144 15,67 33,41 Glycera lapidum 30 4,19 26,82 Ophiocten affinis 113 12,30 45,70 Spiophanes bombyx 27 3,77 30,59 Aonides paucibranchiata 61 6,64 52,34 Prionospio cirrifera 26 3,63 34,22 Aricidea wassi 44 4,79 57,13 Aricidea catherinae 26 3,63 37,85 Spiophanes bombyx 31 3,37 60,50 Owenia fusiformis 24 3,35 41,20 Nemertina indet 16 1,74 62,24 Aonides paucibranchiata 24 3,35 44,55 Aricidea catherinae 16 1,74 63,98 Ophiocten affinis 20 2,79 47,35 Prionospio cirrifera 16 1,74 65,72 Spiophanes wigleyi 14 1,96 49,30 Chaetozone setosa complex 15 1,63 67,36 Totalt antall arter: 137 Totalt antall arter: 116 Forts. Dato : 2011-04-01 Side 50 av 313
Tabell 4.1-10 forts. REG3-16 Antall % Kum % REG3-17 Antall % Kum % Galathowenia oculata 75 17,40 17,40 Edwardsiidae indet 32 9,94 9,94 Spiophanes bombyx 44 10,21 27,61 Ophiocten affinis 29 9,01 18,94 Chaetozone setosa complex 28 6,50 34,11 Cerianthus lloydi 22 6,83 25,78 Thyasira flexuosa 18 4,18 38,28 Hiatella arctica 21 6,52 32,30 Spiophanes kroyeri 14 3,25 41,53 Spiophanes bombyx 17 5,28 37,58 Harpinia antennaria 13 3,02 44,55 Aonides paucibranchiata 16 4,97 42,55 Nephtys caeca 13 3,02 47,56 Abra prismatica 13 4,04 46,58 Cerianthus lloydi 13 3,02 50,58 Scoloplos armiger 13 4,04 50,62 Owenia fusiformis 12 2,78 53,36 Goniada maculata 13 4,04 54,66 Caulleriella spp. 11 2,55 55,92 Chaetozone setosa complex 10 3,11 57,76 Totalt antall arter: 82 Totalt antall arter: 62 REG3-18 Antall % Kum % REG3-19 Antall % Kum % Owenia fusiformis 641 58,33 58,33 Owenia fusiformis 175 29,22 29,22 Ampelisca spp. 70 6,37 64,70 Galathowenia oculata 88 14,69 43,91 Ophiocten affinis 69 6,28 70,97 Ophiocten affinis 36 6,01 49,92 Galathowenia oculata 41 3,73 74,70 Aricidea wassi 26 4,34 54,26 Cerianthus lloydi 34 3,09 77,80 Aricidea catherinae 21 3,51 57,76 Spiophanes bombyx 19 1,73 79,53 Spiophanes bombyx 15 2,50 60,27 Aricidea wassi 15 1,36 80,89 Aonides paucibranchiata 13 2,17 62,44 Myriochele danielsseni 15 1,36 82,26 Echinocyamus pusillus 12 2,00 64,44 Thyasira flexuosa 14 1,27 83,53 Ampelisca spp. 11 1,84 66,28 Phoronis muelleri 11 1,00 84,53 Scoloplos armiger 10 1,67 67,95 Totalt antall arter: 88 Totalt antall arter: 79 De mest vanlige artene på regionale stasjoner i årets undersøkelse er børstemarkene Owenia fusiformis, Galathowenia oculata, Spiophanes bombyx, Aricidea wassi, Chaetozone setosa artskomplekset 2, Spiophanes kroyeri og Heteromastus filiformis samt slangestjernen Ophiocten affinis. De ti mest dominerende taxa på hver stasjon utgjør til sammen mellom 49,3 % (REG3-14) og 84,5 % (REG3-18) av det totale antall individer på de enkelte stasjonene. Den lave diversiteten registrert på REG3-18 gjenspeiler høy dominans av kun noen få arter, spesielt O. fusiformis som utgjør over 58 % av individtallet. Dominerende fauna på de regionale stasjoner utgjøres i hovedsak av detritus- og suspensjonsetende samt filtrerende arter. Stasjoner i den grunne Osebergregionen domineres av andre arter enn det man finner i den dypere Trollregionen. På de grunne stasjonene hvor det er god vannsirkulasjon og grovt sediment er det stor overvekt av rørbyggende detritusspisende børstemark, mens underregion Troll er dominert av gravende, mer mobile børstemarkarter. H. filiformis, som er blant de mest vanlige børstemarkene på de dype stasjoner, regnes av og til som en indikatorart for hydrokarboner og organisk berikning. Arten er vanlig å finne på større dyp og opptrer i normalt antall på de regionale stasjonene i årets undersøkelse. 2 Slekten Chaetozone er en vanskelig gruppe å artsbestemme med sikkerhet i lupe. Det foreligger en del uenighet omkring systematikken til denne gruppen. For å sikre enhetlige og sammenlignbare artsbestemmelser er de ulike morfotypene av slekten bestemt til Chaetoxone setosa complex (Chaetozone setosa artskomplekset). Gruppen består av arter tidligere regnet som Chaetozone setosa, samt nye men tildels uverifiserte arter/kompleksgrupper. Gruppen Chaetozone setosa complex består av artene/gruppene, Chaetozone jubata, Chaetozone gibber, Chaetozone cristei, og Chaetozone setosa. Dato : 2011-04-01 Side 51 av 313
Likhetsanalyser Klassifikasjon og ordinasjon er gjennomført på stasjonsnivå. Dendrogram og MDS plott er vist i Figur 4.1-8. Likhetsanalyser av faunasammensetningen på de ulike stasjoner ble utført basert på similaritetsmatriser utregnet fra forskjeller i mengder av de ulike arter på de enkelte stasjonene (likhetsindekser). Analysene viser at de regionale stasjonene kan deles inn i to hovedgrupper ved en likhet på 40 %; underregion Oseberg og underregion Troll. Hovedinndelingen av de regionale stasjoner etter deres faunasammensetning gjenspeiler dybdeintervallet stasjonene ligger i. Underregion Oseberg utgjøres av stasjoner som ligger grunnere enn 190 m, mens stasjoner i underregion Troll ligger på dyp mellom 295 og 350m. Årsaker til inndeling av stasjonene i grupper etter deres faunasammensetning er presentert i Tabell 4.1-11. Generelt er det høyere individtetthet på stasjoner i underregion Oseberg. Disse relativt grunne stasjonene er dominert av rørbyggende og tildels filtrerende og suspensjonsetende børstemarkarter som trives i områder med moderat vannutskiftning (eksempelvis Owenia fusiformis, Spiophanes bombyx og Galathowenia oculata). Større variasjon i miljøforhold og sedimenttype på disse stasjonene reflekteres av mer variable faunasamfunn og varierende mengder av arter enn i de dypere stasjonene i underregion Troll. Vannmassene på de dype stasjonene er mer stabile, og stasjonene er likere seg i mellom hva faunasammensetning angår. Faunaen domineres av omnivore og karnivore børstemarkarter (Heteromastus filiformis, Paramphinome jeffreysii og Terebellides stroemii) samt muslinger av arten Abra longicallus. Ved 50 % likhet kan stasjoner i underregion Oseberg deles inn i fire undergrupper (a, b, c og d) basert på forskjeller i faunasammensetning. Som det fremgår av Tabell 4.1-11 er det overvekt av enkelte børstemarkarter som utgjør hovedforskjellen mellom undergruppene. Gruppe a er dominert av S. bombyx, undergruppe c dominert av O. fusiformis og undergruppe d dominert av G. oculata, mens undergruppe b (REG3-17) skiller seg ut ved å være relativt individ- og artsfattig med overvekt av nesledyrene Cerianthus lloydii og Edwardsiidae.). 0 20 Likhet (%) 40 60 80 100 7 14 17 15 19 18 13 16 6 8-4 11 12 a b c d Underreg. Oseberg Underreg. Troll Figur 4.1-8. Dendrogram (øverst) og MDS-plott (nederst) på stasjonsnivå, regionale stasjoner 2010. Stasjonsprefikset REG3 er utelatt i stasjonnnavnene. Forts. Dato : 2011-04-01 Side 52 av 313
REG3-17 b REG3-13 REG3-16 d REG3-19 2D Stress: 0,04 REG3-14 REG3-7 Reg3-12 2D Stress: 0,01 Reg3-11 c REG3-18 REG3-15 a Reg3-6 Reg3-08-04 Figur 4.1-8 forts. Oseberg Troll Tabell 4.1-11. Inndeling i hovedfaunagrupper, regionale stasjoner 2010. Hovedgruppe Hovedårsak til inndeling Undergruppe Underregion Oseberg Generelt individrik gruppe. Dominert av børstemarkene O. fusiformus, G. oculata og b (17) S. bombyx samt slangestjernen O. affinis. Underregion Troll Generelt lavere individtetthet enn stasjoner i underregion Oseberg. Generelt like faunasamfunn på de ulike stasjonene. Dominert av børstemarkene H. filiformis, P. jeffreysii og Terebellides stroemii samt muslingen Abra longicallus. Hovedårsak til inndeling i undergruppe a (7, 14) Dominert av børstemarken S. bombyx, mer A. wassi og Glycera. lapidum enn undergruppe d. Relativt individ og artsfattig gruppe særtegnet med å være dominert av nesledyrene Cerianthus lloydii og Edwardsidae indet. I motsetning til de andre undergruppene ingen børstemark av arten G. oculata. c (15, 19, 18) Høye tettheter av børstemarken O. fusiformis, mer O. affinis og krepsdyret Ampelisca sp. sammenlignet med undergruppe a. d (13, 16) Dominert av børstemarken G. oculata, mer C. setosa complex enn undergruppe a og mer av krepsdyret Harpinia antennaria enn undergruppe c. Resultatene fra Bioenv-analysen ga en korrelasjonskoeffisient på 0,94 mellom fauna og miljøparametrene dyp, andel finstoff (pelitt) og titan. Det er god korrelasjon mellom de registrerte faunaforskjellene og forskjeller i dyp og kornstørrelse. Endringer i mengde metaller vil følge forskjeller i mengde finstoff grunnet høy bindingsaffinitet til dette. Det er utført en RDA-analyse som kombinerer fauna (responsvariable) med miljøfaktorene (forklaringsvariablene) dyp, kornstørrelse, metaller og mengde THC. Resultatet av analysen er Dato : 2011-04-01 Side 53 av 313
presentert i Figur 4.1-9. I RDA-plottet er det en generell økning til parametrene langs vektorene med forklaringsvariablene. Eksempelvis ligger de dypeste stasjonene med finkornig sediment mot høyre i figuren og grunne stasjoner med grovest sediment til venstre i figuren. Det er tydelig inndeling av stasjonene etter dyp og kornstørrelse i de to underregionene Oseberg og Troll. Plottet gir en fin fremstilling av hvilke arter som dominerer ved økning av de ulike miljøvariablene. Eksempelvis har stasjoner med spesielt mye sand en overvekt av børstemarkene Aonides paucibranchiata, Spiophanes bombyx og slangestjernen Ophiocten affinis, mens stasjonene med mye finstoff (pelitt) er dominert av eksempelvis børstemarkene Paramphinome jeffreysii, Heteromastus filiformis og muslingen Abra longicallus. axis 2 1 0 Grus Sand REG3-13 REG3-7 REG3-14 REG3-18 REG3-15 REG316 REG3-19 REG3-17 Dyp Pelitt REG3-6 REG3-12 REG3-8-04 REG3-11 Ti Zn THC Ba axis 2 1 Labidoplax buskii Axinulus croulinensis Laonice sarsi Amythasides macroglossus Grus Dipolydora socialis Nephtys hystricis Notomastus latericeus Diplocirrus glaucus Prionospio cirrifera Polycirrus medusadyp Urothoe elegans Lumbrineris aniara complexti Galathowenia oculata Abra longicalluszn Spiophanes bombyx Pelitt Aricidea wassii Terebellides stroemii THC Pectinaria auricoma Heteromastus filiformis 0 Amphilepis norvegica Ba Scalibregma inflatum Aonides paucibranchiata Thyasira equalis Abra nitida Paramphinome jeffreysii Ophiocten affinis Echinocyamus pusillus Chaetozone setosa complex Owenia fusiformis Harmothoe impar Pontocrates sp. Phoronis spp. Cerianthus lloydi Sand Arctica islandica Edwardsiidae indet -1-1 -1 0 1 axis 1-1 0 1 Figur 4.1-9. RDA-plott regionale stasjoner 2010. Figuren viser resultater fra samme analyse for stasjoner (venstre) og arter (høyre). Uthevede miljøvariable er aktive i analysen, mens miljøvariable markert med grå skrift er tatt med for å illustrere sammenhenger. axis 1 Sammenligning med tidligere undersøkelser Forskjeller mellom ulike år for antall individer og arter, samt diversitetsindekser er vist i Figur 4.1-10. REG3-17, -18 og -19 er nye stasjoner i årets undersøkelse. Antallet individer varierer en del fra år til år og ligger i 2010 lavere enn tidligere år for de fleste stasjoner. Antall arter ligger på nivå med det som er registrert 1997-2004. 2007 skiller seg ut ved å ha noe flere arter på de fleste stasjoner sammenlignet med 2010 og tidligere år. Diversitet H er jevnt høy på de fleste stasjoner og viser mindre svingninger over år. REG3-18 skiller seg ut ved å ha tydelig lavere diversitet enn de andre stasjonene i årets undersøkelse. Som det fremgår av figuren er det registrert tilsvarende diversitet i 2001 på stasjonene REG3-13 og -15, noe som kan tyde på relativt store svingninger i mengder av rørbyggende børstemarkarter på disse stasjonene. H og ES 100 følger hverandre på de ulike stasjonene. Dato : 2011-04-01 Side 54 av 313
Antall individer 2000 1500 1000 500 0 Før 2001 2001 2004 2007 2010 6 7 8-04 11 12 13 14 15 16 17 18 19 Stasjon Antall arter 150 125 100 75 50 25 0 6 7 8-04 11 12 13 14 15 16 17 18 19 Stasjon 6 H' 4 2 0 6 7 8-04 11 12 13 14 15 16 17 18 19 Stasjon ES100 50 40 30 20 10 0 6 7 8-04 11 12 13 14 15 16 17 18 19 Stasjon Før 2001 2001 2004 2007 2010 Figur 4.1-10. Antall individer og arter (per 0,5m 2 ) og diversitetsindeksene H og ES 100 på regionale stasjoner fra 1997-2010. Stasjonsprefikset REG3 er utelatt i stasjonnnavnene. Multivariate analyser Klassifikasjon er gjennomført på familie- og stasjonsnivå for årene 1993 til 2010. Dendrogram er vist i Figur 4.1-11. Klassifikasjonen viser at det har skjedd mindre endringer i faunasamfunnene over år på de ulike stasjonene. Forskjellene er størst mellom ulike år i den grunnere Osebergregionen hvor det kan forventes større variasjon i vannbevegelse, temperatur og næringstilgang. Forskjeller i tetthet av rørbyggende børstemark har stor påvirkning på de registrerte forskjellene i likhetsanalysene mellom år på disse stasjonene, men også andre dyregrupper vil kunne vise betydelig variasjon over tid. Det er særlig forskjeller i mengder av børstemark i familiene Owenidae og Spionidae som utgjør hovedforskjellene. Ved 52 % likhet kan de grunne stasjonene deles inn i fire separate grupper hvor mange av stasjonene går igjen de ulike år (Tabell 4.1-12). Dette reflekterer at variasjon i faunasamfunnene mellom ulike år innen hovedgruppene er mindre enn forskjellene i faunasamfunn mellom hovedgrupperingene. REG3- Dato : 2011-04-01 Side 55 av 313
17-10 skiller seg ut fra de andre stasjonene ved å være individfattig og ved å ha høy dominans av nesledyr i familien Edwardsidae. De dype stasjonene i underregion Troll viser kun mindre variasjoner mellom de ulike år. År Likhet % 1 2 3 4 Oseberg Troll Figur 4.1-11. Dendrogram på stasjons- og familienivå, regionale stasjoner 1993-2010. Årstall er angitt med symboler, og numrene angir stasjonsnummer. Tabell 4.1-12 Inndeling i hovedfaunagrupper, regionale stasjoner 1993 2010. Gruppe Stasjoner Undergruppe, hovedsakelig Hovedårsak til inndeling i undergruppe bestående av Oseberg 7, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19 1 (15, 18 og 19) Høy overvekt av børstemarkfamilien Owenidae og slangestjerner. 2 (13, 7 og 14) Relativt mye børstemark i familien Owenidae og spesielt mye av børstemarkfamilien Spionidae sammenlignet med de andre gruppene. 3 (17-2010) Arts- og individfattig, overvekt av nesledyr i familien Oweniidae. 4 (16) Høyere andel børstemark i familien Cirratulidae enn de andre gruppene. Troll 4,6,8,11,12 Særlig overvekt av børstemarkfamiliene Owenidae, Spionidae, Paraonidae. En RDA-analyse som kobler fauna med forklaringsvariablene kornstørrelse, TOM, THC og metaller ble utført på regionale stasjoner som har blitt prøvetatt over flere år. Resultatene fra analysen er presentert i Figur 4.1-12. Det er ingen klare trender i datamaterialet for hver stasjon mellom de ulike år. RDA-plottene gjenspeiler faunasamfunn som er uforstyrrede og som viser Dato : 2011-04-01 Side 56 av 313
kun mindre svingninger i faunasammensetning mellom år. Endringene i de kjemiske parametrene mellom år er også lave. 1 Underregion Oseberg 1 Underregion Troll axis 2 0 OWENIIDAE 16-04 15-01 15-04 Cu 07-98 MD 07-01 18-10 CIRRATULIDAE Sand 14-04 13-10 15-98 19-10 CAPITELLIDAE PHORONIDAE 13-98 TOM CERIANTHIDAE TRICHOBRANCHIDAE AMPHIURIDAE 17-10 13-04 13-01 Pelitt TEREBELLIDAE 16-10 15-10 THYASIRIDAE Ba 07-10 POGONOPHORA 16-07 SERPULIDAE Dyp 14-01 14-97 PECTINARIIDAE Zn Pb PARAONIDAE 14-10 13-07 SPIONIDAE THC 15-07 07-07 07-04 0 06-01 11-07 11-10 CAPITELLIDAE PARAONIDAE SPHYRAPIDAE 12-10 SABELLIDAE DORVILLEIDAE SCROBICULARIIDAE TRICHOBRANCHIDAE 06-04 AMPHINOMIDAE KELLIELLIDAE Dyp THC Ba 12-07 Pb 11-04 Zn 8-04-10 ONUPHIDAE OWENIIDAE TOM 12-04 Pelitt Sand 06-07 POGONOPHORA 06-98 06-10 11-02 8-04-04 THYASIRIDAE 8-04-07 SPIONIDAE 14-07 -1-1 1997 1998 2001 2004 2007 2010 1998 2001 2002 2004 2007 2010-1 0 1 axis 1-1 0 1 Figur 4.1-12. RDA plott, regionale stasjoner 1997-2010 for grunne stasjoner (venstre) og dype stasjoner (høyre). Stasjonsprefikset REG3 er utelatt i stasjonsnavnene. axis 1 4.1.6 Konklusjoner De regional stasjonene betraktes fremdeles som upåvirket av boreaktiviteten og tilhørende utslipp i området. Resultatet av prinsipalkomponentanalysen av årets og tidligere års resultater for de regionale stasjonene viste at Region III er delt i en dyp og en grunn underregion. Sedimentene i den grunne regionen (Osebergregionen) består nesten utelukkende av sand, og gjennomsnittlig innhold av totalt organisk materiale er om lag 1 %. På stasjon REG3-14 ses en økning i innhold av totalt organisk materiale fra undersøkelsen i 2007, det samme gjelder andelen silt og leire. Sedimentene i den dype regionen (Trollregionen) består i all hovedsak av silt og leire og innholdet av TOM er ca. 10 %. Inndelingen støttes av de biologiske analysene. Resultatene fra disse viser en klar sammenheng mellom faunasammensetning og sedimentkarakteristikk som igjen er korrelert med havdypet. Gjennomsnittlig THC-innhold er 5 ± 1 mg/kg og 15 ± 5 mg/kg i henholdsvis Oseberg- og Trollregionen. Ba-innholdet varierer fra 299 mg/kg til 429 mg/kg i Trollregionen, og fra 5 mg/kg til 122 mg/kg i Osebergregionen. De statistiske grensene for påvisning av signifikant kontaminering (LSC) for THC er beregnet til 8,5 mg/kg i Osebergregionen og 25,7 mg/kg i Trollregionen, og for Ba henholdsvis 156 og 486 mg/kg. Bunnfaunaen på de regionale stasjonene i området betraktes som sunn og uforstyrret. Det er ingen store forskjeller i nivåene av de kjemiske parametrene sammenlignet med tidligere års resultater, men antydning til en generell svak nedgang i THC-nivået. Variasjonene i LSCverdiene er små sammenlignet med undersøkelsen i 2007. Antall individer og arter i bunnfaunaen varierer betydelig fra år til år, noe som antas å være naturlige skiftninger. Disse endringene kan ikke settes i sammenheng med boreaktivitetene i regionen. Dato : 2011-04-01 Side 57 av 313
4.2 Oseberg Feltsenter 4.2.1 Introduksjon Generell beskrivelse Oseberg Feltsenter ble satt i produksjon 1989. Feltet tilhører blokk 30/9 i den sørvestlige delen av Region 3. De nærmeste feltene er Oseberg Sør (ca. 11 km sør), Brage (ca. 13 km øst) og Oseberg G (ca. 9 km nordvest). Utslippshistorikk Utslippsdata og boreaktivitet etter forrige undersøkelse er gitt i Tabell 4.2-1. Tabell 4.2-1. Utslippsdata og boreaktivitet i perioden, Oseberg Feltsenter 2007 2009. OSEBERG FELTSENTER 2007 2008 2009 Type utslipp/ aktivitet 1. halvdel Antall brønner boret 3 4 4 Utslipp (tonn) Baritt Ingen akt. 0 0 Borekaks 278 0 0 Vannbasert borevæske 0 0 0 Sementeringskjemikalier 12 0,7 0 Kompletteringskjemikalier 0 0 Ingen akt. Olje i produsert vann/forurenset vann 2,7 2,9 2,3 Akutte utslipp (m 3 ) Vannbasert borevæske 7,1 Ingen utslipp Ingen utslipp Oljebasert borevæske 7,0 0,0001 0,005 Andre oljeutslipp 0,31 0,17 0,005 Resultater fra tidligere undersøkelser I 2007 ble det antydet en avtakende trend i THC-konsentrasjonen på OSEF-12 (135º/3000m), -15 (55º/15000m), -16 (60/750)m, og en økende trend i Ba-konsentrasjonen på OSEF-10 (135º/750m). For de andre stasjonene var det mindre endringer. På OSEF-07 (260/350m), hvor faunaen i 2004 ble karakterisert som tydelig forstyrret, viste bunndyrsamfunnet en tydelig positiv utvikling, og ble karakterisert som lett forstyrret. I 2004 ble stasjoner ut til 750m i sørøstlig retning og 500m i de øvrige retningene vurdert å være lett påvirket. Disse har siden da vist en positiv utvikling, og ble i 2007 ansett å være tilbake i tilnærmet normal tilstand på bakgrunn av de multivariate analysene. Prøvetaking Stasjonsdypet på Oseberg Feltsenter varierte fra 110 til 114m. Sedimentet består hovedsakelig av olivenbrun fin sand. Det ble observert enkelte sorte flekker på OSEF-6, -7, -9-07 og -19. Dato : 2011-04-01 Side 58 av 313
Prøvetaking ble utført i henhold til programmet uten nevneverdige problemer. Se utbrettskart bakerst i rapporten for stasjonsplassering. 4.2.2 Sedimentkarakterisering Kornstørrelsesfordeling Resultatene fra analysen av kornstørrelsesfordeling er gitt i Tabell 4.2-2 og Figur 4.2-1. Detaljerte resultater er gitt i Appendiks C. Sedimentene på Oseberg Feltsenter har klassifisering som fin sand med et sandinnhold som varierer fra 96,4 % til 97,5 %. OSEF-17-07 og OSEF-19 viste en økning i andel silt og leire i 2007 i forhold til tidligere år. Årets undersøkelse viser andel silt og leire på samme nivå som i 2007 for disse to stasjonene. For de andre stasjonene ses en liten økning i andel silt og leire i forhold til tidligere år. Totalt organisk materiale (TOM) Innholdet av totalt organisk materiale er gitt i Tabell 4.2-2, mens en sammenligning med tidligere år er vist i Figur 4.2-1. Resultatene fra 2004-2010 er ikke direkte sammenlignbare med tidligere år. Fra og med 2004 er analysene gjort på sedimentlaget 0-5 cm, mot 0-1 cm tidligere. Innholdet av organisk materiale er lavt og varierer fra 0,51 til 0,75 % på hele feltet. Det er kun små variasjoner sammenlignet med tidligere års undersøkelser. Tabell 4.2-2 Oseberg Feltsenter 2010, kornstørrelsesfordeling og totalt organisk material (TOM) i % av tørt sediment. Stasjon Retning Avstand Dyp TOM Klassifisering Silt & Sand Grus Median leire ( ) (m) (m) (%) % % % (Φ) OSEF-06 315 500 112 0,64 Fin sand 2,3 97,3 0,4 2,31 OSEF-07 260 350 112 0,75 Fin sand 2,9 97,1 0,0 2,51 OSEF09-07 119 474 113 0,57 Fin sand 2,4 97,5 0,1 2,52 OSEF17-07 17 507 110 0,51 Fin sand 2,4 97,5 0,1 2,25 OSEF-19 250 500 114 0,68 Fin sand 3,5 96,4 0,1 2,58 REG3-19 102 0,74 Fin sand 2,1 97,8 0,1 2,68 Min.* 0,51 2,3 96,4 0,0 2,2 Max.* 0,75 3,5 97,5 0,4 2,6 *: REG3-19 ikke medregnet Dato : 2011-04-01 Side 59 av 313
Figur 4.2-1 Oseberg Feltsenter 2010, sedimentkarakteristikk (TOM og andel silt og leire) sammenlignet med tidligere undersøkelser (1998-2007). Andel silt og leire, sand og grus for 2010 er vist øverst. 4.2.3 Kjemiske analyser Hydrokarboner Hydrokarbonresultatene er gitt i Tabell 4.2-3. Tabell 4.2-3 Oseberg Feltsenter 2010, gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner (mg/kg tørt sediment). Verdier over LSC er uthevet. Stasjon Retning Avstand THC PAH NPD ( ) (m) snitt SD snitt SD snitt SD OSEF-06 315 500 2 1 OSEF-07 260 350 15 6 OSEF09-07 119 474 4 0 0,010 0,002 <0.01 - OSEF-10 135 750 2 1 0,014 0,001 <0.01 - OSEF-16 60 750 1 0 OSEF17-07 17 507 2 1 OSEF-19 250 500 4 0 OSEF-21 225 1500 2 1 REG3-19 4 0 0,014 0,003 <0.01 - Min.* 1 0,010 - Max.* 15 0,014 - LSC 9 0,030 0,02 *: REG3-19 ikke medregnet Dato : 2011-04-01 Side 60 av 313
I Figur 4.2-2 er årets THC-resultater sammenlignet med tidligere års resultater (1991-2007). Figur 4.2-2 viser THC relatert til stasjonsplassering. Utvalgte gasskromatogram for Oseberg Feltsenter er vist i Figur 4.2-3. Detaljerte resultater på grabbnivå er gitt i Appendiks C. Figur 4.2-2 Oseberg Feltsenter 2010, til venstre: THC-innhold (mg/kg) i overflatesedimentet (0-1cm) fra tre parallelle prøver sammenlignet med tidligere undersøkelser. Til høyre: Fordeling av THC relatert til stasjonsplassering. Feltsenteret er merket med kryss. Arealet i sirkelen er proporsjonal med konsentrasjonene. Stasjoner med THC > LSC er markert med fylte sirkler. Det er funnet lave THC-konsentrasjoner på alle stasjoner på Oseberg Feltsenter i forhold til tidligere undersøkelser. Det er påvist THC-verdier over LSC på OSEF-07 (15 ± 6 mg/kg). For de øvrige stasjonene ligger THC-konsentrasjonen mellom 1 og 4 mg/kg. Det er ikke funnet verdier av PAH eller NPD over LSC på noen av stasjonene. Figur 4.2-3 viser et representativt utvalg av kromatogrammer fra Oseberg Feltsenter. Figur 4.2-3 Oseberg Feltsenter 2010, utvalgte gasskromatogram. Kromatogram av boreslamoljen HDF 200 er også vist. Dato : 2011-04-01 Side 61 av 313
Metaller Gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner er gitt i Tabell 4.2-4. Fullstendig resultattabell er gitt i Appendiks C. I Figur 4.2-5 er årets resultater sammenlignet med tidligere års undersøkelser (1991-2007). Figur 4.2-4 viser fordelingen av Ba relatert til stasjonsplassering. Det er påvist forhøyede Ba-verdier for fem av de åtte stasjonene på Oseberg Feltsenter. Den høyeste verdien er målt på OSEF-07 (1600 ± 800 mg/kg), mens nest høyeste er målt på OSEF- 09-07 (690 ± 60 mg/kg). For alle stasjoner unntatt OSEF-07 er det en reduksjon i Bakonsentrasjonen i forhold til tidligere år. Alle andre metaller ligger under LSC-verdi ved samtlige stasjoner, med unntak av Cr på OSEF-07. Generelt er det påvist lavere konsentrasjoner av alle metaller unntatt Cr på samtlige stasjoner sammenlignet med tidligere års undersøkelser. Konsentrasjonen av Cr ligger på omtrent samme nivå som tidligere. Tabell 4.2-4 Oseberg Feltsenter 2010, gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner (mg/kg tørt sediment). Verdier over LSC er uthevet. Stasjon Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn ( /m) snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD OSEF-06 315/500 61 15 0,01 0,00 5,2 0,4 0,7 0,3 <0,01-2,9 0,1 4 1 OSEF-07 260/350 1610 798 0,01 0,00 6,1 0,3 0,9 0,3 <0,01-3,9 0,6 6 1 OSEF09-07 119/474 693 61 0,01 0,00 4,8 0,1 1,0 0,5 0,01 0,01 3,5 0,4 8 4 OSEF-10 135/750 292 20 0,02 0,01 4,8 0,1 0,6 0,1 <0,01-3,3 0,4 6 0 OSEF-16 60/750 92 8 0,01 0,00 4,9 0,1 <0,5 - <0,01-2,5 0,1 1 0 OSEF17-07 17/507 160 31 0,02 0,01 4,5 0,2 <0,5 - <0,01-2,9 0,2 3 1 OSEF-19 250/500 285 96 <0,01-5,5 0,2 <0,5 - <0,01-3,0 0,3 4 3 OSEF-21 225/1500 24 3 0,01 0,00 4,6 0,8 <0,5 - <0,01-1,8 0,5 <1 - REG3-19 32 14 <0,01-4,4 0,4 0,9 0,1 <0,01-2,4 0,0 8 4 Min. * 24 <0,01 4,5 <0,5 <0,01 1,8 <1 Max. * 1610 0,02 6,1 1,0 0,01 3,9 8 LSC 156 0,03 5,6 1,3 0,01 5,2 9 *: REG3-19 ikke medregnet Figur 4.2-4 Oseberg Feltsenter 2010. Fordeling av Ba relatert til stasjonsplassering. Feltsenteret er merket med kryss. Arealet i sirklene er proporsjonal med konsentrasjonen. Stasjoner med Ba>LSC er markert med fylte sirkler. Dato : 2011-04-01 Side 62 av 313
Figur 4.2-5 Oseberg Feltsenter 2010, metallinnhold (mg/kg) i overflatesedimentet (0-1 cm) fra tre parallelle prøver sammenlignet med tidligere undersøkelser. Dato : 2011-04-01 Side 63 av 313
4.2.4 Biologiske analyser Tabell 4.2-5 viser antall individer og arter på Oseberg Feltsenter fordelt på dyregrupper. Figur 4.2-6 viser antall individer og arter på de enkelte stasjonene, samt gjennomsnittsverdier per grabb (0,1 m 2 ) per stasjon. Tabell 4.2-6 viser diverse indekser for hver av stasjonene. Det ble registrert 478 juvenile individer på Oseberg Feltsenter. Gruppen bestod i hovedsak av slangestjerner og kråkeboller. Juvenile er ikke tatt med i tabeller, figurer eller analyser. Fullstendig artsliste er gitt i vedleggsrapporten (CD). Tabell 4.2-5. Antall individer (N) og arter (S) fordelt på dyregrupper, Oseberg Feltsenter 2010. Dyregrupper N % S % Varia 466 5,3 13 7,6 Polychaeta 7728 87,3 74 43,5 Crustacea 214 2,4 35 20,6 Mollusca 388 4,4 38 22,4 Echinodermata 60 0,7 10 5,9 Totalt 8856 100,0 170 100,0 Antall individer (N) 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 OSEF-06 OSEF-07 OSEF-09-07 OSEF-17-07 Stasjon OSEF-19 Figur 4.2-6. Antall individer (N) og arter (S) per 0,5m 2, snittverdi og standard avvik mellom grabbprøver (0,1m 2 ), Oseberg Feltsenter 2010. Diversitetsindekser og relevante parametre er vist i Tabell 4.2-6. Tabell 4.2-6. Antall arter (S), antall individer (N) per 0,5m 2, Shannon-Wieners diversitetsindeks (H ), Pielous jevnhetsindeks (J), og forventet artsantall per 100 individer (Hurlbert ES 100 ) for hver stasjon, Oseberg Feltsenter 2010. Stasjon Retn. ( ) Avst. (m) Dyp (m) S N H' J ES 100 OSEF-06 315 500 117 86 1467 2,7 0,42 21 OSEF-07 260 350 117 66 972 3,7 0,61 23 OSF-09-07 119 474 118 96 1738 3,2 0,49 22 OSF-17-07 60 750 116 110 2207 3,0 0,45 23 OSF-19 17 507 115 98 2472 2,3 0,35 16 NR* 4,3 0,71 32 NR St.dev 0,7 0,10 6,5 *NR er beregnet ut fra utvalgte stasjoner fra 1989 som ble karakterisert som upåvirket, OSEC01R, REG3-02A, OSEG17R, og VFR12R fra årene 1998, 2001, 2004 og 2007 Antall arter (S) 125 100 75 50 25 0 OSEF-06 OSEF-07 OSEF-09-07 Stasjon OSEF-17-07 OSEF-19 Dato : 2011-04-01 Side 64 av 313
Figur 4.2-7 viser gjennomsnittlig NR med standardavvik for indeksene H, J og ES 100, sammenlignet med verdier fra årets undersøkelse. Indekser utenfor standardavvikene indikerer et avvik i forhold til grunnlagsundersøkelsen og antatt upåvirkede stasjoner. Det er registrert relativt lave indekser i 2010. Stasjonene har verdier som ligger under NR-verdiene for de fleste parametre på de fleste stasjoner. OSEF-07 har noe høyere diversitet og jevnhet enn de andre stasjonene. De lave indeksene, og spesielt jevnhet (J), indikerer høy dominans av kun noen få arter. Dette kan indikere forstyrrelser, men naturlige svingninger i tettheter av enkelte dyregrupper som for eksempel rørbyggende børstemark vil også kunne forklare avviket fra de forventede uforstyrrede verdiene. Dette er tilfellet på Oseberg Feltsenter i 2010 hvor særdeles høye tettheter av børstemarken Galathowenia oculata og til dels Owenia fusiformis medfører lave indekser. Indekser som er beregnet når bidraget fra G. oculata er fjernet er presentert i Figur 4.2-7. Verdiene er da relativt høye og innenfor NR for de fleste parametre. Børstemarkene G. oculata og O. fusiformis regnes ofte som følsomme ovenfor forstyrrelser og er ikke indikatorer på hydrokarboner. OSEF-07, som har høyere diversitet (H ) enn de andre stasjonene grunnet lavere antall G. oculata, er trolig mer påvirket av forstyrrelser (THC:> LSC 2010 ) enn de andre stasjonene på feltet (lavere antall G. oculata og høyere andel indikatorarter). Høyere H som indikator på bedre miljøforhold kan i dette tilfellet derfor være misvisende. H' 6 5 4 3 2 1 0 OSEF-06 OSEF-07 OSEF-09-07 OSEF-17-07 Stasjon OSEF-19 J 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 OSEF-06 OSEF-07 OSEF-09-07 OSEF-17-07 Stasjon OSEF-19 ES100 50 40 30 20 10 0 OSEF-06 OSEF-07 OSEF-09-07 Stasjon OSEF-17-07 OSEF-19 Indekser når G. oculata er utelatt Stasjon N H' J ES 100 OSEF-06 550 4,7 0,73 37 OSEF-07 698 3,9 0,65 27 OSEF-09-07 1098 3,5 0,54 29 OSEF-17-0 7 908 5,0 0,75 39 OSEF-19 922 3,6 0,55 31 Figur 4.2-7. Diversitet, jevnhet og ES 100 sammenlignet med NR (rød strek) og standard avvik (grått felt) Oseberg F 2010. Indekser utregnet uten børstemarken Galathowenia oculata er presentert i egen tabell. De ti mest vanlige artene på hver stasjon er vist i Tabell 4.2-7. Dato : 2011-04-01 Side 65 av 313
Tabell 4.2-7. De ti mest vanlige artene på hver stasjon, Oseberg Feltsenter 2010. 10 mest vanlige arter OSEF-06 (315/500m) Antall % Kum % OSEF-07 (260/350m) Antall % Kum % Galathowenia oculata 917 62,5 62,5 Galathowenia oculata 274 28,2 28,2 Owenia fusiformis 174 11,9 74,4 Chaetozone setosa complex 240 24,7 52,9 Aonides paucibranchiata 42 2,9 77,2 Thyasira flexuosa 122 12,6 65,4 Edwardsiidae indet. 24 1,6 78,9 Owenia fusiformis 30 3,1 68,5 Cerianthus lloydii 21 1,4 80,3 Spiophanes bombyx 25 2,6 71,1 Spiophanes bombyx 21 1,4 81,7 Spiophanes wigleyi 24 2,5 73,6 Chaetozone setosa complex 18 1,2 83,0 Cerianthus lloydii 22 2,3 75,8 Nemertina indet. 16 1,1 84,1 Glycera lapidum 21 2,2 78,0 Lucinoma borealis 13 0,9 84,9 Prionospio cirrifera 18 1,9 79,8 Aricidea (Acmira) cerrutii 11 0,8 85,7 Phoronis muelleri 17 1,8 81,6 Totalt antall arter 86 Totalt antall arter 66 OSEF-09-07 (119/474m) Antall % Kum % OSEF-17-07 (60/750m) Antall % Kum% Galathowenia oculata 640 36,8 36,8 Galathowenia oculata 1299 58,9 58,9 Owenia fusiformis 590 34,0 70,8 Owenia fusiformis 204 9,2 68,1 Cerianthus lloydii 56 3,2 74,0 Spiophanes bombyx 80 3,6 71,7 Spiophanes bombyx 41 2,4 76,4 Aonides paucibranchiata 78 3,5 75,3 Edwardsiidae indet. 28 1,6 78,0 Edwardsiidae indet. 54 2,5 77,7 Chaetozone setosa complex 27 1,6 79,5 Cerianthus lloydii 29 1,3 79,0 Aonides paucibranchiata 23 1,3 80,8 Aricidea (Acmira) cerrutii 25 1,1 80,2 Aricidea (Aricidea) wassi 21 1,2 82,1 Spiophanes kroyeri 25 1,1 81,3 Nemertina indet. 17 1,0 83,0 Nemertina indet. 22 1,0 82,3 Phoronis muelleri 17 1,0 84,0 Acaulis primarius 20 0,9 83,2 Totalt antall arter 96 Totalt antall arter 110 OSEF-19 (17/507m) Antall % Kum % Galathowenia oculata 1550 62,7 62,7 Owenia fusiformis 503 20,4 83,1 Aonides paucibranchiata 34 1,4 84,4 Kurtiella bidentata 25 1,0 85,4 Phoronis muelleri 23 0,9 86,4 Lucinoma borealis 20 0,8 87,2 Nemertina indet. 18 0,7 87,9 Spiophanes bombyx 18 0,7 88,6 Edwardsiidae indet. 17 0,7 89,3 Chaetozone setosa complex 15 0,6 89,9 Totalt antall arter 98 Dominerende taxa utgjør mellom 84,0 % og 89,9 % av det totale antallet individer på hver enkelt stasjon. Dette er uvanlig høye kumulative prosentandeler og reflekterer at kun noen få arter utgjør mesteparten av individtallet på stasjonene. Den rørbyggende detritus- og filterspisende børstemarken Galathowenia oculata dominerer på samtlige stasjoner. Dette er en art som kan utvise store årlige variasjoner, og minker gjerne i antall ved forstyrrelser. Annen vanlig fauna på Dato : 2011-04-01 Side 66 av 313
feltet er børstemarkene Owenia fusiformis og Aonides paucibranchiata samt nesledyrene Edwardsidae indet. og Cerianthus lloydii. Dette er arter som trives i relativt grovt sediment i områder med god vannsirkulasjon. Faunasammensetnigen generelt vitner om en sunn og uforstyrret havbunn. OSEF-07 skiller seg noe ut ved å ha høyere andel av børstemark i Chaetozone setosa artskomplekset. Denne arten kan indikere hydrokarboner og organisk berikning når den opptrer i høye antall. Likhetsanalyser Klassifikasjon og ordinasjon er gjennomført på stasjonsnivå. Dendrogram og MDS-plott er vist i Figur 4.2-8. Analysene viser at feltstasjonene og utvalgte regionale stasjoner deler seg inn i to separate grupper ved en likhet på 48 %. Årsaker til inndeling av faunagrupper er presentert i Tabell 4.2-8. Stasjon OSEF-07 skiller seg fra resten av feltstasjonene ved en likhet på 65 %. Denne stasjonen har relativt lite av børstemarkene Galathowenia oculata og Owenia fusiformis sammenlignet med feltstasjoner, og har relativt mye av børstemarken Chaetozone setosa og muslingen Thyasyra flexuosa. Thyasira-arter og C. setosa favoriseres ofte ved økte mengder hydrokarboner. OSEF-07 har faunasammensetning som indikerer svake forstyrrelser fra virksomheten på feltet. De andre stasjonene virker sunne og uforstyrrede, om enn med unormal høy dominans fra rørbyggende børstemark i 2010. 40 2D Stress: 0 Likhet % 60 80 09-07 Feltstasjoner 19 100 07 St. 7 06 17-07 09-07 Gr. 1 19 REG3-17 REG3-16 REG3-18 REG3-19 07 Stasjon 7 06 17-07 Feltstasjoner Regionale Figur 4.2-8. Dendrogram og MDS-plott stasjonsnivå, Oseberg Feltsenter 2010. Stasjonsprefikset OSEF er utelatt for feltstasjoner. Tabell 4.2-8. Inndeling i hovedfaunagrupper, Oseberg Feltsenter 2010. Gruppe Hovedårsak til inndeling i grupper Undergruppe Karakteristikk Feltastasjoner Regionale Sterk overvekt av børstemarken G. oculata. Mer av børstemarken C. setosa og muslingen Thyasira flexuosa enn regionale stasjoner. Mer av slangestjernen Ophiocten affinis og nesledyret Cerianthus lloydii enn feltstasjonene. Stasjon 07 Resten av feltstasjonene Mer av børstemarken C. setosa og muslingen T. flexuosa enn resten av feltstasjonene Mye mer G. oculata og O. fusiformis og relativt mye mer av børstemarken Spiophanes bombyx sammenlignet med OSEF-07. Dato : 2011-04-01 Side 67 av 313
Bioenv-analyse på alle stasjonene i dendrogrammet ga en korrelasjon på 0,65 mellom fauna og en kombinasjon av miljøfaktorene dyp, pelitt, grus og Zn. Disse faktorene forklarer relativt godt forskjellene mellom stasjonene og særlig forskjellene mellom regionale- og feltstasjoner. Regionale stasjoner har generelt noe grovere sediment. Resultatene tyder på relativt uforstyrret fauna på Oseberg Feltsenter. Bioenv-analyse på feltstasjonene ga en korrelasjon på 0,96 mellom fauna og en kombinasjon av miljøvariablene THC, kornstørrelse og Cu. Det er registrert omtrent 3 ganger mer THC på OSEF-07 enn på feltstasjonene. OSEF-07 har også noe finere sediment. Sammenligning med tidligere undersøkelser Sammenligning mellom diversitet og utvalgte parametre fra årene 1998 til 2010 er vist i Figur 4.2-9. Det har vært en generell økning i antall individer i 2007 og 2010 sammenlignet med tidligere år. Antall arter var på mange av stasjonene lavest i 2001 og 2004, og har hatt en økning i 2007 og 2010. På de fleste stasjoner er antall arter i 2010 på nivå med det som ble registrert i 1998. OSEF-07 hadde spesielt lave antall arter, individer og diversitet i 2001 og 2004, men har hatt en klar bedring de senere år. OSEF-06 viser nedgang i diversitet H og ES 100 siden 1998. Denne stasjonen har ikke hatt forhøyede THC verdier siden 1994, og nedgang i diversitet kan settes i sammenheng med lokal økning av rørbyggende børstemark siden 1998. Antall individer 3000 2000 1000 0 OSEF-06 1998 2001 2004 2007 2010 OSEF-07 OSEF-09-07 OSEF-17-07 OSEF-19 Antall arter 125 100 75 50 25 0 OSEF-06 OSEF-07 OSEF-09-07 OSEF-17-07 OSEF-19 H' 6 4 2 0 OSEF-06 OSEF-07 OSEF-09-07 OSEF-17-07 OSEF-19 Figur 4.2-9. Antall individer og arter og diversitetsindeksene H og ES 100 på Oseberg F, 1998 til 2010. Forts. Dato : 2011-04-01 Side 68 av 313
ES100 40 30 20 10 0 OSEF-06 OSEF-07 OSEF-09-07 OSEF-17-07 OSEF-19 1998 2001 2004 2007 2010 Figur 4.2-9 Forts. Klassifikasjon er gjennomført på familie- og stasjonsnivå for årene 1998 til 2010. Utvalgte regionale stasjoner er tatt med for sammenligning. Dendrogram er vist i Figur 4.2-10. Analysen viser at stasjonene deler seg i 5 grupperinger ved 55 % likhet. Hovedårsaker til inndeling i faunagrupper er presentert i Tabell 4.2-9. Stasjon OSEF-7 fra 2001 (Gr. A) som ligger helt til venstre i dendrogrammet har relativt høye antall av børstemark i familien Capitellidae. Denne kan regnes som indikator på hydrokarboner og organisk berikning. Neste gruppe (Gr. B) inneholder stasjon OSEF-07 fra alle år og alle andre feltstasjoner fra årene 1998, 2001 og 2004. Disse har moderate mengder av indikatorfamilier som Cirratulidae og Thyasiridae, og virker noe mer påvirket av hydrokarboner enn resten av gruppene til høyre i dendrogrammet (gruppe C, D og E). De regionale stasjonene REG3-17 og -18 fra 2010 faller sammen med feltstasjoner fra 2007 og 2010 i gruppe C. Dette støtter opp under at det kan være mindre forstyrret fauna på feltstasjonene i 2007 og 2010 enn i tidligere år (med unntak av OSEF-07 som ligger i gruppe B). Likhet % 20 40 60 År 98 01 04 07 10 80 100 7 7 7 9 7 9 7 19 6 17 17 19 19 6 17 6 9 6 17-07 9-07 19 19 9-07 6 A 17-07 REG3-18 REG3-19 REG3-17 REG3-16 REG3-16 REG3-16 B C D E Figur 4.2-10. Dendrogram på stasjons- og familienivå, Oseberg F 1998 2010. Stasjoneprefikser er utelatt for feltstasjoner (angitt med kun stasjonsnummer). Dato : 2011-04-01 Side 69 av 313
Tabell 4.2-9. Hovedinndeling av fauna over tid, Oseberg Feltsenter. Gruppe Stasjoner Hovedårsak til inndeling i grupper A OSEF-07 2001 Mye av børstemark i familien Captellidae. Ingen børstemark i familien Oweniidae, B Feltastasjoner 1998, 2001 og 2004, C OSEF-07 fra 2007 og 2010 Feltstasjoner, 2007 og 2010 samt REG3-18 og -19 2010. Mer Cirratulidae og musling i familien Thyasiridae enn gruppe C, D og E Svært mye børstemark i familien Owenidae D REG3-17 2010 Relativt individfattig, overvekt av nesledyr i familien Edwardsidiae og slangestjerner i familien Ophiurioidae E REG3-16 alle år Mer børstemark i familien Spionoidae enn de andre felt. Det er utført en RDA-analyse som kobler fauna (responsvariable) og miljøvariablene (forklaringsvariable) THC, TOM, metaller og kornstørrelse sammen i programvaren Brodgar. RDA-plott er presentert i Figur 4.2-11. I plottet er det en THC-gradient fra høyre mot venstre. Indikatorgrupper av fauna har høyest tetthet på stasjoner mot høyre i plottet, mens fauna som er intolerante mot forstyrrelser har høyest tettheter i stasjoner mot venstre i plottet. De fleste 2007- og 2010-stasjonene er plassert til venstre i figuren. 1 7-01 axis 2 0 OWENIIDAE 6-10 17-10 19-10 19-07 9-10 Sand 6-07 17-07 6-01 17-04 6-04 9-07 19-01 6-98 17-98 7-10 17-01 CAPITELLIDAE EDWARDSIIDAE PONTOPOREIIDAE CERIANTHIDAE PHORONIDAE SCROBICULARIIDAE 19-049-04 MDF7-07 Zn Ba 19-98 Pb Cu 7-98 pelitt TOM CIRRATULIDAE THYASIRIDAE 9-98 THC 7-04 9-01 -1 1998 2001 2004 2007 2010-1 0 1 axis 1 Figur 4.2-11. RDA plott Oseberg Feltsenter 1998-2010. Stasjonsprefikser er ikke tatt med. Årstall er fargekodet. Dato : 2011-04-01 Side 70 av 313
4.2.5 Konklusjoner Sedimentene på Oseberg Feltsenter består hovedsakelig av fin sand og andel totalt organisk materiale er lavt (<1 %). Det er påvist forhøyede THC-innhold på OSEF-07 (V/SV 350m), men innholdet er halvert til 15 mg/kg. Også på de øvrige stasjonene har trenden fra 2007 fortsatt, dvs. at THC-innholdet er redusert, og på OSEF-09-07 (SØ 474m) ligger verdien ikke lenger over LSC. Det samme er tilfelle for metallene bortsett fra en økning av barium på OSEF-07. Forhøyede bariumverdier er påvist på fem av åtte stasjoner; ut til 750m SØ og 250m SV. Det har vært store svingninger i antall rørbyggende børstemark på Oseberg Feltsenter, noe som gir seg utslag i bl.a. lave diversitetsindekser på samtlige stasjoner. Dette kan ikke knyttes til aktiviteter på feltet, og resultatene fra fauna-analysene viser en generell bedring eller uendrede forhold. OSEF-07 betegnes fortsatt som lett forstyrret, men viser en fortsatt positiv utvikling. Dato : 2011-04-01 Side 71 av 313
4.3 Oseberg C 4.3.1 Introduksjon Generell beskrivelse Oseberg C, som er en integrert produksjons-, bore- og boliginnretning (PDQ), ligger i blokk 30/6 i den vestlige delen av Region III, og i den nordlige delen av Osebergfeltet. Det nærmeste nabofeltet er Oseberg G, som ligger ca. 9 km sørvest av Oseberg C. Nordøst ligger Oseberg Øst, ca. 13 km unna. Produksjon på feltet startet i 1991. Utslippshistorikk Utslippsdata og boreaktivitet er oppgitt i Tabell 4.3-1. Det er avdekket at oljebasert borekaks som er injisert i reservoaret under Oseberg ) har lekket til havbunnen og gitt forhøyede nivåer av THC og metaller på enkelte av prøvetakingsstasjonene på andre felt, se kapittel 4.5 og 4.11. Tabell 4.3-1 Utslippsdata og boreaktivitet i perioden, Oseberg C 2007 2009. OSEBERG C 2007 2008 2009 Type utslipp/ aktivitet 1. halvdel Antall brønner boret 2 3 2 Utslipp (tonn) Baritt Ingen akt. 0 0 Borekaks 0 0 0 Vannbasert borevæske 0 0 0 Sementeringskjemikalier 1,1 0 0 Kompletteringskjemikalier Ingen akt. 0 0 Olje i produsert vann/forurenset vann 14,4 21,4 10,6 Akutte utslipp (m 3 ) Vannbasert borevæske Ingen utslipp Ingen utslipp Ingen utslipp Oljebasert borevæske 0,15 0,3 Ingen utslipp Andre oljeutslipp Ingen utslipp 0,16 0,005 Tidligere undersøkelser THC-innholdet var i 2007 på sammen nivå eller avtakende sammenlignet med tidligere. Bainnholdet på OSEC-08 er avtakende, ellers små endringer fra tidligere. Det var generelt vesentlig flere individer i faunaen enn i 2004. Enkelte stasjoner som ble karakterisert som lett påvirket i 2004, skilte seg fortsatt svakt fra de øvrige stasjonene og referansestasjonen, men alt i alt viste faunaen en positiv utvikling i 2007. Prøvetaking Stasjonsdypet på Oseberg C var 107-110m. Sedimentet består hovedsakelig av sand. Det ble registrert sorte partier i OSC06 og -07 samt i enkelte grabbprøver på OSC16, -17 og -18. Prøvetaking ble utført i henhold til programmet uten nevneverdige problemer. Se utbrettskart bakerst i rapporten for stasjonsplassering. Dato : 2011-04-01 Side 72 av 313
4.3.2 Sedimentkarakterisering Kornstørrelsesfordeling Resultatene fra analysen av kornstørrelsesfordeling er gitt i Tabell 4.3-2 og Figur 4.3-1. Detaljerte resultater er gitt i Appendiks C. Tabell 4.3-2 Oseberg C 2010, kornstørrelsesfordeling og totalt organisk material (TOM) i % av tørt sediment. Stasjon Retning Avstand Dyp TOM Klassifisering Silt & leire Sand Grus Median ( ) (m) (m) (%) % % % (Φ) OSEC-05 335 500 109 0,63 Fin sand 2,8 97,2 0,0 2,54 OSEC-06 325 250 109 0,63 Fin sand 3,1 96,8 0,1 2,50 OSEC-07 180 250 109 0,71 Fin sand 4,4 95,6 0,0 2,59 OSEC-08 150 500 109 0,63 Fin sand 4,7 95,3 0,0 2,55 OSEC-09 150 1000 108 0,56 Fin sand 1,6 98,4 0,0 2,50 OSEC-10 150 2000 107 0,67 Fin sand 0,9 99,0 0,1 2,46 OSEC-15 30 500 110 0,61 Fin sand 2,2 97,8 0,0 2,55 OSEC-16 30 250 110 0,61 Fin sand 1,4 98,6 0,0 2,59 OSEC-17 235 250 109 0,64 Fin sand 0,3 99,3 0,4 2,51 OSEC-18 235 500 110 0,59 Fin sand 2,1 97,9 0,0 2,51 REG3-15 335 9901 120 0,71 Fin sand 0,6 98,7 0,7 2,38 Min.* 0,56 0,3 95,3 0,0 2,46 Max.* 0,71 4,7 99,3 0,4 2,59 *: REG3-15 ikke medregnet Sedimentene på Oseberg C består i all hovedsak av sand. Innholdet av sand varierer fra 95,3 til 99,3 %, mens andel silt og leire varierer fra 0,3 til 4,7 %. Det er en økning i andel silt og leire for stasjonene OSEC-05, -06, -07 og -08, mens det er en nedgang for OSEC-17 og den regionale stasjonen REG3-15 sammenlignet med tidligere. OSEC-07 hadde en tydelig reduksjon i andel silt og leire i 2007, mens årets undersøkelse viser en økning tilbake til 2004-nivå. Stasjonene OSEC- 09, -10, -15, -16 og -18 viser liten endring i forhold til tidligere undersøkelser. Totalt organisk materiale (TOM) Innholdet av organisk materiale er gitt i Tabell 4.3-2, mens en sammenstilling med tidligere undersøkelser (1998-2007) er vist i Figur 4.3-1. Resultatene fra 2004-2010 er ikke direkte sammenlignbare med tidligere år. Fra og med 2004 er analysene gjort på sedimentlaget 0-5 cm, mot 0-1 cm tidligere. Andel organisk materiale varierer fra 0,56 % til 0,71 % på de ulike stasjonene. Årets resultater er på samme nivå eller litt lavere enn tidligere undersøkelser. Dato : 2011-04-01 Side 73 av 313
Figur 4.3-1 Oseberg C 2010, sedimentkarakteristikk (TOM og andel silt og leire) sammenlignet med tidligere undersøkelser (1998-2007). Andel silt og leire, sand og grus for 2007 er vist øverst. 4.3.3 Kjemiske analyser Hydrokarboner Hydrokarbonresultatene er gitt i Tabell 4.3-3. I Figur 4.3-2 er årets THC-resultater sammenlignet med tidligere års resultater (1992-2007). Figur 4.3-2 viser THC relatert til stasjonsplassering. Utvalgte gasskromatogram for Oseberg C er vist i Figur 4.3-3. Detaljerte resultater på grabbnivå er gitt i Appendiks C. Nivået av THC i 2010 er litt høyere enn ved forrige undersøkelse for stasjon OSEC-07 og 16 (hhv 53 ± 27 mg/kg og 21 ± 3 mg/kg), ellers ligger nivået på samme nivå eller lavere enn før (3-12 mg/kg). Det har blitt funnet nivåer av THC over LSC på stasjon OSEC-07, 08 og 16. OSEC- 07 og 08 er også prøvetatt for PAH og NPD. Ved begge stasjonene ble det funnet forhøyede verdier av NPD i forhold til LSC. PAH-nivået på stasjon OSEC-07 ligger også over LSC. Representative kromatogrammer for Oseberg C finnes i Figur 4.3-3. Dato : 2011-04-01 Side 74 av 313
Tabell 4.3-3 Oseberg C 2010, gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner (mg/kg tørt sediment). Verdier over LSC er uthevet. Stasjon Retning Avstand THC PAH NPD ( ) (m) snitt SD snitt SD snitt SD OSEC-05 335 500 4 1 OSEC-06 325 250 5 1 OSEC-07 180 250 53 27 0,044 0,015 0,11 0,03 OSEC-08 150 500 12 1 0,025 0,012 0,11 0,13 OSEC-09 150 1000 4 0 OSEC-10 150 2000 3 0 OSEC-15 30 500 4 0 OSEC-16 30 250 21 3 OSEC-17 235 250 4 0 OSEC-18 235 500 3 0 REG3-15 335 9901 4 2 0,012 0,003 <0.01 - Min.* 3 0,025 0,11 Max.* 53 0,044 0,11 LSC 9 0,030 0,02 *: REG3-15 ikke medregnet Figur 4.3-2 Oseberg C 2010, til venstre: THC-innhold (mg/kg) i overflatesedimentet (0-1cm) fra tre parallelle prøver sammenlignet med tidligere undersøkelser. Til høyre: Fordeling av THC relatert til stasjonsplassering. Feltsenteret er merket med kryss. Arealet i sirkelen er proporsjonal med konsentrasjonene. Stasjoner med THC > LSC er markert med fylte sirkler. Dato : 2011-04-01 Side 75 av 313
Figur 4.3-3 Oseberg C 2010, utvalgte gasskromatogram. Kromatogram av boreslamoljen HDF 200 er også vist. Metaller Gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner er gitt i Tabell 4.3-4. Fullstendig resultattabell er gitt i Apendiks C. I Figur 4.3-4 er årets resultater sammenlignet med tidligere års undersøkelser (1992-2007). Figur 4.3-5 viser fordelingen av Ba relatert til stasjonsplassering. Tabell 4.3-4 Oseberg C 2010, gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner (mg/kg tørt sediment). Verdier over LSC er uthevet. Stasjon Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn ( /m) snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD OSEC-05 335/500 195 11 0,01 0,00 5,5 0,2 1,6 1,1 <0,01-3,9 0,2 6 2 OSEC-06 325/250 545 49 0,01 0,00 5,7 0,3 1,5 0,6 <0,01-4,4 0,3 8 4 OSEC-07 180/250 4900 349 0,02 0,00 6,7 0,3 3,6 0,4 0,01 0,00 10,6 0,1 12 0 OSEC-08 150/500 2207 617 0,01 0,00 6,0 0,2 2,0 0,5 0,01 0,00 4,7 0,1 10 4 OSEC-09 150/1000 1114 182 <0,01-5,0 0,1 1,2 0,1 <0,01-4,9 0,1 5 0 OSEC-10 150/1000 200 82 0,01 0,00 4,6 0,1 0,9 0,2 <0,01-3,6 0,2 5 2 OSEC-15 30/500 208 79 0,02 0,02 5,2 0,1 1,2 0,2 <0,01-3,5 0,1 5 1 OSEC-16 30/250 1318 93 0,01 0,00 5,7 0,2 2,0 0,1 <0,01-6,3 0,3 10 1 OSEC-17 235/250 515 124 0,01 0,00 5,8 0,3 1,3 0,0 <0,01-4,7 0,4 8 5 OSEC-18 235/500 120 29 0,01 0,00 5,1 0,1 1,1 0,2 <0,01-3,2 0,2 4 0 REG3-15 335/9901 17 1 <0,01-4,6 0,1 0,7 0,0 <0,01-3,1 0,2 5 1 Min. * 120 <0,01 4,6 0,9 <0,01 3,2 4 Max. * 4900 0,02 6,7 3,6 0,01 10,6 12 LSC 156 0,03 5,6 1,30 0,01 5,2 8,9 * REG3-15 ikke medregnet Dato : 2011-04-01 Side 76 av 313
Det er påvist forhøyede Ba-verdier på alle stasjonene på Oseberg C unntatt på OSEC-18. Høyeste Ba-verdi er påvist på OSEC-07 (4900 ± 350 mg/kg). Nest høyest er OSEC-08 på 2200 ± 600 mg/kg. Både OSEC-07 og -08 viser en liten økning i Ba-nivå i forhold til tidligere undersøkelser. Det ses en økning i Ba-nivå for OSEC-16, mens det for de resterende stasjonene er verdier på samme nivå eller lavere enn tidligere. OSEC-07 og -16 har forhøyede verdier av Cr, Cu, Pb og Zn i tillegg til Ba. Det er likevel en nedgang i forhold til tidligere år, med unntak av Cu-verdien for OSEC-16. For OSEC-08 er det påvist forhøyede verdier av Cr, Cu og Zn. For Zn ses en liten økning, mens det for Cr og Cu er på samme nivå som tidligere. For de andre stasjonene er det kun små endringer i nivå for de ulike metallene sammenlignet med tidligere undersøkelser. Figur 4.3-4 Oseberg C 2010, metallinnhold (mg/kg) i toppsedimentet (0-1 cm) fra tre parallelle prøver sammenlignet med tidligere undersøkelser. Dato : 2011-04-01 Side 77 av 313
Figur 4.3-5 Oseberg C 2010. Fordeling av Ba relatert til stasjonsplassering. Feltsenteret er merket med kryss. Arealet i sirklene er proporsjonal med konsentrasjonen. Stasjoner med Ba>LSC er markert med fylte sirkler. 4.3.4 Biologiske analyser Tabell 4.3-5 viser antall individer og arter på Oseberg C fordelt på dyregrupper. Figur 4.3-6 viser antall individer og arter på de enkelte stasjoner på feltet samt gjennomsnitt per grabb per stasjon. Tabell 4.3-6 viser diverse indekser for hver av stasjonene. Det ble registrert 1481 juvenile individer (hovedsaklig bestående av juvenile kråkeboller og slangestjerner) på Oseberg C. Disse er ikke tatt med i tabeller, figurer eller analyser. Tabell 4.3-5. Antall individer (N) og arter (S) fordelt på dyregrupper, Oseberg C 2010. Dyregrupper N % S % Varia 524 6,1 14 7,1 Polychaeta 6797 79,5 94 48,0 Crustacea 517 6,0 43 21,9 Mollusca 641 7,5 37 18,9 Echinodermata 71 0,8 8 4,1 Totalt 8550 100,0 196 100,0 Antall individer (N) 1200 1000 800 600 400 200 0 OSEC-05 OSEC-06 OSEC-07 OSEC-08 OSEC-09 OSEC-10 Stasjon OSEC-15 OSEC-16 OSEC-17 OSEC-18 Figur 4.3-6. Antall individer (N) og arter (S) per 0,5m 2, snittverdi og standard avvik mellom grabbprøver (0,1m 2 ), Oseberg C 2010. Antall arter (S) 100 80 60 40 20 0 OSEC-05 OSEC-06 OSEC-07 OSEC-08 OSEC-09 OSEC-10 Stasjon OSEC-15 OSEC-16 OSEC-17 OSEC-18 Dato : 2011-04-01 Side 78 av 313
Tabell 4.3-6. Antall arter (S), antall individer (N) per 0,5m 2, Shannon-Wieners diversitetsindeks (H ), Pielous jevnhetsindeks (J), og forventet artsantall per 100 individer (Hurlbert ES 100 ) for hver stasjon, Oseberg C 2010. Stasjon Retn. ( ) Avst. (m) Dyp (m) S N H' J ES 100 OSEC-05 335 500 114 92 454 4,9 0,75 42 OSEC-06 325 250 114 92 712 5,0 0,77 37 OSEC-07 180 250 114 71 753 4,0 0,65 27 OSEC-08 150 500 114 81 970 4,5 0,71 32 OSEC-09 150 1 000 113 96 1092 3,9 0,59 28 OSEC-10 150 2 000 112 91 1189 3,3 0,52 25 OSEC-15 30 500 115 92 876 3,9 0,60 30 OSEC-16 30 250 115 87 611 4,9 0,76 36 OSEC-17 235 250 114 84 789 4,4 0,69 31 OSEC-18 235 500 115 79 1104 3,2 0,50 23 NR* 4,1 0,68 31 NR St. dev 0,5 0,07 3,8 * Basert på data fra grunnlagsundersøkelsen i 1989, REG3-15, OSEC-01A og REG3-02A fra årene 2001-2007 Figur 4.3-7 viser diversitetsindekser samt gjennomsnittlig naturlig referanseverdi (NR) for Oseberg C. Indeksene varierer en del fra stasjon til stasjon og ligger noe under standardavviket til NR (grått felt) for stasjonene OSEC-10 og -18. Disse stasjonene ligger henholdsvis 500 og 2000m fra senter. Årsaken til store variasjoner og lave indekser for noen av stasjonene kommer fra relativt store forskjeller i tettheter av de rørbyggende børstemarkartene Galathowenia oculata og Owenia fusiformis. Ved å fjerne disse fra beregningene av indekser får man høye og normale diversitetsindekser på disse stasjonene. Stasjon OSEC-07 faller imidlertid ut med nokså lave indekser. Dette er en 250m-stasjon som tidligere år har hatt forhøyede THC-verdier. H' 6 5 4 3 2 1 0 4,9 OSEC-05 OSEC-06 5,0 4,0 OSEC-07 OSEC-08 4,5 3,9 3,4 OSEC-09 OSEC-10 OSEC-15 Stasjon 3,9 4,9 OSEC-16 OSEC-17 4,4 3,2 OSEC-18 ES100 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 42 OSEC-05 37 OSEC-06 27 OSEC-07 32 OSEC-08 28 OSEC-09 25 OSEC-10 Stasjon 30 OSEC-15 36 OSEC-16 31 OSEC-17 23 OSEC-18 Figur 4.3-7. Diversitet, jevnhet og ES 100 sammenlignet med NR (rød strek) og standard avvik (grått felt), Oseberg C 2010. Tabellen viser indekser når de rørbyggende børstemarkene G. oculata og O. fusiformis er fjernet fra artslistene. Forts. Dato : 2011-04-01 Side 79 av 313
J 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 0,75 OSEC-05 OSEC-06 0,77 0,65 OSEC-07 OSEC-08 OSEC-09 0,71 0,59 Stasjon 0,52 OSEC-10 OSEC-15 OSEC-16 0,6 0,76 0,69 OSEC-17 OSEC-18 0,5 Indekser når O. fusiformis og G. oculata er utelatt Stasjon N H' J' ES 100 OSEC-05 287 5,9 0,91 54,76 OSEC-06 561 5,2 0,81 40,74 OSEC-07 750 4,0 0,65 26,60 OSEC-08 692 4,8 0,76 37,18 OSEC-09 486 5,5 0,83 44,43 OSEC-10 382 5,8 0,89 48,51 OSEC-15 456 5,3 0,82 43,94 OSEC-16 535 4,9 0,77 37,22 OSEC-17 465 5,2 0,82 40,47 OSEC-18 323 5,6 0,90 48,14 Stasjon Retning Avstand Stasjon Retning Avstand Stasjon Retning Avstand ( ) (m) ( ) (m) ( ) (m) OSEC-05 335 500 OSEC-09 150 1000 OSEC-17 235 250 OSEC-06 325 250 OSEC-10 150 2000 OSEC-18 235 500 OSEC-07 180 250 OSEC-15 30 500 OSEC-08 150 500 OSEC-16 30 250 Figur 4.3-7 Forts. De ti mest vanlige artene på hver stasjon er vist i Tabell 4.3-7. De mest vanlige artene utgjør stasjonsvis mellom 57,7 % (OSEC-05) og 82,6 % (OSEC-18) av det totale antallet individer. Det er registrert relativt høye kumulative prosentandeler på en del stasjoner, noe som vitner om høy dominans av noen få arter på stasjonene. Vanligste fauna på feltet er arter som trives i relativt grovt sediment med god vannutskiftning. Tabell 4.3-7. De ti mest vanlige artene for hver stasjon, Oseberg C 2010. 10 mest vanlige arter OSEC-05 (335/500m) Antall % Kum % OSEC-06 (325/250m) Antall % Kum % Galathowenia oculata 142 31,3 31,3 Galathowenia oculata 100 14,0 14,0 Owenia fusiformis 30 6,6 37,9 Ditrupa arietina 76 10,7 24,7 Spiophanes bombyx 27 6,0 43,8 Owenia fusiformis 72 10,1 34,8 Nemertina indet 13 2,9 46,7 Spiophanes bombyx 64 9,0 43,8 Chaetozone setosa complex 12 2,6 49,3 Chaetozone setosa complex 37 5,2 49,0 Ditrupa arietina 9 2,0 51,3 Lucinoma borealis 35 4,9 53,9 Urothoe elegans 8 1,8 53,1 Phoronis spp. 21 3,0 56,9 Thracia papyracea 7 1,5 54,6 Cerianthus lloydii 19 2,7 59,6 Edwardsiidae indet 7 1,5 56,2 Aonides paucibranchiata 17 2,4 61,9 Spiophanes wigleyi 7 1,5 57,7 Goniada maculata 15 2,1 64,0 Totalt antall arter 92 Totalt antall arter 92 Forts. Dato : 2011-04-01 Side 80 av 313
Tabell 4.3-7 Forts. OSEC-07 (180/250m) Antall % Kum % OSEC-08 (150/500m) Antall % Kum % Chaetozone setosa complex 214 28,4 28,4 Owenia fusiformis 191 19,7 19,7 Spiophanes bombyx 147 19,5 47,9 Chaetozone setosa complex 131 13,5 33,2 Ditrupa arietina 71 9,4 57,4 Spiophanes bombyx 130 13,4 46,6 Thyasira flexuosa 54 7,2 64,5 Galathowenia oculata 95 9,8 56,4 Goniada maculata 31 4,1 68,7 Cerianthus lloydii 41 4,2 60,6 Cirratulus cirratus 23 3,1 71,7 Ditrupa arietina 23 2,4 63,0 Prionospio dubia 16 2,1 73,8 Thyasira flexuosa 19 2,0 65,0 Glycera lapidum 14 1,9 75,7 Abra prismatica 18 1,9 66,8 Cerianthus lloydii 11 1,5 77,2 Harpinia antennaria 15 1,6 68,4 Lucinoma borealis 9 1,2 78,4 Goniada maculata 14 1,4 69,8 Totalt antall arter 71 Totalt antall arter 81 OSEC-09 (150/1000m) Antall % Kum % OSEC-10 (150/2000m) Antall % Kum % Galathowenia oculata 432 39,5 39,5 Owenia fusiformis 472 39,7 39,7 Owenia fusiformis 183 16,7 56,3 Galathowenia oculata 348 29,3 69,0 Lucinoma borealis 52 4,8 61,0 Aonides paucibranchiata 25 2,1 71,1 Chaetozone setosa complex 49 4,5 65,5 Cerianthus lloydii 23 1,9 73,0 Cerianthus lloydii 35 3,2 68,7 Chaetozone setosa complex 21 1,8 74,8 Aonides paucibranchiata 30 2,7 71,5 Edwardsiidae indet 18 1,5 76,3 Spiophanes bombyx 24 2,2 73,7 Spiophanes bombyx 15 1,3 77,5 Nemertina indet 21 1,9 75,6 Phoronis spp. 13 1,1 78,6 Edwardsiidae indet 16 1,5 77,0 Urothoe elegans 12 1,0 79,7 Hippomedon denticulatus 12 1,1 78,1 Aricidea (Acmira) catherinae 12 1,0 80,7 Totalt antall arter 96 Totalt antall arter 91 OSEC-15 (30/500m) Antall % Kum % OSEC-16 (30/250m) Antall % Kum % Galathowenia oculata 397 45,3 45,3 Spiophanes bombyx 95 15,6 15,6 Aonides paucibranchiata 57 6,5 51,8 Chaetozone setosa complex 74 12,1 27,7 Ditrupa arietina 52 5,9 57,8 Owenia fusiformis 59 9,7 37,3 Spiophanes bombyx 49 5,6 63,4 Lucinoma borealis 42 6,9 44,2 Owenia fusiformis 30 3,4 66,8 Ditrupa arietina 33 5,4 49,6 Nemertina indet 18 2,1 68,8 Galathowenia oculata 26 4,3 53,9 Cerianthus lloydii 16 1,8 70,7 Hippomedon denticulatus 21 3,4 57,3 Edwardsiidae indet 12 1,4 72,0 Thyasira flexuosa 19 3,1 60,4 Westwoodilla caecula 11 1,3 73,3 Cerianthus lloydii 19 3,1 63,5 Glycera lapidum 10 1,1 74,4 Polynoinae indet. 11 1,8 65,3 Totalt antall arter 92 Totalt antall arter 87 Forts. Dato : 2011-04-01 Side 81 av 313
Tabell 4.3-7 Forts. OSEC-17 (235/250m) Antall % Kum % OSEC-18 (235/500m) Antall % Kum % Galathowenia oculata 184 23,3 23,3 Owenia fusiformis 447 40,5 40,5 Owenia fusiformis 146 18,5 41,8 Galathowenia oculata 343 31,1 71,6 Chaetozone setosa complex 67 8,5 50,3 Chaetozone setosa complex 32 2,9 74,5 Spiophanes bombyx 48 6,1 56,4 Spiophanes bombyx 28 2,5 77,0 Cirratulus cf caudatus 38 4,8 61,2 Aonides paucibranchiata 13 1,2 78,2 Lucinoma borealis 25 3,2 64,4 Abra prismatica 11 1,0 79,2 Aonides paucibranchiata 21 2,7 67,1 Spiophanes kroyeri 11 1,0 80,2 Goniada maculata 15 1,9 69,0 Hippomedon denticulatus 10 0,9 81,1 Nemertina indet 14 1,8 70,7 Phoronis spp. 9 0,8 81,9 Pontocrates spp. 13 1,7 72,4 Caprellidae sp. 8 0,7 82,6 Totalt antall arter 84 Totalt antall arter 79 Hvilken art som dominerer på de ulike stasjoner varierer, noe som vitner om en heterogen havbunn. De rørbyggende børstemarkene Galathowenia oculata og Owenia fusiformis opptrer generelt i høye tettheter på feltet og er spesielt dominerende på stasjonene OSEC-10 og -18. Stasjon OSEC-07 skiller seg ut fra de andre stasjonene ved å være dominert av børstemark i Chaetozone setosa artskomplekset. Disse anses ofte som indikatorer på hydrokarboner eller organisk berikning når de opptrer i høye antall. Tetthetene av disse børstemarkene på denne stasjonen og til dels også på OSEC-08 ansees som moderate, og kan indikere forstyrrelser. Likhetsanalyser Klassifikasjon og ordinasjon er gjennomført på stasjonsnivå. Dendrogram og MDS plott er vist i Figur 4.3-8. MDS-plottet gir en litt annerledes ordinasjon enn grupperingene av de regionale stasjoner i klassifikasjonen tilsier. Plottet har stress på 0,09 som indikerer noen utfordringer med å presentere sammenhenger i en todimensjonal figur. Klassifikasjonen viser at stasjonene kan deles inn i fire grupperinger ved en likhet på 54 %. Hovedårsak til inndelinger er presentert i Tabell 4.3-8. Stasjon OSEC-7 skiller seg ut i analysen ved å legge seg som en egen gren forskjellig fra både regionale- og feltstasjonene ved 50 % likhet. Resten av feltstasjonene er relativt like de regionale stasjonene. OSEC-07 har overvekt av indikatorarter for hydrokarboner og organisk berikning og er dominert av indikatorarten Chaetozone setosa som opptrer med en tetthet på 215 individer på denne stasjonen. Stasjonen anses som moderat forstyrret. Feltstasjonene kan deles inn i to undergrupper ved 61 % likhet. Undergruppe b1 utgjøres av 250m-stasjoner samt 500m-stasjonen OSEC-08 som ligger nedstrøms for OSEC-07. Stasjoner i undergruppe b1 har faunasammensetning med svak overvekt av typiske indikatorarter for forstyrrelser eller THC-belastning sammenlignet med undergruppe b2. b1 har dessuten færre av børstemarken Galathowenia oculata som anses som følsom ovenfor forstyrrelser og nedslamming. Det er svake tegn til påvirkning på feltstasjonene i undergruppe b1. Dato : 2011-04-01 Side 82 av 313
Likhet % 40 60 80 a 07 2D Stress: 0,09 b 05 REG3-15 b2 b1 15 06 10 d 09 16 08 17 18 REG3-18 100 7 16 06 b1 08 17 05 10 18 09 15 REG3-16 REG3-15 a b c d b2 REG3-18 c REG3-16 Figur 4.3-8. Dendrogram og MDS-plott stasjonsnivå, Oseberg C 2010 (prefikset OSEC er utelatt på feltstasjonene). Tabell 4.3-8. Inndeling i faunagrupper, Oseberg C 2010. Gruppe Stasjoner Karakteristikk a OSEC-7 Mye av børstemarken Chaetozone setosa og muslingen Thyasira flexuosa, en god del mer Cirratulus cirratus og Ditrupa arietina enn de andre stasjonene b Feltstasjoner Mer av børstemarken Galathowenia oculata enn gruppe d. Undergruppe b1 (250m-stasjoner samt OSEC-08): Svak overvekt av C. setosa og mer av børstemarken Cirratulus caudatus og Spiophanes bombyx samt muslingen Lucinoma borealis. Undergruppe b2 (500m-2000m stasjoner): Mer G. oculata enn b1. c REG3-16 Generelt færre av de dominerende artene i gruppe b og d. Mer Spiophanes kroeyeri enn andre grupper. d REG3-15 og -18 Sterk overvekt av børstemarken Owenia fusiformis Bioenv-analyse ble utført på stasjonene som var med i klassifikasjonen. Resultatene fra analysen ga en korrelasjonskoeffisient på 0,69 mellom fauna og en kombinasjon av miljøvariablene pelitt, sand og Cu. Miljøvariablene korrelerer til en viss grad med forskjeller i faunasammensetning på ulike grupperinger i dendrogrammet. Det er særlig kornstørrelse som er utslagsgivende. Tilsvarende analyse på kun feltstasjonene ga en korrelasjon på 0,59 mellom fauna og en kombinasjon av miljøvariablene THC, finstoff og sand. THC-verdien på OSEC-07 er på 53,6 mg/kg, mens stasjoner i undergruppe b1 har noe høyere verdier enn det som er registrert på de fleste stasjoner i b2. Sammenligning med tidligere undersøkelser Antall individer og arter samt indekser for årene 1998 til 2010 er vist i Figur 4.3-9. Antallet individer på de ulike stasjonene har vist store variasjoner mellom årene, både som følge av fluktuasjoner i tettheter av indikatorarter for hydrokarboner, men også som følge av naturlige svingninger i mengder av rørbyggende børstemark og børstemarken Ditrupa arietina. Diversitetsindeksen H viser ulike trender på de ulike stasjoner. 250m-stasjonene OSEC-06 og - 07, samt 500m-stasjonen OSEC-08 viser tydeligst økning i diversitet siden 1998. 1000mstasjonen OSEC-09 som ligger nedstrøms for OSEC-07 og OSEC-08 viser en svak, men jevn nedgang i diversitet. På grunn av de høye forekomstene av rørbyggerne G. oculata og O. Dato : 2011-04-01 Side 83 av 313
fusiformis på enkelte stasjoner bør evt. trender i diversitetsindekser og antall individer ilegges liten vekt. Antall individer 4000 2000 0 OSEC-05 OSEC-06 OSEC-07 1998 2001 2004 2007 2010 OSEC-08 OSEC-09 OSEC-10 OSEC-15 OSEC-16 OSEC-17 OSEC-18 Antall arter 120 100 80 60 40 20 0 OSEC-05 OSEC-06 OSEC-07 OSEC-08 OSEC-09 OSEC-10 OSEC-15 OSEC-16 OSEC-17 OSEC-18 H' 6 5 4 3 2 1 0 OSEC-05 OSEC-06 OSEC-07 OSEC-08 OSEC-09 OSEC-10 OSEC-15 OSEC-16 OSEC-17 OSEC-18 ES100 45 30 15 0 OSEC-05 OSEC-06 OSEC-07 OSEC-08 OSEC-09 OSEC-10 OSEC-15 OSEC-16 OSEC-17 OSEC-18 1998 2001 2004 2007 2010 Figur 4.3-9. Antall individer og arter og diversitetsindeksene H og ES 100 på Oseberg C, 1998 til 2010. Klassifikasjon er gjennomført på familie- og stasjonsnivå for årene 1998 til 2010. Dendrogram er vist i Figur 4.3-10. Artslister fra utvalgte regionale stasjoner er tatt med for sammenligning. Klassifikasjonen viser at stasjonene kan deles inn i to hovedgrupper ved en likhet på 40 %. Gruppe 1 består av OSEC-07 fra 1998, 2001 og 2004 samt OSEC-8 fra 1998, og skiller seg klart ut fra resten av feltstasjonene og de regionale stasjonene i gruppe 2 ved å ha høye antall av indikatorfamilier for hydrokarboner og organisk berikning. Gruppe 2 kan deles inn i to undergrupper ved 54 % likhet. Undergruppe 2a består av flere 250m-stasjoner fra 1998, 2001 og 2004, og har moderate mengder av de samme indikatorfamiliene som ble registrert i gruppe 1. Undergruppe 2a anses som moderat påvirket. OSEC-07 er eneste 2010-stasjon som faller inn i Dato : 2011-04-01 Side 84 av 313
denne gruppen. Undergruppe 2b består av en blanding av regionale stasjoner og feltstasjoner fra 2007 og 2010 samt 500 2000m-stasjoner fra 1998, 2001 og 2004. Gruppen anses som uforstyrret. 20 Likhet % 40 60 År 98 01 04 07 10 80 100 7 8 7 78 1 8 9 6 17 17 9 2a 7 17 6 9 REG3-16 REG3-16 REG3-16 7 REG3-15 8 16 18 5 15 6 9 17 16 2 8 17 9 6 5 5 2b REG3-15 REG3-18 18 18 10 REG3-15 5 15 5 15 10 18 REG3-15 10 5 15 18 10 REG3-15 Figur 4.3-10. Dendrogram på stasjons- og familienivå, Oseberg C 1998-2010. Stasjonsprefikser er utelatt på feltstasjonene. Ulike år er angitt med fargekodede symboler. Tabell 4.3-9. Inndeling i faunagrupper, Oseberg C 1998-2010. Gruppe Stasjoner Karakteristikk 1 OSEC-07 1998, 2001 og 2004 samt OSEC-8 fra 1998 2 Resten av feltstasjoner og REG3-15, -16 og -18 alle år Særdeles høye antall av børtsemark i familien Cirratulidae samt musling i familien Thyasiridae, svært få børstemark i familien Owenidae Tydelig høyere antall av børstemark i familien Owenidae og Spionidae enn i gruppe 1. Undergruppe 2a (250m- stasjoner fra 1998, 2001 og 2004 samt OSEC-07 fra 2010) 2b (regionale stasjoner og feltstasjoner fra 2007 og 2010 samt 500 2000m stasjoner fra 1998, 2001 og 2004) Karakteristikk Overvekt av Cirratulidae, og Serpulidae samt muslingfamilien Thyasiridae Overvekt av Owenidae, Spionidae og muslinger i familien Scrobicularidae Dato : 2011-04-01 Side 85 av 313
Det er utført en RDA-analyse som kobler fauna (responsvariable) og miljøvariablene (forklaringsvariable) THC, Ba, metaller og kornstørrelse sammen i programvaren Brodgar. Plottet er presentert i Figur 4.3-11, og viser en økning i verdi i den retningen vektorene for de ulike variablene peker. Eksempelvis er stasjoner med de høyeste verdier av THC, plassert i øvre høyre del av figuren, mens stasjoner med lave registeringer av disse parametrene ligger mer mot venstre i figuren. Mengde THC, TOM og andel finstoff (pelitt) sammenfaller med økte antall av familiene Capitellidae, Thyasiridae og Cirratulidae. Det er relativt tydelig fordeling av stasjoner etter år og THC-mengde, mange av 1998-stasjonene legger seg øverst til høyre i plottet mens 2007 og 2010-stasjonene er plassert ned mot venstre hjørne. Av 2010-stasjonene skiller OSEC-07 seg ut, og er plassert mellom OSEC-07 i 2007 og samme stasjon i 2001 og 2004. Også OSEC-08 og -16 er trukket noe i samme retning. RDA-plottet indikerer fortsatt forstyrrelse på OSEC-07 og muligens på OSEC-8 og -16. 1 7-98 axis 2 0 OWENIIDAE 18-01 18-98 8-98 6-98 15-01 9-98 17-98 PHORONIDAE 10-04 9-01 6-04 10-10 5-04 15-98 THYASIRIDAE 18-07 18-04 5-985-01 TEREBELLIDAE 15-10 10-98 CAPITELLIDAE 10-0118-10 5-10 15-07 5-07 15-04 9-04 16-98 16-04 17-10 6-07 6-10 8-07 8-04 SCROBICULARIIDAE 17-04 6-01 8-01 17-07 17-01 PECTINARIIDAE 9-07 16-01 9-10 SPIONIDAE 16-10 8-10 16-07 7-01 7-04 7-10 Cd TOM Pelitt THC CIRRATULIDAE Pb Cu Zn Ba 7-07 -1 1997 1998 2001 2004 2007 2010-1 0 1 axis 1 Figur 4.3-11. RDA plott Oseberg C 1998 2010. Stasjonsprefikset OSEC er utelatt i stasjonsnavnene. Dato : 2011-04-01 Side 86 av 313
4.3.5 Konklusjoner Sedimentene på Oseberg C består i all hovedsak av sand (95-99 %), og andel organisk materiale varierer er lavt (<1 %). Nivået av THC er litt høyere på OSEC-07 (250m S) og -16 (250m NØ) enn ved forrige undersøkelse, ellers er nivået uendret eller lavere enn før. THC-verdier over LSC er funnet på OSEC-07, -08 (500m SØ) og -16. Det ble funnet forhøyede verdier av NPD på OSEC-07 og -08. På stasjon OSEC-07 ligger også PAH-nivået over LSC. Det er påvist forhøyede Ba-verdier på alle stasjonene unntatt OSEC-18, høyeste konsentrasjon på OSEC-07. Det ses en økning i Ba-nivå for OSEC-07, -08 og -16. OSEC-07 og -16 har forhøyede verdier av Cr, Cu, Pb og Zn i tillegg til Ba, mens det på OSEC-08 er påvist forhøyede verdier av Cr, Cu og Zn. Bunnfaunaen på OSEC-07, 250m sør for senter, har hatt en negativ utvikling siden 2007, og er fortsatt påvirket. På stasjonen utenfor (OSEC-08, 500m sør) er forholdene bedret i samme periode, men artssammensetningen her og på de øvrige 250m-stasjonene (OSEC-6, -16 og -17) antyder en fortsatt svak forstyrrelse (som i 2007). OSEC-09, som ligger 1000m sør for senteret, viser ikke lenger tegn til påvirkning fra aktivitetene på feltet. Alt i alt viser resultatene en negativ utvikling nærmest senter i sørlig retning, og positiv utvikling lenger ut (1000m) i samme retning. Dato : 2011-04-01 Side 87 av 313
4.4 Oseberg Øst 4.4.1 Introduksjon Generell beskrivelse Oseberg Øst ligger 25 kilometer nordøst for Oseberg feltsenter. Feltet er bygd ut med en integrert bore- bolig- og produksjonsplattform. Oljen går gjennom andre- og tredjetrinns prosessering på Oseberg feltsenter før den transporteres i oljerørledningen til Stureterminalen. Produksjonen på feltet startet opp i april 1999. Utslippshistorikk Boreaktivitet og utslipp ved Oseberg Øst i perioden 2007 til 2010 er vist i Tabell 4.4-1. Tabell 4.4-1. Utslippsdata og boreaktivitet, Oseberg Øst, 20074-2010. OSEBERG Øst 2007 2008 2009 Type utslipp/ aktivitet 1. halvdel Antall brønner boret 0 2 0 Utslipp (tonn) Baritt Ingen akt. 619 Ingen akt. Borekaks Ingen akt. 1178 Ingen akt. Vannbasert borevæske Ingen akt. 2633 Ingen akt. Sementeringskjemikalier Ingen akt. 10,8 Ingen akt. Kompletteringskjemikalier 0 10788 Ingen akt. Olje i produsert vann/forurenset vann Ingen akt. Ingen akt. Ingen akt. Akutte utslipp (m 3 ) Vannbasert borevæske 15,5 12 Ingen utslipp Oljebasert borevæske Ingen utslipp Ingen utslipp Ingen utslipp Andre oljeutslipp 0,025 0,91 0,01 Konsentrasjonen av THC var i 2007 tilsvarende eller lavere enn tidligere. Sammenlignet med tidligere undersøkelser (spesielt 2001) var det en nedgang i Ba-konsentrasjon ved de fleste stasjoner. Stasjoner på østsiden som tidligere ble betraktet som forstyrret, har hatt en positiv utvikling. Prøvetaking Stasjonsdypet på Oseberg Øst var 156-168. Sedimentet består hovedsakelig av fin sand/sand. Prøvetaking ble utført i henhold til programmet uten nevneverdige problemer. Se utbrettskart bakerst i rapporten for stasjonsplassering. Dato : 2011-04-01 Side 88 av 313
4.4.2 Sedimentkarakterisering Kornstørrelsesfordeling Resultatene fra analysen av kornstørrelsesfordeling er gitt i Tabell 4.4-2 og Figur 4.4-1. Detaljerte resultater er gitt i Appendiks C. Tabell 4.4-2 Oseberg Øst 2010, kornstørrelsesfordeling og totalt organisk material (TOM) i % av tørt sediment. Stasjon Retning Avstand Dyp TOM Klassifisering Silt & leire Sand Grus Median ( ) (m) (m) (%) % % % (Φ) OSEØ-01 45 250 159 1,83 Veldig fin sand 13,6 86,1 0,3 3,27 OSEØ-04 135 250 159 1,47 Veldig fin sand 12,6 87,3 0,1 3,22 OSEØ-05 135 500 161 1,50 Veldig fin sand 17,8 81,1 1,1 3,26 OSEØ-06 135 1000 157 1,12 Veldig fin sand 3,7 96,1 0,3 3,18 OSEØ-09 225 500 158 1,14 Veldig fin sand 6,1 93,7 0,2 3,13 OSEØ-11 315 250 158 1,30 Veldig fin sand 7,9 92,1 0,0 3,17 REG3-14 315 10260 134 1,12 Fin sand 6,2 92,0 1,8 2,82 Min.* 1,12 3,7 81,1 0,0 3,13 Max.* 1,83 17,8 96,1 1,1 3,27 * REG3-14 er ikke medregnet Sedimentet fra samtlige stasjoner på Oseberg Øst er klassifisert som veldig fin sand, og innholdet av sand varierer fra 81,1 til 96,1 %. OSEØ-05 har høyest innhold av silt og leire (17,8 %), men denne stasjonen viser likevel stor reduksjon i andel silt og leire sammenlignet med forrige undersøkelse i 2007. Også OSEØ-06 har stor reduksjon i andel silt og leire sammenlignet med undersøkelsen i 2007. OSEØ-06 inneholder hele 96,1 % sand. Ved de andre stasjonene ses kun små endringer i kornfordelingen. Totalt organisk materiale (TOM) Innholdet av organisk materiale er gitt i Tabell 4.4-2, mens en sammenstilling med tidligere undersøkelser (1997-2007) er vist i Figur 4.4-1. Resultatene fra 2004-2010 er ikke direkte sammenlignbare med tidligere år. Fra og med 2004 er analysene gjort på sedimentlaget 0-5 cm, mot 0-1 cm tidligere. Andel organisk materiale varierer fra 1,12 % til 1,83 % på de ulike stasjonene. Det er kun små variasjoner sammenlignet med tidligere undersøkelser. Dato : 2011-04-01 Side 89 av 313
Figur 4.4-1 Oseberg Øst 2010, sedimentkarakteristikk (TOM og andel silt og leire) sammenlignet med tidligere undersøkelser (1997-2007). Andel silt og leire, sand og grus for 2007 er vist øverst. 4.4.3 Kjemiske analyser Hydrokarboner Hydrokarbonresultatene er gitt i Tabell 4.4-3. I Figur 4.4-2 er årets THC-resultater sammenlignet med tidligere års resultater (1997-2007). Figur 4.4-2 viser også THC relatert til stasjonsplassering. Utvalgte gasskromatogram for Oseberg Øst er vist i Figur 4.2-3. Detaljerte resultater på grabbnivå er gitt i Appendiks C. Det er funnet lavere eller omtrent samme THC-konsentrasjoner på alle stasjoner på Oseberg Øst i forhold til tidligere. Det er påvist THC-verdier over LSC på OSEØ-04, -05, -06, -07 og -09, med OSEØ-04 med 22 mg/kg som den høyeste. OSEØ-04 og 05 er også prøvetatt for PAH og NPD. Ved begge stasjonene ble det funnet forhøyede verdier av PAH og NPD i forhold til LSC. I de utvalgte kromatogrammene i Figur 4.2-3 er det vist kromatogrammer fra tre stasjoner i tillegg til referanseoljen. OSEØ-04 inneholder en litt annen oljeprofil enn OSEØ-09 og -11, med en tydelig topp tidlig i kromatogrammet. Dato : 2011-04-01 Side 90 av 313
Tabell 4.4-3 Oseberg Øst 2010, gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner (mg/kg tørt sediment). Verdier over LSC er uthevet. Stasjon Retning Avstand THC PAH NPD ( ) (m) snitt SD snitt SD snitt SD OSEØ-01 45 250 7 3 OSEØ-02 45 500 7 0 OSEØ-03 45 1000 5 0 OSEØ-04 135 250 22 4 0,056 0,012 0,04 0,01 OSEØ-05 135 500 17 7 0,043 0,011 0,03 0,01 OSEØ-06 135 1000 11 5 OSEØ-07 135 2000 9 3 OSEØ-09 225 500 11 2 OSEØ-11 315 250 7 1 OSEØ-12 315 500 6 0 OSEØ-13 315 1000 5 1 OSEØ-15 45 2000 6 2 REG3-14 315 10260 5 2 0,018 0,002 0,03 0,01 Min.* 5 0,043 0,03 Max.* 22 0,056 0,04 LSC 9 0,030 0,02 *: REG3-14 ikke medregnet Figur 4.4-2 Oseberg Øst 2010, til venstre: THC-innhold (mg/kg) i overflatesedimentet (0-1cm) fra tre parallelle prøver sammenlignet med tidligere undersøkelser. Til høyre: Fordeling av THC relatert til stasjonsplassering. Feltsenteret er merket med kryss. Arealet i sirkelen er proporsjonal med konsentrasjonene. Stasjoner med THC > LSC er markert med fylte sirkler. Dato : 2011-04-01 Side 91 av 313
Figur 4.4-3 Oseberg Øst 2010, utvalgte gasskromatogram. Kromatogram av boreslamoljen HDF 200 er også vist. Metaller Gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner er gitt i Tabell 4.4-4. Fullstendig resultattabell er gitt i Appendiks C. I Figur 4.4-4 er årets resultater sammenlignet med tidligere års undersøkelser (1997-2007). Figur 4.4-5 viser fordelingen av Ba relatert til stasjonsplassering. Tabell 4.4-4 Oseberg Øst 2010, gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner (mg/kg tørt sediment). Verdier over LSC er uthevet. Stasjon Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn ( /m) snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD OSEØ-01 45/250 1249 762 0,03 0,01 7,8 2,3 1,2 0,2 <0,01-3,7 0,2 13 4 OSEØ-02 45/500 445 32 0,02 0,00 5,8 0,2 1,0 0,2 <0,01-3,0 0,2 13 5 OSEØ-03 45/1000 244 71 0,02 0,00 6,3 0,6 1,6 0,8 <0,01-3,0 0,7 12 5 OSEØ-04 135/250 4731 220 0,03 0,01 6,3 0,3 2,3 0,3 <0,01-4,9 0,1 12 0 OSEØ-05 135/500 3023 618 0,03 0,00 6,4 0,1 1,6 0,2 <0,01-3,6 0,4 11 1 OSEØ-06 135/1000 723 45 0,02 0,00 5,7 0,2 1,0 0,1 <0,01-3,5 0,4 10 1 OSEØ-07 135/2000 360 16 0,02 0,00 5,2 0,1 0,6 0,1 <0,01-2,7 0,3 7 0 OSEØ-09 225/500 201 37 0,01 0,00 4,8 0,0 1,5 0,7 <0,01-2,9 0,1 6 0 OSEØ-11 315/250 726 91 0,02 0,01 5,1 0,2 1,2 0,2 <0,01-4,5 0,6 8 1 OSEØ-12 315/500 380 40 0,02 0,00 4,9 0,0 0,9 0,2 <0,01-3,8 0,5 7 0 OSEØ-13 315/1000 168 46 0,02 0,00 4,8 0,2 0,9 0,1 <0,01-2,7 0,1 7 1 OSEØ-15 45/2000 189 17 0,02 0,01 7,6 2,7 1,3 0,6 <0,01-3,2 0,6 20 9 REG3-14 315/10260 56 9 <0,01-4,8 0,4 1,1 0,2 <0,01-4,2 0,3 5 1 Min. * 168 0,01 4,8 0,6 <0,01 2,7 6 Max. * 4731 0,03 7,8 2,3 <0,01 4,9 20 LSC 156 0,03 5,6 1,3 0,01 5,2 8,9 * REG3-14 er ikke medregnet Dato : 2011-04-01 Side 92 av 313
Det er påvist forhøyede Ba-verdier på alle stasjonene på Oseberg Øst. OSEØ-04 har høyeste konsentrasjon på 4700 ± 200 mg/kg. For OSEØ-01, OSEØ-04 og OSEØ-05 ses en økning i Baverdien sammenlignet med tidligere år, mens det for de andre stasjonene er noe lavere verdier eller verdier på omtrent samme nivå som tidligere. Det ble boret 2 brønner på feltet i 2008, og det er også rapportert om utslipp av 619 m 3 baritt i 2008. Stasjonene OSEØ-01, -02, -03, -04, -05, -06 og -15 har alle forhøyede verdier av Cr og Zn. For OSEØ-01 og OSEØ-15 ses en økning i Cr-nivå i forhold til tidligere, mens det for de andre stasjonene er på samme nivå eller lavere enn tidligere. For OSEØ-01, -02, -03 og spesielt for OSEØ-15 ses en økning i Zn-nivå i forhold til tidligere, mens det for de andre stasjonene er en reduksjon i Zn-verdien eller på samme nivå som tidligere undersøkelser. OSEØ-03, -04, -05 og- 09 har forhøyede verdier av Cu, men disse stasjonene viser likevel en reduksjon i Cu-nivå sammenlignet med tidligere. Figur 4.4-4 Oseberg Øst 2010, metallinnhold (mg/kg) i overflatesedimentet (0-1 cm) fra tre parallelle prøver sammenlignet med tidligere undersøkelser. Dato : 2011-04-01 Side 93 av 313
Figur 4.4-5 Oseberg Øst 2010. Fordeling av Ba relatert til stasjonsplassering. Feltsenteret er merket med kryss. Arealet i sirklene er proporsjonal med konsentrasjonen. Stasjoner med Ba>LSC er markert med fylte sirkler. 4.4.4 Biologiske analyser Diversitet og dominans Tabell 4.4-5 viser antall individer og arter på Oseberg Øst fordelt på dyregrupper Figur 4.4-6 viser antall individer og arter på de enkelte stasjoner på feltet samt gjennomsnitt per grabb per stasjon. Tabell 4.4-5. Antall individer (N) og arter (S) fordelt på dyregrupper, Oseberg Øst 2010. Dyregrupper N % S % Varia 328 4,0 16 6,5 Polychaeta 4726 58,3 117 47,2 Crustacea 728 9,0 47 19,0 Mollusca 2230 27,5 62 25,0 Echinodermata 95 1,2 6 2,4 Totalt 8107 100,0 248 100,0 Antall individer (N) 2000 1500 1000 500 0 OSEØ-01 OSEØ-04 OSEØ-05 OSEØ-06 Stasjon OSEØ-09 OSEØ-11 Antall arter (S) 175 150 125 100 75 50 25 0 OSEØ-01 OSEØ-04 OSEØ-05 OSEØ-06 Stasjon OSEØ-09 OSEØ-11 Figur 4.4-6. Antall individer (N) og arter (S) per 0,5m 2, snittverdi og standard avvik mellom grabbprøver (0,1m 2 ), Oseberg Øst 2010. Dato : 2011-04-01 Side 94 av 313
Tabell 4.4-6 viser diverse indekser for hver av stasjonene. Det ble registrert 408 juvenile individer på Oseberg Øst, disse er ikke tatt med i tabeller, figurer eller analyser. Tabell 4.4-6. Antall arter (S), antall individer (N) per 0,5m 2, Shannon-Wieners diversitetsindeks (H ), Pielous jevnhetsindeks (J), og forventet artsantall per 100 individer (Hurlbert ES 100 ) for hver stasjon, Oseberg Øst 2010. Stasjon Retn. ( ) Avst. (m) Dyp (m) S N H' J ES 100 OSEØ-01 45 250 164 137 1639 5,5 0,77 42 OSEØ-04 135 250 162 116 1481 5,1 0,75 38 OSEØ-05 135 500 163 160 1698 5,8 0,79 46 OSEØ-06 135 1 000 163 143 1226 5,6 0,78 44 OSEØ-09 225 500 163 121 771 5,8 0,85 49 OSEØ-11 315 250 161 145 1292 5,7 0,8 47 NR* 5,5 0,78 44 NR St. dev 0,3 0,07 4,2 * Basert på data fra grunnlagsundersøkelsen i 1997 og REG3-13 og REG3-14 fra årene 1997 til 2007. Figur 4.4-7 viser gjennomsnittlig NR med standardavvik for indeksene H, J og ES 100 sammenlignet med verdier fra årets undersøkelse. Indekser utenfor standardavvikene indikerer en endring i forhold til grunnlagsundersøkelsen og antatt upåvirkede stasjoner. Figuren viser at indeksene er høye og relativt jevne på feltet. OSEØ-04 skiller seg noe ut ved å ha noe lave diversitetsindekser, men forskjellen fra de andre stasjonene er minimal. H' 6 5 4 3 2 1 0 5,5 OSEØ-01 5,1 OSEØ-04 5,8 OSEØ-05 5,6 OSEØ-06 Stasjon 5,9 OSEØ-09 5,7 OSEØ-11 ES100 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 42 OSEØ-01 38 OSEØ-04 46 OSEØ-05 44 OSEØ-06 Stasjon 49 OSEØ-09 47 OSEØ-11 J 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 0,77 OSEØ-01 0,75 OSEØ-04 0,79 OSEØ-05 0,78 OSEØ-06 Stasjon 0,85 OSEØ-09 0,8 OSEØ-11 Stasjon m OSEØ-01 45 250 OSEØ-04 135 250 OSEØ-05 135 500 OSEØ-06 135 1 000 OSEØ-09 225 500 OSEØ-11 315 250 Figur 4.4-7. Diversitet, jevnhet og ES 100 sammenlignet med NR (rød strek) og standard avvik (grått felt) Oseberg Øst 2010. Dato : 2011-04-01 Side 95 av 313
De ti mest vanlige artene på hver stasjon er vist i Tabell 4.4-7. De mest vanlige artene på hver stasjon utgjør mellom 45,1 % og 60,6 % av det totale antallet individer. Vanligste fauna på feltet utgjøres av muslingene Axinulus croulinensis og Thyasira flexuosa samt børstemarkene Pterolysippe vanelli, Ditrupa arietina og Laonice sarsi. Oseberg Øst ligger en del dypere enn de fleste andre Osebergstasjonene, noe som gjenspeiles i en litt annerledes fauna. Dominerende fauna er generelt gravende sediment/detritusetere og små muslinger som spiser detritus fra overflatelaget av sedimentene. Faunaen er kompleks og det er ingen høye antall av typiske indikatorarter på forstyrrelser eller hydrokarboner. Tabell 4.4-7. De ti mest vanlige artene for hver stasjon, Oseberg Øst 2010. 10 mest vanlige arter OSEØ-01 (45/250m) Antall % Kum % OSEØ-04 (135/250m) Antall % Kum % Pterolysippe vanelli 210 12,81 12,81 Axinulus croulinensis 256 17,29 17,29 Axinulus croulinensis 192 11,71 24,53 Chaetozone setosa complex 155 10,47 27,75 Astacilla dilatata 124 7,57 32,09 Pterolysippe vanelli 90 6,08 33,83 Prionospio dubia 82 5,00 37,10 Thyasira flexuosa 84 5,67 39,50 Laonice sarsi 67 4,09 41,18 Galathowenia oculata 84 5,67 45,17 Adontorhina similis 62 3,78 44,97 Lucinoma borealis 55 3,71 48,89 Amythasides macroglossus 50 3,05 48,02 Adontorhina similis 54 3,65 52,53 Diplocirrus glaucus 43 2,62 50,64 Aphelochaeta spp. 49 3,31 55,84 Thyasira flexuosa 35 2,14 52,78 Nemertina indet 36 2,43 58,27 Ampharete finmarchica 33 2,01 54,79 Diplocirrus glaucus 35 2,36 60,63 Totalt antall arter 137 Totalt antall arter 116 OSEØ-05 (135/500m) Antall % Kum % OSEØ-06 (135/1000m) Antall % Kum % Ditrupa arietina 166 9,78 9,78 Ditrupa arietina 212 17,29 17,29 Axinulus croulinensis 164 9,66 19,43 Axinulus croulinensis 78 6,36 23,65 Pterolysippe vanelli 128 7,54 26,97 Pterolysippe vanelli 75 6,12 29,77 Laonice sarsi 70 4,12 31,10 Prionospio dubia 54 4,40 34,18 Thyasira flexuosa 66 3,89 34,98 Laonice sarsi 42 3,43 37,60 Adontorhina similis 55 3,24 38,22 Urothoe elegans 39 3,18 40,78 Chaetozone setosa complex 49 2,89 41,11 Nemertina indet 32 2,61 43,39 Diplocirrus glaucus 47 2,77 43,88 Thyasira flexuosa 31 2,53 45,92 Aphelochaeta spp. 46 2,71 46,58 Aphelochaeta spp. 31 2,53 48,45 Trichobranchus roseus 38 2,24 48,82 Caudofoveata indet. 30 2,45 50,90 Totalt antall arter 160 Totalt antall arter 143 Forts. Dato : 2011-04-01 Side 96 av 313
Tabell 4.4-7 Forts. OSEØ-09 (225/500m) Antall % Kum % OSEØ-11 (315/250m) Antall % Kum % Pterolysippe vanelli 82 10,64 10,64 Axinulus croulinensis 157 12,15 12,15 Axinulus croulinensis 50 6,49 17,12 Galathowenia oculata 125 9,67 21,83 Urothoe elegans 38 4,93 22,05 Pterolysippe vanelli 120 9,29 31,11 Ampharete finmarchica 37 4,80 26,85 Thyasira flexuosa 47 3,64 34,75 Galathowenia oculata 37 4,80 31,65 Prionospio dubia 44 3,41 38,16 Sabellides octocirrata 30 3,89 35,54 Urothoe elegans 35 2,71 40,87 Chaetozone setosa complex 22 2,85 38,39 Laonice sarsi 30 2,32 43,19 Aphelochaeta spp. 19 2,46 40,86 Chaetozone setosa complex 29 2,24 45,43 Aricidea (Aricidea) wassi 17 2,20 43,06 Harpinia antennaria 26 2,01 47,45 Caudofoveata indet. 16 2,08 45,14 Sabellides octocirrata 26 2,01 49,46 Totalt antall arter 121 Totalt antall arter 145 Likhetsanalyser Klassifikasjon og ordinasjon er gjennomført på stasjonsnivå. Dendrogram og MDS plott er vist i Figur 4.4-8. Analysen viser at feltstasjoner skiller seg fra de regionale stasjonene ved en likhet på 50 %. Det er relativt høy grad av likhet mellom feltstasjonene. Ingen av feltstasjoner skiller seg ut ved å ha nevneverdig annerledes faunasammensetning eller høye antall av typiske indikatorarter. 40 2D Stress: 0,03 Likhet % 60 80 Feltstasjoner 06 05 01 11 09 REG3-14 REG3-15 100 9 4 1 11 5 6 REG3-15 REG3-13 Feltastasjoner Regionale REG3-14 04 REG3-13 Regionale Figur 4.4-8. Dendrogram og MDS-plott stasjonsnivå, Oseberg Øst 2010. Prefikset OSEØ er utelatt på feltstasjonene. Tabell 4.4-8. Inndeling i hovedfaunagrupper, Oseberg Øst 2010. Gruppe Feltstasjoner Regionale Karakteristikk Overvekt av muslingene Axinulis croulinensis og Thyasira flexuosa samt børstemarkene Pterolysippe vanelli og Ditrupa arietina. Overvekt av børstemarkene Galathowenia oculata, Owenia fusiformis og slangestjernen Ophiocten Affinis. Bioenv-analyse ble utført på stasjonene som var med i klassifikasjonen. Resultatene fra analysen ga en korrelasjonskoeffisient på 0,85 mellom fauna og en kombinasjon av miljøvariablene dyp, THC, pelitt og Zn. Det er god overensstemmelse mellom forskjeller i faunasammensetning og miljøvariable i grupperingene i dendrogrammet. Feltstasjonene har generelt noe mer THC enn de Dato : 2011-04-01 Side 97 av 313
regionale stasjonene. Tilsvarende analyse på kun feltstasjonene gir en korrelasjon på 0,57 mellom fauna og en kombinasjon av miljøvariablene kornstørrelse og barium. Stasjonene med høyest andel finstoff og mengde barium (OSEØ-01, -04 og -05) er 250m stasjoner eller ligger nedstrøms for feltsenter (OSEØ-05, 500m SØ). Det er kun moderat korrelasjon mellom miljøvariablene og grupperinger i dendrogrammet. Sammenligning med tidligere undersøkelser Antall individer og arter samt indekser for årene 1997 til 2010 er vist i Figur 4.4-9. Antallet individer varierer mellom år og mellom stasjoner, men foruten en svak til tendens til økning på OSEØ-01 det er ingen klare trender fra 1997 til 2010. Antall arter, diversitet H og ES 100 følger hverandre og har samme mønster på alle stasjoner. Indeksene er lavere enn andre år i 2001 og 2004, men er på omtrent samme nivå i 2007 og 2010 som i 1997. De lave indeksene i 2001 og 2004 skyldes primært høye tettheter av børstemark i familien Owenidae, og ikke fortyrrelser. 1997 2001 2004 2007 2010 Antall individer 3000 2000 1000 0 OSEØ-01 OSEØ-04 OSEØ-05 OSEØ-06 OSEØ-09 OSEØ-11 Antall arter 200 150 100 50 0 OSEØ-01 OSEØ-04 OSEØ-05 OSEØ-06 OSEØ-09 OSEØ-11 6 H' 4 2 0 OSEØ-01 OSEØ-04 OSEØ-05 OSEØ-06 OSEØ-09 OSEØ-11 ES100 50 40 30 20 10 0 OSEØ-01 OSEØ-04 OSEØ-05 OSEØ-06 OSEØ-09 OSEØ-11 1997 2001 2004 2007 2010 Figur 4.4-9. Antall individer og arter og diversitetsindeksene H og ES 100 på Oseberg Øst 1997-2010. Klassifikasjon er gjennomført på familienivå for årene 1997 til 2010. Dendrogram er vist i Figur 4.4-10. Artslister fra utvalgte regionale stasjoner er tatt med for sammenligning. Analysen viser at stasjonene kan deles inn i fem grupperinger ved 55 % likhet. Hovedårsak til inndeling i grupper er presentert i Figur 4.4-10. OSEØ-4 og -5 fra 2001 skiller seg ut som egen gruppe (Gr. a) ved å ha høye antall av børstemark i familien Cirratulidae og relativt mange muslinger i familien Thyasiridae. Disse regnes ofte som indikatorer på hydrokarboner. Regionale stasjoner faller ut som egne grupper enkelte år (REG3-13 fra 2004 og REG3-13 og -14 fra 2007) grunnet naturlige svingninger i dominerende taksa. Primært faller inndelingen av feltstasjoner inn etter årstall. 2007, 2010 og de fleste 2004-stasjoner danner en egen gruppe (Gr. d), mens feltstasjoner fra 1997 og 2001 danner gruppe med regionale stasjoner de fleste år (Gr. e). Stasjonene i gruppe d og e har ingen stor overvekt av typiske indikatorarter på THC eller organisk berikning. Noe overvekt av muslinger i familien Thyasiridae i gruppe d kan likevel trekkes frem. Dato : 2011-04-01 Side 98 av 313
Likhet % 40 60 80 År 97 98 01 04 07 10 100 4 5 REG3-13 REG3-13 REG3-14 1 4 5 6 9 4 1 11 5 6 9 11 6 1 REG3-13 REG3-14 56 6 1 4 9 11 REG3-13 REG3-13 a b c d e 5 6 9 11 11 1 9 REG3-14 REG3-14 REG3-15 REG3-15 Figur 4.4-10. Dendrogram på stasjons- og familienivå, Oseberg Øst 1997-2010. Stasjonsprefikser er utelatt på feltstasjonene. Ulike år er angitt med fargekodede symboler. Grupperinger ved 55 % likhet er angitt. REG3-15 REG3-15 Tabell 4.4-9. Inndeling i hovedfaunagrupper, Oseberg Øst 1997-2010. Gruppe Stasjoner Karakteristikk a OSEØ-4 og -5 2001 Høye tettheter av børstemark i familien Cirratulidae og Capitellidae samt muslinger i familien Thyasiridae b REG3-13 2004 Relativt individfattig relativt my krepsdyr i familien Phoxocephalidae c REG3-13 og -14 2007 d Feltstasjoner 2007 og 2010 samt de fleste feltstasjoner 2004 e REG3-13, -14-15 de fleste år samt feltstasjoner 1997 og 2001 Overvekt av børstemark i familien Spionidae Relativt mye muslinger i familien Thyasiridae og børstemark i familien Serpulidae og Ampharetidae Overvekt av børstemark i familien Owenidae Det er utført en RDA-analyse som kobler fauna (responsvariable) og miljøvariablene (forklaringsvariable) THC, Ba, metaller og kornstørrelse sammen i programvaren Brodgar. RDAplott er presentert i Figur 4.4-11. Plottet viser hvordan stasjonene grupperer seg i henhold til forskjeller i faunasammensetning og miljøparametre. Som det går frem av figuren er det høyest mengder THC (forklaringsvariabel) i stasjoner i nederste del av plottet (OSEØ-4 og -5 fra 2001). Dette følges også av høyest mengder av børstemark i familien Cirratulidae (responsvariabel). Mange av stasjonene i 1997 og 2001 har overvekt av børstemarkfamilien Owenidae, mens 2007- og 2010-stasjonene ligger i den delen av figuren hvor det blant annet er økte mengder børstemark i familien Ampharetidae og Serpulidae. Økte antall muslinger i familien Thyasiridae følger økning i mengde organisk materiale (TOM), og i liten grad økning i THC. Dato : 2011-04-01 Side 99 av 313
1 AMPHARETIDAE axis 2 0 OWENIIDAE 11-10 PARAONIDAE 11-07 9-97 5-97 9-07 9-10 4-97 11-97 1-97 6-97 9-01 9-04 11-04 6-01 1-04 1-01 PHORONIDAE 11-01 PHOXOCEPHALIDAE MDF 6-07 1-07 1-10 5-07 6-10 5-10 Pelite Sand AMPHINOMIDAE 4-10 6-04 FLABELLIGERIDAE CAPITELLIDAE 4-04 THYASIRIDAE Ba TOM Cd 5-04 Zn SERPULIDAE CIRRATULIDAE -1 Pb THC Cu 5-01 4-01 1997 2001 2004 2007 2010-1 0 1 Figur 4.4-11. RDA plott, Oseberg Øst 2010. axis 1 4.4.5 Konklusjon Sedimentet på Oseberg Øst består hovedsakelig av sand (81-96 %), og andel organisk materiale er lavt (1,12-1,83 %). På OSEØ-05 og -06 (500m og 1 000 SØ) er andel silt og leire redusert siden 2007. Det er funnet lavere eller uendrede THC-verdier på alle stasjoner sammenlignet med tidligere undersøkelser. THC-verdier over LSC er påvist ut til 2000m SØ og 500m SV. Ved OSEØ-04 og 05 (ut til 500m SØ) ble det funnet forhøyede verdier av PAH og NPD. Det er påvist forhøyede Ba-verdier på alle stasjonene, og en tydelig økning 250m NØ og ut til 500m SØ. Dette har antakelig sammenheng med at det ble boret 2 brønner på feltet i 2008, og det er også rapportert om utslipp av 619 m 3 baritt i 2008. Forhøyede verdier av Cr og Zn er funnet ut til 2000m NØ og 1 000m SØ. Også forhøyede verdier av Cu er funnet på enkelte stasjoner. Bløtbunnssamfunnet på Oseberg Øst betraktes som upåvirket av aktivitetene på feltet. Faunaen på OSEØ-04 og -5 (ut til 500m SØ) har hatt en positiv utvikling siden 2001, og ansees å være friskmeldt. Dato : 2011-04-01 Side 100 av 313
4.5 Oseberg Sør 4.5.1 Introduksjon Generell beskrivelse Oseberg Sør ligger i blokk 30/9 i den sørøstlige delen av Region III. Det nærmeste nabofeltet er Oseberg J, ca. 7 kilometer sørøst for Oseberg Sør. Produksjon på feltet startet i 1999. Feltet er bygd ut med en integrert stålinnretning med boligkvarter, boremodul og førstestegseparasjon av olje og gass. I tillegg blir flere strukturer på feltet produsert fra havbunnsrammer som er koblet til Oseberg Sør-innretningen. Ferdigprosessering av olje og gass foregår på Oseberg feltsenter. Utslipps- og boreaktivitet Utslippsdata og boreaktivitet for perioden 2007-2010 er presentert i Tabell 4.5-1. Det er avdekket at injisert oljebasert borekaks er lekket fra reservoar under Oseberg Sør til havbunn. En separat undersøkelse av utbredelse av denne lekkasjen er utført av Statoil i 2010. Lekkasjen er i nærheten av stasjonen OSES-11. Tabell 4.5-1. Utslippsdata og boreaktivitet, Oseberg Sør, 2007-2010. OSEBERG SØR 2007 2008 2009 Type utslipp/ aktivitet 1. halvdel Antall brønner boret 4 6 3 Utslipp (tonn) Baritt Ingen akt. 237 2 Borekaks 4014 2153 0 Vannbasert borevæske 0 3949 51 Sementeringskjemikalier 16 86 14 Kompletteringskjemikalier 68 11 0 Olje i produsert vann/forurenset vann 0,1 1 0,01 Akutte utslipp (m 3 ) Vannbasert borevæske Ingen utslipp Ingen utslipp Ingen utslipp Oljebasert borevæske Ingen utslipp 0,0001 0,05 Andre oljeutslipp 0,002 0 Ingen utslipp Resultater fra tidligere undersøkelser Med unntak av OSES-08 og -11 var det lite endring i THC-innhold ved Oseberg Sør fra 1997-2007. Ba-resultatene var med unntak av stasjon OSES-11 (hvor alle parametre hadde økt betydelig) noe lavere i 2007 enn i tidligere undersøkelser. I tillegg til den tydelige forstyrrelsen på OSES-11 var det tegn til en mulig forstyrrelse i faunaen på 250m-stasjonene. Generelt varierte faunaen på alle feltstasjonene mer over tid enn mellom stasjonene i samme år. Prøvetaking Stasjonsdypet på Oseberg Sør varierte fra 100 til 105m. Sedimentet består hovedsakelig av olivenbrun grov sand med innslag av grus. På OSES-11 ble det i 2007 påvist betydelig Dato : 2011-04-01 Side 101 av 313
oljeforurensning, noe som skyldtes lekkasje av injisert boreslam. Også i årets undersøkelse var denne stasjonen tydelig forurenset, og ble karakterisert som "svart illeluktende gytje tvers igjennom. Det ble ikke samlet inn faunaprøver fra denne stasjonen. På bakgrunn av en nylig utført undersøkelse av området der lekkasjepunktene er identifisert ble prøvetakingsprogrammet endret noe underveis. Hensikten var å avgrense utbredelsesområdet for boreslam fra lekkasjen. De 4 tilleggsstasjonene som i programmet var plassert rundt OSES-11, ble erstattet av 2 stasjoner; 11a og 11b, se stajonskart i utbrettskart. Det var ingen synlig, tydelig forurensning i overflatelaget på OSES-11a, kun noen sorte partier nedover i sedimentet, antakelig fra tidligere boring. Det ble tatt ekstra prøver fra disse partiene (6-7 cm ned i sedimentet). En ekstra avgrensningsstasjon ble deretter prøvetatt ca. midtveis mellom OSES-11 og OSES-11a (betegnet som 11X). Sedimentet her var relativt likt OSES-11a, dvs. normal overflate med sort kaks 2-5 cm ned i sedimentet. Også her ble det samlet inn prøver fra sedimentoverflaten og den sorte kaksen under. Nok en avgrensningsstasjon ble prøvetatt ca. midtveis mellom OSES-11 og OSES-12 (betegnet som OSES-11X2). Prøven hadde tilsynelatende upåvirket overflate, og det ble ikke observert sorte felter i dypere lag. Det ble tatt prøver fra overflatelaget. Det ble observert sorte flekker/felt i enkelte grabbprøver fra OSES-1 og -4. På OSES-3 ble det observert litt sort på toppen. Prøvetakingen foregikk uten nevneverdige problemer. 4.5.2 Sedimentkarakterisering Kornstørrelsesfordeling Resultatene fra analysen av kornstørrelsesfordeling er gitt i Tabell 4.5-2 og i Figur 4.5-1. Detaljerte resultater er gitt i Appendiks C. Tabell 4.5-2 Oseberg Sør 2010, kornstørrelsesfordeling og totalt organisk material (TOM) i % av tørt sediment. Stasjon Retning Avstand Dyp TOM Klassifisering Silt & leire Sand Grus Median ( ) (m) (m) (%) % % % (Φ) OSS-01 45 250 103 0,52 Grov sand 0,1 96,9 3,1 0,91 OSS-02 45 500 104 0,53 Grov sand 0,1 99,4 0,5 0,86 OSS-04 135 250 103 0,57 Medium sand 0,0 100,0 0,0 1,13 OSS-05 135 500 100 0,55 Grov sand 0,1 98,7 1,2 0,67 OSS-08 225 250 105 0,51 Medium sand 0,1 99,2 0,7 1,15 OSS-09 225 500 103 0,62 Grov sand 0,0 97,0 3,0 0,93 OSS-11 315 250 104 5,57 Silt og leire 79,2 20,8 0,0 5,47 OSS-12 315 500 105 0,48 Medium sand 0,7 96,3 3,1 1,02 REG3-19 102 0,74 Fin sand 2,1 97,8 0,1 2,68 Min.* 0,48 0,1 20,8 0,0 0,67 Max.* 5,57 79,2 100,0 3,1 5,47 *: REG3-19 ikke medregnet Sedimentet består hovedsakelig av grov og medium sand, og innholdet av sand utgjør fra 96,3-100 % på alle stasjoner unntatt én. OSES-11 skiller seg ut fra de andre stasjonene med kun 20,8 Dato : 2011-04-01 Side 102 av 313
% sand og 79,2 % silt og leire. Andel grus i prøvene varierer fra 0 til 3,1 %. De stasjonene med høyest innhold av grus er OSES-01 og OSES-12, begge med 3,1 % grus. Undersøkelsen viser en betydelig økning i innholdet av silt og leire på OSES-11 sammenlignet med både 2007 og tidligere år. Med unntak av denne stasjonen er innholdet av silt og leire lavere enn i tidligere undersøkelser. Figur 4.5-1 Oseberg Sør 2010, sedimentkarakteristikk (TOM og andel silt og leire) sammenlignet med tidligere undersøkelser (1997-2007). Andel silt og leire, sand og grus for 2010 er vist øverst. Totalt organisk materiale (TOM) Innholdet av totalt organisk materiale er gitt i Tabell 4.5-2, og en sammenligning med tidligere undersøkelser er gitt i Figur 4.5-1. Innholdet av TOM er lavt og varierer fra 0,48 til 0,62 % for de fleste stasjonene, med unntak av OSES-11 som har et TOM-nivå på 5,57 %. For OSES-11 ses en økning i TOM-nivå sammenlignet med tidligere år, mens de andre stasjonene har samme nivå som tidligere. Fra og med 2004 er analysene gjort på sedimentlaget 0-5 cm, mot 0-1 cm tidligere. Resultatene fra 2010, 2007 og 2004 er derfor ikke direkte sammenlignbare med resultatene fra tidligere år. Dato : 2011-04-01 Side 103 av 313
4.5.3 Kjemiske analyser Hydrokarboner Hydrokarbonresultatene er gitt i Tabell 4.5-3. I Figur 4.5-2 er årets THC-resultater sammenlignet med tidligere års resultater (1997-2007). Figur 4.5-2 viser også sjiktfordeling for to stasjoner og THC relatert til stasjonsplassering. Utvalgte gasskromatogram for Oseberg Sør er vist i Figur 4.5-3. Detaljerte resultater på grabbnivå er gitt i Appendiks C. Tabell 4.5-3 Oseberg Sør 2010, gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner (mg/kg tørt sediment). Verdier over LSC er uthevet. Stasjoner det er tatt prøver i sjikt, er markert med grått. Stasjon Retning Avstand Retning Avstand THC PAH NPD ( ) (m) ( ) (m) snitt SD snitt SD snitt SD Fra senter Fra OSS-11 OSS-01 45 250 4 1 0,006 0,001 <0,01 - OSS-02 45 500 4 1 OSS-03 45 1000 3 0 OSS-04 135 250 3 0 <0,005 - <0,01 - OSS-05 135 500 3 0 0,007 0,002 <0,01 - OSS-06 135 1000 3 0 OSS-07 135 2000 3 0 OSS-08 225 250 4 2 0,008 0,004 <0,01 - OSS-09 225 500 3 0 OSS-10 225 1000 2 0 OSS-11 315 250 20131 2142 1,49 0,358 15,8 1,98 OSS11a 271 250 203 186 4 1 OSS11a, 0-1 cm 4 - OSS11a, 6-7 cm 8 - OSS11b 2 478 32 356 3 0 OSS11X, 0-1 cm 294 233 201 90 7 - OSS11X, 3 cm 294 233 20 - OSS11X2** 313 394 308 144 3 - OSS12 315 500 2 0 <0.005 0,001 <0.01 0,00 OSS13 315 1000 2 0 REG3-19 4 0 0,014 0,003 <0.01 Min.* 2 0,005 0,01 Max.* 20131 1,49 15,8 LSC 9 0,030 0,02 *: REG3-19 ikke medregnet **: En prøve Dato : 2011-04-01 Side 104 av 313
Figur 4.5-2 Oseberg Sør 2010, øverst: THC-innhold (mg/kg) i overflatesedimentet (0-1cm) fra tre parallelle prøver sammenlignet med tidligere undersøkelser. Nederst til venstre: vertikal fordeling av OSES-11a og OSES-11X. Nederst til høyre: fordeling av THC relatert til stasjonsplassering. Feltsenteret er merket med kryss. Arealet i sirkelen er proporsjonal med konsentrasjonene. Stasjoner med THC > LSC er markert med fylte sirkler. Innholdet av THC varierer fra 2 til 20100 mg/kg. Den høyeste gjennomsnittsverdien ble registrert ved stasjon OSES-11. I 2007 ble det funnet enda høyere verdier av THC ved denne stasjonen, og de høye konsentrasjonene skyldes lekkasjer av injisert oljebasert slam. Det er funnet THCinnhold høyere enn LSC på den nye stasjonen OSES-11X i et sjikt ved 3 cm sedimentdyp. Det øverste sjiktet her har THC-verdi på 7 mg/kg. Ved de andre nye og alle andre stasjoner unntatt OSES-11 ligger THC konsentrasjonen mellom 2 og 8 mg/kg. PAH og NPD-verdiene for stasjon OSES-11 ligger også godt over LSC med verdier på hhv 1,49 og 15,8. PAH og NPDkonsentrasjonene for de andre stasjonene er lave. Figur 4.5-3 viser et utvalg kromatogrammer for Oseberg Sør. OSES-02 er tatt ut som et representativt kromatogram for de fleste stasjonene. OSES-11 både fortynnet og ufortynnet finnes nederst i figuren. Toppene har en tydelig oljeprofil med samme karbontallsområde som HDF- Dato : 2011-04-01 Side 105 av 313
200. I 2007 ble det funnet tydelige oljeprofiler i prøvene fra OSES-01 (grabb #1 og 2), OSES-02 (grabb #1 og 3), OSES-08 (alle grabbene) og OSES-09 (grabb #1 og 2). Dette ble ikke funnet i 2010. Figur 4.5-3 Oseberg Sør 2010, utvalgte gasskromatogram. Kromatogram av boreslamoljen HDF 200 er også vist. Metaller Gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner er gitt i Tabell 4.5-4. I Figur 4.5-4 er årets resultater sammenlignet med tidligere års undersøkelser (1997-2007). Figur 4.5-5 viser fordelingen av Ba relatert til stasjonsplassering. Fullstendig resultattabell er gitt i Appendiks C. Ba-konsentrasjonene for 2010 er med unntak av OSES-11 lavere eller på samme nivå som tidligere undersøkelser. OSES-04, OSES-08 og OSES-11 har Ba-konsentrasjoner over LSCverdi. OSES-11 har den høyeste Ba-verdien på 3600 ± 400 mg/kg. OSES-11 viser også forhøyede verdier av alle de andre metallene, og det er en økning i forhold til forrige undersøkelse i 2007. For de andre stasjonene viser undersøkelsen lavere verdier eller verdier på samme nivå som tidligere for samtlige metaller. De nye stasjonene OSES-11X og OSES-11X2 viser begge konsentrasjoner under LSC-verdi for samtlige metaller. Dato : 2011-04-01 Side 106 av 313
Tabell 4.5-4 Oseberg Sør 2010, gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner (mg/kg tørt sediment). Verdier over LSC er uthevet. Stasjon Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn ( /m) snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD OSS-01 45/250 104 52 0,01 0,00 2,8 0,1 0,4 0,1 <0,01 2,3 0,3 5 1 OSS-02 45/500 27 4 <0,01 2,8 0,1 0,2 0,1 <0,01 2,3 0,2 5 0 OSS-03 45/1000 21 1 <0,01 3,6 0,2 0,2 0,1 <0,01 2,4 0,2 4 0 OSS-04 135/250 161 98 0,01 0,00 3,2 0,2 0,3 0,1 <0,01 2,9 0,2 5 0 OSS-05 135/500 66 34 <0,01 3,3 0,2 0,2 0,1 <0,01 2,3 0,2 5 0 OSS-06 135/1000 22 5 0,01 0,00 2,8 0,0 0,2 0,1 <0,01 2,5 0,1 5 0 OSS-07 135/2000 20 3 0,01 0,00 3,1 0,1 0,2 0,1 <0,01 2,4 0,1 6 1 OSS-08 225/250 263 70 <0,01 2,9 0,0 0,3 0,2 <0,01 2,8 0,2 5 0 OSS-09 225/500 55 43 <0,01 3,2 0,1 0,2 0,1 <0,01 2,8 0,3 5 1 OSS-10 225/1000 18 3 <0,01 2,5 0,1 0,1 0,0 <0,01 2,4 0,1 5 1 OSS-11 315/250 3621 414 0,30 0,10 30,8 0,8 27,1 0,5 0,03 0,00 16,7 0,5 64 4 OSS11X** 294/233 62 0,01 2,7 0,1 <0,01 2,4 7 OSS11X2** 313/394 15 <0,01 2,5 0,1 <0,01 2,1 4 OSS-12*** 315/500 24 18 <0,01 2,4 0,1 0,1 0,1 <0,01 2,2 0,3 4 0 OSS-13 315/1000 16 6 <0,01 2,7 0,3 0,1 0,1 <0,01 2,2 0,3 5 1 REG3-19 32 14 <0,01 4,4 0,4 0,9 0,1 <0,01 2,4 0,0 8 4 Min. * 15 0,01 2,4 0,1 0,03 2,1 4 Max. * 3621 0,30 30,8 27,1 0,03 16,7 64 LSC 156 0,03 5,6 1,3 0,01 5,2 8,9 *: REG3-19 ikke medregnet **: En prøve ***: beregnet ut fra 2 replikater Figur 4.5-4 Oseberg Sør 2010, metallinnhold (mg/kg) i overflatesedimentet (0-1 cm) fra tre parallelle prøver sammenlignet med tidligere undersøkelser. Forts. Dato : 2011-04-01 Side 107 av 313
Figur 4.5-5 Forts. Figur 4.5-5 Oseberg Sør 2010. Fordeling av Ba relatert til stasjonsplassering. Feltsenteret er merket med kryss. Arealet i sirklene er proporsjonal med konsentrasjonen. Stasjoner med Ba>LSC er markert med fylte sirkler. Dato : 2011-04-01 Side 108 av 313
4.5.4 Biologiske analyser På bakgrunn av resultatene fra 2007 samt feltobservasjoner fra 2010 var det ikke ansett som relevant å analysere faunaen på OSS-11. Denne stasjonen anses fortsatt å være tydelig påvirket. Tabell 4.5-5 viser antall individer og arter på Oseberg Sør fordelt på dyregrupper (juvenile ikke medregnet). Figur 4.5-6 viser antall individer og arter på de enkelte stasjoner på feltet samt gjennomsnitt per grabb per stasjon. Tabell 4.5-6 viser diverse indekser for hver av stasjonene. Det ble registrert 117 juvenile individer på Oseberg Sør. Tabell 4.5-5. Antall individer (N) og arter (S) fordelt på dyregrupper, Oseberg G 2010. Dyregrupper N % S % Varia 286 12,5 12 7,9 Polychaeta 1211 53,0 82 54,3 Crustacea 272 11,9 25 16,6 Mollusca 155 6,8 28 18,5 Echinodermata 361 15,8 4 2,6 Total 2285 100,0 151 100,0 Antall individer (N) 500 400 300 200 100 0 OSES-1 OSES-2 OSES-4 OSES-5 OSES-8 Stasjon OSES-9 OSES-12 Antall arter (S) 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 OSES-1 OSES-2 OSES-4 OSES-5 OSES-8 Stasjon OSES-9 OSES-12 Figur 4.5-6. Antall individer (N) og arter (S) per 0,5m 2, snittverdi og standard avvik mellom grabbprøver (0,1m 2 ), Oseberg Sør 2010. Tabell 4.5-6. Antall arter (S), antall individer (N) per 0,5m 2, Shannon-Wieners diversitetsindeks (H ), Pielous jevnhetsindeks (J), og forventet artsantall per 100 individer (Hurlbert ES 100 ) for hver stasjon, Oseberg Sør 2010. Stasjon Retn. ( ) Avst. (m) Dyp (m) S N H' J ES 100 OSES-01 45 250 103 61 300 4,8 0,81 35 OSES-02 45 500 104 57 240 4,8 0,82 36 OSES-04 135 250 100 68 342 5,1 0,84 38 OSES-05 135 500 105 77 464 5,1 0,82 39 OSES-08 225 250 105 53 237 4,7 0,82 35 OSES-09 225 500 103 70 390 5,1 0,84 38 OSES-12 315 500 102 62 312 5,0 0,84 38 NR* 4,8 0,82 37 NR St. dev 0,2 0,05 3,1 *Basert på data fra grunnlagsundersøkelsen i 1998 og den tidligere ref-stasjonen OSES-14A fra årene 1998, 2001, 2004 og 2007. Dato : 2011-04-01 Side 109 av 313
Figur 4.5-7 viser gjennomsnittlig NR (basert på data fra grunnlagsundersøkelsen i 1998 og den tidligere referansestasjonen OSES-14A fra årene 1998, 2001, 2004 og 2007). Samtlige stasjoner i årets undersøkelse har indekser som ligger innenfor det som kan forventes på uforstyrrede stasjoner (grått felt i søylediagrammet). Verdiene er høye og jevne og det er ingen tendenser til lavere diversitetsindekser på stasjoner nærmest feltsenter. 6 50 40 H' 4 2 ES100 30 20 10 0 OSES-01 4,8 4,8 5,1 5,1 4,7 5,1 5,0 OSES-02 OSES-04 OSES-05 OSES-08 Stasjon OSES-09 OSES-12 0 OSES-01 35 36 38 39 35 38 38 OSES-02 OSES-04 OSES-05 Stasjon OSES-08 OSES-09 OSES-12 1,0 J 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 OSES-01 0,81 0,82 0,84 0,82 0,82 0,84 0,84 OSES-02 OSES-04 OSES-05 OSES-08 Stasjon OSES-09 OSES-12 Stasjon Retn. ( ) Avst. (m) OSES-1 45 250 OSES-2 45 500 OSES-4 135 250 OSES-5 135 500 OSES-8 225 250 OSES-9 225 500 OSES-12 315 500 Figur 4.5-7. Diversitet, jevnhet og ES 100 sammenlignet med NR (rød strek) og standard avvik (grått felt) Oseberg Sør 2010. De ti mest vanlige artene på hver stasjon er vist i Tabell 4.5-7. Dominerende arter på feltet er slangestjernen Ophiocten affinis, børstemarkene Aonides paucibranchiata (sedimenteter/ karnivor) og Spiophanes bombyx (filter- og sedimentspiser), sjøanemoner i familien Edwardsidae samt amfipoden Ampelisca brevicornis. Hvilke arter som dominerer på de ulike stasjonene varierer en del og vitner om noe heterogen bunn. A. brevicornis, A. paucibranchiata og S. bombyx kan regnes som intolerante ovenfor hydrokarboner (Hiscock et al., 2005). Artsammensetningen vitner om en uforstyrret havbunn med god vannutskiftning, uten tydelige tegn på forstyrrelser. Dato : 2011-04-01 Side 110 av 313
Tabell 4.5-7. De ti mest vanlige artene for hver stasjon, Oseberg Sør 2010. 10 mest vanlige arter OSES-01 (45/250m) Antall % Kum % OSES-02 (45/500m) Antall % Kum % Ophiocten affinis 60 20,0 20,0 Ophiocten affinis 39 16,3 16,3 Polycirrus norvegicus 20 6,7 26,7 Aonides paucibranchiata 29 12,1 28,3 Edwardsiidae indet 18 6,0 32,7 Polycirrus norvegicus 21 8,8 37,1 Spiophanes kroyeri 18 6,0 38,7 Ampelisca brevicornis 15 6,3 43,3 Ampelisca brevicornis 14 4,7 43,3 Exogone (Parexogone) hebes 11 4,6 47,9 Oligochaeta indet 13 4,3 47,7 Echinocyamus pusillus 10 4,2 52,1 Owenia fusiformis 13 4,3 52,0 Aricidea (Acmira) cerrutii 10 4,2 56,3 Spiophanes bombyx 13 4,3 56,3 Timoclea ovata 6 2,5 58,8 Glycera lapidum 12 4,0 60,3 Edwardsiidae indet 6 2,5 61,3 Aonides paucibranchiata 11 3,7 64,0 Eteone longa 6 2,5 63,8 Totalt antall arter 61 Totalt antall arter 57 OSES-04 (135/250m) Antall % Kum % OSES-05 (135/500) Antall % Kum % Ophiocten affinis 55 16,1 16,1 Aonides paucibranchiata 59 12,7 12,7 Owenia fusiformis 19 5,6 21,6 Exogone (Parexogone) hebes 48 10,3 23,1 Glycera lapidum 18 5,3 26,9 Ophiocten affinis 38 8,2 31,3 Edwardsiidae indet 16 4,7 31,6 Protodorvillea kefersteini 29 6,3 37,5 Aonides paucibranchiata 16 4,7 36,3 Oligochaeta indet 23 5,0 42,5 Spiophanes bombyx 15 4,4 40,6 Ampelisca brevicornis 20 4,3 46,8 Ampelisca brevicornis 14 4,1 44,7 Poecilochaetus serpens 16 3,5 50,2 Hippomedon denticulatus 12 3,5 48,3 Nemertina indet 15 3,2 53,5 Echinocyamus pusillus 12 3,5 51,8 Echinocyamus pusillus 14 3,0 56,5 Spiophanes kroyeri 12 3,5 55,3 Thracia villosiuscula 13 2,8 59,3 Totalt antall arter 68 Totalt antall arter 77 OSES-08 (225/250m) Antall % Kum % OSES-09 (225/500m) Antall % Kum % Ophiocten affinis 33 13,9 13,9 Aonides paucibranchiata 50 12,8 12,8 Spiophanes bombyx 31 13,1 27,0 Ophiocten affinis 36 9,2 22,1 Edwardsiidae indet 23 9,7 36,7 Spiophanes bombyx 26 6,7 28,7 Nemertina indet 17 7,2 43,9 Ampelisca brevicornis 19 4,9 33,6 Hippomedon denticulatus 13 5,5 49,4 Notomastus latericeus 16 4,1 37,7 Glycera lapidum 11 4,6 54,0 Polycirrus norvegicus 16 4,1 41,8 Caulleriella spp. 6 2,5 56,5 Edwardsiidae indet 16 4,1 45,9 Notomastus latericeus 6 2,5 59,1 Protodorvillea kefersteini 15 3,9 49,7 Spiophanes kroyeri 6 2,5 61,6 Nemertina indet 14 3,6 53,3 Scolelepis korsuni 5 2,1 63,7 Spiophanes kroyeri 12 3,1 56,4 Totalt antall arter 53 70 Forts. Dato : 2011-04-01 Side 111 av 313
Tabell 4.5-7 Forts. OSES-12 (315/500m) Antall % Kum % Ophiocten affinis 44 14,1 14,1 Aonides paucibranchiata 30 9,6 23,7 Ampelisca brevicornis 22 7,1 30,8 Spiophanes kroyeri 16 5,1 35,9 Owenia fusiformis 14 4,5 40,4 Protodorvillea kefersteini 12 3,9 44,2 Polycirrus norvegicus 11 3,5 47,8 Spiophanes bombyx 10 3,2 51,0 Nemertina indet 9 2,9 53,9 Edwardsiidae indet 9 2,9 56,7 Totalt antall arter 62 Likhetsanalyser Stasjon OSES-11, som var svært forurenset i 2007, var fortsatt tydelig oljepåvirket ved årets prøvetaking og ble ikke analysert for bunnfauna. Klassifikasjon og ordinasjon er gjennomført på stasjonsnivå. Dendrogram og MDS plott er vist i Figur 4.5-8. Klassifikasjonen viser at feltstasjoner på Oseberg Sør har faunasammensetning relativt forskjellig fra de nærliggende nyetablerte regionale stasjonene REG3-17, -18 og -19. Oseberg Sør stasjonene skiller seg ut fra de regionale stasjonene ved en likhet på 40%. Ved 60% likhet kan OSES-stasjonene deles inn i tre grupper; OSES-8, 250m-stasjonene og 500mstasjonene. Årsaken til forskjellene mellom de ulike grupperingene fremgår av Tabell 4.5-8. OSES-8, som ligger 250 m sørvest for senter og sør for OSES-11, skiller seg fra de andre ved å ha høyere tetthet av børstemarken Spiophanes bombyx, ingen O. fusiformis samt færre av amfipoden Ampelisca brevicornis og pigghuden Echinocyamus pusillus enn de øvrige 250mstasjonene og 500m-stasjonene. Det er ikke registrert forhøyede antall av indikatorarter på forurensning på noen av stasjonene. MDS-plottet underbygger inndelingen i dendrogrammet. 20 Likhet % 40 60 80 100 8 1 4 2 5 9 250 m 500 m 12 REG3-17 REG3-18 REG3-19 Oseberg Sør Regionale Figur 4.5-8. Dendrogram og MDS-plott på stasjonsnivå, Oseberg Sør 20100. Stasjonsprefikset OSES er utelatt på feltstasjonene. I dendrogrammet er nærliggende regionale stasjoner tatt med. MDS-plottet viser kun feltstasjoner. OSES-11 er ikke vist i ordinasjonsplottet. 8 500 m 250 m 4 1 5 9 12 Stress: 0,01 2 Dato : 2011-04-01 Side 112 av 313
Tabell 4.5-8. Inndeling i hovedfaunagrupper, Oseberg Sør 2010. Gruppe Karakteristikk Undergruppe Karakteristikk Oseberg Sør Høyere tetthet av børstemarken Aonides paucibranchiata enn på nærliggende regionale stasjoner. OSES-8 Ingen børstemark av arten O. fusiformis. Mer av børstemarken S. bombyx enn de andre gruppene, færre av krepsdyret A.. brevicornis og pigghuden Echinocyamus pusillus. 250m og -4) (OSES-1 Mer av slangestjernen O. affinis enn de andre gruppene 500m (OSES-2, - 5, -9 og -12) Mer A. paucibranchiata enn de andre gruppene Nærmeste regionale stasjoner (REG3-17, -18 og -19) Karakteristikk Høyere individantall av børstemarkene O. fusiformis og G. oculata samt amfipoden A. brevicornis enn på feltstasjoner. Resultatene fra Bioenv-analysen ga en korrelasjonskoeffisient på 0,86 mellom fauna og en kombinasjon av miljøfaktorene dyp, kornstørrelse og mengde barium når analysen ble kjørt på samtlige stasjoner i dendrogrammet. De regionale stasjonene ligger noe dypere og har mer finstoff og mindre grus enn feltstasjonene. Det er også en klar forskjell i mengde barium mellom feltstasjonene og de regionale stasjonene i analysen. Bioenv-analyse på kun feltstasjonene ga en korrelasjon på 0,52 mellom fauna og en kombinasjon av miljøvariablene barium og titan. OSES-8 har størst mengde barium i sedimentet, deretter følger OSES-1 og OSES-4. Børstemarken O. fusiformis, som er fraværende på OSES-8, er en filtrerende art som kan være sårbar ovenfor nedsedimentering fra boreaktiviteter. Analysen viser at det er relativt god korrelasjon mellom påvirkning fra boreaktivitetene på feltet og de mindre forskjeller i faunasamfunnene som er registrert. Sammenligning med tidligere undersøkelser Individantallet og antall arter har variert en del på de ulike stasjonene mellom de ulike år. 2007 hadde særdeles høy individtetthet, men ikke spesielt flere arter enn tidligere år. Artsantallet i 2010 skiller seg ikke spesielt ut fra de andre årene på noen stasjoner. Diversitet H og ES 100 er relativt høy og jevn mellom årene. Dato : 2011-04-01 Side 113 av 313
1997 1998 2001 2004 2007 2010 Antall individer 1000 500 0 OSES-01 OSES-02 OSES-04 OSES-05 OSES-08 OSES-09 OSES-12 90 Antall arter 60 30 0 OSES-01 OSES-02 OSES-04 OSES-05 OSES-08 OSES-09 OSES-12 6 H' 4 2 0 OSES-01 OSES-02 OSES-04 OSES-05 OSES-08 OSES-09 OSES-12 50 40 ES100 30 20 10 0 OSES-01 OSES-02 OSES-04 OSES-05 OSES-08 OSES-09 OSES-12 1997 1998 2001 2004 2007 2010 Figur 4.5-9. Antall individer og arter samt diversitetsindeksene H og ES 100 på Oseberg Sør 1998-2010. Klassifikasjon er gjennomført på familie- og stasjonsnivå for årene 1997 til 2010. Dendrogram er vist i Figur 4.5-10. Utvalgte regionale stasjoner er tatt med for sammenligning. Stasjoner fra Oseberg Sør skiller seg fra regionale ved 50%, og er delt inn i 3 grupperinger ved 55% likhet (Tabell 4.5-9). Feltstasjonene grupperer seg over år og i mindre grad etter plassering rundt Dato : 2011-04-01 Side 114 av 313
installasjonen på Oseberg Sør. Dette indikerer et faunasamfunn med relativt store svingninger mellom år, som ikke er tydelig forstyrret av aktiviteten på feltet. 2010-stasjonene har mest til felles med faunasamfunnet registrert i 2001, og deretter med 2007. Hovedforskjellen mellom 2010 og 2001 er at det i 2010 er noe lavere andel av børstemark i familien Cirratulidae, som kan regnes som indikator på hydrokarboner, og spesielt lavere antall enn i 2007. Bunnfaunaen i 2004 skiller seg ut ved å ha få individer og arter. Likhet % 40 60 80 År 97 98 01 04 07 10 100 12 02 01 08 09 05 02 01 08 12 04 09 09 01 12 02 05 04 08 01 04 08 02 05 09 12 04 08 12 01 02 05 09 08 01 04 02 05 09 12 a b c Oseberg Sør REG3-17-2010 REG3-16-2007 REG3-16-2004 REG3-16-2010 REG3-18-2010 REG3-19-2010 Figur 4.5-10. Dendrogram på stasjons- og familienivå, Oseberg Sør 1998-2010. Stasjonsprefikser er utelatt på feltstasjonene. Ulike år er angitt med fargekoder for feltstasjoner. Tabell 4.5-9. Inndeling i hovedfaunagrupper, Oseberg Sør 1997-2010. Gruppe Stasjoner Hovedårsak til inndeling i Undergruppe hovedgruppe Feltstasjoner Regionale Oseberg Sør 1997-2010 REG3-16 alle år, REG3-17, -18 og -19 2010. Mer børstemark i familien Aoridae enn på regionale stasjoner. Mer av børstemarkfamilien Owenidae enn på feltstasjoner a (1997 og 1998) b (2004) c (2001, 2007 og 2010) Hovedårsak til inndeling i undergruppe Mer av børstemark i familien Aonidae enn b og c, mer av børstemark-familien Spionidae enn b. Relativt individfattig og artsfattig gruppe Mer børstemark i familien Spionidae og Cirratulidae enn a og b. Dato : 2011-04-01 Side 115 av 313
Det er utført en RDA-analyse som kobler fauna (responsvariable) og miljøvariablene (forklaringsvariable) THC, Ba, metaller og kornstørrelse sammen i programvaren Brodgar. RDAplott er presentert i Figur 4.5-11. Plottet viser at stasjonene grupperer seg relativt bra etter år, primært som følge av endringer i faunasamfunnene og til dels i henhold til endringer i fysiske og kjemiske parametre registrert i sedimentene. Hvilke familier som dominerer varierer en del fra år til år og gjenspeiler en havbunn utsatt for naturlige svingninger og forstyrrelser. Generelt sett er kjemiverdiene lave de ulike år, og RDA-plottet gjenspeiler kun mindre endringer på de ulike stasjonene fra år til år. Stasjoner prøvetatt 1997 grupperer seg til venstre i RDA-plottet, og mot den laveste del av THC/Ba gradienten, mens stasjoner fra senere år ligger blandet mer mot høyre i plottet og gjenspeiler generell økning i THC og barium fra 1997. Oseberg Sør er blant de grunneste feltene i Osebergregionen og har sediment nesten utelukkende bestående av sand. Ytre forstyrrelser som følge av stormer og strøm vil bidra til et heterogent samfunn som kan vise relativt store endringer over år. Kjemiverdiene observert de ulike år vil også variere noe som følge av små endringer i andel finstoff i prøvene. 1 08-07 axis 2 0 AORIDAE 1-97 2-97 12-979-97 8-97 12-01 Pb OPHELIIDAE 5-98 4-01 9-07 9-10 OWENIIDAE 4-10 9-981-98 9-01 5-07 5-01 12-07 12-98 8-10 4-07 2-01 5-04 4-042-07 Cu 1-01 TOM 2-98 9-04 1-078-01 Ba 12-10 8-98 Md THC 2-04 2-10 5-10 12-04 1-04 1-10 FIBULARIIDAE Pe litt MACTRIDAE PARAONIDAE GLYCERIDAE CERIANTHIDAE OLIGOCHAETA SPIONIDAE CIRRATULIDAE Zn 8-04 -1 1997 1998 2001 2004 2007 2010-1 0 1 Figur 4.5-11. RDA plott Oseberg Sør 1997 2010. Dato : 2011-04-01 Side 116 av 313
4.5.5 Konklusjoner Sedimentene på Oseberg Sør består i hovedsak av grov og medium sand (96-100 %) og lavt innhold av organisk materiale (<1 %). OSS-11 (250m NV) skiller seg klart fra de andre stasjonene med en betydelig høyere andel av silt og leire og høyere TOM. Denne andelen har økt ytterligere siden 2007. Som i 2007 ble høyeste konsentrasjon av samtlige undersøkte parametere funnet på OSS-11. I 2007 var THC-konsentrasjonen 42500 mg/kg, og i 2010 er denne redusert til 20131 mg/kg. Under prøvetakingen ble sedimentet på denne stasjonen karakterisert som svart slam med oljelukt. Faunaen på OSS-11, som i 2007 var tydelig påvirket, er ikke undersøkt i 2010. THC-nivået i overflatelaget på de ekstra avgrensningsstasjonene plassert i 90-350m avstand fra OSS-11 er lavere enn LSC, noe som viser at THC-forurensningen fra injisert slam er svært lokal. På OSS-8 (SV 250m) er innholdet av THC redusert, og ligger nå under LSC for første gang siden 1998. Den tydelige oljeprofilen som ble påvist på OSS-8 i 2007 er ikke til stede i 2010. Ingen av de øvrige stasjonene har forhøyede THC-verdier. Bariumnivået er generelt lavere enn i 2007, og bortsett fra OSS-11 har to stasjoner, 250m SV og 250m SØ, bariumkonsentrasjoner høyere enn LSC. Foruten den tydelig påvirkede stasjonen OSS-11 ansees faunaen på Oseberg Sør å være upåvirket av aktivitetene på feltet. Tilsvarende ble konkludert i 2007, men det ble antydet at faunaen på 250m-stasjonene OSS-8, -1 og -4 indikerte en mulig lett forstyrrelse. Det samme er tilfelle for OSS-8 i 2010, og det anbefales at 250m-stasjonene følges opp i fremtidig overvåking på Oseberg Sør. Generelt varierer faunaen på alle feltstasjonene mer over tid enn mellom stasjonene i samme år. Dato : 2011-04-01 Side 117 av 313
4.6 Oseberg G 4.6.1 Introduksjon Generell beskrivelse Oseberg G ligger i blokk 30/9 i den sørvestlige delen av Region III. De nærmeste nabofeltene er Oseberg Feltsenter ca 9 km mot sørøst og Oseberg C ca 9 km mot nordøst. Utslipps- og boreaktivitet Grunnlagsundersøkelse ble gjennomført 2004. Utslippdata og boreaktivitet er oppgitt i Tabell 4.6-1. Tabell 4.6-1. Utslippsdata og boreaktivitet, Oseberg G 2007-2010. OSEBERG G 2007 2008 2009 Type utslipp/ aktivitet 1. halvdel Antall brønner boret 1 0 0 Utslipp (tonn) Baritt Ingen akt. Ingen akt. Ingen akt. Borekaks 438 Ingen akt. Ingen akt. Vannbasert borevæske 0 Ingen akt. Ingen akt. Sementeringskjemikalier 2,2 Ingen akt. Ingen akt. Kompletteringskjemikalier Ingen akt. Ingen akt. Ingen akt. Olje i produsert vann/forurenset vann 0,001 Ingen akt. Ingen akt. Akutte utslipp (m 3 ) Vannbasert borevæske 0,04 Ingen utslipp Ingen utslipp Oljebasert borevæske Ingen utslipp Ingen utslipp Ingen utslipp Andre oljeutslipp Ingen utslipp Ingen utslipp Ingen utslipp Tidligere undersøkelser Konsentrasjonen av THC og Ba hadde økt i 2007 sammenlignet med grunnlagsundersøkelsen i 2004. Faunaen på OSEG-1 og -5, som var upåvirket i grunnlagsundersøkelsen i 2004, ble i 2007 betraktet som forstyrret som følge av aktivitene på feltet. Prøvetaking Stasjonsdypet på Oseberg G var 108-112m. Sedimentet består hovedsakelig av fin sand. Det ble regisrtert sorte partier i enkelte grabbprøver på OSG01 og -06-07. Prøvetaking ble utført i henhold til programmet uten nevneverdige problemer. Prøvene fra OSG-5 ble tatt 40m NØ fordi den lå nær en undervannskabel. Dato : 2011-04-01 Side 118 av 313
4.6.2 Sedimentkarakterisering Kornstørrelsesfordeling Resultatene fra analysen av kornstørrelsesfordeling er gitt i Tabell 4.6-2 og Figur 4.6-1. Detaljerte resultater er gitt i Appendiks C. Sedimentet består hovedsakelig av sand (95-97 %), og har fått klassifisering fin sand. Andel silt og leire er høyest ved OSEG-05 og lavest ved OSEG-13, henholdsvis 4,8 og 1,6 %. OSEG-13 innholder 3,3 % grus, mens de andre stasjonene ligger fra 0 til 0,1 %. Andel silt og leire har økt ved OSEG-01 og OSEG-09, mens det ligger på samme nivå som tidligere for de andre stasjonene. Totalt organisk materiale (TOM) Innholdet av organisk materiale er gitt i Tabell 4.6-2, mens en sammenligning med tidligere år (2004-2007) er gitt i Figur 4.6-1. Innholdet av TOM varierer fra 0,65 til 0,80 % og ligger på samme nivå som ved tidligere undersøkelser. Tabell 4.6-2 Oseberg G 2010, kornstørrelsesfordeling og totalt organisk material (TOM) i % av tørt sediment. Stasjon Retning Avstand Dyp TOM Klassifisering Silt & leire Sand Grus Median ( ) (m) (m) (%) % % % (Φ) OSEG-01 45 250 111 0,73 Fin sand 4,2 95,8 0,0 2,62 OSEG-02 45 500 112 0,80 Fin sand 2,7 97,3 0,0 2,64 OSEG-05 135 250 111 0,72 Fin sand 4,8 95,1 0,1 2,59 OSEG06-07 123 517 112 0,78 Fin sand 2,8 97,2 0,0 2,61 OSEG-09 225 250 108 0,71 Fin sand 3,9 96,1 0,0 2,60 OSEG-13 315 250 110 0,65 Fin sand 1,6 95,1 3,3 2,57 REG3-16 315 5000 108 0,92 Fin sand 2,3 97,7 0,0 2,68 Min.* 0,65 1,6 95,1 0,0 2,57 Max.* 0,80 4,8 97,3 3,3 2,64 *: REG3-16 ikke medregnet Figur 4.6-1 Oseberg G 2010, sedimentkarakteristikk (TOM og andel silt og leire) sammenlignet med tidligere undersøkelser (2004-2007). Andel silt og leire, sand og grus for 2010 er vist øverst. Forts. Dato : 2011-04-01 Side 119 av 313
Figur 4.6-1 Forts. 4.6.3 Kjemiske analyser Hydrokarboner Hydrokarbonresultatene er gitt i Tabell 4.6-3. I Figur 4.6-2 er årets THC-resultater sammenlignet med tidligere års resultater (2004-2007). Figur 4.6-2 viser også THC relatert til stasjonsplassering. Utvalgte gasskromatogram for Oseberg G er vist i Figur 4.6-3. Detaljerte resultater på grabbnivå er gitt i Appendiks C. Tabell 4.6-3 Oseberg G 2010, gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner (mg/kg tørt sediment). Verdier over LSC er uthevet. Stasjon Retning Avstand THC PAH NPD ( ) (m) snitt SD snitt SD snitt SD OSEG-01 45 250 2 1 0,017 0,003 <0.01 - OSEG-02 45 500 <1 - OSEG-05 135 250 2 1 0,010 0,006 <0.01 - OSEG-06-07 123 517 3 1 0,016 0,004 <0.01 - OSEG-09 225 250 3 0 OSEG-10 225 500 4 1 OSEG-11 225 1000 3 0 OSEG-13 315 250 3 5 REG3-16 315 5000 5 3 0,029 0,002 0,01 0,00 Min.* <1 0,010 <0.01 Max.* 4 0,017 <0.01 LSC 9 0,030 0,02 *: REG3-16 ikke medregnet Det er en generell nedgang i THC-konsentrasjoner (<1-4 mg/kg) på Oseberg G i forhold til tidligere undersøkelser. Det er ikke funnet verdier av PAH eller NPD over LSC for noen av stasjonene. Figur 4.6-3 viser et representativt utvalg av kromatogrammer fra Oseberg G. Profilen for OSEG- 13 # 1 har en litt annen profil enn profilen til boreslamoljen HDF200. Dato : 2011-04-01 Side 120 av 313
Figur 4.6-2 Oseberg G 2010, til venstre: THC-innhold (mg/kg) i overflatesedimentet (0-1cm) fra tre parallelle prøver sammenlignet med tidligere undersøkelser. Til høyre: Fordeling av THC relatert til stasjonsplassering. Feltsenteret er merket med kryss. Arealet i sirkelen er proporsjonal med konsentrasjonene. Stasjoner med THC > LSC er markert med fylte sirkler. Figur 4.6-3 Oseberg G 2010, utvalgte gasskromatogram. Kromatogram av boreslamoljen HDF 200 er også vist. Dato : 2011-04-01 Side 121 av 313
Metaller Gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner er gitt i Tabell 4.6-4. Fullstendig resultattabell er gitt i Appendiks C. I Figur 4.6-5 er årets resultater sammenlignet med tidligere års undersøkelser (2004-2007). Figur 4.6-4 viser fordelingen av Ba relatert til stasjonsplassering. Det ble observert en økning i Ba-verdiene i 2007 i forhold til 2004. I 2010 ligger Ba-verdiene på samme nivå eller lavere enn i 2007. Det ses en stor reduksjon i Ba ved OSEG-01, -05 og -09, men OSEG-01 og -05 viser fremdeles Ba-verdier over LSC. Utover dette observeres det kun overskridelse av LSC-verdi for Cr ved OSEG-11. Tabell 4.6-4 Oseberg G 2010, gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner (mg/kg tørt sediment). Verdier over LSC er uthevet. Stasjon Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn ( /m) snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD OSEG-01 45/250 222 62 0,02 0,01 4,6 0,1 <0,5 - <0,01-2,4 0,1 5 0 OSEG-02 45/500 67 23 <0,01-4,6 0,1 <0,5 - <0,01-2,8 0,2 7 2 OSEG-05 135/250 507 264 0,01 0,00 5,0 0,4 0,8 0,2 <0,01-3,7 1,0 6 1 OSEG06-07 123/517 63 21 <0,01-4,8 0,1 <0,5 - <0,01-2,3 0,1 4 0 OSEG-09 225/250 58 23 0,01 0,00 4,7 0,3 <0,5 - <0,01-2,4 0,4 8 5 OSEG-10 225/500 32 10 0,01 0,00 4,5 0,0 <0,5 - <0,01-2,2 0,2 5 1 OSEG-11 225/1000 13 2 0,01 0,01 5,9 0,1 0,6 0,0 <0,01-2,3 0,3 5 1 OSEG-13 315/250 97 47 0,01 0,00 4,1 0,3 0,5 0,2 <0,01-2,2 0,1 5 0 REG3-16 315/5000 12 0 <0,01-4,8 0,1 0,9 0,1 <0,01-2,7 0,4 6 2 Min. * 13 <0,01 4,1 0,5 <0,01 2,2 4 Max. * 507 0,02 5,9 0,8 <0,01 3,7 8 LSC 156 0,03 5,6 1,3 0,01 5,2 9 * REG3-16 ikke medregnet Figur 4.6-4 Oseberg G 2010. Fordeling av Ba relatert til stasjonsplassering. Feltsenteret er merket med kryss. Arealet i sirklene er proporsjonal med konsentrasjonen. Stasjoner med Ba>LSC er markert med fylte sirkler. Dato : 2011-04-01 Side 122 av 313
Figur 4.6-5 Oseberg G 2010, metallinnhold (mg/kg) i ovrflatesedimentet (0-1 cm) fra tre parallelle prøver sammenlignet med tidligere undersøkelser. Dato : 2011-04-01 Side 123 av 313
4.6.4 Biologiske analyser Diversitet og dominans Tabell 4.6-5 viser antall individer og arter på Oseberg G fordelt på dyregrupper. Figur 4.6-6 viser antall individer og arter på de enkelte stasjoner på feltet samt gjennomsnitt per grabb per stasjon. Tabell 4.6-6 viser diverse indekser for hver av stasjonene. Det ble registrert 1195 juvenile individer på Oseberg G, disse er ikke tatt med i tabeller, figurer eller analyser. Tabell 4.6-5. Antall individer (N) og arter (S) fordelt på dyregrupper, Oseberg G 2010. Dyregrupper N % S % Varia 311 7,4 13 6,7 Polychaeta 3113 73,7 116 59,5 Crustacea 336 8,0 29 14,9 Mollusca 386 9,1 30 15,4 Echinodermata 77 1,8 7 3,6 Total 4223 100,0 195 100,0 Antall individer (N) 1000 500 0 OSEG-01 OSEG-02 OSEG-05 OSEG-06-07 Stasjon OSEG-09 OSEG-13 Figur 4.6-6. Antall individer (N) og arter (S) per 0,5m 2, snittverdi og standard avvik mellom grabbprøver (0,1m 2 ), Oseberg G 2010. Tabell 4.6-6. Antall arter (S), antall individer (N) per 0,5m 2, Shannon-Wieners diversitetsindeks (H ), Pielous jevnhetsindeks (J), og forventet artsantall per 100 individer (Hurlbert ES 100 ) for hver stasjon, Oseberg G 2010. Stasjon Retn. ( ) Avst. (m) Dyp (m) S N H' J ES 100 OSEG-01 45 250 116 104 644 5,2 0,78 43 OSEG-02 45 500 117 91 809 4,9 0,75 35 OSEG-05 135 250 116 103 876 4,9 0,74 37 OSEG-06-07 123 517 117 95 551 5,2 0,79 41 OSEG-09 225 250 113 92 594 5,2 0,8 40 OSEG-13 315 250 114 94 749 4,8 0,73 37 NR* 4,6 0,77 32 NR St. dev 0,2 0,03 3,1 *Basert på data fra grunnlagsundersøkelse 1998+VFR12R påfølgende år. Antall arter (S) 120 90 60 30 0 OSEG-01 OSEG-02 OSEG-05 OSEG-06-07 Stasjon OSEG-09 OSEG-13 Figur 4.6-7 viser gjennomsnittlig NR med standardavvik for indeksene H, J og ES 100 sammenlignet med verdier fra årets undersøkelse. Indekser utenfor standardavvikene indikerer en Dato : 2011-04-01 Side 124 av 313
endring i forhold til grunnlagsundersøkelsen og antatt upåvirkede stasjoner. Figuren viser at samtlige av stasjonene på Oseberg G har indekser høyere eller på nivå med forventede bakgrunnsverdier for feltet. Indeksene er høye og jevne og reflekterer komplekse uforstyrrede faunasamfunn. H' 6 5 4 3 2 1 0 5,3 OSEG-01 OSEG-02 4,9 4,9 5,2 5,2 4,8 OSEG-05 OSEG-06-07 Stasjon OSEG-09 OSEG-13 ES100 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 43 OSEG-01 35 OSEG-02 37 OSEG-05 41 OSEG-06-07 Stasjon 40 OSEG-09 37 OSEG-13 J 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 0,78 OSEG-01 0,75 OSEG-02 0,74 OSEG-05 0,79 OSEG-06-07 Stasjon 0,8 OSEG-09 0,73 OSEG-13 Stasjon Retn. ( ) Avst. (m) OSEG-01 45 250 OSEG-02 45 500 OSEG-05 135 250 OSEG-06-07 123 517 OSEG-09 225 250 OSEG-13 315 250 Figur 4.6-7. Diversitet, jevnhet og ES 100 sammenlignet med NR (rød strek) og standard avvik (grått felt) Oseberg G 2010. De ti mest vanlige artene på hver stasjon er vist i Tabell 4.6-7. De mest vanlige artene utgjør mellom 55,4 % og 65,4 % av det totale antallet individer på hver stasjon. Det er ikke spesielt høy dominans av de mest vanlige artene, noe som vitner om uforstyrret fauna. Mest vanlig er børstemarkene Galathowenia oculata, Owenia fusiformis (rørbyggende filter- og detritusspisere), Spiophanes bombyx, Aricidea wassi og Paramphinome jeffreysii (detritusspisere, enten gravende eller overflate). Det er også filterende og karnivore dyregrupper som Phoronis spp. og nesledyret Cerianthus lloydii som vitner om sunn og variert fauna i et område med relativt grovt sediment med god vannutskiftning. Dato : 2011-04-01 Side 125 av 313
Tabell 4.6-7. De ti mest vanlige artene for hver stasjon, Oseberg G 2010. 10 mest vanlige arter OSEG-01 (45/250m) Antall % Kum % OSEG-02 (45/500m) Antall % Kum % Galathowenia oculata 143 22,2 22,2 Galathowenia oculata 159 19,7 19,7 Thyasira flexuosa 46 7,1 29,4 Owenia fusiformis 79 9,8 29,4 Aricidea (Aricidea) wassi 38 5,9 35,3 Spiophanes bombyx 68 8,4 37,8 Owenia fusiformis 22 3,4 38,7 Aricidea (Aricidea) wassi 45 5,6 43,4 Spiophanes bombyx 22 3,4 42,1 Paramphinome jeffreysii 40 4,9 48,3 Paramphinome jeffreysii 20 3,1 45,2 Thyasira flexuosa 37 4,6 52,9 Phoronis spp. 20 3,1 48,3 Caulleriella spp. 28 3,5 56,4 Urothoe elegans 18 2,8 51,1 Aonides paucibranchiata 26 3,2 59,6 Goniada maculata 15 2,3 53,4 Goniada maculata 24 3,0 62,6 Caulleriella spp. 15 2,3 55,8 Phoronis spp. 23 2,8 65,4 Totalt antall arter 104 Totalt antall arter 91 OSEG-05 (135/250m) Antall % Kum % OSEG-06-07 (123/517m) Antall % Kum % Galathowenia oculata 167 19,1 19,1 Galathowenia oculata 106 19,2 19,2 Owenia fusiformis 123 14,0 33,1 Spiophanes bombyx 57 10,3 29,6 Spiophanes bombyx 86 9,8 42,9 Owenia fusiformis 29 5,3 34,9 Paramphinome jeffreysii 34 3,9 46,8 Paramphinome jeffreysii 22 4,0 38,8 Aonides paucibranchiata 34 3,9 50,7 Thyasira flexuosa 21 3,8 42,7 Cerianthus lloydii 30 3,4 54,1 Goniada maculata 15 2,7 45,4 Caulleriella spp. 23 2,6 56,7 Aricidea (Aricidea) wassi 15 2,7 48,1 Thyasira flexuosa 22 2,5 59,3 Scoloplos (Scoloplos) armiger 14 2,5 50,6 Aricidea (Aricidea) wassi 22 2,5 61,8 Urothoe elegans 13 2,4 53,0 Goniada maculata 20 2,3 64,0 Phoronis spp. 13 2,4 55,4 Totalt antall arter 103 Totalt antall arter 95 OSEG-09 (225/250m) Antall % Kum % OSEG-13 (315/250) Antall % Kum % Galathowenia oculata 106 17,9 17,9 Galathowenia oculata 223 29,8 29,8 Owenia fusiformis 40 6,7 24,6 Owenia fusiformis 47 6,3 36,1 Spiophanes bombyx 36 6,1 30,6 Aonides paucibranchiata 34 4,5 40,6 Aonides paucibranchiata 34 5,7 36,4 Spiophanes bombyx 30 4,0 44,6 Spiophanes kroyeri 33 5,6 41,9 Thyasira flexuosa 29 3,9 48,5 Paramphinome jeffreysii 24 4,0 46,0 Aricidea (Aricidea) wassi 25 3,3 51,8 Aricidea (Aricidea) wassi 24 4,0 50,0 Goniada maculata 20 2,7 54,5 Cerianthus lloydii 16 2,7 52,7 Paramphinome jeffreysii 19 2,5 57,0 Caulleriella spp. 14 2,4 55,1 Cerianthus lloydii 19 2,5 59,6 Phoronis spp. 14 2,4 57,4 Spiophanes kroyeri 17 2,3 61,8 Totalt antall arter 92 Totalt antall arter 94 Dato : 2011-04-01 Side 126 av 313
Likhetsanalyser Klassifikasjon og ordinasjon er gjennomført på stasjonsnivå. Dendrogram og MDS plott er vist i Figur 4.6-8. Analysen viser at feltstasjonene grupperer seg sammen ved stor grad av likhet, og skilles fra de regionale stasjonene ved 65 % likhet. OSEG-01 skiller seg noe ut fra resten av feltstasjonene ved å ha litt færre av børstemarkene Owenia fusiformis og Spiophanes bombyx samt en liten overvekt av muslingen Thyasira flexuosa. Det er ingen tydelige tegn på forstyrrelser på noen av stasjonene. 40 60 Stasjon 1 01 REG3-16 2D Stress: 0,01 Likhet % 80 100 REG3-17 REG3-18 REG3-16 01 06-07 09 13 02 Stasjon 1 Undergruppe 1 Feltstasjoner 05 Feltstasjoner 05 07 U. Gr. 1 06 09 13 02 REG3-18 REG3-17 Figur 4.6-8. Dendrogram og MDS-plott stasjonsnivå, Oseberg G 2010. I MDS plottet (høyre) er kun ordinasjon for feltstasjoner presentert, for bedre å illustrere sammenhenger. Tabell 4.6-8. Inndeling i hovedfaunagrupper, Oseberg G 2010. Gruppe REG3-17 Karakteristikk Ingen G. oculata, færre Spiophanes bombyx sammenlignet med feltsenter. Mer av nesledyret Edwardsia spp. enn andre grupper REG3-18 Høy overvekt av børstemarken O. fusiformis REG3-16 Mer av børstemark i Chaetozone setosa artskomplekset. Feltastasjoner Mer G. oculata enn andre grupper, moderate mengder O. fusiformis. Hovedårsak til inndeling i undergrupper Stasjon 1 har noe færre av børstemarkene Owenia fusiformis og Spiophanes bombyx samt en liten overvekt av muslingen Thyasira flexuosa sammenlignet med resten av feltstasjoner. Bioenv-analyse ble utført på stasjonene som var med i klassifikasjonen. Resultatene fra analysen ga en korrelasjonskoeffisient på 0,75 mellom fauna og en kombinasjon av miljøvariablene dyp og TOM. Disse variablene korrelerer best med ulikhetene i fauna som er registrert på de ulike gruppene i dendrogrammet, men forskjellene er små. Det kan nevnes at THC-verdiene er høyere på samtlige av de regionale stasjonene, sammenlignet med feltstasjonene, selv om dette ikke fremheves i analysen. Bioenv-analysen på feltstasjonene ga en korrelasjon på kun 0,007 mellom fauna og variablene THC, Ba og Zn. Verdiene er svært lave for THC og det er små forskjeller Dato : 2011-04-01 Side 127 av 313
mellom stasjonene. Barium varierer mellom 506 og 222 mg/kg. Det er liten korrelasjon mellom miljøvariablene og den registrerte fauna på feltstasjonene. Sammenligning med tidligere undersøkelser Antall individer og arter samt indekser for årene 2004 til 2010 er vist i Figur 4.6-9. 2004 2007 2010 Antall individer 3000 2000 1000 0 OSEG-01 OSEG-02 OSEG-05 OSEG-06-07 OSEG-09 OSEG-13 Antall arter 120 80 40 0 OSEG-01 OSEG-02 OSEG-05 OSEG-06-07 OSEG-09 OSEG-13 H' 6 4 2 0 OSEG-01 OSEG-02 OSEG-05 OSEG-06-07 OSEG-09 OSEG-13 40 30 20 10 0 OSEG-01 OSEG-02 OSEG-05 OSEG-06-07 2004 2007 2010 Figur 4.6-9. Antall individer og arter og diversitetsindeksene H og ES 100 på Oseberg G 2004-2010. ES100 OSEG-09 OSEG-13 2007 skiller seg ut ved spesielt høye antall individer. Antall arter i 2010 er på samme nivå som i 2007, og høyere enn 2004. Diversiteten H er relativt jevn mellom årene, men noe lavere på enkelte stasjoner i 2007 grunnet stor dominans av rørbyggere. Dominans av noen få arter i 2007 støttes opp av ES 100 som er lavere i 2007. ES 100 er høyere enn andre år i 2010, noe som gjenspeiler et friskt faunasamfunn. Klassifikasjon er gjennomført på familie- og stasjonsnivå for årene 2004 til 2010. Dendrogram er vist i Figur 4.6-10. Artslister fra utvalgte regionale stasjoner er tatt med for sammenligning. Det er kun nyetablerte regionale stasjoner som ligger i nærområdet til Oseberg G. Klassifikasjonen viser at stasjonene kan deles inn i fire grupperinger ved 65 % likhet. Det dannes klare grupperinger etter år, men alle stasjonene i dendrogrammet har relativt høy grad av likhet seg imellom. REG3-17 danner en separat gren i dendrogrammet. De regionale stasjonene REG3-18 og -16 faller sammen i gruppe med feltstasjoner i 2010. Hovedårsaker til inndeling i grupper er gitt i Tabell 4.6-9. De mindre forskjellene stasjonene imellom skyldes dominans av ulike familier de ulike år. Det er ingen påfallende høye tettheter av typiske indikatorarter på hydrokarboner eller organisk berikning i noen av gruppene i dendrogrammet, men 2007 skiller seg ut ved å ha noe overvekt av børstemarkfamilien Cirratulidae som kan favoriseres ved forhøyet hydrokarbonbelastning. Det var noe forhøyet THC-konsentrasjoner på enkelte stasjoner i 2007, noe som trolig medførte favorisering av denne dyregruppen. Dato : 2011-04-01 Side 128 av 313
50 Likhet % 60 70 80 År 04 07 10 90 100 REG3-17 2 6 13 1 5 9 6-07 9 2 13 1 5 REG3-18 REG3-16 6-07 9 1 5 2004 2007 2010 2 13 Figur 4.6-10. Dendrogram på stasjons- og familienivå, Oseberg G 2004-2010. Stasjonsprefikser er utelatt på feltstasjonene. Ulike år er angitt med fargekodede symboler. Tabell 4.6-9. Inndeling i hovedfaunagrupper, Oseberg G 2004-2010. Gruppe Stasjoner Karakteristikk REG3-17 REG3-17 Individ- og artsfattig 2004 Feltstasjoner 2004 Relativt individfattig. Mye skjeggbærere i slekten Phoronida og muslinger i familien Lasaeidae sammenlignet med andre grupper. 2007 Feltstasjoner 2007 Overvekt av børstemarkfamiliene Cirratulidae, Spionidae og Pectinaridae. 2010 Feltstasjoner 2010, REG3-16 og -18 2010 Mer børstemark i familien Owenidae enn i 2004. Generelt færre av arter som dominerte i 2007. Det er utført en RDA-analyse som kobler fauna (responsvariable) og miljøvariablene (forklaringsvariable) THC, Ba, metaller og kornstørrelse sammen i programvaren Brodgar. RDAplott er presentert i Figur 4.6-11. Plottet viser hvordan stasjonene grupperer seg i henhold til forskjeller i faunasammensetning og miljøparametre. I plottet går forklaringsvariablen THC langs vektoren som går mot øvre høyre hjørne. Her finner man stasjonene OSEG-05 og -01 fra 2007. Økt mengde THC følges av økte mengder børstemark i familien Cirratulidae (responsvariabel). Denne regnes ofte som indikatorart på hydrokarboner. Nede til venstre hjørne i plottet ligger stasjoner med lavt THC-nivå. Her ligger alle stasjonene fra 2010. Dette reflekterer sunne og uforstyrrede forhold i 2010. Dato : 2011-04-01 Side 129 av 313
1 MDF 2-04 1-04 6-04 Cr 13-04 5-04 9-04 TOM Sand Pb LASAEIDAE 5-07 THC CIRRATULIDAE 1-07 axis 2 0 PHOXOCEPHALIDAE LOVENIIDAE Zn 1-10 9-10 6-10 13-10 5-10 2-10 THYASIRI DAE 9-07 Pelite 6-07 2-07 13-07 UROTHOIDAE AMPELISCIDAE GLYCERIDAE PARAONIDAE SCROBICULARIIDAE OWENIIDAE Ba PECTINARIIDAE SPIONIDAE -1-1 0 1 axis 1 Figur 4.6-11. RDA-plott Oseberg G 2004-2010. Stasjonsprefikset OSEG er utelatt i stasjonsnavnene. Årstall er angitt med fargekoder. 4.6.5 Konklusjoner Sedimentene på Oseberg G består hovedsakelig av sand (95-97 %), og lavt innhold (<1 %) av totalt organisk materiale. Konsentrasjonen av THC og barium er redusert på nesten samtlige stasjoner siden 2007, og det er ikke påvist THC-verdier høyere enn LSC. Mest markant er reduksjonen på OSEG-01 og -05 der også faunasamfunnet har hatt en positiv utvikling, og ikke lenger betraktes som forstyrret. Det er fortsatt forhøyede nivåer av barium på OSEG-01 og -05. Dato : 2011-04-01 Side 130 av 313
4.7 Oseberg J 4.7.1 Introduksjon Generell beskrivelse Oseberg J er i den sørvestlige delen av Region III, 9 km fra Oseberg feltsenter. Utslipps- og boreaktivitet Utslippsdata og boreaktivitet for Oseberg J er oppgitt i Tabell 4.7-1. Tabell 4.7-1 Utslippsdata og boreaktivitet i perioden, Oseberg J 2007 2009. OSEBERG J 2007 2008 2009 Type utslipp/ aktivitet 1. halvdel Antall brønner boret 0 0 3 Utslipp (tonn) Baritt Ingen akt. 0 533 Borekaks Ingen akt. 0 1450 Vannbasert borevæske Ingen akt. 0 982 Sementeringskjemikalier Ingen akt. Ingen akt. 24,6 Kompletteringskjemikalier Ingen akt. Ingen akt. 0 Olje i produsert vann/forurenset vann Ingen akt. Ingen akt. Ingen akt. Akutte utslipp (m 3 ) Vannbasert borevæske Ingen utslipp Ingen utslipp Ingen utslipp Oljebasert borevæske Ingen utslipp Ingen utslipp Ingen utslipp Andre oljeutslipp Ingen utslipp Ingen utslipp Ingen utslipp 3 seksjoner vannbasert boring i 2009 manglet tetthet og kan derfor ikke tas med. Data kun tilgjengelig i m 3. Oljeholdig vann er ikke lagt inn i TEAMS ennå. Finnes ingen data for 2009 selv om det er boret J-brønner. Tidligere undersøkelser THC-nivået på OSEJ-05, -09 og -13 hadde økt i 2007 sammenlignet med grunnlagsundersøkelsen i 2004. Størst økning var det på OSEJ-09, hvor også faunaen var blitt forstyrret. Ba-nivået hadde økt på alle stasjoner sammenlignet med 2004, og for flere av stasjonene tilsvarte økningen mer enn en 10-dobling av Ba-konsentrasjonen. Faunaen på OSEJ-5 og-13 (hhv. 250m SØ og NV) viste også tegn til negativ utvikling. Prøvetaking Stasjonsdypet på Oseberg J varierte fra 103 til 106m. Sedimentet består hovedsakelig av olivenbrun fin sand. Prøvetaking ble utført i henhold til programmet uten nevneverdige problemer. Det ble observert sorte flekker i en grabbprøve fra OSEJ-5 og -6. Se utbrettskart for stasjonsplassering. Dato : 2011-04-01 Side 131 av 313
4.7.2 Sedimentkarakterisering Kornstørrelsesfordeling Resultatene fra analysen av kornstørrelsesfordeling er gitt i Tabell 4.7-2 og Figur 4.7-1. Detaljerte resultater er gitt i Appendiks C. Sedimentet består hovedsakelig av sand. Alle stasjoner med unntak av OSEJ-14 er klassifisert som fin sand. OSEJ-14 har hele 49,9 % silt og leire og får klassifisering veldig fin sand. For OSEJ-14 er dette en økning fra 2,3 % i 2007 til 49,9 % i 2010. For OSEJ-13 er det en reduksjon i andel silt og leire på ca. 2 % sammenlignet med 2007. Totalt organisk materiale (TOM) Innholdet av organisk materiale er gitt i Tabell 4.7-2, mens en sammenligning med tidligere år er vist i Figur 4.7-1. Innholdet av organisk materiale er lavt og varierer fra 0,61 til 0,74 % på hele feltet. Det er ingen store endringer i TOM sammenlignet med de to tidligere undersøkelsene. Tabell 4.7-2 Oseberg J 2010, kornstørrelsesfordeling og totalt organisk material (TOM) i % av tørt sediment. Stasjon Retning Avstand Dyp TOM Klassifisering Silt & leire Sand Grus Median ( ) (m) (m) (%) % % % (Φ) OSEJ-01 45 250 111 0,74 Fin sand 0,6 99,3 0,1 2,62 OSEJ-05 135 250 112 0,74 Fin sand 0,1 99,9 0,0 2,63 OSEJ-06 135 500 111 0,69 Fin sand 1,8 98,2 0,0 2,66 OSEJ-09 225 250 112 0,74 Fin sand 0,6 99,3 0,1 2,60 OSEJ-10 225 500 108 0,68 Fin sand 3,2 96,1 0,7 2,61 OSEJ-13 315 250 110 0,61 Fin sand 2,9 96,7 0,4 2,62 OSEJ-14 315 500 112 0,65 Veldig fin sand 49,9 49,7 0,4 3,75 REG3-19 335 9901 102 0,71 Fin sand 2,1 97,8 0,1 2,68 Min.* 0,61 0,1 49,7 0,0 2,60 Max.* 0,74 49,9 99,9 0,7 3,75 Figur 4.7-1 Oseberg J 2010, sedimentkarakteristikk (TOM og andel silt og leire) sammenlignet med tidligere undersøkelser (2004-2007). Andel silt og leire, sand og grus for 2010 er vist øverst. Forts. Dato : 2011-04-01 Side 132 av 313
Figur 4.7-1 Forts. 4.7.3 Kjemiske analyser Hydrokarboner Hydrokarbonresultatene er gitt i Tabell 4.6-3. I Figur 4.6-2 er årets THC-resultater sammenlignet med tidligere års resultater (2004-2007). Figur 4.6-2 viser også THC relatert til stasjonsplassering. Utvalgte gasskromatogram for Oseberg J er vist i Figur 4.6-3. Detaljerte resultater på grabbnivå er gitt i Appendiks C. Tabell 4.7-3 Oseberg J 2010, gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner (mg/kg tørt sediment). Verdier over LSC er uthevet. Stasjon Retning Avstand THC PAH NPD ( ) (m) snitt SD snitt SD snitt SD OSEJ-01 45 250 19 3 OSEJ-02 45 500 5 1 OSEJ-05 135 250 6 2 0,010 0,003 0,02 0,00 OSEJ-06 135 500 2 2 0,009 0,005 0,01 0,00 OSEJ-09 225 250 9 0 0,013 0,001 0,02 0,00 OSEJ-10 225 500 4 2 OSEJ-13 315 250 5 3 0,008 0,004 0,02 0,00 OSEJ-14 315 500 4 1 REG3-19 4 0 0,014 0,003 <0.01 - Min.* 2 0,008 0,01 Max.* 19 0,013 0,02 LSC 9 0,030 0,02 *: REG3-15 ikke medregnet THC-nivået på Oseberg J ligger mellom 2 og 19 mg/kg. Det har vært en økning i THCkonsentrasjonen på stasjon OSEJ-01 (19 ± 3 mg/kg) og stasjon OSEJ-02 (5 ± 1 mg/kg) i forhold til undersøkelsen i 2007. OSEJ-01 og OSEJ-09 har THC-verdi over LSC. Det er ikke funnet verdier av PAH eller NPD over LSC for noen av stasjonene. Figur 4.6-3 viser et representativt utvalg av kromatogrammer fra Oseberg J. Dato : 2011-04-01 Side 133 av 313
Figur 4.7-2 Oseberg J 2010, til venstre: THC-innhold (mg/kg) i overflatesedimentet (0-1cm) fra tre parallelle prøver sammenlignet med tidligere undersøkelser. Til høyre: Fordeling av THC relatert til stasjonsplassering. Feltsenteret er merket med kryss. Arealet i sirkelen er proporsjonal med konsentrasjonene. Stasjoner med THC > LSC er markert med fylte sirkler. Figur 4.7-3 Oseberg J 2010, utvalgte gasskromatogram. Kromatogram av boreslamoljen HDF 200 er også vist. Dato : 2011-04-01 Side 134 av 313
Metaller Gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner er gitt i Tabell 4.6-4. Fullstendig resultattabell er gitt i Appendiks C. I Figur 4.6-5 er årets resultater sammenlignet med tidligere års undersøkelser (2004-2007). Figur 4.6-4 viser fordelingen av Ba relatert til stasjonsplassering. Det er påvist forhøyede Ba-verdier for samtlige stasjoner unntatt OSEJ-02. Undersøkelsen i 2007 viste stor økning i Ba-konsentrasjon sammenlignet med grunnlagsundersøkelsen i 2004. I årets undersøkelse sees en fortsatt økning for OSEJ-01 og -05, mens det er tydelig reduksjon i Ba-nivå på OSEJ-02, -10, -13 og -14. For de andre stasjonene er konsentrasjonen omtrent som i 2007. Det er påvist forhøyet Zn-nivå på OSEJ-01, og det ses en økning i Zn-nivå for OSEJ-01, -06 og -14 sammenlignet med tidligere. For de andre metallene er det ingen overskridelser av LSC-verdi. Disse metallene ligger på samme nivå som tidligere, med unntak av Cu som ligger jevnt lavere enn tidligere. På den regionale stasjonen REG3-15 er Cu-nivået høyere enn ved stasjonene på Oseberg J. Tabell 4.7-4 Oseberg J 2010, gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner (mg/kg tørt sediment). Verdier over LSC er uthevet. Stasjon Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn ( /m) snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD OSEJ-01 45/250 356 11 0,01 0,00 4,6 0,3 <0,5 - <0,01-2,5 0,1 10 7 OSEJ-02 45/500 68 25 0,01 0,00 5,0 0,0 <0,5 - <0,01-2,3 0,1 4 0 OSEJ-05 135/250 675 238 0,02 0,01 4,8 0,1 <0,5 - <0,01-2,5 0,2 4 1 OSEJ-06 135/500 212 36 <0,01-4,6 0,1 <0,5 - <0,01-2,3 0,1 8 7 OSEJ-09 225/250 721 106 <0,01-4,5 0,1 <0,5 - <0,01-2,8 0,2 4 0 OSEJ-10 225/500 389 84 <0,01-4,5 0,3 <0,5 - <0,01-2,7 0,1 4 1 OSEJ-13 315/250 385 108 <0,01-4,4 0,1 <0,5 - <0,01-2,7 0,1 4 0 OSEJ-14 315/500 290 80 <0,01-4,2 0,1 <0,5 - <0,01-2,6 0,0 7 3 REG3-19 32 14 <0,01-4,4 0,4 0,9 0,1 <0,01-2,4 0,0 8 4 Min. * 68 <0,01 4,2 0,0 <0,01 2,3 4 Max. * 721 0,02 5,0 0,0 <0,01 2,8 10 LSC 156 0,03 5,6 1,3 0,01 5,2 9 * REG3-15 ikke medregnet Figur 4.7-4 Oseberg J 2010. Fordeling av Ba relatert til stasjonsplassering. Feltsenteret er merket med kryss. Arealet i sirklene er proporsjonal med konsentrasjonen. Stasjoner med Ba>LSC er markert med fylte sirkler. Dato : 2011-04-01 Side 135 av 313
Figur 4.7-5 Oseberg J 2010, metallinnhold (mg/kg) i overflatesedimentet (0-1 cm) fra tre parallelle prøver sammenlignet med tidligere undersøkelser. Dato : 2011-04-01 Side 136 av 313
4.7.4 Biologiske analyser Tabell 4.7-5 viser antall individer og arter på Oseberg J fordelt på dyregrupper. Figur 4.7-6 viser antall individer og arter på de enkelte stasjoner på feltet samt gjennomsnitt per grabb per stasjon. Tabell 4.7-6 viser diverse indekser for hver av stasjonene. Det ble registrert 866 juvenile individer på Oseberg J, disse er ikke tatt med i tabeller, figurer eller analyser. Tabell 4.7-5. Antall individer (N) og arter (S) fordelt på dyregrupper, Oseberg J 2010. Dyregrupper N % S % Varia 600 5,7 10 5,6 Polychaeta 8656 82,8 93 52,2 Crustacea 726 6,9 32 18,0 Mollusca 405 3,9 35 19,7 Echinodermata 72 0,7 8 4,5 Total 10459 100,0 178 100,0 Antall individer (N) 2000 1500 1000 500 0 OSEJ-01 OSEJ-05 OSEJ-06 OSEJ-09 OSEJ-10 Stasjon OSEJ-13 OSEJ-14 Antall arter (S) 100 75 50 25 0 OSEJ-01 OSEJ-05 OSEJ-06 OSEJ-09 OSEJ-10 Stasjon OSEJ-13 OSEJ-14 Figur 4.7-6. Antall individer (N) og arter (S) per 0,5m 2, snittverdi og standard avvik mellom grabbprøver (0,1m 2 ), Oseberg J 2010. Tabell 4.7-6. Antall arter (S), antall individer (N) per 0,5m 2, Shannon-Wieners diversitetsindeks (H ), Pielous jevnhetsindeks (J), og forventet artsantall per 100 individer (Hurlbert ES 100 ) for hver stasjon, Oseberg J 2010. Stasjon Retn. ( ) Avst. (m) Dyp (m) S N H' J ES 100 OSEJ-01 45 250 111 95 1597 2,8 0,42 22 OSEJ-05 135 250 110 86 1161 3,3 0,52 25 OSEJ-06 135 500 111 77 1693 2,1 0,34 17 OSEJ-09 225 250 110 87 1271 3,4 0,53 26 OSEJ-10 225 500 110 88 1541 2,4 0,37 19 OSEJ-13 315 250 109 83 1768 2,7 0,42 21 OSEJ-14 315 500 109 75 1428 2,8 0,44 21 NR* 3,3 0,52 23 NR St. dev 0,2 0,03 1,6 * Basert på data fra grunnlagsundersøkelsen i 2004 Dato : 2011-04-01 Side 137 av 313
Figur 4.7-7 viser diversitetsindekser samt gjennomsnittlig naturlig referanseverdi (NR) for Oseberg J. Figurene viser at mange av stasjonene har verdier som faller under den naturlig forventede bakgrunnsverdien for feltet (grått område i figuren). Hovedgrunnen til dette er stor dominans av den rørbyggende børstemarken Owenia fusiformis på de stasjonene som faller under NR-verdien. OSEJ-06 har spesielt høy dominans av denne arten. O. fusiformis regnes ofte som følsom ovenfor forstyrrelser og er ikke indikator på hydrokarboner. Hvis denne arten fjernes fra datasettet blir diversitetsindeksene jevnt høyere, som vist i tabellen nederst til høyre i Figur 4.7-7. 4 30 H' 3 2 1 0 OSEJ-01 2,8 3,4 2,1 3,5 2,4 2,7 2,8 OSEJ-05 OSEJ-06 OSEJ-09 OSEJ-10 Stasjon OSEJ-13 OSEJ-14 ES100 25 20 15 10 5 0 OSEJ-01 22 25 17 26 19 21 21 OSEJ-05 OSEJ-06 OSEJ-09 OSEJ-10 Stasjon OSEJ-13 OSEJ-14 J 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 OSEJ-01 0,42 0,52 0,34 0,53 0,37 0,42 0,44 OSEJ-05 OSEJ-06 OSEJ-09 OSEJ-10 Stasjon OSEJ-13 OSEJ-14 Indekser etter at O. fusiformis er utelatt. Stasjon Retn. Avst. H' J' ES 100 OSEJ-01 45 250 5,2 0,80 40 OSEJ-05 135 250 5,2 0,81 39 OSEJ-06 135 500 5,0 0,80 37 OSEJ-09 225 250 5,1 0,80 38 OSEJ-10 225 500 5,1 0,79 40 OSEJ-13 315 250 5,2 0,82 38 OSEJ-14 315 500 5,0 0,80 36 Figur 4.7-7. Diversitet, jevnhet og ES 100 sammenlignet med NR (rød strek) og standard avvik (grått felt) Oseberg J 2010. Indekser ekslusive O. fusiformis er oppgitt nederst til høyre. De ti mest vanlige artene på hver stasjon er vist i Tabell 4.7-7. Som I 2007 er det den filtrerende rørbyggende børstemarken Owenia fusiformis som dominerer faunaen ved å utgjøre mer enn 50 % på alle stasjoner. Faunasammensetningen gjenspeiler et sandig sediment med god vannsirkulasjon. Dato : 2011-04-01 Side 138 av 313
Tabell 4.7-7. De ti mest vanlige artene for hver stasjon, Oseberg J 2010. 10 mest vanlige arter OSEJ-01 (45/250m) Antall % Kum % OSEJ-05 (135/250m) Antall % Kum % Owenia fusiformis 1033 64,7 64,7 Owenia fusiformis 632 54,4 54,4 Ampelisca spp. 83 5,2 69,9 Ampelisca spp. 64 5,5 60,0 Galathowenia oculata 56 3,5 73,4 Aricidea (Aricidea) wassi 60 5,2 65,1 Phoronis spp. 32 2,0 75,4 Galathowenia oculata 42 3,6 68,7 Thyasira flexuosa 29 1,8 77,2 Cerianthus lloydii 31 2,7 71,4 Aonides paucibranchiata 28 1,8 79,0 Thyasira flexuosa 26 2,2 73,6 Spiophanes bombyx 25 1,6 80,5 Spiophanes bombyx 25 2,2 75,8 Cerianthus lloydii 24 1,5 82,0 Phoronis spp. 24 2,1 77,9 Aricidea (Aricidea) wassi 20 1,3 83,3 Hiatella arctica 12 1,0 78,9 Prionospio cirrifera 17 1,1 84,4 Caulleriella spp. 12 1,0 79,9 Totalt antall arter 95 86 OSEJ-06 (135/500m) Antall % Kum % OSEJ-09 (225/250m) Antall % Kum % Owenia fusiformis 1261 74,5 74,5 Owenia fusiformis 665 52,3 52,3 Galathowenia oculata 44 2,6 77,1 Caulleriella spp. 67 5,3 57,6 Ampelisca spp. 42 2,5 79,6 Ampelisca spp. 64 5,0 62,6 Phoronis spp. 42 2,5 82,0 Cerianthus lloydii 50 3,9 66,6 Aricidea (Aricidea) wassi 42 2,5 84,5 Thyasira flexuosa 41 3,2 69,8 Cerianthus lloydii 31 1,8 86,4 Phoronis spp. 40 3,2 72,9 Myriochele danielsseni 16 1,0 87,3 Aricidea (Aricidea) wassi 25 2,0 74,9 Aonides paucibranchiata 13 0,8 88,1 Prionospio cirrifera 25 2,0 76,9 Dipolydora coeca 13 0,8 88,8 Chaetozone setosa complex 20 1,6 78,4 Pectinaria (Amphictene) auricoma 11 0,7 89,5 Glycera lapidum 19 1,5 79,9 Totalt antall arter 77 87 OSEJ-10 (225/500m) Antall % Kum % OSEJ-13 (315/250m) Antall % Kum % Owenia fusiformis 1088 70,6 70,6 Owenia fusiformis 1170 66,2 66,2 Ampelisca spp. 80 5,2 75,8 Aricidea (Aricidea) wassi 59 3,3 69,5 Galathowenia oculata 47 3,1 78,8 Ampelisca spp. 58 3,3 72,8 Cerianthus lloydii 39 2,5 81,4 Galathowenia oculata 48 2,7 75,5 Aricidea (Aricidea) wassi 19 1,2 82,6 Phoronis spp. 40 2,3 77,8 Phoronis spp. 17 1,1 83,7 Cerianthus lloydii 37 2,1 79,9 Aonides paucibranchiata 17 1,1 84,8 Thyasira flexuosa 25 1,4 81,3 Hiatella arctica 16 1,0 85,9 Aricidea (Acmira) catherinae 20 1,1 82,4 Thyasira flexuosa 13 0,8 86,7 Aonides paucibranchiata 19 1,1 83,5 Myriochele danielsseni 12 0,8 87,5 Myriochele danielsseni 18 1,0 84,5 Totalt antall arter 88 83 Forts. Dato : 2011-04-01 Side 139 av 313
Tabell 4.7-7 Forts. OSEJ-14 (315/500m) Antall % Kum % Owenia fusiformis 909 63,7 63,7 Ampelisca spp. 66 4,6 68,3 Galathowenia oculata 60 4,2 72,5 Aricidea (Aricidea) wassi 41 2,9 75,4 Phoronis spp. 31 2,2 77,5 Cerianthus lloydii 28 2,0 79,5 Aonides paucibranchiata 22 1,5 81,0 Hiatella arctica 18 1,3 82,3 Spiophanes bombyx 18 1,3 83,5 Myriochele danielsseni 17 1,2 84,7 Totalt antall arter 75 Likhetsanalyser Klassifikasjon og ordinasjon er gjennomført på stasjonsnivå. Dendrogram og MDS plott er vist i Figur 4.7-8. Analysen viser at feltstasjonene skiller seg fra de like regionale stasjonene ved 65 % likhet. Det er høy grad av likhet mellom de ulike stasjonene på feltet. Feltstasjonene kan deles inn i to grupperinger ved 70 % likhet, hvor OSEJ-09 skiller seg noe ut fra de andre stasjonene. OSEJ- 9 har overvekt av børstemarken Caulleriella spp. som kan indikere hydrokarboner eller forhøyede mengder organisk materiale, når de opptrer i høye antall. Stasjonen har dessuten noe lavere tetthet av børstemarkene Owenia fusiformis og Galathowenia oculata som er følsomme ovenfor forstyrrelser. Tetthetene av O. fusiformis og G. oculata er fortsatt høye, men det virker å være svake, men sporbare forstyrrelser på denne stasjonen. Likhet % 40 60 80 U. Gr. 1 1 13 14 2D Stress: 0,01 100 REG3-17 REG3-19 REG3-18 9 St. 9 6 10 14 Oseberg J 1 Undergruppe 1 5 13 Figur 4.7-8. Dendrogram og MDS-plott stasjonsnivå, Oseberg J 2010. I MDS plottet (høyre) er kun ordinasjon for feltstasjoner presentert, for bedre å illustrere sammenhenger. Stasjonsprefikser er utelatt for Oseberg J stasjoner. 10 6 5 St. 9 9 Dato : 2011-04-01 Side 140 av 313
Tabell 4.7-8. Inndeling i hovedfaunagrupper, Oseberg J 2010 Gruppe REG3-17 REG3-19 Karakteristikk Lite av børstemarken Owenia fusiformis, lav individtetthet sammenlignet med de andre stasjonene. Overvekt av børstemarken Galathowenia oculata sammenlignet med de andre gruppene. REG3-18 Mer av krepsyret Ampelisca sp. enn REG3-19 og -17. Feltstasjoner Mer O. fusiformis enn noen av de andre gruppene Undergruppe Karakteristikk OSEJ-9 Overvekt av børstemarken Caulleriella spp. U. gr. 1 Vesentlig mer av børstemarkene G. oculata og O. fusiformis enn OSEJ- 9. Bioenv-analyse ble utført på stasjonene som var med i klassifikasjonen. Resultatene fra analysen ga en korrelasjonskoeffisient på 0,68 mellom fauna og en kombinasjon av miljøvariablene dyp og TOM. Forskjeller i disse miljøvariablene stemmer relativt godt overens med ulikheter i faunasammensetning mellom de ulike gruppene i dendrogrammet. Forskjellene i miljøvariable er små, og det er bare omtrent 10 dybdemeter som skiller mellom feltstasjonene og de ulike regionale stasjoene. Samme analyse på kun feltstasjonene gir en korrelasjon på 0,56 mellom fauna og en kombinasjon av miljøvariablene THC, pelitt (finstoff) og barium. OSEJ-09 har et THC-innhold på 9 mg/kg, og bariumverdi på 721 mg/kg. THC på de øvrige feltstasjonene varierer fra 1,5 til 19 mg/kg, det er altså snakk om beskjedne forskjeller i disse miljøparametrene. Sammenligning med tidligere undersøkelser Antall individer og arter samt indekser for årene 1998 til 2010 er vist i Figur 4.7-9. 2007 skiller seg ut ved å ha noe høyere antall individer og arter på de fleste stasjoner. Diversitet H og ES 100 er relativt jevn mellom de ulike år men viser nedgang på OSEJ-06 og OSEJ-10 i 2010. De lave indeksene i 2010 kan forklares ved spesielt høye antall av den rørbyggende børstemarken Owenia fusiformis på disse stasjonene. 2004 2007 2010 Antall individer 3000 2000 1000 0 OSEJ-01 OSEJ-05 OSEJ-06 OSEJ-09 OSEJ-10 OSEJ-13 OSEJ-14 Stasjon Figur 4.7-9. Antall individer og arter og diversitetsindeksene H og ES 100 på Oseberg J 2004-2010. Forts. Dato : 2011-04-01 Side 141 av 313
Antall arter 125 100 75 50 25 0 OSEJ-01 OSEJ-05 OSEJ-06 OSEJ-09 OSEJ-10 OSEJ-13 OSEJ-14 Stasjon H' 4 3 2 1 0 OSEJ-01 OSEJ-05 OSEJ-06 OSEJ-09 Stasjon OSEJ-10 OSEJ-13 OSEJ-14 ES100 30 20 10 0 OSEJ-01 OSEJ-05 OSEJ-06 OSEJ-09 Stasjon OSEJ-10 2004 2007 2010 OSEJ-13 OSEJ-14 Figur 4.7-9 Forts. Klassifikasjon er gjennomført på familie- og stasjonsnivå for årene 2004, 2007 og 2010. Dendrogram er vist i Figur 4.7-10. Artslister fra utvalgte regionale stasjoner er tatt med for sammenligning. I nærområdet til Oseberg J er det kun nyetablerte regionale stasjoner som egner seg for sammenligning. Analysen viser at stasjonene kan deles inn i fem grupperinger ved 70 % likhet. Hovedårsak til inndeling i grupper er presenter i Tabell 4.7-9. Primært faller inndelingen inn etter årstall. REG3-17 og -19 skiller seg ut som separate grupper. REG3-18 fra 2010 grupperer sammen med feltstasjoner fra 2010. Feltstasjoner fra 2004 og 2007 danner egne, klart definerte grupper. Inndelingene i grupper skyldes i all hovedsak variasjoner i tettheter av børstemark i familiene Owenidae og Cirratulidae. Det er overvekt av amfipoder i familien Ampilescidae i 2010. Amfipoder er ofte regnet som følsomme ovenfor forstyrrelser, og relativt høye antall av disse i 2010 reflekterer generelt sunn og uforstyrret havbunn. Dato : 2011-04-01 Side 142 av 313
40 Likhet % 60 80 År 04 07 10 100 REG3-17 REG3-19 9 14 1 6 10 5 13 13 6 2007 2004 2010 Figur 4.7-10. Dendrogram på familienivå, Oseberg J 2004, 2007 og 2010. Stasjonsprefikset OSEJ- er utelatt for feltstasjonene. Ulike år er angitt med fargekodede symboler. 14 1 9 5 10 REG3-18 6 10 1 13 14 5 9 Tabell 4.7-9. Inndeling av hovedfaunagrupper, Oseberg J 2004, 2007 og 2010 samt utvalgte regionale stasjoner. Gruppe REG3-17 REG3-19 2007 (Feltstasjoner 2007) 2004 (Feltstasjoner 2004) 2010 (Feltstasjoner 2010 samt REG3-18 2010) Karakteristikk Arts- og individfattig, svært få Owenidae og Cirratulidae sammenlignet med feltstasjoner Mer Ophiuroidea og Paraonidea enn andre grupper Særdeles mye Owenidae og Cirratulidae, mye Spionidae Minst av Owenidae av årsgruppene av feltstasjoner. Moderate mengder Cirratulidae Mer Owenidae enn 2007, lavest tetthet av Cirratulidae sammenlignet med andre år. Overvekt av amfopoder i familien Ampelescidae. Det er utført en RDA-analyse som kobler fauna (responsvariable) og miljøvariablene (forklaringsvariable) THC, Ba, metaller og kornstørrelse sammen i programvaren Brodgar. RDAplott er presentert i Figur 4.7-11. Plottet viser hvordan stasjonene grupperer seg i henhold til forskjeller i faunasammensetning og miljøparametre. Det er få klare tendenser å spore i plottet, noe som skyldes generelt lave verdier og kun mindre forskjeller i miljøparametre stasjonene imellom. Plottet presenterer økning i mengde THC langs vektoren som går ned mot venstre i figuren. Denne økningen sammenfaller med økte mengder av børstemark i familien Cirratulidae, som ofte regnes som indikatorart på hydrokarboner. OSEJ-9 fra 2007 skiller seg ut i plottet ved å ha høyeste mengder THC og Cirratulider. RDA-analysen indikerer at utviklingen på OSEJ-09 er positiv. Dato : 2011-04-01 Side 143 av 313
1 axis 2 0 CIRRATULIDAE 9-07 PARAONIDAE Ba 10-10AMPELISCIDAE 14-10 1-07 Pb 13-10 14-07 6-07 HIATELLIDAE Pelitt SCROBICULARIIDAE 10-07 1-10 5-07FIBULARIIDAE 5-10 THYASIRIDAE 9-10 UROTHOIDAE POECILOCHAETIDAE 13-07 PHOXOCEPHALIDAE THC OWENIIDAE Sand Zn 5-04 9-04 13-04 14-04 1-04 6-04 10-04 6-10 TOM Cr -1 2004 2007 2010-1 0 1 axis 1 Figur 4.7-11. RDA plott Oseberg J 2004, 2007 og 2010. Stasjonsprefikset OSEJ er utelatt i stasjonsnavnene. Årstall er angitt med fargekoder. 4.7.5 Konklusjoner Sedimentene på Oseberg J består hovedsakelig av fin sand, og andel totalt organisk materiale er lavt (<1 %). På OSEJ-9 (SV 250m) er THC-innholdet redusert fra 33 mg/kg i 2007 til 9 mg/kg i 2010. Også bariuminnholdet er noe redusert på denne stasjonen. Faunasamfunnet her, som i 2007 ble betegnet som forstyrret, er også inne i en positiv utvikling, og tross enkelte tegn til forstyrrelse vurderes denne stasjonen til å være friskmeldt. Høyeste THC-konsentrasjon (19 mg/kg) ble påvist på OSEJ-01 (250m NØ), en tredobling siden 2007. Også barium og sink har en tydelig økning på denne stasjonen. Alle stasjoner bortsett fra én har Ba-konsentrasjoner høyere enn LSC. Dato : 2011-04-01 Side 144 av 313
4.8 Oseberg Delta 4.8.1 Introduksjon Generell beskrivelse Gass- og kondensatfeltet Oseberg Delta ligger 8,5 kilometer sørvest for Oseberg feltsenter. Oseberg Delta er bygd ut med en undervannsinstallasjon med fire brønnslisser som vil bli knyttet til Oseberg D-innretningen ved Oseberg feltsenter med to rørledninger. Utslippshistorikk Det ble gjennomført grunnlagsundersøkelse på Oseberg Delta i 2006. Utslipp i forbindelse med boreaktivitet er vist i Tabell 4.8-1. Tabell 4.8-1. Utslippsdata og boreaktivitet i perioden, Oseberg Delta 2007 2009. OSEBERG J 2007 2008 2009 Type utslipp/ aktivitet 1. halvdel Antall brønner boret 2 3 0 Utslipp (tonn) Baritt Ingen akt. 0 Ingen akt. Borekaks Ingen akt. Ingen akt. Ingen akt. Vannbasert borevæske Ingen akt. Ingen akt. Ingen akt. Sementeringskjemikalier 13 0 Ingen akt. Kompletteringskjemikalier Ingen akt. Ingen akt. Ingen akt. Olje i produsert vann/forurenset vann 0,00003 0,01 Ingen akt. Akutte utslipp (m 3 ) Vannbasert borevæske Ingen utslipp Ingen utslipp Ingen utslipp Oljebasert borevæske 0,8 0,07 Ingen utslipp Andre oljeutslipp 0,3 0,01 Ingen utslipp Sementering var registrert både i H4.7 og SH4.7. De offisielle tallene står i H4.7 og vi har derfor brukt disse dataene. Det var overlapp, men til dels store variasjoner mellom dataene. I 2007 og 2008 var det kun boret Oseberg Delta brønner under Oseberg Rigger. Oljeholdig vann er derfor registrert i denne flipp. I 2009 var det ingen aktivitet på Oseberg D brønner Akutt utslipp for OSD og OSJ er slått sammen i TEAMS. For 2008 legges tallene kun på OSD siden OSJ ikke har boret noen brønner dette året (kilde TEAMS og OD). Tidligere undersøkelser Nivåene var i 2007 gjennomgående svært lave og tilsvarende som i grunnlagsundersøkelsen i 2006. Det ble ikke påvist vesentlige endringer siden grunnlagsundersøkelsen i 2006. Prøvetaking Stasjonsdypet på Oseberg Delta varierte fra 102 til 106m. Sedimentet består hovedsakelig av olivenbrun sand. Det ble observert enkelte sorte flekker på OSED-1, -3 og -5. Prøvetaking ble utført i henhold til programmet uten nevneverdige problemer. Stasjonsplassering er vist i utbrettskart. Dato : 2011-04-01 Side 145 av 313
4.8.2 Sedimentkarakterisering Kornstørrelsesfordeling Resultatene fra analysen av kornstørrelsesfordeling er gitt i Tabell 4.8-2 og Figur 4.8-1. Detaljerte resultater er gitt i Appendiks C. Sedimentene består i all hovedsak av sand og alle stasjonene har klassifisering som medium sand. Innholdet av sand ligger fra 97,3-100 %. Andel silt og leire har økt på OSED-03, mens det for OSED-01 og -06 ses en reduksjon. Den regionale stasjonen REG3-19 har klassifisering fin sand på grunn av en finere sandfraksjon selv om andel silt og leire ikke er spesielt høy. Totalt organisk materiale (TOM) Innholdet av organisk materiale er lavt og ligger mellom 0,38 og 0,49 % på de ulike stasjonene. Innholdet av organisk materiale er på samme nivå som ved tidligere undersøkelser. Den regionale stasjonen REG3-19 har noe høyere TOM-verdi enn stasjonene på feltet. Tabell 4.8-2 Oseberg D 2010, kornstørrelsesfordeling og totalt organisk material (TOM) i % av tørt sediment. Stasjon Retning Avstand Dyp TOM Klassifisering Silt & leire Sand Grus Median ( ) (m) (m) (%) % % % (Φ) OSED-01 45 250 105 0,49 Medium sand 1,2 98,7 0,1 1,72 OSED-03 135 250 105 0,44 Medium sand 2,7 97,3 0,1 1,55 OSED-05 225 250 106 0,41 Medium sand 0,0 100,0 0,0 1,64 OSED-08 315 250 102 0,38 Medium sand 0,2 99,4 0,3 1,57 REG3-19 102 0,74 Fin sand 2,1 97,8 0,1 2,68 Min.* 0,38 0,0 97,3 0,0 1,55 Max.* 0,49 2,7 100,0 0,3 1,72 * REG3-19 ikke medregnet Figur 4.8-1 Oseberg D 2010, sedimentkarakteristikk (TOM og andel silt og leire) sammenlignet med tidligere undersøkelser (2006-2007). Andel silt og leire, sand og grus for 2010 er vist øverst. Forts. Dato : 2011-04-01 Side 146 av 313
Figur 4.8-1 Forts. 4.8.3 Kjemiske analyser Hydrokarboner Hydrokarbonresultatene er gitt i Tabell 4.6-3. I Figur 4.6-2 er årets THC-resultater sammenlignet med tidligere års resultater (2006-2007). Figur 4.6-2 viser også THC relatert til stasjonsplassering. Utvalgte gasskromatogram for Oseberg D er vist i Figur 4.6-3. Detaljerte resultater på grabbnivå er gitt i Appendiks C. Tabell 4.8-3 Oseberg D 2010, gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner (mg/kg tørt sediment). Verdier over LSC er uthevet. Stasjon Retning Avstand THC PAH NPD ( ) (m) snitt SD snitt SD snitt SD OSED-01 45 250 2 1 OSED-03 135 250 4 2 0,009 0,002 <0.01 - OSED-04 135 500 2 1 0,004 0,000 <0.01 - OSED-05 225 250 <1 - OSED-08 315 250 <1 - REG3-19 4 0 0,014 0,003 <0.01 - Min.* <1 0,004 <0.01 Max.* 4 0,009 <0.01 LSC 9 0,030 0,02 *: REG3-19 ikke medregnet THC-konsentrasjonene på de prøvetatte stasjonene på Oseberg D ligger alle under LSC (<1-4 mg/kg). Det kan se ut til at det er en liten økning i THC-konsentrasjonen på stasjon OSED-03 (4 ± 2 mg/kg) i forhold til undersøkelsene i 2006 og 2007. Det er heller ikke funnet verdier av PAH eller NPD over LSC for noen av stasjonene. Figur 4.6-3 viser et representativt utvalg av kromatogrammer fra Oseberg D. Det er bare i kromatogrammet for OSED-03 hvor det finnes en oljetopp. For de andre er det kun bakgrunn i kromatogrammene. Dato : 2011-04-01 Side 147 av 313
Figur 4.8-2 Oseberg D 2010, til venstre: THC-innhold (mg/kg) i overflatesedimentet (0-1cm) fra tre parallelle prøver sammenlignet med tidligere undersøkelser. Til høyre: Fordeling av THC relatert til stasjonsplassering. Feltsenteret er merket med kryss. Arealet i sirkelen er proporsjonal med konsentrasjonene. Stasjoner med THC > LSC er markert med fylte sirkler. Figur 4.8-3 Oseberg D 2010, utvalgte gasskromatogram. Kromatogram av boreslamoljen HDF 200 er også vist. Dato : 2011-04-01 Side 148 av 313
Metaller Gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner er gitt i Tabell 4.6-4. Fullstendig resultattabell er gitt i Appendiks C. I Figur 4.6-5 er årets resultater sammenlignet med tidligere års undersøkelser (2006-2007). Figur 4.6-4 viser fordelingen av Ba relatert til stasjonsplassering. Det er ikke påvist forhøyede Ba-verdier på noen av stasjonene på Oseberg Delta, men det ses en økning i Ba-nivå for OSED-01, -03 og -04. Nivåene for de andre metallene er også meget lave, og stort sett på samme nivå som ved tidligere undersøkelser. Tabell 4.8-4 Oseberg D 2010, gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner (mg/kg tørt sediment). Verdier over LSC er uthevet. Stasjon Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn ( /m) snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD OSED-01 45/250 111 56 0,01 0,00 3,6 0,3 <0,5 0,1 <0,01-2,4 0,3 5 1 OSED-03 135/250 107 19 0,01 0,00 3,5 0,2 <0,5 0,1 <0,01-2,7 0,3 5 1 OSED-04 135/500 40 4 0,01 0,00 4,2 0,1 <0,5 0,2 <0,01-2,3 0,4 3 0 OSED-05 225/250 15 4 <0,01-3,0 0,1 <0,5 0,1 <0,01-2,3 0,2 8 5 OSED-08 315/250 11 3 0,01 0,00 2,6 0,2 <0,5 0,1 <0,01-2,1 0,1 7 6 REG3-19 32 14 <0,01-4,4 0,4 0,9 0,1 <0,01-2,4 0,0 8 4 Min. * 11 <0,01 2,6 0,1 <0,01 2,1 3 Max. * 111 0,01 4,2 0,4 <0,01 2,7 8 LSC 156 0,03 5,6 1,3 0,01 5,2 9 * REG3-19 ikke medregnet Figur 4.8-4 Oseberg D 2010. Fordeling av Ba relatert til stasjonsplassering. Feltsenteret er merket med kryss. Arealet i sirklene er proporsjonal med konsentrasjonen. Stasjoner med Ba>LSC er markert med fylte sirkler. Dato : 2011-04-01 Side 149 av 313
Figur 4.8-5 Oseberg D 2010, metallinnhold (mg/kg) i overflatesedimentet (0-1 cm) fra tre parallelle prøver sammenlignet med tidligere undersøkelser. Dato : 2011-04-01 Side 150 av 313
4.8.4 Biologiske analyser Diversitet og dominans Tabell 4.8-5 viser antall individer og arter på Oseberg D fordelt på dyregrupper. Figur 4.8-6 viser antall individer og arter på de enkelte stasjoner på feltet samt gjennomsnitt per grabb per stasjon. Tabell 4.8-6 viser diverse indekser for hver av stasjonene. Det ble registrert 19 juvenile individer på Oseberg D, disse er ikke tatt med i tabeller, figurer eller analyser. Tabell 4.8-5. Antall individer (N) og arter (S) fordelt på dyregrupper, Oseberg Delta 2010. Dyregrupper N % S % Varia 410 17,3 12 9,4 Polychaeta 1371 57,7 63 49,6 Crustacea 389 16,4 27 21,3 Mollusca 197 8,3 22 17,3 Echinodermata 9 0,4 3 2,4 Totalt 2376 100,0 127 100,0 Antall individer (N) 800 600 400 200 0 OSED-01 OSED-03 OSED-05 Stasjon OSED-08 Figur 4.8-6. Antall individer (N) og arter (S) per 0,5m 2, snittverdi og standard avvik mellom grabbprøver (0,1m 2 ), Oseberg Delta 2010. Tabell 4.8-6. Antall arter (S), antall individer (N) per 0,5m 2, Shannon-Wieners diversitetsindeks (H ), Pielous jevnhetsindeks (J), og forventet artsantall per 100 individer (Hurlbert ES 100 ) for hver stasjon, Oseberg Delta 2010. Stasjon Retn. ( ) Avst. (m) Dyp (m) S N H' J ES 100 OSED-01 45 250 110 73 435 5,2 0,83 39 OSED-03 135 250 110 82 547 5,1 0,8 37 OSED-05 225 250 107 72 713 4,8 0,77 34 OSED-08 315 250 110 78 681 5,1 0,81 37 NR* 4,3 0,72 28 NR St. dev 0,3 0,03 3,8 * Basert på data fra grunnlagsundersøkelsen i 2006 og REG3-02A årene 2001-2007 Antall arter (S) 100 75 50 25 0 OSED-01 OSED-03 Stasjon OSED-05 OSED-08 Figur 4.8-7 viser diversitetsindekser samt gjennomsnittlig naturlig referanseverdi (NR) for Oseberg D. Figurene viser at indeksene på feltet er høye og jevne og ligger over naturlige bakgrunnsverdier. Dato : 2011-04-01 Side 151 av 313
H' 6 5 4 3 2 1 0 5,2 OSED-01 OSED-03 5,1 4,8 Stasjon OSED-05 5,1 OSED-08 J 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 0,83 OSED-01 OSED-03 0,8 0,77 Stasjon OSED-05 0,81 OSED-08 ES100 40 35 30 25 20 15 10 5 0 39 OSED-01 OSED-03 37 34 Stasjon OSED-05 37 OSED-08 Stasjon Retn. ( ) Avst. (m) OSED-01 45 250 OSED-03 135 250 OSED-05 225 250 OSED-08 315 250 Figur 4.8-7. Diversitet, jevnhet og ES 100 sammenlignet med NR (rød strek) og standard avvik (grått felt) Oseberg D 2010. De ti mest vanlige artene på hver stasjon er vist i Tabell 4.8-7. De mest vanlige artene utgjør stasjonsvis mellom 57,3 % og 65,6 % av det totale antallet individer. Vanligste fauna på feltet er arter som trives i relativt grovt sediment med god vannutskiftning. Hvilken art som dominerer på de ulike stasjoner varierer noe, dette vitner om en noe heterogen havbunn. Faunasamfunnet består av en blanding av predatorer, filtererere og detrivore arter og vitner om en sunn og uforstyrret havbunn. Vanligste arter er nesledyrene Edwardsiidae indet., Cerianthus lloydii, børstemarkene Aonides paucibranchiata og Spiophanes bombyx. Amfipoden Ampelisca brevicornis er vanlig på alle stasjoner. Tilstedeværelsen av denne arten som ofte anses som følsom ovenfor hydrokarboner, støtter opp under at det er sunne forhold på feltet. Tabell 4.8-7. De ti mest vanlige artene for hver stasjon, Oseberg Delta 2010. 10 mest vanlige arter OSED-01 (45/250m) Antall % Kum% OSED-03 (135/250m) Antall % Kum% Edwardsiidae indet 51 11,7 11,7 Spiophanes bombyx 68 12,4 12,4 Spiophanes bombyx 38 8,7 20,5 Aonides paucibranchiata 49 9,0 21,4 Cerianthus lloydii 35 8,1 28,5 Edwardsiidae indet 48 8,8 30,2 Aonides paucibranchiata 29 6,7 35,2 Owenia fusiformis 34 6,2 36,4 Owenia fusiformis 23 5,3 40,5 Cerianthus lloydii 32 5,9 42,2 Glycera lapidum 18 4,1 44,6 Glycera lapidum 28 5,1 47,4 Chaetozone setosa complex 18 4,1 48,7 Ampelisca brevicornis 26 4,8 52,1 Galathowenia oculata 14 3,2 52,0 Ampelisca spp. 19 3,5 55,6 Ampelisca brevicornis 12 2,8 54,7 Spiophanes wigleyi 16 2,9 58,5 Phoronis spp. 12 2,8 57,5 Nemertina indet 13 2,4 60,9 Totalt antall arter 73 Totalt antall arter 82 Dato : 2011-04-01 Side 152 av 313
Tabell 4.8-7 Forts. OSED-05 (225/250m) Antall % Kum% OSED-08 (315/250m) Antall % Kum% Aonides paucibranchiata 154 21,6 21,6 Edwardsiidae indet 81 11,9 11,9 Exogone (Parexogone) hebes 60 8,4 30,0 Aonides paucibranchiata 79 11,6 23,5 Aricidea (Acmira) cerrutii 43 6,0 36,0 Ampelisca brevicornis 41 6,0 29,5 Owenia fusiformis 37 5,2 41,2 Owenia fusiformis 35 5,1 34,7 Edwardsiidae indet 36 5,1 46,3 Glycera lapidum 29 4,3 38,9 Spiophanes bombyx 33 4,6 50,9 Polycirrus medusa 28 4,1 43,0 Ampelisca brevicornis 33 4,6 55,5 Aricidea (Acmira) cerrutii 28 4,1 47,1 Cerianthus lloydii 27 3,8 59,3 Notomastus latericeus 24 3,5 50,7 Glycera lapidum 25 3,5 62,8 Spisula elliptica 23 3,4 54,0 Notomastus latericeus 20 2,8 65,6 Exogone (Parexogone) hebes 22 3,2 57,3 Totalt antall arter 72 Totalt antall arter 78 Likhetsanalyser Klassifikasjon og ordinasjon er gjennomført på stasjonsnivå. Dendrogram og MDS-plott er vist i Figur 4.8-8. Klassifikasjonen viser at stasjonene kan deles inn i to grupper ved 45 % likhet. Det er stor grad av likhet mellom feltstasjonene, disse danner en egen gruppe med mer enn 60 % innbyrdes likhet. MDS-plottet underbygger klassifikasjonen. Hovedårsaker til inndeling i grupper er presentert i Tabell 4.8-8. Hovedforskjellen mellom feltstasjoner og reginale stasjoner er høyere andel av børtemarken Aonides paucibranchiata på feltstasjonene og mer av børstemarken Galathowenia oculata på regionale stasjoner. Det er ikke registrert høye antall av indikatorarter for THC på noen av feltstasjonene. OSED-01 og -03 ligger øst for senter, mens OSED-05 og -08 ligger vest for senter og danner seperate undergrupper. Det er ingen nevneverdige forskjeller i faunasammensetning mellom undergrupperinger av feltstasjoner. 40 Likhet % 60 80 100 OSED-05 OSED-08 OSED-01 OSED-03 REG3-17 REG3-16 Feltstasjoner Regionale REG3-19 Feltastasjoner OSED-08 OSED-05 OSED-03 OSED-01 Figur 4.8-8. Dendrogram og MDS-plott stasjonsnivå, Oseberg Delta 2010. Regionale REG3-17 2D Stress: 0 REG3-16 REG3-19 Dato : 2011-04-01 Side 153 av 313
Tabell 4.8-8. Inndeling i hovedfaunagrupper, Oseberg Delta 2010. Gruppe Feltstasjoner Regionale (REG3-16, -17 og -19) Karakteristikk Mye av børstemarken A. paucibranchiata, nesledyret Edwardsiidae indet. samt amfipoden Ampelisca brevicornis sammenlignet med regionale stasjoner. En god del mer av børstemarken G. oculata, og relativt mye mer av børstemarken Owenia fusiformis samt slangestjernen Ophiocten affinis enn feltstasjoner. Bioenv-analyse ble utført på stasjonene som var med i klassifikasjonen. Resultatene fra analysen ga en korrelasjonskoeffisient på 0,52 mellom fauna og en kombinasjon av miljøvariablene dyp, THC, sand og bly. Miljøvariablene korrelerer til en viss grad med forskjeller i faunasammensetning mellom ulike grupperinger i dendrogrammet. THC er noe høyere på de regionale stasjoner sammenlignet med feltstasjoner, men verdiene er lave. Tilsvarende analyse på kun feltstasjoner ga en korrelasjon på 0,94 mellom fauna og en kombinasjon av miljøvariablene THC, finstoff og barium. Det er god overensstemmelse mellom miljøvariable og faunasammensetning i forgreningene i dendrogrammet for feltstasjoner. Forskjeller i mengde THC stasjonene i mellom er svært små. Høyeste THC- og Ba-verdier er registrert på OSED-01 og -03 som ligger øst for senter. Sammenligning med tidligere undersøkelser Antall individer og arter samt indekser for årene 2006 til 2010 er vist i Figur 4.8-9. 2007 skiller seg ut ved å ha noe høyere antall individer og arter. Diversitet H og ES 100 følger hverandre og viser en jevn økning siden 2006. Indeksene viser en betraktelig økning over en relativt kort tidsperiode, og reflekterer en overgang fra et samfunn dominert av noen få arter til et komplekst samfunn med jevnere fordeling av arter. Disse variasjonene er trolig resultat av naturlige svingninger. Antall individer 1200 1000 800 600 400 200 0 OSED-01 OSED-03 2006 2007 2010 OSED-05 OSED-08 Antall arter 100 80 60 40 20 0 OSED-01 OSED-03 OSED-05 OSED-08 H' 6 5 4 3 2 1 0 OSED-01 OSED-03 OSED-05 OSED-08 ES100 50 40 30 20 10 0 OSED-01 OSED-03 OSED-05 2006 2007 2010 OSED-08 Figur 4.8-9. Antall individer og arter og diversitetsindekser H og ES 100, Oseberg Delta 2006-2010. Klassifikasjon er gjennomført på familie- og stasjonsnivå for årene 2006 til 2010. Dendrogram er vist i Figur 4.8-10. Artslister fra utvalgte regionale stasjoner er tatt med for sammenligning. Analysen viser at feltstasjoner skiller seg fra regionale stasjoner ved en likhet på 50 %. Det er høy grad av likhet mellom feltstasjonene. Ved 70 % likhet kan feltstasjonene deles inn i to grupper; fra årene 2006 og 2007 samt året 2010. Det er særlig variasjon i mengde av mobile faunagrupper som slangestjerner og amfipoder som utgjør hovedforskjellen mellom gruppene av feltstasjoner. Dato : 2011-04-01 Side 154 av 313
Regionale stasjoner skiller seg fra feltstasjonene ved å ha flere rørbyggende børstemark i familien Owenidae. Likhet % 40 60 80 År 04 06 07 10 100 1 3 5 8 5 8 1 3 1 3 5 8 2006 og 2007 2010 REG3-16 REG3-16 REG3-16 REG3-17 REG3-19 Feltstasjoner Regionale Figur 4.8-10. Dendrogram på stasjons- og familienivå, Oseberg Delta 2006-2010. Stasjonsprefikser er utelatt på feltstasjonene. Ulike år er angitt med fargekodede symboler. Tabell 4.8-9 Inndeling i hovedfaunagrupper, Oseberg D 2006-2010. Gruppe Karakteristikk Undergruppe Karakteristikk Feltstasjoner Overvekt av børstemarkfamilien Spionidae og slangestjerner i familien Ophiuroidea Regionale Mer av børstemarkfamilien Owenidae og slangestjernefamilien Amphiuridea enn feltstasjoner 2006 og 2007 Mye mer av slangestjernefamilien Ophiuroidea og en del mer av børstemarkfamilien Spionidae enn i 2010 2010 Mer av krepsdyrfamilien Ampelescidae samt nesledyr i familien Edwardsiidae enn 2006 og 2007. Det er utført en RDA analyse som kobler fauna (responsvariable) og miljøvariablene (forklaringsvariable) THC, Ba, metaller og kornstørrelse sammen i programvaren Brodgar. RDAplott er presentert i Figur 4.8-11. Plottet uttrykker de små forskjellene som foreligger mellom feltstasjonene hva faunasammensetning og miljøvariable angår. Det er få tydelige mønstre å spore. Stasjonene grupperer etter år og det er registrert høyere bariumverdier i 2010, spesielt på stasjon OSED-1. Dato : 2011-04-01 Side 155 av 313
1 3-07 1-07 5-07 8-07 MACTRIDAE SCROBICULARIIDAE PECTINARIIDAE SPIONIDAE axis 2 0 8-10 Zn 3-10 5-10 1-10 Ba Pelitt AMPELISCIDAE EDWARDSIIDAE SABELLIDAE CERIANTHIDAE Sand THC Cr TOM Pb 1-06 8-06 Cu 5-06 3-06 OPHIURIDAE -1-1 0 1 axis 1 Figur 4.8-11 RDA plott Oseberg D 2006-2010. Stasjonsprefikset OSED er utelatt i stasjonsnavnene. Årstall er angitt med fargekoder. 4.8.5 Konklusjoner Sedimentene på Oseberg D består hovedsakelig av sand (97-100 %), og andel totalt organisk materiale er lavt (<1 %). Det er ikke påvist forhøyede verdier av THC eller Ba på noen av stasjonene på feltet. Nivåene er gjennomgående svært lave og tilsvarende som i grunnlagsundersøkelsen i 2006 med unntak av en økning ut til 500m SØ og 250m NØ. Faunasammensetningen gjenspeiler en sunn uforstyrret havbunn, og det er ikke påvist vesentlige endringer siden grunnlagsundersøkelsen i 2006 og overvåkingsundersøkelsen i 2007. Dato : 2011-04-01 Side 156 av 313
4.9 Tune Sør 4.9.1 Introduksjon Generell beskrivelse Tune Sør Satellitt ligger ca 2,7 km fra Tune Main i blokk 30/5, 30/6 og 30/8. Det ble gjennomført grunnlagsundersøkelse ved Tune Main i 2001 og oppfølgende undersøkelse i 2007. Det ble boret en brønn i 2008 og en i 2009 ved Tune Sør. Ut fra dette ble det bare tatt prøver fra fem stasjoner for grunnlagsundersøkelsen ved Tune Sør i 2007. Utslipps- og boreaktivitet Utslippsdata og boreaktivitet for Tune Sør er oppgitt i Tabell 4.9-1. Tabell 4.9-1. Utslippsdata og boreaktivitet i perioden, Tune Sør 2007 2009. Tune sør 2007 2008 2009 Type utslipp/ aktivitet 1. halvdel Antall brønner boret 0 1 1 Utslipp (tonn) Baritt Ingen akt. Ingen akt. 0 Borekaks Ingen akt. 184,3 0 Vannbasert borevæske Ingen akt. 505,5 0 Sementeringskjemikalier Ingen akt. 0 0 Kompletteringskjemikalier Ingen akt. Ingen akt. 0 Olje i produsert vann/forurenset vann Ingen akt. 0,001 0,004 Akutte utslipp (m 3 ) Vannbasert borevæske Ingen utslipp Ingen utslipp 0,005 Oljebasert borevæske Ingen utslipp Ingen utslipp 0,001 Andre oljeutslipp Ingen utslipp Ingen utslipp Ingen utslipp Tidligere undersøkelser Undersøkelsen i 2007 viste at innholdet av hydrokarboner og tungmetaller var på bakgrunnsnivå med unntak av kadmium 250m fra feltsenteret mot vest (TUS06), som var over LSC. Faunaforstyrrelse ble ikke påvist. Prøvetaking Stasjonsdypet på Tune Sør var 94-95m. Sedimentet består hovedsakelig av olivenbrun fin sand. Prøvetaking ble utført i henhold til programmet uten nevneverdige problemer. Stasjonsplassering er vist i utbrettskart. Dato : 2011-04-01 Side 157 av 313
4.9.2 Sedimentkarakterisering Kornstørrelsesfordeling Resultatene fra analysen av kornstørrelsesfordeling er gitt i Tabell 4.9-2 og Figur 4.9-1. Detaljerte resultater er gitt i Appendiks C. Sedimentene ved Tune Sør består hovedsakelig av sand og samtlige stasjoner har klassifisering fin sand. Andel sand varierer fra 99,9 til 97,1 %. TUS-01 skiller seg noe ut fra de andre stasjonene med hensyn på andel silt og leire. TUS-01 har også gått opp i andel silt og leire fra 1,6 % i 2007 til 2,9 % i årets undersøkelse. For TUS-03 har andel silt og leire gått ned fra 1,3 % i 2007 til 0 % i 2010. Totalt organisk materiale (TOM) Innholdet av totalt organisk materiale er vist i Tabell 4.9-2, mens en sammenligning med grunnlagsundersøkelsen i 2007 er vist i Figur 4.9-1. Innholdet av TOM er lavt ved Tune Sør og varierer fra 0,38 til 0,48 %. Det er liten endring av TOM sammenlignet med tidligere undersøkelser. Tabell 4.9-2 Tune Sør 2010, kornstørrelsesfordeling og totalt organisk material (TOM) i % av tørt sediment. Stasjon Retning Avstand Dyp TOM Klassifisering Silt & leire Sand Grus Median ( ) (m) (m) (%) % % % (Φ) TUS-01 80 250 89 0,41 Fin sand 2,9 97,1 0,0 2,30 TUS-03 170 250 89 0,38 Fin sand 0,0 99,9 0,1 2,24 TUS-04 170 500 89 0,48 Fin sand 1,4 98,6 0,0 2,24 TUS-06 260 250 89 0,43 Fin sand 0,9 99,1 0,0 2,23 TUS-08 350 250 89 0,48 Fin sand 0,8 99,0 0,2 2,28 REG3-17 0,64 Fin sand 0,0 100,0 0,0 2,24 Min.* 0,38 0,0 97,1 0,0 2,23 Max.* 0,48 2,9 99,9 0,2 2,30 *: REG3-17 ikke medregnet Figur 4.9-1 Tune Sør 2010, sedimentkarakteristikk (TOM og andel silt og leire) sammenlignet med grunnlagsundersøkelsen i 2007. Andel silt og leire, sand og grus for 2010 er vist øverst. Forts. Dato : 2011-04-01 Side 158 av 313
Figur 4.9-1 Forts. 4.9.3 Kjemiske analyser Hydrokarboner Hydrokarbonresultatene er gitt i Tabell 4.6-3. I Figur 4.9-2 er årets THC-resultater sammenlignet med resultatene fra grunnlagsundersøkelsen i 2007. Figur 4.9-2 viser også sjiktfordeling for to stasjoner og THC relatert til stasjonsplassering. Utvalgte gasskromatogram for Tune Sør er vist i Figur 4.6-3. Detaljerte resultater på grabbnivå er gitt i Appendiks C. Tabell 4.9-3 Tune Sør 2010, gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner (mg/kg tørt sediment). Verdier over LSC er uthevet. Resultater fra sjiktprøver er markert med grått. Stasjon Retning Avstand THC PAH NPD ( ) (m) snitt SD snitt SD snitt SD TUS-01 80 250 2 1 <0.005 - <0.01 - TUS-03 170 250 2 3 <0.005 - <0.01 - TUS-03, 0-1 cm 170 250 6 - <0.005 - <0.01 - TUS-03, 1-3 cm 170 250 11 - <0.005 - <0.01 - TUS-03, 3-6 cm 170 250 1 - <0.005 - <0.01 - TUS-04 170 500 1 0 <0.005 - <0.01 - TUS-04, 0-1 cm 170 500 1 - <0.005 - <0.01 - TUS-04, 1-3 cm 170 500 <1 - <0.005 - <0.01 - TUS-04, 3-6 cm 170 500 <1 - <0.005 - <0.01 - TUS-06 260 250 1 0 <0.005 - <0.01 - TUS-08 350 250 4 0 <0.005 - <0.01 - REG3-17 3 1 0,009 0,00 <0.01 - Min.* 1 <0.005 <0.01 Max.* 4 <0.005 <0.01 LSC 9 0,030 0,02 *: REG3-17 og sjikt ikke medregnet Dato : 2011-04-01 Side 159 av 313
Figur 4.9-2 Tune Sør 2010, øverst til venstre: THC-innhold (mg/kg) i overflatesedimentet (0-1cm) fra tre parallelle prøver sammenlignet med tidligere undersøkelser. Øverst til høyre: vertikal fordeling av TUS- 03 og TUS-04. Nederst: Fordeling av THC relatert til stasjonsplassering. Feltsenteret er merket med kryss. Arealet i sirkelen er proporsjonal med konsentrasjonene. Stasjoner med THC > LSC er markert med fylte sirkler. THC-konsentrasjonene på de prøvetatte stasjonene (0-1cm sjikt) på Tune Sør ligger alle under LSC (1-4 mg/kg). Sammenliknet med undersøkelsen i 2007 er det funnet lavere konsentrasjoner av THC på alle stasjoner unntatt på TUS-08. Det er funnet forhøyet verdi for sjikt 1-3 cm på stasjon TUS-03 (11 mg/kg). Sjikt 0-1 cm for samme grabb har en THC-verdi på 5 mg/kg. Det er ikke funnet verdier av PAH eller NPD over LSC for noen av stasjonene. Figur 4.6-3 viser et representativt utvalg av kromatogrammer fra Tune Sør. I kromatogrammet til TUS-03, 1-3 cm sees det en tilsvarende oljeprofil som profilen til HDF 200. Dato : 2011-04-01 Side 160 av 313
Figur 4.9-3 Tune Sør 2010, utvalgte gasskromatogram. Kromatogram av boreslamoljen HDF 200 er også vist. Metaller Gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner er gitt i Tabell 4.6-4. Fullstendig resultattabell er gitt i Appendiks C. I Figur 4.6-5 er årets resultater sammenlignet med tidligere års undersøkelser (2001-2007). Figur 4.6-4 viser fordelingen av Ba i sjiktene på stasjon TUS-03 og TUS-04, og fordeling av Ba relatert til stasjonsplassering. Det er påvist forhøyede Ba-verdier for TUS-01 og TUS-03. Disse stasjonene viser en betydelig økning i Ba-verdi sammenlignet med tidligere undersøkelser. Sjiktprøvene fra TUS-03 og TUS- 04 viser høyest Ba-verdi i overflatesjiktet, men ingen tydelig reduksjon nedover i sjiktene. Det er ikke påvist forhøyede verdier av de andre metallene og konsentrasjonene er på omtrent samme nivå som ved grunnlagsundersøkelsen i 2007. Dato : 2011-04-01 Side 161 av 313
Tabell 4.9-4 Tune Sør 2010, gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner (mg/kg tørt sediment). Verdier over LSC er uthevet. Stasjon Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn ( /m) snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD TUS-01 80/250 165 74 0,01 0,00 5,4 0,2 <0,5 - <0,01 2,2 0,2 5 1 TUS-03 170/250 173 56 0,01 0,00 5,4 0,0 <0,5 - <0,01 2,2 0,2 3 0 TUS-03, 0-1 cm 170/250 140 0,01 5,4 <0,5 <0,01 2,3 3 TUS-03, 1-3 cm 170/250 53 0,01 5,3 <0,5 <0,01 2,3 5 TUS-03, 3-6 cm 170/250 84 0,01 5,4 0,5 <0,01 2,5 3 TUS-04 170/500 41 15 <0,01-5,4 0,1 <0,5 - <0,01 2,7 0,1 3 0 TUS-04, 0-1 cm 170/500 34 <0,01 5,5 <0,5 <0,01 2,6 3 TUS-04, 1-3 cm 170/500 30 <0,01 5,3 <0,5 <0,01 2,7 3 TUS-04, 3-6 cm 170/500 11 <0,01 5,4 <0,5 <0,01 2,6 3 TUS-06 260/250 24 4 <0,01-4,9 0,0 <0,5 - <0,01 2,3 0,2 3 0 TUS-08 350/250 59 21 <0,01-5,3 0,1 <0,5 - <0,01 2,3 0,1 3 0 REG3-17 5 1 <0,01-5,3 0,2 0,6 0,1 <0,01 2,4 0,2 3 0 Min. * 24 <0,01 4,9 <0,5 <0,01 2,2 3 Max. * 173 0,01 5,4 <0,5 <0,01 2,7 5 LSC 156 0,03 5,6 1,3 0,01 5,2 9 * REG3-17 ikke medregnet Figur 4.9-4 Tune Sør 2010, metallinnhold (mg/kg) i overflatesedimentet (0-1 cm) fra tre parallelle prøver sammenlignet med tidligere undersøkelser. Forts. Dato : 2011-04-01 Side 162 av 313
Figur 4.9-4 Forts. Figur 4.9-5 Tune Sør 2010. Venstre: Vertikal fordeling av TUS-03 og TUS-04. Høyre: Fordeling av Ba relatert til stasjonsplassering. Feltsenteret er merket med kryss. Arealet i sirklene er proporsjonal med konsentrasjonen. Stasjoner med Ba>LSC er markert med fylte sirkler. 4.9.4 Biologiske analyser Diversitet og dominans Tabell 4.9-5 viser antall individer og arter på Tune Sør fordelt på dyregrupper (juvenile ikke medregnet). Figur 4.9-6 viser antall individer og arter på de enkelte stasjoner på feltet samt gjennomsnitt per grabb per stasjon. Tabell 4.9-6 viser diverse indekser for hver av stasjonene. Det ble registrert 465 juvenile individer på Tune Sør, disse er ikke tatt med i figurer eller analyser. Dato : 2011-04-01 Side 163 av 313
Tabell 4.9-5. Antall individer (N) og arter (S) fordelt på dyregrupper, Tune Sør 2010. Dyregrupper N % S % Varia 431 26,7 10 8,5 Polychaeta 865 53,5 56 47,5 Crustacea 161 10,0 24 20,3 Mollusca 112 6,9 20 16,9 Echinodermata 47 2,9 8 6,8 Totalt 1616 100,0 118 100,0 Antall individer (N) 500 400 300 200 100 0 TUS-01 TUS-03 TUS-04 Stasjon TU-06 TUS-08 Figur 4.9-6. Antall individer (N) og arter (S) per 0,5m 2, snittverdi og standard avvik mellom grabbprøver (0,1m 2 ), Tune Sør 2010. Antall arter (S) 100 75 50 25 0 TUS-01 TUS-03 TUS-04 Stasjon TU-06 TUS-08 Tabell 4.9-6. Antall arter (S), antall individer (N) per 0,5m 2, Shannon-Wieners diversitetsindeks (H ), Pielous jevnhetsindeks (J), og forventet artsantall per 100 individer (Hurlbert ES 100 ) for hver stasjon, Tune Sør 2010. Stasjon Retn. ( ) Avst. (m) Dyp (m) S N H' J ES 100 TUS-01 80 250 100 74 349 5,2 0,84 40 TUS-03 170 250 99 70 377 4,9 0,8 37 TUS-04 170 500 100 48 179 4,8 0,85 36 TUS-06 260 250 99 62 387 4,7 0,8 34 TUS-08 350 250 100 58 324 4,7 0,81 34 NR* 4,8 0,80 33 NR St. dev 0,1 0,05 1,7 * Basert på data fra grunnlagsundersøkelsenpå Tune i 2001 og Tune-ref. 2007 Figur 4.9-7 viser indekser og gjennomsnittlig naturlig referanseverdi (NR) for feltet. Indekser utenfor standardavvikene til NR (grått felt i figuren) indikerer en endring i forhold til grunnlagsundersøkelsen og antatt upåvirkede stasjoner. Indekser på Tune Sør er høye og relativt jevne. Det er ingen indikasjoner på forstyrrelser på faunasamfunnene feltet. Dato : 2011-04-01 Side 164 av 313
H' 6 5 4 3 2 1 0 5,2 TUS-01 4,9 TUS-03 TUS-04 4,8 4,7 Stasjon TUS-06 4,7 TUS-08 ES100 40 35 30 25 20 15 10 5 0 40 TUS-01 37 TUS-03 TUS-04 36 34 Stasjon TUS-06 34 TUS-08 J 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 0,84 TUS-01 0,8 TUS-03 0,85 TUS-04 Stasjon 0,8 TUS-06 0,81 TUS-08 Stasjon m TUS-01 45 250 TUS-03 45 1 000 TUS-04 135 250 TUS-06 135 1 000 TUS-08 225 500 Figur 4.9-7. Diversitet, jevnhet og ES 100 sammenlignet med NR (rød strek) og standard avvik (grått felt) Tune Sør 2010. De ti mest vanlige artene på hver stasjon er vist i Tabell 4.9-7. De 10 vanligste artene utgjør på hver stasjon mellom 57,6 % % og 66,4 % av totalt antall individer. Vanligste fauna er børstemarken Spiophanes bombyx og Aonides paucibranchiata, nesledyrene Edwardsiidae indet. og Cerianthus lloydii, dette er arter som trives i relativt grovt sediment i områder med bra vannsirkulasjon. Børstemark i Chaetozone setosa artskomplekset forekommer på de fleste stasjonene. Dette kan regnes som indikatorart på hydrokarboner ved høye antall, men antall individer av arten på stasjonene er lave. Tabell 4.9-7. De ti mest vanlige artene på hver stasjon, Tune Sør 2010. 10 mest vanlige arter TUS-01 (80/250m) Antall % Kum % TUS-03 (170/250m) Antall % Kum % Edwardsiidae indet 39 11,2 11,2 Spiophanes bombyx 55 14,6 14,6 Spiophanes bombyx 33 9,5 20,6 Edwardsiidae indet 49 13,0 27,6 Aonides paucibranchiata 24 6,9 27,5 Cerianthus lloydii 29 7,7 35,3 Chaetozone setosa complex 20 5,7 33,2 Aonides paucibranchiata 20 5,3 40,6 Cerianthus lloydii 18 5,2 38,4 Nemertina indet 18 4,8 45,4 Owenia fusiformis 18 5,2 43,6 Owenia fusiformis 17 4,5 49,9 Goniada maculata 15 4,3 47,9 Chaetozone setosa complex 13 3,5 53,3 Scoloplos (Scoloplos) armiger 14 4,0 51,9 Hippomedon denticulatus 12 3,2 56,5 Phoronis spp. 10 2,9 54,7 Phoronis spp. 12 3,2 59,7 Nemertina indet 10 2,9 57,6 Goniada maculata 11 2,9 62,6 Totalt antall arter 74 Totalt antall arter 70 Forts. Dato : 2011-04-01 Side 165 av 313
Tabell 4.9-7, forts. TUS-04 (170/500m) Antall % Kum % TUS-06 (260/250m) Antall % Kum % Edwardsiidae indet 26 14,5 14,5 Spiophanes bombyx 61 15,8 15,8 Spiophanes bombyx 20 11,2 25,7 Aonides paucibranchiata 47 12,1 27,9 Aonides paucibranchiata 11 6,2 31,8 Edwardsiidae indet 37 9,6 37,5 Nemertina indet 10 5,6 37,4 Cerianthus lloydii 23 5,9 43,4 Cerianthus lloydii 10 5,6 43,0 Owenia fusiformis 23 5,9 49,4 Abra prismatica 9 5,0 48,0 Chaetozone setosa complex 20 5,2 54,5 Scoloplos (Scoloplos) armiger 9 5,0 53,1 Aricidea (Acmira) cerrutii 13 3,4 57,9 Owenia fusiformis 8 4,5 57,5 Phoronis spp. 12 3,1 61,0 Goniada maculata 7 3,9 61,5 Nemertina indet 11 2,8 63,8 Chaetozone setosa complex 5 2,8 64,3 Bathyporeia c.f. elegans 10 2,6 66,4 Totalt antall arter 48 Totalt antall arter 62 TUS-08 (350/250m) Antall % Kum % Edwardsiidae indet 51 15,7 15,7 Spiophanes bombyx 37 11,4 27,2 Owenia fusiformis 32 9,9 37,0 Cerianthus lloydii 23 7,1 44,1 Aonides paucibranchiata 17 5,3 49,4 Phoronis spp. 15 4,6 54,0 Chaetozone setosa complex 12 3,7 57,7 Scoloplos (Scoloplos) armiger 8 2,5 60,2 Spiophanes kroyeri 8 2,5 62,7 Goniada maculata 8 2,5 65,1 Totalt antall arter 58 Likhetsanalyser Klassifikasjon og ordinasjon er gjennomført på stasjonsnivå. Dendrogram og MDS-plott er vist i Figur 4.9-8. Analysen viser at stasjonene kan deles inn i to grupper ved 50 % likhet. Feltstasjonene faller inn i gruppe 1 sammen med REG3-17. Denne regionale stasjonen ligger geografisk nærmest feltstasjonene. Det er ikke registrert forhøyede antall av indikatorarter for hydrokarboner eller organisk berikning på noen av stasjonene. Det er ingen nevneverdige forskjeller i faunasammensetning mellom forgreninger i Gruppe 1. Dato : 2011-04-01 Side 166 av 313
40 Likhet % 60 80 Gruppe 1 TUS-03 TUS-08 TUS-01 TUS-06 REG3-16 2D Stress: 0,04 REG3-18 TUS-04 100 REG3-17 TUS-04 TUS-01 TUS-04 TUS-03 TUS-06 REG3-16 REG3-18 REG3-19 Gruppe 1 Gruppe 2 Figur 4.9-8. Dendrogram og MDS-plott stasjonsnivå, Tune Sør 2010. REG3-17 REG3-19 Gruppe 2 Tabell 4.9-8. Inndeling i hovedfaunagrupper, Tune Sør 2010. Stasjoner Gruppe Karakteristikk 1 Feltstasjoner og REG3-17 2 REG3-16, -18 og -19 Overvekt av nesledyret Edwarsiidae indet. og børstemarken Aonides paucibranchiata. Sterk overvekt av børstemarken Owenia fusiformis, mer av børstemarken Galathowenia fusiformis samt slangestjernen Ophiocten affinis. Bioenv-analyse ble utført på stasjonene som var med i klassifikasjonen. Resultatene fra analysen ga en korrelasjonskoeffisient på 0,85 mellom fauna og en kombinasjon av miljøvariablene dyp, TOM og metaller. Miljøvariablene korrelerer relativt godt med forskjeller i faunasammensetning i de ulike grupperinger i dendrogrammet. THC-verdier som er noe høyere på regionale stasjoner enn på feltstasjoner trekkes ikke frem i analysen. Bioenv-analysen på kun feltstasjoner ga en korrelasjon på 0,77 mellom fauna og miljøvariablene sand, TOM og Cu. Forskjellene er svært små mellom de ulike stasjonene. Sammenligning med tidligere undersøkelser Antall individer og arter samt indekser for årene 2001 til 2010 er vist i Figur 4.9-9. Det er svært store forskjeller i antall individer mellom årene 2007 og 2010, noe som særlig skyldes høye tettheter av rørbyggende børstemark i 2007. Tune ligger grunt og vil være utsatt for naturlige forstyrrelser som kan medføre fluktuasjoner i tettheter av enkelte dyregrupper. Diversitetsindeksene H og ES 100 er høyere i 2010 som en effekt av lavere dominans av kun noen får arter dette året sammenlignet med 2007. Antall individer 3000 2000 1000 0 TUS-01 TUS-03 2007 2010 Stasjon TUS-04 TUS-06 TUS-08 Figur 4.9-9. Antall individer og arter og diversitetsindeksene H og ES 100 på Tune Sør 2007-2010. Forts. Antall arter 100 75 50 25 0 TUS-01 TUS-03 TUS-04 Stasjon TUS-06 TUS-08 Dato : 2011-04-01 Side 167 av 313
H' 6 4 2 0 TUS-01 TUS-03 Figur 4.9-10 Forts. TUS-04 Stasjon TUS-06 TUS-08 ES100 40 30 20 10 0 TUS-01 TUS-03 TUS-04 Stasjon 2007 2010 TUS-06 TUS-08 Klassifikasjon er gjennomført på familie- og stasjonsnivå for årene 2001 til 2010. Dendrogram er vist i Figur 4.9-10. Artslister fra utvalgte regionale stasjoner er tatt med for sammenligning. Klassifikasjonen viser at stasjonene kan deles inn i to grupper ved 55 % likhet. Gruppe 1 har over 80 % likhet stasjonene i mellom og består av feltstasjoner fra 2007. Gruppe 2 består av feltstasjoner og regionale stasjoner og har mindre likhet stasjonene imellom. Hovedforskjellen mellom gruppe 1 og gruppe 2 forklares ved særlig høye tettheter av rørbyggende børstemark (Owenidae), børstemarkfamilien Spionidae og slangestjernefamilien Ophiuroidea i gruppe 1. Gruppe 2 har generelt lavere tettheter av de fleste faunafamilier i gruppe 1. Det er ikke registrert forhøyede antall av typiske indikatorer for THC eller organisk berikning på noen av stasjonene. 40 Likhet % 60 80 År 04 07 10 100 TUS-06 TUS-04 TUS-08 TUS-01 TUS-03 REG3-16 Gruppe 1 Gruppe 2 REG3-16 REG3-16 REG3-18 Figur 4.9-10 Dendrogram på stasjons- og familienivå, Tune Sør 2007-2010. Ulike år er angitt med fargekodede symboler. REG3-19 REG3-17 TUS-04 TUS-08 TUS-01 TUS-03 TUS-06 Dato : 2011-04-01 Side 168 av 313
Tabell 4.9-9 Inndeling i hovedfaunagrupper, Tune Sør 2007-2010. Gruppe Stasjoner Karakteristikk 1 Feltstasjoner 2007 2 Regionale og feltstasjoner 2010 samt REG3-16 2007 og 2004 Høy dominans av slangestjernefamilien Ophiuridae og børstemarkfamiliene Spionidae og Oweniidae Lavere tettheter av dominerende grupper i gruppe 2 Det er utført en RDA analyse som kobler fauna (responsvariable) og miljøvariablene (forklaringsvariable) THC, Ba, metaller og kornstørrelse sammen i programvaren Brodgar. RDAplott er presentert i Figur 4.9-11. Plottet viser en økning i verdi i den retningen vektorene for de ulike variablene peker. Det er få klare tendenser å trekke ut av figuren. Feltstasjoner 2007 legger seg til venstre i plottet hvor det er høyest tetttheter av blant annet slangestjerner i familien Ophiuroidea samt børstemark i familiene Owenidae og Spionidae. 1 THC 01_07 axis 2 0 MDF Pelitt 03_07 08_07 04_07 01_10 08_10 04_10 03_10 06_10 TOM Zn Ba Pb Sand -1 06_07 2007 2010-1 0 1 axis 1 Figur 4.9-11 RDA plott Oseberg C 2007-2010. Stasjonsprefikset OSEC er utelatt i stasjonsnavnene. Dato : 2011-04-01 Side 169 av 313
4.9.5 Konklusjoner Sedimentene på Tune Sør består i hovedsak av sand (97-100 %), og andel totalt organisk materiale er lavt (<1 %). Det er ikke påvist forhøyede THC-verdier på feltet. Sammenliknet med undersøkelsen i 2007 er det funnet lavere konsentrasjoner av THC på alle stasjoner unntatt én. Det er ikke funnet verdier av PAH eller NPD over LSC for noen av stasjonene. På TUS-01 og TUS-03 (250m Ø og S) er det påvist forhøyede og økende Ba-verdier. Det er ikke påvist forhøyede verdier av andre metaller og konsentrasjonene er på omtrent samme nivå som ved grunnlagsundersøkelsen i 2007. Bunnfaunaen på Tune Sør fremstår som upåvirket av aktivitetene på feltet. Dato : 2011-04-01 Side 170 av 313
4.10 Brage 4.10.1 Introduksjon Generell beskrivelse Brage ble satt i produksjon 1993. Feltet tilhører blokk 31/4 i den midtre delen av Region 3. Nærmeste felt er Oseberg Feltsenter ca. 12 km sydvest. Brageplattformen er en integrert bolig-, prosess- og boreplattform med stålunderstell. Oljen transporteres i rørledning til Oseberg A- plattformen. Utslipps- og boreaktivitet Ved Brage har det vært boret seks brønner siden 2004. Utslippsdata og boreaktivitet i perioden 2004-2007 er gitt i Tabell 4.10-1. Tabell 4.10-1. Utslippsdata og boreaktivitet, Brage 2007-2009. Brage 2007 2008 2009 Type utslipp/ aktivitet 1. halvdel Antall brønner boret 3 2 2 Utslipp (tonn) Baritt 0 0 0 Borekaks 0 0 0 Vannbasert borevæske 0 0 0 Sementeringskjemikalier 8 0 0 Kompletteringskjemikalier 0 0 0 Olje i produsert vann/forurenset vann 108,5 45,1 12,8 Akutte utslipp (m 3 ) Vannbasert borevæske 0 0 0 Oljebasert borevæske 0 0,005 0,07 Andre oljeutslipp 0,05 0,4 0,0025 Tidligere undersøkelser THC-innholdet på BRAGE-08 og BRAGE-16 var høyere enn LSC i 2007, men på nivå med 2004 og betydelig lavere enn årene før 2004. Ba-innholdet var tilsvarende som ved foregående undersøkelser. Faunaen på BRAGE-08 ble i 2007 vurdert til fortsatt å være lett forstyrret. På BRAGE- 6, -9 og -16, som i 2004 ble betraktet som lett forstyrret, hadde faunaen vist en positiv utvikling og ble vurdert som uforstyrret. Generelt viste bunnfaunaen en positiv utvikling i forhold til 2004. Prøvetaking Stasjonsdypet på Brage varierte fra 137 til 142m. Sedimentet består hovedsakelig av olivenbrun fin sand, med leire i dypere lag på enkelte stasjoner. Det ble observert et sort lag og oljelukt på BRAGE07, samt enkelte sorte flekker/felt på BRAGE6, -8 og -17. Prøvetaking ble utført i Dato : 2011-04-01 Side 171 av 313
henhold til programmet uten nevneverdige problemer. Det ble også samlet inn sediment- og vannprøver til analyser av radioaktivitet. Stasjonsplassering er vist i utbrettskart. 4.10.2 Sedimentkarakterisering Kornstørrelsesfordeling Resultatene fra analysen av kornstørrelsesfordeling er gitt i Tabell 4.10-2 og Figur 4.10-1. Detaljerte resultater er gitt i Appendiks C. Tabell 4.10-2 Brage 2010, kornstørrelsesfordeling og totalt organisk material (TOM) i % av tørt sediment. Stasjon Retning Avstand Dyp TOM Klassifisering Silt & leire Sand Grus Median ( ) (m) (m) (%) % % % (Φ) BRAGE06 330 250 138 0,92 Fin sand 5,3 94,4 0,2 2,87 BRAGE07 150 250 139 1,62 Fin sand 4,9 94,0 1,1 2,90 BRAGE08 150 500 140 1,84 Silt og leire 66,8 33,1 0,1 5,01 BRAGE09 150 1000 139 0,84 Fin sand 12,4 87,4 0,2 2,92 BRAGE16 60 250 140 0,82 Fin sand 6,7 93,3 0,0 2,95 BRAGE17 240 250 142 0,72 Fin sand 2,8 97,2 0,0 2,90 REG3-18 122 0,78 Fin sand 1,4 98,6 0,0 2,78 Min.* 0,72 2,8 33,1 0,0 2,87 Max.* 1,84 66,8 97,2 1,1 5,01 *: REG3-18 ikke medregnet Sedimentene på Brage består hovedsakelig av sand, innholdet av sand er fra 93,3 % - 97,2 %. BRAGE-08 skiller seg ut fra de andre stasjonene med en høy andel silt og leire, hele 66,8 %. To av grabbprøvene herfra ble beskrevet som leire i toktloggen. Andel silt og leire er omtrent på samme nivå som tidligere, med unntak av BRAGE-08 som viser en økning. Totalt organisk materiale (TOM) Innholdet av organisk materiale er gitt i Tabell 4.10-2, mens en sammenstilling med tidligere undersøkelser (2001-2007) er vist i Figur 4.10-1. Resultatene fra 2004-2010 er ikke direkte sammenlignbare med tidligere år. Fra og med 2004 er analysene gjort på sedimentlaget 0-5 cm, mot 0-1 cm tidligere. Andel organisk materiale varierer fra 0,72 % til 1,84 % på de ulike stasjonene. Det er kun små variasjoner sammenlignet med tidligere undersøkelser. Dato : 2011-04-01 Side 172 av 313
Figur 4.10-1 Brage 2010, sedimentkarakteristikk (TOM og andel silt og leire) sammenlignet med tidligere undersøkelser (1994-2007). Andel silt og leire, sand og grus for 2010 er vist øverst. 4.10.3 Kjemiske analyser Hydrokarboner Hydrokarbonresultatene er gitt i Tabell 4.10-3. Figur 4.10-2 viser årets THC-resultater sammenlignet med tidligere års resultater (1992-2007) og THC-innhold relatert til stasjonsplassering. Utvalgte gasskromatogram for Brage er vist i Figur 4.10-3. Detaljerte resultater på grabbnivå er gitt i Appendiks C. Som i tidligere undersøkelser er det funnet forhøyede THC-verdier på stasjonene BRAGE-07, BRAGE-08 og BRAGE-16 i 2010. BRAGE-09 ligger også over LSC. THC-nivået for BRAGE- 07 er høyt (320 mg/kg ± 120). Denne stasjonen har ikke blitt undersøkt siden 2001. Da lå THCverdien på ca. 180 mg/kg og var da betydelig lavere enn i tidligere år. Det har vært boreaktivitet på feltet de senere år (3 brønner i 2007, 2 brønner i 2008 og i 2009), og det er rapportert utslipp av olje i produsert vann, små mengder oljebasert borevæske og andre oljeutslipp. PAH og NPDnivåene for BRAGE-07, 08 og 16 er alle over LSC-verdiene. Dato : 2011-04-01 Side 173 av 313
Tabell 4.10-3 Brage 2010, gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner (mg/kg tørt sediment). Verdier over LSC er uthevet. Stasjon Retning Avstand THC PAH NPD ( ) (m) snitt SD snitt SD snitt SD BRAGE-06 330 250 6 0 0,007 0,002 <0,01 - BRAGE-07 150 250 320 120 0,309 0,411 0,41 0,14 BRAGE-08 150 500 27 2 0,312 0,446 0,16 0,15 BRAGE-09 150 1000 10 3 BRAGE-10 150 2000 6 1 BRAGE-15 60 500 4 0 BRAGE-16 60 250 13 1 0,034 0,012 0,06 0,01 BRAGE-17 240 250 6 1 0,009 0,004 0,01 0,01 REG3-16 315 5000 5 0 0,010 0,003 <0.01 - Min.* 4 0,007 <0,01 Max.* 320 0,312 0,41 LSC 9 0,030 0,02 *: REG3-16 ikke medregnet Figur 4.10-2 Brage 2010, øverst: THC-innhold (mg/kg) i overflatesedimentet (0-1cm) fra tre parallelle prøver sammenlignet med tidligere undersøkelser. Nederst: Fordeling av THC relatert til stasjonsplassering. Feltsenteret er merket med kryss. Arealet i sirkelen er proporsjonal med konsentrasjonene. Stasjoner med THC > LSC er markert med fylte sirkler. Dato : 2011-04-01 Side 174 av 313
I Figur 4.10-3 viser kromatogrammet til BRAGE-07 en tydelig oljetopp. Oljetopp kan også ses i kromatogrammet til BRAGE-08. Figur 4.10-3 Brage 2010, utvalgte gasskromatogram. Kromatogram av boreslamoljen HDF 200 er også vist. Merk at for BRAGE-07 går skalaen til 1000, for BRAGE-08 og 17 går skalaen til hhv 100 og 50. Metaller Gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner er gitt i Tabell 4.10-4. I Figur 4.10-4 er årets resultater sammenlignet med tidligere års undersøkelser (1992-2007). Figur 4.10-5 viser fordelingen av Ba relatert til stasjonsplassering. Det er påvist forhøyede verdier av Ba på alle stasjoner bortsett fra BRAGE-06 og BRAGE-15. Det høyeste nivået er påvist på BRAGE-07 (6400 ± 300 mg/kg). BRAGE-07 ble ikke undersøkt i 2007 og 2004, men har vist høye Ba-verdier tidligere. I 2001 var Ba-verdien for BRAGE-07 3820 mg/kg. Økningen har antakelig sammenheng med at det ble boret 3 brønner i 2007 og 2 brønner i 2008 og 2009. For de andre stasjonene er Ba-innholdet på omtrent samme nivå eller lavere enn ved tidligere undersøkelser. BRAGE-07 skiller seg også ut når det gjelder andre målte metaller. Stasjonen har forhøyede verdier for Cr, Cu, Hg, Pb og Zn. BRAGE-08 har forhøyede verdier for Cr, Cu, Ti og Zn, men viser generelt en nedgang i forhold til tidligere år. For BRAGE-16 er det påvist forhøyet verdi av Pb, men verdien er på nivå med tidligere undersøkelser. Dato : 2011-04-01 Side 175 av 313
Tabell 4.10-4 Brage 2010, gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner (mg/kg tørt sediment). Verdier over LSC er uthevet. Stasjon Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn ( /m) snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD BRAGE-06 330/250 140 28 <0,01 4,1 0,1 <0,5 0,2 <0,01 3,3 0,2 10 8 BRAGE-07 150/250 6409 330 <0,01 10,2 1,6 14,8 6,1 0,03 0,01 22,3 1,8 60 33 BRAGE-08 150/500 2851 557 0,03 0,00 5,7 0,3 4,4 0,8 0,01 0,00 4,5 0,8 15 5 BRAGE-09 150/1000 1176 489 <0,01 4,5 0,2 1,1 0,3 <0,01 4,2 0,2 10 11 BRAGE-10 150/2000 644 266 0,01 0,00 4,3 0,1 <0,5 0,1 <0,01 4,1 0,6 12 10 BRAGE-15 60/500 81 38 <0,01 4,1 0,4 <0,5 0,1 <0,01 2,7 0,3 4 2 BRAGE-16 60/250 1820 253 0,01 0,00 4,8 0,3 1 1,2 0,01 0,00 6,7 0,5 5 2 BRAGE-17 240/250 209 28 <0,01 4,2 0,1 <0,5 0,4 <0,01 3,5 0,4 3 1 REG3-18 16 3 <0,01 4,4 0,3 0,8 0,1 <0,01 0,00 2,6 0,1 6 5 Min. * 81 <0,01 4,1 <0,5 <0,01 2,7 3 Max. * 6409 0,03 10,2 14,8 0,03 22,3 60 LSC 156 0,03 5,6 1,3 0,01 5,2 9 *: REG3-18 ikke medregnet Figur 4.10-4 Brage 2010, metallinnhold (mg/kg) i overflatesedimentet (0-1 cm) fra tre parallelle prøver sammenlignet med tidligere undersøkelser. Forts. Dato : 2011-04-01 Side 176 av 313
Figur 4.10-4 Forts. Figur 4.10-5 Brage 2010. Fordeling av Ba relatert til stasjonsplassering. Feltsenteret er merket med kryss. Arealet i sirklene er proporsjonal med konsentrasjonen. Stasjoner med Ba>LSC er markert med fylte sirkler. Dato : 2011-04-01 Side 177 av 313
4.10.4 Biologiske analyser Tabell 4.10-5 viser antall individer og arter på Brage fordelt på dyregrupper. Figur 4.10-6 viser antall individer og arter på de enkelte stasjoner på feltet. Tabell 4.10-6 viser diverse indekser for hver av stasjonene. Det ble registrert 175 juvenile individer på Brage, disse er ikke tatt med i tabeller, figurer eller analyser. Tabell 4.10-5. Antall individer (N) og arter (S) fordelt på dyregrupper, Brage 2010. Dyregrupper N % S % Varia 225 3,8 15 7,5 Polychaeta 4284 71,5 100 49,8 Crustacea 390 6,5 38 18,9 Mollusca 1046 17,5 40 19,9 Echinodermata 44 0,7 8 4,0 Total 5989 100,0 201 100,0 Antall individer (N) 2000 1500 1000 500 0 BRAGE-06 BRAGE-07 BRAGE-08 BRAGE-09 Stasjon BRAGE-16 BRAGE-17 Figur 4.10-6. Antall individer (N) og arter (S) per 0,5m 2, snittverdi og standard avvik mellom grabbprøver (0,1m 2 ), Brage 2010. Antall arter (S) 125 100 75 50 25 0 BRAGE-06 BRAGE-07 BRAGE-08 BRAGE-09 Stasjon BRAGE-16 BRAGE-17 Tabell 4.10-6. Antall arter (S), antall individer (N) per 0,5m 2, Shannon-Wieners diversitetsindeks (H ), Pielous jevnhetsindeks (J), og forventet artsantall per 100 individer (Hurlbert ES 100 ) for hver stasjon, Brage 2010. Stasjon Retn. ( ) Avst. (m) Dyp (m) S N H' J ES 100 BRAGE-06 330 250 143 81 549 4,2 0,66 33 BRAGE-07 150 250 144 65 1876 3,0 0,49 18 BRAGE-08 150 500 145 97 853 4,8 0,73 36 BRAGE-09 150 1000 144 119 1204 4,4 0,63 35 BRAGE-16 60 250 145 92 639 5,4 0,83 41 BRAGE-17 240 250 142 90 868 4,2 0,65 30 NR* 4,2 0,64 31 St. dev. 0,3 0,05 3,6 *Basert på data fra grunnlagsundersøkelse 1998+VFR12R påfølgende år. Dato : 2011-04-01 Side 178 av 313
Figur 4.10-7 viser diversitetsindekser samt gjennomsnittlig naturlig referanseverdi (NR) for Brage. Figurene viser at BRAGE-07 har indekser under naturlig forventede bakgrunnsverdier for feltet (grått område). Den lave diversiteten på BRAGE-07 henger sammen med det høye individtallet og relativt lave artsantallet registrert på denne stasjonen. De andre stasjonene har relativt høye indekser, noe som vitner om generelt uforstyrret havbunn. H' 6 5 4 3 2 1 0 4,2 BRAGE-06 3,0 BRAGE-07 4,8 BRAGE-08 4,4 BRAGE-09 Stasjon 5,4 BRAGE-16 4,2 BRAGE-17 ES100 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 33 BRAGE-06 18 BRAGE-07 36 BRAGE-08 35 BRAGE-09 Stasjoner 41 BRAGE-16 30 BRAGE-17 J 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 0,7 BRAGE-06 0,5 BRAGE-07 0,7 BRAGE-08 0,6 BRAGE-09 Stasjon 0,8 BRAGE-16 0,7 BRAGE-17 Stasjon Retn. ( ) Avst. (m) BRAGE-06 330 250 BRAGE-07 150 250 BRAGE-08 150 500 BRAGE-09 150 1 000 BRAGE-16 60 250 BRAGE-17 240 250 Figur 4.10-7. Diversitet, jevnhet og ES 100 sammenlignet med NR (rød strek) og standard avvik (grått felt) Brage 2010. De ti mest vanlige artene på hver stasjon er vist i Tabell 4.10-7. De mest vanlige artene på hver stasjon utgjør mellom 53,4 % (BRAGE-16) og 88,8 % (BRAGE-07) av det totale antallet individer på hver stasjon. Høy kumulativ prosentandel av de mest dominerende taksa kan indikere at stasjonen er utsatt for forstyrrelser. Den høye dominansen av få taksa på BRAGE-07 forklarer den lave diversiteten registrert på denne stasjonen. Dominerende arter på feltet er børstemarken Owenia fusiformis, Galathowenia oculata, (rørbyggende filter/detritusspisere), Paramphinome jeffreysii (gravende sedimentspiser) og Spiophanes bombyx (detritusspiser) samt muslingen Thyasira flexuosa (detritusspiser). BRAGE-07 skiller seg fra de andre ved å ha særdeles høy andel av børstemark i Chaetozone setosa artskomplekset. Denne arten er en gravende sedimentspiser som ved høye antall er å regne som en indikator på hydrokarboner og organisk berikning. Arten er registrert på andre stasjoner på Brage også, men da med 30 til 40 individer per stasjon. På BRAGE-07 ble det registrert 842 individer av arten. Stasjonen har også høy andel av muslingen Thyasira sarsi som kan regnes som indikatorart når den opptrer i høye antall. Dato : 2011-04-01 Side 179 av 313
Tabell 4.10-7. De ti mest vanlige artene for hver stasjon, Brage 2010. 10 mest vanlige arter BRAGE-06 (330/250m) Antall % Kum % BRAGE-07 (150/250m) Antall % Kum % Owenia fusiformis 217 39,5 39,5 Chaetozone setosa complex 842 44,9 44,9 Galathowenia oculata 44 8,0 47,5 Thyasira sarsi 454 24,2 69,1 Lucinoma borealis 24 4,4 51,9 Paramphinome jeffreysii 87 4,6 73,7 Thyasira flexuosa 20 3,6 55,6 Thyasira flexuosa 77 4,1 77,8 Nemertea indet 17 3,1 58,7 Nephtys caeca 55 2,9 80,8 Chaetozone setosa complex 16 2,9 61,6 Spiophanes wigleyi 46 2,5 83,2 Spiophanes bombyx 14 2,6 64,1 Pholoe baltica 30 1,6 84,8 Goniada maculata 13 2,4 66,5 Cirratulus cirratus 25 1,3 86,1 Paramphinome jeffreysii 12 2,2 68,7 Caudofoveata indet 25 1,3 87,5 Sthenelais limicola 11 2,0 70,7 Lucinoma borealis 24 1,3 88,8 Totalt antall arter 81 Totalt antall arter 65 BRAGE-08 (150/500m) Antall % Kum % BRAGE-09 (150/1000m) Antall % Kum% Owenia fusiformis 228 26,7 26,7 Owenia fusiformis 481 40,0 40,0 Paramphinome jeffreysii 79 9,3 36,0 Ditrupa arietina 98 8,1 48,1 Pterolysippe vanelli 52 6,1 42,1 Galathowenia oculata 57 4,7 52,8 Thyasira flexuosa 39 4,6 46,7 Urothoe elegans 41 3,4 56,2 Chaetozone setosa complex 34 4,0 50,6 Chaetozone setosa complex 39 3,2 59,5 Laonice sarsi 25 2,9 53,6 Pterolysippe vanelli 27 2,2 61,7 Diplocirrus glaucus 25 2,9 56,5 Nemertea indet 19 1,6 63,3 Astacilla dilatata 23 2,7 59,2 Laonice sarsi 18 1,5 64,8 Caudofoveata indet 20 2,3 61,6 Sabellides octocirrata 17 1,4 66,2 Goniada maculata 20 2,3 63,9 Cerianthus lloydii 17 1,4 67,6 Totalt antall arter 97 Totalt antall arter 119 BRAGE-16 (60/250m) Antall % Kum % BRAGE-17 (240/250m) Antall % Kum % Spiophanes bombyx 61 9,6 9,6 Owenia fusiformis 225 25,9 25,9 Owenia fusiformis 51 8,0 17,5 Galathowenia oculata 178 20,5 46,4 Galathowenia oculata 38 6,0 23,5 Myriochele danielsseni 91 10,5 56,9 Chaetozone setosa complex 38 6,0 29,4 Spiophanes bombyx 28 3,2 60,1 Paramphinome jeffreysii 36 5,6 35,1 Lucinoma borealis 23 2,7 62,8 Harpinia antennaria 27 4,2 39,3 Urothoe elegans 23 2,7 65,4 Lucinoma borealis 25 3,9 43,2 Nemertea indet 21 2,4 67,9 Urothoe elegans 23 3,6 46,8 Chaetozone setosa complex 20 2,3 70,2 Axinulus croulinensis 22 3,4 50,2 Thyasira flexuosa 19 2,2 72,4 Pterolysippe vanelli 20 3,1 53,4 Goniada maculata 16 1,8 74,2 Totalt antall arter 92 Totalt antall arter 90 Dato : 2011-04-01 Side 180 av 313
Likhetsanalyser Klassifikasjon og ordinasjon er gjennomført på stasjonsnivå. Dendrogram og MDS plott er vist i Figur 4.10-8. Klassifikasjonen viser at BRAGE-07 skiller seg fra de andre stasjonene allerede ved en likhet på 35%. Resten av feltstasjonene danner en egen gruppe som skilles fra de regionale stasjonene ved en likhet på 50%. Hovedårsak til inndeling i grupper er presentert i Tabell 4.10-8. BRAGE-07 er sterkt dominert av børstemarken C. setosa samt muslingen T. sarsi, og har ingen individer av børstemarken O. fusiformis. De to førstnevnte regnes ofte som indikatorer på hydrokarboner og organisk berikning. O. fusiformis er sårbar ovenfor forstyrrelser, og spesielt nedslamming, siden den lever i rør i sanden og filtrerer. Feltstasjonene (gruppe 2) kan deles inn i to hovedgrupper (2a og 2b) ved 65% likhet. 2a består av 500 og 1000m-stasjonene BRAGE-08 og -09, mens 2b består av 250m-stasjoner, og har noe høyere andel av indikatorartene C. setosa og T. sarsi enn 2a. Dette kan imidlertid ikke knyttes til øvrige undersøkte parametere ettersom nivået av hydrokarboner og metaller er lavt på disse stasjonene. 20 2D Stress: 0 Likhet % 40 60 80 BRAGE-07 1 2 BRAGE-17 BRAGE-06 2b BRAGE-16 100 BRAGE-07 BRAGE-08 BRAGE-09 BRAGE-16 BRAGE-06 BRAGE-17 REG3-16 REG3-18 2a 2b 1 2 Regionale REG3-19 2a BRAGE-08 BRAGE-09 Figur 4.10-8. Dendrogram og MDS-plott stasjonsnivå, Brage 2010. I MDS plottet (høyre) er kun ordinasjon for feltstasjoner presentert, for bedre å illustrere sammenhenger. Tabell 4.10-8. Inndeling i hovedfaunagrupper, Brage 2010 Gruppe Stasjoner Karakteristikk 1 BRAGE-07 Sterkt dominert av børstemarken C. setosa samt muslingen T. sarsi. Ingen individer av børstemarken O. fusiformis. 2 Feltstasjoner Relativt mye av børstemarkene O. fusiformis og G. oculata. Mer av børstemarken P. jeffreysii enn regionale stasjoner. Regionale REG3-16, -18 og -19 Undergruppe 2a (BRAGE- 08 og -09) 2b (BRAGE- 06, -16 og - 17) Karakteristikk Mer O. fusiformis enn 2b Mer C. setosa og T. sarsi enn 2a Spesielt mer av slangestjernen Ophiocten affinis sammenlignet med de andre gruppene. Bioenv-analyse ble utført på stasjonene som var med i klassifikasjonen. Resultatene ga en korrelasjonskoeffisient på 0,73 mellom fauna og en kombinasjon av miljøvariablene dyp og barium. Tilsvarende analyse på kun feltstasjonene ga en korrelasjon på 0,89 mellom fauna og en Dato : 2011-04-01 Side 181 av 313
kombinasjon av miljøvariablene TOM, THC og barium. Forskjeller i disse parametrene stemmer godt overens med forskjeller i faunasamfunnene mellom grupperingene i dendrogrammet. Sammenligning med tidligere undersøkelser Antall individer og arter samt indekser for årene 1998 til 2010 er vist i Figur 4.10-9. Det er relativt store fluktuasjoner i antallet individer på hver stasjon de ulike årene, noe som til dels kan forklares med naturlige svingninger i bestandene av rørbyggende børstemark på feltet. 2007 skiller seg ut ved å ha særlig høye individtall, men også generelt høyt artsantall. Det virker å være en økning i artsantallet på de fleste stasjoner siden 1998, da spesielt på BRAGE-08 og -09. BRAGE-07 skiller seg ut ved å ha relativt lavt artsantall også i 2010. Diversitet, H og ES 100 er noe lavere på BRAGE-07 enn andre stasjoner, og har hatt en nedgang siden 2001. De andre stasjonene har en generell økning i H og ES 100 siden 1998. 1998 2001 2004 2007 2010 2500 Antall individer 2000 1500 1000 500 0 BRAGE-06 BRAGE-07 BRAGE-08 BRAGE-09 BRAGE-16 BRAGE-17 150 Antall arter 100 50 0 BRAGE-06 BRAGE-07 BRAGE-08 BRAGE-09 BRAGE-16 BRAGE-17 H' 6 5 4 3 2 1 0 BRAGE-06 BRAGE-07 BRAGE-08 BRAGE-09 BRAGE-16 BRAGE-17 40 ES100 30 20 10 0 BRAGE-06 BRAGE-07 BRAGE-08 BRAGE-09 BRAGE-16 BRAGE-17 1998 2001 2004 2007 2010 Figur 4.10-9. Antall individer og arter og diversitetsindeksene H og ES 100 på Brage, 1998 til 2010. Dato : 2011-04-01 Side 182 av 313
Klassifikasjon er gjennomført på familie- og stasjonsnivå for årene 1998 til 2010. Dendrogram er vist i Figur 4.10-10. Artslister fra utvalgte regionale stasjoner er tatt med for sammenligning. Analysen viser at BRAGE-07 har en faunasammensetning som skiller seg ut alle år. Denne stasjonen sammen med BRAGE-08 fra 1998 danner en egen gruppe ved 45 % likhet (Gr. 1). Denne gruppen er dominert av av muslinger i familien Thyasiridae og børstemark i familien Cirratulidae og Capitellidae. Disse faunagruppene regnes ofte som indikatorer på hydrokarboner. Gruppen har dessuten lave antall av børstemark i familien Owenidae som kan være følsomme ovenfor forstyrrelser. Resten av feltstasjonene danner en egen gruppe som skiller seg fra feltstasjonene ved 55 % likhet (Gr. 2). Feltstasjonene kan deles inn i to undergrupper ved 60 % likhet. De to gruppene utgjøres av stasjoner fra henholdsvis årene 1998-2004 og 2007-2010. Disse gruppene har relativt like mengder av børstemark i familien Owenidae, men årene 1998 2004 skiller seg fra de senere år ved å ha høye andeler av muslinger i familien Thyasiridae. Analysen antyder at faunasammensetningen på Brage årene 1998-2004 generelt er noe mer påvirket av hydrokarbontilførsel enn i de senere år. Likhet % 40 60 80 År 98 01 04 07 10 100 07 08 07 07 08 08 06 16 09 17 16 09 06 17 09 16 06 17 06 17 09 08 16 08 09 06 16 17 REG3-16 REG3-19 REG3-16 REG3-18 1998, 2001 og 2004 2007 og 2010 1 2 REG Figur 4.10-10. Dendrogram på stasjons- og familienivå, Brage 1998-2010. Stasjonsprefikser er utelatt på feltstasjonene. Ulike år er angitt med fargekodede symboler. Tabell 4.10-9. Inndeling i hovedfaunagrupper, Brage 1998-2010. Gruppe Stasjoner Karakteristikk 1 BRAGE-07 alle år, BRAGE-08 fra 1998. 2 Feltstasjoner unntatt BRAGE-07 alle år Overvekt av muslingfamilien Thyasiridae og børstemarkfamiliene Cirratulidae og Capitellidae. Lave antall av børstemarkfamilien Oweniade. Spesielt mye av børstemark i familien Owenidae. Mer av børstemarkfamilen Spionidae sammenlignet med gr. 1. Undergruppe Årene 1998, 2001 og 2004 Årene 2007 og 2010 Karakteristikk Høy overvekt av muslinger i familien Thyasiridae Relativt mye børstemark i familien Spionidae og Ampharetidae. REG REG3-16, -18 og -19 Lite Cirratulidae og Thyasiridae sammenlignet med de andre gruppene. Mer slangestjerner i familien Ophiurioidae samt børstemark i familien Paraonidae. Dato : 2011-04-01 Side 183 av 313
Det er utført en RDA analyse som kobler fauna (responsvariable) og miljøvariablene (forklaringsvariable) THC, Ba, metaller og kornstørrelse sammen i programvaren Brodgar. RDAplott er presentert i Figur 4.10-11. Plottet viser hvordan stasjonene grupperer seg i henhold til forskjeller i faunasammensetning og miljøparametre. I plottet er stasjoner med høyeste verdier av THC plassert mot venstre (BRAGE-07 alle år og BRAGE-08 fra 1998). Disse stasjonene har også høyest antall av indikatorfauna som muslinger i familien Thyasiridae, og børstemark i familiene Capitellidae og Cirratulidae. Stasjoner til høyre har laveste verdier av THC og høyere andel av børstemarkfamiliene Owenidae og Spionidae. Plottet indikerer nedgang i THC og barium for stasjon BRAGE-08 siden 1998. 1 8-07 axis 2 0 Cu 7-10 TOM Zn CIRRATULIDAE 8-10 Ba Pelitt SPIONIDAE AMPHINOMIDAE 9-07 Pb CAPITELLIDAE 16-07 16-10 6-07 9-1017-07 7-01 SCROBICULARIIDAE THC 6-10 17-10 7-98 8-98 16-018-04 PHORONIDAE 8-01 16-04 9-0417-01 THYASIRIDAE 9-98 6-04 MDF 16-98 17-04 6-01 9-01 17-98 6-98 Sand OWENIIDAE -1 1998 2001 2004 2007 2010-1 0 1 axis 1 Figur 4.10-11. RDA plott Brage 1998 2010. Stasjonsprefikset BRAGE er utelatt i stasjonsnavnene.. 4.10.5 Konklusjoner Sedimentene på Brage består hovedsakelig av sand (93-97 %), og innholdet av totalt organisk materiale er lavt (maks. 1,8 %). BRAGE-08 (500m SØ) skiller seg ut med en høy andel silt og leire som har økt ytterligere siden 2007. Brage-07 (250m SØ) skiller seg ut med høye verdier av alle undersøkte parametere og forstyrret fauna. Konsentrasjonen av THC og Ba er henholdsvis 320 mg/kg og 6409 mg/kg, og forhøyede verdier av disse strekker seg ut til henholdsvis 1000m og 2000m mot SØ. I de øvrige retningene er ikke 250m-stasjonene kontaminert med THC, mens forhøyede konsentrasjoner av Ba kun er påvist 250m NØ. Forhøyede konsentrasjoner av PAH og NPD og enkelte metaller er påvist 500m SØ og 250m NØ. Nivåene av THC er noe redusert eller på samme nivå som i 2007. BRAGE-07 er ikke undersøkt siden 2001, og her har det vært en økning siden da. Faunaen på BRAGE-08 viser ikke lenger tegn til forstyrrelse og ansees som upåvirket. Dato : 2011-04-01 Side 184 av 313
4.11 Veslefrikk 4.11.1 Introduksjon Generell beskrivelse Veslefrikk A ble satt i produksjon 1989. Feltet tilhører blokk 30/3 i den vestlige delen av Regionen. Det nærmeste feltet er Oseberg Øst ca 9,5 km sør. Veslefrikk består av en fast brønnhodeplattform med understell i stål (Veslefrikk A) som er tilknyttet en halvt nedsenkbar produksjonsplattform (Veslefrikk B). Utslipps- og boreaktivitet Utslippsdata og boreaktivitet for Veslefrikk, 2007-2010 er gitt i Tabell 4.11-1. Det er avdekket at injisert oljebasert borekaks er lekket fra reservoar under Oseberg C til havbunn. En separat undersøkelse av utbredelse av denne lekkasjen er utført av Statoil i 2009. Tabell 4.11-1. Utslippsdata og boreaktivitet for Veslefrikk, 2007-2010. Veslefrikk 2007 2008 2009 Type utslipp/ aktivitet 1. halvdel Antall brønner boret 5 3 3 Utslipp (tonn) Baritt 208 9,4 0 Borekaks 1298 0 0 Vannbasert borevæske 320 19,5 0 Sementeringskjemikalier 5 17,5 5,2 Kompletteringskjemikalier 659,6 10,3 0 Olje i produsert vann/forurenset vann 79,5 103 51,4 Akutte utslipp (m 3 ) Vannbasert borevæske Ingen utslipp Ingen utslipp Ingen utslipp Oljebasert borevæske Ingen utslipp Ingen utslipp Ingen utslipp Andre oljeutslipp 0,5 1,2 0,6 Tidligere undersøkelser Stasjon VFR-05 ble utelatt i 2007 fordi det under de rådende værforhold ikke var tilrådelig å gå så nær plattform og undervannsinstallasjoner uten DP. Det ble påvist høye THC- og Ba-verdier på VF-04 i 2007, men på de andre stasjonene var nivåene tilsvarende eller lavere enn i tidligere undersøkelser. Det ble ikke påvist vesentlige endringer mhp. forholdene i bunndyrssamfunnet siden 2004. Prøvetaking Stasjonsdypet på Veslefrikk varierte fra 171 til 180m. Sedimentet består hovedsakelig av sand. I programmet ble det er lagt til to nye stasjoner (VF-20 og -21) i sørvestlig retning pga. mulig lekkasje i forbindelse med kaks-injeksjon i dette området. Dato : 2011-04-01 Side 185 av 313
Det ble lagt til ytterligere tre stasjoner (VF-K1, -K2 og K3) i 250m avstand i tillegg til det planlagte programmet. Det ble registrert sorte felt i dypere lag på på VF-04, -05 og -06 samt sorte prikker/flekker på VF-20, -K1, K2 og K3. For øvrig ble prøvetaking utført i henhold til programmet uten nevneverdige problemer. Stasjonsplassering er vist i utbrettskart. 4.11.2 Sedimentkarakterisering Kornstørrelsesfordeling Resultatene fra analysen av kornstørrelsesfordeling er gitt i Tabell 4.11-2 og Figur 4.11-1. Detaljerte resultater er gitt i Appendiks C. Sedimentene på Veslefrikk består hovedsakelig av sand (62,9 90,8 %). Andel silt og leire er på nivå med tidligere undersøkelser, med unntak av VF-04 og VF-05 som viser en økning. VF-04 og VF-05 har henholdsvis 36,9 % og 35,7 % silt og leire, mens de andre ligger fra 8,4 % til 26,5 %. Andelen silt og leire på den regionale stasjonen REG3-13 er lav (6,7 %). Tabell 4.11-2 Veslefrikk 2010, kornstørrelsesfordeling og totalt organisk material (TOM) i % av tørt sediment. Stasjon Retning Avstand Dyp TOM Klassifisering Silt & leire Sand Grus Median ( ) (m) (m) (%) % % % (Φ) VF-02 150 2500 172 1,59 Veldig fin sand 15,5 83,0 1,5 3,33 VF-03 140 1000 174 2,12 Veldig fin sand 20,0 79,9 0,2 3,41 VF-04 140 500 175 2,50 Veldig fin sand 36,9 62,9 0,2 3,66 VF-05 140 250 174 3,96 Veldig fin sand 35,7 64,2 0,1 3,52 VF-06 60 500 175 1,96 Veldig fin sand 26,5 73,5 0,0 3,50 VF-09 258 509 180 1,63 Veldig fin sand 14,6 85,4 0,0 3,34 VF-10 316 495 171 1,52 Veldig fin sand 8,4 90,8 0,7 3,31 REG3-13 330 5000 178 1,20 Veldig fin sand 6,7 93,1 0,2 3,22 Min.* 1,52 8,4 62,9 0,0 3,31 Max.* 3,96 36,9 90,8 1,5 3,66 *: REG3-13 ikke medregnet Totalt organisk materiale (TOM) Innholdet av totalt organisk materiale er gitt i Tabell 4.11-2, mens en sammenligning av årets tall med tidligere undersøkelser er gitt i Figur 4.11-1. Resultatene fra 2004-2010 er ikke direkte sammenlignbare med tidligere år. Fra og med 2004 er analysene gjort på sedimentlaget 0-5 cm, mot 0-1 cm tidligere. Innholdet av totalt organisk materiale i årets undersøkelse er lavt (1,52 3,96 %) og stort sett på nivå med tidligere undersøkelser. En av prøvene, VF-05, ligger høyere enn de andre (3,96 %) og viser også en økning i forhold til undersøkelsen i 2004. Denne stasjonen var ikke inkludert i 2007. Dato : 2011-04-01 Side 186 av 313
Figur 4.11-1 Veslefrikk 2010, sedimentkarakteristikk (TOM og andel silt og leire) sammenlignet med tidligere undersøkelser. Andel silt og leire, sand og grus for 2010 er vist øverst. 4.11.3 Kjemiske analyser Hydrokarboner Hydrokarbonresultatene er gitt i Tabell 4.11-3. I Figur 4.11-2 er årets THC-resultater sammenlignet med tidligere års resultater (1998-2007). Figur 4.11-2 viser også THC relatert til stasjonsplassering. Utvalgte gasskromatogram for Veslefrikk er vist i Figur 4.11-3. Detaljerte resultater på grabbnivå er gitt i Appendiks C. De fleste stasjonene har THC-verdier som ligger over LSC, og VF-04, -05 og -20 ligger langt over, med VF-05 (1068 mg/kg ± 354) som det høyeste. VF-05 ble ikke prøvetatt i 2007, men årets resultat viser en økning fra 2004. VF-04 viser en oppgang i forhold til 2007. Dette har antakelig sammenheng med at det har vært boreaktivitet på feltet siden forrige undersøkelse (5 brønner i 2007, 3 brønner i 2008 og i 2009). Det er etablert nye stasjoner i 2010 (VF-20 og VF-21) pga. mistanke om lekkasjer i forbindelse med kaksinjeksjon, og analysene bekrefter dette. I tillegg ble det tatt prøver fra tre nye stasjoner VF-K-1, VF-K-2 og VF-K-3 i 250m avstand fra senter. Resultatene fra disse viser forhøyede konsentrasjoner av THC. VF-20 er ikke undersøkt tidligere. Alle stasjoner som er analysert i løpet av perioden 1998-2007 har tidligere hatt THC-verdier høyere enn i 2010. THC-verdien for de nye stasjonene ligger alle over LSC-verdien. VF-20, VF-K-1, VF-K2 og VF-K-3 som alle ligger 250 m fra feltsenteret har THC-verdier på hhv. 45, 53, 17 og 44 mg/kg. THC-resultatene viser en tydelig gradient i alle Dato : 2011-04-01 Side 187 av 313
transektene ut fra feltsenteret. Det er påvist forhøyede PAH- og NPD-verdier ved alle stasjoner som er analysert. Tabell 4.11-3 Veslefrikk 2010, gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner (mg/kg tørt sediment). Verdier over LSC er uthevet. Stasjon Retning Avstand THC PAH NPD ( ) (m) snitt SD snitt SD snitt SD VF-01 150 5000 9 1 VF-02 150 2500 13 1 VF-03 140 1000 25 10 VF -04 1 140 500 124 11 0,80 0,99 0,7 0,6 VF-05 1 140 250 1068 354 3,44 2,9 2,3 1,6 VF-06 60 500 16 2 0,074 0,026 0,06 0,01 VF-07 60 1000 12 3 VF-08 260 1000 7 1 VF-09-07 258 509 9 2 0,118 0,094 0,06 0,03 VF-10 316 495 8 2 0,466 0,559 0,16 0,12 VF-11 330 1000 8 1 VF-20 195 250 45 7 VF-21 195 500 14 3 VF-K-1 60 250 53 33 VF-K-2 260 250 17 6 VF-K-3 315 250 44 9 REG3-13 330 5000 5 1 0,032 0,005 0,03 0,01 Min.* 7 0,074 0,06 Max.* 1068 3,444 2,28 LSC 9 0,030 0,02 *: REG3-13 ikke medregnet 1: På grunn av høyt oljeinnhold ble prøver opparbeidet og analysert på nytt. Usikkerheten er høyere enn normalt pga det høye oljeinnholdet. Figur 4.11-2 Veslefrikk 2010, øverst: THC-innhold (mg/kg) i overflatesedimentet (0-1cm) fra tre parallelle prøver sammenlignet med tidligere undersøkelser. Nederst: Fordeling av THC relatert til stasjonsplassering. Feltsenteret er merket med kryss. Arealet i sirkelen er proporsjonal med konsentrasjonene. Stasjoner med THC > LSC er markert med fylte sirkler. Til venstre er alle stasjoner tatt med, til høyre er VF-01 tatt ut. Forts. Dato : 2011-04-01 Side 188 av 313
Figur 4.11-2 Forts. Figur 4.11-3 viser et utvalg av representative kromatogrammer for Veslefrikk med varierende mengde detektert THC. Oljeprofilen til VF-08 avviker noe fra VF-04 og 05. VF-04 og 05 inneholder en olje med samme karbontallsområde som HDF-200 i tillegg til en THC-topp med høyere karbontall. Denne finnes også i VF-08. Figur 4.11-3 Veslefrikk 2010, utvalgte gasskromatogram. Kromatogram av boreslamoljen HDF 200 er også vist. Dato : 2011-04-01 Side 189 av 313
Metaller Metallresultater er gitt i Tabell 4.11-4. Tabell 4.11-4 Veslefrikk 2010, gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner (mg/kg tørt sediment). Verdier over LSC er uthevet. Stasjon Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn ( /m) snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD VF-01 150/5000 394 86 0,03 0,00 6,2 0,5 1,0 0,2 <0,01 3,2 0,6 6 1 VF-02 150/2500 696 48 0,03 0,02 6,9 0,3 1,4 0,1 <0,01 3,4 0,3 7 1 VF-03 140/1000 2519 1729 0,06 0,01 9,0 1,1 3,0 1,7 0,01 0,00 6,6 4,0 15 2 VF-04 140/500 5643 494 0,07 0,01 11,5 1,2 13,8 2,3 0,03 0,02 14,4 1,3 45 6 VF-05 140/250 6862 325 0,23 0,06 19,8 1,5 44,3 6,1 0,06 0,00 47,7 13,9 139 16 VF-06 60/500 1026 174 0,03 0,00 7,0 0,3 1,7 0,1 <0,01 3,8 0,4 9 1 VF-07 60/1000 364 32 0,02 0,00 5,9 0,2 1,1 0,2 <0,01 3,0 0,4 5 0 VF-08 260/1000 145 22 0,02 0,00 5,1 0,2 1,0 0,1 <0,01 2,7 0,3 3 0 VF-09 258/509 508 125 0,03 0,01 6,0 0,7 1,5 0,2 <0,01 3,3 0,2 7 1 VF-10 316/495 711 35 0,02 0,00 5,9 0,5 2,2 0,6 <0,01 3,5 0,6 7 1 VF-11 330/1000 356 20 0,02 0,00 5,4 0,2 1,1 0,1 <0,01 3,0 0,4 5 1 VF-20 195/250 3308 199 0,04 0,00 7,6 0,5 3,9 1,0 0,01 0,00 5,1 0,4 15 1 VF-21 195/500 904 263 0,04 0,01 8,8 1,1 1,6 0,1 <0,01 3,4 0,4 21 15 VF-K-1 60/250 4184 344 0,04 0,01 8,1 0,7 6,7 1,1 0,02 0,00 9,4 0,2 26 5 VF-K-2 260/250 1640 185 0,03 0,00 7,0 0,5 1,7 0,2 0,01 0,00 3,6 0,0 8 0 VF-K-3 315/250 2392 49 0,03 0,00 7,4 0,8 3,4 0,7 0,01 0,00 4,3 0,2 11 1 REG3-13 330/5000 122 18 0,02 0,00 5,0 0,2 1,4 0,2 <0,01 0,00 4,0 1,0 8 4 Min. * 145 0,02 5,1 1,0 <0,01 2,7 3 Max. * 6862 0,23 19,8 44,3 0,06 47,7 139 LSC 156 0,03 5,6 1,3 0,01 5,2 8,9 * REG3-13 ikke medregnet I Figur 4.11-4 er årets metallresultater sammenlignet med tidligere resultater (1998-2007). Figur 4.11-5 viser fordeling av Ba på Veslefrikk relatert til stasjonsplassering. Fullstendig resultattabell er gitt i Appendix C. Det er påvist forhøyede Ba-verdier på alle stasjonene på feltet unntatt VF-08. Høyeste Ba-verdi er påvist ved VF-05 med 6900 ± 300 mg/kg, en økning siden 2004. Dette stemmer overens med rapporterte utslipp av baritt i 2007 og 2008. Også de nye stasjonene VF-20, VF-21, VF-K-1, VF- K-2 og VF-K-3 viser Ba-konsentrasjoner over LSC-verdi. For de andre stasjonene ligger Baverdiene på samme nivå eller lavere nivå enn tidligere undersøkelser. På VF-04, VF-05 og VF-K- 1 er det påvist forhøyede verdier av samtlige metaller. Det samme gjelder VF-03 med unntak av Hg som ligger på LSC-verdi. De nye stasjonene VF-20 og VF-21 viser forhøyede verdier for alle metaller unntatt Hg og Pb. VF-K-2 og VF-K-3 viser forhøyede verdier for Ba, Cr og Cu, og VF- K-3 også for Zn. De gamle stasjonene viser verdier på samme nivå som tidligere eller lavere. Dato : 2011-04-01 Side 190 av 313
Figur 4.11-4 Veslefrikk 2010, metallinnhold (mg/kg) i overflatesedimentet (0-1 cm) fra tre parallelle prøver sammenlignet med tidligere undersøkelser. Forts. Figur 4.11-4 Forts. Dato : 2011-04-01 Side 191 av 313
Figur 4.11-5 Veslefrikk 2010. Fordeling av Ba relatert til stasjonsplassering. Feltsenteret er merket med kryss. Arealet i sirkelen er proporsjonal med konsentrasjonen. Stasjoner med Ba>LSC er markert med fylte sirkler. 4.11.4 Biologiske analyser Tabell 4.11-5 viser antall individer og arter på regionale stasjoner fordelt på dyregrupper. Det ble registrert 137 juvenile individer, disse er ikke tatt med i tabeller, figurer eller analyser. VF-04 og særlig VF-05 skiller seg ut fra de andre stasjonene ved å ha tydelig høyere antall individer. Figur 4.11-6 viser antall individer og arter på de enkelte stasjoner på feltet samt gjennomsnittsverdier per grabb (0,1 m 2 ) per stasjon. Tabell 4.11-5. Antall individer (N) og arter (S) fordelt på dyregrupper, Veslefrikk 2010. Dyregrupper N % S % Varia 214 1,5 21 8,5 Polychaeta 11730 80,3 111 45,1 Crustacea 415 2,8 49 19,9 Mollusca 2049 14,0 53 21,5 Echinodermata 201 1,4 12 4,9 Totalt 14609 100,0 246 100,0 Antall individer (N) 6000 4500 3000 1500 0 VF-02 VF-03 VF-04 VF-05 Stasjon VF-06 VF-09 VF-10 Antall arter (S) 150 120 90 60 30 0 VF-02 VF-03 VF-04 VF-05 Stasjon VF-06 VF-09 VF-10 Figur 4.11-6. Antall individer (N) og arter (S) per 0,5m 2, snittverdi og standard avvik mellom grabbprøver (0,1m 2 ), Veslefrikk 2010. Dato : 2011-04-01 Side 192 av 313
Diversitet og dominans Tabell 4.11-6 viser diverse indekser for hver av stasjonene. Diversitetsindekser og parametre samt naturlig referanseverdi, NR, er vist i Figur 4.11-7. Det går frem av figuren at VF-04 og VF- 05 har lavere diversitet og ES 100 enn resten av feltstasjonene. VF-04 og VF-05 har også tydelig høyere individtetthet. Tabell 4.11-6. Antall arter (S), antall individer (N) per 0,5m 2, Shannon-Wieners diversitetsindeks (H ), Pielous jevnhetsindeks (J), og forventet artsantall per 100 individer (Hurlbert ES 100 ), Veslefrikk 2010. Stasjon Retn ( ) Avstand Dyp (m) S N H' J ES 100 VF-02 150 2 500 172 125 1235 5,4 0,77 42 VF-03 140 1 000 174 121 950 5,6 0,8 44 VF-04 140 500 175 109 3262 3,9 0,58 26 VF-05 140 250 174 75 6217 2,4 0,38 13 VF-06 60 500 175 125 1220 5,7 0,82 45 VF-09 258 509 172 113 830 5,5 0,8 45 VF-10 316 495 174 120 895 5,4 0,78 44 NR* 5,5 0,81 44,6 St. dev 0,2 0,03 2,1 *basert på registreringer fra REG3-07 fra årene 1998, 2001, 2004 og 2007, VF-01 fra 1990, 1993, 1999 og 2001 samt VF-12R fra årene 1990, 1993, 2004 og 2007 H' 6 5 4 3 2 1 0 VF-02 5,4 5,6 3,9 2,4 5,7 VF-03 Stasjon VF-04 VF-05 VF-06 VF-09 5,5 VF-10 5,4 ES100 55 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 VF-02 42 VF-03 44 VF-04 26 VF-05 13 VF-06 Stasjon 45 VF-09 45 VF-10 44 J 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 VF-02 0,8 VF-03 0,8 VF-04 0,6 0,4 VF-05 VF-06 Stasjon 0,8 VF-09 0,8 VF-10 0,8 Stasjon Retn. ( ) Avst. (m) VF-02 150 2500 VF-03 140 1000 VF-04 140 500 VF-05 140 250 VF-06 60 500 VF-09 258 509 VF-10 316 495 Figur 4.11-7. Diversitet, jevnhet og ES 100 sammenlignet med NR (rød strek) og standard avvik (grått felt) Veslefrikk 2010. Dato : 2011-04-01 Side 193 av 313
Verdier innenfor standardavvikene viser uforstyrrede faunasamfunn mens lavere verdier enn standardavviket for flere av indeksene indikerer at det er forstyrrelser i faunaen. VF-04 og -05 skiller seg tydelig ut ved å ha indekser betydelig lavere enn den naturlige referanseverdien. De ti mest dominerende artene utgjør mellom 46 % (VF-06) og 95 % (VF-05) av det totale antallet individer på hver stasjon, se Tabell 4.11-7. Den svært høye andelen noen få arter utgjør av totalantallet på VF-05 og til dels på VF-04, indikerer forstyrrelser. Forstyrrelsene bekreftes av artssammensetningen på disse to stasjonene. Vanligste arter på feltet er børstemarkene Pterolysippe vanelli, Galathowenia oculata og muslingen Axinulus croulinensis. På VF-05 og VF-04 er det høye antall av børstemark i Chaetozone setosa artskomplekset, samt av artene Cirratulus cirratus, Raricirrus beryli, Paramphinome jeffreysii, Aphelochaeta spp. og muslingen Thyasira flexuosa. Samtlige av disse artene kan regnes som indikatorer på THC-belastning og/eller organisk berikning når de opptrer i høye antall (Petersen og George, 1991; Hiscock et al., 2005; Dean, 2008). En tetthet på 3500 (VF-05) og 1200 (VF-04) av C. setosa børstemark er langt over normalt forventede mengder av denne arten. R. beryli blir ofte registrert i nærheten av oljeinstallasjoner på norsk sokkel hvor det har vært hydrokarbonpåvirkning på havbunnen. Tabell 4.11-7. De ti mest vanlige artene for hver stasjon, Veslefrikk 2010. 10 mest vanlige arter VF-02 (150/2500m) Antall % Kum % VF -03 (140/1000m) Antall % Kum % Pterolysippe vanelli 208 16,8 16,8 Axinulus croulinensis 125 13,2 13,2 Axinulus croulinensis 106 8,6 25,4 Pterolysippe vanelli 66 7,0 20,1 Amythasides macroglossus 84 6,8 32,2 Ditrupa arietina 55 5,8 25,9 Thyasira obsoleta 65 5,3 37,5 Aphelochaeta spp. 48 5,1 31,0 Prionospio dubia 43 3,5 41,0 Paramphinome jeffreysii 41 4,3 35,3 Timoclea ovata 41 3,3 44,3 Amythasides macroglossus 37 3,9 39,2 Galathowenia oculata 33 2,7 47,0 Thyasira equalis 35 3,7 42,8 Bathyarca pectunculoides 31 2,5 49,5 Galathowenia oculata 31 3,3 46,1 Euchone incolor 31 2,5 52,0 Caudofoveata indet. 24 2,5 48,6 Sabellides octocirrata 29 2,4 54,3 Diplocirrus glaucus 24 2,5 51,2 Totalt antall arter 125 Totalt antall arter 121 VF -04 (140/500m) Antall % Kum % VF -05 (140/250m) Antall % Kum % Chaetozone setosa complex 1269 38,9 38,9 Chaetozone setosa complex 3484 56,0 56,0 Aphelochaeta spp. 286 8,8 47,7 Cirratulus cirratus 1251 20,1 76,2 Paramphinome jeffreysii 265 8,1 55,8 Raricirrus beryli 283 4,6 80,7 Thyasira equalis 208 6,4 62,2 Paramphinome jeffreysii 224 3,6 84,3 Raricirrus beryli 136 4,2 66,3 Pholoe baltica 154 2,5 86,8 Cirratulus cirratus 105 3,2 69,6 Aphelochaeta spp. 143 2,3 89,1 Thyasira flexuosa 98 3,0 72,6 Lumbrineris aniara complex 116 1,9 91,0 Paradoneis lyra 73 2,2 74,8 Thyasira flexuosa 112 1,8 92,8 Diplocirrus glaucus 65 2,0 76,8 Caudofoveata indet. 68 1,1 93,9 Timoclea ovata 64 2,0 78,8 Glycera lapidum 42 0,7 94,5 Totalt antall arter 109 Totalt antall arter 75 Forts. Tabell 4.11-7 Forts. Dato : 2011-04-01 Side 194 av 313
VF -06 (60/500m) Antall % Kum % VF -09 (258/509m) Antall % Kum % Pterolysippe vanelli 125 10,3 10,3 Pterolysippe vanelli 138 16,6 16,6 Paramphinome jeffreysii 100 8,2 18,4 Axinulus croulinensis 108 13,0 29,6 Amythasides macroglossus 65 5,3 23,8 Galathowenia oculata 29 3,5 33,1 Prionospio dubia 62 5,1 28,9 Hippomedon denticulatus 24 2,9 36,0 Axinulus croulinensis 53 4,3 33,2 Laonice sarsi 21 2,5 38,6 Laonice sarsi 44 3,6 36,8 Nephtys caeca 20 2,4 41,0 Diplocirrus glaucus 42 3,4 40,3 Thyasira obsoleta 19 2,3 43,3 Nemertina indet 35 2,9 43,1 Caudofoveata indet. 17 2,1 45,3 Thyasira flexuosa 33 2,7 45,8 Chaetozone setosa complex 17 2,1 47,4 Astacilla dilatata 30 2,5 48,3 Paramphinome jeffreysii 16 1,9 49,3 Thyasira obsoleta 30 2,5 50,7 Amythasides macroglossus 16 1,9 51,2 Totalt antall arter 125 Totalt antall arter 113 VF -10 (316/495m) Antall % Kum % Galathowenia oculata 173 19,3 19,3 Pterolysippe vanelli 86 9,6 28,9 Axinulus croulinensis 76 8,5 37,4 Chaetozone setosa complex 31 3,5 40,9 Labidoplax buskii 23 2,6 43,5 Urothoe elegans 18 2,0 45,5 Thyasira obsoleta 18 2,0 47,5 Diplocirrus glaucus 18 2,0 49,5 Aphelochaeta spp. 18 2,0 51,5 Myriochele danielsseni 16 1,8 53,3 Totalt antall arter 120 Likhetsanalyser Klassifikasjon og ordinasjon er gjennomført på stasjonsnivå. Dendrogram og MDS-plott er vist i Figur 4.11-8. Klassifikasjonen viser at feltstasjonene med unntak av VF-04 og VF-05 grupperer seg sammen med regionale stasjoner ved en likhet på omtrent 45 %. VF-04 og VF-05 skiller seg ut som en egen gruppe ved 35 % likhet. Disse stasjonene har faunasammensetning som tydelig bærer preg av å være forstyrret, og er sterkt dominert av børstemark i Chaetozone setosa artskomplekset samt andre indikatorarter på hydrokarboner og organisk berikning. Hovedforskjeller mellom grupperinger av stasjoner ved 50 % likhet er vist i Tabell 4.11-8 (gruppe 1, 2 og Regionale). Feltstasjonene i gruppe 2 kan deles inn i to undergrupper ved 65 % likhet. Undergruppe 2b (VF-02, VF-03, VF-06) har generelt få børstemark av arten Galathowenia oculata og generelt mer av børstemarken Paramphinome jeffreysii enn undergruppe 2a (VF-9 og VF-10). G. oculata forsvinner gjerne i forstyrrede områder, og P. jeffreysii favoriseres ofte i områder med hydrokarbonpåvirkning. Diversitetsindeksene på stasjonene er imidlertid relativt høye, og kjemiverdiene relativt lave. Dato : 2011-04-01 Side 195 av 313
Likhet % 20 2 40 REG3-07 VF-03 60 VF-06 VF-02 REG3-14 VF-09 80 VF-10 REG3-15 REG3-13 100 VF-04 VF-05 VF-09 VF-10 VF-03 VF-02 VF-06 REG3-15 REG3-13 REG3-07 REG3-14 2a 2b 1 2 Regionale Regionale Figur 4.11-8. Dendrogram og MDS-plott stasjonsnivå, Veslefrikk 2010. 2a 2b VF-04 1 2D Stress: 0,05 VF-05 Tabell 4.11-8. Inndeling i hovedfaunagrupper, Veslefrikk 2010. Gruppe Stasjoner Karakteristikk 1 VF-04 og VF-05 Sterk dominans av børstemark i Chaetozone setosa artskomplekset, samt av artene Cirratulus cirratus, Raricirrus beryli, Paramhinome jeffreysii, Aphelochaeta spp. og muslingen Thyasira flexuosa 2 Feltstasjoner Overvekt av børstemarken Pterolysippe vanelli, og muslingen Axinulus croulinensis Regionale REG3-07, REG3-13, REG3-14, REG3-15 Undergruppe Karakteristikk 2a (VF-9 og Overvekt av børstemarken G. VF-10) oculata 2b (VF-02, Mer av børstemarkene P. VF-03, VF- jeffreysii og Amythasides 06) macroglossus enn 2a. Høyere tettheter av børstemarkene Galathowenia oculata og Owenia fusiformis samt slangestjernen Ophiocten affinis enn de andre gruppene. Resultatene fra Bioenv-analysen ga en korrelasjonskoeffisient på 0,86 mellom fauna og en kombinasjon av miljøfaktorene pelitt, sand og bly. Disse parametrene forklarer relativt godt forskjellen mellom hovedgrupperinger i likhetsanalysen. Det er særlig kornstørrelsen som forklarer korellasjonen, mens metallverdiene vil kovariere etter som mengde finstoff varierer. Bioenv-analyse på kun feltstasjonene gir en korrelasjon på 0,97 mellom fauna og forklaringsvariablene THC, pelitt samt Pb og Hg. THC-innholdet på stasjoner i hovedgruppe 1 (i dendrogrammet) er 10-100 ganger høyere enn det som er registert i gruppe 2, noe som forklarer resultatene fra Bioenv-analysen. Sammenligning med tidligere undersøkelser 3 Grafer som viser sammenligninger mellom antall individer, arter og indekser over år er presentert i Figur 4.11-9. VF-04 og VF-05 skiller seg ut ved å ha høyere antall individer og lavere artsantall enn de andre stasjonene på feltet de fleste år. Dette gjelder spesielt VF-05, og særlig i 2001. H og ES 100 følger hverandre og er lavere på VF-04 og VF-05 enn de andre stasjonene. VF-04 har hatt en gradvis økning i diversitet siden 2001, noe som indikerer at faunaen på stasjonen er på vei 3 Plasseringen av flere av stasjonene på Veslefrikk ble endret i 1998, og data før dette er ikke inkludert som sammenligningsgrunnlag. Dato : 2011-04-01 Side 196 av 313
til å stabilisere seg etter de forstyrrelsene som har vært. Diversiteten på VF-05 er omtrent på nivå som tidligere år. 1998 2001 2007 2010 Antall individer 10500 9000 7500 6000 4500 3000 1500 0 VF-02 VF-03 VF-04 VF-05 VF-06 VF-09 VF-10 180 Antall arter 120 60 0 VF-02 VF-03 VF-04 VF-05 VF-06 VF-09 VF-10 H' 6 5 4 3 2 1 0 VF-02 VF-03 VF-04 VF-05 VF-06 VF-09 VF-10 ES100 50 40 30 20 10 0 VF-02 VF-03 VF-04 VF-05 VF-06 VF-09 VF-10 1998 2001 2007 2010 Figur 4.11-9. Antall individer og arter og diversitetsindeksene H og ES 100 på Veslefrikk, 1998 til 2010. Klassifikasjon er gjennomført på familie- og stasjonsnivå for årene 1998 til 2010. Artslister fra utvalgte regionale stasjoner er tatt med for sammenligning. Inndelingene i dendrogrammet er på mange måter lik den som ble presentert i dendrogrammet for 2010-stasjonene. Ved 50 % likhet kan stasjonene deles inn i tre veldefinerte grupper; 1, 2 og regionale stasjoner. Dato : 2011-04-01 Side 197 av 313
20 Likhet % 40 60 År 98 01 04 07 10 80 100 03 04 04 04 04 05 05 05 04 05 03 02 06 09-07 10 09-07 10 02 03 06 03 02 06 10 REG3- REG3- REG3- REG3- REG3- REG3- REG3- REG3- REG3- REG3- REG3- REG3- REG3- REG3- REG3- REG3- REG3- REG3- REG3- REG3- REG3- REG3- REG3-1 10 02 06 10 02 03 06 13 16 16 16 15 15 15 15 15 13 07 14 14 07 13 13 1 3 07 14 07 07 14 14 1 2 Regionale Figur 4.11-10. Dendrogram på stasjons- og familienivå, Veslefrikk 1998-2010. Stasjonsprefikser er utelatt på feltstasjonene. Ulike år er angitt med fargede symboler. Hovedårsak til inndeling i grupper er presentert i Figur 4.11-8. Regionale skiller seg fra feltstasjonene som en egen gruppe alle år. Allerede ved 40 % likhet skiller gruppe 1 seg ut fra resten av feltstasjonene og de regionale stasjonene. Gruppe 1 består av stasjon VF-4 og VF-5 alle år samt VF-3 i 1998. Dette er stasjoner som er sterkt dominert av børstemarkfamiliene Cirratulidae, Capitellidae og Ctenodrilidae samt muslingfamilien Thyasiridae. Disse faunagruppene er å anse som indikatorer på hydrokarboner når de opptrer i store mengder. Stasjonene i gruppe 1 har dessuten lite børstemark i familien Owenidae, som ofte regnes som følsomme ovenfor forstyrrelser. Gruppe 2 utgjøres av resten av feltstasjonene og har ingen vesentlig overvekt av typiske indikatorfamilier for hydrokarboner eller organisk berikning. Hovedforskjellen mellom gruppe 2 og de regionale stasjoner er høyere andel Owenidae på regionale stasjoner og mer av muslingfamilien Thyasiridae og børstemarkfamilien Ampharetidae på stasjoner i gruppe 2. Tabell 4.11-9. Inndeling i hovedfaunagrupper, Veslefrikk 1998-2010. Gruppe Stasjoner Klassifisering 1 VF-03 1998, VF-04 alle år, VF-05 alle år Klar overvekt av børstemarkfamiliene Cirratulidae, Capitellidae, Amphinomidae og Ctenodrilidae samt muslingfamilien Thyasiridae. 2 VF-03 2001, 2004, 2007 og 2010 samt resten av Mer av muslingfamilien Thyasiridae og børstemarkfamilien Ampharetidae enn andre grupper feltstasjoner alle år Regionale REG3-07, REG3-13, REG3-14, REG3-15, REG3-16 alle år Mer av børstemarkfamilien Owenidae enn andre grupper Dato : 2011-04-01 Side 198 av 313
Det er utført en RDA-analyse som kobler fauna (responsvariable) og miljøvariablene (forklaringsvariable) THC, Ba, metaller og kornstørrelse sammen i programvaren Brodgar. RDAplott er presentert i Figur 4.11-11. 1 axis 2 0-1 4-98 5-98 5-01 TOM HESIONIDAE Pb Zn 5-04 THC DORVILLEIDAE Cu CIRRATULIDAE Ba 5-10 PHYLLODOCIDAE CAPITELLIDAE THYASIRIDAE PHOLOIDAE PRIAPULIDAE 4-01 4-04 FISSURELLIDAE AMPHINOMIDAE 4-07 CAUDOFOVEATA 4-10 Pelitt 1998 2001 2004 2007 2010 CHAETODERMATIDAE 3-98 10-9810-10 09-07-10 6-98 10-07 2-98 2-10 10 04 3-10 2-04 6-0410-01 9-07-07 6-10 APHRODITIDAE EUSIRIDAE 6-01 2-01 3-01 3-04 PILARGIDAE PODOCERIDAE 6-07 Sand GOLFINGIIDAE 3-07 2-07 TEREBELLIDAE UROTHOIDAE LYSIANASSIDAE OWENIIDAE TRICHOBRANCHIDAE OPHIURIDAE OPHELIIDAE SPIONIDAE AMPHARETIDAE -1 0 1 axis 1 Figur 4.11-11. RDA plott Veslefrikk 1998 2010. I plottet er det en økning i verdi i den retningen vektorene for de ulike variablene peker. Eksempelvis er stasjoner med høyest verdier av THC, mengde metaller og TOM plassert til venstre i plottet, mens stasjoner med lave registeringer av disse parametrene ligger mot høyre i figuren. Stasjonene er også plassert i henhold til en gradient i mengde sand og pelitt i prøvene. Stasjonene VF-04 og VF-05 alle år, med høye verdier av THC og barium ligger til venstre i plottet og har også høyeste mengder børstemark i familiene Capitellidae, Cirratulidae, Amphinomidae og muslingene Thyasiridae. Disse faunagruppene regnes som indikatorer på hydrokarboner og organisk berikning når de opptrer i høye antall. 4.11.5 Konklusjoner Sedimentene på Veslefrikk består hovedsakelig av sand (63-91 %). Andelen av finstoff er høyest i sørøstlig retning. I samme retning er det påvist forhøyede konsentrasjoner av samtlige undersøkte parametere ut til 1000m, for Cu ut til 2 500m og for THC, Ba og Cr ut til 5000m. THC-konsentrasjonen i 250m avstand er 1068 mg/kg og 124 mg/kg i 500m avstand. På disse to Dato : 2011-04-01 Side 199 av 313
stasjonene (VF-04 og -05) er bunnfaunaen tydelig påvirket. De øvrige 250m-stasjonene er ikke analysert for bunnfauna. Forhøyede konsentrasjoner av THC er påvist ut til 500m NØ og SV. I vestlig og nordvestlig retning rekker THC-kontamineringen ut til 250m. Forhøyede bariumverdier er påvist på alle stasjoner bortsett fra i 1000m avstand i vestlig retning. Både THC- og Ba-resultatene viser en tydelig gradient i alle transektene ut fra feltsenteret. Det er påvist forhøyede PAH- og NPDverdier ved alle stasjoner som er analysert. Artssammensetningen på VF-02, -03 og -06, dvs. ut til 2500m SØ og 500m NØ, viser enkelte tegn til påvirkning, men ikke nok til å betegnes som påvirket. Dato : 2011-04-01 Side 200 av 313
4.12 Huldra 4.12.1 Introduksjon Generell beskrivelse Huldra ligger i blokkene 30/2 og 30/3, om lag 16 kilometer fra Veslefrikk-feltet. Feltet er bygget ut med en brønnhodeplattform, og styringen skjer fra Veslefrikk B-plattformen. Utbyggingen av feltet startet våren 1999 og produksjonen startet i 2001. Utslipps- og boreaktivitet Boreaktivitet og utslipp i perioden 2007 til 2010 er gitt i Tabell 4.12-1. Tabell 4.12-1. Utslippsdata og boreaktivitet for Huldra, 2007-2010. Huldra 2007 2008 2009 Type utslipp/ aktivitet 1. halvdel Antall brønner boret 0 0 0 Utslipp (tonn) Baritt Ingen akt. Ingen akt Ingen akt Borekaks Ingen akt Ingen akt Ingen akt Vannbasert borevæske Ingen akt Ingen akt Ingen akt Sementeringskjemikalier Ingen akt Ingen akt Ingen akt Kompletteringskjemikalier 9,1 Ingen akt Ingen akt Olje i produsert vann/forurenset vann 0,025 0,025 0,0125 Akutte utslipp (m 3 ) Vannbasert borevæske Ingen utslipp Ingen utslipp Ingen utslipp Oljebasert borevæske Ingen utslipp Ingen utslipp Ingen utslipp Andre oljeutslipp Ingen utslipp Ingen utslipp Ingen utslipp Tidligere undersøkelser Det var ikke store endringer i THC-innholdet i 2007 sammenlignet med tidligere. Ba-innholdet var redusert sammenlignet med tidligere. Bunnfaunaen på HUL-1, som i 2004 ble vurdert til å være påvirket av feltaktivitetene, viste ingen tegn til forstyrrelse i 2007. Prøvetaking Stasjonsdypet på Huldra var 120-121m. Sedimentet består hovedsakelig av grov sand og grus. Prøvetaking ble utført i henhold til programmet uten nevneverdige problemer. Stasjonsplassering er vist i utbrettskart. Dato : 2011-04-01 Side 201 av 313
4.12.2 Sedimentkarakterisering Kornstørrelsesfordeling Resultatene fra analysen av kornstørrelsesfordeling er gitt i Tabell 4.12-2 og Figur 4.12-1. Detaljerte resultater er gitt i Appendiks C. Innholdet av sand varierer fra 85,8 % på HUL-05 til 98,4 % på HUL-09. HUL-05 skiller seg ut fra de andre stasjonene med hensyn på innholdet av grus, som er på 12,3 %. Andel silt og leire har gått fra 2,0 til 0 % på HUL-01 sammenlignet med forrige undersøkelse, mens det for HUL-05 er en økning fra 0,2 1,9 % i samme periode. For HUL-09 er det en liten økning i forhold til 2007, men innholdet av silt og leire er fremdeles lavt sammenlignet med foregående undersøkelser. For HUL-13 ligger andel silt og leire på omtrent samme nivå som tidligere. Den regionale stasjonen Reg3-7 ligger noe høyere i andel silt og leire og er klassifisert som fin sand, mens stasjonene på Huldra består av medium og grov sand. Totalt organisk materiale (TOM) Innholdet av organisk materiale er gitt i Tabell 4.12-2, mens sammenligning med tidligere undersøkelser (1999-2007) er vist i Figur 4.12-1. Resultatene fra 2004-2010 er ikke direkte sammenlignbare med tidligere år. Fra og med 2004 er analysene gjort på sedimentlaget 0-5 cm, mot 0-1 cm tidligere. Innholdet av organisk materiale ligger mellom 0,80 og 0,90 % for de ulike stasjonene. HUL-01 har en økning i organisk materiale sammenlignet med undersøkelsen i 2007, mens de andre stasjonene viser omtrent samme nivå som tidligere. Den regionale stasjonen REG3-7 ligger noe høyere (0,97 %) enn de øvrige sedimentene på feltet. Tabell 4.12-2 Huldra 2010, kornstørrelsesfordeling og totalt organisk material (TOM) i % av tørt sediment. Stasjon Retning Avstand Dyp TOM Klassifisering Silt & leire Sand Grus Median ( ) (m) (m) (%) % % % (Φ) HUL-01 153 255 126 0,90 Grov sand 0,0 96,8 3,2 0,71 HUL-05 240 250 126 0,80 Grov sand 1,9 85,8 12,3 0,22 HUL-09 60 250 126 0,90 Medium sand 0,6 98,4 1,0 1,25 HUL-13 330 250 126 0,85 Medium sand 2,6 96,7 0,7 1,70 REG3-7 183 0,97 Fin sand 3,8 94,7 1,6 2,82 Min.* 0,80 0,0 85,8 0,7 0,22 Max.* 0,90 2,6 98,4 12,3 1,70 * REG3-7 ikke medregnet Dato : 2011-04-01 Side 202 av 313
Figur 4.12-1 Huldra 2010, sedimentkarakteristikk (TOM og andel silt og leire) sammenlignet med tidligere undersøkelser (1999-2007). Andel silt og leire, sand og grus for 2010 er vist øverst. 4.12.3 Kjemiske analyser Hydrokarboner Hydrokarbonresultatene er gitt i Tabell 4.12-3. I Figur 4.12-2 er årets THC-resultater sammenlignet med tidligere års resultater (1999-2007). Figur 4.12-2 viser også THC relatert til stasjonsplassering. Utvalgte gasskromatogram for Huldra er vist i Figur 4.10-3. Detaljerte resultater på grabbnivå er gitt i Appendiks C. THC-innholdet har sunket på alle stasjoner i forhold til tidligere år bortsett fra HUL-01 (7 ± 2 mg/kg) som ligger på samme nivå som tidligere. Alle ligger under LCS. Når det gjelder PAH ligger HUL-01 (0,034 ± 0,007 mg/kg) rundt LSC, alle de andre stasjonene har lavere verdi enn LSC. For NPD ligger HUL-01 (0,18 ± 0,02 mg/kg) en del over LSC mens HUL-02 og -09 har NPD-verdi rett over LSC. Dato : 2011-04-01 Side 203 av 313
Tabell 4.12-3 Huldra 2010, gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner (mg/kg tørt sediment). Verdier over LSC er uthevet. Stasjon Retning Avstand THC PAH NPD ( ) (m) Snitt SD snitt SD snitt SD HUL-01 153 255 7 2 0,034 0,007 0,18 0,02 HUL-02 150 507 3 1 0,018 0,008 0,03 0,02 HUL-05 240 250 1 0 0,012 0,007 0,02 0,01 HUL-09 60 250 2 2 0,013 0,002 0,03 0,01 HUL-13 330 250 2 0 0,007 0,003 0,02 0,00 REG3-7 6 1 0,015 0,003 0,02 0,00 Min.* 1 0,007 0,02 Max.* 7 0,034 0,18 LSC 9 0,030 0,02 *: REG3-7 ikke medregnet Figur 4.12-2 Huldra 2010, Til venstre: THC-innhold (mg/kg) i overflatesedimentet (0-1cm) fra tre parallelle prøver sammenlignet med tidligere undersøkelser. Til høyre: Fordeling av THC relatert til stasjonsplassering. Feltsenteret er merket med kryss. Arealet i sirkelen er proporsjonal med konsentrasjonene. Stasjoner med THC > LSC er markert med fylte sirkler. Kromatogrammene i Figur 4.10-3 indikerer ikke spor av hydrokarboner, men kun naturlige bakgrunnsnivåer. Dato : 2011-04-01 Side 204 av 313
Figur 4.12-3 Huldra 2010, utvalgte gasskromatogram. Kromatogram av boreslamoljen HDF 200 er også vist. Metaller Gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner er gitt i Tabell 4.12-4. Fullstendig resultattabell er gitt i Appendiks C. I Figur 4.12-4 er årets resultater sammenlignet med tidligere års undersøkelser (1999-2007). Figur 4.6-4 viser fordelingen av Ba relatert til stasjonsplassering. Det er påvist forhøyede Ba-verdier på HUL-01, -02 og -13, men gjennomsnittlig Bakonsentrasjon er på samme nivå eller lavere enn ved tidligere undersøkelser. Høyeste Ba-verdi er målt ved HUL-01 (1500 ± 300 mg/kg). Det er i tillegg målt forhøyede verdier av Cr, Cu, Pb og Zn på HUL-01, og det ses en økning i Zn- og Cr-konsentrasjon i forhold til tidligere år. HUL-02, -05 og -13 har forhøyede verdier av Zn og det ses en liten økning i forhold til tidligere år. De andre metallene ligger på omtrent samme nivå eller noe lavere enn ved tidligere års undersøkelser. Dato : 2011-04-01 Side 205 av 313
Tabell 4.12-4 Huldra 2010, gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner (mg/kg tørt sediment). Verdier over LSC er uthevet. Stasjon Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn ( /m) snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD HUL-01 153/255 1493 288 0,03 0,00 8,0 0,9 3,1 0,9 0,01 0,00 6,4 0,6 30 28 HUL-02 150/507 231 119 0,03 0,00 5,6 0,1 0,5 0,1 0,01 0,00 3,8 0,3 12 6 HUL-05 240/250 141 10 0,03 0,00 5,5 0,3 0,8 0,1 0,01 0,00 3,3 0,2 16 14 HUL-09 60/250 122 31 0,03 0,01 4,7 0,2 0,6 0,0 0,00 0,00 3,6 0,3 6 1 HUL-13 330/250 256 36 0,03 0,00 4,8 0,0 0,9 0,2 0,01 0,00 3,4 0,3 11 4 REG3-7 62 9 0,02 0,00 5,0 0,3 1,3 0,2 <0,01 4,1 0,1 6 0 Min. * 122 0,03 4,7 0,5 <0,01 3,3 6 Max. * 1493 0,03 8,0 3,1 0,01 6,4 30 LSC 156 0,03 5,6 1,3 0,01 5,2 9 * REG3-7 er ikke medregnet Figur 4.12-4 Huldra2010, metallinnhold (mg/kg) i overflatesedimentet (0-1 cm) fra tre parallelle prøver sammenlignet med tidligere undersøkelser. Forts. Dato : 2011-04-01 Side 206 av 313
Figur 4.12-4 Forts. Figur 4.12-5 Huldra 2010. Fordeling av Ba relatert til stasjonsplassering. Feltsenteret er merket med kryss. Arealet i sirklene er proporsjonal med konsentrasjonen. Stasjoner med Ba>LSC er markert med fylte sirkler. 4.12.4 Biologiske analyser Diversitet og dominans Tabell 4.12-5 viser antall individer og arter på Huldra fordelt på dyregrupper (juvenile ikke medregnet). Figur 4.12-6 viser antall individer og arter på de enkelte stasjoner på feltet samt gjennomsnitt per grabb per stasjon. Tabell 4.11-6 viser diverse indekser for hver av stasjonene. Det ble registrert 108 juvenile individer på Huldra. Dato : 2011-04-01 Side 207 av 313
Tabell 4.12-5. Antall individer (N) og arter (S) fordelt på dyregrupper, Huldra 2010. Dyregrupper N % S % Varia 98 7,4 13 9,0 Polychaeta 932 70,4 75 51,7 Crustacea 114 8,6 24 16,6 Mollusca 162 12,2 28 19,3 Echinodermata 18 1,4 5 3,4 Totalt 1324 100,0 145 100,0 Antall individer (N) 400 300 200 100 0 HUL-01 HUL-05 HUL-09 Stasjon HUL-13 Antall arter (S) 90 75 60 45 30 15 0 HUL-01 HUL-05 Stasjon HUL-09 HUL-13 Figur 4.12-6. Antall individer (N) og arter (S) per 0,5m 2, snittverdi og standard avvik mellom grabbprøver (0,1m 2 ), Huldra 2010. Tabell 4.12-6. Antall arter (S), antall individer (N) per 0,5m 2, Shannon-Wieners diversitetsindeks (H ), Pielous jevnhetsindeks (J), og forventet artsantall per 100 individer (Hurlbert ES 100 ), Huldra 2010. Stasjon Retn. ( ) Avst. (m) Dyp (m) S N H' J ES 100 HUL-01 153 255 131 78 286 5,3 0,85 46 HUL-05 240 250 131 64 317 4,7 0,79 36 HUL-09 60 250 131 77 365 5,1 0,81 41 HUL-13 330 250 131 77 356 5,2 0,83 41 NR* 5,4 0,81 42 St. dev 0,2 0,02 2,4 * Basert på grunnlagsundersøkelsen i 1999 samt data fra HUL16A fra årene 1999-2007. Figur 4.12-7 viser indekser og gjennomsnittlig naturlig referanseverdi (NR) for feltet. Indekser utenfor standardavvikene til NR (grått felt i figuren) indikerer en endring i forhold til grunnlagsundersøkelsen og antatt upåvirkede stasjoner. Indekser fra Huldra i 2010 er generelt høye og jevne. Stasjon HUL-05 har noe lavere diversitet H og ES 100 enn de andre stasjonene, noe som trolig skyldes høyere dominans av enkeltarter enn i tidligere år. Dato : 2011-04-01 Side 208 av 313
H' 6 5 4 3 2 1 0 5,4 HUL-01 HUL-05 4,7 5,1 Stasjon HUL-09 5,2 HUL-13 ES100 55 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 46 HUL-01 HUL-05 36 41 Stasjon HUL-09 41 HUL-13 J 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 0,85 HUL-01 0,79 HUL-05 Stasjon 0,81 HUL-09 0,83 HUL-13 Stasjon Retn. ( ) Avst. (m) Dyp (m) HUL-01 150 250 133 HUL-05 240 250 133 HUL-09 60 250 133 HUL-13 330 250 133 Figur 4.12-7. Diversitet, jevnhet og ES 100 sammenlignet med NR (rød strek) og standard avvik (grått felt) Huldra 2010. De ti mest vanlige artene på hver stasjon er vist i Tabell 4.12-7. De 10 vanligste artene utgjør på hver stasjon mellom 50,7 % og 64 % av det totalet antallet individer. Hvilke arter som dominerer på de ulike stasjonene er relativt likt og vitner om en nokså homogen havbunn. Dominerende fauna er børstemarkene Pista cristata, Notomastus latericeus og Aonides paucibranchiata samt muslingen Limatula subauriculata. Dette er arter som lever av detritus og partikler fra overflatelaget av sedimentet. N. latericeus er en gravende art som kan anses som indikator på hydrokarboner, men opptrer i lave antall på alle stasjoner. Det forekommer enkelte innslag av karnivore arter som feks børstemarken Glycera lapidum og nesledyret Edwardsiidae som reflekterer komplekse faunasamfunn fra en uforstyrret havbunn. Tabell 4.12-7. De ti mest vanlige artene for hver stasjon, Huldra 2010. 10 mest vanlige arter HUL-01 (153/255m) Antall % Kum % HUL-05 (240/250m) Antall % Kum % Pista cristata 48 16,8 16,8 Pista cristata 68 21,5 21,5 Notomastus latericeus 25 8,7 25,5 Notomastus latericeus 29 9,2 30,6 Aonides paucibranchiata 21 7,3 32,9 Aonides paucibranchiata 26 8,2 38,8 Owenia fusiformis 10 3,5 36,4 Limatula subauriculata 24 7,6 46,4 Spiophanes wigleyi 8 2,8 39,2 Malacoceros fuliginosus 19 6,0 52,4 Aricidea (Acmira) cerrutii 8 2,8 42,0 Nemertina indet 8 2,5 54,9 Edwardsiidae indet 7 2,5 44,4 Exogone (Parexogone) hebes 8 2,5 57,4 Malacoceros fuliginosus 6 2,1 46,5 Kefersteinia cirrata 7 2,2 59,6 Jasmineira spp. 6 2,1 48,6 Aricidea (Acmira) cerrutii 7 2,2 61,8 Nemertina indet 6 2,1 50,7 Goniadella bobrezkii 7 2,2 64,0 Totalt antall arter 78 Totalt antall arter 64 Forts. Dato : 2011-04-01 Side 209 av 313
Tabell 4.12-7 Forts. HUL-09 (60/250m) Antall % Kum % HUL-13 (330/250m) Antall % Kum % Pista cristata 83 22,7 22,7 Pista cristata 44 12,4 12,4 Notomastus latericeus 21 5,8 28,5 Aonides paucibranchiata 34 9,6 21,9 Aonides paucibranchiata 15 4,1 32,6 Spiophanes wigleyi 31 8,7 30,6 Limatula subauriculata 14 3,8 36,4 Glycera lapidum 20 5,6 36,2 Glycera lapidum 14 3,8 40,3 Aricidea (Acmira) cerrutii 13 3,7 39,9 Nemertina indet 14 3,8 44,1 Aphelochaeta spp. 12 3,4 43,3 Edwardsiidae indet 14 3,8 48,0 Owenia fusiformis 12 3,4 46,6 Hippomedon denticulatus 12 3,3 51,2 Nemertina indet 11 3,1 49,7 Aricidea (Acmira) cerrutii 11 3,0 54,3 Hippomedon denticulatus 9 2,5 52,3 Timoclea ovata 10 2,7 57,0 Galathowenia oculata 9 2,5 54,8 Totalt antall arter 77 Totalt antall arter 77 Likhetsanalyser Klassifikasjon og ordinasjon er gjennomført på stasjonsnivå. Dendrogram og MDS plott er vist i Figur 4.12-8. Klassifikasjonen viser at stasjonene kan deles inn i to grupper ved 50 % likhet; feltstasjoner og regionale stasjoner. MDS-plottet underbygger dendrogrammet og viser at det er noe forskjell i faunasammensetning mellom de nærliggende regionale stasjonene og feltstasjonene. De regionale stasjonene har generelt høyere tettheter av rørbyggende børstemark. Det er ingen nevneverdige faunaforskjeller feltstasjonene i mellom og det er ikke registrert høye antall av typiske indikatorarter på forstyrrelser. 20 2D Stress: 0,01 Likhet % 40 60 80 05 01 09 13 Feltstasjoner Regionale REG3-13 REG3-15 REG3-07 REG3-14 100 09 13 01 05 REG3-15 REG3-13 REG3-07 Feltstasjoner Regionale Figur 4.12-8. Dendrogram og MDS-plott stasjonsnivå, Huldra 2010. Stasjonsprefiks er utelatt for Huldra stasjoner. REG3-14 Tabell 4.12-8. Inndeling i hovedfaunagrupper, Huldra 2010. Gruppe Klassifisering Feltstasjoner Mer av børstemarkene Pista cristata og Spiophanes wigleyi samt muslingen Limatula subauriculata enn på regionale stasjoner Regionale Mer av børstemarkene Galathowenia oculata, Owenia fusiformis og Spiophanes bombyx samt slangestjernen Ophiocten affinis Dato : 2011-04-01 Side 210 av 313
Resultatene fra Bioenv-analysen ga en korrelasjonskoeffisient på 0,88 mellom fauna og en kombinasjon av miljøfaktorene dyp og kornstørrelse. Det er god overensstemmelse mellom forskjeller i faunasammensetning og dyp og kornstørrelse mellom feltstasjoner og de regionale stasjonene. Forskjellene er imidlertid ikke store. Bioenv-analyse på kun feltstasjonene ga en korrelasjon på 0,94 mellom fauna og en kombinasjon av miljøvariablene kornstørrelse og TOM. Forskjellene er små stasjonene i mellom og resultatet fra analysen ilegges liten vekt. Sammenligning med tidligere undersøkelser Sammenligning av antall individer og arter samt diversitet og ES 100 fra årene 1999 til 2010 er presentert i Figur 4.12-9. Analysen viser at individtettheten i 2010 er på nivå med 2004. Antallet individer har variert en del og var høyest i 2007. Antall arter er også på 2004-nivå og er sammenlignbart med tidligere år, med unntak av HUL-05 som skiller seg noe ut ved å ha lavere artsantall i 2010. Diversitet H og ES100 er høye og jevn mellom de ulike år og viser kun mindre variasjoner. 1999 2001 2004 2007 2010 Antall individer 1000 800 600 400 200 0 HUL-01 HUL-05 HUL-09 HUL-13 Antall arter 150 100 50 0 HUL-01 HUL-05 HUL-09 HUL-13 H' 6 4 2 0 HUL-01 HUL-05 HUL-09 HUL-13 ES100 50 40 30 20 10 0 HUL-01 HUL-05 HUL-09 HUL-13 1999 2001 2004 2007 2010 Figur 4.12-9. Antall individer og arter og diversitetsindeksene H og ES 100 på Huldra, 1999 til 2010. Klassifikasjon er gjennomført på familienivå for årene 1998 til 2010. Dendrogram er vist i Figur 4.12-10. Artslister fra utvalgte regionale stasjoner er tatt med for sammenligning. Stasjoner fra Huldra skiller seg fra regionale alle år ved 55 %, og kan deles inn i 3 grupperinger ved 60 % likhet (Tabell 4.12-9). Feltstasjonene har stor grad av likhet seg i mellom og grupperer seg over år og i mindre grad etter plassering rundt installasjonen på feltet. Dette reflekterer svingninger i faunasammensetning mellom år på stasjoner som ikke er nevneverdig påvirket av aktiviteten på feltet. Dato : 2011-04-01 Side 211 av 313
40 60 År 93 98 97 99 01 04 07 10 Likhet % 80 100 9 13 1 5 9 13 1 5 1 5 9 13 5 9 13 2004 2010 1999, 2001 og 2007 13 REG3-13 REG3-15 REG3-15 REG3-15 REG3-15 REG3-15 REG3-13 REG3-13 REG3-13 REG3-13 REG3-07 REG3-14 REG3-07 REG3-14 REG3-07 REG3-07 REG3-14 REG3-14 REG3-14 REG3-07 REG3-13 1 5 1 9 Feltstasjoner Regionale Figur 4.12-10. Dendrogram på stasjons- og familienivå, Huldra og relevante regionale stasjoner 1993-2010. Stasjonsprefikser er utelatt på feltstasjonene. Ulike år er angitt med fargekoder. Tabell 4.12-9. Inndeling i hovedfaunagrupper, Huldra 1999-2010. Gruppe Stasjoner Hovedårsak til inndeling i Undergruppe hovedgruppe Feltstasjoner Regionale Huldra 1999-2010 REG3-07, REG3-13 REG3-14, REG3-15 Overvekt av børstemarkfamiliene Terebellidae og Capitellidae sasmmenlignet med regionale stasjoner Mer av børstemarkfamilien Owenidae og Spionidae enn på feltstasjonene. Hovedårsak til inndeling i undergruppe 2004 Overvekt av kråkebollefamilien Fibulariidae. 2010 Mer børstemark i familien Terebellidae enn i 2004, generelt lavere tetthet av dominerende arter i 1999, 2001 og 2007. 1999, 2001 og 2007 Mye av børstemarkfamiliene Spionidae, Terebellidae og Capitellidae sammenlignet med andre år. Det er utført en RDA-analyse som kobler fauna (responsvariable) og miljøvariablene (forklaringsvariable) THC, Ba, metaller og kornstørrelse sammen i programvaren Brodgar. Plottet, som er presentert i Figur 4.12-11, reflekterer de mindre forsjellene som foreligger mellom Dato : 2011-04-01 Side 212 av 313
feltstasjonene de ulike år. Stasjonene grupperer relativt godt etter år som følge av forskjeller i dominerende faunagrupper. Ellers er det få klare trender i figuren. Stasjoner med mest barium (HUL-13 og -9) grupperer i øvre venstre hjørne av figuren. 1 9-07 axis 2 0 13-04 1-10 13-10 9-04 1-04 Cu Ba Zn 1-01 5-04 MDF TOM Pelitt Pb THC 1-99 13-07 9-10 9-01 13-01 5-10 Cr 1-07 5-01 5-07 MACTRIDAE PARAONIDAE LYSIANASSIDAE OWENIIDAE CIRRATULIDAE LEPIDOPLEURIDAE SCROBICULARIIDAE DORVILLEIDAE TEREBELLIDAE AORIDAE Brachiopoda_spp_ SERPULIDAE 9-99 13-99 5-99 SPIONIDAE CAPITELLIDAE LIMIDAE -1-1 0 1 Figur 4.12-11. RDA plott Huldra 1999 2010. axis 1 4.12.5 Konklusjoner Innholdet av sand på Huldra varierer fra 86 til 98 %, og innholdet av organisk materiale er lavt (<1 %). THC-innholdet er redusert på alle stasjoner siden 2007. Alle THC-verdier ligger under LSC. HUL-01 (255m SØ) har NPD- og PAH-verdier over LSC, og forhøyede NPDkonsentrasjoner er påvist også på 500m SØ og 250m NØ. Det er påvist forhøyede Ba-verdier ut til 500m SØ og 250m NV. Gjennomsnittlige konsentrasjoner av Ba er på samme nivå eller lavere enn ved tidligere undersøkelser. Det er i tillegg målt forhøyede verdier av Cr, Cu, Pb og Zn på stasjon HUL-01-250m SØ, samt Zn på noen flere stasjoner. Bunnfaunaen på de 4 undersøkte stasjonene på Huldra viser ingen tegn til påvirkning fra feltaktivitetene. Dato : 2011-04-01 Side 213 av 313
4.13 Troll A 4.13.1 Introduksjon Generell beskrivelse Troll A ligger i blokk 31/2 i den østlige delen av Region III. Produksjon på feltet startet i 1996. Utslipps- og boreaktivitet Det har ikke vært boreaktivitet ved Troll A siden 2007, se Tabell 4.13-1. Tabell 4.13-1. Utslippsdata og boreaktivitet for Troll A 2007-2010. Troll A 2007 2008 2009 Type utslipp/ aktivitet 1. halvdel Antall brønner boret 0 0 0 Utslipp (tonn) Baritt Ingen akt. Ingen akt. Ingen akt. Borekaks Ingen akt. Ingen akt. Ingen akt. Vannbasert borevæske Ingen akt. Ingen akt. Ingen akt. Sementeringskjemikalier Ingen akt. Ingen akt. Ingen akt. Kompletteringskjemikalier Ingen akt. Ingen akt. Ingen akt. Olje i produsert vann/forurenset vann 0,17 0,24 0,09 Akutte utslipp (m 3 ) Vannbasert borevæske Ingen utslipp Ingen utslipp Oljebasert borevæske 0,003 0,06 Ingen utslipp Ingen utslipp Andre oljeutslipp Ingen utslipp Ingen utslipp Ingen utslipp Tidligere undersøkelser Ba-konsentrasjon på TROLLA-03 var i 2007 lavere enn i 2001, og på nivå med 1998, ellers ble det ikke påvist noen store forskjeller i THC- og Ba-nivå. Det ble heller ikke påvist vesentlige endringer i bunndyrssamfunnet siden 2004. Prøvetaking Stasjonsdypet på Troll A var 301-302m. Sedimentet består hovedsakelig av olivenbrun overflate med grå leire i dypere lag. Prøvetaking ble utført i henhold til programmet uten nevneverdige problemer. Stasjonsplassering er vist i utbrettskart. 4.13.2 Sedimentkarakterisering Ettersom biologiske analyser ikke er inkludert i programmet for 2010 er det ikke utført analyse av kornstørrelsesfordeling eller totalt organiske materiale (TOM) for stasjoner på Troll A i årets undersøkelse. Dato : 2011-04-01 Side 214 av 313
4.13.3 Kjemiske analyser Hydrokarboner Hydrokarbonresultatene er gitt i Tabell 4.13-2. Figur 4.13-1 er årets THC-resultater sammenlignet med tidligere års resultater (1994-2007). Figur 4.13-1 viser også THC relatert til stasjonsplassering. Utvalgte gasskromatogram for Troll A er vist i Figur 4.13-2. Detaljerte resultater på grabbnivå er gitt i Appendiks C. Tabell 4.13-2 Troll A 2010, gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner (mg/kg tørt sediment). Verdier over LSC er uthevet. Stasjon Retning Avstand THC PAH NPD ( ) (m) snitt SD snitt SD snitt SD TROLLA-02 270 500 11 0 TROLLA -03 270 250 10 1 TROLLA -04 360 300 9 1 TROLLA -05 360 500 9 0 TROLLA -07 47 490 10 1 TROLLA -08 141 808 11 4 TROLLA -24 225 250 13 4 0,330 0,109 0,21 0,07 TROLLA -25 225 500 12 5 0,421 0,065 0,34 0,06 REG3-6 22 5 0,488 0,086 0,39 0,04 Min.* 9 0,330 0,21 Max.* 13 0,421 0,34 LSC 26 0,739 0,78 *: REG3-6 ikke medregnet Figur 4.13-1 Troll A 2010, til venstre: THC-innhold (mg/kg) i overflatesedimentet (0-1cm) fra tre parallelle prøver sammenlignet med tidligere undersøkelser. Til høyre: Fordeling av THC relatert til stasjonsplassering. Feltsenteret er merket med kryss. Arealet i sirkelen er proporsjonal med konsentrasjonene. Stasjoner med THC > LSC er markert med fylte sirkler. Det er benyttet betegnelsen TRA- i stedet for TROLLA. Dato : 2011-04-01 Side 215 av 313
Det er en generell nedgang i THC-konsentrasjonene på samtlige stasjoner på Troll A siden forrige undersøkelse i 2007. Nivået ligger i området 9 til 13 mg/kg. Alle stasjonene har THCkonsentrasjoner under LSC. Det er ikke funnet verdier av PAH eller NPD over LSC for noen av stasjonene. Figur 4.13-2 viser et representativt utvalg av kromatogrammer fra Troll A. Figur 4.13-2 Troll A 2010, utvalgte gasskromatogram. Kromatogram av boreslamoljen HDF 200 er også vist. Det er benyttet betegnelsen TRA- i stedet for TROLLA. Metaller Gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner er gitt i Tabell 4.13-3. Fullstendig resultattabell er gitt i Appendiks C. I Figur 4.13-3 er årets resultater sammenlignet med tidligere års undersøkelser (1994-2007). Figur 4.13-4 viser fordelingen av Ba relatert til stasjonsplassering. Det er påvist forhøyede verdier av Ba på alle stasjoner på Troll A med unntak av TROLLA-08. Høyeste verdi er målt på en av de nye stasjonene TROLLA-24, med 4300 ± 100 mg/kg. Nivået av Ba ligger ellers på samme nivå som tidligere. Det er ikke påvist forhøyede verdier av de andre metallene verken på TROLLA-24 eller noen av de andre stasjonene. Nivåene er omtrent på samme nivå eller litt lavere enn ved tidligere undersøkelser. Samtlige stasjoner er i år også undersøkt med hensyn på Hg. Det finnes lite historikk når det gjelder Hg på Troll A, men samtlige verdier i årets undersøkelse ligger under LSC. Dato : 2011-04-01 Side 216 av 313
Tabell 4.13-3 Troll A 2010, gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner (mg/kg tørt sediment). Verdier over LSC er uthevet. Stasjon Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn ( /m) snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD TROLLA-02 270/500 558 118 0,10 0,00 28,9 0,8 10,7 0,1 0,04 0,00 30,4 3,2 62 1 TROLLA -03 270/250 3678 267 0,09 0,00 28,2 0,6 12,7 1,6 0,04 0,00 27,6 0,9 65 5 TROLLA -04 360/300 2794 99 0,08 0,01 28,4 1,4 13,1 1,3 0,04 0,00 26,6 1,0 68 5 TROLLA -05 360/500 1030 257 0,09 0,00 26,9 0,4 10,9 0,9 0,04 0,01 25,7 4,4 62 4 TROLLA -07 47/490 1156 241 0,09 0,00 27,5 0,9 10,7 0,6 0,04 0,00 27,9 0,2 61 2 TROLLA -08 141/808 430 131 0,09 0,01 27,5 0,8 10,3 0,9 0,04 0,01 24,2 3,5 58 5 TROLLA -24 225/250 4343 140 0,09 0,00 29,4 0,8 13,2 1,2 0,04 0,00 27,9 1,2 70 8 TROLLA -25 225/500 816 27 0,08 0,03 29,0 0,7 11,1 0,2 0,05 0,00 29,4 0,5 63 2 REG3-6 299 35 0,07 0,01 38,5 1,5 15,0 0,6 0,04 0,00 35,2 1,4 68 0 Min. * 430 0,08 26,9 10,3 0,04 24,2 58 Max. * 4343 0,10 29,4 13,2 0,05 30,4 70 LSC 486 0,14 44,3 20,0 0,05 57,4 97 *: REG3-6 ikke medregnet Figur 4.13-3 Troll A 2010, metallinnhold (mg/kg) i overflatesedimentet (0-1 cm) fra tre parallelle prøver sammenlignet med tidligere undersøkelser. Det er benyttet betegnelsen TRA- i stedet for TROLLA. Forts. Dato : 2011-04-01 Side 217 av 313
Figur 4.13-3 Forts. Figur 4.13-4 Troll A 2010. Fordeling av Ba relatert til stasjonsplassering. Feltsenteret er merket med kryss. Arealet i sirklene er proporsjonal med konsentrasjonen. Stasjoner med Ba>LSC er markert med fylte sirkler. Dato : 2011-04-01 Side 218 av 313
4.13.4 Biologiske analyser Undersøkelser av bunnfauna er ikke inkludert i årets undersøkelse. 4.13.5 Konklusjoner Det er en generell nedgang i THC-konsentrasjonene på samtlige stasjoner på Troll A siden forrige undersøkelse i 2007. Konsentrasjonene ligger i området 9 til 13 mg/kg. Det ble ikke registrert forhøyede verdier av THC. Det er påvist forhøyede verdier av Ba på alle stasjoner på Troll A med unntak av 800m SØ. Nivåene er omtrent på samme nivå eller litt lavere enn i 2007. Dato : 2011-04-01 Side 219 av 313
4.14 Troll B og C 4.14.1 Introduksjon Generell beskrivelse Troll B og C ligger i den dype delen av Region III. Troll B og C er begge flytende prosess- og boligplattformer med stålunderstell. Troll B og C behandles som ett felt. Utslipps- og boreaktivitet Utslippsdata og boreaktivitet for Troll B og C 2007-2010 er gitt i Tabell 4.14-1. Tabell 4.14-1. Utslippsdata og boreaktivitet i perioden, Troll B og C 2007 2009. Troll B og C 2007 2008 2009 Type utslipp/ aktivitet 1. halvdel Antall brønner boret 25 31 12 Utslipp (tonn) Baritt 610 1380 337 Borekaks 8659 6224 2415 Vannbasert borevæske Ingen akt. 16222 5054 Sementeringskjemikalier 114 11888 138 Kompletteringskjemikalier 1477 1890 702 Olje i produsert vann/forurenset vann 227 226 97 Akutte utslipp (m 3 ) Vannbasert borevæske Ingen utslipp Ingen utslipp Ingen utslipp Oljebasert borevæske Ingen utslipp Ingen utslipp Ingen utslipp Andre oljeutslipp 5,9 4 Ingen utslipp Akuttutslipp fra Troll rigger kan ikke knyttes mot verken brønn eller felt. Disse dataene er derfor ikke tatt med, men er tilgjengelig i rådata-fil. Tidligere undersøkelser Sammenlignet med grunnlagsundersøkelsen i 2004 hadde THC-nivået økt på noen stasjoner i 2007, mens det hadde avtatt på andre. Bariumkonsentrasjonene var generelt noe høyere i 2007 enn i 2004. Det ble antydet en mulig kobling mellom artssammensetning og økt THC på Troll C. Prøvetaking Trollområdet er spesielt, og fra før har det ikke vært etablert stasjonsnett i aksekors rundt hver brønn, men én stasjon i 250m eller 500m avstand i strømretningen. I programmet for 2010 er det vesentlige endringer i stasjonsplasseringen i forhold til tidligere overvåking, se stasjonsplassering i utbrettskart. Stasjonsdypet på Troll B og C varierte fra 309 til 352m. Sedimentet består hovedsakelig av olivenbrun overflate med grå myk leire i dypere lag. Prøvetaking ble utført i henhold til programmet uten nevneverdige problemer. Det ble også samlet inn prøver til analyser av radioaktivitet i sediment og vann. Dato : 2011-04-01 Side 220 av 313
4.14.2 Sedimentkarakterisering Kornstørrelsesfordeling Resultatene fra analysen av kornstørrelsesfordeling er gitt i Tabell 4.14-2 og Figur 4.14-1. Detaljerte resultater er gitt i Appendiks C. Sedimentet består hovedsakelig av silt og leire, og innholdet ligger fra 97,5-97,8 %, mens innholdet av sand varierer fra 2,2 til 2,5 %. Det er liten endring i innhold av silt og leire sammenlignet med tidligere undersøkelser. Totalt organisk materiale (TOM) Innholdet av organisk materiale er gitt i Tabell 4.14-2, mens sammenligning med tidligere undersøkelser (2004-2007) er vist i Figur 4.14-1. Innholdet av TOM varierer fra 10,40 til 11,34 %. Det er ingen store endringer sammenlignet med tidligere undersøkelser. Tabell 4.14-2 Troll B og C 2010, kornstørrelsesfordeling og totalt organisk material (TOM) i % av tørt sediment. Stasjon Retn Avstand Brønn Dyp TOM Klassifisering Silt & leire Sand Grus Median ( ) (m) (m) (%) % % % (Φ) TROLLC 02-04 136 324 31/2-M-24 352 10,40 Silt og leire 97,8 2,2 0,0 5,96 TROLLC 03-04 98 288 31/2-N-12H 344 10,51 Silt og leire 97,5 2,5 0,0 5,95 TROLLC 08-04 60 390 31/3-S-23 AY1H og 24 Y3H 340 11,34 Silt og leire 97,5 2,5 0,0 5,95 REG3-12 349 10,28 Silt og leire 99,1 0,9 0,0 5,98 Min.* 10,40 97,5 2,2 0,0 5,95 Max.* 11,34 97,8 2,5 0,0 5,96 * REG3-12 ikke medregnet Figur 4.14-1 Troll C 2010, sedimentkarakteristikk (TOM og andel silt og leire) sammenlignet med tidligere undersøkelser (2004-2007). Andel silt og leire, sand og grus for 2010 er vist øverst. Endelsen -04 (som betyr at stasjonen ble flyttet i 2004) er utelatt i tabellen. Forts. Dato : 2011-04-01 Side 221 av 313
Figur 4.14-1 Forts. 4.14.3 Kjemiske analyser Hydrokarboner Hydrokarbonresultatene er gitt i Tabell 4.6-3. I Figur 4.14-2 er årets THC-resultater sammenlignet med tidligere års resultater (2004-2007). Figur 4.14-2 viser også THC relatert til stasjonsplassering. Utvalgte gasskromatogram for Troll B og C er vist i Figur 4.6-3. Detaljerte resultater på grabbnivå er gitt i Appendiks C. Tabell 4.14-3 Troll B og C 2010, gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner (mg/kg tørt sediment). Verdier over LSC er uthevet. Stasjon THC PAH NPD snitt SD snitt SD snitt SD TROLLB 01-04 14 1 TROLLB 03-04 13 4 TROLLB 10-04 22 11 TROLLB 12-04 10 0 TROLLB -64 11 1 TROLLC 02-04 15 5 0,512 0,096 0,70 0,07 TROLLC 03-04 12 2 0,687 0,485 0,42 0,03 TROLLC 08-04 17 0 1,33 0,063 1,2 0,05 TROLLC 10-04 13 2 TROLLC 12-04 12 3 TROLLBC-01 11 3 TROLLBC -02 12 3 TROLLBC -03 14 4 TROLLBC -04 21 7 TROLLBC -05 25 5 TROLLBC -06 24 10 TROLLBC -07 22 9 REG3-12 10 2 0,566 0,039 0,41 0,03 Min.* 10 0,512 0,42 Max.* 25 1,33 1,2 LSC 26 0,739 0,78 * REG3-12 ikke medregnet Dato : 2011-04-01 Side 222 av 313
Figur 4.14-2 Troll B og C 2010, til venstre: THC-innhold (mg/kg) i overflatesedimentet (0-1cm) fra tre parallelle prøver sammenlignet med tidligere undersøkelser. Til høyre: Fordeling av THC relatert til stasjonsplassering. Feltsenteret er merket med kryss. Arealet i sirkelen er proporsjonal med konsentrasjonene. Stasjoner med THC > LSC er markert med fylte sirkler. Endelsen -04 (som betyr at stasjonen ble flyttet i 2004) er utelatt i figuren. Det er en generell nedgang i THC-konsentrasjonene på de prøvetatte stasjonene på Troll B og C i forhold til de foregående undersøkelser som er gjort. Nivået ligger i området 10 til 25 mg/kg. Alle stasjonene har THC-konsentrasjoner under LSC. Det er funnet verdier av PAH (1,33 ± 0,063 mg/kg) og NPD (1,2 ± 0,05 mg/kg) over LSC for stasjon TROLLC04-08. PAH og NPD-verdiene for de andre stasjonene ligger alle under LSC. Figur 4.6-3 viser et representativt utvalg av kromatogrammer fra Troll B og C. Alle kromatogrammene har samme profil. Figur 4.14-3 Troll B og C 2010, utvalgte gasskromatogram. Kromatogram av boreslamoljen HDF 200 er også vist. Dato : 2011-04-01 Side 223 av 313
Metaller Gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner er gitt i Tabell 4.6-4. Fullstendig resultattabell er gitt i Appendiks C. I Figur 4.6-5 er årets resultater sammenlignet med tidligere års undersøkelser (2004-2007). Figur 4.6-4 viser fordelingen av Ba relatert til stasjonsplassering. Det er påvist forhøyede Ba-verdier på TROLLB-01, -03 og -10, på TROLLB-64, på TROLLC- 02, -03, -08 og -10. Høyeste Ba-verdi er målt på TROLLC-02, med ca. 3000 mg/kg. Dette er en stor økning i forhold til tidligere år. Analysen er kontrollert med ny oppslutting og analyse. Begge analyserundene ga stor spredning i Ba-verdi mellom replikatene, noe som tyder på inhomogenitet i prøvematerialet. Det er påvist forhøyede Hg-verdier på TROLLC-02 og -08, og på TROLLBC-03 og -05. Det er påvist en økning i Hg-nivå på TROLLBC-10 og -12, men disse ligger under LSC-verdi. Samtlige stasjoner er i år undersøkt med hensyn på Hg, men det finnes lite historiske data for Hg på dette feltet. For de andre metallene er det forholdsvis liten variasjon mellom stasjonene og alle konsentrasjoner ligger under LSC-verdi. Cd ligger på samme nivå som ved tidligere undersøkelser, mens det for de andre metallene kan se ut som det er en reduksjon i konsentrasjonene. Tabell 4.14-4 Troll B og C 2010, gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner (mg/kg tørt sediment). Verdier over LSC er uthevet. Stasjon Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD TROLLB 01-04 885 113 0,08 0,07 29,8 0,7 12,9 0,3 0,05 0,00 30,3 1,1 67 3 TROLLB 03-04 585 110 0,11 0,01 29,2 0,9 12,0 0,5 0,05 0,00 30,3 0,4 70 7 TROLLB 10-04 2363 169 0,08 0,02 25,4 0,6 12,4 0,1 0,04 0,00 25,8 1,3 54 3 TROLLB 12-04 445 27 0,08 0,00 25,3 1,0 9,9 0,9 0,03 0,00 21,3 2,2 50 2 TROLLB -64 487 48 0,10 0,00 25,9 0,3 10,6 0,1 0,05 0,00 26,7 0,9 57 3 TROLLC 02-04** 3430 2782 0,12 0,04 33,7 1,2 18,7 4,5 0,08 0,01 32,8 5,6 72 4 TROLLC 03-04 654 235 0,10 0,01 32,5 0,7 12,3 0,3 0,05 0,00 29,4 3,6 71 4 TROLLC 08-04 746 94 0,11 0,00 34,5 1,2 13,5 0,3 0,06 0,00 33,7 0,7 72 1 TROLLC 10-04 715 72 0,11 0,02 30,1 1,3 12,1 0,8 0,05 0,00 31,6 1,8 71 12 TROLLC 12-04 478 49 0,10 0,00 30,5 1,1 11,9 0,7 0,05 0,00 32,2 3,7 65 3 TROLLBC-01 447 89 0,10 0,01 23,9 0,2 10,9 0,7 0,05 0,00 25,7 1,0 57 4 TROLLBC -02 383 20 0,11 0,02 29,1 0,4 12,1 0,1 0,05 0,00 31,9 0,7 64 1 TROLLBC -03 380 29 0,11 0,00 32,0 0,3 12,3 0,2 0,06 0,00 33,4 0,9 68 1 TROLLBC -04 324 46 0,10 0,01 26,4 1,5 10,2 0,6 0,05 0,00 27,1 2,7 83 27 TROLLBC -05 354 42 0,10 0,02 32,5 1,3 12,4 0,5 0,06 0,00 37,0 2,8 74 5 TROLLBC -06 416 12 0,10 0,00 23,8 0,2 10,2 0,1 0,04 0,00 24,6 0,8 51 1 TROLLBC -07 446 29 0,09 0,01 18,2 0,0 8,9 0,2 0,04 0,00 18,5 0,8 43 8 REG3-12 405 18 0,09 0,01 40,3 1,9 16,5 0,3 0,04 0,00 43,0 2,3 73 2 Min. * 324 0,08 18,2 8,94 0,03 18,5 43 Max. * 3430 0,12 40,3 18,7 0,08 43,0 83 LSC 486 0,14 44,3 20,0 0,05 57,4 97 * REG3-12 ikke medregnet **TROLLC02-04: Høy gjennomsnittsverdi og høyt standardavvik, men dette er kontrollert ved ny oppslutting og ny analyse av alle tre replikater på stasjonen. Dato : 2011-04-01 Side 224 av 313
Figur 4.14-4 Troll B og C 2010, metallinnhold (mg/kg) i overflatesedimentet (0-1 cm) fra tre parallelle prøver sammenlignet med tidligere undersøkelser. Endelsen -04 (som betyr at stasjonen ble flyttet i 2004) er utelatt i figuren. Dato : 2011-04-01 Side 225 av 313
Figur 4.14-5 Troll B og C 2010. Fordeling av Ba relatert til stasjonsplassering. Feltsenteret er merket med kryss. Arealet i sirklene er proporsjonal med konsentrasjonen. Stasjoner med Ba>LSC er markert med fylte sirkler. Endelsen -04 (som betyr at stasjonen ble flyttet i 2004) er utelatt i figuren. 4.14.4 Biologiske analyser Biologiske analyser er kun utført på tre stasjoner, alle nær Troll C. Tabell 4.14-5 viser antall individer og arter fordelt på dyregrupper. Figur 4.14-6 viser antall individer og arter på de enkelte stasjonene samt gjennomsnittsverdier per grabb (0,1 m 2 ) per stasjon. Juvenile er ikke tatt med i figurer eller analyser. Tabell 4.14-5. Antall individer (N) og arter (S) fordelt på dyregrupper, Troll C 2010. Dyregrupper N % S % Varia 44 4,3 6 5,6 Polychaeta 677 66,8 54 50,0 Crustacea 84 8,3 23 21,3 Mollusca 184 18,2 21 19,4 Echinodermata 24 2,4 4 3,7 Totalt 1013 100,0 108 100,0 Antall individer (N) 400 300 200 100 0 TROLLC-02 TROLLC-03 Stasjon TROLLC-08 Antall arter (S) 80 60 40 20 0 TROLLC-02 TROLLC-03 Stasjon TROLLC-08 Figur 4.14-6. Antall individer (N) og arter (S) per 0,5m2, snittverdi og standard avvik mellom grabbprøver (0,1m2), Troll C 2010. Dato : 2011-04-01 Side 226 av 313
Diversitet og dominans Tabell 4.14-6 viser diverse indekser for hver av stasjonene på Troll C. Diversitetsindekser og parametre samt naturlig referanseverdi (NR) er vist i Figur 4.14-7. Indeksene er høye og jevne på de undersøkte stasjonene. Tabell 4.14-6. Antall arter (S), antall individer (N) per 0,5m2, Shannon-Wieners diversitetsindeks (H ), Pielous jevnhetsindeks (J), og forventet artsantall per 100 individer (Hurlbert ES 100 ) for hver stasjon, Troll C 2010. Stasjon Retn ( ) Avstand Brønn Dyp (m) S N H' J ES100 TROLLC-02 136 324 31/2-M-24 331 71 374 5,3 0,86 41 TROLLC-03 98 288 31/2-N-12H 325 75 283 5,5 0,88 46 31/3-S-23 AY1H og 70 356 5,4 0,88 42 TROLLC-08 60 390 24 Y3H 325 *NR. 5,4 0,83 42 St. dev. 0,2 0,02 3,0 * NR er beregnet ut fra TROLLC-99RA og REG3-07 fra årene 1998, 2001, 2004 og 2007. H' 6 5 4 3 2 1 0 TROLLC-02 5,3 TROLLC-03 5,5 Stasjon TROLLC-08 5,4 ES100 55 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 TROLLC-02 41 46 TROLLC-03 Stasjon TROLLC-08 42 J 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 0,86 TROLLC-02 0,88 TROLLC-03 Stasjon 0,88 TROLLC-08 Stasjon Retn ( ) Avstand Brønn TROLLC-02 136 324 31/2-M-24 TROLLC-03 98 288 31/2-N-12H TROLLC-08 60 390 31/3-S-23 AY1H og 24 Y3H Figur 4.14-7. Diversitet, jevnhet og ES 100 sammenlignet med NR (rød strek) og standard avvik (grått felt) Troll C 2010. De ti mest vanlige artene på hver stasjon er vist i Tabell 4.14-7. De ti mest dominerende artene på hver stasjon utgjør mellom 47 % og 51 % av det totale antallet arter. Dominerende arter er børstemarkene Heteromastus filiformis, Terebellides stroemii, Paramphinome jeffreysii og Chaetozone setosa. H. filiformis, P. jeffreysii og C. setosa er gravende og detritusspisende arter Dato : 2011-04-01 Side 227 av 313
som kan regnes som indikatorer på hydrokarboner og organisk berikning når de opptrer i høye antall, men er vanlig fauna i finkornig sediment på dypt vann. Antallet på Troll C ansees som normale for feltet. Tabell 4.14-7. De ti mest vanlige artene for hver stasjon, Troll C 2010. 10 mest vanlige arter TROLLC-02-04 Antall % Kum % TROLLC-03-04 Antall % Kum % Terebellides stroemii 41 10,96 10,96 Heteromastus filiformis 37 13,07 13,07 Heteromastus filiformis 26 6,95 17,91 Terebellides stroemii 15 5,3 18,37 Notomastus latericeus 24 6,42 24,33 Chaetozone setosa complex 13 4,59 22,97 Chaetozone setosa complex 20 5,35 29,68 Kelliella abyssicola 12 4,24 27,21 Nemertina indet 18 4,81 34,49 Paramphinome jeffreysii 12 4,24 31,45 Lumbrineris scopa complex 17 4,55 39,04 Fauveliopsis sp. 10 3,53 34,98 Paramphinome jeffreysii 13 3,48 42,51 Abra longicallus 9 3,18 38,16 Limopsis cristata 12 3,21 45,72 Aphelochaeta spp. 9 3,18 41,34 Pseudosphyrapus anomalus 11 2,94 48,66 Axinulus eumyarius 8 2,83 44,17 Augeneria tentaculata 11 2,94 51,6 Levinsenia gracilis 8 2,83 47 Totalt antall arter 71 Totalt antall arter 75 TROLLC-08-04 Antall % Kum % Heteromastus filiformis 27 7,58 7,58 Terebellides stroemii 27 7,58 15,17 Paramphinome jeffreysii 23 6,46 21,63 Aphelochaeta spp. 18 5,06 26,69 Chaetozone setosa complex 16 4,49 31,18 Limopsis cristata 15 4,21 35,39 Haliella stenostoma 15 4,21 39,6 Paradiopatra quadricuspis 15 4,21 43,82 Nemertina indet 13 3,65 47,47 Clymenura borealis 11 3,09 50,56 Totalt antall arter 71 Likhetsanalyser Klassifikasjon og ordinasjon er gjennomført på stasjonsnivå. Dendrogram og MDS-plott er vist i Figur 4.14-8. Klassifikasjonen viser at det er høy grad av likhet mellom feltstasjoner og de omkringliggende regionale stasjoner. Stasjonene kan deles inn i to grupper ved 60 % likhet. Det er ingen nevneverdige faunaforskjeller mellom grupperingene, og det er ikke registrert unormalt høye antall av arter som kan indikere forstyrrelser eller THC belastning. De vanligste artene på stasjonene er kjent for å favoriseres ved økte mengder THC og organisk berikning, men tetthetene er lave og antas å være på normalnivå for denne typen sediment på dette dypet. Dato : 2011-04-01 Side 228 av 313
50 60 Likhet % 70 80 90 100 TROLLC-03 TROLLC-02 TROLLC-08 REG3-08-04 REG3-11 REG3-06 REG3-12 Feltstasjoner TROLLC-08 TROLLC-02 TROLLC-03 Feltstasjoner Regionale Figur 4.14-8. Dendrogram og MDS-plott stasjonsnivå, Troll C 2010. 2D Stress: 0,12 REG3-08-04 REG3-11 REG3-12 REG3-06 Regionale Tabell 4.14-8. Inndeling i hovedfaunagrupper, Troll B og C 2010. Gruppe Stasjoner Karakteristikk Feltstasjoner TROLLC stasjoner Svak overvekt av børstemark i Chaetozone setosa artskomplekset og børstemarken Notomastus latericeus. Regionale REG3-06, -08-04, -11 og -12 Svak overvekt av børstemarkene Paramphinome jeffreysii og Terebellides stroemii Resultatene fra Bioenv-analysen ga en korrelasjonskoeffisient på 0,56 mellom fauna og en kombinasjon av miljøfaktorene TOM, pelitt og sand. Disse parametrene forklarer til en viss grad forskjellen mellom hovedgrupperinger i likhetsanalysen. Sedimentet på feltstasjonene er litt grovere og har noe mer sand i seg enn de regionale stasjonene. Feltstasjonene har også mer barium men dette slår ikke ut i analysene. THC-verdiene er lave på alle stasjoner. Sammenligning med tidligere undersøkelser Grafer som viser sammenligninger mellom antall individer, arter og indekser over år er presentert i Figur 4.14-9. Antall arter 150 120 90 60 30 0 TROLLC-02 2004 2007 2010 TROLLC-03 TROLLC-08 Antall individer 1500 1200 900 600 300 0 TROLLC-02 TROLLC-03 TROLLC-08 H' 6 5 4 3 2 1 0 TROLLC-02 TROLLC-03 TROLLC-08 ES100 50 40 30 20 10 0 TROLLC-02 TROLLC-03 2004 2007 2010 Figur 4.14-9 Antall individer og arter og diversitetsindeksene H og ES 100 på Troll C 2004-2010 TROLLC-08 Dato : 2011-04-01 Side 229 av 313
Antall individer varierer vesentlig fra år til år og antall arter følger individantallet, dette er noe overraskende da man kanskje skulle forvente stabile forhold på dette vanndypet. Forskjeller i larvenedslåing, nedsedimentering av næring fra overflaten og/eller vanntemperatur på bunnvannet kan være årsak til variasjonene i individtallet, men er ikke uten videre forventet å ha stor påvirkning på antall arter. Tilsvarende trender ble observert på de regionale stasjonene. De observerte variasjonene forbindes ikke med aktiviteten på feltet. Diversitet og ES 100 er høy og jevn mellom de ulike år. Klassifikasjon er gjennomført på familie- og stasjonsnivå for årene 2004-2010. Dendrogram er vist i Figur 4.14-10. Artslister fra utvalgte regionale stasjoner er tatt med for sammenligning. Klassifikasjonen viser at det er høy grad av likhet mellom stasjonene i analysen og at de kan deles inn i tre grupperinger ved 69 % likhet. Årsaker til inndeling i grupper er vist i Tabell 4.14-9. Hovedforskjellene ligger i at gruppe 3 (alle stasjoner fra 1998, 2001, 2004 og 2007) har tydelig høyere tettheter av de aller fleste faunafamilier sammenlignet med gruppe 1 (2010 stasjoner). Forskjellene antas å skyldes naturlige svingninger, dette underbygges ved at de regionale stasjoner også faller inn i samme grupper som feltstasjonene de ulike årene. 60 År 98 01 02 04 70 07 10 Likhet % 80 90 100 02 08 REG3-11 03 REG3-08-04 REG3-06 REG3-12 REG3-11 REG3-12 03 02 08 REG3-06 REG3-08-04 REG3-12 REG3-06 REG3-08-04 1 2 3 REG3-08-04 03 REG3-06 REG3-08-04 02 REG3-11 08 Figur 4.14-10. Dendrogram på stasjons- og familienivå, Troll C 1998-2010. Stasjonsprefikser er utelatt på feltstasjonene. Ulike år er angitt med fargede symboler. REG3-11 Tabell 4.14-9. Inndeling i hovedfaunagrupper, Troll B og C 2001-2010. Gruppe Stasjoner Klassifisering 1 2010-stasjoner Generelt lavere tettheter av alle familier som dominerer i gruppe 2. Ingen overvekt av noen familier sammenlignet med Gruppe 2. 2 REG3-11-2002 Klar overvekt av musling i familien Thyasiridae, mer av børstemarkfamilien Onuphidae enn gruppe 1. 3 Felt- og regionale stasjoner 1998, 2001, 2004 og 2007 Vesentlig høyere tettheter av muslinger i familien Thyaasiridae samt børstemarkfamiliene Capitellidae, Cirratulidae og Spionidae enn gruppe 1. Dato : 2011-04-01 Side 230 av 313
Det er utført en RDA-analyse som kobler fauna (responsvariable) og miljøvariablene (forklaringsvariable) THC, Ba, metaller og kornstørrelse sammen i programvaren Brodgar. Plottet er presentert i Figur 4.14-11, og viser en økning i verdi i den retningen vektorene for de ulike variablene peker. Stasjonene grupperer etter år i plottet og de forskjeller i miljøvariable som foreligger er svært små. Det fremgår ingen tydelige trender i plottet. Thyasiridae følger mengde finstoff, men denne forskjellen utgjør mindre enn 2 % mellom stasjonene. 1 03-04 THYASIRIDAE axis 2 0 03-10 02-10 08-10 EULIMIDAE CARDIIDAE AMPELISCIDAE POGONOPHORA LYSIANASSIDAE TOM Ba 08-04 02-04 03-07 MALDANIDAE Pelitt THC 02-07 08-07 Pb PECTINI SYLLIDAE DAE AMPHINOMIDAE CAPITELLIDAE SCROBICULARIIDAE SPIONIDAE KELLIELLIDAE TRICHOBRANCHIDAE OPHELIIDAE PARAONIDAE -1 2004 2007 2010-1 0 1 axis 1 Figur 4.14-11. RDA plott Troll C 2004-2010. Stasjonsbetegnelsen TROLLC er utelatt.. 4.14.5 Konklusjoner Sedimentene på Troll B og C består hovedsakelig av silt og leire (ca. 98 %). Andel totalt organisk materiale ligger på 10-11 %. Det er en generell nedgang i THC-konsentrasjonene i forhold til de foregående undersøkelsene. Alle stasjonene har THC-konsentrasjoner under LSC. Det er funnet PAH og NPD over LSC på en stasjon. Det er påvist forhøyede Ba-verdier på fire TROLLB-stasjoner og fire TROLLC-stasjoner. Høyeste Ba-verdi (ca. 3 400 mg/kg) er målt på TROLLC-02 NØ for Troll C. Dette er mer enn en dobling siden 2007. Også på TROLLB-10, sør for Troll B, er Ba-konsentrasjonen høy (ca. 2300 mg/kg), noe den også var i 2007. Det er påvist forhøyede Hg-verdier på 7 stasjoner, høyest på TROLLC-02 (0,075 mg/kg). Biologianalyser er kun utført på tre stasjoner, plassert i 3-400m avstand fra tre ulike brønner rundt Troll C. Det er ikke registrert vesentlige endringer i faunasamfunnets tilstand siden forrige undersøkelse i 2007, og bunnfaunaen i området vurderes å være uforstyrret. Dato : 2011-04-01 Side 231 av 313
4.15 Fram Vest 4.15.1 Introduksjon Generell beskrivelse Fram Vest ble satt i produksjon 2003. Feltet tilhører blokk 35/11 i den nordøstlige delen av Region 3. Det nærmeste feltet er Troll C (ca 22 km syd). Fram Vest er bygget ut med to firebrønns undervannsrammer. Feltet er knyttet opp til Troll C med olje- og gassrør og brønnstrømmene går dit for prosessering. Utslipps- og boreaktivitet Grunnlagsundersøkelsen på Fram Øst ble gjennomført i 2005. Det ble boret 2 brønner i 2006. Utslipps- og boreaktiviteter i siste periode er oppgitt i Tabell 4.15-1. Tabell 4.15-1. Utslipp og boreaktivitet ved Fram i perioden 2007-2010. Fram vest 2007 2008 2009 Type utslipp/ aktivitet 1. halvdel Antall brønner boret 0 0 0 Utslipp (tonn) Baritt Ingen akt. Ingen akt. Ingen akt. Borekaks Ingen akt. Ingen akt. Ingen akt. Vannbasert borevæske Ingen akt. Ingen akt. Ingen akt. Sementeringskjemikalier Ingen akt. Ingen akt. Ingen akt. Kompletteringskjemikalier Ingen akt. Ingen akt. Ingen akt. Olje i produsert vann/forurenset vann Ingen akt. Ingen akt. Ingen akt. Akutte utslipp (m 3 ) Vannbasert borevæske Ingen utslipp Ingen utslipp Ingen utslipp Oljebasert borevæske Ingen utslipp Ingen utslipp Ingen utslipp Andre oljeutslipp 0,7 Ingen utslipp Ingen utslipp Resultater fra tidligere undersøkelser Det ble registrert en kraftig reduksjon i THC-innhold ved stasjoner nærmest feltsenter (250m) fra 2004 til 2007. Ba-konsentrasjonene var generelt noe lavere i 2007 sammenlignet med 2004, men tilsvarende eller noe høyere enn i 2002. I 2007 ble det ikke registrert forsinket effekt på bunnfaunaen av de høye THC-verdiene som ble påvist på tre av 250m-stasjonene i 2004. Prøvetaking Stasjonsdypet på Fram Vest varierte fra 355 til 358m. Sedimentet består hovedsakelig av olivenbrun overflate med grå myk leire i dypere lag. Det ble observert sorte flekker/korn i prøven på Fram A1-8 og -9, samt en liten oljeflekk på Fram A1-12. Prøvetaking ble utført i henhold til programmet uten nevneverdige problemer. Stasjonsplassering er vist i utbrettskart. Dato : 2011-04-01 Side 232 av 313
4.15.2 Sedimentkarakterisering Kornstørrelsesfordeling Resultatene fra analysen av kornstørrelsesfordeling er gitt i Tabell 4.15-2 og Figur 4.15-1. Detaljerte resultater er gitt i Appendiks C. Sedimentene består hovedsakelig av silt og leire og innholdet varierer fra 90,4 til 99,2 %. FramA1-08 skiller seg ut fra de andre stasjonene med laveste innhold av silt og leire, og dette er også en reduksjon fra tidligere år. De andre stasjonene ligger omtrent som tidligere når det gjelder andel silt og leire. Totalt organisk materiale (TOM) Innholdet av totalt organisk materiale er gitt i Tabell 4.15-2, mens en sammenligning med tidligere undersøkelser er gitt i Figur 4.15-1 Innholdet av totalt organisk materiale er omtrent som tidligere år, men med en liten økning i forhold til undersøkelsen i 2007. Størst økning ses på Fram A2-01. Fra og med 2004 er analysene gjort på sedimentlaget 0-5 cm, mot 0-1 cm tidligere. Resultatene fra 2004-2010 er derfor ikke direkte sammenlignbare med resultatene fra 2002. Tabell 4.15-2 Fram Vest 2010, kornstørrelsesfordeling og totalt organisk material (TOM) i % av tørt sediment. Stasjon Retning Avstand Dyp TOM Klassifisering Silt & leire Sand Grus Median ( ) (m) (m) (%) % % % (Φ) FramA2-01 45 250 355 11,78 Silt og leire 97,7 2,3 0,0 5,95 FramA2-04 315 250 355 10,78 Silt og leire 99,2 0,8 0,0 5,98 FramA1-08 135 250 358 9,96 Silt og leire 90,4 7,1 2,4 5,79 FramA1-12 225 250 358 11,73 Silt og leire 98,6 1,4 0,0 5,97 REG3-11 315 5000 360 10,34 Silt og leire 99,7 0,3 0,0 5,99 Min.* 9,96 90,4 0,8 0,0 5,79 Max.* 11,78 99,2 7,1 2,4 5,98 *: REG3-11 ikke medregnet Figur 4.15-1 Fram Vest 2010, kornstørrelsesfordeling og totalt organisk material (TOM) i % av tørt sediment. Forts. Dato : 2011-04-01 Side 233 av 313
Figur 4.15-1 Forts. 4.15.3 Kjemiske analyser Hydrokarboner Hydrokarbonresultatene er gitt i Tabell 4.15-3. I Figur 4.15-2 er årets THC-resultater sammenlignet med tidligere års resultater (2002-2007). Figur 4.15-2 viser også THC relatert til stasjonsplassering. Utvalgte gasskromatogram for Fram Vest er vist i Figur 4.15-3. Detaljerte resultater på grabbnivå er gitt i Appendiks C. Tabell 4.15-3 Fram Vest 2010, gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner (mg/kg tørt sediment). Verdier over LSC er uthevet. Stasjon Retning Avstand THC PAH NPD ( ) (m) snitt SD snitt SD snitt SD FramA2-01** 45 250 29 24 FramA2-02 45 500 12 1 FramA2-04 315 250 12 3 FramA2-05 315 500 7 2 FramA1-08 135 250 9 3 0,567 0,041 0,41 0,05 FramA1-09 135 500 9 1 0,550 0,037 0,44 0,00 FramA1-10 135 1000 9 2 FramA1-11 135 2000 11 3 FramA1-12 225 250 14 3 FramA1-13 225 500 18 2 FramA1-14 225 1000 14 2 FramA1-15 225 2000 19 6 REG3-11 315 5000 14 3 0,674 0,093 0,49 0,04 Min.* 7 0,550 0,41 Max.* 29 0,567 0,44 LSC 26 0,739 0,78 *: REG3-11 ikke medregnet ** Prøvene er reanalysert med samme resultat. Det er stor variasjon mellom prøvene. Dette gir et stort standardavvik. Dato : 2011-04-01 Side 234 av 313
Figur 4.15-2 Fram Vest 2010, til venstre: THC-innhold (mg/kg) i overflatesedimentet (0-1cm) fra tre parallelle prøver sammenlignet med tidligere undersøkelser. Til høyre: Fordeling av THC relatert til stasjonsplassering. Feltsenteret er merket med kryss. Arealet i sirkelen er proporsjonal med konsentrasjonene. Stasjoner med THC > LSC er markert med fylte sirkler På Fram Vest er det funnet lavere THC-konsentrasjoner på alle stasjoner unntatt på FramA2-01 enn ved tidligere undersøkelser. Det er påvist THC-verdier over LSC på FramA2-01 (29 ± 24 mg/kg), alle andre stasjoner ligger under LSC for THC, PAH og NPD. Figur 4.15-3 viser to representative kromatogrammer for Fram Vest (FramA2-01 #2 og FramA2-05 #1) i tillegg til kromatogram av referanseolje og et kromatogram fra FramA2-01 #1 som avviker litt. FramA2-01 #1 avviker fra #2 og #3. Alle tre prøvene er opparbeidet og reanalysert med samme resultat som opprinnelig. #1 viser en annen oljeprofil enn #2 og #3, med en tydelig oljetopp tidlig i kromatogrammet. Figur 4.15-3 Fram Vest 2010, utvalgte gasskromatogram. Kromatogram av boreslamoljen HDF 200 er også vist. Det er benyttet betegnelsen FRA1 og FRA2 i stedet for FramA1 og FramA2. Dato : 2011-04-01 Side 235 av 313
Metaller Gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner er gitt i Tabell 4.15-4. Fullstendig resultattabell er gitt i Appendiks C. I Figur 4.15-4 er årets resultater sammenlignet med tidligere års undersøkelser (2002-2007). Figur 4.15-5 viser fordelingen av Ba relatert til stasjonsplassering. Åtte av de tolv undersøkte stasjonene på Fram Vest viser forhøyede Ba-verdier. Høyeste gjennomsnittsverdi er målt på Fram A2-01 og Fram A1-08 med en konsentrasjon på 1300 ± 100 mg/kg. For Fram A2-01 er det en liten økning fra 2007, mens det for Fram A1-08 er en reduksjon sammenlignet med tidligere. For de andre stasjonene er Ba-verdiene på samme nivå som tidligere. Det er målt forhøyede Hg-verdier på alle Fram A2-stasjonene og på Fram A1-12, -13, - 14 og -15. Mange av disse stasjonene har ikke tidligere vært undersøkt med hensyn på konsentrasjon av Hg. Det er ikke målt forhøyede verdier av de andre metallene, og for Cr, Cu, Pb og Zn er det en generell reduksjon i konsentrasjon ved samtlige stasjoner, med unntak av noen stasjoner som ligger på samme nivå som tidligere. Det er i tillegg liten variasjon i konsentrasjon mellom de ulike stasjonene. Tabell 4.15-4 Fram Vest 2010, gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner (mg/kg tørt sediment). Verdier over LSC er uthevet. Stasjon Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn ( /m) snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD FramA2-01 45/250 1334 114 0,11 0,01 31,5 0,4 13,1 0,3 0,06 0,00 35,0 0,8 90 34 FramA2-02 45/500 632 69 0,11 0,01 29,1 1,3 11,8 0,3 0,06 0,00 32,4 1,5 69 4 FramA2-04 315/250 840 221 0,11 0,01 31,5 0,1 13,1 1,5 0,06 0,00 33,0 1,0 70 2 FramA2-05 315/500 513 48 0,12 0,01 31,1 0,6 12,8 0,4 0,07 0,01 34,7 0,8 70 2 FramA1-08 135/250 1334 75 0,10 0,00 29,9 1,4 12,4 0,7 0,05 0,00 30,3 1,0 69 5 FramA1-09 135/500 600 41 0,11 0,00 28,5 0,6 12,2 0,9 0,05 0,00 29,2 1,2 68 2 FramA1-10 135/1000 463 20 0,11 0,01 29,2 0,2 11,8 0,1 0,05 0,00 30,1 1,3 68 1 FramA1-11 135/2000 357 36 0,10 0,01 30,5 1,1 12,0 0,6 0,05 0,00 32,2 1,8 72 2 FramA1-12 225/250 647 32 0,13 0,04 31,5 0,6 13,4 0,7 0,06 0,00 33,6 1,4 71 1 FramA1-13 225/500 540 54 0,11 0,00 36,9 0,9 13,9 0,1 0,06 0,00 38,3 0,8 79 1 FramA1-14 225/1000 368 38 0,11 0,00 35,5 0,3 13,1 0,2 0,06 0,00 38,1 0,8 81 3 FramA1-15 225/2000 360 16 0,12 0,01 36,0 0,3 13,3 0,2 0,06 0,00 39,0 0,9 81 2 REG3-11 315/5000 429 27 0,09 0,01 40,9 1,8 15,9 0,4 0,05 0,00 43,4 0,7 77 3 Min. * 357 0,10 28,5 11,8 0,05 29,2 68 Max. * 1334 0,13 36,9 13,9 0,07 39,0 90 LSC 486 0,14 44,3 20,0 0,05 57,4 96,5 * REG3-11 ikke medregnet Dato : 2011-04-01 Side 236 av 313
Figur 4.15-4 Fram Vest 2010, metallinnhold (mg/kg) i overflatesedimentet (0-1 cm) fra tre parallelle prøver sammenlignet med tidligere undersøkelser. Dato : 2011-04-01 Side 237 av 313
Figur 4.15-5 Fram Vest 2010. Fordeling av Ba relatert til stasjonsplassering. Feltsentrene er merket med kryss. Arealet i sirklene er proporsjonal med konsentrasjonen. Stasjoner med Ba>LSC er markert med fylte sirkler. 4.15.4 Biologiske analyser Tabell 4.15-5 viser viser antall individer og arter på Fram Vest fordelt på dyregrupper (juvenile ikke medregnet). Figur 4.15-6 viser antall individer og arter på de enkelte stasjoner på feltet samt gjennomsnitt per grabb per stasjon. Tabell 4.15-6 viser diverse indekser for hver av stasjonene. Det ble registrert 18 juvenile individer på Fram Vest, disse er ikke tatt med i tabeller, figurer eller analyser. Tabell 4.15-5. Antall individer (N) og arter (S) fordelt på dyregrupper, Fram Vest 2010. Dyregrupper N % S % Varia 70 2,4 11 6,2 Polychaeta 2102 72,7 96 53,9 Crustacea 194 6,7 39 21,9 Mollusca 463 16,0 25 14,0 Echinodermata 64 2,2 7 3,9 Totalt 2893 100,0 178 100,0 Antall individer (N) 1000 500 0 FramA1-08 FramA1-12 FramA2-01 Stasjon FramA2-04 Antall arter (S) 125 100 75 50 25 0 FramA1-08 FramA1-12 FramA2-01 Stasjon FramA2-04 Figur 4.15-6. Antall individer (N) og arter (S) per 0,5m2, snittverdi og standard avvik mellom grabbprøver (0,1m2), Fram Vest 2010. Dato : 2011-04-01 Side 238 av 313
Tabell 4.15-6. Antall arter (S), antall individer (N) per 0,5m2, Shannon-Wieners diversitetsindeks (H ), Pielous jevnhetsindeks (J), og forventet artsantall per 100 individer (Hurlbert ES100) for hver stasjon, Fram Vest 2107. Stasjon Retn. ( ) Avst. (m) Dyp (m) S N H' J ES 100 FramA1-08 135 250 360 112 853 5,6 0,83 44 FramA1-12 225 250 360 95 599 5,6 0,86 45 FramA2-01 45 250 360 101 717 5,5 0,83 43 FramA2-04 315 250 363 109 724 5,8 0,85 47 NR* 5,3 0,82 40 NR St. dev 0,2 0,02 2,1 *NR er beregnet ut fra grunnlagsundersøkelsen i 2002 og TROLLC-99RA fra årene 1998, 2001, 2004 og 2007 Figur 4.15-7 viser indekser og gjennomsnittlig naturlig referanseverdi (NR) for feltet. Indekser utenfor standardavvikene til NR (grått felt i figuren) indikerer en endring i forhold til grunnlagsundersøkelsen og antatt upåvirkede stasjoner. Som det går frem av figuren er det høye og jevne indekser på alle stasjoner, og ingen tegn på forstyrrelser. 6 50 H' 5 4 3 2 1 0 5,6 FramA1-08 FramA1-12 5,6 5,5 Stasjon FramA2-01 5,8 FramA2-04 ES100 40 30 20 10 0 44 FramA1-08 FramA1-12 45 43 Stasjon FramA2-01 47 FramA2-04 J 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 0,83 0,86 0,83 0,85 Stasjon m FramvA1-08 135 250 FramvA1-12 225 250 FramvA2-01 45 250 FramvA2-04 315 250 FramA1-08 FramA1-12 FramA2-01 Stasjon FramA2-04 Figur 4.15-7 Diversitet, jevnhet og ES 100 sammenlignet med NR (rød strek) og standard avvik (grått felt) Fram Vest 2010. De ti mest vanlige artene på hver stasjon er vist i Tabell 4.15-7. De 10 vanligste artene utgjør på hver stasjon mellom 44,4 % og 50,8 % av det totalet antallet individer. Vanligste arter er de Dato : 2011-04-01 Side 239 av 313
gravende detritusspisende børstemarkene Heteromastus filiformis, Paramphinome jeffreysii og Chaetozone setosa-arter som er opportunistiske og trives i finkornig sediment. Disse regnes ofte som indikatorer på THC og organisk berikning når de opptrer i høye antall. Antallene på feltet ansees som lave og naturlige. Andre vanlige arter er børstemarkene Octobranchus floriceps og Terebellides stroemii. Tabell 4.15-7. De ti mest vanlige artene for hver stasjon, Fram Vest 2010. 10 mest vanlige arter FramA1-08 (135/250m) Antall % Kum % FramA1-12 (225/250m) Antall % Kum % Heteromastus filiformis 62 7,3 7,3 Heteromastus filiformis 61 10,2 10,2 Paramphinome jeffreysii 59 6,9 14,2 Terebellides stroemii 46 7,7 17,9 Terebellides stroemii 58 6,8 21,0 Paramphinome jeffreysii 39 6,5 24,4 Octobranchus floriceps 54 6,3 27,3 Octobranchus floriceps 24 4,0 28,4 Chaetozone setosa complex 52 6,1 33,4 Chaetozone setosa complex 20 3,3 31,7 Lumbrineris aniara complex 34 4,0 37,4 Lumbrineris aniara complex 17 2,8 34,6 Nemertina spp. 30 3,5 40,9 Notomastus latericeus 16 2,7 37,2 Spiophanes kroyeri 26 3,1 44,0 Levinsenia gracilis 16 2,7 39,9 Thyasira granulosa 25 2,9 46,9 Lumbrineris scopa complex 15 2,5 42,4 Caudofoveata spp. 20 2,3 49,2 Kelliella abyssicola 15 2,5 44,9 Totalt antall arter 112 Totalt antall arter 95 FramA2-01 (45/250m) Antall % Kum % FramA2-04 (315/250m) Antall % Kum % Chaetozone setosa complex 64 8,9 8,9 Terebellides stroemii 71 9,8 9,8 Terebellides stroemii 59 8,2 17,2 Heteromastus filiformis 46 6,4 16,2 Heteromastus filiformis 43 6,0 23,2 Axinulus eumyarius 34 4,7 20,9 Paramphinome jeffreysii 40 5,6 28,7 Paramphinome jeffreysii 30 4,1 25,0 Spiophanes kroyeri 37 5,2 33,9 Lumbrineris aniara complex 29 4,0 29,0 Nothria conchylega 33 4,6 38,5 Spiophanes kroyeri 28 3,9 32,9 Lumbrineris aniara complex 27 3,8 42,3 Chaetozone setosa complex 23 3,2 36,1 Octobranchus floriceps 25 3,5 45,8 Kelliella abyssicola 22 3,0 39,1 Thyasira equalis 18 2,5 48,3 Amphilepis norvegica 20 2,8 41,9 Euclymene lindrothi 18 2,5 50,8 Nothria conchylega 18 2,5 44,3 Totalt antall arter 101 Totalt antall arter 109 Likhetsanalyser Klassifikasjon og ordinasjon er gjennomført på stasjonsnivå. Dendrogram og MDS-plott er vist i Figur 4.15-8. Klassifikasjonen viser at stasjonene har høy grad av likhet, men kan deles inn i to grupperinger ved 60 % likhet; Feltstasjoner og regionale stasjoner. Årsaken til inndelingen ligger i at feltstasjonene generelt har høyere individtetthet enn de regionale stasjoner. Fordelingen av de ulike artene er relativt lik mellom gruppene, men det er altså færre individer av de ulike artene på de regionale stasjonene. Dato : 2011-04-01 Side 240 av 313
50 60 REG3-06 Regionale 2D Stress: 0,05 Likhet % 70 80 REG3-12 A1-12 A1-08 90 A2-01 100 A1-08 A1-08 A2-01 A2-04 REG3-08-04 REG3-11 REG3-06 REG3-12 REG3-08-04 REG3-11 A2-04 Feltstasjoner Feltstasjoner Regionale Figur 4.15-8. Dendrogram og MDS-plott stasjonsnivå, Fram Vest 2010. Stasjonsprefikset Fram er utelatt på feltstasjonene. Resultatene fra Bioenv-analysen ga en korrelasjonskoeffisient på 0,66 mellom fauna og en kombinasjon av miljøvariablene dyp, pelitt, Pb og Zn. Forskjellene i miljøvariable mellom de ulike stasjonene er lav. Mengde Ba er noe høyere på feltstasjoner enn de regionale, men dette fremheves ikke analysen. Tilsvarende analyse på kun feltstasjoner gir en korrelasjon på 0,37 mellom fauna og variablene TOM og sand. Det foreligger kun en svak korrelasjon og forskjellene mellom stasjonene er svært lave. Sammenligning med tidligere undersøkelser Sammenligning av antall individer og arter samt diversitet og ES 100 fra årene 2002 til 2010 er vist i Figur 4.15-9. Antall individer varierer en del mellom ulike år, trolig som følge av naturlige fluktuasjoner. Artsantallet er enten stabilt eller har hatt en økning siden 2004 på alle stasjoner. Dette gjelder også diversitetindeksene H og ES 100 som er på samme nivå som tidligere år eller har hatt en svak økning siden 2004. H og ES 100 følger hverandre. Antall individer 1500 1000 500 0 FramA1-08 2002 2004 2007 2010 FramA1-12 Stasjon FramA2-01 FramA2-04 Antall arter 150 100 50 0 FramA1-08 FramA1-12 Stasjon FramA2-01 FramA2-04 Figur 4.15-9. Antall individer og arter og diversitetsindeksene H og ES 100 på Fram Vest 2002-2010. Forts. Dato : 2011-04-01 Side 241 av 313
H' 6 4 2 0 FramA1-08 FramA1-12 Stasjon FramA2-01 FramA2-04 50 ES100 30 10-10 FramA1-08 FramA1-12 Stasjon 2002 2004 2007 2010 FramA2-01 FramA2-04 Figur 4.15-9 Forts. Klassifikasjon er gjennomført på familie- og stasjonsnivå for årene 2002 2010. Dendrogram er vist i Figur 4.15-10. Artslister fra utvalgte regionale stasjoner fra tilbake til 1998 er inkludert for sammenligning. Analysen viser at det er høy grad av likhet mellom stasjonene og at de kan deles inn i 3 grupperinger ved 65 % likhet (gruppe 1-3). Årsaker til inndeling i grupper er presentert i Tabell 4.15-8. Gruppe 3 er størst og inneholder de fleste stasjonene, både regionale og feltstasjoner. Gruppen kan videre deles inn i undergrupper hvor mange av stasjonene er samlet etter år. Det er ingen nevneverdige forskjeller i faunasammensetning mellom undergrupperinger i hovedgruppe 3 (forskjeller ikke presentert i tabellen). Feltstasjoner og regionale grupperer sammen etter år, noe som gjenspeiler uforstyrrede faunasamfunn med naturlige svingninger. Likhet % 50 60 70 80 År 98 01 02 04 07 10 90 100 REG3-06 REG3-08-04 REG3-12 A2-04 A1-12 REG3-11 A1-08 A2-01 REG3-06 REG3-12 REG3-08 REG3-06 REG3-08 REG3-06 REG3-08-04 A1-08 REG3-11 A2-01 A2-04 1 2 3 Figur 4.15-10. Dendrogram på stasjons- og familienivå, Fram Vest og relevante regionale stasjoner 1998-2010. Stasjonsprefikset Fram er utelatt på feltstasjonene. Ulike år er angitt med fargekoder. A2-04 REG3-08-04 REG3-12 REG3-06 A2-01 A1-08 A1-12 A1-12 REG3-11 A1-08 A2-01 A2-04 A1-12 REG3-11 Dato : 2011-04-01 Side 242 av 313
Tabell 4.15-8. Inndeling i hovedfaunagrupper, Fram Vest 1998-2010. Gruppe Stasjoner Hovedårsak til inndeling i hovedgruppe 1 REG3-06 fra 1998 Noe mer av børstemark i familien Maldanidae og krepsdyrfamilien Amphilepidae enn de andre gruppene, 2 REG3-08-04 og REG3-12 fra 2010 3 Resten av feltstasjoner og regionale alle år Mer Capitellidae enn gruppe 1. Generelt lavere tettheter av de fleste faunagruppene i gruppe 3 Mer av børstemarkfamiliene Capitellidae, Cirratulidae og Amphinomidae enn de andre gruppene. Det er utført en RDA-analyse som kobler fauna (responsvariable) og miljøvariablene (forklaringsvariable) THC, Ba, metaller og kornstørrelse sammen i programvaren Brodgar. Plottet som er presentert i Figur 4.15-11, reflekterer de mindre forskjellene som foreligger mellom feltstasjonene de ulike år. Stasjonene grupperer etter år som følge av forskjeller i dominerende faunagrupper. THC-mengde var høyest på Fram-A1-08 og Fram-A2-04 i 2004, dette stemmer med presentasjonen i plottet. Bortsettt fra dette er det kun små variasjoner og ingen tydelige trender å spore i figuren. 1 axis 2 0 TOM Cu Cr Pelitt Pb A1-12 A2-04 THC A2-01 A1-08 AMPHILEPIDIDAE POGONOPHORA CARDIIDAE Zn Ba LUMBRINERIDAE CAPITELLIDAE A2-01 A1-08 A2-01 SPHYRAPIDAE A1-12 APSEUDIDAE A2-04 AMPHINOMIDAE A2-04 A1-12 PARAONIDAE A1-08 SCALIBREGMIDAE SYLLIDAE AMPHIURIDAE A1-12 Sand Cd A2-04 TRICHOBRANCHIDAE GLYCERIDAE A2-01 -1 A1-08 2002 2004 2007 2010-1 0 1 axis 1 Figur 4.15-11. RDA-plott Fram Vest 2002 2010. Stasjonsprefikset Fram er tatt vekk fra stasjonsbetengelsene. Stasjonene er fargekodet etter år. Dato : 2011-04-01 Side 243 av 313
4.15.5 Konklusjoner Sedimentene på Fram Vest består hovedsakelig av silt og leire (90-99 %), og innholdet av totalt organisk materiale ligger på 10-12 %. Det er påvist THC-verdier over LSC 250m NØ (29 ± 24 mg/kg), og dette er den eneste stasjonen der konsentrasjonen ikke er lavere enn i 2007. På alle de andre stasjonene er THC-innholdet redusert, mest markert på 500m og 1000m SØ og SV, og ligger under LSC for THC, PAH og NPD. Forhøyede Ba-verdier er påvist ut til 500m i tre av fire transekter, og resultatene viser ingen vesentlige endringer siden 2007. Det er målt forhøyede Hg-verdier ut til 500m NØ og NV samt ut til 2000m SV. På de øvrige stasjonene ligger Hg-innholdet omtrent på LSC. Bunnfaunaen på Fram Vest kan karakteriseres som et komplekst samfunn uten tydelige forstyrrelser. Dato : 2011-04-01 Side 244 av 313
4.16 Fram Øst 4.16.1 Introduksjon Generell beskrivelse Utbyggingen av Fram Øst omfatter to havbunnsrammer knyttet til Troll C. Produksjonen fra Fram Øst startet i oktober 2006. Brønnstrømmen fra Fram blir transportert i rør til Troll C og prosessert der. Utslipps- og boreaktivitet Boreaktivitet og utslipp i perioden 2007 2009 er vist i Tabell 4.16-1. Tabell 4.16-1 Utslippsdata og boreaktivitet i perioden, Fram øst 2007 2009. Fram øst 2007 2008 2009 Type utslipp/ aktivitet 1. halvdel Antall brønner boret 9 13 0 Utslipp (tonn) Baritt 43920 677 0 Borekaks 7926 1383 0 Vannbasert borevæske 0 5276 0 Sementeringskjemikalier 210 128 Ingen akt. Kompletteringskjemikalier 136 631 90 Olje i produsert vann/forurenset vann Ingen akt. Ingen akt. Ingen akt. Akutte utslipp (m 3 ) Vannbasert borevæske Ingen utslipp 1 Ingen utslipp Oljebasert borevæske 0,35 Ingen utslipp Ingen utslipp Andre oljeutslipp Ingen utslipp 0,076 Ingen utslipp 2 seksjoner vannbasert boring i 2008 manglet tetthet og kan derfor ikke tas med. Data kun tilgjengelig i m 3. Tidligere undersøkelser Grunnlagsundersøkelsen på Fram Øst ble gjennomført i 2005. Undersøkelsen i 2005 viste at det var noe forhøyet Ba-nivå på en stasjon, ellers viste resultatene ingen påvirkning eller kontaminering. Første gangs oppfølging var planlagt i 2007, men boreaktivitet på templat B1 gjorde at prøvetaking i området ikke kunne finne sted. Kun tre stasjoner ble prøvetatt, og på kun en av disse var faunaundersøkelse inkludert. Det ble ikke observert spesielle forhold under prøvetaking eller opparbeidelse av prøven. Prøvetaking Stasjonsdypet på Fram Øst varierte fra 352 til 358m. Sedimentet består hovedsakelig av olivenbrun overflate med grå myk leire i dypere lag. Det ble observert sorte flekker/korn i prøvene på FRAM F-E1-07 og -E3, samt FRAM C-W3 og W4. Stasjon FRAM F-E5-07 ble utelatt pga. konflikt med umbilical. Prøvetaking for øvrig ble utført i henhold til programmet uten nevneverdige problemer. Stasjonsplassering er vist i utbrettskart. Dato : 2011-04-01 Side 245 av 313
4.16.2 Sedimentkarakterisering Kornstørrelsesfordeling Resultatene fra analysen av kornstørrelsesfordeling er gitt i Tabell 4.16-2 og Figur 4.16-1. Detaljerte resultater er gitt i Appendiks C. Sedimentene består hovedsakelig av silt og leire, og innholdet av silt og leire varierer fra 95,4 til 99,7 %. Andel sand varierer fra 0,3 til 3,8 %. To av stasjonene skiller seg litt ut fra de andre når det gjelder andel sand, og det er FRAM F-E3 og FRAM C-W3 som har henholdsvis 3,8 % og 3,6 % sand. Årets resultater på FRAM C-W2 skiller seg ikke ut fra tidligere års undersøkelser. Totalt organisk materiale (TOM) Innholdet av totalt organisk materiale er gitt i Tabell 4.16-2, mens en sammenligning med tidligere undersøkelser er gitt i Figur 4.16-1. Innholdet av TOM varierer fra 10,4 til 12,0 % på de ulike stasjonene på feltet. TOM-innholdet er omtrent som tidligere. Størst endring er målt på FRAM C-W2. Her ses en økning fra 9,3-11,2 % fra 2007 til 2010. Tabell 4.16-2 Fram Øst 2010, kornstørrelsesfordeling og totalt organisk material (TOM) i % av tørt sediment Stasjon Retning Avstand Dyp TOM Klassifisering Silt & leire Sand Grus Median ( ) (m) (m) (%) % % % (Φ) FRAM F-E1-10 96 237 355 11,99 Silt og leire 97,7 2,3 0,0 5,95 FRAM F -E2 70 500 355 11,42 Silt og leire 97,9 2,1 0,0 5,96 FRAM F -E3 160 250 355 11,37 Silt og leire 95,4 3,8 0,8 5,90 FRAM F -E4 160 500 354 10,90 Silt og leire 98,4 1,6 0,0 5,97 FRAM F -E6 250 500 354 11,81 Silt og leire 99,1 0,7 0,2 5,98 FRAM F -E7 340 250 354 10,43 Silt og leire 97,7 1,8 0,6 5,95 FRAM F -E8 340 500 354 11,23 Silt og leire 97,8 2,2 0,0 5,95 FRAM C-W1 70 250 355 11,74 Silt og leire 98,1 1,9 0,0 5,96 FRAM C -W2 70 500 353 11,24 Silt og leire 99,7 0,3 0,0 5,99 FRAM C -W3 160 250 352 11,12 Silt og leire 96,4 3,6 0,0 5,92 FRAM C -W4 160 500 352 11,76 Silt og leire 99,6 0,4 0,0 5,99 FRAM C -W5-10 262 239 358 11,62 Silt og leire 98,9 1,1 0,0 5,98 FRAM C -W6-10 255 531 353 11,97 Silt og leire 98,5 1,5 0,0 5,97 FRAM C -W7 340 250 353 11,15 Silt og leire 99,2 0,8 0,0 5,98 FRAM C -W8 340 500 353 11,71 Silt og leire 99,4 0,6 0,0 5,99 REG3-11 315 5000 360 10,34 Silt og leire 99,7 0,3 0,0 5,99 Min.* 10,43 95,4 0,3 0,0 5,90 Max.* 11,99 99,7 3,8 0,8 5,99 *: REG3-11 ikke medregnet Dato : 2011-04-01 Side 246 av 313
Figur 4.16-1 Fram Øst 2010, kornstørrelsesfordeling og totalt organisk material (TOM) i % av tørt sediment. Betegnelsen FRF- er benyttet i stedet for FRAM F- etc. 4.16.3 Kjemiske analyser Hydrokarboner Hydrokarbonresultatene er gitt i Tabell 4.15-3. Figur 4.16-2 er årets THC-resultater sammenlignet med tidligere års resultater (2005-2007). Figur 4.16-2 viser også THC relatert til stasjonsplassering. Utvalgte gasskromatogram for Fram Øst er vist i Figur 4.15-3. Detaljerte resultater på grabbnivå er gitt i Appendiks C. På Fram Øst er det funnet høyere THC-konsentrasjoner på alle stasjoner i forhold til grunnlagsundersøkelsen i 2005, noe som kan forklares med at det har vært boreaktiviteten de senere år (9 brønner i 2007 og 13 brønner i 2008). THC-konsentrasjonene ligger mellom 13 og 44 mg/kg. Det er påvist THC-verdier over LSC på FRAM F-E1-10, -E6, -E7 og -E8. FRAM F-E1-10 har den høyeste verdien (44 mg/kg ± 36). Pga stor spredning i resultatene på denne stasjonen har parallellene blitt opparbeidet og analysert på nytt med samme resultat. PAH og NPD-verdiene ligger under LSC for stasjonene på Fram Øst. For sjiktprøvene på FRAM F-E4 har sjiktet 3-6 cm en THC-verdi som ligger over LSC (35 mg/kg). Det er ingen klare trender for sjiktene når det gjelder THC. Noen av sjiktverdiene (FRAM C-W3, 3-6 cm, FRAM C-W4, 0-1 cm og 3-6 cm) ligger høyere enn LSC for PAH. Dato : 2011-04-01 Side 247 av 313
Tabell 4.16-3 Fram Øst 2010, gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner (mg/kg tørt sediment). Verdier over LSC er uthevet. Stasjon Retning Avstand THC PAH NPD ( ) (m) snitt SD snitt SD snitt SD FRAM F-E1-10** 96 237 44 36 FRAM F -E2 70 500 17 2 FRAM F -E3 160 250 17 2 0,260 0,098 0,23 0,09 FRAM F -E3, 0-1 cm 19-0,148-0,13 - FRAM F -E3, 1-3 cm 10-0,315-0,28 - FRAM F -E3, 3-6 cm 13-0,493-0,31 - FRAM F -E4 160 500 24 3 0,458 0,097 0,33 0,09 FRAM F -E4, 0-1 cm 21-0,536-0,36 - FRAM F -E4, 1-3 cm 15-0,437-0,31 - FRAM F -E4, 3-6 cm 35-0,423-0,32 - FRAM F -E6 250 500 28 10 FRAM F -E7 340 250 41 12 FRAM F -E8 340 500 35 19 FRAM C-W1 70 250 18 7 FRAM C -W2 70 500 13 2 FRAM C -W3 160 250 30 5 0,537 0,034 0,48 0,10 FRAM C -W3, 0-1 cm 26-0,571-0,38 - FRAM C -W3, 1-3 cm 30-0,562-0,24 - FRAM C -W3, 3-6 cm 24-1,01-0,44 - FRAM C -W4 160 500 19 3 0,647 0,103 0,35 0,05 FRAM C -W4, 0-1 cm 22-0,743-0,41 - FRAM C -W4, 1-3 cm 16-0,606-0,38 - FRAM C -W4, 3-6 cm 22-0,748-0,45 - FRAM C -W5-10 262 239 14 6 FRAM C -W6-10 255 531 17 1 FRAM C -W7 340 250 16 3 FRAM C -W8 340 500 20 6 FRAM E-SI1 340 1500 17 0 FRAM E -SI2 340 2500 20 6 FRAM E -SI3 160 1500 22 2 FRAM E -SI4 160 2500 18 3 REG3-11 315 5000 14 3 0,674 0,093 0,49 0,04 Min.* 13 0,260 0,23 Max.* 44 0,647 0,48 LSC 26 0,739 0,78 *: REG3-11 og sjikt ikke medregnet **: Prøvene er opparbeidet og analysert på nytt med samme resultat Dato : 2011-04-01 Side 248 av 313
Figur 4.16-2 Fram Øst 2010, til venstre: THC-innhold (mg/kg) i overflatesedimentet (0-1cm) fra tre parallelle prøver sammenlignet med tidligere undersøkelser. Til høyre: vertikal fordeling av Fram F-E3 og E4 og Fram C-W3 og W4. Betegnelsen FRF- er benyttet i stedet for FRAM F- etc. Figur 4.16-3 Øverst til venstre: Fordeling av THC relatert til stasjonsplassering, vist samlet for Fram Øst W og Fram Øst F. Nederst til venstre: Fordeling av THC relatert til stasjonsplassering for Fram Øst F. Nederst til høyre: Fordeling av THC relatert til stasjonsplassering for Fram Øst W. Feltsentrene er merket med kryss. Arealet i sirklene er proporsjonal med konsentrasjonen. Stasjoner med THC>LSC er markert med fylte sirkler. Betegnelsen FRF- er benyttet i stedet for FRAM F- etc. Dato : 2011-04-01 Side 249 av 313
Figur 4.16-3 viser representative kromatogrammer for Fram Øst. Oljeprofilene til FRAM F-E1-10 og FRAM F-E8 med tydelige topper tidlig i kromatogrammene avviker fra kromatogrammet til FRAM E-SI1. Figur 4.16-4 Fram Øst 2010, utvalgte gasskromatogram. Kromatogram av boreslamoljen HDF 200 er også vist. Metaller Gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner er gitt i Tabell 4.15-4. Fullstendig resultattabell er gitt i Appendiks C. I Figur 4.15-4 er årets resultater sammenlignet med tidligere års undersøkelser (2005-2007). Figur 4.15-5 viser fordelingen av Ba i sjiktene på FRAM F-E3, FRAM F-E4, FRAM C-W3 og FRAM C-W4, og Ba-konsentrasjon relatert til stasjonsplassering. Det er påvist forhøyede Ba-verdier på alle stasjoner på Fram Øst unntatt FRAM F-E4, FRAM C- W2, FRAM E-SI1, FRAM E-SI2 og FRAM E-SI4. Høyeste gjennomsnittlige Ba-verdi på 6600 ± 300 mg/kg er målt på FRAM F-E7. Dette er en stor økning sammenlignet med forrige undersøkelse på denne stasjonen. Det er generelt stor økning i Ba-verdiene for en del av stasjonene sammenlignet med undersøkelsen i 2005. Det er rapportert utslipp av baritt i 2007 og 2008; hhv. 43920 m 3 og 677 m 3. Ved forrige undersøkelse (2007) var det svært få stasjoner som ble undersøkt. De stasjonene med størst økning ligger nærmest feltsentrene. For sjiktprøvene på FRAM F E3, FRAM F-E4 og FRAM C-W4 er det en avtagende Ba-konsentrasjon nedover i sedimentene. For FRAM C-W3 er konsentrasjonen ved sjikt 0-1 cm noe lavere enn 1-3 cm. For de andre metallene ses det ingen spesiell trend nedover i sjiktene. Dato : 2011-04-01 Side 250 av 313
Alle målte verdier av Hg ligger enten på LSC-verdi eller litt over LSC. Det er lite historiske data for Hg på Fram Øst. Kun FRAM F-E7 og FRAM F-E8 er undersøkt tidligere med hensyn på Hg. For FRAM F-E7 ses en liten nedgang i forhold til 2005, mens det for FRAM F-E8 er på samme nivå som tidligere. Det er målt forhøyet Cr-verdi for FRAM F-E6 og forhøyet Cu-verdi for FRAM F-E7. Ellers er det ikke målt forhøyede verdier for de andre metallene. For Cr, Cu, Pb og Zn observeres en generell reduksjon sammenlignet med tidligere år, mens Cd er på samme nivå som tidligere. Tabell 4.16-4 Fram Øst 2010, gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner (mg/kg tørt sediment). Verdier over LSC er uthevet. Stasjon Ba Cd Cr Cu Hg Pb Zn ( /m) snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD FRAM F-E1-10 96/237 4485 267 0,11 0,01 37,2 1,0 13,9 0,6 0,05 0,00 34,3 1,0 84 13 FRAM F -E2 70/500 2570 435 0,11 0,00 36,4 0,7 13,1 0,2 0,05 0,00 31,2 1,7 78 1 FRAM F -E3 160/250 2537 61 0,10 0,01 36,6 1,5 14,7 0,3 0,05 0,00 31,7 1,1 76 3 FRAM F -E3, 0-1 cm 160/250 2519 0,11 37,5 15,1 0,05 33,0 78 FRAM F -E3, 1-3 cm 160/250 2249 0,08 37,2 13,3 0,05 32,3 78 FRAM F -E3, 3-6 cm 160/250 1162 0,08 38,2 13,4 0,06 40,7 83 FRAM F -E4 160/500 748 10 0,10 0,01 35,8 0,4 14,7 0,6 0,05 0,00 33,9 0,7 76 1 FRAM F -E4, 0-1 cm 160/500 746 0,11 36,1 15,0 0,05 33,2 77 FRAM F -E4, 1-3 cm 160/500 687 0,10 36,3 15,6 0,05 33,9 75 FRAM F -E4, 3-6 cm 160/500 511 0,08 36,8 13,1 0,06 38,2 80 FRAM F -E6 250/500 596 256 0,11 0,02 46,4 16,7 13,1 0,4 0,05 0,00 34,3 1,2 76 1 FRAM F -E7 340/250 6560 276 0,11 0,00 37,8 0,3 26,9 2,4 0,06 0,00 48,3 3,4 83 2 FRAM F -E8 340/500 1865 1094 0,11 0,01 37,6 0,4 14,2 0,2 0,05 0,00 34,4 1,5 78 1 FRAM C-W1 70/250 1493 122 0,11 0,00 35,5 0,8 14,2 1,4 0,06 0,01 36,3 0,4 77 3 FRAM C -W2 70/500 261 110 0,10 0,01 37,2 1,0 12,7 0,4 0,05 0,00 35,7 1,4 77 2 FRAM C -W3 160/250 5543 1366 0,10 0,01 35,3 1,1 14,3 0,4 0,05 0,00 34,6 2,7 77 3 FRAM C -W3, 0-1 cm 160/250 6865 0,11 34,3 13,9 0,06 36,0 77 FRAM C -W3, 1-3 cm 160/250 7034 0,09 35,5 14,4 0,08 36,8 82 FRAM C -W3, 3-6 cm 160/250 5825 0,08 36,2 14,1 0,06 37,3 82 FRAM C -W4 160/500 1527 17 0,11 0,00 35,8 0,7 13,5 0,3 0,06 0,00 37,0 1,1 80 6 FRAM C -W4, 0-1 cm 160/500 1546 0,11 36,6 13,8 0,06 38,2 87 FRAM C -W4, 1-3 cm 160/500 1495 0,12 35,1 13,2 0,06 37,5 80 FRAM C -W4, 3-6 cm 160/500 815 0,09 36,9 13,6 0,06 41,2 81 FRAM C -W5-10 262/239 3878 505 0,11 0,00 34,9 0,4 13,4 0,3 0,05 0,00 33,4 0,5 75 1 FRAM C -W6-10 255/531 1430 449 0,11 0,01 35,0 0,9 13,3 0,3 0,05 0,00 34,6 1,6 75 2 FRAM C -W7 340/250 1541 67 0,10 0,00 34,8 0,4 13,1 0,1 0,05 0,00 34,7 0,3 75 1 FRAM C -W8 340/500 1059 326 0,11 0,01 34,9 0,7 13,5 0,8 0,06 0,00 37,4 1,7 83 12 FRAM E-SI1 340/1500 391 37 0,11 0,00 34,1 0,5 13,1 0,4 0,06 0,00 35,3 1,0 74 2 FRAM E -SI2 340/2500 326 50 0,11 0,00 34,4 0,8 13,3 0,6 0,05 0,00 35,9 1,9 75 2 FRAM E -SI3 160/1500 602 39 0,11 0,00 34,4 0,2 13,7 0,5 0,06 0,00 35,8 1,0 75 0 FRAM E -SI4 160/2500 432 10 0,11 0,00 34,3 0,9 13,2 0,5 0,06 0,00 36,4 1,4 75 1 REG3-11 315/5000 429 27 0,09 0,01 40,9 1,8 15,9 0,4 0,05 0,00 43,4 0,7 77 3 Min. * 261 0,10 34,1 12,7 0,05 31,2 74 Max. * 6560 0,11 46,4 26,9 0,06 48,3 84 LSC 486 0,14 44,3 20,0 0,05 57,4 97 * REG3-11 ikke medregnet Dato : 2011-04-01 Side 251 av 313
Figur 4.16-5 Fram Øst 2010, metallinnhold (mg/kg) i overflatesedimentet (0-1 cm) fra tre parallelle prøver sammenlignet med tidligere undersøkelser. Betegnelsen FRF- er benyttet i stedet for FRAM F- etc. Dato : 2011-04-01 Side 252 av 313
Figur 4.16-6 Fram Øst 2010. Øverst til venstre: Fordeling av Ba i sjiktene på Fram F-E3, Fram F-E4, Fram C-W3 og Fram C-W4. Øverst til høyre: Fordeling av Ba relatert til stasjonsplassering, vist samlet for Fram Øst W og Fram Øst F. Nederst til venstre: Fordeling av Ba relatert til stasjonsplassering for Fram Øst F. Nederst til høyre: Fordeling av Ba relatert til stasjonsplassering for Fram Øst W. Feltsentrene er merket med kryss. Arealet i sirklene er proporsjonal med konsentrasjonen. Stasjoner med Ba>LSC er markert med fylte sirkler. Betegnelsen FRF- er benyttet i stedet for FRAM F- etc. Dato : 2011-04-01 Side 253 av 313