Korleis kan ein nytta autoritetar for lokalitetar til å laga nye spanande kartbaserte tenester? Stein Runar Bergheim Asplan Viak Internet A/S
METADATA
Kva gjer du her? (Kvifor skal vi høyre på deg?)
Eg kjem frå «AVINET» Eitt selskap i Asplan Viak gruppa Grøfter? Vatn/avløp? Arkitektur? Ja, ja det og men også IT! GIS! Data! Kartløysingar for internett Kven er vi til for? Norske regionale og nasjonale etatar Tilsvarande ein del andre stadar i Europa og i Midt-Austen
Og kven er eg? GIS, IT, og dataentusiast Ugras i eitt blomsterbedd av plan- og forvaltningsvekstar Ein demokrat mellom diktatorar Takka ja til eitt 2-vekersprosjekt i Midt-Austen for seks år sidan På leit etter svar: Europeiske FoU Standardisering, INSPIRE Europeiske geodata-direktivet Dataanriking, datautforskingstenester, visualisering Nordfjording omset til nynorsk sjølv...
Samarbeider med RA 2013-2015 Tidsrom
Bakgrunnslenkjer Auto-Tagging til thesauri, SKOS filer, autoritetsreg. Auto-tagging til stadnamn, geonames Intra-lenkjer Geotagging crowd-sourcing applikasjon Historiske stadnamn Aggregering ved hjelp av MINT Enklare måtar å aggregere?
Oversyn Den tradisjonelle løypa for publisering og anriking av (geo)data Gamle og nye utfordringar Informasjonssøk, anriking av data Dei nye moglegheitene Enklare dataintegrasjon (Auto-) anriking av data RDF & (Geo)SPARQL Ting vi gjerne skulle ha sett...
DEN TRADISJONELLE LØYPA
Kva er problemet med den tradisjonelle løypa for å få tak i og publisere geodata?
Data ligg lagra i lokale filer, databasar
Nokon som står dataene nær er glad i dei og ynskjer å verne dei mot farane ved ubeskytta... (gjen)bruk
Avtalar, lisensar, tidsavgrensing, bruksavgrensing, vilkår
Må tolke kjeldedatamodellen og innhaldet
Anriking, verdiauke som kjem til i lokale applikasjonar verken kan eller vil finne vegen attende til kjelda
Ja men det virkar bra som det gjer!
Ja det gjer det men etter ein slik syklus er det berre ein einaste tanke som har teke eitt klamt tak på sjela...
«ALDRI MEIR» (Mykje arbeid, godt det er lenge til neste gong)
Men vi har då allereie laga datatenester og API?
State-of-the-art for distribuert datalagring i kartverda er WMS, WCS og WFS
WMS/WCS gjer data/biletdata om til georeferete bilete som kan lesast over nett
WFS gjer tilgong til fullstendig datamodell og vektordata i full oppløysing
Men - ytelsen er ikkje *allverda*
Å seie ja på XML Relativt stor overhead <?xml version= 1.0 encoding= UTF-8? xmlns:mittskjema= http://svar.no > <root> <mittskjema:svar>ja</svar> </root>
Kartverket sine «seinaste» tilebaserte tenester er raske, effektive og uvurderlege
Spesielt med lokal caching/ mellomlagring
Men API/OGC framleis avhengig av ulike kjeldemodellar og «ikkje sjølv-dokumenterande» semantikk
GAMLE OG NYE UTFORDRINGAR
Tenester vs data Våre data er dei beste og (viktigaste) i verden Så lenge våre tenester var dei einaste var dei også dei viktigaste Men... slik det er i dag er våre tenester mindre enn andre Våre tenester er ofte betre og i alle fall meir avanserte Men vi har ikkje ei krone til marknadsføring
Karttenester populære karttenester på nett
Datakvalitet & tenester Datakvalitet Google Apple Nokia/Bing OSM Oppdatert **** *** ** **** Korrekt * * **** ** Fullstendig ****(*)? *** **** Nøyaktig ** ** *** * Dekning **** *** ** *** Marknad Web, Mobil Mobil Web, mobil, Bilnavigasjon Overalt, i aukande grad
Observasjonar Presisjon er ikkje alt (for å få til bruk) +/- 20 meter (eller meir) er heilt ok for tenestebruk (ikkje for å finne att ledningar, og ting under bakken) Alt finst og litt til Før var det utfordringa å finne det ein leitte etter Støyfiltrering den nye utfordringa Kva for eitt (to) av dei ti treffa ein har fått er det rette
DEI NYE MOGLEGHEITENE
Så RDF skal liksom forandre alt då?
Neppe, men det har eitt sjarmerande potensiale for området
Vi kan for eksempel redusere tidsbruken på dataintegrasjon
Du skulle snakke om kart!
Fyrst må vi gje datagrunnlaget vårt koordinatar
Vi kan ta utgangspunkt i ein eksisterande RDF ressurs
Ft1910
Geonames
DbPedia
Leg til ein trippel!
Resultatet
Vi må lagre både PURL og koordinatar
Vi har fått koordinatar, ekstrainformasjon gratis. Kan oppdatere desse seinare
Men der er ting å merkje seg...
Kvifor ser *mange* Semantic Web tenester slik ut?
Lett å integrere heterogene data men ikkje så lett å lage tiltalande einskapleg presentasjon...
Automatisk anrika data kan no bli litt så som så... Det finst meir enn eitt Blåfjell
Kva så med kart? (Geo)SPARQL-baserte kartlag Desentralisering av informasjon Kan bruke ontologiar til å bestemme kva som skal synast Døtre og søner av Noreg
Vi kan lese data frå ein SPARQL database via nett og mate fram all informasjon utan å kjenne til anna ved datamodellen enn X, Y og eitt namn Denne kan så visualiserast i eitt kart
Javel men kan vi byrje med dette då? Må vi ikkje vente til dei sentrale registra er publiserte?
Nokre register er allereie klar og internasjonale kjelder finst allereie
Stadnamn: Geonames, Getty Thesaurus of Geographical Names
Konsept: GEMET, UNESCO, LCSH
Addresser: Openstreetmap
Artiklar: DbPedia, Wikipedia
Personar: VIAF
Sikkert bra men ikkje bra nok kva trengst for at det skal bli «skikkeleg"?
SSR har ~1 mill stadnamn, Geonames har ~70 tusen
Matrikkelen: addresser, gardsnummer, bruksnummer
Personar: noko ope som er norsk...
Hendingar, fenomen:
Tidsperiodar, epokar:
Med nokre få slike koplingar kan vi generere kart som fortel historier ikkje berre viser punkt
Takk for merksemda, spørsmål/svar (STEIN) RUNAR BERGHEIM RB@AVINET.NO