Korleis kan ein nytta autoritetar for lokalitetar til å laga nye spanande kartbaserte tenester? Stein Runar Bergheim Asplan Viak Internet A/S

Like dokumenter
Informasjonsforvaltning i offentleg sektor. Rapport 2013:10 ISSN:

JOSTEIN SAAKVITNE NYE ELEKTRONISKE MEDIUM

GeoGebra. brukt på eksamensoppgåver i 10. kl. Sigbjørn Hals

Varsling av kritikkverdige forhold i Hordaland fylkeskommune. AUD- rapport nr November 2009

Eg har det på tunga : Å snakke seg til innsikt

Nyheitsbrev frå Havfront AS

Gå ut og gjer disiplar

Frå novelle til teikneserie

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår?

Barterapi. B: Denne kunden er nok under diagnosen: Sterkt depressiv og trur at verda hatar ein. Best å gi han ein behandling med min spesielle drink.

Å leve av og med naturen.

Om å høyre meir enn dei fleste

Stråling frå elektronisk kommunikasjon

Politikk og rammevilkår for nyskaping i kommunar og lokalsamfunn Takk for at eg fekk kome hit for å snakke til dykk på denne spennande konferansen!

Vi som beveger verda

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Ny tid for Hardanger?

LOKALSAMFUNNET SOM KREATIV ALLMENNING? Ein rettleiar av Dag Jørund Lønning

Har du nokon å snakke med om dette?

Kven skal bera børene? KPI-Notat 2/2006. Av Anne-Sofie Egset, Rådgjevar KPI Helse Midt-Norge

når dataspeling hos barn og unge vekkjer uro

STORD KOMMUNE. Rapport. Prosjekt " Modell for bustadbygging" Stord oktober "Der alle skulle tru at nokon kunne bu

Møring. Stor entusiasme for nytt samhandlingsutval. Nr Ny avdelingssjef på vaksenpsykiatrisk. Lokal forankring sentralt

PROSJEKTPLAN INNFØRING OG BRUK AV NASJONAL VEGDATA BANK (NVDB) I OS KOMMUNE.

Namnsetjing av gater og vegar

Rapport nr. 53 Kristiansund, Molde og Ålesund som regionale motorar Kor attraktive er «motorane» for folk med høg utdanning?

Evaluering av Reform 97

PC-ORDNINGA I DEN VIDAREGÅANDE SKULEN

Kjønnsperspektiv på rekruttering av innbyggjarar

Transkript:

Korleis kan ein nytta autoritetar for lokalitetar til å laga nye spanande kartbaserte tenester? Stein Runar Bergheim Asplan Viak Internet A/S

METADATA

Kva gjer du her? (Kvifor skal vi høyre på deg?)

Eg kjem frå «AVINET» Eitt selskap i Asplan Viak gruppa Grøfter? Vatn/avløp? Arkitektur? Ja, ja det og men også IT! GIS! Data! Kartløysingar for internett Kven er vi til for? Norske regionale og nasjonale etatar Tilsvarande ein del andre stadar i Europa og i Midt-Austen

Og kven er eg? GIS, IT, og dataentusiast Ugras i eitt blomsterbedd av plan- og forvaltningsvekstar Ein demokrat mellom diktatorar Takka ja til eitt 2-vekersprosjekt i Midt-Austen for seks år sidan På leit etter svar: Europeiske FoU Standardisering, INSPIRE Europeiske geodata-direktivet Dataanriking, datautforskingstenester, visualisering Nordfjording omset til nynorsk sjølv...

Samarbeider med RA 2013-2015 Tidsrom

Bakgrunnslenkjer Auto-Tagging til thesauri, SKOS filer, autoritetsreg. Auto-tagging til stadnamn, geonames Intra-lenkjer Geotagging crowd-sourcing applikasjon Historiske stadnamn Aggregering ved hjelp av MINT Enklare måtar å aggregere?

Oversyn Den tradisjonelle løypa for publisering og anriking av (geo)data Gamle og nye utfordringar Informasjonssøk, anriking av data Dei nye moglegheitene Enklare dataintegrasjon (Auto-) anriking av data RDF & (Geo)SPARQL Ting vi gjerne skulle ha sett...

DEN TRADISJONELLE LØYPA

Kva er problemet med den tradisjonelle løypa for å få tak i og publisere geodata?

Data ligg lagra i lokale filer, databasar

Nokon som står dataene nær er glad i dei og ynskjer å verne dei mot farane ved ubeskytta... (gjen)bruk

Avtalar, lisensar, tidsavgrensing, bruksavgrensing, vilkår

Må tolke kjeldedatamodellen og innhaldet

Anriking, verdiauke som kjem til i lokale applikasjonar verken kan eller vil finne vegen attende til kjelda

Ja men det virkar bra som det gjer!

Ja det gjer det men etter ein slik syklus er det berre ein einaste tanke som har teke eitt klamt tak på sjela...

«ALDRI MEIR» (Mykje arbeid, godt det er lenge til neste gong)

Men vi har då allereie laga datatenester og API?

State-of-the-art for distribuert datalagring i kartverda er WMS, WCS og WFS

WMS/WCS gjer data/biletdata om til georeferete bilete som kan lesast over nett

WFS gjer tilgong til fullstendig datamodell og vektordata i full oppløysing

Men - ytelsen er ikkje *allverda*

Å seie ja på XML Relativt stor overhead <?xml version= 1.0 encoding= UTF-8? xmlns:mittskjema= http://svar.no > <root> <mittskjema:svar>ja</svar> </root>

Kartverket sine «seinaste» tilebaserte tenester er raske, effektive og uvurderlege

Spesielt med lokal caching/ mellomlagring

Men API/OGC framleis avhengig av ulike kjeldemodellar og «ikkje sjølv-dokumenterande» semantikk

GAMLE OG NYE UTFORDRINGAR

Tenester vs data Våre data er dei beste og (viktigaste) i verden Så lenge våre tenester var dei einaste var dei også dei viktigaste Men... slik det er i dag er våre tenester mindre enn andre Våre tenester er ofte betre og i alle fall meir avanserte Men vi har ikkje ei krone til marknadsføring

Karttenester populære karttenester på nett

Datakvalitet & tenester Datakvalitet Google Apple Nokia/Bing OSM Oppdatert **** *** ** **** Korrekt * * **** ** Fullstendig ****(*)? *** **** Nøyaktig ** ** *** * Dekning **** *** ** *** Marknad Web, Mobil Mobil Web, mobil, Bilnavigasjon Overalt, i aukande grad

Observasjonar Presisjon er ikkje alt (for å få til bruk) +/- 20 meter (eller meir) er heilt ok for tenestebruk (ikkje for å finne att ledningar, og ting under bakken) Alt finst og litt til Før var det utfordringa å finne det ein leitte etter Støyfiltrering den nye utfordringa Kva for eitt (to) av dei ti treffa ein har fått er det rette

DEI NYE MOGLEGHEITENE

Så RDF skal liksom forandre alt då?

Neppe, men det har eitt sjarmerande potensiale for området

Vi kan for eksempel redusere tidsbruken på dataintegrasjon

Du skulle snakke om kart!

Fyrst må vi gje datagrunnlaget vårt koordinatar

Vi kan ta utgangspunkt i ein eksisterande RDF ressurs

Ft1910

Geonames

DbPedia

Leg til ein trippel!

Resultatet

Vi må lagre både PURL og koordinatar

Vi har fått koordinatar, ekstrainformasjon gratis. Kan oppdatere desse seinare

Men der er ting å merkje seg...

Kvifor ser *mange* Semantic Web tenester slik ut?

Lett å integrere heterogene data men ikkje så lett å lage tiltalande einskapleg presentasjon...

Automatisk anrika data kan no bli litt så som så... Det finst meir enn eitt Blåfjell

Kva så med kart? (Geo)SPARQL-baserte kartlag Desentralisering av informasjon Kan bruke ontologiar til å bestemme kva som skal synast Døtre og søner av Noreg

Vi kan lese data frå ein SPARQL database via nett og mate fram all informasjon utan å kjenne til anna ved datamodellen enn X, Y og eitt namn Denne kan så visualiserast i eitt kart

Javel men kan vi byrje med dette då? Må vi ikkje vente til dei sentrale registra er publiserte?

Nokre register er allereie klar og internasjonale kjelder finst allereie

Stadnamn: Geonames, Getty Thesaurus of Geographical Names

Konsept: GEMET, UNESCO, LCSH

Addresser: Openstreetmap

Artiklar: DbPedia, Wikipedia

Personar: VIAF

Sikkert bra men ikkje bra nok kva trengst for at det skal bli «skikkeleg"?

SSR har ~1 mill stadnamn, Geonames har ~70 tusen

Matrikkelen: addresser, gardsnummer, bruksnummer

Personar: noko ope som er norsk...

Hendingar, fenomen:

Tidsperiodar, epokar:

Med nokre få slike koplingar kan vi generere kart som fortel historier ikkje berre viser punkt

Takk for merksemda, spørsmål/svar (STEIN) RUNAR BERGHEIM RB@AVINET.NO