JUSTERINGER AV HOVEDGUDSTJENESTEN I HOEGGEN SOKN Forslag til revidert «Lokal grunnordning for hovedgudstjenesten», 2017. Menighetsrådet legger dette forslaget fram for menighetsmøtet for drøfting 1. juni kl. 19. Justeringene er markert med rød eller blå tekst. Endringene med blå tekst, har ikke blitt tatt endelig stilling til av menighetsrådet. Etter at menighetens medlemmer har fått uttale seg på menighetsmøtet, vil menighetsrådet fatte et endelig vedtak som oversendes biskopen for godkjennelse. Andreas Hilmo Grandy-Teig, fung. sokneprest 28.4.2017 INNHOLD Alment... 1 Om aktører i gudstjenesten... 3 Om liturgisk musikk... 4 Bruk av kirkeklokkene... 5 Ordning for hovedgudstjenesten... 6 Dager og tider i kirkeåret med spesielt preg...16 ALMENT Gudstjenesteordningen gjelder hovedgudstjenester for Hoeggen menighet, som holdes i Hoeggen kirke, alternativt som friluftsgudstjeneste. Hovedgudstjenesten feires normalt søndag kl. 11 som høymesse, familiemesse, familiegudstjeneste eller spesielle gudstjenester knyttet til høytidene i kirkeåret. Normalt feires hovedgudstjenesten som familiemesse en gang i måneden i periodene januar-juni og september-desember. Når det er nødvendig av pastorale hensyn, feires familiemessen som familiegudstjeneste, dvs. uten nattverd. Dette settes opp i gudstjenesteplanen for hvert semester. Familiemessene og familiegudstjenestene følger denne lokale grunnordningen, men ved behov kan hovedliturg i samråd med gruppa som forbereder gudstjenesten gjøre tilpasninger i liturgien for å rette gudstjenesten mot målgruppa. Ifølge biskopens forordning fastsatt i september 2011, skal det i Hoeggen menighet holdes 89 gudstjenester totalt gjennom ett år. Av disse skal 57 holdes på søn- og 1
helligdager. De 57 gudstjenestene på søn- og helligdager er menighetens hovedgudstjenester som er styrt av denne grunnordningen. Nedenfor er en tabell som skjematisk framstiller de tre grunnstrukturene som denne ordningen legger opp til. Denne tabellen må leses sammen med rubrikkene i Ordning for hovedgudstjenesten på side 6. Leddene som er markert med kursiv er foreslått endret Høymesse Familiemesse Forenklet gudstjeneste (familiegudstjeneste, konfirmasjon, julaften osv) SAMLING SAMLING SAMLING Forberedelse Forberedelse (Forberedelse) Inngangssalme med prosesjon Inngangssalme med prosesjon Inngangssalme med prosesjon Inngangsord Inngangsord Inngangsord Samlingsbønn Samlingsbønn Samlingsbønn Syndsbekjennelse Syndsbekjennelse Syndsbekjennelse Bønnerop Kyrie Bønnerop Kyrie Bønnerop Kyrie Gloria Gloria Gloria ( DÅP ) (DÅP) ORDET ORDET ORDET Første lesing En av dagens lesetekster En av dagens lesetekster Bibelsk salme/ salme (Bibelsk salme/salme) Andre lesing (Andre lesing) Evangelievers og evangelielesing Evangelievers og evangelielesing Evangelievers og evangelielesing Preken Preken Preken Stillhet, musikk eller sang Stillhet, musikk eller sang Stillhet, musikk eller sang Trosbekjennelsen Trosbekjennelsen (Trosbekjennelsen) Salme Salme Salme FORBØNN FORBØNN FORBØNN Forbønn for kirken og verden Forbønn for kirken og verden Forbønn for kirken og verden NATTVERD NATTVERD Fader vår Forberedelse av måltidet, Salme og takkoffer Forberedelse av måltidet, Salme og takkoffer Takksigelse og bønn Takksigelse og bønn (Takkoffer) Fredshilsen Fredshilsen Måltid Måltid Måltidets avslutning Måltidets avslutning SENDELSE SENDELSE SENDELSE Kunngjøringer Kunngjøringer (Kunngjøringer) Sluttsalme Sluttsalme Sluttsalme Velsignelse Velsignelse Velsignelse 3x3 klokkeslag 3x3 klokkeslag 3x3 klokkeslag Utsendelse Utsendelse Utsendelse Postludium og utgangsprosesjon Postludium og utgangsprosesjon Postludium og utgangsprosesjon 2
Om dåp. I hovedgudstjenesten er det åpent for dåp maksimalt annenhver søndag. Normalt skal det ikke være flere enn fire dåpskandidater. Det skal normalt ikke være dåp på familiemessene, og i så fall maksimalt to dåpsbarn. Om fotografering. Dette punktet er foreslått strøket. På gudstjenester med dåp eller konfirmasjon skal det ikke fotograferes under de hellige handlingene. På konfirmasjonsgudstjenester åpnes i stedet for fotografering under prosesjonene og på trappa etter gudstjenesten. På gudstjenester med dåp åpnes det for fotografering etter at gudstjenesten er ferdig. Om nattverdelementene. Til nattverden brukes glutenfrie oblater eller glutenfritt usyret brød og avalkoholisert vin. Om takkofferet. Takkofferformål avgjøres av menighetsrådet. Ved katastrofer eller andre spesielle situasjoner kan liturg i samråd med menighetsrådets leder avgjøre å endre takkofferformålet. Takkofferet samles inn under salmen før nattverden, eventuelt ved utgangen ved spesielle anledninger. Takkoffer kan også i tillegg samles inn ved hjelp av digitale hjelpemidler. Om menighetens trosopplæring. Menighetens trosopplæringstiltak knyttes til hovedgudstjenesten der det er naturlig. Da vil gudstjenesten ofte feires som familiemesse eller familiegudstjeneste og tekster, salmer og utformingen av de enkelte leddene vil søke en balanse mellom å vende seg til de barn og unge som deltar og å inkludere resten av menigheten i feiringen. Om språk og målform. Menigheten bruker bokmålsvarianten av liturgien, men åpner for at lesninger og andre liturgiske ledd kan framføres på nynorsk når det er naturlig. Det skal regelmessig, og alltid på søndagen i tilknytning til samefolkets dag (6. februar), brukes minst ett liturgisk ledd på sør-samisk i tilelgg til norsk, fortrinnsvis nådehilsen. Dette gjøres for å synliggjøre den sør-samiske befolkningen som er marginalisert til stede i vår by og som kirkene i vårt bispedømmeskal ha spesielt omsorg for. Lesninger og bønner kan også leses på andre språk, for å synliggjøre det språklige mangfoldet i menigheten. OM AKTØRER I GUDSTJENESTEN Liturgen er den presten som har hovedansvaret for gudstjenesten. I denne ordningen brukes av og til begrepet hovedliturg, til forskjell fra de andre medvirkende, som er medliturger. Liturgen leder forberedelsen og gjennomføringen av gudstjenesten i samarbeid med andre ansatte og frivillige. Kantor er musikalsk ansvarlig for gudstjenesten. 3
Kirketjener har ansvaret for å sette i stand rommet før og etter gudstjenesten og gjør enkelte liturgiske oppgaver etter denne ordningen eller etter avtale med hovedliturg. Diakon, kateket, menighetspedagog og andre ansatte går inn i ulike medliturgoppgaver og andre oppgaver som ligger til deres stilling og tjeneste etter avtale med hovedliturg, men ikke på en slik måte at det utelukker medvirkningen fra de frivillige medliturgene. Ved ulike gudstjenester kan følgende medliturger være med: Klokker. Det er klokker ved alle gudstjenester, og klokker kan gå inn i alle medliturgoppgavene i ordningen, inkludert å lese bibeltekster og kunngjøringer, bære fram brød og vin, assistere ved dåpen, være med forbønnen og på å dele ut nattverd. Ministranter. Barn, ungdommer (men også voksne) kan være med som ministranter. De gjør liturgiske oppgaver som støtter opp om handlingen i gudstjenesten. Det inkluderer men er ikke begrenset til: - Å bære prosesjonslys og tekstbok i prosesjonene - Å hjelpe til med innsamling av takkofferet og frambæring av brødet - Å tenne lys under forbønn eller være med på å lede forbønn - Helle i dåpsvannet - Frambæring av kalk og disk hvis disse står på sidebordet Tekstlesere. Når det er dåp inviteres en fra dåpsfølgene til å lese takkebønnen for de som skal døpes. Det kan også være en annen enn klokker som leser en eller flere av tekstlesningene under gudstjenesten. Forbønnsleder. En eller flere frivillig kan ha ansvaret for å forberede og lese menighetens forbønn. Nattverdutdelere. En eller flere personer kan bes om å dele ut nattverd sammen med hovedliturger og klokker. Soknepresten godkjenner nattverdutdelere. Medliturger kan bære liturgisk drakt. Spesielt ministranter og de medliturgene som er ordinert eller vigslet til tjeneste bruker liturgisk drakt i tjenesten. Ministranter bruker en enkelt hvit kappe (konfirmantkappe). OM LITURGISK MUSIKK Menigheten bruker hovedsakelig følgende liturgiske ordinarier: 1977-liturgiens almene serie Odd Johan Overøyes ordinarium Vi bruker også disse enkeltleddene: 4
Johan Varen Uglands kyrie og evangelievers fra «Barn i Guds tid» Måne og sol Gloria av Ragnhild Thiis Ånestad Hallelujavers fra Ukraina O Carroll og Walkers keltiske hallelujavers Hallelujavers fra Karibien Iver Kleives forbønnssvar «Hør vår bønn, la ditt rike komme» Ved behov kan menigheten prøve ut eller ta i bruk andre enkeltledd. BRUK AV KIRKEKLOKKENE På hovedgudstjenester kl. 11 og på helligdager ringes det inn til gudstjenesten slik: Forringing i fem minutter med den lille klokka 60 minutter før og 30 minutter før. Sammenringing med begge klokker i fem minutter før gudstjenesten. Tre bønneslag med den store klokka etter forberedelsen til gudstjenesten. Tre ganger tre klokkeslag med den store klokka etter velsignelsen. På andre gudstjenster og kirkelige handlinger: Sammenringing med begge klokker i fem minutter før gudstjenesten. Ved skolegudstjenester varer sammenringingen i to minutter. Tre bønneslag etter forberedelsen hvis liturgien krever det. Tre ganger tre klokkeslag med den store klokka etter velsignelsen. Ved gravferd: Sammenringing bare med stor klokke i fem minutter før gudstjenesten. Tre ganger tre klokkeslag med den store klokka etter velsignelsen. I den stille uke brukes ikke kirkeklokkene fra etter evangelielesningen i skjærtorsdagsmessen til gloria i påskenattsmessen. På høytidsdagene juledag, påskedag og pinsedag kimes og ringes det i veksel en time før høytidsmessen. På høytidsaftenene julaften og pinseaften kimes og ringes det i veksel en time fra kl. 17 til 18. 5
ORDNING FOR HOVEDGUDSTJENESTEN Når det i denne ordningen vises til liturgiske ledd utan at disse er skrevet ut, brukes tekstene fra Ordning for hovedgudstjeneste i Den norske kirke (2011). Inngang Forberedelse Klokker leser korte opplysninger nedskrevet av hovedliturg om gudstjenesten som følger. Formål for takkofferet og navn på eventuelle dåpskandidater kunngjøres her. Her kan man også øve på sanger som er fremmede for menigheten. Forberedelsen avsluttes med ordene «La oss være stille for Gud», etterfulgt av tre klokkeslag. Inngangssalme Det er normalt inngangsprosesjon under inngangssalmen. I prosesjonen går normalt - Kirketjener med prosesjonskorset - Ministranter eller andre med prosesjonslysene - Ministranter eller andre med dåpskanne og/eller tekstbok. - Korsangere og andre grupper som deltar i gudstjenesten - Dåpskandidatene i følge med 1-2 voksne med evt. små barn. - Andre medliturger - Hovedliturg Hovedliturg ordner prosesjonen, og kan invitere andre til å være med og bære inn blomster eller andre elementer til gudstjenesten inn i prosesjonen. Prosesjonen starter og menigheten reiser seg når forspillet til salmen er ferdig. Inngangsord Hovedliturg hilser menigheten. Menigheten setter seg etter den trinitariske hilsenen/nådehilsen. Nådehilsen skal regelmessig sies både på norsk og på sør-samisk. Sør-samisk nådehilsen lyder: Jupmele dijjine åårmehke lea, jïh raffiem dijjese vadta. Medliturg kan evenetuelt hilse menigheten etter hovedliturgen. 6
Samlingsbønn Samlingsbønnen leses av klokker og menighet i veksel. Samlingsbønnene er tilpasset kirkeåret. Liturgen avgjør hvilken samlingsbønn som brukes. Det menigheten sier står med fet skrift i alternativene. Klokker kan innlede samlingsbønnen slik: La oss sammen be samlingsbønnen I adventstid og julaften: Vi venter på lyset som kommer Vi venter på lyset som kommer Kom Herre, kom til mørket omkring oss Vi venter på lyset som kommer Kom Herre, kom som lys til vårt liv Vi venter på lyset som kommer Kom Herre, kom som fred midt i blant oss Vi venter på lyset som kommer I Jesu Kristi navn. Amen I juletid og åpenbaringstid: Åpne våre øyne, vis oss ditt lys Åpne våre øyne, vis oss ditt lys Samle oss hos deg som gjeterne i stallen Åpne våre øyne, vis oss ditt lys. Vis oss vei i ørkenen, som vismenn på vandring Åpne våre øyne, vis oss ditt lys. La oss se din herlighet i ord og i gjerning Åpne våre øyne, vis oss ditt lys. I Jesu Kristi navn. Amen I fastetiden og gjennom kirkeåret I påsketiden: Skinn over oss som soloppgangen, Gud. Skinn over oss som soloppgangen, Gud. Driv mørke og skygge bort på vår vei. Skinn over oss som soloppgangen, Gud. Styrk vår tro ved ditt livgivende Ord. Skinn over oss som soloppgangen, Gud. I Jesu Kristi navn. Amen. 7
Kristus er sannelig oppstanden Kristus er sannelig oppstanden La mørket vike her hvor vi samles Kristus er sannelig oppstanden Gi oss brennende hjerter og mot til å leve Kristus er sannelig oppstanden Åpne våre øyne, så vi ser at Han lever Kristus er sannelig oppstanden I Jesu Kristi navn Amen Rundt pinse og gjennom kirkeåret: Kom til oss, du Hellige Ånd! Kom til oss, du Hellige Ånd! Samle oss i Kristi fred! Kom til oss, du Hellige Ånd! Send din styrke, tal visdommens ord! Kom til oss, du Hellige Ånd! Tenn i oss din kjærlighets ild! Kom til oss, du Hellige Ånd! I Jesu Kristi navn Amen På familiemesser, til høsttakkefest, konfirmasjon og gjennom kirkeåret Dég vil vi tákke og kómme til, Gúd. Deg vil vi takke og komme til, Gud. Ví bærer méd oss vårt lív og vår vérden. Deg vil vi takke og komme til, Gud. Mídt i vår vérden, tár du i mót oss. Deg vil vi takke og komme til, Gud. I Jésu Krísti návn. Amen. Syndsbekjennelse Liturgen innleder til syndsbekjennelse. Menigheten sier sammen en av følgende syndsbekjennelser: På høymesser utenom fastetiden: Gud, vær oss nådig! Vi har syndet mot deg og sviktet vår neste, 8
med tanker og ord, med det vi har gjort, og med det vi har forsømt. Tilgi oss vår synd for Jesus Kristi skyld. Skap i oss et rent hjerte, og gi oss kraft til nytt liv ved din hellige Ånd. På familiemesser: Hellige, gode Gud, Du kjenner oss og elsker oss alle. Vi har glemt deg og gjort deg i mot. Vi har tenkt mer på oss selv enn på andre. Tilgi oss, Gud. Vis oss din vei. Gi oss vilje til å gå den. På høymesser i fastetiden: Vær meg nådig, Gud, i din kjærlighet, Stryk ut mine lovbrudd i din store barmhjertighet! Vask meg ren for skyld, og rens meg for min synd! Se, du gleder deg over sannhet i mitt indre, du lærer meg visdom i det skjulte. Gud, skap i meg et rent hjerte, gi meg en ny og stødig ånd! Etter syndsbekjennelsen kan det følge en kort stillhet til ettertanke. Løftesord Hovedliturg sier løftesord/absolusjon. Kyrie Menigheten synger et kyrie (se liturgisk musikk, s. 4). Gloria Menigheten synger et gloria (se liturgisk musikk, s. 4). I fastetiden faller gloria bort, unntatt på Maria budskapsdag. Dåp Dersom det er dåp følger dette her. Liturgen følger fastlagt dåpsliturgi. Liturgen ber på forhånd en fra dåpsfølget om å lese takkebønnen for barna. Klokker leser bibeltekstene om dåpen. 9
Dåpslyset tennes av et medlem av dåpsfølget fra påskelyset og plasseres i en stake foran påskelyset. Hver dåpsfamilie får med seg dåpslyset mot slutten av gudstjenesten. Ordet Første lesning Fra gamle testamentet. Dersom andre lesning utelates, kan dette være en nytestamentlig tekst. Predikanten avgjør i så fall hvilken lesning som leses. Bibelsk salme eller salme Faller bort dersom andre lesning utelates. Dersom det er søndagsskole, annonserer liturgen dette og barna går ut under denne salmen. Dersom salmen faller ut, kan søndagsskolen gå ut under dåpssalmen, eller kyrie og gloria. Andre lesning Fra det nye testamentet unntatt evangeliene. Faller normalt bort når det er dåp og ved familiemesse. Hallelujavers med eller uten evangelieprosesjon Menigheten står og synger hallelujavers/evangelievers før og etter evangeliet, se liturgisk musikk, s. 4. Liturg eller den som leser evangeliet henter evangelieboka og går til midtgangen ved første stolrad enten a) alene eller b) sammen med lysbærere i evangelieprosesjon. Evangelieprosesjonen foregår slik: Evangelieleseren (normalt liturgen) løfter opp evangelieboka og bærer den lukket, ledsaget av to lysbærere (normalt ministranter eller barn) med hver sin lysestake. Lysbærerne går vanligvis rett foran leseren. Framme ved første stolrad vender lysbærerne seg mot hverandre og leseren slår opp i boka og leser evangeliet. Lesningen avsluttes med at leser sier ordene «Slik lyder det hellige evangeliet» og gjerne løfter boka opp. Mens menigheten svarer med hallelujaverset, går prosesjonen tilbake koret. Om det skal være evangelieprosesjon med lysbærere eller ikke avgjøres av hovedliturg, med tanke på gudstjenestens preg og helhet. Det skal tilstrebes bruke begge disse alternativene gjennom hvert semester. Ved familiemesser og familiegudstjenester er det alltid evangelieprosesjon. Evangelielesning 10
Dagens evangelium leses av liturg eller en annen tekstleser. Dersom en av lesetekstene er prekentekst, leses likevel evangeliet her. Hallelujavers gjentas Mens hallelujaverset eller evangelieverset synges, legges evangelieboka tilbake. På spesielle dager kan hallelujaverset erstattes av et salmevers etter lesningen av evangeliet. Preken Kort stillhet, meditasjonsmusikk, kort salme eller korsang Etter preken kan det følge en tid for refleksjon før trosbekjennelsen, i stillhet eller ledsaget av musikk. Dette leddet faller bort dersom trosbekjennelsen ikke framsies etter preken. Trosbekjennelse Dersom det ikke har vært dåp, framsier menigheten den apostoliske trosbekjennelsen. På høytidsdager framsier menigheten den nikenske trosbekjennelsen. Klokker innleder trosbekjennelsen fra lesepulten: «La oss bekjenne vår hellige tro.» På familiemesser kan også en passende trosbekjennelsessalme synges. Salme Kan erstattes av korsang dersom det ikke var korsang før trosbekjennelsen. Kan falle bort dersom trosbekjennelsen synges. Forbønn Det skal normalt forberedes dagsaktuelle forbønner, eller dagsaktuelle bønneemner som legges til i en av de ferdigformulerte forbønnene eller litaniene. Vi minnes menighetens døde siden sist gudstjeneste ved å inkludere dem og deres etterlatte i menighetens forbønn i høymessene. Denne eller en liknende passende formulering brukes: Hør oss Gud, når vi minnes dem som har gått inn til Kristi evige fred. Vi ber for NN som er stedt til hvile fra vår menighet. La ditt evige lys skinne for han/henne/dem, trøst alle som sørger, og gi oss alle del i ditt rike. Menigheten synger et svar på hvert forbønnsledd. Vi bruker Iver Kleives «Hør vår bønn, hør vår bønn. La ditt rike komme. La din vilje skje, Gud. Hør vår bønn». Vi vil etterstrebe å finne et kortere svarledd som kan brukes i variasjon med Kleives ledd. 11
I fastetida kan litaniet (Norsk salmebok 2013 nr. 980) brukes. Da kan enkelte ledd erstattes av dagsaktuelle bønneemner. Forbønn ledes av hovedliturg eller en medliturg, eventuelt i fellesskap. For å tydeliggjøre at dette er menighetens felles bønn rettet mot Gud, kan forbønnsleder stå i midtgangen. Når familiemessen feires som familiegudstjeneste, samt julaften og langfredag avsluttes forbønnen med Herrens bønn og nattverden utelates. Da samles det inn takkoffer i benkeradene eller ved gang rundt alteret. Liturgen eller en medliturg ber følgende takkebønn for offeret: Evige Gud, din er jorden og det som fyller den. Alt vi eier tilhører deg. Av ditt eget gir vi deg tilbake: Ta imot oss og våre gaver i Jesu navn. Amen. Ved konfirmasjon faller en almen forbønn bort og erstattes av den almene bønnen for konfirmantene, Herrens bønn, en bønnesalme og forbønnen for hver enkelt konfirmant. Konfirmasjonshandlingen følger hovedsakelig liturgien i Gudstjenesteboken. Nattverd Det feires nattverd i hovedgudstjenesten, unntatt når den feires som familiegudstjeneste, som konfirmasjonsgudstjeneste, og på julaften og langfredag. Forberedelse av måltidet med salme Mens menigheten synger en salme, samler kirketjener, ministranter eller kirkeverter inn takkofferet i benkeradene. Samtidig bærer klokker eventuelt assistert av en ministrant inn skål og kanne med uinnviet brød og vin. Dersom det ikke er søndagsskole inviteres barna som er tilstede til å tenne lys i sandkasser i koret foran alteret. Liturg sier dette eller noe annet som passer: Vi skal gjøre i stand til å feire nattverd. Vi bærer fram brød og vin, og samler inn takkofferet vårt [til inntekt for ]. Jeg vil også be dere barna som er her om å komme fram nå. Ta med dere en voksen og kom hit til alteret og tenn et lys, så vi kan gjøre det godt i stand nattverdsfeiringa. Hovedliturg legger kalkklede midt på alteret og setter kalk og disk oppå. Hovedliturg eller ministrant legger oblater fra skåla som er båret inn på disken. Den store oblaten legges øverst. Klokker heller vin fra vinkanna i kalken. Vinkanne og skål settes til side. 12
Når offeret er samlet inn ber medliturg eventuelt hovedliturg følgende takkebønn for offeret: Velsignet er du, Gud. Din er jorden og alt som fyller den. Av ditt eget gir vi deg tilbake. Foren din kirke av alle folkeslag og tungemål. Likesom kornet er blitt ett i brødet og druene i vinen, så gjør oss til ett med hverandre og med Herren Jesus Kristus. Amen. Takksigelse og bønn Hovedliturg (i veksel med menigheten) ber en av alternativene til eukaristibønn (A-E) i Ordning for hovedgudstjeneste for Den norske kirke. Sanctus synges, se liturgisk musikk, s. 4. Hovedliturg framsier eller messer innstiftelsesordene og løfter disken og kalken. Eventuell medliturg løfter disk og kalk dersom det er to kalker. Medliturg, eventuelt hovedliturg sier Stort er troens mysterium Menigheten svarer Kristus døde. Kristus sto opp. Kristus skal komme igjen. Hovedliturg ber resten av takksigelsen (eukaristibønnen). Herrens bønn Menigheten leser Herrens bønn i oversettelsen fra 2011. Fredshilsen Hovedliturgen sier Guds fred være med dere Menigheten svarer Liturgen sier Guds fred være med deg. La oss gi hverandre hånden og hilse hverandre som tegn på fred og forsoning. Liturg og medliturger utveksler i utgangspunktet fredshilsen ved håndtrykk bare med andre som sitter i koret. Brødsbrytelse Brødsbrytelsen utføres av medliturgen, dersom det er en medliturg med i feiringen. 13
Liturgen bryter det store brødet i fire biter, holder det fram mot menigheten og sier Brødet som vi bryter gir oss del i Kristi kropp. Liturgen løfter kalken, holder den fram mot menigheten og sier Vinen som vi drikker gir oss del i Kristi blod. Du Guds lam Menigheten synger Du Guds lam før utdelingen. I løpet av Du Guds lam kommer klokker og eventuelle andre utdelere fram til alteret, får elementene, og alle beveger seg sammen til dit utdelingen skal foregå. Utdeling Utdeling skjer kontinuerlig ved knefall rundt alterringen eller stående foran kortrappa ved intinksjon. Intinksjon brukes hovedsakelig når det forventes mange til stede og når det er dåp. Når det er mange til stede skal det tilstrebes å ha flere stasjoner, eventuelt både intinksjon og knefall. Liturgen kunngjør utdelingsmåten. Kom for alt er gjort ferdig. [enten] Knel ved alterringen [eller] ta i mot brødet i hånda og dypp den i vinen. [eller begge] Smak og kjenn at Herren er god. Liturg og klokker deler ut henholdsvis brød og vin. Liturgen kan på forhånd be andre om å assistere når det er to stasjoner. Liturgen avgjør fordelingen på de forskjellige stasjonene. Liturg og klokker ser til å gå ta med sakramentet bort til mennesker som tydelig ikke er i stand til å komme fram for å ta i mot nattverden, og som det er kjent at ønsker å ta i mot. Utdelingsordene er: Kristi kropp, gitt for deg. Kristi blod, utøst for deg. Den som tar i mot kan svare: Amen. Under utdelingen synger menigheten en eller flere salmer salme. Korsang kan komme som tillegg til eller erstatte salmesangen. Tilsigelsesord Hovedliturg sier tilsigelsesordene. Takkebønn Liturg (medliturg, dersom en medliturg er med) ber takkebønnen og sier: 14
La oss takke og be. Vi takker deg visdommens Gud, for ditt måltids dype hemmelighet: Brødet vi har brutt, er ett. Din Sønn har gitt sitt liv for én verden og én menneskehet. Vi ber deg: Alle: Hjelp oss å høre det rop du har hørt, å se den nød du har sett og å elske vår neste som oss selv. Amen. Hovedliturg legger innstiftede oblater som er til overs i sølvboksen, setter disken oppå kalken og dekker disk og kalk til med kalkkledet. Disk og kalk plasseres sentralt på alteret. Offerposer, vinkanne og brødskål mm. plasseres ut mot siden av alteret. Sendelse Kunngjøringer Klokker leser opp korte og begrensede kunngjøringer om gudstjenester og andre arrangement og saker som angår hele menigheten. Kunngjøringene kan også inneholde takk til aktører som har hatt en spesiell oppgave under gudstjenesten. Kunngjøringene skal fattes i korthet. Salme Menigheten står under siste salme. Denne salmen kan erstattes av korsang. Siste salme kan også falle bort helt dersom det synges en salme under utgangsprosesjonen. Lovprisning og velsignelse I kirkeårets almene tid og i advents-, jule-, åpenbarings- og påsketiden brukes lovprisningen: Liturg: Alle: La oss prise Herren Gud være lovet! Halleluja, halleluja, halleluja. I fastetiden og på bots og bønnedag brukes hilsenen: Liturg: Menighet: Herren være med dere Og med deg være Herren. Deretter lyser liturgen den aronittiske velsignelsen. 15
Menigheten svarer Klokkeslag Amen, amen, amen Det ringes tre ganger tre slag med den største av kirkeklokkene. Utsendelse Medliturg eller liturg sier utsendelsesordene. Postludium og utgangsprosesjon Det er normalt utgangsprosesjon. Da bærer klokker korset. Eventuelle ministranter bærer prosesjonslysene, og andre som var med å gå inn i prosesjon kan bli med i utgangsprosesjon. Kor deltar dersom praktisk mulig. Utgangsprosesjonen kan også følge mot slutten av postludiet. Dette avgjøres av hovedliturg i samråd med kantor. DAGER OG TIDER I KIRKEÅRET MED SPESIELT PREG Adventstiden I adventstiden tenner vi et nytt lilla lys i adventskransen for hver søndag. Liturg bør legge til rette for å inkludere barn i tenningen av adventskransen. Tenningen av adventskransen følger mellom liturgens hilsen og samlingsbønnen. Juletiden I juletida fra julaften til Kristi åpenbaringsdag står krybba med Jesusbarnet plassert sentralt framme i kirkerommet. Nattverden kan da feires ved krybba. Juledag kan liturgen invitere barn til å være med å bære inn det symbolske Jesusbarnet til krybba. Mellom jul og Kristi åpenbaringsdag feires det gudstjeneste enten romjulssøndag eller nyttårsdag, avhengig av hvordan juledagen faller i forhold til romjulssøndag. Fastetiden I fastetiden har gudstjenesten sitt eget preg: 16
- Gloria utelates - Litaniet brukes normalt som forbønn fram til palmesøndag. - Det synges et annet evangelievers enn halleluja. - Lovprisningen før velsignelsen erstattes av en hilsen. - Kirkerommet kan utsmykkes spesielt med bilder, ikoner eller kors. Palmesøndag Palmesøndag begynner normalt gudstjenesten med palmeprosesjon. Da bærer noen i menigheten store palmegrener inn i prosesjonen, og hele menigheten kan få små palmeblader og inviteres til å følge prosesjonen rundt kirkerommet mens det synges en hosianna-salme. Palmesøndag holdes også normalt påskeeggverksted for barna i barnekroken under preken og forbønn. Skjærtorsdag Skjærtorsdag kan det holdes felles måltid på kirketorget, fortrinnsvis før kveldsmessen. Skjærtorsdagens gudstjeneste feires på kvelden som høymesse med følgende endringer: - På forbønnens plass kan man minnes at Jesus vasket disiplenes føtter ved at en eller flere liturger vasker føttene på noen i menigheten man har avtalt med på forhånd. - Etter velsignelsen slukkes langsomt lysene i kirkerommet og alteret dekkes useremonielt av. Langfredag Gudstjenesten feires uten nattverd og hele lidelseshistorien leses eller synges, gjerne med tre tekstlesere eller sangere. Hvis den synges kan man bruke den gregorianske tonen. Et stort kors ligger ved starten av gudstjenesten ved kortrappa. Etter pasjonsfortellingen reises dette korset og liturgen spikrer fem roser fast til korset ved Jesu sår. Gudstjenesten kan avsluttes med fredshilsen i stedet for velsignelse. Påskenatt Påskenatt feires gudstjenesten med påskenattens våkeliturgi, der Kristuslyset tennes og kirka er mørklagt, etterfulgt av gloria med festklokker og påskeropet «Kristus er oppstanden». Dersom det er dåp påskenatt erstatter dette forbønnen. Til dåpspåminnelsen sendes dåpsvannet rundt slik at alle kan dyppe fingeren i vannet og tegne seg med korstegnet. Etter velsignelsen går alle ut på kirkebakken og roper påskeropet tre ganger. 17
Påsketiden Fra påskedag står påskelyset sentralt fremme i koret. Det tennes på alle gudstjenester og slukkes etter lesningen av evangeliet på Kristi himmelfartsdag. Påskedag bærer barn og voksne påskeliljer inn i inngangsprosesjonen. Under kyrie og gloria pynter de korset fra langfredag med påskeliljer. Påskedag bør det arrangeres aktiviteter for barn i barnekroken under preken og nattverd, og jakt på små sjokoladeegg under siste salme. Høytidsdager Høytidsdager får gudstjenesten et eget preg ved at - Vi bruker den nikenske trosbekjennelsen - Synger et utvidet gloria med fullstendig «laudamus». - Regelmessig bruker høytidsvers under preken - Inkluderer så mange av festsalmene som det er rom for. «Andredager» Andre juledag, andre påskedag og andre pinsedag feires det normalt ikke gudstjeneste. Høsttakkefest Menigheten feirer høsttakkefest på en familiemesse i september eller oktober. Da kan gjerne menigheten oppfordres til å ta med markens grøde og dette bæres inn under inngangsprosesjonen. Da er det naturlig å be en takkebønn for det høsten har gitt i samlingsdelen av gudstjenesten. Bots og bønnedag Bots- og bønnedag brukes de samme liturgiske variantene som i fastetiden, men en variant av bededagsbønnen som forbønn. Gudstjenesten feires som høymesse. Bots- og bønnedag kan det holdes skriftemålsgudstjeneste i forkant av høymessen. Allehelgensdag Allehelgensdag feires høymessen tradisjonelt med de musikalske leddene fra Egil Hovlands pilgrimsmesse. Der det er nødvendig tilpasses liturgien til ordningen som ligger til grunn for pilgrimsmessen, men så langt det er mulig følges ordningen som legges fast i denne grunnordningen. Allehelgensdag feires det minnegudstjeneste for dem som vi savner, dit sørgende blir spesielt invitert. Denne gudstjenesten er ikke en hovedgudstjeneste. 18