Ferskvann- og H 2 O 2 -behandling av rensefisk

Like dokumenter
Bekjempelse av LAKSELUS. med rensefisk. Foto: Arctic Cleanerfish

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

Rapport fra Havforskningen. Nr

Kontaktmøte 27. August Leppefisk. Sigurd Heiberg Espeland

Fiske, transport og bruk av leppefisk i oppdrettsnæringen mulige påvirkninger på økosystemet

Overlevelse hos leppefisk (Labridae) effekt av redskap og ståtid

LeppeProd- aktiviteter i 2012

Dag Hansen daglig leder

FHF Rensefisksamling Hell mai

AGD-status i Norge. Tor Atle Mo Seksjonsleder Seksjon for parasittologi

Program rensefisk: Kunstig lys og rensefisk

Helse og velferd hos villfanget leppefisk. Foto Erling Svensen

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

TEKMAR TRONDHEIM 7.desember. Per Gunnar Kvenseth BioSecutity team leader

Rapport. Effekt av sedasjon med Aqui-S under ferskvannsbehandling

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN. Program rensefisk: atferd og artssamspill i laksemerder. Nr

Status ikke-medikamentelle metoder for kontroll med lakselus Fagseminar 6.okt VI og NMBU. Dr. Randi N Grøntvedt Forsker og gruppeleder

Svømmekapasitet hos rognkjeks og berggylt dybdepreferanser i merder

Foreløpige resultater fra behandlingsforsøk mot Paramoeba perurans

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

Erfaringer med fiskehelse og fiskevelferd fra felt - Rensefisk 2017: Midt - Norge. Asgeir Østvik, Åkerblå AS

Rensvel FHF-prosjekt nr Åsa Maria Espmark, Gerd Berge, Jelena Kolarevic, Grete Hansen Aas og Ingrid Lein

Lusa blir ikke resistent mot rensefisk eller? glimt fra pågående forskning. Kjell Maroni - FHF

Oppsummering Pilotprosjekt AGD

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET NFR

Toktrapport fra forsøkene med redskapsmodifikasjoner

Status og utfordringer rognkjeks

Erfaringer med bruk av skjørt og andre forebyggende tiltak i SalMar Farming

Rognkjeks produksjon og felterfaringer.

Vil sedasjon av smolt ved håndtering og flytting bedre velferden? Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Status rensefiskbruk

Stress og sedasjon ved avlusning med IMM

Fangst, transport og bruk av vill leppefisk. Miljøeffekter, sykdommer og smittespredningsrisiko risikoanalyse eller kostnyttevurdering

Har fisken det bra? Laget av elever fra 6. trinnet ved Skjold skole, i samarbeid med forskere fra Havforskningsinstituttet

LIVET I FJÆRA. Illustrasjoner: Stein Mortensen

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ

LIVET I FJÆRA. Illustrasjoner: Stein Mortensen

Vintersår hos Atlantisk laks

EVALUERINGSMØTE OM REGULERING AV FISKET ETTER LEPPEFISK I EN KORT OPPSUMMERING AV TEMA DISKUTERT I MØTET

Lusetuben - status. Lars Helge Stien, Tim Dempster, Frode Oppedal. i samarbeid med

Bacheloroppgave. MB Rensefiskens atferd i laksemerd. Kanidatnummer: og Totalt antall sider inkludert forsiden: 48

Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring

Kurs i Leppefisk Bårdshaug Herregård 11. mai 2010.

Velferd for rensefisk i merd

Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring

ARBEIDSMØTE LEPPEFISK TRONDHEIM 16.nov Per Gunnar Kvenseth BioSecutity team leader

Rensefiskhelse tapsårsaker og smittemodeller

Kvalitetskrav til rensefisken - krav til fisken og drifta. Seniorforsker Ingrid Lein Nofima

AGD-utvikling hos laks i tre anlegg i

Erfaringer fra produksjon av berggylte Marine Harvest Norway avd Rensefisk v/ Espen Grøtan og Ingrid Overrein

RENSEFISK RENSEFISK. kontroll med at fisken er over minstemålet. Rømt fisk plukker ikke lus.

Erfaringer i felt med rensefisk fiskehelse og fiskevelferd

Medikamentfritt fôr mot lusepåslag?

Takket være Labrus gylten har vi unngått to kjemiske avlusninger!

Utarbeiding av vaksineregimer og oppfølging av vaksinert rognkjeks i felt

Forebygging og kontroll av lus

Rensefisk nytt. Mange nye rensefisk-produsenter. Nyhetsbrev Nr Juli 2014 FHF-prosjekt

Beste praksis for medikamentfri lusekontroll MEDFRI

Medikamentfri lusekontroll. Åsa Maria Espmark, Lill-Heidi Johansen, Atle Mortensen, Jelena Kolarevic, Ingrid Lein, Chris Noble

Rensefiskhelse tapsårsaker og smittemodeller

Bacheloroppgave MB Renskefiskens adferd i naturlig miljø og merd.

LEPPEFISK Radisson Blu Royal Garden Hotel 15. og 16. november 2010 Jan Erik Strøm

Strategiplan for forebygging og bekjempelse av lakselus og resistente lakseluspopulasjoner.

Kunnskapsinnhenting for å vurdere reguleringen av fiske etter leppefisk i 2015

Utbredelse av katarakt på rognkjeks

Bransjeveileder lakselus

Fremtidens lusekontroll tanker basert på pågående forskning. Kjell Maroni - FHF. 25.November 2015 Ørland Kysthotell

Leppefisk, ville tilstander? Om forskning, rådgjeving og fiske

Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke?

4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter

Medikamentfri totalkontroll. Per Gunnar Kvenseth Smøla Klekkeri- og Settefiskanlegg AS

Bestilling av kunnskapsstøtte - leppefisk Forberedelse til 2019-sesongen. Anne Berit Skiftesvik

Teknologi og teknologibruk angår deg

Protokoller for produksjon av post-smolt i RAS - betydning for prestasjon i RAS og i sjøfasen

Fiskevelferd og betydning for kvalitet -resultater fra prosjektene Slakting direkte fra oppdrettsmerd og Pumping av levende fisk

Lakselusrapport våren 2017

Evaluering av fisket etter leppefisk Regionsjef Hans Inge Algrøy

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger

ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD?

Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø. Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø,

LeppeProd Framdriftsrapport LeppeProd 1. halvår 2012 /JB

Flatsetsund lusespyler

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks.

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN. Forsøksfiske for selektiv fangst av berggylt. Nr

Erfaringer med lyssetting i yngelproduksjonen. Marine Harvest Labrus

FISKEN OG HAVET. nr. 7/2010

Høring regulering av fisket etter leppefisk i 2015

Oppfølging av helse og kvalitet hos oppdrettet rensefisk i Marine Harvest. Rensefiskleder Olav Breck Biologisk ansvarlig Espen Grøtan

Tubmerd. Rapportering for 2016 i henhold til grønn tillatelse.

ILA sykdomsutvikling Opptak og spredning av virus i fisken

Årsaker til pustebesvær

Forslag til reguleringstiltak i 2011 for leppefisker fra arbeidsgruppen om bærekraftig uttak og bruk av leppefisk

Hvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks?

SMØLA 2013 SMOLTKONFERANSE 31.Oktober. Per Gunnar Kvenseth BioSecutity team leader

Til slutt vil jeg takke mine venner og foreldre for at jeg har klart å opprettholde motivasjon og arbeidslyst, spesielt gjennom vanskelige perioder.

Deres ref.: 17/ november 2017

Smoltpumping og storfiskpumping med fokus på velferd. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Rapport nr. 316/71 MIKROBØLGEFÔR TIL LAKS Forsøk med utfôring

RESULTATER FRA AVSLUTTEDE FHF- PROSJEKTER: 2. KVARTAL 2017

Havbruksstasjonen i Tromsø - Vedtak om dispensasjon fra krav i forskrift om akvakultur, andre fiskearter 4 for lokalitet Indre Kårvik.

Transkript:

Ferskvann- og H 2 O 2 -behandling av rensefisk Anne Berit Skiftesvik, Reidun Bjelland, Caroline Durif, Rolf Erik Olsen, Lene Moltumyr FHF prosjekt # 900978

Forskningsstasjonen Austevoll

AGD

Forsøket måtte avsluttes etter bare 3 uker Høy dødelighet på laksen AGD gjellescore på mer enn 4 Ferskvannsbehandling

Berggylt Labrus berggylta Rensefiskarter - Oppdrettede og villfanget Rognkjeks Cyclopterus lumpus Grønngylt Symphodus melops Bergnebb - Ctenolabrus rupestris

Stor presenning rundt 4 små merder Liten presenning med laks fra mange merder Tank fylt med ferskvann

Dødelighet hos laksen på grunn av AGD

Berggylt Labrus berggylta Rensefiskarter - Oppdrettede og villfanget Rognkjeks Cyclopterus lumpus Grønngylt Symphodus melops Bergnebb - Ctenolabrus rupestris

Rensefisk i AGD behandlingene? Observerte at alle berggyltene døde etter behandling i tank, men ingen rognkjeks døde Ingen rensefisk døde i de andre behandlingene Hva med H 2 O 2?

Innledende test «Fliptest» 10 rensefisk av hver av artene ble satt direkte i ferskvann Tiden til fisken la seg over på siden ble målt Tid til flip Dødelighet 24 timer etter behandling Berggylte 3-21 min 50 % Bergnebb 3-18 min 0 Grønngylt 6-120 min 10 % (40%)* Rognkjeks 120 min 0

Skjematisk oversikt over kar brukt i forbindelse med forsøkene. Oppbevaring 1500 L Pilene viser rekkefølgen på hvor fisk ble flyttet Behandling/ kontroll Overvåking 1 50 L Overvåking 2 500 L

Direkte i ferskvann Gradvis reduksjon i salinitet (<3ppm) H 2 O 2 (1500ppm) Adferd Dødelighet Blod

Gradvis reduksjon i salinitet Adferd gjennom forsøket Apetitt etter FV Dødelighet 1 uke etter Berggylt Rolig Direkte 0 Bergnebb Rolig Direkte 0 Grønngylt Noe stresset Ingen 0 Rognkjeks* Stress - slim Ingen 30 % * Rognkjeks direkte i ferskvann

Hydrogenperoksid Adferd gjennom forsøket Apetitt etter FV Dødelighet 1 uke etter Berggylt Rolig Direkte 0 Bergnebb Rolig Direkte 0 Grønngylt Rolig Seint 0 Rognkjeks Stress - slim Ingen 0

Direkte i ferskvann Rognkjeks De fleste festet seg på karbunnen og karveggene, mens enkelte la seg på siden på karbunnen og hadde tydeligvis problemer. Rognkjeksene hypersekreterte store mengder slim Gjennomsnittlige hematokrittverdi og kortisolkonsentrasjon i blodplasma var signifikant høyere hos behandlede fisk enn hos kontrollfisk, mens de gjennomsnittlige konsentrasjonene av natrium og klorid var signifikant lavere Signifikant høyere kortisol- og ionekonsentrasjon hos behandlede fisker enn hos kontrollfisk kan tyde på at ferskvannsbehandlingen representerte en stressbelastning for rognkjeksene og forårsaket problemer med ionebalansen Hverken de behandlede fiskene eller kontrollfiskene spiste umiddelbart etter overføring til saltvann, men kontrollfiskene begynte å spise tidligere enn de behandlede fiskene Dødeligheten av rognkjeks innen én uke etter behandlingen var svært høy (48 % mot 0 % i kontrollgruppen) Rognkjeksene i pilotforsøket så ut til å tåle tilsvarende behandling godt

Gradvis ferskvann - leppefisk Berggyltene var hovedsakelig på karbunnen både i behandlingskarene og i kontrollkarene, ingen adferdsendring Bergnebb og grønngylt ble mindre aktiv i behandlingskarene etter hvert som saltholdigheten ble redusert, etter behandling ingen forskjell mellom behandlet fisk og kontrollfisk Berggyltene startet spiseaktivitet umiddelbart både hos behandlet fisk og kontrollfisk. Behandlet bergnebb og grønngylt hadde ikke appetitt umiddelbart etter overføringen, kontrollfisk spiste. De gjennomsnittlige hematokrittverdiene var høyere hos behandlet fisk enn hos kontrollfisk, signifikant høyere for bergnebb og grønngylte, men ikke for berggylte De gjennomsnittlige kortisolkonsentrasjonene i blodplasma var høyere hos behandlet fisk enn hos kontrollfisk, signifikant høyere for berggylte og grønngylte. For samtlige av leppefiskartene var det signifikant lavere gjennomsnittlige konsentrasjoner av én eller flere av de målte ionene (natrium, kalium og klorid) i blodplasma hos behandlede fisker enn hos kontrollfisker. De lavere konsentrasjonene indikerer at leppefiskene hadde problemer med ionebalansen

Hydrogenperoksid Berggyltene på karbunnen både i behandlingskar og kontrollkar Blant bergnebb og rognkjeks ble det observert spurter i horisontal retning like etter overføring noe som tyder på ubehag Hos samtlige arter med unntak av bergnebb, var fisken i behandlingskarene mer aktive enn fisk i kontrollkarene Rognkjeksene hypersekreterte slim i behandlingskarene med hydrogenperoksidløsning, men ikke i like store mengder som i behandlingskarene med ferskvann Bergnebb og grønngylt hadde signifikant høyere konsentrasjoner av kortisol i blodplasma enn kontrollfisk Ingen signifikante forskjeller i blodparameterverdier for rognkjeks og berggylt mellom behandlet fisk og kontrollfisk Ingen forskjell i adferd for leppefiskartene etter behandling De behandlede rognkjeksene var mer aktive enn kontrollfisken Berggylt og bergnebb spiste umiddelbart etter behandling, men ikke grønngylt eller rognkjeks. Kontollfisken hos disse artene begynte å spise tidligere enn behandlet fisk