HVORDAN PRIORITERE INNEN SKRED MILLIARDEN? Prioteringsmodell for skredsikring og bruk i endret klima. Klima og transport infodag Trondheim 13.oktober 2010 Viggo Aronsen, Statens vegvesen, region nord
- Litt om skredsituasjon og antall skred på vegene - Presentasjon av forslag til prioriteringsmodell Tekst
Antall skred registrert per år, hele landet 2500 2000 Antall registreringer 1500 1000 Jord-/flomskred Sørpeskred Stein Snø Is ikke angitt 500 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 År Antall registreringer: 18335
Fordeling av ulike skredtyper (2000-2009) Jord- /flomskred 8 % Sørpeskred 2 % ikke angitt 1 % Is 16 % Snø 15 % Stein 58 % Antall registreringer: 18335
Fylkesinndeling Antall skred registrert i perioden 2000-2009 5000 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 Ikke angitt Jord-/flomskred Sørpeskred Stein Snø Is Antall registreringer 1000 500 0 Akershus Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Antall registreringer: 18335
Grupper som har jobbet med ny prioriteringsmodell i SVV: Gruppe nedsatt fra Rasforum 2008: -Viggo Aronsen, Arnold Hustad og Kjell Kvåle. Gruppe fra Klima og Transport -Viggo Aronsen, Arnold Hustad, Ine Gressetvold, Njål Farestveit, Ole Nesse, Lill-Synnøve Larsen og Heidi Bjordal.
Klimatilpasset prioriteringsmodell Hvordan kan dette gjøres? 1. Helt ny prioriteringsmodell? - Klimasoneinndeling - Ulike klimascenario 2. Tilføyelser / endring av dagens modell 2003? 3. Justering / tilpasning av 2008- versjonen? Gruppen har valgt løsning 3.
MODELL FRA HORDALAND 2003 Synspunkter som ble fremmet den gang. - Modellen skulle være enkel. - Bestå av parametere som kunne registreres - Bestå av en miks av risiko-forhold og fremkommelighets-forhold. Gi en nøytral prioritering
PRIORITERINGSMODELL Modell fra Hordaland 2003. Parametere som inngår i modellen: 1. ÅDT, (trafikkmengde). 2. Rasfaktor (Rasbredde x rasfrekvens). 3. Omkjørings-muligheter. 4. Stengningsfrekvens. 5. Spesiell trafikk. 6. Naboras (to eller flere rasløp nær hverandre). 7. Stamveg. Rød: Risiko-forhold. Blå: Fremkommelighets-forhold
Mer detaljer forklaring finnes på vegvesen.no PRIORITERINGSMODELL OPPBYGGING - De ulike parametrene er vekt-lagt, %, - Hver parameter er inndelt i undergrupper. - Hver del-faktor blir summert, og et prioriteringstall fremkommer: Region nord: Høyeste verdi: 8.0. Lavest verdi: 1.6
PRIORITERINGSMODELL ETTER 5 ÅRS ERFARING FORSLAG ENDRING PR 2008: Utgangspunkt i modell fra 2003 - ÅDT: Lavtraffikerte veger noe mindre vekting. - Mindre omkjøringstid, redusert fra 24 til 8 timer. - Stengningsfrekvens: De raspunkt med høyest frekvens vektlagt noe mer. - Spesiell trafikk UT. - INN Stengt pga rasfare - Naboras, fra Ja/Nei til nyansert i 4 nivåer.
HVORFOR DAGENS MODELL KAN BENYTTES VED ENDRET KLIMA. Modellen inneholder parametre som kan justeres ved endret klima: -Rasfaktor - Stengnings-frekvens - Stengt pga rasfare - Naboras
1. ÅDT: Klimanøytral. 2. Rasfaktor (Rasbredde x rasfrekvens): Rasfrekvens kan justeres ved endret klima. 3. Omkjøring: Klimanøytral. 4. Stengningsfrekvens: Kan håndteres likt som rasfrekvens. 5. Stengt pga rasfare. Kan håndteres likt som rasfrekvens. 6. Naboras: Kan være klimarelatert. 7. Stamveg: Klimanøytral.
RASFREKVENS -Skal vurderes og eventuelt justeres hver 4. år. - Skredsakkyndig vurdering pga rasregistreringer kan være mangelfulle. - Viktig at de som har stor endring blir fanget opp. Akkumulert frekvens gir liten endring? Ikke riktig å legge kun de siste 4 år til grunn. Forslag at de siste 4 år vektlegges kun 25% for å unngå jo-jo effekt.
STENGNINGSFREKVENS og STENGT PGA RASFARE. - Håndteres likt som rasfrekvens
NABORAS - Kan være klimarelatert. Ved for eksempel etablering av flere/nye rasløp. Denne endres og tilpasses hvert 4. år på samme måtes om rasfrekvensen
Klimatilpasset modell Prioriteringsmodellen forholder seg kun til registrerte ras. Dette er en svakhet ved modellen, men ved ras på nye steder blir disse medregnet når de kvalifiseres som raspunkt.
BRUK PRIORITERINGSMODELLEN MOT RASSIKRINGSPLANER Med bruk av prioriteringsmodellen fremkommer et prioriteringstall > 5.9 : Høyt prioritert raspunkt 4-5.9 : Middels < 4 : Lavt prioritert raspunkt - Skal rassikringsplanen ta hensyn til et klima i endring må den jevnlig oppdateres. - forutsetning for at prioriteringsmodellen kalibreres seg til klimaet.
RASSIKRINGSPLAN OG BEREDSKAP - Roma ble ikke bygd på en dag.. - Gruppen peker på viktigheten av å ha et oppegående beredskapsapparat. ( FØRE VAR ) - Årlig KRISEPOTT
BUDSKAP 1. Dagens prioriteringsmodell kan brukes i et endret klima. (alltid svakheter og styrke ved ulike modeller) 2. Viktig med beredskap. 3. Krisepott. TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!