Markedet. Tone Ognedal. january 2016

Like dokumenter
Markedet. Tone Ognedal. august 2015

Markedet. Tone Ognedal. 18.januar 17

Etterspørsel, tilbud og likevekt. 24.januar 17

Etterspørsel, tilbud og likevekt H 17

Forelesning 2a: Markedet

Markedet. Tone Ognedal. 18.august 2014

Forelesning ECON Notatet dekker ikke fullstendig det som ble gjennomgått på forelesningen.

1. Kreve inn skatter for å rydde rom for offentlig etterspørsel eller omfordele inntekt.

1. Kreve inn skatter for å rydde rom for offentlig etterspørsel eller omfordele inntekt.

Fasit til oppgavesett våren 2015

Oppgave 12.1 (a) Monopol betyr en tilbyder. I varemarkedet betraktes produsentene som tilbydere. Ved monopol er det derfor kun en produsent.

For å svare på disse spørsmålene må vi undersøke hva som skjer i et marked når vi legger på en skatt (avgift) eller utbetaler en subsidie?

Mikroøkonomi - Superkurs

ECON1210 Oblig. Fredrik Meyer

Kapittel 3. Kort og godt om markedet. Løsninger. Oppgave 3.1 Tilbudskurven er stigende i et pris-mengde diagram.

Mulig å analysere produsentens beslutning uavhengig av andre selgere

INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM

Oppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare:

Oppgaveløsning Oppgave 1. Forklar kort følgende begreper:

Mikroøkonomi - Intensivkurs

Etterspørselselastisiteten

Oppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %)

Mikroøkonomi - Superkurs

Econ 2200 H04 Litt om anvendelser av matematikk i samfunnsøkonomi.

Mikroøkonomi - Intensivkurs

ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesning 2

Leseveiledning til forelesning 22.01

Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med

Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke?

Mikroøkonomi - Intensivkurs

Internasjonal økonomi

Løsningsforslag kapittel 2

Fint hvis studenten illustrerer ved hjelp av en figur, men dette er ikke nødvendig for å få full pott

Institutt for økonomi og administrasjon

Repetisjonsoppgaver m/stikkord til løsning OBS: Oppgavene dekker ikke hele pensum og løsningsforslagene er ikke fullstendige!

ECON3730, Løsningsforslag seminar 2

Følg med på kursets hjemmeside: /ECON1210/h13/

ECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1 Diderik Lund, 22. februar Monopol

Eksempler: Nasjonalt forsvar, fyrtårn, gatelys, kunst i det offentlige rom, kunnskap, flokkimmunitet (ved vaksine), et bærekraftig klima

Institutt for økonomi og administrasjon

Første sentrale velferdsteorem

a) Forklar hvordan en produsent kan oppnå monopolmakt i et marked.

Effektivitetsvurdering av fullkommen konkurranse og monopol

(1) Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende tilpasning ( S & W kapittel 8, RH 3.

Notater fra forelesningene er lagt ut separat. Produsenten

c) En bedrift ønsker å produsere en gitt mengde av en vare, og finner de minimerte

Produsentens tilpasning II og produsentens tilbud

Hvis du ikke allerede har gjort det: Les kap.3 i K&W grundig. Vi skal bruke stoffet når vi gjennomgår kap.7 om skatt.

Mikroøkonomi - Superkurs

MONOPOL. Astrid Marie Jorde Sandsør. Torsdag

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Oppgave 1 (20%) Forklar kort følgende begreper (1-2 sider på hvert begrep) a) (10%) Lorenzkurve b) (10%) Samfunnsøkonomisk overskudd

Effektivitet og fordeling

Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse)

MARKED OG KONKURRANSE

Fullkommen konkurranse og markedsanalyse

ECON3730, Løsningsforslag seminar 5

Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse

Vi starter med et lite kontroversielt krav til fornuftig disponering og organisering av økonomien:

Effektivitet og fordeling

Hva du skal kunne: «Prisoverveltning», «Skatteoverveltning» («tax incidence»)

ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?

Emnenavn: Eksamenstid: 09:00 13:00 (4 timer) Faglærer: Roswitha M. King. Kontroller at oppgaven er komplett før du begynner å besvare spørsmålene.

π = 0. Konkurranse på kort sikt, forts.: Kvantumskonkurranse Pris eller kvantum? - Hva gjør bedriftene? - Hvilken antagelse fungerer? Modell: Duopol.

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?

(d) Hvilke faktorer kan gi opphav til skift i henholdsvis etterspørsels- og tilbudskurve?

c) Forklar hva vi mener med «effektivitetstap ved beskatning» - eller «kostnad ved beskatning».

ECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1 Diderik Lund, 3. mai 2010

Obligatorisk innleveringsoppgave - Veiledning Econ 3610, Høst 2013

Forelesning i konkurranseteori imperfekt konkurranse

Det kan komme mindre endringer i oppgavesettet underveis. Da legges ny datert versjon ut. Seminar 1 (Uke 36)

Internasjonal økonomi

Følg med på kursets hjemmeside: Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder

Har eierne kontroll? I bedrifter med mange, små eiere får ledelsen ofte stor kontroll. Disse kan ha andre formål de ønsker å fremme.

Kg korn

Enkel markeds- og velferdsteori Anvendelse av enkel markeds- og velferdsteori ved vurdering av reelle hensyn i rettspolitikk og rettsanvendelse.

Oppgave 6.1 Konsumentens optimale tilpasning er kjennetegnet ved at marginal substitusjonsrate er lik prisforholdet: U x 1 U x 2

Løsningsveiledning, Seminar 10 Econ 3610/4610, Høst 2014

Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd?

Eksamen ECON mai 2010, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo Sensorveilednig, inkludert fordeling av prosentandeler på delspørsmål.

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 3

Moms på ebøker. Espen R. Moen og Christian Riis. Mai 2010

Kapittel 7 Markedstilpasning

Prissetting ved monopolistisk konkurranse. Pris. Y i = D(P i /P, Y) P i2 P i1. Y i2 Y i1. Kvantum

Høgskolen i Østfold Mikroøkonomi med anvendelser (10 studiepoeng) Vårsemester 2019

Innholdsfortegnelse. Oppvarming og ledning inn Del 1. Oppvarming Kapittel 0

Kapittel 8. Inntekter og kostnader. Løsninger

MONOPOLISTISK KONKURRANSE, OLIGOPOL OG SPILLTEORI

Seminar 6 - Løsningsforslag

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger

ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked

(8) BNP, Y. Fra ligning (8) ser vi at renten er en lineær funksjon av BNP, med stigningstall d 1β+d 2

Seminar 1 (uke 36. 5/9-9/9)

Introduksjon: Hva skal vi med mikroøkonomi?

Produsentene. Stoffet er også dekket i M&T kap.6, spesielt s Innledning. Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift:

Seminar 1 (uke 36. 5/9-9/9)

Kompendium markedstilpasning

Kapittel 6 Markedsteori

Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping

Transkript:

Markedet Tone Ognedal january 2016 1 / 16

Markedet Markedet for tomater Markedet for film Boligmarkedet Markedet for helsetjenester Aksjemarkedet Markedet for live bandmusikk Hva kjennetegner de ulike markedene? Antall selgere og kjøpere: Mange, små - eller noen få som dominerer? Varene like eller forskjellige? Merkevarer? Hvor god informasjon har selge og kjøper? Kostbart å bytte selger/kjøper? Hvordan skal vi modellere markedet? 2 / 16

Starte med et idealmarked: Fullkommen konkurranse (Competitive market) MT kap. 3 Forutsetninger mange, små kjøpere og selgere - ingen enkelt kjøper eller selger har markedsmakt homogene varer - bare pris som betyr noe full informasjon og ingen transaksjonskostnader - alle kan uten ekstra kostnader kjøpe der prisen er lavest/selge der prisen er høyest 3 / 16

(Nesten) ingen markeder som oppfyller alle forutsetningen. Er da FK-modellen interessant? Referansemodell God nok tilnærmelse til at den kan brukes på mange markeder Etterspørsels- og tilbudsfunksjoner brukes i modeller av mer realistiske markeder 4 / 16

Etterspørsel. MT kap.3 s.43-49 Hva bestemmer etterspørselen etter en vare eller tjeneste i markedet? Pris på varen Pris på andre varer Inntekten til kjøperne smak,vaner, moter etc Hvordan modellere etterspørsel? Mange,små kjøpere. Hver enkelt betrakter prisen som upåvirket av eget kjøp. Da kan vi lage en etterspørselsfunksjon: Forteller hvor mange enheter (x) som etterspørres i markedet når vi setter inn en verdi på p og alle de andre faktorene som påvirker etterspørselen. 5 / 16

Etterspørselskurven (E-kurven) Hvor mye som etterspørres av en vare (x) til ulike priser på varen (p) på varen, for gitt verdi på de andre faktorene. Skal bare bruke lineære funksjoner: x = ep + d (1) e og d er positive tall (parametre). Tegn kurven i et x,p-diagram for e = 0.5 og d = 40. Se hvordan kurven flyttes hvis e eller d endres. (Konvensjon: p på vertikal akse, x på horisontal.) 6 / 16

Hvor er det blitt av de andre faktorene (enn p) som påvirker etterspørselen etter varen? Pris på andre varer, inntekten til kjøperne, smak, vaner, moter etc. Endring i disse faktorene vil gi skift i kurven - dvs de andre faktorene er gjemt i e og/eller d. Endring i p gir bevegelse langs E-kurven. Endring i andre faktorer gir skift i E-kurven. 7 / 16

Eksempel: Etterspørsel etter hotellrom OBS: Skal bare bruke lineære funksjoner i 1210 X = ep + αp a + βq + γy + 100 (2) der p er pris på hotellrom, p a pris på AirBB, q pris på flybilletter og y gjennomsnittsinntekt hos kundene. α > 0, β < 0 og γ > 0 er konstanter (parmetre). Hotellrom og AIRBB er substitutter. Hotellrom og flybilletter er komplementære. For å kunne tegne i et p,x-diagram definerer vi Og får etterspørselsfunksjonen αp a + βq + γy + 100 = d (3) x = ep + d (4) Endringer i p a, q eller y endrer d - og gir dermed skift i kurven: Endrer X for enhver gitt p. 8 / 16

4 etterspørselsfunksjoner (A) x = 2p + 200, (B) x = p + 200 (C) x = p + 100 (D) x = p/2 + 40 9 / 16

forts. Etterspørselsfunksjonen Forteller hvor mange enheter (x) som etterspørres i markedet til ulike priser (p) på varen x = ep + d (5) Når p øker med èn enhet reduseres x med e enheter. x/ p = e Siden vi tegner kurven med x på horisontal akse vil vi ha p som funksjon av x: Løser (6) med hensyn på p og får p = 1 x + d/e (6) e For enhver mengde x forteller (7) hva prisen må være for at markedet skal etterspørre akkurat denne mengden Dersom x skal økes med èn enhet må p reduseres med 1/e enheter: p/ x = 1/e kalles stigningstallet til etterspørselskurven (tegnet i diagram med x på horisontal akse og p på vertikal.) 10 / 16

Tolkning av helning på etterspørselskurven: Jo brattere kurve desto mindre prisfølsom er etterspørselen 11 / 16

Tilbudsfunksjonen. MT s.76-79 Forteller hvor mange enheter(x) som tilbys i markedet til ulike priser (p) på varen: x = ap b (7) hvor a og b er positive konstanter (tall). Andre faktorer (enn p) som påvirker tilbudt mengde, som lønninger, kapitalkostnader, teknologi etc, påvirker helning og/eller beliggenhet av (8) - dvs påvirker a og/eller b. Når p øker med èn enhet øker tilbudt mengde x med a enheter: x/ p = a Anta at tilbudsfunksjonen er x = 10p 20. Tegn den opp i et x,p-diagram. 12 / 16

Drøft prisfølsomheten : tilbudet av hybler i oslo etterspørselen etter sigaretter tilbud av og etterspørsel etter jordbær tilbudskurven for vaskehjelp 13 / 16

Markedslikevekt. MT.50-54 Marked med etterspørselfunksjon x = 0.5p + 80 og tilbudsfunksjon x = p 40. Regn ut likevektspris og -kvantum (mengde). Hvordan endres likevekten dersom etterspørselsfunksjonen endres til x = 0.5p + 110? Anta nå at tilbudt kvantum er x, uavhengig av pris. Hva må p være for at x skal bli solgt når (a) x = 50 og (b) x = 20 14 / 16

Hva du skal kunne: Forklare de viktigste forutsetningene for et FK-marked Forklare hva en ettersørselsfunsjon er Forklare hva en tilbudsfunksjon er Gi en tolkning av helningen langs T- og E-kurve Forklare hvordan pris og kvantum bestemmes i et FK-marked Kunne regne ut markedslikevekt med oppgitt T- og E-funksjon Forklare ved hjelp av en figur hva som skjer i markedet ved skift i T- eller E-kurven 15 / 16

Lesestoff utenom læreboka Mange gode introduksjonbøker i mikroøkonomi - god ide å ta en titt flere. Se etter bøker a for eksempel: Bernheim and Winston, J.Stieglitz, D.Rubinfeld, Pindyck and Rubinfeld, P. Krugman. På norsk: Espen Moen og Christian Riis: Moderne mikroøkonomi,gyldendal, 2012. 16 / 16