Ant. poeng tilgj. Minstestandard. P G VG E O Hea 9 Forurensning i innemiljø 2 2 2 2 - - 1 2 2



Like dokumenter
Anders Nohre-Walldén Teknisk ansvarlig BREEAM-NOR HVEM, HVA, HVOR OG NÅR BRANSJEFORENINGEN BSY MEDLEMSMØTE OKTOBER 2013

Gir BREEAM «outstanding» inneklima? BREEAM og innemiljøkvaliteter

Hvilke fortrinn gir Svanemerket i BREEAM-NOR. Elisabeth Magnus, dr.scient Ekspertkoordinator Nordisk Miljømerking

BREEAM NOR hvordan pa virker dette valg av byggevarer / Nytt i 2015

Kjersti Folvik NGBC/ Multiconsult BREEAM-NOR MATERIALKRAV FROKOSTSEMINAR VIRKE

BREEAM-NOR og SINTEF Teknisk Godkjenning

HALOPROOF PROSJEKT: Sted, dato: Askim Signatur: Owe Svensson / Produktsjef. EPD utarbeidet

BREEAM-NOR. eges Una Tufted Ecotrust

BREEAM-NOR. ege Highline kvaliteter

BREEAM-NOR. eges Highline Tufted Cut Pile WTA

BREEAM-NOR. eges Carré Ecoline Modular 750

BREEAM-NOR. eges Epoca Profile Ecotrust 350

Erfaringer fra pilotprosjektene - Er enkelte innemiljøkriterier lettere oppnåelig enn andre?

FROGNERHAGEN NYE FROGNER SYKEHJEM

BREEAM-NOR Nye materialkrav? EPD-Norges Årsmøte 15. Juni 2015 Part of the BRE Trust

SINTEF MILJØSERTIFIKAT. Thale S. Plesser, Seniorforsker SINTEF Byggforsk.

BREEAM. Mer enn bare energi! Et bredt miljøoppfølgingssystem og mer enn bare energi! Una Myklebust Halvorsen Asplan Viak, energi og miljø

Bygningsmaterialer og luftkvalitet

Ren byggeprosess. Ren byggeprosess

BREEAM Nor og produktdokumentasjon

Miljø- og helseklassifisering av byggprodukter Arbeide i Norge. Kent Hart, ph.d. Seniorrådgiver NAAF

Blir inneklimaet offeret når energiforbruket skal minimaliseres. Siv.ing. Arve Bjørnli as.no Moe Polyplan AS as.

BREEAM-NOR RAWLINE ECOTRUST

BREEAM-NOR 2012 Wst 1 Avfallshåndtering på byggeplass 256. Ant. poeng tilgj. Minstestandard

BREEAM-NOR EPOCA TUFTED WTA

Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning

Helse- og miljøfarlige stoffer i bygg

BREEAM-NOR prosessnotat. PN.13.3.Mat-1. Gjelder fra

ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG

Inger Andresen og Katharina Bramslev Seniorrådgivere NGBC BREEAM-NOR MATERIALKRAV

N/A. Miljøkrav og inneklimakrav til kjemiske byggprodukter

«Den gode beskrivelsen»

Substitusjonsplikten Miljøinformasjon Kriterier for farlig avfall

Informasjon om BREEAM NOR og bruk av tre i byggeprosjekter

Miljøhensyn i praksis. Tormod Lien Miljømerking

Nordisk Miljømerking, Svanen Norsk Innemiljøorganisasjon - fagmøte, 29. april 2010

SINTEF Miljøsertifikat krav til helse og miljøegenskaper

Hva er en harmonisert standard?

BREEAM N0 RProsessnotat April 2013

SVANEMERKET BOLIG. Miljømerking Norge

HVORFOR TRENGER VI EPD?

Vanlige kjemikalier i innemiljøer. Hva finner vi når vi måler

Grenseverdier for kjemisk eksponering

Elevate RES. En revolusjonerende, ny måte å fornye og bevare halvharde gulv

13-1. Generelle krav til ventilasjon

VEDLEGG 1 BREEAM EUROPE

8-34 Ventilasjon 1 Generelle krav

Nordialøsninger. Fleksible lokaler

Helsevennlige gulv. Hva er det? Knut R Skulberg Cand.mag, cand.med, Dr.philos. Oslo

Innkjøp og miljø. Tormod Lien Miljømerking

GULVMATERIALER OG INNEMILJØ. Rengjøringsvennlighet

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø

Brød & Miljø Norgips Norge AS. Utvikling av miljøvennlige produkter og god miljødokumentasjon. v. Frank Gulliksen

P7?l m>km MILJØVERNDEPARTEMENTET. Strategi. Barn og kjemikalier. Strategi for å bedre barns beskyttelse mot farlige kjemikalier

Klassifisering og tilsetninger

EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 15. desember 1995

De viktigste egenskapene for en svanemerket bolig er at den:

BREEAM - planlegging for livssyklus. Katharina Th. Bramslev daglig leder Grønn Byggallianse

Klassifisering og tilsetninger

Energi i bygg 2015 Heidi Lyngstad, miljøsjef KLP Eiendom. Grønne leieavtaler noe for fremtiden?

OSLO LUFTHAVN AS Kap.: 21 Malerarbeid Side 80. For materialer og arbeidets utførelse gjelder bestemmelsene i Norsk Standard.

OPPDRAGSLEDER OPPRETTET AV

Substitusjonsplikten. - miljømyndighetenes prioriteringer. Inger Grethe England, Klif

Kontakt- og informasjonsmøte om produktdokumentasjon SINTEF Byggforsk. 6.mars Byggevareforordningen Konsekvenser for byggenæringen

Renhold og innemiljø. Rådhus-undersøkelsen

Vedlegg 4. Beregning av avfallsmengder

FULL GASS I ET ÅR? VENTILASJONSBEHOV I TIDLIG AVGASSINGSFASE. Sverre Holøs

Miljøerklæring. Økende bevissthet på miljø

Miljøringen, Oslo, : Veileder for tilstandsrapporter for forurenset grunn - industriens syn

Fasademaling med Dryonic-teknologi, bionisk virkeprinsipp for tørre fasader mot alge- og soppangrep, uten biocidisk filmbeskyttelse. iht.

BREEAM NOR i praksis 8 mars 2012

NOR/313R0126.tona OJ L 43/13, p COMMISSION REGULATION (EU) No 126/2013 of 13 February 2013 amending Annex XVII to Regulation (EC) No 1907/2006

Mineralull. Mineralull, fellesbetegnelsen for glassull og steinull, er det mest benyttede isolasjonsproduktet.

Forskrift om dokumentasjon av byggevarer Definisjoner

8-34 Ventilasjon. 1. Generelle krav. 2. Ventilasjon i boliger

MV- 100 Brannklassifisert

M Når Miljødirektoratet kommer på kjemikalieog produktkontroll

Beskyttende tildekkingsmaterialer. For nybygg, renovering og oppussing.

Veiledning for deg som gjør det selv. Lime tre

Informasjon om ordning for SINTEF Teknisk Godkjenning av minirenseanlegg

OSLO LUFTHAVN AS A Utvidelse non-schengen Tilbudsbeskrivelse. Kap.: 21 Malerarbeid Side 77

UOFFISIELL OVERSETTELSE

Miljøriktig materialvalg Fagseminar

Egenrapportering Anlegg for mottak og mellomlagring av farlig avfall

UNNGÅ HELSE- OG MILJØSKADELIGE STOFFER I BYGG en veileder for. prosjekterende og utførende

Bona Craft Oil Brukerveiledning og teknisk datablad

Bærekraftige bygningsmaterialer - hva er det?

Mineralull. Mineralull, fellesbetegnelsen for glassull og steinull, er det mest benyttede isolasjonsproduktet.

COMMISSION REGULATION (EU) 2017/227 of 9 February 2017 amending Annex XVII to Regulation (EC) No 1907/2006 of the European Parliament and of the

Miljøstrategi

Miljøkriterier i konkurranser eller produkter som oppfyller kriteriene for slik merking.

SIKKERHETSHIMLING. Meta Låsbar stålhimling. Spesielt egnet for bygg med krav til sikkerhet

Prosjektleder: SB v/ Reidar Søbstad. Miljøansvarlig: SB v/ Reidar Søbstad, Fagressurs Miljø V/ Kirsti Gimnes Are

SKAPE ET BEDRE ARBEIDSMILJØ FORBEDRE INNENDØRS LUFTKVALITET

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Telefaks:

Kommunenes Hus - Oslo. Inneklima. Partikkeltellinger 2012

EU s malingsdirektiv (2004/42/CE) Samme inndeling (a, b, c,, l) benyttes i kolonne 2 i tabellen der produktinformasjon deklareres.

En orientering om ordninger og hva de innebærer om produktdokumentasjon

NOR/314R0301.lbjo OJ L 90/14, p. 1-3 COMMISSION REGULATION (EU) No 301/2014 of 25 March 2014 amending Annex XVII to Regulation (EC) No 1907/2006 of

Transkript:

Vareh. Kontor Indust. Utdan. BREEAM-NOR 2012 Hea 9 Forurensninger i innemiljø 104 Ant. poeng tilgj. Emne Minstestandard P G VG E O Hea 9 Forurensning i innemiljø 2 2 2 2 - - 1 2 2 Formål Å redusere forurensninger i inneluften (svevestøv og kjemiske forbindelser) gjennom krav til dokumentert godt byggerenhold og valg av materialer og produkter med dokumentert lave utslipp av flyktige organiske forbindelser og andre kjemiske signalsubstanser/forbindelser. Vurderingskriterier Følgende viser samsvar: Første poeng 1. Det foreligger dokumentasjon på at det er etablert faste rutiner for ren og ryddig byggeprosess i henhold til anbefalinger gitt i Byggdetalj 501.107 2. Rengjøringskvaliteten ved overlevering av bygget er dokumentert og oppfyller minst kvalitetsnivå 4 gitt i Byggdetalj 501.108 og -INSTA-800. 3. All interiørmaling og lakk har blitt testet mot EN ISO 11890-2:2006 Malinger og lakk. Bestemmelse av VOC-innhold (flyktige organiske forbindelser). Gasskromatografisk metode og tilfredsstiller de maksimale grenseverdiene for VOC-innhold i fase II som fastsatt i Tillegg II til direktiv 2004/42/CE om interiørmaling. All interiørmaling og lakk må dessuten være motstandsdyktig mot sopp og alger (før påføring). 4. Det skal tilstrebes å bruke helsevennlig interiørmaling i bygget. Avgassing (TVOC) fra interiørmalingen tre døgn etter påføring skal oppgis. Avgassingen skal være målt i henhold SVEFF s trade standard Chemical Emission from paint and laquer with FLEC method, SP method 1598 eller ISO 16000-10. 5. Minst fem av de åtte produktkategoriene som står oppført i tabell 5.5 nedenfor (hvis benyttet), har blitt testet mot og tilfredsstiller de relevante standardene som er skissert i tabellen nedenfor. 6. Mineralfiberprodukter og andre produkter med små fibre som kan løsne, er utformet eller innebygget slik at avgivelse av fibre til romluften forhindres. Forurensende aktiviteter og prosesser i bygget i drift (etter ferdigstillelse) er innkapslet, utstyrt med punktavsug eller foregår i lokaler med egnet separat ventilasjon. Andre poeng 7. Første poeng må være oppnådd. 8. Minst seks av de åtte produktkategoriene som står oppført i tabell 5.5 nedenfor (hvis benyttet), har blitt testet mot og tilfredsstiller de relevante standardene som er skissert i tabellen nedenfor.

BREEAM-NOR 2012 Hea 9 Forurensninger i innemiljø 105 Kriterier for mønstergyldig nivå Følgende skisserer kriteriene for mønstergyldig nivå som er nødvendig for å oppnå innovasjonspoeng for dette BREEAM-området. 9. Det er tildelt to HEA 9-poeng 10. Alle produktkategorier som står oppført nedenfor (hvis benyttet) har blitt testet mot og tilfredsstiller de relevante standardene som er skissert i tabellen nedenfor. Tabell 5.5 VOC-kriterier etter produkttype Europeisk Produkt standard Trepaneler EN 13986:2002 Sponplater, Fiberplater, også MDF, OSB, Sementbundne sponplater Kryssfiner Heltrepanel og akustikkplater Trekonstruksjoner Limtre EN 14080:2005 Påkrevd utslippsnivå 1. Formaldehyd E1 (Testkrav 1 se nedenfor). 3. Bekrefte fraværet av regulerte treimpregneringsmidler og at minimumskrav er overholdt. 1. Formaldehyd E1 (Testkrav 1) Tregulv for eksempel parkettgulv Halvharde gulvbelegg, tekstile gulvbelegg og laminatgulv Vinyl/linoleum Kork og gummi Teppe Laminatgulv EN 14342:2005 EN 14041:2004 1. Formaldehyd E1 (Testkrav 1) 3. Bekrefte fraværet av regulerte treimpregneringsmidler og at minimumskrav er overholdt.. 1. Formaldehyd E1(Testkrav 1) 3. Bekrefte fraværet av regulerte impregneringsmidler og at minimumsnivå er overholdt..

BREEAM-NOR 2012 Hea 9 Forurensninger i innemiljø 106 Himlingsplater EN 13964:2004 Gulvlim EN 13999-1:2007 Fugemasse 1. Formaldehyd E1 (Testkrav 1) 3. Ingen asbest. 1. Utslippsnivå skal 4 uker etter produksjon 2. Bekrefte fravær av kreft- eller allergiframkallende stoffer (Testkrav 2-4). 1. Utslippsnivå skal 4 uker etter produksjon Veggkledninger Ferdige tapeter Veggkledninger i vinyl og plast Tapet som skal dekoreres Veggkledninger for hard belastning Tekstile veggkledninger EN 233:1999 EN 234:1989 EN 259:2001 EN 266:1992 Testkrav: 1. EN 717-1:2004 2. EN 13999-2:2007 VOC (flyktige organiske forbindelser) 3. EN 13999-3:2007 Flyktige aldehyder 4. EN 13999-4:2007 Flyktige diisocyanater 5. EN 12149:1997 1. Utslippet av formaldehyd (testkrav 5) og VCM (Vinylkloridmonomer) (testkrav 5) skal være lavt og innenfor EN-standarden for materialet 3. Bekrefte at migrering av tungmetaller (5) og andre giftige stoffer er innenfor ENstandarden for materialet.

BREEAM-NOR 2012 Hea 9 Forurensninger i innemiljø 107 Samsvarsnotater Nybygg Rehabilitering Tilbygg til eksisterende bygninger Kun råbygg Det finnes ingen tilleggskriterier eller andre kriterier enn dem som er skissert ovenfor som er spesifikke for nybyggprosjekter. Det er ingen flere eller særskilte kriterier for rehabiliteringsprosjekter enn dem som er beskrevet ovenfor. Det finnes ingen tilleggskriterier eller andre kriterier enn dem som er skissert ovenfor som er spesifikke for vurderingen av tilbygg til eksisterende bygg. Samsvar med dette BREEAM-området kan demonstreres på en av følgende måter i bygg/arealer med bare skall: Alternativ 1 Leieavtale mellom byggherre og leietaker(e) (full uttelling på mulige poeng) Alternativ 2 En Grønn Veileder (se kap 2.2) for leietakernes innredning (halv uttelling på mulige poeng) Alternativ 3 Samarbeid mellom byggherre og leietaker (full uttelling på mulige poeng) Hvis det ikke kan demonstreres samsvar med vurderingskriteriene, må de tilgjengelige poengene holdes tilbake (alternativ 4). Se Omfang avsnitt 2.2 Ulike typer prosjekter som kan vurderes ved hjelp av BREEAM (råbygg og kjerne / Nybygg uten leietaker) for en nærmere beskrivelse av ovennevnte alternativer. Kun innredning Interiørmaling og lakk Møbler Relevante standarder Det finnes ingen tilleggskriterier eller andre kriterier enn dem som er skissert ovenfor som er spesifikke for vurderinger av bare skall. Kravet til 3.dagers test er avgrenset til malinger og lakk påført på stedet. Revisor kan kreve testresultater fra industrielt påført lakk og maling, der disse overflatene utgjør enn vesentlig del av overflatene, og hvor aktuell tid fra påføring gjør dette berettiget. Omfanget av dette BREEAM-området dekker ikke møbler, for eksempel skrivebord og hyller, men fokuserer på de viktigste interne behandlingene og installasjonene som er integrert i bygget. Alle standardene som er skissert i tabellen ovenfor, er tatt i bruk hele Europa som standarder for VOC-innhold, med unntak av kravene som stilles til innendørsmaling. På dette området finnes det per i dag ikke andre grenseverdier/krav som kan gi de produsentene som satser på lavemitterende maling nødvendig drahjelp. Vi har derfor tatt utgangspunkt i NAAFs krav til TVOC for nettopp å bidra til at produsenter som har høykvalitetsmaling med lave utslipp får drahjelp. Andre standarder og retningslinjer: Byggdetaljer 501.107 Ren, tørr byggeprosess Byggdetaljer 501.108 Renhold i byggeperioden SP method no. 1598, Swedish National Testing and Research Institute, www.sp.se ISO 16000-10:2006 Luftundersøkelse i inneluft Del 10: Bestemmelse av emisjon av flyktige organiske forbindelser fra byggevarer og innredning Emisjonscellemetode. NS-INSTA 800:2010 Rengjøringskvalitet System for å fastlegge og bedømme regnjøringskvalitet

BREEAM-NOR 2012 Hea 9 Forurensninger i innemiljø 108 Oversikt over nødvendig dokumentasjon Krav Design- og prosjekteringsfasen Etter oppføringen 1 og 2 En kopi av kontrollplan/sjekkliste som dokumenterer rutiner for ren, tørr byggeprosess og rengjøringskvalitet En kopi av ferdig utfylt kontrollplan/sjekkliste som dokumenterer oppfyllelse av kriterier for ren, tørr byggeprosess og rengjøringskvalitet 3, 4 og 5 En kopi av den relevante klausulen i spesifikasjonen som bekrefter: VOC-innholdet i de relevante spesifiserte produktgruppene vil samsvare med standardene som er nevnt ovenfor. At produktene oppfyller de fremsatte krav satt til avgassing fra bygningsmaterialer og innendørs maling For hvert relevant produkt kreves det et formelt brev fra eller kopier av produsentens dokumentasjon som bekrefter: Standard(ene) som dette produktet er testet mot VOC-innholdet i de relevante spesifiserte produktgruppene samsvarer med standardene som er nevnt ovenfor. At produktene oppfyller de fremsatte krav satt til avgassing fra bygningsmaterialer og innendørs maling 6 Tegninger eller spesifikasjoner som bekrefter at: Mineralfiberprodukter o.l. er utformet eller innebygget slik at avgivelse av fibre til romluften forhindres. Forurensende aktiviteter og prosesser er innkapslet, utstyrt med punktavsug eller foregår i lokaler med egnet separat ventilasjon. Revisors befaringsrapport og byggetegninger som bekrefter at: Mineralfiberprodukter o.l. er utformet eller innebygget slik at avgivelse av fibre til romluften forhindres. Forurensende aktiviteter og prosesser er innkapslet, utstyrt med punktavsug eller foregår i lokaler med egnet separat ventilasjon.

BREEAM-NOR 2012 Hea 9 Forurensninger i innemiljø 109 Tilleggsinformasjon Relevante definisjoner Forurensninger i innemiljøet ved overtagelse Innemiljøet er ofte dårligere i nye bygninger enn i bygninger som har vært i bruk en stund. Dette skyldes at emisjonene fra materialer er større når materialene er nye, og at inneluften tilføres forurensninger i form av støv som ikke fjernes i tilstrekkelig grad under byggeprosessen. Støv i innemiljøet fra byggeprosessen Støv og avfall fra byggeprosessen finnes ofte i store mengder inne i konstruksjoner og i hulrom som sjakter, rom over nedforet himling, rom under oppforede golv, ventilasjonskanaler mv. Støvet frigjøres gradvis og tilføres inneluften når bygningen tas i bruk. Prosessen påvirkes av trykkforholdene i rommene og kan pågå i svært lang tid. Et vanlig problem er sementstøv fra byggeprosessen som legger seg som et tynt lag over flater i rommene. Støv i innelufen er en vanlig årsak til hud- og slimhinneirritasjoner hos mennesker. For å redusere innholdet av støv i inneluften som skyldes byggeprosessen må det etableres faste rutiner for opprydding og renhold i hele byggeperioden i henhold til anbefalinger gitt i Byggdetaljer 501.107 og rengjøringskvaliteten ved overlevering av bygget må dokumenteres og oppfylle krav gitt i Byggdetaljer 501.108 og INSTA-800 for den aktuelle bygningstypen. Flyktige organiske forbindelser VOC slippes ut fra et tusenvis av ulike produkter. Noen eksempler: Maling og lakk, malingsfjerner, rengjøringsmidler, byggematerialer og møbler, lim og klebemidler, ureaformaldehyd-skum (UFFI), pressede treprodukter (kryssfiner veggplater av løvtre, sponplater, fiberplater) og møbler laget av disse pressede treproduktene. Maling merket uten VOC eller lavt innhold av VOC er tilgjengelige fra de fleste av de største produsentene. Det finnes miljøvennlig maling laget av organiske plantekilder og også pulveriserte, melkebaserte produkter. Innhold av VOC fra maling og lakk er regulert av direktiv 2004/42/CE, iverksatt i UK ved Volatile Organic Compounds in Paints, Varnishes and Vehicle Refinishing Products Regulation 2005. Produkter med et høyt innhold av organiske løsemidler bør også unngås (EU VOC Solvent Directive 1999/13/EC). Treprodukter som inneholder fenolformaldehyd (PF), avgir generelt betydelig lavere mengder med formaldehyd enn de som inneholder ureaformaldehyd (UF). Selv om formaldehyd er til stede i begge harpikstypene, er presset tre som inneholder PF-harpiks å foretrekke framfor dem som inneholder UFharpiks. Risikovurdering knyttet til fare for eksponering ved utslipp av kjemikalier fra produserte produkter og den mulige påvirkningen på helse og miljø generelt, er et viktig krav i europeiske forskrifter. Den mulige påvirkningen et byggeprodukt kan ha på luftkvaliteten innendørs omfattes av byggevaredirektivet, European Construction Products Directive, 89/106/EEC. Det endrede direktivet, 93/68/EEC inneholder kriteriene for CE-merking av produkter. Produkter som skal installeres i bygg, bør ikke inneholde noen stoffer som reguleres av direktivet om begrensninger i utslipp Dangerous Substances Directive 2004/42/CE, som kan forårsake skade på mennesker ved inhalering eller kontakt. Materialer som inneholder tungmetaller (f.eks. antimon, barium, kadmium, bly og kvikksølv) og andre giftige elementer, (f.eks. arsenikk, krom og selen) eller regulerte biocider (f.eks. pentaklorofenol) bør unngås. I bygg skal lavt forurensende materialer benyttes i størst mulig grad. Hva som menes med lavt forurensende materialer er angitt i, tillegg C. Forskjellige merkeordninger identifiserer produkter som gjennom testing har vist seg å gi lave utslipp, og disse er oppsummert i BRE Digest 464 2. Farlige stoffer er definert i direktivet om farlige stoffer, Dangerous Substances Directive (67/548/EEC).