Norges vassdrags-og energidirektorat NVE Bakgrunn for vedtak - Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk Middelthuns gate 29 Søker/sak: Austri Kvitvola DA/Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk Postboks 5091 Majorstua okwti Fylke/kommune: Hedmark/Engerdal 0301 OSLO Ansvarlig: Arne Olsen Sign.: Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Saksbehandler: Erlend Bjerkestrand Sign.: E-post: nve@nve.no Internett: www.nve.no Dato: 3 0 JAN2014 Org. nr.: Vår ref.: NVE 201101984-208 KE 6/2014 NO 970 205 039 MVA Sendes til: Austri Kvitvola DA og Engerdal kommune. Hørings- og Bankkonto: 0827 10 14156 orienteringsinstanser informeres om vedtaket. Konklusjon Etter NVEs vurdering er de samlede fordeler ved etablering av Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk med nettilknytning større enn ulempene tiltaket medfører. NVE vil derfor gi Austri Kvitvola DA konsesjon i medhold av energiloven 3-1 for å bygge og drive Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk med tilhørende infrastruktur. Det gis konsesjon for hovedalternativet for utbygging, med en installert effekt på inntil 110 MW. Samtidig vil NVE gi konsesjon til Eidsiva Nett AS for å føre eksisterende 132 kv kraftledning mellom Rendalen og Engerdal innom transformatorstasjonen i vindkraftverket. Det gis ekspropriasjonstillatelse i medhold av oreigningslova 2 for erverv av nødvendig grunn og rettigheter til å bygge og drive anleggene. Planområdet er lokalisert i fjellområdet Kvitvola/Gråhøgda i Engerdal kommune, Hedmark fylke. NVE har lagt vekt på at det er gode vindforhold i planområdet og at vindkraftverket vil bidra til at Norge kan oppfylle forpliktelsene knyttet til Norges fornybarmål. Det er beregnet en produksjon på 350-400 GWh/år. NVE mener at prosjektet vil være konkurransedyktig i det norsk-svenske elsertifikatmarkedet. De viktigste negative virkningene av Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk knyttes etter NVEs vurdering til landskap, friluftsliv, hyttenæring og Forsvarets interesser. Disse virkningene er likevel ikke så store at konsesjonsøknaden bør avslås. NVE har lagt til grunn at gode produksjonsprosjekter kan tåle noe større miljøvirkninger enn mindre gode prosjekter, og har vektlagt at Engerdal kommune er positiv til tiltaket. Det er samtidig lagt noe vekt på at Hedmark fylkeskommune og Fyikesmannen i Oppland har fremmet innsigelse til konsesjonssøknaden. Innsigelser som ikke blir trukket fører til at saken oversendes Olje- og energidepartementet for klagebehandling. NVE har satt en rekke vilkår til konsesjonen, herunder blant annet vilkår om avbøtende tiltak for friluftsliv og kulturminner, utarbeidelse av miljø-, transport og anleggsplan og tiltak knyttet til nedleggelse av anlegget.
Side 2 Innhold 1 Innledning 4 2 Søknader 4 2.1 Konsesjonssøknad med tilhørende konsekvensutredning 4 2.2 Søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse 4 2.3 Kort beskrivelse av Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk 4 3 Behandlingsprosess 6 3.1 Genere1tom NVEs behandlingsprosess 6 3.2 Høring av melding, søknad og konsekvensutredning 6 3.3 Sluttbefaring 7 3.4 Innkomne merknader og innsigelser 7 4 Tematisk vurdering 7 4.1 Vindforhold og produksjonsmuligheter 8 4.2 Nettilknytning og systemtekniske forhold 9 4.3 Forhold til andre planer 12 4.4 Landskap og visuelle virkninger 13 4.5 Kulturminner og kulturmiljø 15 4.6 Friluftsliv 18 4.7 Hytte- og reiselivsnæring 20 4.8 Naturmangfold 22 4.9 Inngrepsfrie naturområder (INON) 28 4.10 Vernede områder 29 4.11 Støy 30 4.12 Skyggekast 32 4.13 Lysmerking 32 4.14 Ising og iskast 33 4.15 Landbruk og skogbruk 33 4.16 Reindrift 33 4.17 Drikkevann og forurensning 34 4.18 Andre samfunnsvirkninger 34 4.19 Veier og transport 37 4.20 Annet 39 5 Samlet vurdering av økonomi og virkninger som er vektlagt av NVE 42 5.1 Bakgrunn 42 5.2 Metodikk for NVEs vurdering 42 5.3 Samlet vurdering av økonomi og virkninger som er vektlagt av NVE 43 5.4 Avveiing av fordeler og ulemper 44 6 Vedtak 45 7 Konsesjonsvilkår 46 8 NVEs vurdering av ekspropriasjon og forhåndstiltredelse 46 8.1 Søknad om ekspropriasjonstillatelse 46 8.2 NVEs vurdering av søknaden om ekspropriasjonstillatelse 47 8.3 Søknad om forhåndstiltredelse 48 Vedlegg. Tematiske konfliktvurderinger, innkomne merknader og vurdering av beslutningsgrunnlaget 49 1 Tematiske konfliktvurderinger 49
Side 3 1.1 Naturmiljø 49 1.2 Landskap 49 2 Innkomne merknader til søknaden om Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk 49 2.1 Myndigheter 50 2.2 Tekniske instanser 56 2.3 Organisasjoner, bedrifter og privatpersoner 57 3 Beslutningsgrunnlag 93 3.1 Innledning 93 3.2 Økonomi og produksjon 93 3.3 Forhold til andre planer 94 3.4 Landskap og friluftsliv 94 3.5 Kulturminner 94 3.6 Hytte- og reiselivsnæring 94 3.7 Naturmangfold 95 3.8 INON 96 3.9 Vernede områder 96 3.10 Støy 97 3.11 Skyggekast 97 3.12 Lysmerking 97 3.13 Ising og iskast 97 3.14 Virkninger for Granberget, Bergeseter og Veundåsen 97 3.15 Tilbakeføring av landskapet 98 3.16 ROS-analyse 98 3.17 NVEs utredningsprogram 98 3.18 Annet 98 3.19 Samlet vurdering av konsekvensutredningen 99
Side 4 1 Innledning NVE vil i dette dokumentet, Bakgrunnfor vedtakfor Kvitvola/Gråhogda vindkraftverk, beskrive NVEs behandling av søknaden om Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk og presentere de vurderinger som er lagt til grunn for vedtaket i saken. Vedtaket er gjort i medhold av energiloven 3-1. NVEs beslutningsgrunnlag består av søknaden med konsekvensutredning, innkomne merknader og NVEs fagkunnskap om vindkraft. I kapittel 4 presenteres NVEs vurdering av prosjektets virkninger tematisk. I kapittel 5 sammenstilles de virkningene NVE vektlegger i saken. Videre presenteres en avveining av de vektlagte virkningene og en helhetlig vurdering av søknaden om Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk. I kapittel 6 presenteres NVEs vedtak. Sammenfatninger av innkomne merknader er lagt i vedlegg til dette dokumentet, sammen med en vurdering av beslutningsgrunnlaget i saken. Presentasjon av NVEs rammeverk i vindkraftsaker og introduksjon til viktige fagområder i saksbehandlingen er vedlagt elektronisk. Dette dokumentet er å finne på saken på NVEs nettsider www.nve.no/vindkraft (huk av for "gitt konsesjon"). 2 Søknader 2.1 Konsesjonssøknad med tilhørende konsekvensutredning Austri Kvitvola DA søkte 23.11.2012 om konsesjon for bygging og drift av Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk i Engerdal kommune, Hedmark fylke. Det ble søkt om konsesjon i medhold av energiloven 3-1. Austri Kvitvola DA søkte samtidig om nettilknytning på vegne av Eidsiva Nett AS. Austri Kvitvola DA har utarbeidet konsekvensutredningen for tiltaket i medhold av plan- og bygningsloven og utredningsprogram fastsatt av NVE 27.2.2012. 2.2 Søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse Austri Kvitvola DA og Eidsiva Nett AS har søkt om ekspropriasjonstillatelse i medhold av oreigningslova 2 pkt. 19 for erverv av nødvendig grunn og rettigheter til å bygge og drive anleggene, herunder rettigheter for all nødvendig ferdsel/transport. Tiltakshaverne søkte samtidig om forhåndstiltredelse i medhold av oreigningslova 25, noe som innebærer at grunn og adkomstrettigheter kan tas i bruk før skjønn er avholdt. 2.3 Kort beskrivelse av Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk Planområdet har et areal på ca 30,5 km2,og er lokalisert på høydedragene Kvitvola og Gråhøgda vest for Engerdal sentrum. Det er søkt om fire ulike utbyggingsalternativer, med en samlet installert effekt på 75 til 110 MW. Tiltakshaver prioriterer alternativ 1, med samlet installert effekt på 110 MW. Dette alternativet innebærer at det ikke bygges vindturbiner ved Søndre og Nordre Kvitvolaknappen og Flattjønnan. Det planlegges å benytte vindturbiner med nominell ytelse mellom 2 og 5 MW. Det er omsøkt tre alternativer for adkomstvei, og det planlegges i tillegg et internt veinett frem til hver vindturbin. Kabler fra hver vindturbin planlegges i hovedsak lagt i grøft, tilknyttet internveiene i anlegget. Videre planlegges en transformatorstasjon og driftsbygg sentralt i planområdet. Produksjonen er planlagt knyttet til nettet ved at den eksisterende 132 kv-kraftledningen mellom Engerdal og Rendalen føres innom transformatorstasjonen i planområdet. På grunnlag av vindmålinger er det beregnet en middelvind på 7,5-9,1 m/s i 80 meters høyde, og ved bygging av hovedalternativet anslås en produksjon på 347 GWh.
Side 5 NVE KvitvoialGrAheada vindkraftverk Atternativ 1 Greme planområde beerremier o lbfbiller Adtemshrei Transionnalmslasion Memativ A Eksia ie&isom saneres a Nettiknetring 132 kv Allerna6v C 0.250.5 1 1.5 2 Kin 25" ees unr ~,W112-M-041 SWECO 4Ifi Ehr, Figur 1. Hovedalternativet for bygging av Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk. Vindturbinene på Nordre og Søndre Kvitvolaknappen (vindturbin nr. 14, 19, 25, 30 og 39) er tatt ut av planene.
Side 6 ( ItNe*N3.41~2,14 4.4reially 2 WridleraIN* 111...31,3rilloyda 4 144.1., 3 Itv4tvolm,2 11.4.1a Milture.. 4 rinakr.ftwo. p- - Søae0 SWECO SWECCI Figur 2. Alternative utbyggingsløsninger 3 Behandlingsprosess 3.1 Generelt om NVEs behandlingsprosess Behandling av større vindkraftsaker starter med at NVE mottar en melding. Meldingen er en tidlig varsling av igangsatt planlegging av et vindkraftverk, og fremmes i medhold av plan- og bygningslovens regler om konsekvensutredning. Etter en omfattende høringsrunde av meldingen, meddeler NVE tiltakshaver et utredningsprogram som beskriver hvilke utredninger som må gjennomføres før en søknad kan behandles. Når en søknad med konsekvensutredning er mottatt, sender NVE denne på en omfattende høring. Under begge høringsrundene gjennomføres det møter med lokale og regionale myndigheter og folkemøter. På bakgrunn av søknad med konsekvensutredning, møter, høringsuttalelser, eventuelle tilleggsutredninger, befaringer og egne vurderinger avgjør NVE om beslutningsgrunnlaget er godt nok og om tiltaket skal meddeles konsesjon. Tematiske konfliktvurderinger og eventuelle regionale planer for vindkraft utgjør også en del av NVEs beslutningsgrunnlag. NVEs vedtak kan påklages til Olje- og energidepartementet. Hele behandlingsprosessen fra melding til endelig vedtak tar minst to til tre år. 3.2 Høring av melding, søknad og konsekvensutredning 3.2.1 Høring av melding NVE mottok 23.8.2011 melding om planlegging av Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk med nettilknytning. Meldingen var utarbeidet i henhold til plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredning. Meldingen ble sendt på høring til berørte interesser i brev av 20.9.2011, og NVE arrangerte møte med lokale og regionale myndigheter og offentlig møte i Engerdal 5.10.2011. Et utkast til
Side 7 utredningsprogram ble forelagt Miljøverndepartementet før det ble fastsatt 27.2.2012. Behandlingen av meldingen er beskrevet i NVEs notat Bakgrunnfor KU-program av 27.2.2012. 3.2.2 Høring av konsesjonssøknad rnedkonsekvensutredning NVE mottok konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk med nettilknytning fra Austri Kvitvola DA 23.11.2012. Dokumentene i saken ble sendt på offentlig høring 17.12.2012. I forbindelse med høringen ble det holdt møter med lokale og regionale myndigheter og offentlige møter i Engerdal 14.1.2013. 3.3 Sluttbefaring NVE arrangerte sluttbefaring i planområdet 3.9.2013. Interesseorganisasjoner, grunneiere og lokale, regionale og nasjonale myndigheter deltok på befaringen. 3.4 Innkomne merknader og innsigelser NVE har mottatt 97 høringsuttalelser til søknaden. De innkomne merknadene til søknadene om Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk med nettilknytning er sammenfattet i vedlegg 2. Engerdal kommune er positive til utbygging av Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk. De begrunner dette med at vindkraftverket vil medføre positive økonomiske virkninger for kommunen og lokalsamfunnet, og at fordelene vil være større enn ulempene. Miljødirektoratet (tidligere Direktoratet for naturforvaltning (DN)) skriver at tiltaket uansett alternativ har klare konflikter med forvaltningsmålene for rovvilt og rovfugl, jf. naturmangfoldloven 5, og mener dette bør være et vesentlig moment i saksbehandlingen. Miljødirektoratet mener alternativ 3 er det beste alternativet dersom det gis konsesjon. I den tematiske konfliktvurderingen har Miljødirektoratet gitt konfliktkategori C-D ved utbygging av hovedalternativet. Forsvarsbygg er kritisk til prosjektet på grunn av virkninger for militær lavflyging. I tillegg har flere privatpersoner og interesseorganisasjoner uttalt seg til prosjektet. Flere påpeker virkninger for landskap, friluftsliv, hytter, kulturminner, naturmangfold og INON som grunner til å avslå konsesjonssøknaden. Spesielt fremheves virkninger for nærliggende hyttefelt. NVE vil i den følgende vurderingen av prosjektet gå gjennom de vesentligste merknadene som er fremmet til prosjektet. 3.4.1 Innsigelser Hedmark fylkeskommune har fremmet innsigelse til søknaden, på grunnlag av en samlet vurdering med særlig vekt på landskapsvirkninger. Fylkesmannen i Oppland, som er settefylkesmann i denne saken, har også fremmet innsigelse. Grunnlaget for innsigelsen er virkninger for fugl og landskap. Innsigelser som ikke blir imøtekommet eller trukket fører til at saken oversendes Olje- og energidepartementet for klagebehandling dersom det gis konsesjon. 4 Tematisk vurdering NVE vil i dette kapittelet gi en tematisk vurdering av Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk. Fordeler og ulemper som vektlegges i konsesjonsbehandlingen av prosjektet veies opp mot hverandre i den samlede vurderingen presentert i kapittel 5.
Side 8 4.1 Vindforhold og produksjonsmuligheter Det har vært målt vind med både vindmålemast og LIDAR (laser) i planområdet for Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk. På grunnlag av vindmålingene er det beregnet en middelvind på mellom 7,5 og 9,1 m/s i navhøyde ved de planlagte turbinposisjonene. Det er en tydelig fremherskende vindretning fra sørvest, og planområdet har små høydeforskjeller. Det foreligger fire utbyggingsalternativer. Det prioriterte alternativet innebærer en samlet installert effekt på inntil 110 MW. Alternativ 2 og 3 vil ha en samlet installert effekt på inntil 100 MW, og Alternativ 4 innebærer en samlet installert effekt på inntil 75 MW. Ifølge søknaden kan det benyttes klasse II-vindturbiner ved de fleste aktuelle turbinposisjonene. Produksjonen ved bygging av hovedalternativet er beregnet med to ulike turbintyper. Ved installering av 44 Nordex N100- vindturbiner er det beregnet en brukstid på 3170 fullasttimer per år, og ved installering av 47 Siemens SWT113-vindturbiner er det beregnet en brukstid på 3680 fullasttimer per år. Årsproduksjonen er på dette grunnlag estimert til å bli henholdsvis 348 GWh og 398 GWh. Det fremgår av søknaden at tap knyttet til både nett og produksjon, herunder tap på grunn av ising og turbulens, er inkludert i beregningen av årsproduksjon. Investeringskostnadene anslås til å bli cirka 1250 millioner kroner for hovedalternativet. Dette tilsvarer en kostnad på 11,4 millioner kroner per MW. Drifts- og vedlikeholdskostnadene er anslått til 10-15 øre per kwh. Tiltakshaver har også beregnet produksjonen ved de andre utbyggingsalternativene. Det er beregnet en årsproduksjon på 307 GWh ved bygging av alternativ 2, 297 GWh ved alternativ 3 og 232 GWh ved alternativ 4. Alle disse alternativene innebærer en beregnet brukstid på cirka 3000 fullasttimer per år. Flere høringsinstanser mener at produksjonsberegningene er usikre og for optimistiske. Det vises til at gjennomsnittsproduksjonen ved vindkraftverk i Norge mellom 2006 og 2011 var 2350 fullasttimer per år. Truls Gustavsen skriver at vindmålingene er gjort i en periode som har skilt seg ut med mer vind enn vanlig. Han påpeker også at erfaringer fra Sverige viser at ising reduserer produksjonen i vinterhalvåret, og skriver at det er en tvilsom påstand at vindhastigheten er høyest i vintermånedene. NVEs vurdering av økonomien til Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk tar utgangspunkt i blant annet vindforhold og investerings-, drifts- og vedlikeholdskostnader. Vindressursen i planområdet er god sammenlignet med andre norske vindkraftprosjekter. Den gjennomsnittlige vindhastigheten er relativt høy, og vinden er jevn og med en tydelig fremherskende vindretning. RIX-verdiene (terrengkompleksitet) er ifølge Kjeller Vindteknikks kart 0-5 % i hele planområdet. Dette er lavt sammenlignet med andre norske vindkraftverk. Kjeller Vindteknikks isingskart viser at det kan ventes ising i 100-300 timer per år i de lavereliggende delene av planområdet og i 300-500 timer i de høyereliggende delene. Dette tilsier at ising kan bli et problem for produksjonen, men ved bruk av avisingssystemer kan tapene begrenses. Ising kan i tillegg medføre økte drifts- og vedlikeholdskostnader. Selv om det er utfordringer knyttet til ising, er planområdet etter NVEs vurdering svært godt egnet til vindkraftproduksjon. NVE legger til grunn at det er målt vind med både vindmålemast og LIDAR, og at den beregnede vindressursen derfor er relativt sikker. Ved god detaljplanlegging er det etter NVEs vurdering sannsynlig å oppnå anslaget på 317013680årlige fullasttimer ved bygging av hovedalternativet. Det er dermed realistisk å forvente en årlig produksjon på 350-400 GWh dersom vindkraftverket bygges ut med en samlet installert effekt på cirka 110 MW. Det planlegges bygging av cirka 7 kilometer ny 132 kv kraftledning, og kostnadene for nettilknytning vil være relativt små sammenlignet med andre norske vindkraftprosjekter. Produksjonstapet knyttet til nett kan imidlertid bli relativt stort på grunn av avstanden mellom vindkraftverket og Rendalen.
Side 9 Topografien i området tilsier at infrastrukturkostnadene vil være små i forhold til andre store vindkraftprosjekter. NVE vurderer tiltakshavers anslag på vindturbinpriser som noe høyt. Vindturbinprisene er den sentrale kostnaden ved etablering av vindkraftverk, og disse prisene har falt de siste årene. Etter NVEs vurdering kan det være realistisk med en samlet investeringskostnad på 11 millioner kroner per MW ved bygging av hovedalternativet. NVE vil imidlertid påpeke at vindturbiner i forskjellige klasser også har forskjellige priser. En utbygging med 47 vindturbiner med effekt på 2,3 MW kan gi mer produksjon, men samtidig være mer kostbar enn en utbygging med 44 vindturbiner med effekt på 2,5 MW. NVE legger derfor mest vekt på hvordan planområdet er egnet for en utbygging, og vurderer topografi, vegetasjon, underlag og anslag på kostnader opp mot vindressursen i planområdet. På dette grunnlag er det etter NVEs vurdering sannsynlig at Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk ved bygging av hovedalternativet vil være et godt økonomisk prosjekt sammenlignet med andre vindkraftprosjekter i Norge. Prosjektet vil være konkurransedyktig i det norsk-svenske sertifikatmarkedet. Realisering av et av de andre utbyggingsalternativene vil bety at flere av de beste turbinposisjonene utgår, og den samlede brukstiden vil dermed bli lavere. Dette gjelder særlig alternativ 3 og 4. Etter NVEs vurdering vil disse alternativene likevel utgjøre konkurransedyktige vindkraftprosjekter. Når det gjelder usikkerhet knyttet til vindmålingene, vil NVE påpeke at målingene/beregningene er normalårskorrigert. NVE slutter seg til at gjennomsnittshastigheten er størst i høst- og vintermånedene. Det er riktig at antall fullasttimer i Norge historisk har vært lavere enn det som er beregnet ved Kvitvola/Gråhøgda. NVE vil imidlertid påpeke at teknologiforbedringer og erfaringer fra andre vindkraftverk tilsier at produksjonen fra nye vindkraftverk vil være vesentlig høyere enn fra vindkraftverk som er bygget for 10 år siden. I den sammenheng viser NVE til at produksjonen fra nye vindkraftverk, for eksempel på Høg-Jæren, har vært omtrent som beregnet eller høyere. Beregninger og målinger av vindforholdene i planområdet tilsier en årsmiddelvind på mellom 7,5 og 9,1 m/s i navhøyde og en årlig produksjon på 348-398 GWh per år ved bygging av hovedalternativet. Dette tilsvarer en brukstid på 3170-3680 fullasttimer per år. NVE mener at tiltakshavers anslag om årlig produksjon er realistisk, og planområdet er etter NVEs vurdering svært godt egnet for vindkraftproduksjon. Investeringskostnadene er beregnet til å være cirka 11,4 millioner kroner per MW. NVE mener at investeringskostnadene kan bli lavere enn beregnet, men vil samtidig påpeke at kostnadene kan variere, avhengig av blant annet valg av turbinleverandør. NVE har vurdert kostnadene opp mot produksjonsestimatene, og mener at Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk vil være et godt økonomisk vindkraftprosjekt og et konkurransedyktig prosjekt i det norsk-svenske sertifikatmarkedet. Etter NVEs vurdering er hovedalternativet et vesentlig bedre vindkraftprosjekt enn de andre utbyggingsalternativene. 4.2 Nettilknytning og systemtekniske forhold 4.2.1 Nettkapasitet Det fremgår av søknaden at det er utført stasjonære og dynamiske analyser av nettkapasiteten. Konklusjonen fra analysene er at det er kapasitet i eksisterende nett til å ta imot produksjon på inntil 80 MW fra Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk, og at bygging av hovedalternativet på 110 MW er avhengig av en kapasitetsøkning i Rendalen transformatorstasjon. Ifølge søknaden vil ikke vindkraftverket påvirke forsyningssikkerheten i området. Statnett skriver at det i Hedmark og Oppland foreligger flere planer for kraftutbygging som vil påvirke innmating mot regional- og sentralnettet. De mener det er behov for å se etter helhetlige løsninger på både regional- og sentralnettsnivå. Ifølge Statnett kan vindkraftverket føre til svakere
Side 10 forsyningssikkerhet for Engerdal og Trysil. De skriver at nettsplittingsvern/overstrømsvern vil splitte nettet mellom Trysil og Nybergsund for å hindre overlast ved utfall av 132 kv-iedningen Kvitvola- Rendalen. Dette medfører at Trysil og Engerdal frakobles. Statnett skriver videre at det vil være store begrensninger på overføring av kraft nordover ved utkobling av 300 kv-iedningen Rendalen- Balbergskaret eller Rendalen Tl. Dette vil medføre at flere kraftverk ikke kan produsere. Statnett påpeker at det kan være behov for oppgradering i regionalnettet og økt kapasitet på transformatoren i Rendalen. Eidsiva Nett skriver at det er nødvendig med konsesjon til økt kapasitet i Rendalen transformatorstasjon dersom vindkraftverket realiseres. Statnett forutsetter at konsesjonær følger krav i forskrift om systemansvaret i kraftsystemet (FoS) og forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet (FoL). De ber NVE gjøre tiltakshaver oppmerksom på at Statnett legger til grunn at FoS 14 og veileder for funksjonskrav i kraftsystemet (FIKS) følges, og at konsesjonær uten ugrunnet opphold skal søke/informere systemansvarlig om anlegget etter at konsesjon er gitt. NVE legger til grunn opplysningene i nettutredningen om at det er ledig nettkapasitet for innmating av produksjon fra Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk. Det legges også til grunn at bygging av hovedalternativet for vindkraftverket er avhengig av kapasitetsøkning i Rendalen transformatorstasjon. Dersom det gis konsesjon til hovedalternativet, vil NVE gi konsesjon til kapasitetsøkning i transformatorstasjonen. På forespørsel fra NVE har Eidsiva Nett kommentert Statnetts høringsuttalelse om forsyningssikkerhet for Engerdal og Trysil. Eidsiva Nett skriver at forbruket i Engerdal ikke vil kunne forsynes fra Engerdal ved feil på samleskinne eller effektbryter i transformatorstasjonen i vindkraftverket, men at dette forbruket normalt har reserve via Trysil. Ved feil i eksisterende nett mellom vindkraftverket og Rendalen vil produksjonfrakobling ifølge Eidsiva Nett være nødvendig. De skriver at omfanget av produksjonsfrakobling må undersøkes nærmere i en senere fase. På dette grunnlag mener Eidsiva Nett at vindkraftverket ikke vil påvirke forsyningssikkerheten for eksisterende forbrukere i regionalnettet i Hedmark. NVE slutter seg til Eidsiva Netts vurdering om at vindkraftverket ikke vil påvirke forsyningssikkerheten for eksisterende forbrukere i regionalnettet i Hedmark. Gjennom muligheten for produksjonfrakobling av Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk vil ikke splitting av nettet mellom Trysil og Nybergsund bli aktuelt. Produksjonsfrakobling av Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk kan også bli nødvendig ved feil på kraftledningen mellom Rendalen og Balbergskaret. Etter NVEs vurdering klargjør Eidsiva Netts kommentar at det ikke foreligger nettforhold som tilsier at vindkraftverket ikke bør bygges. NVE forutsetter at det gjøres nødvendige undersøkelser knyttet til blant annet omfang av produksjonsfrakobling. Det forutsettes også at krav i FoS, FoL og FIKS følges. Ved en eventuell konsesjon til Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk vil NVE sette vilkår om at anleggsarbeidene ikke kan igangsettes før det er dokumentert at det er ledig nettkapasitet i regionen. 4.2.2 Alternativ for nettilknytning Austri Kvitvola DA har på vegne av Eidsiva Nett AS søkt om ett alternativ for nettilknytning til Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk. Dette alternativet innebærer bygging av en 6,6 kilometer lang 132 kv kraftledning fra eksisterende kraftledning mellom Rendalen og Engerdal til en transformatorstasjon nordvest i planområdet. Alternativet innebærer sanering av cirka 4 kilometer av eksisterende 132 kv kraftledning mellom Rendalen og Engerdal. Den omsøkte kraftledningstraseen og den planlagte saneringen er vist i kartet nedenfor. Eierskillet er planlagt slik at 132 kvtransformatorfeltet, transformator og anleggene på sekundærsiden av transformatoren skal bygges og drives av Austri Kvitvola DA. Kraftledningen og samleskinnen med tilhørende 132 kv linjebrytere i transformatorstasjonen skal bygges og drives av Eidsiva Nett AS.
Side 11..,,..".,.., -- - ---. 49,.,. 46 4,.. - 4f,,. 4'41 497.. /. / a, 7 7 4., F,.!... 4 39.Qt *1-3e - Kvitvola/Grsbhogda vindkraftverk Alternativ 1 Grense plandenråde - kiernve er, iir Turt~ Aduknnlyei 101 Transformakarstasjan AffiernatrwA Eks.41. N in som shrw~ Al's'""aiv Wertikny6knQ 132 kv "emaiv C O 0 250.! 1 1 5 2 Figur 3. Alternativer for nettilknytning Eidsiva Nett skriver at det må gis separate konsesjoner for anleggene som blir tilhørende Eidsiva Nett og for anleggene som skal bygges og drives av Austri Kvitvola. Etter NVEs vurdering er det omsøkte alternativet for nettilknytning til Kvitvola/Gråhøgda en god løsning som ikke medfører vesentlige negative virkninger. Det er positivt at sanering av eksisterende kraftledning vil medføre mindre konflikt med et kongeørnreir nær den eksisterende kraftledningen.
Side 12 Det er også positivt at naturinngrepene vil være små sammenlignet med nettilknytningen til de fleste andre norske vindkraftverk. NVE vil gi konsesjon til det omsøkte nettilknytningsalternativet dersom det gis konsesjon til Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk. Det vil i tilfelle bli gitt separate konsesjoner til Austri Kvitvola DA og Eidsiva Nett AS. 4.3 Forhold til andre planer 4.3.1 Andre vindkraftverk Det er flere vindkraftplaner i Hedmark, og det nærmeste planlagte vindkraftverket er Raskiftet vindkraftverk i Trysil/Amot, omtrent 50 kilometer sørvest for Kvitvola. Flere høringsinstanser mener at Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk er det prosjektet i Hedmark med høyest konfliktnivå. Rendalen kommune mener det er en svakhet ved søknaden at vindkraftverket ikke er sett i sammenheng med andre vindkraftprosjekter i Hedmark. Gjennom konsesjonsbehandlingen ser NVE på vindkraftprosjekter både i Hedmark og resten av Norge i sammenheng. Søknaden om Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk er behandlet samtidig som søknadene om Raskiftet vindkraftverk i Trysil/Amot og Songkjølen/Engerfjellet vindkraftverk i Nord-Odal. Samlede virkninger av flere vindkraftverk er vurdert i de tematiske vurderingene der det er relevant. Dette kan være relevant blant annet i vurderinger av virkninger for naturmangfold. Det legges imidlertid til grunn at avstanden til andre vindkraftverk er så stor at Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk i liten grad påvirker samme landskap, friluftslivsområder og økosystemer som andre vindkraftverk i innlandet. Ostlandssøknadene som er inne hos NVE blir imidlertid sett i sammenheng, også med tanke på temaer som nettkapasitet. 4.3.2 Regionaleforinger og planer Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet har gjennom "Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftverk (T-1458)" oppfordret fylkene til å utarbeide regionale planer for vindkraft. Det er videre gitt anbefalinger om hvordan slike planer bør innrettes. I henhold til retningslinjene skal godkjente regionale planer være retningsgivende for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i fylket. Flere høringsinstanser mener det bør utarbeides en regional eller nasjonal plan for vindkraftutbygging før det etableres vindkraftverk i Hedmark. Miljødirektoratet mener at fraværet av en regional plan er en klar ulempe. La Fjellet Leve viser til den regionalpolitiske arealstrategien for felles fjellområder i Sør-Trøndelag og Hedmark, der det står at vindkraftutbygging i indre fjellområder frarådes. De mener dette bør hensyntas i saksbehandlingen. NVE viser til at Hedmark fylkeskommune har utarbeidet regionale føringer for vindkraft i Hedmark. I dette dokumentet står det at det er realistisk med inntil fem større vindkraftverk i Hedmark, og det gis også føringer om hvor vindkraftverk ikke bør etableres. Det påpekes at fylkeskommunen har avgitt uttalelser til søknader som kom på høring før de regionale føringene ble ferdigstilt. Ifølge fylkeskommunen er disse uttalelsene gjeldende. NVE konstaterer at Hedmark fylkeskommune har fremmet innsigelse til søknaden om Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk, og legger noe vekt på dette i behandlingen av søknaden. Det legges også noe vekt på den regionalpolitiske arealstrategiens anbefalinger om å unngå vindkraft i de indre fiellområdene i Sør-Trøndelag og Hedmark. NVE vil imidlertid påpeke at dette styringsdokumentet refererer til Sør-Trøndelags fylkesdelplan for vindkraft, og at denne planen er under revisjon.
Side 13 NVE understreker at vindkraftprosjekter vurderes på grunnlag av konkrete virkninger, og at konsekvensutredninger knyttet til vindkraftprosjekter er grundigere enn utredningene som legges til grunn i eventuelle regionale eller nasjonale planer. 4.3.3 Kommuneplan Det fremgår av Engerdals kommuneplan at vindkraftverket er planlagt i et LNF-område med særlige naturforvaltningsinteresser. Kommuneplanen er for tiden under revisjon. Solheim hytter og tomter påpeker at det fremgår av gjeldende planverk at naturen skal stå i sentrum for fremtidig utvikling. De mener at vindkraftverket er i strid med kommuneplanen. Berit Øksenvåg og Vidar Risbakken skriver at avtalen mellom Engerdal kommune og tiltakshaver er avgjørende for kommunens vedtak omja til Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk, og mener at vedtaket derfor ikke kan tillegges vekt. NVE mener det er opp til kommunen å vurdere om tiltaket er i strid med kommune- eller kommunedelplaner. I den sammenheng vil NVE påpeke at Engerdal kommune anbefaler at det gis konsesjon. NVE forholder seg til kommunens vedtak slik det fremgår av høringsuttalelsen, og vil ikke drøfte kommunens behandling av saken. NVE vektlegger at Engerdal kommune anbefaler at det gis konsesjon. Samtidig legger NVE noe vekt på at Hedmark fylkeskommune har fremmet innsigelse til søknaden og at de mener at Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk er det mest konfliktfylte vindkraftprosjektet i Hedmark. 4.4 Landskap og visuelle virkninger Planområdet ligger innenfor landskapsregion 15 Fjellet i Sør-Norge i henhold til Norsk Institutt for skog og landskaps nasjonale referansesystem for landskap. Det fremgår av konsekvensutredningen at vindkraftverket planlegges i et åpent fjellområde med rolige former. Landskapet er steppelignende med lite vegetasjon, og står i klar kontrast til lavtliggende landskap rundt planområdet. I konsekvensutredningen er plan- og influensområdet delt opp i sju landskapsområder som er verdi- og konsekvensvurdert i henhold til metodikk i veilederen "Metode for vurdering av landskapsvirkninger ved utbygging av vindkraftverk". Planområdet er gitt middels stor verdi. Sølen landskapsvernområde er gitt svært stor verdi, mens delområdene Engerdal og Storhøa er gitt middels stor verdi. Delområdene Blakka, Måna og Volbrenna/Sølenstua er gitt verdi som vanligforekommende landskap. Virkningsomfanget vil ifølge utredningen bli størst i planområdet. Konsekvensgraden for landskap i planområdet er satt til stor negativ for hovedalternativet. For Solen landskapsvernområde og Storhøa er konsekvensgraden satt til middels stor negativ, og for de andre områdene er den satt til liten negativ. Samlet konsekvensgrad for landskap er vurdert til å være middels stor negativ for hovedalternativet. Utbyggingsalternativ 2 vurderes til å ha like store virkninger som hovedalternativet, men utbyggingsalternativ 3 og 4 vurderes til å ha konsekvensgraden begrenset negativ. Miljødirektoratet har i sin tematiske konfliktvurdering plassert tiltaket i konfliktkategori C-D når det gjelder landskapsvirkninger. Engerdal kommune skriver at det ikke er en selvfølge eller juridisk rettighet at omgivelsene rundt det stedet en har etablert seg med fritidsbolig eller fast bolig for all framtid skal framstå som uendret. De påpeker at utbyggingsalternativ 1 vil gi de største visuelle virkningene, men anbefaler likevel dette alternativet fordi det gir størst positive virkninger. Hedmark fylkeskommune har fremmet innsigelse på grunnlag av landskapsvirkninger, og påpeker at vindkraftverket vil medføre visuelle virkninger for friluftslivs- og hytteområder som Engerdal Østfjell, Solheimsfeltet, Grøndalen, Sølen, Sølenstua, Sølensjøen, Isteren og Femundsenden/Sorken. Fylkeskommunen skriver at vindkraftverket vil bli en tydelig silhuett på et fjellområde som er godt synlig fra store områder, og påpeker at dette er områder uten store tekniske inngrep. De skriver videre at utbyggingsalternativ 3 og 4 har noe færre negative
Side 14 virkninger, men at landskapsvirkningene uansett vil være store. Fylkesmannen i Oppland har fremmet innsigelse til prosjektet på grunn av visuelle virkninger for Sølen landskapsvernområde. De mener tiltaket vil være i strid med verneverdiene for landskapsvernområdet, og vektlegger også øvrige visuelle virkninger. Miljødirektoratet skriver at de etter befaring i området mener at konsekvensgraden bør justeres til stor negativ. Mange av de øvrige høringsinstansene er opptatt av landskap og visuelle virkninger. Det påpekes at vindkraftverket kan medføre varige inngrep, blant annet gjennom sprenging av koller. Flere uttaler at vegetasjonen på Kvitvola/Gråhøgda er sårbar for inngrep. I den sammenheng vises det til at det i området kan ses spor etter motorisert ferdsel fra flere tiår tilbake. Videre uttales det at mange oppfatter landskapet/relieffet fra Kvitvola og Sølenfjellene som et sjeldent vakkert landskap, og at landskapskvalitetene i området er svært viktige i regional, nasjonal og nordeuropeisk sammenheng. Flere høringsinstanser mener at konsekvensgraden for landskap er undervurdert, særlig når det gjelder delområde 3, som blant annet omfatter hyttefeltet Engerdal Østfiell. Det fremheves at tiltaket vil være synlig fra flere hytteområder, og at hyttenæringen er viktig for Engerdal og Rendalen. Finn Vaagan skriver at hele Kvitvolaområdet innehar stor tidsdybde og kontinuitet med historisk variasjon fra flere tidsperioder. Ifølge Vaagan har Kvitvola og tilstøtende områder en kultur- og geologisk historie som må ses i helhet og sammenheng. Han skriver at områdets helhet og sammenheng med geologisk innhold, landskapsart, dyreliv og kulturhistorisk innhold i generasjoner har bidratt til en spesiell tilhørighet og identitet. Vaagan mener at området kan defineres som et naturklenodium. Olav Lappegaard påpeker at landskapet i Femundsområdet er spesielt, og skriver at vindkraftverket vil medføre vesentlige visuelle virkninger for steder med en avstand på inntil 40 kilometer fra Kvitvola. Etter NVEs vurdering kan Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk påvirke lokale og delvis regionale landskapsverdier. Vindkraftverket vil endre landskapets karakter i et relativt stort område, og kan oppfattes som et stort inngrep som vil påvirke landskapsopplevelsen i og rundt planområdet. NVE slutter seg til utreders vurdering om at planområdet i lokal sammenheng er særegent. NVE er samtidig enig med Miljødirektoratet i at konsekvensgraden er noe undervurdert. Planområdet fremstår som uberørt, og det er i tillegg god utsikt til planområdet fra mange viktige steder i influensområdet, herunder et regionalt viktig kulturlandskap ved setergrenden på Veundåsen (Øveråsen). I den samlede avveiingen vil NVE legge vekt på at vindkraftverket vil medføre et stort fysisk inngrep i et sårbart landskap med særpreget geologi og vegetasjonsdekke. Sammenlignet med andre vindkraftverk kan Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk være et mindre reversibelt tiltak med tanke på blant annet revegetering. NVE vil også legge vekt på at fjellområdets lokalisering tilsier at vindkraftverket vil være godt synlig fra høyereliggende områder i regionen. Herunder er Sølen et av de viktigste områdene, men NVE mener at vindkraftverket ikke vil være i strid med verneverdiene for landskapsvernområdet. I den sammenheng vises det til kapittel 4.10 om vernede områder. Det største hyttefeltet som kan bli påvirket er Engerdal Østfiell. NVE vil påpeke at det ikke lenger planlegges vindturbiner ved Søndre og Nordre Kvitvolaknappen, og at de visuelle virkningene for Engerdal Østfiell (og Solheimfeltet) dermed blir vesentlig redusert. Flere av de sørlige vindturbinene vil likevel bli synlige ved hytter i Engerdal Østfiell/Solheimfeltet. For enkelte hytteeiere kan dette påvirke hytteopplevelsen. Vindkraftverket vil også medføre visuelle virkninger for Volbrenna hyttefelt. Etter NVEs vurdering er Volbrenna det hyttefeltet som vil bli mest påvirket av vindkraftverket. Utsynsretningen i dette hyttefeltet er mot planområdet, og vindturbinene vil medføre endring av horisonten mot sørvest. Fra Volbrenna kan hovedalternativet for utbygging oppfattes som to separate vindkraftverk. I tillegg til de store hyttefeltene er det også noen mindre hytte-/seterområder
Side 15 nær planområdet. Områdene som kan bli mest påvirket er etter NVEs vurdering Bergesetra (øst for planområdet) og Veundåsen/Øveråsen. Utsikten fra enkelte av hyttene/setrene kan bli preget av vindturbiner. NVE legger imidlertid til grunn at den naturlige utsynsretningen fra de fleste hyttene på Bergesetra og Veundåsen vil være vekk fra vindkraftverket. NVE legger vekt på visuelle virkninger for hytter i den samlede avveiingen i kapittel 5. Det legges til grunn at det vil være god utsikt til vindkraftverket fra mange hytter, og at lysmerking kan medføre visuelle virkninger også nattestid. Samtidig legges det også til grunn at virkningene for det største hyttefeltet vil være begrenset og at få av hyttene med utsikt til vindkraftverket vil bli berørt av støy. De alternative løsningene vil gi noe mindre landskapsvirkninger enn hovedalternativet. Etter NVEs vurdering er det mest positive med disse alternativene at flere deler av området unngås, slik at det ikke blir varige inngrep i hele Kvitvola/Gråhøgda-området. I tillegg vil det ses færre vindturbiner fra Engerdal Østfiell/Solheimfeltet. Samtidig vil NVE påpeke at f.jernvirkningenei stor grad vil bli de samme, særlig fra Sølen-, Femunds- og Rendalssiden. De ulike utbyggingsalternativene er vurdert i sammenheng i den samlede avveiingen i kapittel 5. Etablering av Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk vil etter NVEs vurdering føre til at landskapets karakter vil bli endret i et relativt stort område. Vindkraftverket kan oppfattes som et stort inngrep som vil påvirke landskapsopplevelsen i og rundt planområdet. I den samlede avveiingen i kapittel 5 vil NVE legge vekt på at vindkraftverket vil medføre et stort fysisk inngrep i et sårbart landskap med særpreget geologi og vegetasjonsdekke. NVE vil også legge vekt på at f.jellområdets lokalisering tilsier at vindkraftverket vil være godt synlig fra både dalene rundt planområdet, fra høyereliggende områder i regionen og fra fiere hytteområder. 4.5 Kulturminner og kulturmiljø Det fremgår av konsekvensutredningen at det ikke er registrert automatisk fredete kulturminner i planområdet, men at det er registrert noen automatisk fredete dyregraver rett utenfor grensen. Det er registrert cirka 15 bygninger som er bygget før 1850 på Bergesetra, og det går flere gamle stier gjennom planområdet. Ifølge utreder er det stort potensial for funn av automatisk fredete kulturminner i området. Dette kan særlig gjelde fangstanlegg. Planområdet er gitt middels verdi når det gjelder kulturminner og kulturmiljø. Ved Storhøa, sør for planområdet, er det registrert et omfattende fangstanlegg for villrein. Dette fangstanlegget er vurdert til å ha stor verdi. I tillegg finnes kulturminnet "Stenlekehusene" like nord for planområdet. Dette kulturminnet ble valgt som Engerdal kommunes 1000-årsminne. Det er flere gamle setergrender og andre kulturminner i influensområdet til det planlagte vindkraftverket. Ifølge konsekvensutredningen er konsekvensgraden for kulturminner i planområdet liten negativ. Det påpekes imidlertid at denne vurderingen kan endres etter undersøkelser i medhold av kulturminneloven 9. De visuelle virkningene for fangstanlegget på Storhøa medfører ifølge utreder en konsekvensgrad på stor negativ for dette delområdet. I delområdet Volbrenna-Femundssundet er konsekvensgraden satt til middels-liten negativ, på grunn av visuelle virkninger for Stenlekehusene og bebyggelsen på Gløtvola og Volbrenna. Den samlede konsekvensgraden er satt til middels (-stor) negativ ved bygging av hovedalternativet. Engerdal kommune forutsetter at undersøkelser etter kulturminneloven 9 sluttføres og at eventuelle nye funn hensyntas i konsesjonsbehandlingen. Hedmark fylkeskommune skriver at undersøkelsesplikten jf. kulturminneloven 9 ikke er oppfylt, og at de derfor ikke har nødvendig kunnskap om kulturminner til å komme med en endelig uttalelse. Ifølge fylkeskommunen er fangstanlegget på Storhøa unikt i denne regionen, og de mener dette kulturminnet i størst mulig grad
Side 16 bør skjermes. Sametinget skriver at det tidligere har vært samisk reindrift i områdene vest for Femunden, og at det derfor er et stort potensial for funn av samiske kulturminner i planområdet. De mener at fangstanlegget på Storhøa vil bli visuelt påvirket, slik at opplevelsesverdien av kulturminnet kan bli mindre. Sametinget mener i tillegg at undersøkelsesplikten jf. kulturminneloven 9 ikke er oppfylt, og skriver at det eventuelt må søkes om utsettelse av plikten. Flere av de øvrige høringsinstansene er opptatt av kulturminner og kulturmiljø, og uttaler at vindkraftverket vil redusere den kulturhistoriske verdien og opplevelsesverdien ved flere kulturminner. Mange mener at vindkraftverket vil påvirke fangstanlegget på Storhøa, og at det er stort potensial for funn av fangstanlegg i planområdet. La Fjellet Leve viser til en ny rapport fra Hedmark fylkeskommune om kulturminner i planområdet. De påpeker at fangstanlegget på Storhøa er blitt presentert på en internasjonal konferanse. Flere høringsinstanser påpeker at det er mange setre i influensområdet til vindkraftverket, og skriver at "Stenlekehusene" er et særpreget kulturminne. Det hevdes også at det i området rundt Kvitvola finnes flere dyregraver enn det som er registrert, og at det er gjort en rekke funn av redskaper fra steinalder/middelalder. I tillegg hevdes det at pilegrimsleden fra Gudhem kloster i Sverige til Nidaros kan ha gått gjennom planområdet. Finn Vaagan har utarbeidet et kart over det han mener er sentrale kulturminner i plan- og influensområdet. Dette kartet vises under. Stiplet sirkel er ca. 3 km. tra planomradet Dyregraver i og utenfor planomradet pr. i dag tresilrel antall lor 9 belaring 30 Fritidsboliger i Veundasen og Bergeseler (kulturlandskap) Fangstanlegg y Slorhoa Arkeologisk kulturnunner.....,. Engørt; F3ngstgraver - Arkeolog,sk kullerrninner, Rer claken kulturnunne Fangstaniegg Arkoologisk kulturrninnnr Figur 4. Grov oversikt over kulturminner i og rundt planområdet NVE har i eposter fra Austri Kvitvola DA av 16.9.2013 og 3.12.2013 mottatt nye kulturminnerapporter fra Hedmark fylkeskommune. Disse rapportene er basert på laserskanning av planområdet og feltbefaring. Det fremgår av rapportene at det ikke er påvist nye kulturminner sentralt i planområdet, men at det er påvist to mulige nedgravninger sørøst i planområdet. Disse nedgravningene er tolket som usikre kulturminner, muligens tufter. I tillegg er det påvist flere mulige fangstgroper i tilknytning til tidligere registrerte fangstanlegg. Ifølge rapportene bekrefter dataene vurderingene om at det er stort potensial for funn av automatisk fredete kulturminner i form av fangstanlegg i de lavereliggende områdene rundt planområdet, men at det er vesentlig mindre potensial i de høyereliggende områdene. De nye funnene er vist på kartet under:
Side 17 Kilometers Tegnforklaring 1=3 A.'greisning v.ndrno eparl '.eialternatner Net1-1N7hgere registrerte kvfllumlnner Nye rnubge ku tumhireler Figur 5. Kulturminneregistreringer i og nær planområdet Det fremgår av rapportene at fangstanleggene i Lerådalen og på Storhøa er utvalgt av Engerdal kommune som prioriterte kulturminner til BARK (Riksantikvarens bevaringsprogram for arkeologiske kulturminner). Ifølge rapportene er fangstanlegget på Storhøa større og mer komplekst enn det som til nå er kjent. NVE slutter seg til at fangstanlegget på Storhøa har stor verdi, og til at det kan være potensial for funn av automatisk fredete kulturminner i de lavereliggende delene av planområdet. Samtidig vil NVE påpeke at de fleste turbinposisjonene er i de høyereliggende delene av området, og at direkte virkninger for kulturminner vil unngås ved plantilpasninger dersom det gjøres nye funn. Etter NVEs vurdering er de viktigste virkningene for kulturminner knyttet til fangstanlegget på Storhøa. NVE slutter seg til uttalelsene om at opplevelsesverdien kan reduseres ved dette fangstanlegget, men kan ikke slutte seg til at den kulturhistoriske verdien vil bli redusert ved bygging av vindkraftverket. Kulturhistorisk verdi knyttes til kulturminnets bidrag som kilde til historisk kunnskap. Dette vil etter NVEs vurdering ikke bli påvirket av en vindkraftutbygging. I den samlede avveiingen i kapittel 5 vil det bli lagt noe vekt på virkninger for opplevelsesverdien av fangstanlegget på Storhøa og andre kulturminner som Steinlekehusene. Det legges også noe vekt på at potensialet for funn av automatisk fredete kulturminner er stort i deler av planområdet. Virkningene er imidlertid ikke så store at de tillegges stor vekt. Etter NVEs vurdering er det mulig å øke opplevelsesverdien av fangstanlegget på Storhøa og andre kulturminner gjennom avbøtende tiltak som tilrettelegging og informasjon om kulturminnene. Dersom det gis konsesjon, vil NVE sette vilkår om at tiltakshaver i samråd med Engerdal kommune og Hedmark fylkeskommune skal lage en plan for avbøtende tiltak knyttet til kulturminner generelt og fangstanlegget på Storhøa spesielt. NVE skal godkjenne denne planen.
Side 18 NVE mener 9-undersøkelser bør foretas etter et eventuelt vedtak om konsesjon. De faktiske inngrepene innenfor et planområde utgjør cirka to-tre prosent av arealet, og det er derfor etter NVEs syn kostbart og lite formålstjenlig å foreta utgravinger og prøvestikk før en vet hvilke punkter som faktisk blir direkte berørt. NVE mener dagens praksis er hensiktsmessig ved etableringer av vindkraftverk. NVE vil ved en eventuell konsesjon fastsette vilkår om at undersøkelsesplikten etter kulturminneloven 9 skal være oppfylt før anleggsarbeidene kan starte. NVE forutsetter at eventuelle funn av kulturminner som gjøres ved gjennomføringen av tiltaket straks skal varsles Hedmark fylkeskommune, og at alt arbeid skal stanses inntil vedkommende myndighet har vurdert nærmere/dokumentert funnet, jf. kulturminneloven 8. Dersom det gis konsesjon, vil NVE sette vilkår om utarbeidelse av en miljø-, transport- og anleggsplan der det skal beskrives hvordan viktige kulturminner og -miljøer skal ivaretas. Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk vil medføre visuelle virkninger for kulturminner og -miljøer i og utenfor planområdet. I den samlede avveiingen i kapittel 5 vil NVE legge noe vekt på visuelle virkninger for fangstanlegget ved Storhøa og for andre kulturminner rundt planområdet. Det legges også noe vekt på at det er et stort potensial for funn av kulturminner i deler av planområdet. Dersom det gis konsesjon, vil det bli satt vilkår om tiltakshaver i samråd med Engerdal kommune og Hedmark fylkeskommune skal lage en plan for avbøtende tiltak knyttet til kulturminner. 4.6 Friluftsliv Det fremgår av konsekvensutredningen at planområdet er et lett tilgjengelig og lettgått friluftslivsområde som brukes til blant annet toppturer og jakt. Fjellområdene øst for Engerdalen er populære utfartsområder, særlig fra hyttefeltet Engerdal Ostfjell. Områdene nord for Kvitvola omfatter flere mindre hytteområder og mange preparerte skiløyper og merkede stier. Nordvest for Kvitvola ligger Sølenfjellene, som er et viktig friluftslivsområde. Konsekvensgraden for delområdet Kvitvola og Storhøa, som blant annet omfatter planområdet, er satt til middels negativ. For områdene øst for Engerdalen er konsekvensgraden satt til middels/stor negativ, for områdene nord for Kvitvola er den satt til middels negativ og for områdene nordvest for Kvitvola er den satt til middels/liten negativ. Engerdal kommune skriver at opplevelsen i forbindelse med utøvelse av friluftsaktiviteter både i planområdet og influensområdet vil bli påvirket gjennom de visuelle virkningene av vindkraftverket. Hedmark fylkeskommune skriver at vindkraftverket vil medføre vesentlige visuelle virkninger, og at det kan gjøre flere friluftslivs- og hytteområder mindre attraktive. Ifølge Fylkesmannen i Oppland vil tiltaket medføre virkninger for friluftsliv og opplevelsesverdien av landskapet i områder rundt vindkraftverket. De skriver at virkningene for friluftsliv utenfor Sølen landskapsvernområde blir betydelige, men ikke så store at det gir selvstendig grunnlag for innsigelse til konsesjonssøknaden. Flere høringsinstanser skriver at Kvitvola/Gråhøgda er et attraktivt, lett tilgjengelig og lettgått tur- og jaktområde, og at området derfor passer godt for barn, funksjonshemmede og andre brukergrupper med begrenset fremkommelighet. Det uttales at det er sjeldent med slike lett tilgjengelige og samtidig relativt uberørte friluftslivsområder i Norge. Flere mener at både verdi og konsekvensgrad er undervurdert, og at opplevelsesverdiene i planområdet vil bli sterkt påvirket av visuelle virkninger, støy og iskast. Det påpekes i tillegg at vindkraftverket vil bli synlig fra nærliggende friluftslivsområder, og at opplevelsesverdien kan bli påvirket også i disse områdene. Miljødirektoratet skriver at planområdet er lett tilgjengelig i dag, og mener derfor at økt tilgjengelighet til området ikke kan brukes som et argument for vindkraftverket. De skriver videre at virkningene for
Side 19 friluftsliv i planområdet undervurderes i konsekvensutredningen. Forum for natur og friluftsliv mener at utgangspunktet for faglige drøftinger av virkninger må være at friluftsliv utøves i naturområder som primært er uten tyngre tekniske inngrep, og at inngrep virker negativt på friluftslivsopplevelsen. De skriver at området fortsatt vil kunne brukes til vandring, jakt, fiske og bærplukking, men at opplevelsen vil bli betydelig redusert ved bygging av vindkraftverk. Det påpekes at det står i "Retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen" at fravær av støy er en forutsetning for at friluftslivs- og rekreasjonsområder og kulturmiljøer skal ha full verdi. NVE legger til grunn at planområdet fremstår som urørt og at området brukes relativt mye til friluftsliv, hovedsakelig i sommerhalvåret. Området er lett tilgjengelig, og det flate terrenget og de gode stiene tilsier at mange brukergrupper kan benytte området til friluftsliv. NVE slutter seg til at økt tilgjengelighet ikke bør brukes som et argument for dette vindkraftverket, og til at konsekvensgraden for friluftsliv i planområdet kan være noe undervurdert. Etter NVEs vurdering vil tiltaket endre opplevelsesverdien av friluftslivet flere steder i og rundt planområdet, særlig for brukergrupper som ønsker å oppleve stillhet og urørt natur. NVE vektlegger dette. Utsikten fra turmålene på Kvitvola/Gråhøgda vil bli dominert av vindturbiner i flere retninger, og friluftslivsopplevelsen vil dermed bli en annen enn i dag. I den sammenheng vil NVE påpeke at planområdet er nærturområde for hyttegrender som Veundåsen og Bergesetra. NVE slutter seg til det som står i støyretningslinjene om at fravær av støy er en forutsetning for at friluftslivsområder skal ha full verdi. Planområdet fremstår i dag som et stille område uten vesentlige støykilder, og NVE mener derfor at støy fra vindturbinene vil være en vesentlig negativ virkning for friluftsliv dersom vindkraftverket etableres. Erfaringer fra eksisterende vindkraftverk tyder på at jakt i stor grad kan drives som før. Jaktopplevelsen vil imidlertid bli påvirket dersom vindkraftverket etableres, og NVE vektlegger dette som en del av de samlede virkningene for friluftsliv. Etter NVEs vurdering kan vindkraftverket medføre vesentlige virkninger for landskapsopplevelsen i friluftslivsområdene øst og nord for planområdet. I deler av disse områdene kan horisonten mot vest og sør oppleves som preget av vindturbiner. Landskapsopplevelsen kan også påvirkes i viktige friluftslivsområder som Sølenfiellene og steder ved Femunden. NVE legger imidlertid til grunn at avstanden til disse områdene er så stor at vindturbinene ikke vil oppleves som dominerende. Det legges likevel noe vekt på virkninger for disse områdene på grunn av de store friluftslivsverdiene. I den samlede avveiingen i kapittel 5 vil NVE vektlegge virkninger for friluftsliv. Selv om det nær Kvitvola finnes områder som er enda viktigere for friluftsliv enn selve planområdet, legger NVE til grunn at både planområdet og utsikten til planområdet er viktig for mange friluftslivsutøvere. Dersom det gis konsesjon, vil NVE sette vilkår om at tiltakshaver skal utarbeide en plan om avbøtende tiltak for friluftsliv i samarbeid med Engerdal kommune og friluftslivs-/idrettslag i området. Planen skal godkjennes av NVE. Det skal tas hensyn til prosjektøkonomien, og tiltakene bør være i størrelsesorden med tiltak som er gjennomført ved bygging av vindkraftverk i områder med relativt lik bruk til friluftsliv. Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk vil bli synlig fra fiere friluftslivsområder og turmål, og friluftslivsopplevelsen vil etter NVEs vurdering bli påvirket av dette. Dette vil særlig gjelde friluftslivet i planområdet, der friluftslivsopplevelsen i tillegg vil påvirkes av støy, skyggekast og fare for iskast. I den samlede avveiingen i kapittel 5 vil NVE legge vekt på virkninger for friluftsliv i planområdet. Det vil også legges noe vekt på visuelle virkninger for friluftslivsområder nær Kvitvola. Dersom det gis konsesjon, vil det bli satt vilkår om avbøtende tiltak for friluftsliv.
Side 20 4.7 Hytte- og reiselivsnæring Det fremgår av konsekvensutredningen at det er cirka 1500 hytter innenfor 20 kilometer fra planområdet. Cirka 1000 av disse ligger i Engerdal, og resten ligger i Rendalen og Trysil. I tillegg er det planer om i underkant av 2000 nye hytter innenfor dette området. Hyttefeltene Engerdal østfiell og Volbrenna ligger relativt nær planområdet, og har sin hovedutsikt mot Kvitvola. Ifølge konsekvensutredningen er det lite reiselivsaktivitet knyttet direkte til planområdet. De fleste reiselivsbedriftene i Engerdal tilbyr aktiviteter knyttet til Femunden og Femundsmarka. Konsekvensutredningen gir ingen klare konklusjoner om hytter og reiseliv, men det står at de største virkningene vil være knyttet til utsikten fra hyttefelt øst og nordøst for Kvitvola. Det utelukkes ikke at hytteprisene og fremtidig hyttebygging kan bli negativt påvirket. Engerdal kommune skriver at vindkraftverket kan påvirke hyttebyggingen, men påpeker at det er knyttet usikkerhet til både virkninger og til utviklingsmuligheter i hyttefelt. Rendalen kommune påpeker at alle vindturbinene vil bli synlige fra hytteområdene langs Engerdalsveien. Mange av de øvrige høringsinstansene er opptatt av virkninger for hyttenæringen i Engerdal. Det påpekes at det har vært redusert interesse for kjøp av eksisterende hytter og bygging av nye hytter nær planområdet etter at vindkraftplanene ble lagt frem. Videre påpekes det at Engerdal kommune har satset på hyttenæringen og markedsført seg som en villmarkskommune, og mange mener at vindkraftverket vil medføre langsiktige negative virkninger for Engerdal som reiselivskommune. Det uttales at dette også vil påvirke andre næringer i kommunen. Flere hytteeiere opplyser at de kjøpte hytte i Engerdal på grunn av flott natur, friluftslivsmuligheter og utsikten mot Kvitvola og Sølen. Noen av hytteeierne skriver at de vil vurdere å selge hyttene sine dersom vindkraftverket etableres. Det er utført en privat spørreundersøkelse blant hytteeiere, som viser at de fleste av dem som har svart er negative til vindkraftverket. Flere skriver at hyttebyggingen er gjort i tillit til kommunens planer, og at en vindkraftutbygging kan gi grobunn for lokale konflikter. Rådgivningsfirmaet FVRådgivning har utarbeidet et samfunnsregnskap, som tar for seg økonomiske virkninger av vindkraftutbygging sett opp mot økonomiske virkninger knyttet til hyttenæringen. Konklusjonene i dette samfunnsregnskapet er blant annet at hyttenæringen bidrar til stor lokal verdiskaping på grunn av stor andel lokale leverandører og at de positive økonomiske virkningene knyttet til vindkraftverket vil være små sammenlignet med verdiskapingen knyttet til hyttenæringen. Ifølge FVRådgivning vil Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk innebære et netto økonomisk tap for Engerdal kommune. Coop Marked Engerdal skriver at dagligvaretilbudet i kommunen er avhengig av en fortsatt vekst i hyttemarkedet. Engerdal f:jellstyreskriver at konklusjonen om at vindkraftverket sannsynligvis vil bety lite for tilreisende turister er tatt på tynt grunnlag. De påpeker at det gjennom arbeidet med en masteroppgave om fisketurisme i Femund Engerdal kom frem at 91,7 % av 703 fiskere mener at å "oppleve natur" er viktig til svært viktig under oppholdet i Engerdal. Flere høringsinstanser skriver at helseturisme kan bli en viktig næring i Engerdal og i norsk reiseliv generelt. NVE konstaterer at det er relativt mange hytter i områder med utsikt til det planlagte vindkraftverket. Etter NVEs vurdering kan vindkraftverket påvirke hytteopplevelsen for noen av eierne, særlig ved hytter på Veundåsen, Bergesetra, Volbrenna og enkelte hytter ved Engerdal Cistfjell.Virkninger for eksisterende hytter er vurdert og vektlagt i blant annet kapittel 4.4 om landskap og visuelle virkninger, kapittel 4.13 om lysmerking og kapittel 4.18.2 om eiendomsverdier. Når det gjelder virkninger for reiselivsbedrifter og fremtidig hyttebygging, slutter NVE seg til konsekvensutredningen om at det knyttes usikkerhet til slike virkninger. Erfaringer fra eksisterende