Rt-1 964-1345. Rt-1964-1345. <noscript>ncit: 6:04</noscript> Side 1 av 7 INSTANS:

Rt-1964-1345. <noscript>ncit: 6:04</noscript> Side 1 av 7 Rt-1 964-1345. INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1964-12-09 DOKNRIPUBLISERT: Rt-1964-1345. STIKKORD: Arbeiderlovgivning. Arbeids- og tjenestekontrakter. SAMMENDRAG: Fødeavdelingen ved et sykehus ble nedlagt og en jordmor pålagt å tjenstgjøre som assistentsykepleier i oppsigelsestiden. Antatt at sykehuset hverken ved henvisning til sykepleieroverenskomsten 13 om stedfortredertjeneste eller alminnelige arbeidsrettslige prinsipper hadde rett til å pålegge henne slikt arbeid. Sykehuset gjorde også forgjeves gjeldende at arbeidervernloven 42 punkt 1 kom til anvendelse, og at hennes krav om lønn i oppsigelsestiden var tapt, fordi hun angivelig ikke hadde stått til disposisjon for sykehuset. SAKSGANG: L.nr. 149 B PARTER: Reidun Krane (høyesterettsadvokat Roar Bjerknes) mot Troms og Tromsø sykehus - nå Sentralsukehuset for Troms (advokat Nils J. Eidsmo - til prøve). FORFATTER: Anker, Rode, Gaarder, Hiorthøy og Berger. Dommer Anker: Saken gjelder krav fra Reidun Krane på 3 måneders lønn som jordmor ved Troms og Tromsø sykehus. Tromsø byrett avsa 29. oktober 1962 dom med denne domsslutning: «Troms og Tromsø sykehus frifinnes. Saksomkostninger tilkjennes ikke.» Etter anke fra Reidun Krane avsa Hålogaland lagmannsrett 17. september 1963 dom med domsslutning: «Tromsø byretts dom av 29. oktober 1962 stadfestes. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Reidun Krane til Troms og Tromsø sykehus kr. 600 innen 2 uker fra dommens forkynnelse.» Saksforholdet fremgår av byrettens og lagmannsrettens domsgrunner. Reidun Krane har påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett og har fått Kjæremålsutvalgets tillatelse til å bringe saken inn uten hensyn til ankeverdien. I ankeerklæringen er anført at anken gjelder rettsanvendelsen. Det er, hevdes det, en uriktig forståelse av tariffavtalen («sykepleieroverenskomsten»), når lagmannsretten i likhet med byretten har funnet at avtalens 13 hjemlet adgang til å gi Reidun Krane pålegg om å tjenstgjøre som assistentsykepleier. Bestemmelsen kan ikke brukes med sikte på å få betjent en nyopprettet stilling, idet begrepet «stedfortredertjeneste» forutsetter at man virkelig trer i stedet for en annen. Og det må gjelde en midlertidig tjeneste. Det gjør ikke tjenesten midlertidig at Reidun Krane kunne sies opp med 3 måneders varsel. Det gjøres gjeldende at overenskomstens 13 iallfall må forståes med den begrensning, at beordringen gjelder stilling som er noenlunde likeverdig med den vedkommende er ansatt i og at tjenesten er av lignende karakter. Ingen av disse forutsetningene var her til stede. Subsidiært hevder Reidun Krane at det ikke foreligger en så grov misligholdelse av arbeidsavtalen at det var tilstrekkelig grunnlag for avskjedigelse - hun gjør nå gjeldende at det er http://websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftmrens?0/lex/avglhrsiv/rt1964-1345-00149b.html 23.09.2009

Rt-1964-1345. <noscript>ncit: 6:04</noscript> Side 2 av 7 avskjed, ikke oppsigelse det dreier seg om. Reidun Krane har nedlagt slik påstand: «Troms og Tromsø sykehus dømmes til å betale Reidun Krane kr. 3.786.- med 4 % renter p.a. fra stevningens forkynnelse til betaling skjer. Reidun Krane tilkjennes saksomkostninger for alle retter.» Ankemotparten Troms og Tromsø sykehus - hvis navn siden 1. januar 1964 for øvrig er Sentralsykehuset for Troms, etter at fylkeskommunen ble eneeier av det - har nedlagt påstand om at lagmannsrettens dom stadfestes og at sykehuset tilkjennes saksomkostninger for alle retter. Ankemotparten har fastholdt sine anførsler i lagmannsretten, både de prinsipale og de subsidiære, bortsett fra at det ikke lenger påberopes at Reidun Krane i oppsigelsestiden unnlot å søke seg tjeneste annetsteds. Ellers skal nevnes at sykehuset mener hennes vegring ved å overta det anviste arbeid innebar en vesentlig misligholdelse av arbeidsavtalen, hvis det først legges til grunn at hun var uberettiget til å unnslå seg. Avskjedigelsen var derfor berettiget, hevdes det. Til bruk for Høyesterett er holdt bevisopptak med avhør av Reidun Krane og 6 vitner, hvorav 3 er nye i saken. Som nytt dokument er fremlagt en instruks fra 1954 for jordmødre ved Troms og Tromsø sykehus. Jeg kommer til et annet resultat enn de tidligere retter. Side 1346 Bestemmelsen i tariffavtalens 13 om stedfortredertjeneste passer etter min mening ikke i det tilfelle saken gjelder. Sykehuset fant å måtte nedlegge fødestuen fra 1. november 1961 på grunn av utilstrekkelig jordmorhjelp og tok de sengene som ble ledig i bruk for kirurgiske pasienter. Man fikk da behov for mer sykepleierhjelp, og det var for å avhjelpe dette behov at man overflyttet jordmor Reidun Krane til assistentsøstertjeneste. Det var ikke bare en ny, men også en varig stilling det gjaldt. At kombinasjonen assistentsøsterarbeid jordmorlønn skulle være begrenset til 3 måneder, betyr ikke at det gjaldt en midlertidig tjenstgjøring. Men det vesentlige er at hun ikke skulle tre inn som stedfortreder for noen. Sykehuset har gjort gjeldende at hun skulle være stedfortreder for en ennå ikke ansatt sykepleier, men dette er å tøye begrepet «stedfortredertjeneste» lenger enn det rekker etter en naturlig tolkning av tariffavtalens 13. Når sykehuset ikke får medhold i sin tolkning av tariffavtalen, kan jeg ikke se at det når frem med henvisningen til alminnelige arbeidsrettslige prinsipper. Det kan nok tenkes akutte situasjoner hvor de ansatte må finne seg i midlertidig å utføre arbeid som faller utenom de gjøremål de etter arbeidsavtalen plikter å påta seg. Jeg viser her til Paal Berg: Arbeidsrett side 64-65. Som der nevnt, bør arbeidstagerne ikke kunne sette seg imot at arbeidsplikten midlertidig utvides under særlige forhold, som nødstilstand, sykdom blant andre arbeidere og lignende. Men jeg kan ikke se at sykehuset her var i en tvangssituasjon av denne art. Det bør også fremheves som et moment av viktighet at arbeidet som jordmor ved sykehuset etter den dokumenterte instruks atskilte seg markert fra sykepleierarbeidet, slik at det ikke gjaldt overføring til et likeartet arbeid. Side 1347 Jeg finner å burde føye til at overføringen for Reidun Krane må ha fortonet seg som lite rimelig. Hun hadde vært avdelingssøster ved samme sykehus og hadde for å komme over i annet arbeid tatt jordmorutdannelse og søkt jordmorstilling ved sykehuset, til tross for at en sykehusjordmor er lavere lønnet enn en avdelingssøster. Sykehuset har subsidiært påberopt seg at Reidun Krane etter arbeidervernlovens 42 pkt. 1 bare hadde krav på 7 dagers oppsigelsesfrist. Jeg finner det klart at denne lovbestemmelsen ikke passer her. Det var ikke «ulykker, naturomstendigheter eller andre uforutseelige hindringer» som nødvendiggjorde at driften av fødestuen måtte innstilles. Atter subsidiært gjør ankemotparten gjeldende at Reidun Krane har tapt en mulig rett til lønn i oppsigelsestiden fordi hun ikke sto til disposisjon for sykehuset i denne tid. Denne anførselen kan http://websirlovdata.no/cgi-lexlwiftmrens?0/lex/avglhrsiv/rt 1964-1345-00149b.html 23.09.2009

Rt-1964-1345. <noscript>ncit: 6:04</noscript> Side 3 av 7 heller ikke føre frem. Sykehuset hadde sagt tydelig fra at det ikke lenger hadde bruk for henne som jordmor. Etter mitt syn på saken finner jeg det ikke nødvendig å ta standpunkt til om Reidun Krane er oppsagt eller avskjediget eller begge deler. Det hun hele tiden har krevet er lønn som om hun var sagt opp med 3 måneders varsel, og dette krav må være berettiget, forutsatt at hun ikke hadde plikt til å ta det anviste arbeid. Jeg kommer således til at Reidun Krane har krav på det beløp som er angitt i påstanden med prosessrenter fra 24. februar 1962, da stevningen ble forkynt. Jeg finner videre at sykehuset bør betale henne saksomkostninger for alle retter. Jeg stemmer for denne dom: Troms og TromsØ sykehus - nå Sentralsykehuset for Troms - dømmes til å betale Reidun Krane 3.786 - tretusensjuhundreogåttiseks - kroner med 4 -fire - prosent årlig rente fra 24. februar 1962. I saksomkostninger for byrett, lagmannsrett og HØyesterett betaler Sentralsykehuset for Troms til Reidun Krane 4.500 - firetusenfemhundre - kroner. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av HØyesteretts dom. Dommer Rode: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende. Dommerne Gaarder, HiorthØy og Berger: Likeså. Av byrettens dom (byfogd Per Kaas): Reidun Krane ble i 1948 opptatt som sykepleierelev ved Troms og Tromsø sykehus. Hun fullførte sin utdannelse som sykesøster i 1951 og var fortsatt ansatt ved sykehuset. Fra januar 1952 til januar 1956 Side 1348 hadde hun stilling som avdelingssøster. Deretter oppholdt hun seg et år ved Statens jordmorskole på Rikshospitalet hvor hun utdannet seg som jordmor. I januar 1957 fullførte hun sin utdannelse som jordmor og arbeidet da en kort tid som distriktsjordmor i Vågan. Fra mai 1957 til oktober samme år var hun jordmor ved St. Elisabeths Hospital i Tromsø. I september 1957 søkte Reidun Krane jordmorstilling ved Troms og Tromsø sykehus. Sykehuset hadde en fødestue som utgjorde post 3 ved den kirurgiske avdeling, og det heter i Reidun Kranes ansettelsesbrev av 25/9 1957 at hun ble ansatt som jordmor ved kirurgisk avdeling fra 20/10 1957. Det er enighet mellom partene om at Overenskomst mellem Norges Byforbund m. fl. på den ene side og Norsk Sykepleierforbund på den annen side gjelder for den stilling frøken Krane hadde. Ved fødestuen var det i alt ansatt tre jordmødre. I juni 1961 sa de to andre jordmødre opp sine stillinger. Sykehuset averterte gjentatte ganger etter nye, men ingen søkere meldte seg, og sykehuset besluttet da å nedlegge fødestuen fra 1. november 1961. Sykehuset sendte den 14. oktober 1961 følgende brev til jordmor Reidun Krane: «Overflytting av stilling p.g.a. innskrenkning. Da det ikke har meldt seg søkere til de ledige jordmorstillinger ved sykehuset, er fødeavdelingen nødt til å avvikle til 1/11-61. De må derfor regne med overflytting til sykeavdeling fra anførte dato, event. som assistentsøster ved post 3.» Brevet er undertegnet av direktør Tormod Brækken og forstanderinne Henny Johansen. Frøken Krane henvendte seg til overrettssakfører Bjarne N. Bjørshol, som i et brev til sykehuset av 30/10 1961 gjorde gjeldende at hvis jordmorstillingen var blitt overflødig, måtte sykehuset si frøken Krane opp med lovlig varsel. Noen rett til å anvise henne annet arbeid enn jordmorarbeid hadde sykehuset ikke. Den 31. oktober hadde overrettssakfører Bjørshol en telefonsamtale med sykehusets direktør og samme dag skrev overrettssakføreren på ny til sykehuset. http://websir.lovdata.no/cgi-lexlwiftmrens?0/lex/avg/hrsiv/rt1964-1345-00149b.html 23.09.2009

Rt-1964-1345. <noscript>ncit: 6:04</noscript> Side 4 av 7 Brevet lyder: «Jeg viser til dagens telefonsamtale med direktør Brækken. Jeg forstod direktøren slik at hans brev av 14. ds. er å betrakte som oppsigelse. Etter hva jeg har fått opplyst, er oppsigelsestiden 3 måneder, og min mandant gjør krav på lønn i denne tid. Det må for alle og enhver være på det rene at frk. Krane ikke har plikt til å ta noe annet arbeide ved Troms og Tromsø sykehus forutsatt at det ikke foreligger noen positiv bestemmelse som sier noe annet. Det må videre være på det rene at frk. Krane står til sykehusets disposisjon i oppsigelsestiden, men kun som jordmor, idet dette er hennes stilling og intet annet.» Sykehuset svarte den 3. november: «Vårt brev av 14. okt. d.å. til jordmor Reidun Krane, er ikke å oppfatte som oppsigelse ved Troms og Tromsø sykehus, men som det står - en melding om overflytting til annet sykepleierarbeide ved sykehuset, da det ikke hadde meldt seg søkere til de ledige jordmorstillinger som har vært annonsert i Sykepleien fra august d.å. Side 1349 Reidun Krane vil selvfølgelig få jordmorlønn i 3 mndr. fra 1.11. d.å., men under forutsetning av at hun tjenstegjør på sykehuset. Det står henne fritt å si opp eller å fortsette eventuelt som assistentsøster ved sykehuset etter disse 3 måneder.» Den 8. november skrev sykehuset til frøken Krane: «Da De ikke har møtt frem til arbeide ved sykehuset siden 1. november d.å. og da det tross flere forsøk Ikke har vært mulig å komme i forbindelse med Dem, ansees De som følge herav å ha brutt Deres kontraktsforhold med sykehuset med mindre De straks gjenopptar arbeidet i den stilling De er anvist. Hvis så ikke skjer, ansees De som endelig løst fra Deres stilling fra og med 1. november 1961.» På dette brev svarte overrettssakfører Bjørshol den 13. november: «Min mandant har overlevert meg Deres brev av 8. ds. Jeg skal først bemerke at alle henvendelser til jordmor Krane i anledning denne sak, skal gå gjennom meg. Etter å ha lest nevnte brev sitter jeg igjen med det inntrykk at De intet har forstått. Jeg skal derfor pointere: 1. De har ingen rett til å anvise henne noe annet arbeide på sykehuset. Hun er ansatt som jordmor og plikter ikke å utføre annet arbeide. 2. Hun har på ingen måte gjort seg skyldig i noen avtale- eller kontraktsbrudd. Jeg viser her til mitt brev av 31. f.m. hvor det uttrykkelig heter at hun står til disposisjon for sykehuset, men bare som jordmor. Dette har hun også etterkommet, men hun har intet hørt fra Dem om at det var bruk for henne. 3. De opplyser i Deres brev til meg av 3. ds. at hun ikke er oppsagt. Det er ganske klart at det er et spørsmål som De selv avgjør, men da må De også ta konsekvensen av dette. Hennes arbeidsforhold som jordmor består da fortsatt, og så lenge har hun også rett til lønn, som jordmor. At hun dessuten har krav på lønn i 3 måneders oppsigelsestid, er en sak for seg. Jeg går ut fra at De forstår at den foreliggende situasjon er helt uholdbar. De har etter eget utsagn, en ansatt jordmor hos Dem som De ikke har bruk for. For å komme ut av denne situasjon, tillater jeg meg å komme med et forslag, som vil være det beste for begge parter, nemlig at vi anser arbeidsforholdet oppløst fra 1. ds. at De betaler min mandant den lønn hun har krav på i 3 måneders oppsigelsestid, og at sistnevnte straks får anledning http://websir.lovdata.no/cgi-lexlwiftmens?0/lex/avglhrsivlrt1964-1345-00149b.html 23.09.2009

Rt-1964-1345. <noscript>ncit: 6:04</noscript> Side 5 av 7 til å ta det arbeide, som hun selv ønsker. Jeg skal understreke at min oppfatning av forholdet er at frk. Krane i virkeligheten ble oppsagt fra 1. ds. Hun har selvsagt rett til å søke hvilken som helst annen stilling. Spørsmålet er kun om hun fortsatt skal stå til sykehusets disposisjon. Det er dette man omgående må få klarhet i. Ellers vil jeg gjerne vite om denne saken har vært behandlet av sykehusets styre.» Sykehuset besvarte ikke dette brev. Den 29. november skrev overrettssakfører Bjørshol til sykehuset og påtalte at frøken Krane ikke hadde fått lønn for november. Brevet ble ikke besvart. Den 15. desember reiste frøken Krane til sitt hjemsted i Lofoten. Om Side 1350 sin avreise varslet hun sykehuset ved skriftlig å oppsi sin hybel på sykehusets søsterhjem. I Lofoten oppholdt frøken Krane seg til mai i år. Siden har hun hatt stilling som jordmor i Narvik. Sykehuset har ikke imøtekommet frøken Kranes krav om lønn i tre måneder fra 1. november 1961, og frøken Krane har reist denne sak ved stevning av 16/2 1962. - - - Saksøkte hevder videre at jordmor Reidun Krane med hjemmel i sykepleieroverenskomstens 13 kunne pålegges å gjøre tjeneste som assistentnøster i et begrenset tidsrom. Denne bestemmelse lyder: «Enhver sykepleier plikter etter beordring å utføre stedfortredertjeneste.» - - - Retten bemerker: Sykehuset har i sitt brev av 14. oktober 1961 til saksøkeren på en meget lite tilfredsstillende måte gitt uttrykk for det som etter det opplyste har vært sykehusets mening, nemlig å meddele frøken Krane at hennes ansettelse som jordmor måtte opphøre, men at hun etter oppsigelsestidens utløp hadde adgang til å fortsette ved sykehuset i stilling som assistentsøster, hvis hun ønsket det. Enn mindre fyldestgjørende er sykehusets beskjed i det samme brev om at frøken Krane ble beordret til tjeneste som assistentsøster fra 1/11. Det ville ha vært naturlig om frøken Krane hadde fått underretning om disse endringer i arbeidsforholdene på en måte som både ga klart uttrykk for hva sykehuset mente, og som dessuten viste en større grad av hensynsfullhet og omtanke overfor frøken Krane. Sykehusets brev av 3. november til overrettssakfører Bjørshol rettet i noen grad på den uklarhet som heftet ved det første brev. Etter det opplyste må retten imidlertid gå ut fra at frøken Krane også før dette brev fremkom, og iallfall etter at hun hadde søkt juridisk hjelp, var på det rene med sykehusets standpunkt, og hva det innebar for henne. Dette var således helt klart for saksøkeren da hun mottok sykehusets brev av 8. november. Retten legger etter dette til grunn at frøken Krane var klar over at det etter den 1. november overhodet ikke fantes jordmorarbeid ved sykehuset, og at det samtidig var blitt et øket behov for fullt utdannet sykepleierhjelp ved kirurgisk avdelings post 3, hvor hun tidligere hadde hatt sitt arbeid som jordmor. Retten legger videre til grunn at det sykepleierarbeid frøken Krane var blitt pålagt å utføre etter den 1. november, var et arbeid som hun var fullt utdannet til og av den samme art som det hun i en årrekke hadde utført ved det samme sykehus tidligere. Frøken Krane har inntatt en holdning som vel i noen grad kan forklares som en reaksjon på sykehusets fremgangsmåte ved oppsigelsen. Men ved å unnlate å møte frem på sykehuset etter den 1. november og å nekte å utføre ethvert arbeid, har frøken Krane heller ikke opptrådt med den godvilje som situasjonen tilsa. Ved avgjørelsen av om sykehuset med hjemmel i arbeidsavtalen kunne pålegge frøken Krane å utføre sykepleierarbeid i oppsigelsestiden, dvs. mens hun ennå var ansatt som jordmor, må den situasjon som var oppstått etter fødestuens nedleggelse, vurderes konkret. Og retten finner da at frøken Krane etter overenskomstens 13 måtte finne seg i å bli pålagt sykepleiertjeneste i det begrensede tidsrom det her gjelder. Retten legger da vekt på at jordmorarbeid overhodet ikke fantes Side 1351 http://websir.lovdata.no/cgi-lexlwiftmrens?0/lex/avglhrsivlrt1964-1345-00149b.html 23.09.2009

Rt-1964-1345. <noscript>ncit: 6:04</noscript> Side 6 av 7 ved sykehuset, således at det ikke innebar noen forfordeling av frøken Krane når hun ikke fikk jordmorarbeid i denne tid. Retten legger videre vekt på at sykehuset fra 1/11 hadde behov for flere fullt utdannede sykepleiersker ved post 3 på kirurgisk avdeling, og at beordningen av frøken Krane til slikt arbeid nettopp skjedde for å imøtekomme dette behov midlertidig. I tillegg til disse faktiske omstendigheter ved situasjonen legger retten også vekt på at i det yrke frøken Krane har valgt, både som sykepleierske og som jordmor, bør utførelse av stedfortrederarbeid innenfor de grenser som det her var tale om nettopp være i overensstemmelse med yrkets etikk. Retten finner således at frøken Krane ikke med støtte i arbeidsavtalen med sykehuset har kunnet nekte å utføre det pålagte arbeid. Hennes nektelse innebærer et kontraktbrudd, og sykehuset hadde rett til å anse arbeidsforholdet som opphørt fra 1. november 1961. Frøken Kranes krav på lønn etter denne tid kan ikke gis medhold. - - - Av lagmannsrettens dom (lagmann Sigmund Walen, lagdommer Jorunn Skeie og hjelpedommer Mauritz-Arne Talseth): I tvist om oppsigelse avsa Tromsø byrett den 29. oktober 1962 dom med denne domsslutning: «Troms og Tromsø sykehus frifinnes. Saksomkostninger tilkjennes ikke.» Om saksforholdet vises til byrettens domsgrunner. Reidun Krane har i rett tid påanket dommen til lagmannsretten. Det hevdes at byretten har tatt feil i bevisbedømmelsen når den har lagt til grunn at Reidun Krane nektet å utføre et hvert arbeid ved sykehuset etter 1. november. Hun var ansatt som jordmor, og sto til disposisjon som sådan. 3. Hun bestrider at det var øket behov for fullt utdannet sykepleierhjelp ved kirurgisk avdeling post Det er videre feil rettsanvendelse av byretten når den har funnet at Reidun Krane med hjemmel i overenskomstens 13 måtte finne seg i å bli pålagt sykepleiertjeneste. Denne bestemmelse er ikke anvendelig i det foreliggende tilfelle. Frøken Krane ble ikke pålagt stedfortredertjeneste. Hun skulle ikke tre i stedet for noen, men ble overflødig som jordmor og ble beordret til å overta en ny stilling. 13 i overenskomsten hjemler overhodet ikke beordring til lavere stilling enn den man innehar. Reidun Krane holder seg til sin arbeidsavtale, og det forelå ingen nødssituasjon for sykehuset som berettiget det til å overføre henne til et helt annet arbeid. Den ankende part har lagt ned denne påstand: «1. Troms og Tromsø sykehus dømmes til å betale Reidun Krane kr. 3.786.- med 4 % renter fra stevningens forkynnelse til betaling skjer. 2. Troms og Tromsø sykehus dømmes til å betale sakens omkostninger for begge retter.» Troms og Tromsø sykehus har henholdt seg til byrettens dom. Det hevdes prinsipalt at overenskomstens 13 ga sykehuset rett til å overføre frk. Krane midlertidig til sykepleierarbeid. Da frk. Krane unnlot å møte opp til arbeidet begikk hun et grovt kontraktbrudd som berettiget sykehuset til å anse arbeidsforholdet som opphørt fra 1. november 1961. Side 1352 Sykehuset mener for øvrig at det uten hensyn til overenskomstens 13 følger av arbeidsrettslige prinsipper at en arbeidstager må finne seg i en overflytning til annet arbeid når dette er av noenlunde samme art, og ikke faller utenfor arbeidstagerens fag og kyndighet. I dette tilfelle ble arbeidsplassen den samme, lønnen den samme, og frk. Krane hadde tidligere i mange år praktisert som sykepleierske. Subsidiært har sykehuset gjort gjeldende at sykehuset med hjemmel i arbeidervernlovens 42 kunne anvende reglen om 7 dagers oppsigelse. http://websir.lovdata.no/cgi-lexlwiftmrens?0/lex/avglhrsivlrt1964-1345-00149b.html 23.09.2009

Rt-1964-1345. <noscript>ncit: 6:04</noscript> Side 7 av 7 Ytterligere subsidiært hevder sykehuset at frk. Krane i oppsigelsestiden heller ikke var til disposisjon som jordmor. Hun reiste fra Tromsø 15. desember. Til tross for at hun var klar over at sykehuset ikke ville kunne bruke henne som jordmor i oppsigelsestiden, unnlot hun å søke seg tjeneste annetsteds. Hun kunne allerede fra 1. november ha fått stilling som jordmor, og kan da ikke kreve noe av sykehuset. Ankemotparten har lagt ned slik påstand: «1. Tromsø byretts dom stadfestes. 2. Reidun Krane dømmes til å betale Troms og Tromsø sykehus saksomkostninger for byrett og lagmannsrett.» Den ankende part har gitt partsforklaring for lagmannsretten og det er avhørt 3 vitner. Disse er alle nye for lagmannsretten. Ellers foreligger saken i samme stilling som for byretten. Lagmannsretten er kommet til samme resultat som byretten og tiltrer i det alt vesentlige dens begrunnelse. Lagmannsretten anser det godtgjort at frk. Krane kjente til at sykehuset forgjeves averterte etter nye jordmødre etter at to ved fødeavdelingen hadde sagt opp sine stillinger. Hun var også vel kjent med de generelle problemer som forelå ved dette sykehus som ved andre når det gjaldt å skaffe tilstrekkelig med jordmødre og sykepleiersker. Det kan derfor neppe ha kommet som noen overraskelse for henne at sykehuset, som meddelt henne i brevet av 14. oktober 1961, så seg nødt til å avvikle fødeavdelingen fordi ingen søkere hadde meldt seg til de ledige jordmorstillinger. Lagmannsretten kan være enig med byretten i at det nevnte brev var uklart og noe uheldig formet, men som byretten antar lagmannsretten at frk. Krane var på det rene med sykehusets standpunkt - at man ikke hadde bruk for henne lenger som jordmor, men at hun måtte fortsette i oppsigelsestiden som assistentsøster - en stilling hun kunne få beholde utover oppsigelsestiden, hvis hun ønsket det. I allfall var dette klart etter sykehusets brev av 3. november 1961. Det er opplyst under ankeforhandlingen at assistentsøsterstillingen avlønnes en klasse under jordmorstillingen, som igjen ligger en klasse under avdelingssøsterstillingen. Alle disse stillinger krever full sykepleierutdannelse. Lagmannsretten legger videre til grunn at sykehuset led av sterk plassmangel også på den kirurgiske avdeling. Dette førte til at de tre rom som fødeavdelingen hadde hatt til disposisjon straks ble innredet som del av post 3, hvorved sengeantallet øket med 14. Dette hadde igjen til følge behov for ytterligere en assistentsøster. Side 1353 Under ankeforhandlingen har frk. Krane forklart at hun overhodet ikke ville utføre annet arbeid ved sykehuset. Hun hevdet at hun var ansatt som jordmor, og annet arbeid anså hun seg ikke pliktig til å utføre. Således forklarte hun at hun heller ikke ville ha tatt stilling som avdelingssøster om dette var blitt tilbudt henne. Når det gjelder jordmorstilling har hun innrømmet at hun kunne ha fått slik stilling ved annet sykehus allerede fra 1. november om hun hadde søkt. Hun reiste hjem til Lofoten 15. desember for å pleie sin mor, og søkte ikke ny jordmorstilling før i februar 1962. Hun ble da ansatt ved Narvik sykehus, men fikk utsettelse med tiltredelsen til 3. mai 1962. Lagmannsretten har på samme måte som byretten funnet at overenskomstens 13 må forståes slik, at den i det foreliggende tilfelle ga sykehuset rett til å beordre frk. Krane som assistentsøster i oppsigelsestiden, og anser det tilstrekkelig å vise til byrettens begrunnelse. - - - Sist oppdatert 4. september 2009 http://websir.lovdata.no/cgi-lexlwiftmrens?0/lex/avglhrsivlrt1964-1345-00149b.html 23.09.2009