HANDEL, PRODUKSJON, KONSUM OG VELFERD. Karen Helene Ulltveit-Moe ECON1410

Like dokumenter
Handel, produksjon, konsum og velferd

ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd

Internasjonal økonomi

SENSURVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE ECON 1410 VÅR 2006

Gevinster ved handel. Karen Helene Ulltveit-Moe. Økonomisk institutt, UiO

Internasjonal økonomi

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk:

ANVENDT INTERNASJONAL HANDEL: HANDELSPOLITIKK. Karen Helene Ulltveit-Moe ECON 1410

Komparative fortrinn: Heckscher-Ohlins teori

Internasjonal økonomi

Gevinster ved handel. Karen Helene Ulltveit-Moe. Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO

Internasjonal økonomi

Internasjonal økonomi

Ricardos modell (1817)

Konsumentteori. Grensenytte er økningen i nytte ved å konsumere én enhet til av et gode.

Internasjonal økonomi

Mer om generell likevekt Åpen økonomi, handelsgevinster

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?

ECON3730, Løsningsforslag seminar 2

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?

Innholdsfortegnelse. Oppvarming og ledning inn Del 1. Oppvarming Kapittel 0

Arbeidskraftbegrensning med helning = - alternativkostnaden av tøy målt i enheter mat. Mengde tøy

Økning i enten L eller K.

Effektivitet og fordeling

ECON1410 Internasjonal økonomi Økonomisk vekst

Oppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare:

Vi starter med et lite kontroversielt krav til fornuftig disponering og organisering av økonomien:

Sensorveiledning. Econ 3610/4610, Høst 2016

Internasjonal økonomi

Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping

ECON1410 Obligatorisk Oppgave

Mikroøkonomi - Intensivkurs

INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM

Sensorveiledning til eksamen i ECON ordinær eksamen

INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM

INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM

Internasjonal økonomi

Mikroøkonomi - Superkurs

Løsningveiledning for obligatorisk oppgave

Oppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %)

Ny tilbudskurve. Etterspørselskurve. Mengde olje P P. eksport. import

Mikroøkonomi - Superkurs

ECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave

Seminaroppgavesett 3

Den realøkonomiske rammen i denne økonomien er gitt ved funksjonene (1) (3). Siden økonomien er lukket er c1 x1. (4), og c2 x2

Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke?

Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori

ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel

Eksempler: Nasjonalt forsvar, fyrtårn, gatelys, kunst i det offentlige rom, kunnskap, flokkimmunitet (ved vaksine), et bærekraftig klima

Mikroøkonomi på norsk

ECON3730, Løsningsforslag deler av seminar 5

Internasjonal økonomi

Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 13.

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto

Effektivitet og fordeling

Løsningsveiledning, Seminar 10 Econ 3610/4610, Høst 2014

b) Sett modellen på redusert form, dvs løs for Y uttrykt ved hjelp av eksogene størrelser. Innsetting gir Y=c0+c(Y-T)+G+I+X-aY som igjen giry

Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd?

Forelesning i konsumentteori

Løsningsforslag seminar 1

ECON1210 Oblig. Fredrik Meyer

Mikroøkonomi - Intensivkurs

b) Gjør rede for hvilke forutsetninger modellen bygger på og gi en økonomisk tolkning av ligningene.

Tradisjonell forklaring: Utnyttelse av komparative fortrinn. - Ulike land bytter ulike varer

Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 19.

Næringsstruktur 2. Likevekt i to-sektor-modellen for en liten åpen økonomi. Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo. ECON2915 Høsten 2008

Konsumentenes etterspørsel

Fredag 25.oktober, 2013

a) Forklar hvordan en produsent kan oppnå monopolmakt i et marked.

Skattepolitikk. Hvordan bør et skattesystem designes? Effektivitetstap ved skatt.

Næringsstruktur 5. Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo. ECON2915 Høsten 2008

Dagens forelesning. Skattepolitikk. Skatt og økonomisk effektivitet. Hvordan bør et skattesystem designes? Effektivitetstap ved skatt.

INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM

ECON1220 høst 2014, forelesning 12 Mer om fordeling og skatt

Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse)

Konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd

ALLE FIGURER ER PÅ SISTE SIDE!

FULLKOMMEN KONKURRANSE

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 05

ECON 2915 forelesning 9. Fredag 18. oktober

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 04

Effektivitetsvurdering av fullkommen konkurranse og monopol

Hvordan kan det ha seg? Vi trenger å vite mer om samfunnsøkonomenes analyseapparat.

Econ1220 Høsten 2007 Forelesningsnotater

Sensorveiledning Eksamen, Econ 3610/4610, Høst 2013

For å svare på disse spørsmålene må vi undersøke hva som skjer i et marked når vi legger på en skatt (avgift) eller utbetaler en subsidie?

Løsningsforslag Obligatorisk

To bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. ( tusen kroner, per tonn) A B 120 2

Seminar 6 - Løsningsforslag

OPPGAVE 1: a. Hva menes med begrepet et lands bytteforhold (terms of trade)?

Velferd og økonomisk politikk: Byggesteiner fra mikroøkonomisk teori

Velferd og økonomisk politikk Markedseffektivitet

Seminar 7 - Løsningsforslag Econ 3610/4610, Høst 2013

Institutt for økonomi og administrasjon

ECON 1210 Seminaroppgaver våren 2007

Handel viktigste samkvem mellom land, kilde til velstand, fisk fra Lofoten, Hansatiden, olje og gass

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk. Om kurset

Econ1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger

Seminar 7 - Løsningsforslag

Transkript:

HANDEL, PRODUKSJON, KONSUM OG VELFERD Karen Helene Ulltveit-Moe ECON1410

Verdien av produksjon og konsum En standard handelsmodell kombinerer innsikt fra Ricardo og H-O modellen. 1. Forskjeller i relative produktivitet eller faktortilgang gir forskjeller i landenes produksjonsmulighetskurver (PMK), som representerer landenes produksjonskapasiteter. 2. Et lands PMK bestemmer dets relative tilbudskurve 3. Nasjonale relative tilbudskurver gir oss verdens relative tilbud. Med internasjonal handel blir likevektspris og likevektsmengde bestemt av verdens relative tilbud og relative etterspørsel.

Hvordan bestemmes relative priser?

Verdien av produksjon Produksjonen bestemmes av økonomiens PMK og prisene på godene som produseres. En økonomi maksimerer produksjon og inntekt når verdien av produsert mengde, V, ligger på PMK. V = P C Q C + P F Q F beskriver verdien av produksjonen i en 2 goder modell. Relativt prisforhold: (P C /P F )

Verdien av produksjon: Isoverdilinjer

Verdien av produksjon: Sammenhengen mellom pris og tilbud

Verdien av konsum Verdien av økonomiens konsum er begrenset til verdien av økonomiens produksjon: P C D C + P F D F = P C Q C + P F Q F = V Hva bestemmer konsumets innretning (etterspørselen)? Konsumet (konsumentenes valg) bestemmes av Konsumentenes preferanser og prisene. Konsumentenes preferanser kan illustreres vha indifferenskurver. Indifferenskurver = kombinasjoner av goder som gir konsumentene samme nytte totalt

Verdien av konsum: Indifferenskurver

Verdien av konsum: Indifferenskurver Indifferenskurvene heller nedover for å vise at en konsument kan være like tilfreds med mindre mat dersom han samtidig får mer tøy. Jo lenger fra origo en indifferenskurve ligger, jo større mengder med mat og tøy representerer de, og gir med dette konsumentene høyere nytte (velferd). Indifferenskurvene er flatere i endene, og reflekterer dermed at verdien av en ekstra enhet mat (tøy) er større jo mer tøy (mat) en konsument i utgangspunktet konsumerer.

Priser og konsum Prisene bestemmer verdien av konsum. Når prisen på tøy øker relativt til prisen på mat, så øker velferden til en tøyeksporterende økonomi. Vi beveger oss til en høyere indifferenskurve. En høyere pris på tøy gjør at vi kan importere mer mat. påvirker konsumentenes kjøp av tøy relativt til mat: etterspørselen etter tøy synker og etterspørselen etter mat øker.

Prisendringer og konsum

Prisendringer og konsum Inntektseffekt (IE) = C-A Substitusjonseffekt (SE) =B-A Total effekt = IE-SE = C-B A B C

Priser og verdien av konsum Inntektseffekt: Når den relative prisen på et gode endres gir dette en endring i velferd dvs. inntekt. Inntektseffekten illustreres grafisk ved et skift fra en indifferenskurve til en annen. Substitusjonseffekt: Når den relative prisen på et gode endres, endres også den relative etterspørselen etter dette godet. Substitusjonseffekten illustreres grafisk ved at vi flytter oss langs en indifferenskurve.

Exkurs: Tilbud og etterspørsel

Virkning av handel i partiell likevekt: Tilbud og etterspørsel Antar pris 2000: Konsumentoverskudd = Total nytte av varen Betaling for varen= (c+t+u) - (t+u) = c Prisendring fra 2000 til 1000: Endring i KO = t+d Antar pris 1000: Produsentoverskudd = Totale inntekter Kostnader ved produksjon= (e+z) z = e Prisendring fra 1000 til 2000: Endring i PO =w+v

Virkning av handel i partiell likvevekt: Likevektsmengde og likevektspris Uten handel Konsumenter og produsenter tjener på handel KO = c PO = h Total velferd for økonomi av at markedet eksisterer= c+h

Virkning av handel i partiell likevekt: Likevektsproduksjon, konsum, eksport og import

Virkning av handel i partiell likevekt: Velferdsvirkninger

Virkning av handel i partiell likevekt: Velferdsvirkninger VELFERD USA RoW Handel Autarki A til H A til H Konsumenter a+b+c+d c a+b+d - (j+k) Produsenter e a+e - a j+k+n Totalt for land a+b+c+d+e c+a+e b+d n Handel gir tap for innenlandske produsenter i importkonkurrerende virksomhet; gevinst for konsumentene; tapet til produsentene blir mer enn oppveid av gevinsten konsumentene får ved handel.