STØY I HENGSVANN SKYTE- OG ØVINGSFELT. Grunnlagsdokument for utarbeidelse av reguleringsplan

Like dokumenter
STØY I RAMNESODDEN SKYTE- OG ØVINGSFELT. Grunnlagsdokument for utarbeidelse av reguleringsplan

Foto: Forsvarsbygg STØY I SESSVOLLMOEN SKYTE- OG ØVINGSFELT. Grunnlagsdokument for utarbeidelse av reguleringsplan FUTURA 895/2016 REV1

STØYKARTLEGGING. Utleie SØF FUTURA RAPPORT 511/2013. Haltdalen Skyte- og Øvingsfelt. FUTURA ved Remi Johansen

LIESLIA SKYTE- OG ØVINGSFELT. Støykartlegging PROSJEKT/AVSENDER

STØY I SESSVOLLMOEN SKYTE- OG ØVINGSFELT. Grunnlagsdokument for utarbeidelse av reguleringsplan

STØYKARTLEGGING. Utleie SØF FUTURA RAPPORT 510/2013. Mjølfjell og Brandset skyte- og øvingsfelt. FUTURA ved Remi Johansen

STØYGRUNNLAG. Forsvarsbygg utvikling FUTURA RAPPORT 603/2014. Høybuktmoen skyte- og øvingsfelt. FUTURA ved Remi Johansen

STØYGRUNNLAG. Forsvarsbygg utvikling FUTURA RAPPORT 616/2015. Vatne og Svartemyr skyte- og øvingsfelt. FUTURA ved Hrafn Mar Sveinsson

Foto: Jarle Foss/Forsvaret RAUØY SKYTE- OG ØVINGSFELT. Støykartlegging i henhold til støyretningslinjen T /2017/Miljø

STØYKARTLEGGING Bodø kortholdsbane

Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret HAAKONSVERN SKYTEBANER. Støykartlegging i henhold til støyretningslinjen T /2017/Miljø

Foto: Forsvarsbygg SESSVOLLMOEN SKYTE- OG ØVINGSFELT. Støykartlegging i henhold til støyretningslinjen T /2017/Miljø

STØYKARTLEGGING Reitan kortholdsbane

Foto: Forsvarsbygg ULVEN SKYTE- OG ØVINGSFELT. Støykartlegging i henhold til støyretningslinjen T /2017/Miljø

STØYKARTLEGGING. Utleie SØF FUTURA RAPPORT 468/2013. Åsegarden kortholdsbane. FUTURA ved Hrafn Mar Sveinsson

STØYKARTLEGGING. Forsvarsbygg utleie FUTURA RAPPORT 473/2013. Karljohansvern. FUTURA ved Hrafn Mar Sveinsson

STO1 KORSNES FORT. Støykartlegging med dagens aktivitet. Futura ved Øystein Valdem

SETNESMOEN ØVINGSFELT. Foto: Julie Hjermstad/Forsvaret

Fotograf: Marte Brohaug/Forsvaret VÅGAN FELTBANE. Støykartlegging i henhold til støyretningslinjen T Futura rapport 983

REGIONFELT ØSTLANDET OG RØDSMOEN SKYTE- OG ØVINGSFELT. Fotograf: Olav Standal Tangen / Forsvaret

STØYKARTLEGGING Evjemoen skyte- og øvingsfelt

STØYKARTLEGGING. MO Vest FUTURA RAPPORT 367/2012. Ulven skyte- og øvingsfelt. FUTURA ved Øystein Valdem

STØYKARTLEGGING Rena leir

DREVJAMOEN. Utvikling Øst FUTURA RAPPORT 325/2012. Vurdering av støy fra nye skytebaner. FUTURA ved Øystein Valdem

Foto: Forsvarsbygg STØYKARTLEGGING. Firda skytebane FUTURA 915/2016 REV1

STØYKARTLEGGING. Forsvarsbygg utleie FUTURA RAPPORT 589/2014. Madlatua skytebane. FUTURA ved Hrafn Mar Sveinsson

Daniel Nordby/Hæren/Forsvaret STØYKARTLEGGING. Jørstadmoen leir UTLEIE

Foto: Forsvarsbygg v/turid Winther-Larsen KORSNES FORT. Støykartlegging i henhold til støyretningslinjen T /2017/Miljø

STØYKARTLEGGING. Utleie SØF FUTURA RAPPORT 465/2013. Bardufoss sentralskytebane. FUTURA ved Hrafn Mar Sveinsson

Sikre løsninger for fremtiden. Støykartlegging. Kjevik Filmskytebane

STØYKARTLEGGING. Utleie SØF FUTURA RAPPORT 480/2013. Råvatn skytebaner. FUTURA ved Remi Johansen

STØYVURDERING. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

STØYVURDERING. Nytt næringsbygg - Gjøvik Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

STØYVURDERING. Ny butikk, Gata - Stange Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

Sikre løsninger for fremtiden. Støykartlegging. Steinsjøen Skyte- og Øvingsfelt

Ingunn Milford Kolbjørn Selvåg Ingunn Milford REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

BEREGNING AV TRAFIKKSTØY

STØYVURDERING. Boligfelt Borgen B1- Ullensaker Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

STØYVURDERING. Boligfelt Petlund - Stange Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

Maksimalnivåene, L 5AF for veitrafikk og L 5AS for flytrafikk, er innenfor grenseverdien i T-1442 for områdene satt av til begge byggetrinn.

STØYVURDERING Hagejordet, Søre Ål - Lillehammer Kommune

STØYUTREDNING HEISTADMOEN SØF. Futura 531/ /UTVIKLING ØST

Støyrapport for regulering

STØYVURDERING. Boliger Kvilavegen 18 Stange Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

FIRDA KASERNE UTLEIETJENESTER SØF FUTURA RAPPORT 295/2011. Støykartlegging iht. T FUTURA ved Øystein Valdem

STØYVURDERING Hagejordet, Søre Ål - Lillehammer Kommune

MULTICONSULT. Innholdsfortegnelse. Levik v/rv 13 - Planlagt hytteområde Lyd

STØYVURDERING. Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

STØYVURDERING Byggefelt Hersjømoen - Ullersmo Kommune

STØYVURDERING. Drognesjordet, delfelt BK13 - Årnes Kommune

STØYVURDERING. Boligfelt Leirviken Park Lillehammer Kommune

Støysone. Lden 45 LAFmax 75. Aktivitet bør ikke foregå

Figur 1 Utsnitt av kommuneplanens arealdel. Skytebane markert med mørk grønnfarge

RAPPORT. Reguleringsplan for Løten skytebaneanlegg LØTEN KOMMUNE STØYRAPPPORT FOR LØTEN SKYTEBANEANLEGG OPPDRAGSNUMMER

BEREGNING AV TRAFIKKSTØY

RAPPORT. Røros Jeger og Fiskeforening Lerduebanen Kvennhusbekken

STØYVURDERING. Bybrua boligfelt - Gjøvik kommnue Støyvurdering av vegtrafikkstøy. Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

STØYVURDERING. Boligområde i Dal - Eidsvoll Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

STØYVURDERING Boliger Smedsrud Terrasse - Nannestad Kommune

STØYVURDERING. Boliger Midtmoen, Vinstra Nord-Fron Kommune

STØYVURDERING Reguleringsplan for Bråstadvika - Gjøvik Kommune

NOTAT. 1 Orientering. 2 Grenseverdier for støy

BEREGNING AV TRAFIKKSTØY

BEREGNING AV TRAFIKKSTØY

STØYVURDERING. Lundsjordet - Eidsvoll Kommune

OMSORGSBOLIGER I MOSJØEN INNHOLD 1 INNLEDNING 2 2 SAMMENDRAG 2. 3 FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER Støy på uteområder Støynivå innendørs 4

Til: Østre Toten kommune Fra: Rieber Prosjekt AS, v/ Dag Rieber Dato: 20. oktober 2017 Emne: Støy fra Viken skytebane og leirduebane i Totenvika

STØYVURDERING. Trysil-Knut - Trysil Eidsvoll Kommune Støyvurdering. Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

E134 Vågsli - Røldal

STØYVURDERING. Kvartal 71- Lillehammer Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

Rapport_. Fv. 185 Njøsavegen. Statens vegvesen Region vest. Støyvurdering OPPDRAGSGIVER EMNE DATO: 20. DESEMBER 2013 DOKUMENTKODE: RIA-RAP-001

Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T 1442 Miljødirektoratet

STØYVURDERING Reguleringsplan for Åskollvegen - Gjøvik Kommune

STØYVURDERING Reguleringsplan for ny tilkomstveg til Sundheim Bo og Treningssenter m.m. Nord Fron Kommune

Antall sider inkl denne: 10

Støyrapport. Skytterdalen 2-4, gnr. 83 bnr. 45 og 188 Bærum kommune. Planakustikk AS

STØYVURDERING. Sentrum P-Hus, Lillehammer Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

STØYVURDERING Franshagan boligfelt - Eidsvoll Kommune

Vegtrafikkstøy KIE BML BML REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

STØYVURDERING. Markensplassen - Kongsvinger Kommune

STØYVURDERING Skjønhaugtunet - Gjerdrum Kommune

KRAV OG RETNINGSLINJER...

STØYVURDERING. Toneheim Folkehøyskole - Hamar Kommune

BRG Entreprenør. Lillesand senter Støykartlegging

Sikre løsninger for fremtiden. Støykartlegging. Trondenes Skyte- og øvingsfelt

STØYVURDERING. Farverikvartalet - Gjøvik Kommune

NOTAT. 1 Orientering. 2 Problemstillingen

INNLEDNING... 3 GRENSEVERDIER/FORSKRIFTSKRAV...

Støysonekart, Grustak og pukkverk på Lyngås

GRENSER FOR STØYPLAGE OG SØVN- FORSTYRRELSE

STØYVURDERING. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

OBOS. Boliger Sandsli. Støy fra vegtrafikk og skytebane.

BEREGNING AV TRAFIKKSTØY

Oppdragsnr: Dato: Rapportnr: AKU01 Revisjon: 0 Revisjonsdato:

E8 Riksgrensen - Skibotn

I tillegg til å beregne dagens støysituasjon er det også sett på hva som kan oppnås av støyreduksjon ved å støydempe standplassene.

NOTAT. 1 Orientering. 2 Grenseverdier for støy

Haakon den VIIs gate 25 Støyberegninger

SOLHAUG BOLI GOMRÅDE INNHOLD. 1 Innledning 2. 2 Gjeldende regelverk Støysoner 2. 3 Støyberegninger Underlag og metode 3 3.

Støyrapport. Haugland, Modum Oppdragsgiver: Buskerud Bolig og Eiendom. Utarbeidet av: MjøsPlan AS Anders Taralrud

Transkript:

STØY I HENGSVANN SKYTE- OG ØVINGSFELT Grunnlagsdokument for utarbeidelse av reguleringsplan FUTURA 776/2015

ii

reguleringsplan iv

INNHOLD DOKUMENTINFORMASJON... III INNHOLD... V 1 INNLEDNING... 1 1.1 BESKRIVELSE AV SKYTEFELTET... 1 1.2 HENSYNSSONER OG T-1442... 2 1.3 TILLATELSER TIL FORURENSENDE VIRKSOMHET... 3 2 AKTUELLE GRENSEVERDIER FOR STØY... 3 2.1 EKSISTERENDE REGELVERK... 3 2.1.1 RETNINGSLINJE FOR STØY I AREALPLANLEGGING, T-1442... 3 2.1.2 INNENDØRS LYDNIVÅ... 4 2.1.3 SPESIELLE HENDELSER (SOM OPPTRER SJELDENT)... 4 2.2 RELEVANTE GRENSEVERDIER FOR SKYTE OG ØVINGSFELT... 5 3 GRUNNLAG FOR STØYVURDERINGENE... 6 3.1 LETTE VÅPEN... 7 3.2 TUNGE VÅPEN OG SPRENGNINGER... 7 3.3 STØYKILDER I BEREGNING IHT. T-1442... 8 3.4 BEREGNINGSVERKTØY OG DIGITALT KARTGRUNNLAG... 8 3.4.1 MILSTØY 2.5... 8 3.4.2 ARCVIEW/ARCGIS... 8 4 RESULTATER AV STØYKARTLEGGING... 8 5 USIKKERHET... 14 5.1 BEREGNINGSMODELL... 14 5.2 KILDEDATA... 14 6 AVBØTENDE TILTAK... 15 6.1 VED MOTTAKER... 15 6.2 VED KILDE... 15 7 DEFINISJONER... 16 reguleringsplan v

7.1 MÅLE- OG BEREGNINGSENHETER... 16 7.2 ORD OG UTTRYKK... 16 REFERANSER... 17 VEDLEGG... 17 reguleringsplan vi

1 INNLEDNING Forsvarsbygg arbeider med å få på plass rammebetingelser for alle sine større skyte- og øvingsfelt. Denne rapporten utgjør et grunnlag for å kunne ta inn hensynssoner for støy i kommunens plankart. 1.1 BESKRIVELSE AV SKYTEFELTET Hengsvann skyte- og øvingsfelt (SØF) ligger i Kongsberg kommune og Notodden kommune omtrent 8 kilometer vest for Kongsberg og omtrent 8 kilometer nordøst for Notodden. Skyte- og øvingsfeltet har i dag 15 aktive skytebaner og i tillegg en håndgranatbane og to sprengningsfelt. Figur 1: Kartet viser aktive skytebaner i Hengsvann SØF, det vil si baner som brukes jevnlig. En bane kan ha flere standplasser, noe som ikke er illustrert på figuren. Håndgranatbane og sprengningsfelt er heller ikke illustrert på figuren. reguleringsplan 1

Figur 2: Kartet viser øvingsområdene som blir mest brukt til feltaktivitet. Kartet viser også nedslagsfelt for skarpe granater. 1.2 HENSYNSSONER OG T-1442 Støyretningslinjen T-1442 [1] med veileder [2] anbefaler at kommunene legger støysoner fra store anlegg inn i kommuneplankartet som hensynssoner etter plan- og bygningslovens 11-8. Båndlegging av arealer som hensynssoner er et sterkt virkemiddel, som bør forbeholdes store støykilder som vanskelig kan skjermes og ikke kan flyttes uten store kostnader. Aktuelle kilder kan være flyplasser, veianlegg eller militære øvingsområder. Ved store virksomheter av denne typen er det vanligvis begrensede muligheter for å redusere støyen tilstrekkelig ved kilden. Veilederen til støyretningslinje T-1442 sier videre at ønsket om å unngå at store anlegg bygges inne med boliger er en viktig målsetning med støyretningslinjen. Dersom det ikke er påregnelig at virksomheten vil flyttes i overskuelig framtid, kan en konservering av arealbruken (dvs. hensynssoner) i støysonen rundt virksomheten være riktig. I tillegg til støysoner iht. T-1442, synliggjøres det i denne rapporten støysoner som kan benyttes i planbestemmelser der T-1442 ikke kommer til anvendelse. Eksempel på dette er støy fra tunge våpen og reguleringsplan 2

sprengninger, se kapittel 2.1. Disse støysonene kan brukes som et supplement til støysoner beregnet iht. T-1442. 1.3 TILLATELSER TIL FORURENSENDE VIRKSOMHET For eksisterende skytefelt ved eksisterende bebyggelse kan støy og forurensning reguleres gjennom tillatelser til forurensende virksomhet med hjemmel i forurensningsloven. I forurensningsforskriften er det ikke gitt noen anbefalte grenseverdier for støy fra skyte- og øvingsfelt. For Hengsvann SØF tas det sikte på å utarbeide søknad om forurensende virksomhet. Dette vil kunne føre til endringer i aktivitet og drift av anlegget, som igjen kan føre til en endring av støysonene. Forsvarsbygg vil melde fra dersom det gjøres endringer som gir store forandringer i støykartene i denne rapporten. Vi vil fremheve at støyretningslinje T-1442 kommer til anvendelse ved nybygging, og har som hovedhensikt å forebygge støyplager gjennom riktig arealplanlegging. Grenseverdier gitt i en tillatelse til forurensende virksomhet vil derimot være en ramme for hvor mye forurensning som kan tillates fra et anlegg, med virkning for eksisterende bebyggelse. 2 AKTUELLE GRENSEVERDIER FOR STØY 2.1 EKSISTERENDE REGELVERK Det finnes per dags dato ikke noe regelverk som omhandler alle støykilder i skyte- og øvingsfelt. T-1442 er begrenset til støy fra lette våpen (kaliber < 20mm) og fra faste anlegg. Støy fra militære kjøretøy, eller støy fra skyteaktivitet som ikke foregår på en fast standplass er for eksempel ikke inkludert. Nedenfor er de mest relevante regelverkene knyttet til støy oppsummert. Plan- og bygningsloven gir rom for å fastlegge bindende bestemmelser til hensynssoner innenfor reguleringsplanområdet (som hovedregel er planområdet sammenfallende med skytefeltets yttergrense). Loven hjemler ikke mulighet for å avgrense hensynssoner med bestemmelser utenfor planområdet. I de fleste tilfeller har støy fra Forsvarets aktivitet en støyutbredelse som går langt ut over feltenes yttergrense. Det er derfor avgjørende at kommunene implementerer en hensiktsmessig hensynssone i sin overordnede arealplan og legger inn bestemmelser/retningslinjer for å forebygge fremtidig støyplage ved etablering av ny bebyggelse. 2.1.1 RETNINGSLINJE FOR STØY I AREALPLANLEGGING, T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) [1] er fastsatt med hjemmel i plan- og bygningsloven og angir grenseverdier for støy i kommunens arealplanlegging. Retningslinjen kommer til anvendelse ved etablering av ny aktivitet eller aktivitet som medfører en vesentlig endring/økning i støybelastningen. Den legges normalt til grunn i enkeltsaker etter Plan- og bygningsloven. Støysonene i T-1442 er inndelt i to grupper, der gul støysone er en vurderingssone, mens rød støysone er anbefalt å være en byggeforbudssone. Et utdrag fra grenseverdiene gitt i T-1442 er gjengitt i Tabell 1. Retningslinjen gjelder blant annet for skytebaner (med lette våpen) og for veitrafikk, bane, fly, industri m.m. Retningslinjen er ikke anvendbar for alle støykilder i skyte- og øvingsfelt. Dette gjelder blant annet tunge våpen og detonasjoner. reguleringsplan 3

På departementsnivå pågår revisjonsarbeid for T-1442 vedrørende «skytebaner». Forsvarsbygg har avgitt et grundig og godt dokumentert forslag til endringer av grenseverdier for henholdsvis gul og rød støysone. Etter Forsvarsbyggs mening er forslaget støyfaglig godt begrunnet. De foreslåtte grenseverdiene samsvarer i langt bedre grad med grenseverdier for andre støykilder. Tabell 1: Utdrag fra grenseverdier for soneinndeling, gjengitt ifra retningslinjen T-1442. Støykilde Utendørs støynivå Gul sone Utendørs (maksimalt) støynivå i nattperioden kl. 23-07 Støysone Utendørs støynivå Rød sone Utendørs (maksimalt) støynivå i nattperioden kl. 23-07 Vei L den 55 db L 5AF 70 db L den 65 db L 5AF 85 db Flyplass L den 52 db L 5AS 80 db L den 62 db L 5AS 90 db Skytebaner L den 30 db L AImax 60 db Aktivitet bør ikke foregå L den 35 db L AImax 70 db Aktivitet bør ikke foregå 2.1.2 INNENDØRS LYDNIVÅ NS 8175: Lydforhold i bygninger [4] angir lydklasser for innendørs lydnivå fra utendørs støykilder. Det er gitt grenser for både ekvivalent lydnivå og maksimalt lydnivå på nattestid. For å forhindre oppvåkning er grensen for minstekrav for nye bygg satt til maksimalnivå L paf,max 45 db innendørs i soverom. Standarden sier at grensene gjelder der det er stor trafikk og annen aktivitet utendørs om natten, samt at maksimalnivåene gjelder når det er minst 10 hendelser, og ikke gjelder enkelthendelser. Det er svært få skytefelt som har så regelmessig aktivitet om natten at disse grensene kommer til anvendelse. En normal husfasade vil dempe skytestøy med omtrent 30 db når vinduer og ventiler er lukket. Dersom man har «vindu på gløtt» vil skytestøy dempes med omtrent 15-20 db [5]. 2.1.3 SPESIELLE HENDELSER (SOM OPPTRER SJELDENT) I de fleste skyte- og øvingsfelt er det spesielle øvelser som foregår over lengre perioder, inkludert tidspunkter det normalt ikke er aktivitet. Dette er oftest begrenset til et maksimum antall dager, og dette antallet kan variere fra felt til felt. Det finnes svært lite dokumentasjon på helseeffekter av støyhendelser som ikke er regelmessige, og som er av begrenset varighet. Slike hendelser er det vanskelig å sette støygrenser for i omgivelsene rundt feltene, utover at de ikke skal gi støynivåer som kan gi direkte skader, som hørselsskader. Det viktigste ved spesielle hendelser er å varsle berørte naboer i god tid, informere om tidsperioden støyen vil pågå og hvem som er ansvarshavende/kontaktperson ved akutte henvendelser. I helt spesielle tilfeller kan det være aktuelt å tilby alternative overnattingssteder for de mest berørte naboer, tilsvarende som det av og til må gjøres ved bygge- og anleggsstøy. Normalt 2-4 netter hvert år brukes det markørladninger inntil 100 gram TNT-ekvivalenter som sprenges opptil 100 meter over bakken. Denne aktiviteten kan forstyrre nattesøvnen til de som bor i nærheten av feltet. Denne aktiviteten skjer sjeldent og kan foregå på veldig mange forskjellige steder, se øvingsområder reguleringsplan 4

på Figur 2. Et kart som viser maksimalnivå fra denne aktiviteten vil ikke gi et representativt bilde av støyen, og er derfor ikke inkludert i beregningen av maksimalt støynivå på natten. På grunn av veldig lav hyppighet er det i beregning av omregnet ekvivalent støynivå regnet med kildehøyde på 1 meter for alle markørladninger, noe som beskriver den normale bruken av markørladninger. Denne tilnærmingen vil ikke ha en betydelig innvirkning på støysonene for omregnet ekvivalent støynivå. Bombekaster brukes vanligvis 5-10 netter per år, men dette varierer fra år til år. Denne aktiviteten blir inkludert i beregningen av omregnet ekvivalent støynivå, men på grunn av lav hyppighet vil ikke maksimalt støynivå bli brukt som grunnlag for anbefaling av hensynssoner. Denne aktiviteten kan forstyrre nattesøvnen til de som bor i nærheten av feltet, og det er derfor laget et eget kart for å synliggjøre maksimalt støynivå fra denne aktiviteten. På bane 22 brukes det noen sjeldne våpentyper. På grunn av manglende kildedata, er det noen tunge våpen og raketter brukt på denne banen som ikke er inkludert i beregningene. Våpentypene som ikke er inkludert er sjeldent brukt (mindre enn 20 skudd/avfyringer per år) og kun brukt på dag- og kveldstid. Utelukkelsen av disse våpentypene i beregningene vil ikke ha en betydelig innvirkning på støysonene for omregnet ekvivalent støynivå. 2.2 RELEVANTE GRENSEVERDIER FOR SKYTE OG ØVINGSFELT Støy fra skyte- og øvingsfelt kan føre til støyplage, søvnforstyrrelser og negative helseeffekter. Støy kan måles og beregnes på ulike måter, og det er viktig å finne riktige måleenheter som korrelerer med opplevd støyplage og med søvnforstyrrelser og risiko for oppvåkninger på nattestid. I mangel på regelverk som dekker alle støykilder fra skyte- og øvingsfelt har Forsvarsbygg utarbeidet et notat med anbefaling om støygrenser for eksisterende skyte- og øvingsfelt: Grenser for støyplage og søvnforstyrrelse [5]. Dette notatet er kvalitetssikret av SINTEF IKT [6] og akseptert som faglig korrekt informasjon av Miljødirektoratet [7]. De anbefalte grensene i notatet gjelder ved eksisterende boliger og andre støyømfintlige bygg, og består av to deler. For å gi et totalbilde av all aktivitet i et skyte- og øvingsfelt er det hensiktsmessig å benytte omregnet ekvivalent støynivå, slik at ulike støykilder kan settes sammen i et felles støysonekart. Støy på kvelden og om natten gis et ekstra påslag som «straff» for at støy oppleves som mer plagsomt i disse periodene. Dette er i tråd med behandling av andre lydkilder som vegtrafikkstøy og flystøy. Støy om natten kan føre til søvnforstyrrelser. Det er derfor naturlig å synliggjøre maksimalt støynivå fra aktivitet som foregår på natten. De anbefalte grensene i notatet er basert på en noe lavere støyplage enn det nivået andre samfunnsaktører ligger på. Årsaken til dette er at skyte- og øvingsfelt ligger ofte i områder med ellers lav bakgrunnsstøy, der støy kan oppleves mer sjenerende. Videre er det mindre kjennskap til virkninger av støy fra skyte- og øvingsfelt enn fra mange andre typer støykilder, og dette gir også grunn til å legge seg på et litt strengere nivå enn velkjente støykilder som veg, tog og flytrafikk. Det er rimelig at man ved planlegging av arealutnyttelse kan sette strengere grenser til støy enn for eksisterende situasjoner. Tabell 2 gir foreslåtte støygrenser for en vurderingssone og en byggeforbudssone. Sammenlignet med de anbefalte grensene i notatet [5], er derfor støygrensene for reguleringsplan 5

vurderingssonen skjerpet med 5 db. I vurderingssonen kan bebyggelse med støyfølsomt bruksformål oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold, og i byggeforbudssonen bør etablering av ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål unngås. Tabell 2: Forsvarsbyggs foreslåtte utendørs støygrenser ved etablering av ny bebyggelse. Innfallende lydtrykknivå med beregningshøyde 4 meter. Støykilde Lette våpen Tunge våpen, detonasjoner Vurderingssone Omregnet ekvivalent støynivå L Rden 50 db Maksimalt støynivå (natt) L AImax 70 db L CE 80 db Støygrenser Byggeforbudssone Omregnet ekvivalent støynivå L Rden 55 db Maksimalt støynivå (natt) L AImax 75 db L CE 85 db Militære kjøretøy L AFmax 65 db L AFmax 70 db 3 GRUNNLAG FOR STØYVURDERINGENE Denne rapporten utgjør et grunnlag for å kunne ta inn hensynssoner for støy i kommunens plankart. Hengsvann SØF er tidligere kartlagt iht. støyretningslinjen T-1442 [1] i 2009. Siden forrige kartlegging har bane 22 blitt ferdigstilt og aktiviteten med lette våpen har økt vesentlig. I tillegg til støysoner iht. T- 1442 presenteres det i denne rapporten støysonekart som viser det samlede bidraget fra lette og tunge våpen sett under ett (omregnet ekvivalentnivå) og maksimalt støynivå fra aktivitet om natten. Det blir tatt hensyn til støy fra skyting fra helikopter, men ikke helikopterstøyen. Hengsvann SØF er et stort felt og dekker omtrent 37 km 2. Øvelser som foregår på en skytebane er enkelt å kartlegge og legge inn i beregningene. Øvelser som foregår utenfor skytebanene, foregår på mange forskjellige steder. I beregningene er det tatt utgangspunkt i de stedene som er mest brukt. Det betyr at steder som blir brukt sjeldent ikke er tatt hensyn til i beregningene. Selv om disse stedene er utelatt fra beregningene, er det tatt hensyn til aktiviteten som foregår der. Det vil si at den totale feltaktiviteten er fordelt på de mest brukte stedene etter type aktivitet. For eksempel er håndvåpen med rødplastammunisjon brukt i hele feltet, men mesteparten blir brukt i den delen av feltet som ligger i Buskerud, se øvingsområdene på Figur 2. Derfor er den totale aktiviteten samlet på dette området i beregningene. Maksimalt lydnivå fra en sjelden aktivitet vil ikke gi et godt grunnlag for en eventuell hensynssone. En sjelden aktivitet vil i de aller fleste tilfellene heller ikke gi et betydelig bidrag til omregnet ekvivalent lydnivå. Konsekvensene av denne forenklingen vil være at man kan oppleve maksimale lydnivåer som er mye høyere enn det som er vist på kartene. For et bestemt mottakerpunkt vil dette skje sjeldent. I veilederen til T-1442 [2] er det en lignende måte å tenke på. «Beregning av maksimalnivåer skal ta utgangspunkt i de våpentypene som er vanlig brukt på banen. Våpentyper som samlet sett blir brukt mindre enn 2 uker på dagtid eller 1 uke på kveldstid i løpet av et år skal ikke tas hensyn til i beregningene av maksimalt lydnivå, men skal inngå i beregnet ekvivalentnivå». reguleringsplan 6

En oversikt over ammunisjonsbruken er blitt innhentet av Forsvarsbygg. Både våpen- og banebruk kan variere fra år til år. De innhentede tallene viser derfor ikke en maksimal grense for bruken, men en representativ situasjon som kan brukes som grunnlag for støyberegninger. Mesteparten av skyteaktiviteten vil foregå på dagtid, og noe på kveldstid og nattestid. Det skytes både med lette og tunge våpen på natten. 3.1 LETTE VÅPEN Aktiviteten med lette våpen i Hengsvann SØF er oppsummert i Tabell 3 nedenfor. Noe av skytingen i feltet vil foregå med kjøretøymonterte våpen fra standplasser. Skyteaktiviteten med løsammunisjon vil i all hovedsak foregå i den delen av feltet som ligger i Buskerud fylke, se øvingsområdene merket på Figur 2. I beregningene er all aktivitet med løsammunisjon lagt til denne delen av feltet. Ammunisjonsforbruket oppgitt i Tabell 3 er totalt forbruk, se Figur 1 for plassering av de forskjellige banene. Skyting fra helikopter vil foregå over bane 1 og bane 3-6 i tillegg til et område ved Hengsvannet. Nattaktivitet skjer for det meste på bane 4 og bane 14, og over Hengsvannet med helikopter. I tillegg brukes løsammunisjon i øvingsområdene merket på kart i Figur 2. I beregningene er all nattaktivitet med lette våpen lagt til disse områdene, selv om det kan forekomme aktivitet på natten andre steder. Tabell 3: Sammendrag av aktivitet med lette våpen i Hengsvann SØF Kaliber 4,6 mm 5,56 mm 7,62 mm 5,56 mm og 7,62 mm løsammunisjon 9 mm 12,7 mm 12,7 mm blåplast.300 Winchester Antall 38 000 669 000 1 035 000 114 000 170 000 333 000 13 000 500 3.2 TUNGE VÅPEN OG SPRENGNINGER Aktiviteten med tunge våpen er oppsummert i Tabell 4 nedenfor. Sprengninger foregår i sprengningsfeltene og nedslag fra tunge våpen i blindgjengerfeltet. Det er også en håndgranatbane i feltet. I tillegg til dette kan det benyttes markørladninger opptil 100 gram TNT-ekvivalenter i hele feltet. Markørladninger blir mest brukt i den delen av feltet som ligger i Buskerud fylke, og i beregningene er all bruk lagt til denne delen av feltet. Nattaktivitet skjer for det meste på bane 4 og bane 14 med både øvingsammunisjon og skarp ammunisjon. I tillegg brukes markørladninger i øvingsområdene merket på kart i Figur 2. I beregningene er all nattaktivitet med tunge våpen lagt til bane 4 og bane 14, selv om det kan forekomme aktivitet på natten andre steder. På grunn av lav hyppighet er ikke aktivitet med BK og detonasjoner av markørladninger høyere enn 1 meter over bakken inkludert i beregning av maksimalt støynivå på natten, se kapittel 2.1.3. Aktivitet med BK gir imidlertid høye støynivåer fra nedslagsområdet og det er derfor laget et eget kart for denne aktiviteten i vedlegg A. Tabell 4: Sammendrag av aktiviteten med tunge våpen og sprengninger i Hengsvann SØF Kaliber 30 mm 40 mm 66 mm 81 mm 84 mm Markørladninger Sprengninger 1-15 kg TNT-ekv Håndgranat Øvingsammunisjon Antall 1 000 2 700 200 800 1 150 3 000 250 400 26 000 30 Annet reguleringsplan 7

Enkelte våpen kan avfyres fra flere standplasser enn det er tatt hensyn til i beregningene. Antall avfyringer oppgitt i Tabell 4 er totalt forbruk og i beregningene har det blitt fordelt på de banene som er jevnlig i bruk. Se Figur 1 for plassering av de forskjellige banene. 3.3 STØYKILDER I BEREGNING IHT. T-1442 Retningslinjen T-1442[1] omhandler støy fra lette våpen på skytebaner. Skytebaner er definert: Omfatter faste sivile og militære anlegg for skyting med våpen med kaliber mindre enn 20 mm samt jegerbaner (leirduebaner og lignende). Skyteaktivitet med rødplast og skyting fra helikopter ved Hengsvannet foregår på et større område, og ikke ved et fast militært anlegg. Disse aktivitetene er derfor utelatt i beregningene av støysoner iht. T- 1442. Støy fra tunge våpen (kaliber >20 mm) og sprengninger er også utelatt. Beregningsgrunnlaget for støysonene finnes i Tabell 3, og inkluderer kun aktiviteten som foregår fra faste militære anlegg. I veilederen til retningslinjen T-1442 [2] står det om beregning av maksimalt støynivå iht. T-1442: Beregning av maksimalnivå skal ta utgangspunkt i de våpentypene som er vanlig brukt på banen. Våpentyper som samlet blir brukt mindre enn 2 uker på dagtid eller 1 uke på kveldstid i løpet av et år skal det ikke tas hensyn til i beregning av maksimalnivå, men skal inngå i beregnet ekvivalentnivå. Skyting fra helikopter foregår normalt mindre enn 2 uker på dagtid og mindre enn 1 uke på kveldstid/nattestid i løpet av et år, og tas derfor ikke hensyn til i beregning av maksimalnivå. 3.4 BEREGNINGSVERKTØY OG DIGITALT KARTGRUNNLAG 3.4.1 MILSTØY 2.5 Alle beregningene er gjort med Milstøy versjon 2.5.21. Milstøy er et beregningsverktøy som er spesialutviklet for å beregne støy fra militær aktivitet. Beregningsmetoden er basert på rapporten NT ACOU 099, Shooting ranges. Prediction of noise [3]. Som grunnlag for modellen av terrenget er det brukt 1 meters høydekoter der det er tilgjengelig og ellers 5 meters høydekoter. Ut ifra denne informasjonen er det laget et terrenggrid med oppløsning på 5 x 5 m. Alle flateberegninger er gjort med en oppløsning på 50 x 50 m og mottakerhøyde på 4 m. Den beregnede størrelsen er frittfelt lydnivå angitt i db, som danner grunnlaget for støysonekartene. 3.4.2 ARCVIEW/ARCGIS Støyen er visualisert i kart produsert i ArcView/ArcGIS versjon 10. Det digitale kartgrunnlaget er i Toporaster format etter Forsvaret sin avtale med Statens Kartverk. 4 RESULTATER AV STØYKARTLEGGING Støykartleggingen synliggjør støysoner iht. T-1442 slik Forsvarsbygg er pålagt å gjøre. I tillegg er det gjort beregninger av omregnet ekvivalent støynivå som omfatter all skyteaktivitet og sprengninger i feltet, samt maksimalt støynivå fra lette og tunge våpen på nattestid. Disse støysonene er synliggjort iht. Tabell 2. Etablering av støyømfintlig bebyggelse innenfor støysonene er knyttet til støyplage og sannsynlighet for søvnforstyrrelser. reguleringsplan 8

Støysonekart i henhold til T-1442 Det er presentert ett støysonekart laget iht. Tabell 1 der en kombinasjon av maksimalt støynivå og ekvivalent støynivå fra lette våpen brukt på skytebaner er synliggjort. Støysonekart i henhold til T-1442 er vist i Figur 3. Supplerende støysoner etter Forsvarsbygg sine anbefalte støygrenser I beregningsgrunnlaget for supplerende støysoner er støy fra sprengninger og all skyteaktivitet med lette og tunge våpen inkludert. Vurderingen består av tre ekstra støysonekart: Omregnet ekvivalent støynivå. Inkluderer aktivitet beskrevet i kapittel 3, med unntak beskrevet i kapittel 2.1.3. Støysonekart vist i Figur 4. Maksimalt støynivå tunge våpen brukt på nattestid. Inkluderer aktivitet beskrevet i kapittel 3.2. Støysonekart vist i Figur 5. Maksimalt støynivå fra lette våpen (inkludert løsammunisjon) brukt på nattestid. Inkluderer aktivitet beskrevet i kapittel 3.1. Støysonekart vist i Figur 6. Støysoner som viser omregnet ekvivalent støynivå er knyttet til økt sannsynlighet for støyplage, mens støysoner fra nattaktivitet viser områder der det er økt sannsynlighet for oppvåkning under nattøvelsene. Disse støysonene representerer et høyere støynivå enn grensene i T-1442, og i tillegg er flere støykilder vurdert. Støysonene for omregnet ekvivalent støynivå sammen med støysonene for maksimalt støynivå om natten gir derfor et mer helhetlig bilde av støyen og bør tas spesielt hensyn til. Resultatet av støyberegningene viser at maksimalt støynivå om natten fra tunge våpen gir størst utbredelse av støysonene. Beregninger over store områder med akseptabel oppløsning samt generering av topografi krever god regnekapasitet. Beregningene av støy fra tunge våpen er derfor begrenset til et område på omtrent 18.5 km x 16.5 km. Man kan se tydelig på kartene at støysonene blir avkuttet i nord, øst og syd. Aktivitet med rekylfri kanon gir dimensjonerende støybidrag i retning syd. I alle andre retninger gir aktivitet med markørladninger dimensjonerende støybidrag. I beregningene er det lagt inn at alle markørladninger har størrelse 100 gram TNT-ekvivalenter og at det brukes langs yttergrensen av feltet. Det betyr at kartet som viser maksimalt støynivå fra aktivitet med tunge våpen, viser det absolutt verste tilfelle. I virkeligheten vil ladningsstørrelsen variere, og være maks 100 gram TNT-ekvivalenter. I tillegg vil kun en liten andel av markørladningene bli brukt langs yttergrensen av feltet. Rekylfri kanon brukes normalt 20-30 netter per år, der det er lite antall avfyringer mange av nettene. Støysonekartene for nattaktivitet har områder som går utenfor støysonene fra T-1442, spesielt støysonene for nattaktivitet med tunge våpen. For å forebygge støyplage og oppvåkning er det derfor viktig at også støysonene for nattaktivitet med tunge våpen tas hensyn til ved etablering av ny støyfølsom bebyggelse. Aktivitet med BK på natten skjer sjeldent og maksimalt støynivå fra denne aktiviteten vil være lite egnet som grunnlag for en hensynssone. Det er allikevel laget et støysonekart for å synliggjøre støyen fra denne aktiviteten. Kartet finnes i vedlegg A. reguleringsplan 9

Figur 3: Støysoner i henhold til T-1442. reguleringsplan 10

Figur 4: Støysoner for omregnet ekvivalent støynivå. reguleringsplan 11

Figur 5: Maksimalt støynivå for nattaktivitet med tunge våpen. reguleringsplan 12

Figur 6: Maksimalt støynivå for aktivitet med lette våpen. reguleringsplan 13

5 USIKKERHET Dokumentasjon av lydutbredelse gjennomføres ved beregninger i henhold til godkjent beregningsmetode. Dette er forankret i støyretningslinje T-1442 med tilhørende veileder. Gjeldende beregningsmetode for skytebanestøy er Nordtest-metoden: Shooting ranges. Prediction of Noise. NT Acou 099. Edition 2 (2002) [2]. 5.1 BEREGNINGSMODELL Milstøy er utviklet i et samarbeid mellom SINTEF i Trondheim, Forsvarsbygg og Forsvarsministeriets Ejendomsstyrelse (Danmark) som et spesialverktøy for beregning av støy fra militære støykilder. Beregningene gjennomføres med meteorologi som tilsvarer svak medvind i alle retninger og inversjonsforhold 1. Beregningsresultater legges til grunn i alle vurderinger av støykonsekvenser relatert til den militære aktiviteten i Hengsvann SØF da de gir et helhetlig bilde av støysituasjonen. Beregningsmetoden som benyttes i Milstøy er Nordtest-metoden[3]. Dette er en metode som er tilpasset lydenergien fra lette våpen innenfor frekvensområdet 31.5 Hz og 8 khz. Ved beregninger av tunge våpen og sprengninger kan det være betydelig energibidrag utenfor det frekvensområdet som metoden legger til grunn. Slik beregningsmetoden er implementert i Milstøy, er den utviklet for å håndtere beregninger ved lavere frekvenser enn det beregningsmetoden er godkjent for. Dette medfører derfor en viss usikkerhet i resultatene. Alle beregninger i denne rapporten er gjennomført i frekvensområdet 12.5 Hz til 10 khz. 5.2 KILDEDATA Beregningene gjennomføres med utgangspunkt i kildedata som utgjør en database for militært materiell. Disse kildedataene er basert på et gjennomsnitt av nærmålinger av det aktuelle materiellet. Disse målingene gjøres under så kontrollerte forhold som mulig, men det vil kunne være en viss variasjon i måleresultat på grunn av for eksempel temperatur og vind. I alle målingene er det gjort lydopptak 2, som deretter benyttes for å finne SEL, L slow, L fast og L imp for det aktuelle materiellet. For kjøretøy er antakelsene som er gjort for å komme fram til L fast og L imp noe mer usikre enn for lette og tunge våpen. Manglende kildedata er en kilde til usikkerhet. Det mangler kildedata for noen av våpentyper som brukes i Hengsvann SØF. I de fleste tilfellene brukes kildedata for et våpen som er antatt å ha like høyt eller høyere støynivå. Tabell 5: Beregning av støy fra våpen det mangler kildedata til Våpentype brukt i Hengsvann SØF Kildedata brukt i beregning 5,56 mm rødplast 7,62 mm rødplast Gatling M134D-T MG3 Sjeldne våpentyper Utelatt fra beregning, se kapittel 2.1.3. 1 Inversjonsforhold betyr at temperaturen øker med høyden over bakken 2 Måling av trykk som funksjon av tid reguleringsplan 14

6 AVBØTENDE TILTAK Det viktigste tiltaket for å forebygge støyplager er god planlegging. Dette kan gjøres ved å synliggjøre støy i hensynssoner, og hindre bygging med støyfølsom bruksformål nær etablerte skyte- og øvingsfelt. Nedenfor gis litt generell informasjon om muligheter for støyreduserende tiltak ved skyte- og øvingsfelt. Mer konkret vurdering av tiltak i Hengsvann SØF vil bli gjort i forbindelse med en eventuell søknad om tillatelse til forurensende virksomhet. 6.1 VED MOTTAKER Militær aktivitet foregår ofte i stor avstand fra bebyggelse. Dette vil sammen med mulige refleksjoner ofte gjøre skjermingseffekt av selve bygningen begrenset, særlig for mindre bygninger som eneboliger [2]. I disse tilfellene blir ofte forskjellen mellom stille side og støyutsatt side av et bygg liten. Dette gjør at støytiltak ved mottaker fra militær aktivitet ofte er kostnadskrevende i forhold til effekten av tiltakene. 6.2 VED KILDE Tiltak ved kilde er å foretrekke der det er mulig, da det gir effekt for all bebyggelse, både innendørs og utendørs. Det er enklere å foreta tiltak på høyfrekvent lyd (eksempelvis lette våpen) enn på lavfrekvent lyd (eksempelvis tunge våpen og sprengninger). Det har tidligere vært vanlig å bruke voller og standplassbygg for å skjerme for støy fra skytebaner. For at voller skal være effektive må avstanden mellom skytter og vollen være kort. Ved store avstander mellom støykilde (skytter) og tiltak (voll) vil den støydempende effekten være begrenset. Alternative tiltak kan være å plassere nye baner på et gunstig sted i forhold til støyømfintlig bebyggelse, som lengst mulig unna eller på steder med gunstig topografi. reguleringsplan 15

7 DEFINISJONER Nedenfor er det gitt en oversikt over de viktigste begrepene som brukes i denne rapporten. 7.1 MÅLE- OG BEREGNINGSENHETER A-veiing Frekvensveiekurve A etterligner ørets følsomhet ved lave lydnivåer (under 80 db) og er mye brukt når lydens styrke skal bedømmes. Menneskets øre er mest følsomt for frekvenser omkring 1000 Hz. Følsomheten avtar gradvis mer og mer ned til omtrent 20 Hz hvor lyder ikke lenger høres. A-veiing brukes normalt i sammenheng med støy fra lette våpen og kjøretøy. C-veiing Ved høye lydnivåer (over 80 db) vil øret være mer følsomt for lavfrekvente lyder enn ved lave lydnivåer. For å etterligne ørets følsomhet ved høye lydnivåer inkluderer frekvensveiekurve C derfor mer lavfrekvent lyd enn A-veiekurven. C-veiing brukes for høye momentane støynivåer med betydelig bassinnhold, for eksempel i forbindelse med tunge våpen og sprengninger. Maksimalnivå Høyeste registrerte lydtrykknivå i løpet av en måleperiode, L max. Tidskonstantene slow, fast og impulse svarer til tidsperioder på hhv. 1 s, 125 ms og 35 ms og angis som hhv. L S, L F og L I. Ekvivalentnivå Angir det energimidlede støynivået for en angitt tidsperiode. Dette tilsvarer et konstant lydnivå i et tidsrom som gir samme lydenergi som den aktuelle lyden som varierer med tiden. Angis med nedsenket skrift som L ekv. L den [db] A-veiet årsekvivalent lydnivå for lette våpen med 5 db ekstra vekt på kveldsaktivitet (19-23) og 10 db ekstra vekt på nattaktivitet (23-07). L Rden [db] Omregnet årsekvivalent lydnivå, som angir total støybelastning for en person eller et område. Fremkommer ved å addere ulike støykilder ved hjelp av dose-responskurver. Beregnes iht. NS-ISO 1996-1. Dose-responskurver Kurver som gir sammenhengen mellom plagegrad ved ulike lydnivåer. Disse kurvene er Omregnet ekvivalent støynivå 7.2 ORD OG UTTRYKK Støykote/støysone Lette våpen Tunge våpen Bebyggelse med støyfølsomt bruksmål SØF kildeavhengige. Ekvivalent lydnivå som tar hensyn til forskjellige typer støykilder, for eksempel støy fra lette våpen, tunge våpen og kjøretøy. En støykote er en linje gjennom steder med samme støynivå, på tilsvarende måte som høydekoter beskriver steder med samme høyde. Støysonen er arealet innenfor støykoten. Våpen med kulediameter opp til 20 mm. Våpen med kulediameter fra og med 20 mm. Boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler, barnehager. Lydkravene i byggteknisk forskrift gjelder imidlertid også for andre typer bygninger med støyfølsomt bruk som kontorer og overnattingssteder. (Samme definisjon som i retningslinjen T-1442/2012). Skyte- og øvingsfelt reguleringsplan 16

REFERANSER [1] Miljøverndepartementet (2012). T-1442: Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging [2] Miljødirektoratet (2014): Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (M-128) [3] Anon (2002): Nordtest Method. Shooting ranges. Prediction of noise. NT ACOU 099. 2nd ed. [4] NS 8175 (2012): Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper [5] Notat av 23.01.2014: Grenser for støyplage og søvnforstyrrelser [6] SINTEF-notat av 23.02.2014: Kvalitetssikring av rapportutkast "Grenser for støyplage og søvnforstyrrelse" [7] Miljødirektoratet. Epost av 10.03.2014: Aksept av notat Grenser for støyplage og søvnforstyrrelse og kvalitetssikring VEDLEGG A. Støysoner fra nattaktivitet, BK reguleringsplan 17

reguleringsplan 18

A. Støysoner for aktivitet med BK på natten

Forsvarsbygg Futura