KREDITTMARKEDSTATISTIKK

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 508 KREDITTMARKEDSTATISTIKK FORDRINGER OG GJELD OVERFOR UTLANDET 1982 OG 1983 CREDIT MARKET STATISTICS FOREIGN ASSETS AND LIABILITIES 1982 AND 1983 STATISTISK SENTRALBYRA OSLO KONGSVINGER 1984 ISBN 8253721358 ISSN 03333736

EMNEGRUPPE Penger og kreditt ANDRE EMNEORD Finanstelling Fordringer overfor utlandet Utenlandsgjeld Valutabeholdning

FORORD Denne publikasjonen gir en samlet oversikt over Norges fordringer og gjeld overfor utlandet for årene 1982 og 1983. I tabell 1 er det også tatt med hovedtall for årene 1974 1981. Enkelte hovedtall fra denne statistikken ble offentliggjort i Statistisk ukehefte nr. 45, 1984. I serien Norges offisielle statistikk, NOS Kredittmarkedstatistikk, gir Statistisk Sentralbyrå ellers ut publikasjonene Private og offentlige banker, Private kredittforetak og finansieringsselskaper, Livs og skadeforsikringsselskaper mv., Lån, obligasjoner, aksjer mv. og Finansielle sektorbal anser. Administrasjonssekretær Leiv Ryalen har stått for arbeidet med statistikken. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 6. desember 1984 Arne Oien Robert v. Hirsch

PREFACE This publication presents a complete survey on foreign assets and liabilities for the years 1982 and 1983. Table 1 also includes main figures for the years 1974 1981. Some main figures for the year 1983 were published in the Weekly Bulletin of Statistics No. 45, 1984. In the series Credit Market Statistics, the Central Bureau of Statistics also issues the following publications: Private and Public Banks, Private Credit Institutions and Private Financial Companies, Life and NonLife Insurance Companies etc., Loans, Bearer Bonds, Shares etc. and Financial Sector Balance Sheets. Mr. Leiv Ryalen has been responsible for the preparation of this publication. Central Bureau of Statistics, Oslo, 6 December 1984 Arne Bien Robert v. Hirsch

INNHOLD Tabellregister Side 7 Tekstdel 1. Formål 9 2. Opplegg og gjennomføring 9 3. Begrep og kjennemerker 9 3.1. Finansobjekter. Gruppering og vurderingsprinsipper 9 3.2. Gruppering etter institusjonell sektor 11 3.3. Næringsgrupperingen 14 4. Noen hovedresultater 16 5. Finanstellingen og utenriksregnskapet 16 Tekst på engelsk 18 Tabelldel 24 Vedlegg 1. Skjemaer og rettledninger til finanstellingen pr. 31. desember 1983 75 Utkomne publikasjoner Tidligere utkommet på emneområdet 85 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå etter 1. januar 1984 86 Standarder for norsk statistikk (SNS) 90 Standardtegn i tabeller Null 0 Mindre enn 0,5 av den brukte enheten

CONTENTS Index of tables 8 Page Text 1. Purpose 18 2. Survey design 18 3. Terms and variables, 18 3.1. Grouping of financial instruments 18 3.2. Grouping by institutional sectors 20 3.3. Industry'groups 20 4. Some main results 21 5. The census of foreign assets and liabilities and the Balance of Payments 22 Tables 24 Annex 1. Questionnaires and instructions of the Census on Foreign Assets and Liabilities as of 31 December 1983 75 Publications Previously issued on the subject 85 Publications issued by the Central Bureau of Statistics since 1 January 1984 86 Standards for Norwegian Statistics (SNS) 9Q Explanation of Symbols in Tables Nil Less than 0.5 of unit employed

7 TABELLREGISTER Side Hovedtall 1974 1983 1. Fordringer, gjeld og netto fordringer overfor utlandet pr. 31. desember, etter finansobjekt og debitor/kreditorsektor. 1974 1983. Mill.kr 24 Finanstellingen 1982 2. Fordringer og gjeld, netto fordringer og netto fordringsøkning overfor utlandet, til pålydende verdi, etter sektor og næring pr. 31. desember 1982. Mill.kr 30 3. Fordringer og gjeld, netto fordringer og netto fordringsøkning overfor utlandet, til pålydende verdi; etter debitor og kreditorland pr. 31. desember 1982. Mill.kr 32 4. Fordringer overfor utlandet, etter debitorland og etter kreditorsektor og næring pr. 31. desember 1982. Mill.kr 34 5. Gjeld overfor utlandet, etter kreditorland og etter debitorsektor og næring pr. 31. desember 1982. Mill.kr 38 6. Norske aksjer på utenlandske hender, etter kreditorland og etter debitorsektor og næring. Pålydende verdi pr. 31. desember 1982. Mill.kr 42 7. Lån i utlandet, etter kreditorland og etter debitorsektor og næring pr. 31. desember 1982 Mill.kr 46 8. Utenlandske aksjer på norske hender, etter debitorland og etter kreditorsektor og næring. Pålydende verdi pr. 31. desember 1982. Mill.kr 48 Finanstellingen 1983. Foreløpige tall 9. Fordringer og gjeld, netto fordringer og netto fordringsøkning overfor utlandet, til pålydende verdi, etter sektor og roring pr. 31. desember 1983. Mill.kr 52 10. Fordringer og gjeld, netto fordringer og netto fordringsøkning overfor utlandet, til pålydende verdi, etter debitor og kreditorland pr. 31. desember 1983. Mill.kr 54 11. Fordringer overfor utlandet, etter debitorland og etter kreditorsektor og næring pr. 31. desember 1983. Mill.kr 56 12. Gjeld overfor utlandet, etter kreditorland og etter debitorsektor og næring pr. 31. desember 1983. Mill.kr 60 13. Norske aksjer på utenlandske hender, etter kreditorland og etter debitorsektor og næring. Pålydende verdi pr. 31. desember 1983. Mill.kr 64 14. Lån i utlandet, etter kreditorland og etter debitorsektor og raring pr. 31. desember 1983 Mill.kr 68 15. Utenlandske aksjer på norske hender, etter debitorland og etter kreditorsektor og næring. Pålydende verdi pr. 31. desember 1983. Mill.kr 70

8 INDEX OF TABLES Page Main figures 1974 1983 1. Foreign assets, liabilities and net claims per 31 December, by financial instruments, debtor sector and creditor sector. 1974 1983. Million kroner 24 Census of foreign assets and liabilities 1982 2. Foreign assets and liabilities, net claims and changes in net claims, at nominal value, by sector and industry per 31 December 1982. Million kroner 30 3. Foreign assets and liabilities, net claims and changes in net claims, at nominal value, by debtor and creditor country per 31 December 1982. Million kroner 32 4. Foreign claims, by debtor country, creditor sector and creditor industry per 31 December 1982. Million kroner 34 5. Foreign debts, by creditor country, debtor sector and debtor industry per 31 December 1982. Million kroner 38 6. Norwegian shares in foreign hands, by creditor country, debtor sector and debtor industry. Nominal value per 31 December 1982. Million kroner 42 7. Loans in foreign countries, by creditor country, debtor sector and debtor industry per 31 December 1982. Million kroner 46 8. Foreign shares in Norwegian hands, by debtor country, creditor sector and creditor industry. Nominal value per 31 December 1982. Million kroner 48 Census of foreign assets and liabilities 1983. Preliminary figures 9. Foreign assets and liabilities, net claims and changes in net claims, at nominal value, by sector and industry per 31 December 1983. Million kroner 52 10. Foreign assets and liabilities, net claims and changes in net claims, at nominal value, by debtor and creditor country per 31 December 1983. Million kroner 54 11. Foreign claims, by debtor country, creditor sector and creditor industry per 31 December 1983. Million kroner 56 12. Foreign debts, by creditor country, debtor sector and debtor industry per 31 December 1983 Million kroner 60 13. Norwegian shares in foreign hands, by creditor country, debtor sector and debtor industry. Nominal value per 31 December 1983. Million kroner 64 14. Loans in foreign countries, by creditor country, debtor sector and debtor industry per 31 December 1983. Million kroner 68 15. Foreign shares in Norwegian hands, by debtor country, creditor sector and creditor industry. Nominal value per 31 December 1983. Million kroner 70

9 1. FORMAL Formålet med statistikken er å gi en samlet ovesikt over Norges fordringer og gjeld overfor utlandet ved utgangen av hvert år fordelt på finansobjekt, debitor og kreditorsektor, debitor og kreditornæring og debitor og kreditorland. 2. OPPLEGG OG GJENNOMFØRING Statistisk Sentralbyrås statistikk over landets fordringer og gjeld overfor utlandet, bygger på oppgaver fra alle norske juridiske og fysiske personer som Byrået kjenner til har finansielle mellomværender med utlandet. Som norsk regnes enhver person med fast bopel i Norge, uansett statsborgerskap. Utenlandskeide foretak i Norge og utenlandske selskapers filialer i Norge regnes som norske foretak. Dette gjelder også utenlandskeide foretak og filialer som har etablert seg innen oljevirksomhet på den norske kontinentalsokkelen. Den norske andelen (2/7) av SAS er regnet som norsk foretak. Nordmenn med fast bopel i utlandet regnes i denne forbindelse som utlendinger. Som utenlandske foretak regnes også datterselskaper og filialer i utlandet av norske foretak. Statistikken bygger i hovedtrekk på oppgaver som hentes inn ved den årlige finanstellingen. Oppgavene til finanstellingen innhentes med hjemmel i lov av 25. april 1907 om tilveiebringelse av oppgaver til den offisielle statistikk, stortingsvedtak av 7. november 1967 og kgl.res. av 15. desember 1967. Finanstellingsskjemaet, skjema 1 (se Vedlegg 1) sendes til alle oppgaveenheter i de institusjonelle sektorene: A 4 Kommuneforvaltningen medr. kommuneforetak, B2 Postgiro og Postsparebanken, B 5 Andre kredittinstitusjoner, C 1 Statsforetak og C 2 Andre norske sektorer. For de øvrige sektorer hentes de nødvendige data fra regnskap eller annen statistikk i Byrået. En nærmere beskrivelse av omfanget av de enkelte sektorer er gitt i aysnitt 3.2 Gruppering etter institusjonell sektor, side 12. For å bestemme ihendehaverobligasjonsgjelden til utlandet for alle sektorer brukes Byråets statistikk over ihendehaverobligasjonsgjelden. Norges Banks, valutabankene, rederienes og forsikringsselskapenes valutabeholdninger regnes i finanstellingen som en fordring på utlandet. Finanstellingsskjemaet, skjema 1, ble til tellingen pr. 31. desember 1983 sendt til ca. 7 400 oppgaveenheter som var registrert i finanstellingsregisteret. Finanstellingen skal i prinsippet være en totaltelling. Med sikte på å forbedre statistikken er det i de siste årene nedlagt et betydelig arbeid for å ajourføre finanstellingsregisteret, og dette arbeidet vil fortsatt bli gitt høy prioritet. 3. BEGREP OG KJENNEMERKER 3.1. Finansobjekter. Gru ering og vurderingsprinsipper De finansobjekter (fordrings og gjeldsposter) en finner i balansene for de enkelte regnskapsførende enheter, kan være svært uensartet. For å kunne stille opp oversiktlige og sammenliknbare finansielle balanser for de ulike sektorer, har en slått sammen ensartede fordrings og gjeldsposter i et begrenset antall objektgrupper. Denne grupperingen følger stort sett en standard for nasjonalregnskapsoppstillinger tilrådd av FN (A System of National Accounts, f SNA], United Nations, New York, 1968). Av større avvik fra denne standard kan nevnes at veksler er tatt med under utlån (lån) i kredittmarkedstatistikken, mens de er skilt ut som en egen objektgruppe i FNs standard. Av oversikten på neste side går det ellers fram hvilke finansobjekter som er skilt ut i statistikken og hvorledes disse er definert. Ved oppstilling av Norges fordringer overfor utlandet blir Norges Banks gullbeholdning regnet som fordring på utlandet. I 1970 ble gullbeholdningen regnet etter en verdi av 35$ pr. unse, i årene 1971 og 1972 etter 38$ pr. unse og i årene 1973 1983 etter 42.22$ pr. unse.

10 Objekt Objektbeskrivelse Sedler og skillemynt Norske og utenlandske sedler og skillemynter. Bankinnskudd Statskasseveksler, markedspapirer Innskudd i norske og utenlandske forretnings og sparebanker, i Norges Bank, i Norges Postsparebank og på postgiro... Kortsiktige veksler utstedt av Den norske stat eller fremmede stater, f.eks. Treasury Bills og USCertificates. F.o.m. 1978 omfatter objektet også markedspapirer utstedt av Norges Bank. lhendehaverobl.iga sjoner/ihendehaver obligasjonslån Norske partialobligasjoner utstedt til ihendehaveren med hj6mmel i lov av 25. juni 1965. Jf. også Norges Banks rundskriv nr. 3 av 26. januar 1981, nr. 12 av 26. mai 1981 og nr. 11 av 7. mars 1982. Omfatter også norske ihendehaverobligasjoner i utenlandsk valuta og utenlandske ihendehaverobligasjoner. Aksjer/Aksjekapital Norske og utenlandske aksjer og andeler (inkl. preferanseaksjer). Utlån/Lån Alle låneformer som ikke er knyttet til ihendehaverobligasjoner, f.eks. veksler, kassekreditt, byggelån, pantobligasjonslån, vekselobligasjonslån, vanlige gjeldsbrevlån, grunnkjøpsobligasjoner og ansvarlig lånekapital. Veksler som en bank har rediskontert i andre finansinstitusjoner, tas ikke' med av vedkommende bank. Posten omfatter også factoring, leiefinansiering (finansiell leasing) og utlån mot diskontering av avbetalingskontrakter. Forsikringskrav/ Forsikringsforpliktelser Kapitalinnskudd Forsikringsmessige fond og aysetninger i livsforsikringsselskaper og den samlede kapital i de kommunale og private penjonsinnretninger og i FTP. _ Langsiktige investeringer av ansvarlig kapital i andre former enn lånekapital og aksjekapital, f.eks. statens faste kapital i statsforetak, statens grunnfondsinnskudd i statsbankene og kapital i internasjonale finansinstitusjoner. Komandittinnskudd tas med under Andre fordringer. Andre fordringer/ Annen gjeld Varekreditter og alle finansielle balanseposter (dvs. poster som har motposter i balansen for andre økonomiske enheter) sow ikke naturlig hewer inn under objektene foran. 1

11 Norskeid realkapital i utlandet og utenlandskeid realkapital i Norge skal i prinsippet inngå i finansielle fordringer og gjeld overfor utlandet, men oppgavene over dette er ufullstendige. Ihendehaverobligasjoner, aksjer og statskasseveksler er i denne publikasjonen vurdert til pålydende verdi. Et unntak gjelder for "nopar" aksjer (dvs. aksjer uten pålydende verdi) som er tatt med til bokført verdi. I tabellene 2, 3, 9 og 10 er det som tilleggsopplysning tatt inn en kolonne som viser utenlandske aksjer på norske hender til bokført verdi. Ved omregning av norske fordringer og norsk gjeld overfor utlandet i utenlandsk valuta til norske kroner, nyttes valutakursene pr. 31. desember (salgskurs). Nedenfor følger en oversikt over kursene på en del sentrale valutaer pr. 31. desember i årene 1977 1983 og den omregningskursen som nyttes i de samme årene ved omregning av SDR til norske kroner. Tabell I. Valutakurser pr. 31. desember for viktige valutaer og SDR. 1977 1983 Foreign exchange rates per 31 December of important currencies and SDR. 1977 1983 Valuta Currency 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1976 Svenske kroner Pr. 100 110,45 117,50 119,15 118,75 105,55 97,05 96,60 Danske kroner "... 89,45 99,15 92,05 86,55 79,75 84,55 78,40 Finske mark 128,25 128,55 133,15 135,35 133,85 133,95 133,00 Britiske pund " 1 9,82 10,25 10,98 12,40 11,16 11,43 11,19 Vesttyske mark " 100 244,30 275,85 285,45 264,90 258,65 297,45 283,20 Franske franc 109,75 120,35 123,00 114,50 102,30 105,05 92,85 Belgiske franc Nederlandske gylden Lire 15,71 226,70 0,60 17,47 255,30 0,61 17,64 259,15 0,62 16,47 243,40 0,56 15,18 236,00 0,49 15,12 269,45 0,52 13,91 252,10 0,47 Sveitsiske franc US dollar 257,50 1 5,15 310,40 5,03 308,90 4,94 293,70 5,19 323,35 5,82 354,40 7,07 354,40 7,71 Kanadiske dollar Yen 4,71 100 2,16 4,24 2,60 4,22 2,07 4,36 2,59 4,91 2,67 5,74 3,02 6,20 3,34 SDR 1 6,24 6,52 6,52 6,59 6,80 7,82 8,09 3.2. Gruppering etter institusjonell sektor Som statistisk enhet er i prinsippet brukt den regnskapsforende enhet som har J., n selivstendig finansforvaltning. Det vil i de fleste tilfelle si den juridiske enhet eller for(nakct. Ved å slå sammen enheter med ensartede funksjoner kommer en fram til ensartede grupper eller sektorer som, ut fr6, analysemessige synspunkter, kan betraktes som nye enheter. Med enkelte ayvik har en fulgt den internasjonale standard for institusjonell klassifikasjon som er fastlagt av FN. De følgende oversikter viser hvordan sektorsystemet i kredittmarkedstatistikken er bygd opp og hvorledes de enkelte hovedsektorer, sektorer og undersektorer er definert.

12 Hovedsektor A. Offentlig forvaltning Sektor 1. Statskassen 2. Andre statsregnskap 3. Trygdeforvaltningen UndersektorI Merknader til sektoravgrensingen. Forskotts og depositakonti. Konstruert sektor 3. Finansdepartementets fond Prisreguleringsfondene 5. Arbeidsløysetrygdens tiltaksfond for fylkene. Statens pensjonskasser mv.. Folketrygden mv.. Folketrygdfondet Statens balansekonto Hjelpesektor for bruttoføring av toll og foring av korntrygd, overskudd i Norsk tipping A/S og stempelavgift på radiomateriell under én forvaltningssektor Fond som er tatt inn i den årlige Stortingsmelding om offentlige fond m.m. og som også omfatter Kirke og undervisningsdepartementets fond. Distriktenes utbyggingsfond er tatt med under statsbanker Reguleringsfondene etter prisloven, Prisreguleringsfondet for sild, KraftfÖrfondet og Omsetningsrådet Pensjonsordninger forvarfet av Statens pensjonskasse og Statbanenes hjelpekasse Folketrygden (unntatt Folketrygdfondet), barnetrygden, krigspensjoneringen for militærpersoner, pensjonstrygden for fiskere, pensjonstrygden for skogsarbeidere Om atter ogsa o etryg ens ar ei s markedsfond. Den del av folketrygdens midler som holdes tilbake i Rikstrygdeverket i likviditetsøyemed, er tatt med i gruppen ovenfor 4. Kommuneforvaltningen medr. kommuneforetak 5. Sektor for skatteinnkreving for sjømenn By, herreds og fylkeskommuner og kommunale lånefond. Kommunale bedrifter med og uten særregnskap, f.eks. komm. elektrisitetsverk, buss, sporveis og båtdrift. Omfatter også felleskommunale foretak, kommunale aksjeselskaper og havnekasser Hje pese tor som registrerer eransen mellom påløpne og inntektsførte direkte og indirekte skatter, trygdeog pensjonspremier og mellom påløpne og utgiftsførte subsidier

13 Hovedsektor Sektor. Norges Bank 2. Postgiro og1. Postgiro Postspare 2. Norges Postsparebank banken 3. Forretnings 1. Forretningsbanker og sparebanker. Sparebanker 4. Statsbanker Undersektor Merknader til sektoravgrensingen Den Norske Industribank A/S, Den Norske Stats Husbank, Distriktenes utbyggingsfond, Norges Kommunalbank, Statens Fiskarbank, Statens Landbruksbank, Statens lånekasse for aviser, Statens lånekasse for utdanning Realkredittforeninger De Norske Bykredittforeninger, Den Norske Hypotekforening for 2den prioritets pantelån, Norges Hypotekforening for Næringslivet, Landkreditt og Kredittforeningen for varehandelen. Andre kredittinstitusjoner. Private kreditt Skipshypotekforetak foreninger Andre private kredittforetak Norges R etfernes Skibskreditforening, A/S Laneinstituttet for skibsbyggeriene, Norges Skibshypotek A/S og Norsk Skibs Hypothekbank A/S A/S Forretningsbankenes Finansierings og Eksportkredittinstitutt (Eksportfinans), A/S Næringskreditt og Sparebankenes Kredittselskap A/S B. Finansinstitusjoner. Forsikringsselskaper mv.. Private finansieringsselskaper. Livsforsikringsselskaper mv. r. Skadeforsikringsselskaper lys orsikringsselskaper. Private pensjonskasser og pensionsfond. KommunaTe pensionskasser og pensionsfond. Pensjons og stonadsordninger opprettet ved avtaler mellom næringslivets organisasjoner actoring og av eta ingsse s aper og andre finansinstitusjoner utenom banker, forsikring og kredittforeninger o.l. Fra og med 31.12.1978 er rene leasingselskaper (leiefinansiering) tatt med i denne gruppen. Rene holdingselskaper og såkalte investeringsselskaper er ikke med Livsforsikringsselskaper under Forsikringsrådets kontroll Private pensjonskasser og pensjonsfond under Forsikringsrådets kontroll Fellesordningen for Tariffestet Pensjon (FTP) SITiaIT5FJEFIngsseTsTIRT7197d67Tikringsrådets kontroll (medr. gjensidige sjøforsikringsselskaper og gjensidige branntrygdelag) og dessuten Den Norske Krigsforsikring for Skib og Statens Varekrigsforsikring

14 Hovedsektor Sektor Undersektor IMerknader til sektoravgrensingen C. Andre innenlandske sektorer 2. Andre norske sektorer (Restsektor) D. Utlandet Forvaltningsbedrifter med særregnskap i 1. Statens forretnings som går inn i det trykte statsregndrift skap 1. Statsforetak SelskapeTWor staten di7(7!kte eller 2. Selvstendige stats indirekte eier 50 prosent eller mer foretak av innbetalt aksje, andelskapital eller komandittinnskudd A sjese skaper og andre private selskaper med begrenset 1. Private ansvar ikke 2. Private person ikke forlige retningsforetak messige produsentorienterte institusjoner. Private foretak med ubegrenset ansvar 2. Person 2. Private lige ikke forforetak retningsmessige konsumentorienterte institusjoner 3. Personlig næringsdrivende. Lønnstakere o.l. Aksjeselskaper, andelslag og samvirkelag. Omfatter også utenlandske selskapers avdelinger og datterselskaper i Norge (medr. kontinentalsokkelen) Omfatter bl.a. arbeidsgiver og bransjeorganisasjoner Ansvarlige selskaper, kommandittselskaper, sameier, partrederier o.l. Omfatter bl.a. arbeidstakerorganisasjoner, dessuten Rode Kors, Redningsselskapet, idrettsforeninger o.l. Husholdninger hvor minsts75rer av hovedpersonens inntekt kommer fra et enkeltpersonforetak (foretak med bare én eier) HuJiETEITilPFVr ForiTifETTFIYiefff av hovedpersonens inntekt kommer fra lønnsinntekt. Omfatter dessuten formuesinntektstakere, pensjons og trygdeinntektstakere, skoleelever og studenter med cone husholdninger Som utenlandsk7jf5if person som har fast bopel utenfor Norge (uansett statsborgerskap), og enhver virksomhet (også datterselskaper av norske virksomheter) som ligger otepi for Norge. Personer med utenlandsk statsborgerskap, som er fast Norge, og oatterselskaper i utenlandske virksomheter mot som norske. Den nos k,e zender av SAS (2/7) er i prisinct regnet som norsk foretak 3.3. Næringsgrupperingen de fleste tabellene i denne publikasjonen er statlige og private foretak og personlig næringsdrivende, som hewer inn under sektor C Andre innenlandske sektorer, gruppert etter nwring. Foatak som driver virksomhet i flere næringer, blir gruppert etter den virksomhet som gir storst bearbeidingsverdi eller bruttofortjeneste. Grupperingen bygger på Statistisk Sentralbyrås Standard fer næringsgruppering som er basert på FNs internasjonale grupperingsstandard 151G. å neste ske følger en oversikt over næringsgrupperingen (publiseringsstandarden) som nyttes i kreditt markeg stikken. I rubrikken til høyre er det gitt en oversikt over sammenhengen med Standard for næringgruppering.

15 Ved valg av næringsgrupper i publiseringsstandarden har en tatt sikte på å komme fram til næringsgrupper som er spesielt viktige i Norge, f.eks. bygging av fartøyer, utenriks sjøfart og oljevirksomhet. Dette er årsaken til at publiseringsstandardens grupper til dels går på tvers av grupperingsnivåene i BIG. Interesserte, som ønsker nærmere opplysninger om de enkelte næringsgruppers innhold, vises til Statistisk Sentralbyrås Standarder for norsk statistikk "Standard for næringsgruppering." I denne publikasjonen er næringene jordbruk, skogbruk, fiske og fangst slått sammen til gruppen Andre næringer og uoppgitt. Utvinning av råolje og naturgass og annen bergverksdrift er slått sammen til gruppen Bergverksdrift (medr. utvinning av råolje og naturgass). Det er foretatt en del endringer i næringsgrupperingen fra 1982. De foretak som tidligere ble gruppert i næringen engroshandel med råolje og naturgass, er nå dels flyttet til næringene bergverksdrift (inkl. oljeutvinning) og dels til finansiering, eiendomsdrift og tjenesteyting til næringslivet. Denne endringen er ikke gjennomført på tilbakegående tall. 8102+8103. Investerings +8201+8202 og holding (unnt. fiselskaper mv. nanainstitusjoner) Nærings Næringsgruppering i kode kredittmarkedstatistikken ifølge SN 1. 1. Jordbruk og skogbruk 11+12 2. Fiske og fangst 13 03. Bergverksdrift 1. Utvinning av råolje og 22 naturgass (inkl. oljeutvinning) 2. Bergverksdrift 21, 2329 04. Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer 31 5. Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer 32 6. Produksjon av trevarer 33 7. Treforedling 341 8. Grafisk produksjon og for lagsvirksomhet 342 9. Produksjon av kjemisk produkter, mineralolje, kull, gummi og plast 35 produkter 10. Prouduksjon av mineralske produkter 36 11. Produksjon av metaller 37 :ygging av ar øyer 13. Produksjon av verkstedprodukter (unnt. bygging av fartoyer) 1. Produksjon av olje 38241 rigger mv.. Produksjon av andre 383841 verksted 38241 produkter 14. In ustriprottetyitfrnit!f737 15. Kraft og vannforsyning 41+747 1. Oljeboring 16. Ryggeog an basis på kontrakt 5023 leggs 2. Annen byggeog anleggs 505023 virksom het virksomhet Statistisk Sentralbyrås Standard for næringsgruppering. Næringsgruppering i kredittmarkedstatistikken (forts.) Næringskode ifølge SN' (forts.) 1. Engroshandel med råolje og 61215 naturgass 17. Vare 2. Detalj, handel agentur 61+62 og annen 61215 engroshandel 18. HoteTT og restaurantdrift 63 19. Utenriks sjøfart 7121 ransport, 1. Rørlagring,transport 71400 post og telekommu 2. Annen nikasjoner transport 717121 (unnt. og lagring 71400 utenriks 3. Post og sjøfart) telekommu 7201+7202 nikasjoner 21. Finansiering, eiendomsdrift og tjenesteyting til naringslivet 22. Sosial og personlig tjenesteyting. Utleie av boligbygg og av andre bygg. Forretningsmessig tjenesteyting 831' 832+833 9296 (unnt. offentlig forvaltflingsvirksomhet)

16 4. NOEN HOVEDRESULTATER Foreløpige tall fra finanstellingen viser at landets samlede fordringer og gjeld overfor utlandet pr. 31. desember 1983 utgjorde henholdsvis 134 758 mill.kr og 224 924 mill.kr. Nettogjelden var således 90 166 mill.kr. I løpet av 1983 steg fordringene med 9 676 mill.kr og gjelden med 2 568 mill.kr. Dette gir en nedgang i nettogjelden i løpet av 1983 på 7 108 mill.kr. Det viktigste kreditorland ved utgangen av 1983 var Storbritannia, der Norge hadde en nettogjeld på 31 553 mill.kr. Andre viktige kreditorland var Sveits, der Norge hadde en nettogjeld på 17 937 mill.kr, Sverige med 13 202 mill.kr, VestTyskland med 11 353 mill.kr og Belgia og Luxembourg med 6 835 mill.kr. Norske aksjer på utenlandske hender utgjorde ved utgangen av 1983 i alt 5 227 mill.kr, vurdert til pålydende verdi. Det var en økning på 390 mill.kr i løpet av 1983. De viktigste investorland var USA med 1 254 mill.kr, Sverige med 1 150 mill.kr, Storbritannia med 814 mill.kr, Sveits med 582 mill.kr og Danmark med 306 mill.kr i beholdning av norske aksjer. Norske beholdninger av utenlandske aksjer utgjorde ved utgangen av 1983 i alt 4 996 mill.kr, vurdert til pålydende verdi. Det var en økning på 631 mill.kr i løpet av 1983. De viktigste debitorland var USA med 1 302 mill.kr, Storbritannina med 1 174 mill.kr, Nederland med 474 mill.kr, Belgia og Luxembourg med 293 mill.kr og Danmark med 252 mill.kr. 5. FINANSTELLINGEN OG UTENRIKSREGNSKAPET Finanstellingen gir hvert år Norges nettogjeld/nettofordringer overfor utlandet pr. 31. desember til pålydende verdi. På grunnlag av tellingen for to etterfølgende år kan endringene i Norges nettogjeld/nettofordringer overfor utlandet i året beregnes. Denne endringen består av tre deler: 1) Endringer som skyldes transaksjoner. Dvs. Rye gjeldsforhold oppstår, gammel gjeld avdras, Rye fordringer erverves og gamle fordringer avhendes helt eller delvis. 2) Endringer som skyldes valutakursendringer. Fordringer og gjeld overfor utlandet skal i oppgavene til finanstellingen omregnes til norske kroner etter valutakursen pr. 31. desember hvert år. Ved endringer av valutakursene vil verdien av den bestående fordrings og gjeldsmasse regnet i norske kroner endre seg. 3) Andre endringer som ikke skyldes transaksjoner. Fordrings og gjeldsposter overfor utlandet kan ayskrives ved f.eks. konkurser eller ved at f.eks. lån til utlandet ettergis. Opp og nedskrivning av aksjekapital vil også påvirke balanseposter uten at det medfølger transaksjoner. Videre kan fordrings og gjeldsforholdene overfor utlandet endres ved at personer flytter til og fra utlandet. I den statistikken som utarbeides på grunnlag av finanstellingen, kan en ikke skille virkningen av disse effektene på Norges nettogjeld/nettofordringer overfor utlandet fra hverandre. Endringen i året i Norges nettogjeld/nettofordringer overfor utlandet registreres også i utenriksregnskapet som utarbeides hver måned av Byrået. Utenriksregnskapsoppstillingene bygger på Norges Banks valutastatistikk og statistikk i Byrået. Endringene i Norges nettogjeld/nettofordringer overfor utlandet i løpet av et år, blir i utenriksregnskapet registrert med utgangspunkt i kapitaltransaksjonene mellom Norge og utlandet i året, og aystemt mot saldo på driftsregnskapet overfor utlandet. Dette gir endringer i Norges nettogjeld/nettofordringer overfor utlandet som følge av transaksjoner. I tilknytning til utenriksregnskapet blir det dessuten foretatt beregninger av nettoendringene i fordringer og gjeld overfor utlandet forårsaket av valutakursendringene i året. Disse to postene skal til sammen i prinsippet svare til endringen i Norges nettogjeld/nettofordringer overfor utlandet i året etter finanstellingen, men statistiske feil og mangler gjør at fullt samsvar ikke kan oppnås.

17 Nedenfor gis en oppstilling av hovedtallene fra finanstellingen i årene 1977 1983 og Norges nettogjeldsokning etter finanstellingen og utenriksregnskapet: Finanstellingen (pålydende verdi) pr. 31.12. Mill.kr 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 Norges fordringer overfor utlandet 40 320 47 485 60 024 82 363 98 572 125 082 134 758 Norges gjeld overfor utlandet 124 747 146 498 163 620 175 391 185 986 222 356 224 924 Norges nettofordringer (nettogjeld) overfor utlandet 84 427 99 013 103 596 93 028 87 414 97 274 90 166 Endring i Norges nettofordringer overfor utlandet i løpet av året ifølge finanstellingen 29 999 14 586 4 583 10 568 5 614 9 860 7 108 Utenriksregnskapet (markedsverdi). Mill.kr Eksportoverskudd (underskudd) 20 504 1 898 6 253 17 424 25 820 20 376 32 606 II Rente og stønadsoverskudd (underskudd) 6 298 9 107 11 531 11 976 13 360 16 170 16 327 Overskudd (underskudd) på driftsregnskapet (I+II) 26 802 11 005 5 278 5 448 12 460 4 207 16 279 III Netto endring i reserver og lånegjeld ikke forårsaket av transaksjoner 3 295 4 606 213 2 704 5 633 13 913 8 217 Endring i Norges nettofordringer overfor utlandet i løpet av året ifølge utenriksregnskapet (I+II+III) 30 097 15 611 5 491 8 152 6 827 9 707 8 063 Avvik i nettofordringsendring mellom finanstellingen og utenriksregnskapet. Mill.kr 98 1 025 908 2 416 1 213 153 955 Siste linje i oppstillingen viser at det i enkelte år er betydelige forskjeller mellom de to statistikkene mht. endringene i nettogjelden/nettofordringene overfor utlandet. Tallene for 1983 er foreløpige, og erfaringsmessig blir differansen mellom utenriksregnskap og finanstelling redusert når de endelige tallene foreligger. I forbindelse med revisjonen av oppgavene til finanstellingen blir det foretatt sammenlikninger med utenriksregnskapets tall på et mer disaggregert nivå (finansobjekter etter sektor og visse grove næringsgrupper). Det har imidlertid ikke vært mulig å påvise at den ene statistikken bør revideres framfor den andre. Årsaker til avvikene mellom de to statistikkene kan være: 1) Utenlandsk realkapital i Norge og norsk realkapital i utlandet kommer i liten utstrekning med i finanstellingen. 2) Transaksjoner i aksjer og ihendehaverobligasjoner regnes i utenriksregnskapet til markedsverdi mot pålydende verdi i finanstellingen. Ved store aksjekjøp/salg mellom Norge og utlandet kan dette være årsak til betydelige avvik mellom de to statistikkene. 3) Transaksjoner i utenriksregnskapet og tilsvarende endringer i balansene blir ikke alltid registrert til samme tid. For kortere tidsrom (f.eks. et år) kan det derfor oppstå betydelige differanser. 4) Finanstellingsregisteret kan være ufullstendig.

18 1. PURPOSE The purpose of this statistics is to present a complete survey on the Norwegian foreign assets and liabilities by debtor sector and creditor sector, debtor industry and creditor industry, and debtor country and creditor country. 2. SURVEY DESIGN The statistics of the Central Bureau of Statistics on foreign assets and liabilities are mainly based on the annual census of foreign assets and liabilities, hereafter only denoted the census. The questionnaire (see Annex 1) is sent to all enterprises and private persons who are known by the Central Bureau of Statistics to have foreign assets or liabilities. Exception is made for some sectors wher the necessary information is collected otherwise. In this context, by Norwegian is meant all persons who have their permanent residence within the political borders of Norway. Foreign owned enterprises and branches of foreign enterprises in Norway are treated as Norwegian enterprises in the statistics. This also applies to foreign owned enterprises and branches of foreign enterprises which participate in the exploitation of crude petroleum and natural gas on the Norwegian continental shelf. Norwegians who stay on a permanent basis in foreign countries and also Norwegian owned enterprises and branches of Norwegian enterprises located in foreign countries, are treated as foreign in the statistics. 3. TERMS AND VARIABLES A summary survey of the grouping on financial instrument, institutional sector and industrial group in the credit market statistics:is given on the next page. 3.1. Grouping of financial instruments The financial instruments (assets and liabilities items) in the balance sheets Of the various bookkeeping units can be rather differing. To arrange clear and comparable balances for the various. sectors, similar assets and liabilities items have been put together to a restricted number of instrument groups. The grouping is to a large extent in correspondence with the UNs A System of National Accounts (SNA). Among bigger deviations from this standard can be mentioned that bills are included under loans in the credit market statistics, but separated as a single instrument group in the international standard.

19 The survey below shows financial instruments which are separated in the statistics, and how they are defined. Instrument Description Notes and coins Norwegian and foreign notes and coins Bank deposits Deposits with Norwegian and foreign commercial and savings banks, with Bank of Norway, Post Office Savings Bank and Post Giro Treasury Bills, Money market papers Short term bills issued by the Norwegian government or foreign governments, such as Treasury Bills and USCertificates. Money market papers issued by the Bank of Norway Bearer bonds/bearer bond loans Norwegian debentures issued to the bearer, persuant to Act of 25 June 1965 and to circulars No. 3 of 26 January 1981, No. 12 of 26 May 1981 and No. 11 of 7 March 1982 from the Bank of Norway. Also including Norwegian bearer bonds in foreign currency and foreign bearer bonds Shares/Share capital Ordinary shares and preference shares Loans All types of loans not bound to bearer bonds, e.g. bills, cash credit, building loans, mortgage loans, draft loans, bond loans, land purchase bonds and subordinate capital. Bills being rediscounted by bank in other financial institutions will not be entered by the banks in question. This term also includes factoring, financial leasing and loans against hirepurchase contracts Insurance claims/insurance debts Insurance funds and appropriations in life insurance companies and total capital in municipal and private pension schemes and in the Joint Pension under Collective Agreement (FTP) Capital investments Long term investments of subordinate capital other than loan and share capital, e.g. the Government's permanent l capital in state enterprises, Government deposists in basic capital of state banks, and capital in international financial institutions Other claims/other debts Trade credits and all financial balance sheet items (i.e. items having counteritems in the balance sheet for other economic units) not naturally belonging to the instruments mentioned above In the tables the holdings of bearer bonds and shares are given at nominal value.

20 3.2. Grouping by institutional sectors As the statistical unit we principally refer to the bookkeeping unit which has an independent financial management. In most cases, this will be the juridical unit or the enterprise. By putting together units with similar functions we arrive at similar groups or sectors which from analytical points of view can be considered as new units. Except from some deviations, we have followed the general standard for industrial classification laid down for the national accounts. The survey below shows how the sector system in the credit market statistics is structured. A. General government 1. The treasury 2. Other government accounts 3. Social security funds 4. Local government incl. municipal enterprises 5. Tax collectors B. Financial institutions 1. Bank of Norway 2. Post Giro and Post Office Savings Bank 3. Commercial and savings banks 4. State banks 5. Other credit institutions 6. Insurance companies etc. C. Other domestic sectors 1. State enterprises 2. Other Norwegian sectors D. Foreign countries 3.3. Industry groups In most of the tables in this publication the financial instruments are grouped by industry. The grouping by industry is done for the state and private enterprises. Enterprises who participate in more than one industry are grouped by the activity that gives the highest added production value or gross profit. The grouping is based on the Standard Industrial Classification of the Bureau, parallel to the UNs International Standard Industrial Classification (ISIC). For further reference, see the Standard Industrial Classification, Manuals from the Central Bureau of Statistics, No. 2. The survey below on the grouping by industry is employed in the credit market statistics. The column to the right shows the link to the Standard Industrial Classification. The subgroup Central government includes the sectors Al The Treasury, A2 Other central government accounts and A5 Tax collection.

21 Industrial grouping in the credit market statistics 1. Agriculture and forestry 11+12 2. Fishing, sea'ing and whaling 13 03. Mining and quarrying incl. crude petroleum and natural gas prod. 1. Crude petroleum and natural gas production Classification code according to the SN 22 2. Other mining 21, 23 to 29 04. Manufacturing of food, beverages and tobacco 31 05. Manufacturing of textiles, wearing apparel, leather and 32 leather groducts 1. 'anu ac uring co woof an. wood products 33 07. Ranufacturing of paper and paper products 341 08. Printing, publishing and allied inustries 342 Og. Manufacturing of chemicals, chemical petroleum, coal, rubber and plastic products 10. Manufacturing of mineral products 36 11. Manufacture of basic metals 37 12. Building of hies and boats 3841 13. Manufacturing of fabricated metal products, machinery and equipment 1. Manu acture o oil and gas well machinery etc. 2. Manufacturing of fabricated metal products, machinery and equipment, excl. manufacturing of oil and gas well machinery and building of ships and boats 35 38241.38 less 3841 and 38241 Industrial grouping in the credit market statistics (cont.) 14. Other manufacturing industries 39 15. Electricity and water susply 41+42 16. Construction 17. Wholesale and retail trade.01 we drilling on contractual terms 2. Other con struction 1. Wholesaling of crude petroleum and natural gas 211 7EraiTtrade, commission broking and other wholesaling Classification code according to the SN (cont.). 5023 50 less 5023 61215 61+62 less 61215 18. Operation of hotels and restaurants 63 19. Ocean transport 7121 20. Transport, 1. Pipeline transport 71400 storage and communication, excl. ocean transport 2. Other transport and storage 1. Post and telecommunication 21. Financing, real estate and business services services. Investment and holding companies etc. 2. Letting of residential and other buildings 71 less 7121 and 71400 7201+7202 8102+8103+8201 +8202 (excl. financial institutions) 831 7TuTiness services 832+833 92 to 96 22. Social and personal services (excl. public management) 4. SOME MAIN RESULTS According to preliminary figures the total claims of Norway on foreign countries amounted to 134 758 million kroner per 31 December 1983. The total debts of Norway was at the same point of time 224 924 million kroner and the net debt 90 166 million kroner. During the year 1983 the claims of Norway increased by 9 676 million kroner and the debts by 2 568 million kroner. The decrease in net debts during the year 1983 was thus 7 108 million kroner. The Standard Industrial Classification of the Bureau.

22 5, THE CENSUS OF FOREIGN ASSETS AND LIABILITIES AND THE BALANCE OF PAYMENTS The net debts (claims) of Norway on foreign countries may each year be calculated from the statistics on foreign assets and liabilities. Consequently the change during the year of the net debts (claims) of Norway also might be calculated from these statistics. The change during a year of the net debts (claims) of Norway on foreign countries calculated in this way is based on information collected from the balance sheets of the statistical units. The change in the net debts (claims) of Norway on foreign countries is also provided by the Balance of Payments Statistics. This figure is calculated from statistics based on the transactions performed throughout the year between Norway and the rest of the world. In principle these figures are to be equal, but in practice they are somewhat different. As an illustration of this, some main figures from the census and the Balance of Payments are shown in the following table. 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 The census (nominal value) per 31.12. Million kroner The assets of Norway on foreign countries 40 320 47 485 60 024 82 363 98 572 125 082 134 758 The liabilities of Norway on foreign countries 124 747 146 498 163 620 175 391 185 986 222 356 224 924 The net claims (net debts) of Norway on foreign countries 84 427 99 013 103 596 93 028 87 414 97 274 90 166 Increase in net claims (net debts) of Norway on foreign countries during the year according to the census 29 999 14 586 4 583 10 568 5 614 9 860 7 108 Balance of payments (market value). Million kroner I Export surplus of goods and services 20 504 1 898 6 253 17 424 25 820 20 376 32 606 II Net interest and transfers from abroad.. 6 298 9 107 11 531 11 976 13 360 16 170 16 327 Surplus on current account (I+II) 26 802 11 005 5 278 5 448 12 460 4 207, 16 279 III Changes in reserves and liabilities not created by transactions 3 295 4 606 213 2 704 5 633 13 913 8 217 Increase in the net claims (net debts) of Norway on foreign countries during the year according to the Balance of Payments (I+II+III) 30 097 15 611 5 491 8 152 6 827 9 707 8 063 Deviation in net debts between the two statistics. Million kroner 98 1 025 908 2 416 1 213 153 955

23 The main causes for variations between the calculated figures of the changes in the net debts (claims) of Norway on foreign countries are: 1) Foreign owned tangible assets in Norway and Norwegian owned tangible assets in foreign countries are excluded from the information collected by the census. 2) Transactions in shares and bearer bonds are valued at nominal value in the census while they are valued at market values in the Balance of Payments Statistics. 3) Transactions are not always registered at the same time in the two different statistics. 4) The register of the census may be incomplete.

24 Tabell 1. Fordringer, gjeld og netto fordringer overfor utlandet pr. 31. desember, etter finansobjekt og debitor/kreditorsektor. 1974 1983. Mill.kr Fordringer 1974 1975 1976 1977 1978 Fordringer etter finansobjekt og norsk kreditorsektor I. Gull, SDR, reseryeposisjon i IMF og lån til IMF 1 249 1 546 2 259 2 305 2 248 8.1. Norges Bank 1 249 1 546 2 259 2 305 2 248 II. Sedler og skillemynt 97 111 132 144 206 B.1. Norges Bank 3 4 3 3 4 8.3. Forretnings og sparebanker 94 107 129 141 202 III. Bankinnskudd 11 350 13 878 12 114 14 208 14 456 A.1. Statskassen 10 26 7 10 27 A.4. Kommuneforvaltningen medr. kommuneforetak 204 414 465 991 1 539 B.1. Norges Bank 6 113 8 250 6 759 7 230 6 990 8.2. Postgiro og Postsparebanken 12 14 14 13 8.3. Forretnings og sparebanker 1 700 1 765 1 823 3 393 2 260 8.4. Statsbanker 343 B.5. Andre kredittinstitusjoner 52 21 22 146 138 8.6. Forsikringsselskaper my 116 170 180 274 383 C.1. Statsforetak 150 58 103 200 181 C.2. Andre norske sektorer 3 005 3 162 2 741 1 950 2 582 IV. Statskasseveksler 882 1 552 2 268 1 700 4 517 8.1. Norges Bank 882 1 552 2 257 1 693 4 499 8.6. Forsikringsselskaper my 11 7 18 V. Ihendehaverobligasjoner 2 648 1 933 990 770 1 575 A.1. Statskassen 26 25 24 23 22 8.1. Norges Bank 1 780 1 194 337 140 874 8.3. Forretnings og sparebanker 67 63 45 50 41 8.5. Andre kredittinstitusjoner 21 16 11 6 3 8.6. Forsikringsselskaper my. 446 382 424 460 558 C.2. Andre norske sektorer 308 253 149 91 77 VI. Aksjer 1 748 2 032 2 028 2 428 2 717 A.1. Statskassen 274 274 285 285 285 8.3. Forretnings og sparebanker 306 363 332 437 449 6.5. Andre kredittinstitusjoner 10 14 2 4 3 8.6. Forsikringsselskaper my 186 259 285 353 357 C.1. Statsforetak 196 256 252 357 565 C.2. Andre norske sektorer 776 866 872 992 1 058 VII. Utlån 2 665 2 161 2 723 3 928 4 727 A.1. Statskassen 43 42 39 58 79 8.1. Norges Bank 10 _ 8.3. Forretnings og sparebanker 370 155 120 119 205 8.4. Statsbanker 63 95 8.5. Andre kredittinstitusjoner 1 343 989 1 399 2 328 2 879 8.6. Forsikringsselskaper my 4 42 70 93 3 C.1. Statsforetak 86 71 81 112 141 C.2. Andre norske sektorer 809 862 1 014 1 155 1 325

25 Foreign assets, liabilities and net claims per 31 December, by financial instruments, debtor sector and creditor sector. 1974 1983. Million kroner Claims 1979 1980 1981 1982 1983 Claims by financial instrument and Norwegian creditor sector I. Gold, SDR, reserve position in the IMF and loans to 2 412 2 657 3 049 4 416 5 674 the IMF 2 412 2 657 3 049 4 416 5 674 B.1. Bank of Norway 227 241 244 288 324 II. Notes and divisionary coin 7 7 9 9 10 B.1. Bank of Norway 220 234 235 279 314 8.3. Commercial and savings banks 17 773 29 363 37 709 45 571 39 554 III. Bank deposits 30 14 7 8 6 A.1. The Treasury 684 384 616 504 217 A.4. Local government incl. municipal enterprises 10 587 18 710 21 674 24 527 21 403 B.1. Bank of Norway 8 21 24 14 14 B.2. Post Giro and Post Office Savings Bank 1 886 1 542 7 801 11 243 9 140 8.3. Commercial and savings banks 83 2 _ B.4. State banks 111 114 193 17 1113.5. Other credit institutions 481 503 493 537 624 0.6. Insurance companies etc. 169 139 341 420 1 935 C.1. State enterprises 3 734 7 934 6 560 8 301 6 204 C.2. Other Norwegian sectors 4 010 4 345 5 164 8 997 10 233 IV. Treasury bills 3 994 4 336 5 160 8 990 10 231 B.1. Bank of Norway 16 9 4 7 2 8.6. Insurance companies etc. 4 910 7 077 8 305 13 184 16 980 V. Bearer bonds 20 19 18 16 14 A.1. The Treasury 4 065 5 996 6 954 11 416 14 486 8.1. Bank of Norway 58 78 145 138 537 8.3. Commercial and savings banks 7 2 2 2 1 B.5. Other credit institutions 704 835 860 1 260 1'501 8.6. Insurance companies etc. 56 147 326 352 441 C.2. Other Norwegian sectors 2 658 2 907 3 372 4 365 4 996 VI. Shares 10 10 8 A.1. The Treasury 503 590 631 848 1 130 8.3. Commercial and savings banks 3 1 1 21 22 B.S. Other credit institutions 376 437 394 525 493 8.6. Insurance companies etc. 640 618 572 522 600 C.1. State enterprises 1 126 1 251 1 766 2 449 2 751 C.2. Other Norwegian sectors 6 488 10 119 14 259 17 306 22 769 VII. Loans 89 99 101 155 258 A.1. The Treasury B.1. Bank of Norway 313 614 1 775 3 756 7 627 B.3. Commercial and savings banks 85 92 112 123 134 B.4. State banks 4 180 5 655 6 031 7 084 7 666 B.5. Other credit institutions 3 4 3 1 1 B.6. Insurance companies etc. 741 1 136 1 560 2 807 2 252 C.1. State enterprises 977 2 519 4 677 3 380 4 831 C.2. Other Norwegian sectors

26 Tabell 1 (forts.). Fordringer, gjeld og netto fordringer overfor utlandet pr. 31. desember, etter finansobjekt og debitor/kreditorsektor. 1974 1983. Mill.kr Fordringer 1974 1975 1976 1977 1978 Fordringer etter finansobjekt og norsk kreditorsektor (forts.) IX. Kapitalinnskudd 679 792 964 1 155 1 393 A.1. Statskassen 644 757 929 1 140 1 393 8.1. Norges Bank 35 35 35 15 X. Andre fordringer 13 715 15 488 14 326 13 682 15 646 A.1. Statskassen 169 695 A.2. Andre statsregnskap 3 2 6 3 2 A.4. Kommuneforvaltningen medr. kommuneforetak.0 ''... 8.1. Norges Bank 1 103 1 027 557 854 1 299 8.2. Postgiro og Postsparebanken 2 2 2 B.3. Forretnings og sparebanker 104 86 150 59 130 8.5. Andre kredittinstitusjoner 1 12 25 15 10 8.6. Forsikringsselskaper my 350 365 398 573 652 C.1. Statsforetak 1 367 1 659 1 843 2 086 2 639 C.2. Andre norske sektorer 10 787 12 335 11 345 9 921 10 219 XI. Fordringer i alt 35 033 39 493 37 804 40 320 47 485 A.1. Statskassen 997 1 124 1 284 1 685 2 501 A.2. Andre statsregnskap 3 2 6 3 2 A.4. Kommuneforvaltningen medr. kommuneforetak 204 414 465 991 1 539 8.1. Norges Bank 11 175 13 608 12 207 12 240 15 914 B.2. Postgiro og Postsparebanken 14 16 16 13 8.3. Forretnings og sparbanker 2 641 2 539 2 599 4 199 3 287 B.4. Statsbanker 63 438 B.5. Andre kredittinstitusjoner 1 427 1 052 1 459 2 499 3 033 B.6. Forsikringsselskaper my 1 102 1 218 1 368 1 760 1 971 C.1. Statsforetak 1 799 2 044 2 279 2 755 3 526 C.2. Andre norske sektorer 15 685 17 478 16 121 14 109 15 261

27 Foreign assets, liabilities and net claims per 31 December, by financial instruments, debtor sector and creditor sector. 1974 1983. Million kroner CI aims 1979 1980 1981 1982 1983 Claims by financial instrument and Norwegian creditor sector (cont.) 1 651 1 957 2 306 2 717 3 189 1 651 1 957 2 306 2 717 3 189 19 895 23 697 24 164 28 238 31 039 1 695 2 247 1 614 1 365 1 083 10 1 257 2 066 1 896 1 724 2 434 84 144 235 275 329 21 4 6 7 652 840 926 914 1 010 3 841 3 889 3 611 4 530 4 868 12 335 14 511 15 878 19 424 21 308 60 024 82 363 98 572 125 082 134 758 3 495 4 346 4 054 10 684 384 616 22 322 33 772 38 742 8 21 24 3 064 3 202 10 822 168 94 112 4 322 5 772 6 231 2 232 2 628 2 680 5 491 5 782 6 084 18 228 26 362 29 207 4 261 4 550 504 217 51 082 54 238 14 14 16 539 19 077 123 134 7 130 7 707 3 244 3 631 8 279 9 655 33 906 35 535 IX. Capital investment A.1. The Treasury 8.1. Bank of Norway X. Other claims A.1. The Treasury A.2. Other central government accounts A.4. Local government incl. municipal enterprises 8.1. Bank of Norway B.2. Post Giro and Post Office Savings Bank B.3. Commercial and savings banks B.5. Other credit institutions 8.6. Insurance companies etc. C.1. State enterprises C.2. Other Norwegian sectors XI. Total claims A.1. The Treasury A.2. Other central government accounts A.4. Local government incl. municipal enterprises 8.1. Bank of Norway 8.2. Post Giro and Post Office Savings Bank 8.3. Commercial and savings banks 8.4. State banks B.5. Other credit institutions 8.6. Insurance companies etc. C.1. State enterprises C.2. Other Norwegian sectors