Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Rauma kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: mette.rye@rauma.kommune.no Innsendt av: Mette Rye Innsenders e-post: mette.rye@rauma.kommune.no Innsendt dato: 8/14/2015 Hvilken kommune? (f.eks. X kommune): Rauma kommune Kommune (Offentlig) Stilling: Økonomisjef
Høring finansiering av private barnehager 2.4. Spørsmål: Spørsmål 1. Hvilken finansieringsmodell ønsker dere? Velg ett alternativ Videreføring av dagens modell Dette er en sektor som er relativt kostnadskrevende med høy bemanningsfaktor. Det er derfor sterke økonomiske incentiver. Enhver endring i finansieringssystemet vil medføre endrede tilpasninger. Det er de langsiktige konsekvenser som er de mest interessante. Forslaget til en nasjonal sats blir en slags gjeninnføring av øremerket tilskudd til private barnehager med en begrenset lokal tilpasning. På sikt blir det vanskelig å skulle la de kommunale barnehagene ha en lavere finansiering enn de private, mens der det er omvendt kan det lett bli videreført en forskjell. Dette vil på sikt drive gjennomsnittskostnadene opp i sektoren. En nasjonal sats med lokal justering samsvarer i mindre grad enn dagens finansieringsmodell med hensynene bak rammefinansieringen: lokalt selvstyre, prioriteringseffektivitet og kostnadseffektivitet. Dersom en skulle innføre en nasjonal sats bør finansieringen av de private barnehagene flyttes ut av rammen og over på ren øremerking omtrent som før 2011 der kommunen videreformidler tilskuddet. Et ryddig og godt alternativ er at finansieringen gjøres på samme måte som ved private skoler der tildelingen skjer direkte fra departementet og at kommunene trekkes i rammen. 3.2.4. Spørsmål: Spørsmål 2. Støtter dere vårt forslag om å gi påslag for pensjonsutgifter? I dag gis en overkompensasjon i driftstilskuddet knyttet til pensjonskostnader. Det vil fortsatt være slik for mange barnehager med denne ordningen. 3.2.4. Spørsmål: Spørsmål 3. Støtter dere forslaget om en søknadsbasert ordning for barnehager med særlig høye pensjonsutgifter? Enkelte barnehager med tilsvarende pensjonsordning som offentlig tjenestepensjon vil komme skjevt ut. Men det er uheldig med økt administrativ byrde. 3.3.2.1. Spørsmål: Spørsmål 4. Støtter dere at kapitaltilskuddet kun beregnes ut fra nasjonal sats?
Her mener vi at en undervurderer forskjeller i tomtepriser og overvurderer administrasjonen med å beregne kapitalkostnad. 1. En viktig faktor som kan gi regionale forskjeller er lavere tomtekostnader enn landssnittet. I distriktet er ofte tomtekostnaden lavere. Gjennomsnittssatsen vil bli drevet av der tyngden av befolkningen bor, i mer storbyene og tettbygde strøk, og der er tomteprisene høyere. Dersom det ikke skal kunne beregnes en sats per kommune bør satsen differensieres geografisk 2. Eksempelet med 1,22% forskjell i sats utgjør 2500 kroner per barn for små barn, som ikke er bagatellmessig. For vår kommune er det en vesentlig forskjell mellom nasjonal sats og beregnet kommunal kostnad - I sum utgjør differansen om lag 1. mill.kr. Den administrative kostnaden ved å oppdatere tallene utgjør kanskje et par dagsverk. 3. Bygningsmassen med tomt er en viktig kvalitetsfaktor. I tilfeller der kommunen har lavere kapitalkostnader enn snittet kan dette skyldes en lavere investeringsaktivitet, mer nedslitte bygg. Det er et stort vedlikeholdsetterslep i kommunal sektor. Bruk av nasjonal sats vil da ha de samme problemstillinger knyttet til lokal prioritering som ved driftstilskuddet. Mange av de private barnehagene er av nyere dato, og har kanskje høyere kapitalkostnader, men flere bygde også med gode tilskuddsordninger i perioden før 2011. Ordninger som var bedre for privat enn kommunal utbygging. 3.3.3.1. Spørsmål: Spørsmål 5. Er dere enige i at kapitaltilskuddet gis likt for tre år? Dette vil kunne gi incentiv til utbygging på steder der kapitalkostnaden pr. barn vil være lavere enn den nasjonale satsen, f.eks. pga lave tomtekostnader eller mindre pressede priser i bygg og anleggsbransjen. Rentekostnaden vil kunne variere mye fra år til år og gi over eller underkompensasjon. Administrativt kan det være vel så enkelt å gjeninnføre et investeringstilskudd basert på en sats pr plass ved utbygging. 3.3.5. Spørsmål: Spørsmål 6. Hvilken metode mener dere er best egnet til å beregne kapitaltilskuddet? Velg ett alternativ Godkjenningsår Dette vil bli like administrativt komplisert som å gjeninnføre et investeringstilskudd eller beregne tilskudd basert på egne kostnader. Forskjellen er at investeringstilskudd er en engangsjobb, mens dette skal en håndtere hvert år. 3.4.4. Spørsmål: Spørsmål 7. Støtter dere at tilskuddet til familiebarnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats?
I mange kommuner er det få eller ingen familiebarnehager, og dermed vanskelig å beregne kommunevis. 3.5.5. Spørsmål: Spørsmål 8. Støtter dere at tilskuddet til åpne barnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats? Vanskelig å gjøre på annen måte i små og mellomstore kommuner. 3.7.3. Spørsmål: Spørsmål 9. Støtter dere vårt forslag om at kommunen der barnet er folkeregistrert skal være refusjonspliktig? Det er kommunen der barnet var folkeregistrert pr. 1. juli året før som mottar pengene i rammetilskuddet og som bør være refusjonspliktig. 3.8.1. Spørsmål: Spørsmål 10. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om minimumssats? Dette forutsetter at rammetilskuddet i statsbudsjettet økes tilsvarende. 4.2.1. Spørsmål: Spørsmål 11. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om formål og virkeområde? 4.3.1. Spørsmål: Spørsmål 12. Støtter dere vårt forslag om ikke å videreføre begrepet "ordinær drift" i ny forskrift? 4.4.1. Spørsmål: Spørsmål 13. Støtter dere forslaget om å beholde en bestemmelse om kravet til forsvarlig saksbehandling etter forvaltningsloven?
4.5.4. Spørsmål: Spørsmål 14. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre 25 prosent-regelen? Ettersom kommunen har plikt til å tilby barnehageplasser etter barnehageloven 12a, vil den ikke alltid ha mulighet til å velge bort å drive dyre barnehager, mens dette er et reelt valg for private aktører. Dette vil særlig gjelde i arealmessig store kommuner, og i spredtbygde distrikt. De private vil etablere seg i de mer sentrale delene av kommunen, mens et tilbud i de mer tynt befolkede områdene vil gjerne være kommunalt. En bortfall av denne regelen vil kunne medføre et svekket tilbud i distriktene, mens den er av mindre betydning for større kommuner som kan utnytte stordriftsfordelene. Siden direktoratet ikke har oversikt over konsekvensene, mener vi det ikke er riktig å fjerne regelen. 4.6.1. Spørsmål: Spørsmål 15. Støtter dere forslaget om at det ikke skal være særskilte regler for barnehager i midlertidige lokaler? 4.7.3. Spørsmål: Spørsmål 16. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre regelen om ekstra tilskudd? 4.8.3. Spørsmål: Spørsmål 17. Er dere enige i at fristen for vedtak om sats bør være 31. oktober i året før tilskuddsåret? 4.8.3. Spørsmål: Spørsmål 18. Støtter dere forslaget om klagerett? Dette vil gi økt klagebehandling og administrasjon i en tid der vi ikke har kapasitet til å gjøre dette, nemlig i budsjettarbeidstiden på høsten. Dette gjelder særlig små og mellomstore kommuner. Fra før er det allerede en skjevfordelt administrativ tyngde, der PBL har en egen stor avdeling med økonomer og jurister som arbeider med dette for den enkelte private barnehage, mens den enkelte kommune har 1-2 personer til å håndtere dette (som en liten del av en stor portefølje), og ikke en tilsvarende støttestab.
4.9.1. Spørsmål: Spørsmål 19. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre bestemmelsen om vilkårsstillelse? 4.10.2.1. Spørsmål: Spørsmål 20. Støtter dere forslaget om at det ikke stilles krav til like rapporteringstidspunkt? 4.10.3.1. Spørsmål: Spørsmål 21. Er dere enige i forslaget til beregning av gjennomsnittlig barnetall i kommunale barnehager? Vi har innført opptak hver måned og ser at hovedvekten nye barn etter hvert ikke lenger er nytt barnehageår. Det er derfor viktig å kunne bruke egne tellinger. 4.10.3.1. Spørsmål: Spørsmål 22. Bør gjennomsnittsberegningen kun gjøres med bruk av to årsmeldinger? Vi har innført opptak hver måned og ser at hovedvekten nye barn etter hvert ikke lenger er nytt barnehageår. Det er derfor viktig å kunne bruke egne tellinger. Hvis ikke vil den kommunale kostnaden lett bli overvurdert. Vi får mange nye barn i årets første 7 måneder som da ikke teller med i beregning av gjennomsnittkostnaden, men vi har nødt å bemanne opp, så kostnadene øker. 4.10.4.1. Spørsmål: Spørsmål 23. Er dere enige i forslaget om rapportering av barn i private barnehager? 4.10.4.1. Spørsmål: Spørsmål 24. Støtter dere forslaget om at barn som fyller tre år i løpet av tilskuddsåret, regnes som under eller over tre år, avhengig av om barnet rapporteres i løpet av årets sju første måneder, eller årets fem siste måneder? Vet ikke Hvis dette betyr at dersom en beregner tilskudd ut i fra to rapporteringstidspunkt f.eks. 15. desember og 15. september, og dermed behandler barnet som under 3 på vår og over 3 på
høst, så er vi enige. I henhold til pedagognormen kan imidlertid den private barnehagen ta inn flere barn og telle barnet som 3 år hele året. 4.11.1. Spørsmål: Spørsmål 25. Er dere enige i forslaget om klagerett? 4.12.1. Spørsmål: Spørsmål 26. Støtter dere forslaget om tilskuddsberegning og kommunesammenslåing? 4.12.1. Spørsmål: Spørsmål 27. Hvilke andre utfordringer med kommuesammeslåingen og tilskuddsberegningen bør det tas høyde for i overgangsperioden? 5.3.1. Spørsmål: Spørsmål 28. Støtter dere forslaget om å beregne nasjonal sats med utgangspunkt i dagens beregning av nasjonal sats? Se tidligere kommentar om kapitaltilskuddets beregning. 5.4.3. Spørsmål: Spørsmål 29. Bør satsen for Oslo beregnes særskilt? Det er grunn til å tro at særlig når det gjelder kapitalkostnaden vil Oslo øke gjennomsnittssatsen og gjør at den blir feil for andre kommuner. Egen kapitalkostnadssats for Oslo, eller storbyene hadde kanskje vært et godt alternativ. 5.5.8. Spørsmål: Spørsmål 30. Støtter dere forslaget om at den lokale justeringen av den nasjonale satsen baseres på bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift i kommunen? 5.6. Spørsmål: Spørsmål 31. Er dere enige i forslaget om rapportering?
5.7.1. Spørsmål: Spørsmål 32. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om kommunens forpliktelser etter forvaltningsloven? 5.8.1. Spørsmål: Spørsmål 33. Er dere enige i forslaget om klagerett? 5.9.1. Spørsmål: Spørsmål 34. Støtter dere forslaget om fratrekk? 5.10.1. Spørsmål: Spørsmål 35. Er dere enige i forslaget til metode for å finne bemanningstetthet i kommunale barnehager? 5.11.1. Spørsmål: Spørsmål 36. Støtter dere forslaget til overgangsbestemmelse? 6.1. Spørsmål: Spørsmål 37. Har dere innvendinger eller andre innspill til økonomiske konskvenser? Bortfall av minimumssats må kompenseres i statsbudsjettet. 6.2. Spørsmål: Spørsmål 38. Har dere innvendinger eller andre innspill til administrative konsekvenser? Bortfall/økning av minimumssats og økt kapitaltilskudd må kompenseres i statsbudsjettet gjennom økt ramme til kommunal sektor. 7. Spørsmål: Spørsmål 39. Har dere kommentarer til forskriftstekstene med merknader? Generell kommentar