Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning har vokst kraftig de siste 30 årene. Befolkningen passerte 4 millioner i 1975 og i dag bor det vel 4,6 millioner i Norge. De siste 10 årene har befolkningen økt med ca. 6 prosent, og folketallet er nå 15 prosent høyere enn for 30 år siden. Folketallet økte i de fleste fylkene i 2005. Finnmark, Sogn og Fjordane, Nordland og Oppland derimot viste en nedgang i folketallet. Størst var nedgangen i Oppland hvor folketallet sank med litt over 500. Eksempler på kommuner med stor befolkningsnedgang er typiske utkantkommuner, som Østre Toten (-151) og Nordre Land (-110) i Oppland, Narvik (-147) og Andøy (-96) i Nordland og Vågsøy (-95) i Sogn og Fjordane. Befolkningstallet øker mest i store bykommuner som Oslo (8565), Bergen (2949), Trondheim (2452) og Stavanger (1166). I tillegg peker kommuner på det sentrale Østlandet seg ut, blant annet Asker (626), Bærum (1238), Skedsmo (1107)og Ullensaker (713) 1. Utflytting fra utkantstrøk I hele etterkrigstiden har det innenlandske flyttemønsteret vært preget av sentralisering. Flere flyttet fra utkantene til sentrale strøk enn den andre veien. Tallene for den siste 5-årsperioden 2000-2005, viser en klar økning i antall bosatte i tettbygde strøk (SSB). Nærmere åtte av ti personer bor nå i tettbygde strøk; etter krigen var dette bare 50 prosent. De fire største tettstedene Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim sto for hele 63 prosent av befolkningsveksten i tettstedene. Oslo alene sto for 45 prosent av den. Storbyene er i denne sammenheng definert som tettsted og omfatter gjerne også befolkningen i tettbygde strøk i omkringliggende kommuner. I hele landet er det 929 tettsteder og veksten i antall bosatte er særlig stor i tettsteder med mellom 2 000 og 20 000 innbyggere. Etter Oslo er Akershus det fylket som har høyest andel bosatte (88,1 prosent) i tettbygde strøk, mens Hedmark har den laveste (53,6). Andel bosatte i tettbygde strøk* *En hussamling regnes som tettsted hvis det bor minst 200 personer der og avstanden mellom husene ikke overstiger 50 meter Færre unge, flere eldre Norge er et aldrende samfunn. Befolkningen er i dag kjennetegnet av færre unge og flere eldre mennesker. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at mens det i 1950 bare var vel 8 prosent eldre 67 år og over, er dagens andel vel 13. Men først etter 2010 (når de store etterkrigskullene blir pensjonister) vil denne andelen øke ytterligere, til 19 prosent i 2030 og 22 prosent i 2050. Andelen barn og unge under 15 år vil fortsatt synke, til om lag 17 prosent i 2050. Eldrebølgen skyldes bare delvis det faktum at befolkningen blir eldre (flere på toppen av pyramiden); vel så viktig er de lave fødselstallene som betyr at det blir færre i bunnen. Og når eldrebølgen ennå ikke helt har nådd oss, skyldes det både at fruktbarheten i Norge fortsatt er (relativt) høy og at innvandrerne er unge. 1 Absolutte tall, 2005.
Andel barn og unge og eldre i befolkningen Innvandrerbefolkningen Innvandrerbefolkningen i Norge består av personer med bakgrunn fra over 200 forskjellige land. De er kommet hit som flyktninger, som arbeidsinnvandrere eller gjennom familierelasjoner til andre innvandrere eller nordmenn. I dag består innvandrerbefolkningen av 387 000 personer. Denne gruppa utgjør 8,3 prosent av befolkningen. Om lag 53 000 personer kommer fra andre nordiske land, 49 000 fra resten av Vest-Europa og Nord-Amerika, 68 000 fra Øst-Europa og 217 000 fra Tyrkia og land i Asia, Afrika og Sør-Amerika. Antall innvandrere har økt de siste 50 årene. Etter annen verdenskrig kom flyktningene fra Øst-Europa, senere kom arbeidsinnvandrere både fra Europa og resten av verden. Etter at det ble stopp for arbeidsinnvandring i 1975, er antall flyktninger fra ikke-vestlige land økt. For 25 år siden hadde om lag 30 000, eller 31 prosent av innvandrerne ikke-vestlig opprinnelse. I 2005 hadde 265 000 personer ikke-vestlig bakgrunn og andelen hadde økt til 72 prosent. Ikke-vestlige innvandrere utgjorde 5,7 prosent av den norske befolkningen ved inngangen til 2005. Personer med bakgrunn fra Pakistan var i 2005 den største innvandrergruppen i Norge. Ser vi bare på førstegenerasjonsinnvandrere er det flest svensker og danske. Irakere utgjør nå den tredje største gruppen, etterfulgt av pakistanere.
Av alle bosatte i Norge som er under 18 år, tilhører 6 prosent innvandrerbefolkningen. Det er langt flere barn blant innvandrere fra land i den tredje verden (33 prosent) enn fra Vest- Europa (9 prosent). Flest barn med innvandrerbakgrunn finnes i Oslo. Det er særlig barn med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn vi finner her, mer enn 20 000. Dette er nesten halvparten av alle i Norge med slik bakgrunn. Innvandrerbarna med ikke-vestlig bakgrunn utgjør nesten halve barnebefolkningen i bydelen Grünerløkka/Sofienberg, og mer enn halvparten i bydel Gamle Oslo. Ulikhet i forventet levealder Vi lever stadig lenger. I løpet av de siste 20 årene har den forventede levealderen i Norge økt med nesten fem år for menn og nesten tre år for kvinner. Menn kan nå forvente å leve 77,7 år, kvinner 82,5 år. Fortsatt er det betydelige regionale forskjeller, for eksempel mellom de ulike landsdelene. Laveste forventede levealder finner vi i Finnmark, der forventet levetid er 74,6 år. Sogn og Fjordane har den høyeste forventede levealderen, med 78,2 år. Videre er det forskjeller i levealder avhengig av hvor man befinner seg på den sosiale rangstigen. Forskning viser at personer fra høyere sosiale lag målt ved utdanning, yrke eller inntekt både lever lenger og har bedre helse enn personer fra lavere sosiale lag. Dette omtales som Gradientutfordringen; sosiale ulikheter i helse danner mønster av en gradient gjennom hele befolkningen.
Dødelighet etter utdanning. Aldersjustert, døde per 100 000. Kilder og forslag til lesning SSBs befolkningsstatistikk: http://www.ssb.no/norge/bef/ http://www.ssb.no/emner/02/02/ http://www.ssb.no/emner/02/befolkning/ http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/
Folkehelseinstituttet: www.fhi.no Sosial- og helsedirektoratet: http://www.shdir.no/gradienten