Fakta om innvandrerbefolkningen

Transkript

1 IMDi-rapport 5F-2007 Fakta om innvandrerbefolkningen i Skedsmo Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

2 Visjon Like muligheter og like levekår i et flerkulturelt samfunn Forsidefoto: Marit Lundby Design: Josef Leupi Trykk: Opplag: 200

3 Innhold Forord Innledning Fakta om innvandrerbefolkningen i Skedsmo

4 4

5 Forord Integrering skjer lokalt. Kvaliteten på arbeidet er avhengig av kunnskap om lokale forhold. IMDi har gitt SSB i oppdrag å samle fakta om innvandrerbefolkningen i de 12 kommunene i landet og de 5 bydelene i Oslo som har høyest andel personer med innvandrerbakgrunn i befolkningen. Faktaheftene inneholder data om blant annet: demografi (opplysninger om befolkningen), barnehagedekning, kontantstøtte, utdanning, arbeid, og økonomiske levekår. Dataene fra SSB bør ses i sammenheng med egen statistikk utarbeidet av kommunen, statlige etater eller private aktører for å få et best mulig helhetsbilde av situasjonen lokalt. Målet er at den samlede kunnskapen kan gi grunnlag for en faktabasert situasjonsanalyse og målrettede tiltak tilpasset forholdene lokalt. Sammenlignende data mellom kommuner er tatt med for å kunne relatere egen situasjon til andres. Det gir også mulighet for å hente erfaringer fra andre kommuner/bydeler. Takk til SSB ved alle som har bidratt til rapportene i Avdelingen for personstatistikk. En spesiell takk til Vebjørn Aalandslid som har vært redaktør for arbeidet. Vi håper faktaheftet vil inspirere og bidra til kunnskapsbasert forbedringsarbeid for alle med innvandrerbakgrunn. God lesning! Oslo, 14. mars 2007 Osmund Kaldheim Direktør Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 5

6 Innledning Statistisk sentralbyrå (SSB) har på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) utarbeidet statistisk nøkkelinformasjon om innvandrerbefolkningen og integrering i de 12 kommunene med størst ikke-vestlig innvandrerbefolkning, samt for 5 bydeler i Oslo. I denne innledningen gir vi en kort oversikt over sammensettingen av innvandrerbefolkningen i Norge og sammenlikner de 12 kommunene med hverandre blant annet når det gjelder innvandrerbefolkningenes sammensetting, inntekter, sosialhjelpsbruk og sysselsetting. Noen fakta om innvandrerbefolkningen i Norge Først presenterer vi noen korte fakta om innvandrerbefolkningen i Norge, som et bakteppe for informasjonen om den enkelte kommune. Ved inngangen til 2006 var det personer med innvandrerbakgrunn i Norge. Innvandrerbefolkningen utgjorde 8,3 prosent av hele befolkningen. Tre av fire personer med innvandrerbakgrunn hadde bakgrunn fra et ikke-vestlig land. Den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen utgjorde 6,1 prosent av befolkningen. 36 prosent av den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen bor i Oslo. Inkluderes Akershus bor 46 prosent i denne regionen. Personer født i Norge av to utenlandsfødte foreldre talte personer, og stod for 1,5 prosent av folkemengden. Ni av ti av født i Norge med to utenlandsfødte foreldre hadde foreldre fra ikke-vestlige land. Ved inngangen til 2006 bodde det om lag personer med flyktningbakgrunn i Norge. Dette tilsvarte 2,5 prosent av den totale folkemengden. Fra til økte innvandrerbefolkningen med personer. Økningen for hele befolkningen i Norge var i samme periode på For perioden hadde innvandrerbefolkningen et fødselsoverskudd på og et innvandringsoverskudd på Ut fra hva som er faglig og politisk mest relevant er fokus i denne publikasjonen på innvandrere fra ikke-vestlige land. I alt er det ikke-vestlige innvandrere i de 12 kommunene, eller vel 60 prosent av alle ikke-vestlige innvandrere i Norge. Det bor ikke-vestlige innvandrere bare i Oslo alene. Selv om Oslos antall innvandrere er stort, er det rimelig å minne om at det faktisk bor flere ikke-vestlige innvandrere utenfor de 12 største kommunene enn det bor i Oslo. Tiltak for ikke-vestlige innvandrere i Norge bommer altså på en svært stor gruppe dersom de utelukkende har et Oslo- eller et storby-fokus. I Oslo og omegnskommunene utgjør etterkommerne nesten 30 prosent av den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen, mens de på landsbasis utgjør 22 prosent. Oslo (og Drammen) har derfor også større andel barn i sin innvandrerbefolkning enn andre kommuner. Ikke-vestlige innvandrere trenger ofte ekstra oppfølging den første tiden i Norge, blant annet når det gjelder kvalifisering og norskopplæring. I Trondheim har hele 47 prosent kortere botid enn 6 6

7 år, mens andelen i Bergen, Bærum og Fredrikstad er nær 40 prosent. Den klart laveste andelen nyankomne (under 30 prosent) er det i Lørenskog og Oslo. Flyktninger synes ofte å ha en vanskeligere vei inn i det norske arbeidsmarkedet enn andre ikke-vestlige innvandrere. Kristiansand, Skien og Fredrikstad har vel 70 prosent flyktninger blant sine ikkevestlige førstegenerasjons innvandrere, mens Oslo og Drammen har under 50 prosent. Den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen i Norge er seksdoblet de siste 20 årene, fra knapt til I prosent av folketallet er veksten fra 1,2 til 6,1. I 1986 var innvandrerandelen i Oslo 4,5 ganger høyere enn i landet under ett mens den i 2006 var 3 ganger så høy. Samlet har Norge hatt en befolkningsvekst på de siste 9 årene, av denne veksten kom i innvandrerbefolkningen og i den del av befolkningen som ikke har noen innvandrerbakgrunn. Det meste av veksten skyldes direkte innvandringsoverskuddet, men av tilveksten skyldes at antallet etterkommere har økt. Noen sider ved innvandrernes levekår er viktigere enn andre som grunnlag for inkludering og integrering. I samfunn som det norske er utdanning på mange måter billetten til å komme inn på arbeidsmarkedet. Arbeid er viktig for selvforsørgelse, og dermed for egne og andres oppfatning av en selv som bidragsyter til samfunnet. For dem som ikke lykkes i arbeidsmarkedet, er det et sikkerhetsnett for å fange dem opp, som uføretrygding (oftest permanent), eller sosialhjelp (som midlertidig hjelp). Innvandrere og utdanning Sammenlignet med hele befolkningen, er det færre barn som tilhører minoritetene som går i barnehage, og det er flere som har kontantstøtte. Det obligatoriske skoleverket dekker alle bosatte, og i videregårende utdanning (alder år) er det heller ikke så store forskjeller mellom etterkommere og gjennomsnittet. Førstegenerasjonsinnvandrere kommer ofte uten særlig utdanning, og mange i denne alderen er fortsatt opptatt med grunnskoleutdanning. Høyere utdanning skjer mest typisk i alderen år, men også her vil det særlig blant nyankomne innvandrere være mange som er under utdanning på et lavere nivå. Blant etterkommerne er flere i denne gruppen under høyere utdanning enn gjennomsnittet for hele landet, og deltakelsen er mye høyere enn for befolkningen ellers i de fleste av våre 12 kommuner. Førstegenerasjons innvandrere i våre 12 kommuner ligger akkurat på landsgjennomsnittet for denne gruppen, men det er store forskjeller mellom kommunene. I begge grupper er det, som vanlig i Norge, langt flere kvinner enn menn i høyere utdanning. Innvandreres arbeid, inntekt og bruk av sosialhjelp Det er stor forskjell i sysselsettingsprosenter mellom innvandrere og gjennomsnittet i Norge. For de fleste kommuner er det for få etterkommere til å kunne gi gode tall for deres sysselsetting, men på landsplan ligger de nokså nær gjennomsnittet av befolkningen. Forskjellen i sysselsettingsprosent mellom menn og kvinner blant innvandrerne er relativt stor i alle kommunene, og gjennomgående større enn den er blant alle i Norge. Høyest sysselsetting blant ikke-vestlige innvandrere finner vi i Lørenskog og Bærum, lavest i Skien og Fredrikstad. Den enkeltes inntekt er ofte et resultat av tilknytning til arbeidsmarkedet, og fattigdom er 7

8 i Norge nært forbundet med manglende yrkesdeltaking, for innvandrere som for andre. Inntekt er viktig som grunnlag for å kunne velge seg det liv en ønsker. Men i forhold til integrering og aksept i samfunnet er det heller ikke uten betydning hvor denne inntekten kommer fra. De viktigste inntektspostene i tillegg til yrkesinntekt er overføringer, og for befolkningen under ett også kapitalinntekt. Størst andel utgjør yrkesinntekten av den samlede inntekten i Bærum og Stavanger med nesten 80 prosent. Lavest er den i Fredrikstad med bare så vidt 60 prosent. De kommunene med lavest andel yrkesinntekt er i hovedsak kommuner med mange flyktninger, og mange nyankomne. For den enkelte kommune er det viktig at innvandrerne får mulighet til å forsørge seg med eget arbeid, og ikke blir avhengig av sosialhjelp. Av alle i Norge mottok 1,5 prosent sosialhjelp i mer enn 6 måneder i Blant innvandrerne er andelen seks ganger så stor, og den varierer blant våre kommuner fra vel 6 prosent i Sandnes til vel 13 prosent i Fredrikstad og Skien. Det er store forskjeller mellom innvandrerne fra de ulike land og verdensdeler. Dette er grunnleggende forhold som i liten grad vil kunne påvirkes av hvilke kommune i Norge de bor i. Derfor er mye av de store forskjellene vi kommer til å se mellom kommuner og bydeler heller et resultat av hvor de ulike innvandrergruppene bor enn av den enkelte kommunens arbeid med integrering. Som en del av disse forskjellene er også variasjonen i botid viktig. 8

9 Fakta om innvandrerbefolkningen i Skedsmo 1. Innledning Statistikk om innvandrere kan gi oss et bilde av om innvandrere skiller seg ut fra resten av befolkningen på viktige samfunnsområder. Innvandrere fra ulike deler av verden har levekår som varierer mellom de ulike gruppene, men mange gruppers levekår er mye dårligere enn for gjennomsnittet i Norge. Statistikk om innvandrere sammenlignet med hele befolkningen, kan således gi oss en pekepinn på innvandreres situasjon i det norske samfunnet, og hvorvidt situasjonen endrer seg over tid (Østby 2004b). Vi vil i dette faktaarket beskrive innvandrerbefolkningen i Skedsmo. Etter å ha beskrevet demografien til innvandrerbefolkningen i kommunen, vil vi gå videre med å se på levekårsindikatorer som utdanning, sysselsetting, arbeidsledighet og inntekt. I tillegg vil vi se på forbruk av trygd og sosialhjelp. Landbakgrunn og oppholdsgrunn kan bidra til å forklare forskjeller i levekår, sammen med andre variabler som kjønn, alder og utdanning. I levekårsdelen av arket vil vi i mindre grad skille mellom ulike landgrupper (men vi vil beskrive disse grundig i demografidelen) og vi vil ha et hovedfokus på den del av innvandrerbefolkningen som har ikke-vestlig bakgrunn. Vi vil allerede her peke på at sammensetningen av innvandrerbefolkningen i en stor grad kan forklare ulikheter i levekår mellom ulike kommuner. I mange tilfeller er det ikke mulig å fordele innvandrerbefolkningen inn i førstegenerasjonsinnvandrere og etterkommere, ettersom etterkommerne fremdeles er for få til at vi kan se spesielt på dem. Fokuset vil være på ikke-vestlige innvandrere, disse vil sammenlignes med alle bosatte i kommunen, og med ikke-vestlige innvandrere i landet som helhet. 2. Demografi Hver åttende innbygger i Skedsmo har innvandrerbakgrunn (13,1 prosent) Størsteparten av disse (10,6 prosent) har ikke-vestlig bakgrunn 4,6 prosent av innbyggerne i Skedsmo har flyktningbakgrunn (mot 2,5 prosent på landsbasis) 5,9 prosent av innbyggerne i Skedsmo er utenlandske statsborgere (mot 4,8 prosent på landsbasis) En tredjedel av alle førstegenerasjonsinnvandrere i Skedsmo har bodd i Norge i mindre enn 6 år. Noe under halvparten av alle førstegenerasjonsinnvandrerne i Skedsmo har en botid på mellom 6 og 20 år og en snau firedel på mer enn 20 år Innvandrerbefolkningen er her definert som personer som enten selv har innvandret til Norge og som ikke har norsk bakgrunn (også omtalt som førstegenerasjonsinnvandrere), eller som er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre og som har fire utenlandsfødte besteforeldre (også omtalt som etterkommere). I dette faktaarket brukes ordet innvandrere om de som inngår i innvandrerbefolkningen. 9

10 Ved inngangen til 2006 talte Norges befolkning 4,6 millioner personer. Innvandrerbefolkningen utgjorde personer, eller 8,3 prosent av befolkningen personer var førstegenerasjonsinnvandrere og var etterkommere. 13,1 prosent av innbyggerne i Skedsmo har innvandrerbakgrunn og kommunen har med det den fjerde høyeste innvandrerandelen av kommunene i Norge. Det er bare i Oslo, Drammen og Lørenskog at vi finner en høyere andel innvandrere enn i Skedsmo. I absolutte tall har Skedsmo den åttende største innvandrerbefolkningen av kommunene i Norge. 1,5 prosent av innvandrerbefolkningen i Norge var bosatt i Skedsmo ved inngangen til Av de personene som var bosatt Skedsmo 1. januar 2006, var del av innvandrerbefolkningen. 81 prosent av Skedsmos innvandrerbefolkning hadde bakgrunn fra ikke-vestlige land. Innvandrernes landbakgrunn er definert som enten eget fødeland for førstegenerasjonsinnvandrere eller foreldrenes fødeland for etterkommere. Har foreldrene ulikt fødeland blir morens prioritert. I statistikken skilles det ofte mellom ikke-vestlige og vestlige land. Vestlige land omfatter Vest- Europa, USA, Canada og Oseania. Ikke-vestlige land omfatter følgende geografiske områder: Asia med Tyrkia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Øst-Europa. Øst-Europa omfatter følgende land: Albania, Bosnia-Hercegovina, Bulgaria, Estland, Hviterussland, Kroatia, Latvia, Litauen, Makedonia, Moldova, Polen, Romania, Russland, Serbia og Montenegro, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia, Ukraina og Ungarn Tabell 2.1 Hele befolkningen og innvandrerbefolkningen. 1. januar Absolutte tall og prosent. Skedsmo Hele landet Prosent av folketallet i hele landet Befolkningen i Skedsmo Prosent av folketallet i Skedsmo Prosent som bor i Skedsmo per gruppe Hele befolkningen , ,0 0,9 Innvandrerbefolkningen , ,1 1,5 Av dette Vestlige innvandrere , ,5 1,1 Ikke-vestlige innvandrere , ,6 1,6 Kilde: Befolkningsstatistikk Bakgrunn fra 117 ulike land Innvandrerbefolkningen i Skedsmo har bakgrunn fra 117 forskjellige land. Den største gruppen har sin opprinnelse i Vietnam med rundt 700 personer, eller 12,4 prosent av alle innvandrerne. Personer med bakgrunn fra Pakistan (640), Iran (460), Irak (420) og Afghanistan (330) følger på de neste plassene, hvoretter Sverige følger, med 290 personer. Som tabell 2.1 viser, hadde Skedsmo 0,9 prosent av landets befolkning per 1. januar ,5 prosent av landets innvandrerbefolkning bodde i kommunen, med andre ord er innvandrerbefolkningen overrepresentert i Skedsmo kommune. Av alle med ikke-vestlig bakgrunn, bodde 1,6 prosent i Skedsmo, mens andelen for personer med vestlig bakgrunn lå på 1,1 prosent. Som tabellen viser, er de med ikke-vestlig bakgrunn kraftig overrepresentert i Skedsmo sammenlignet med landet som et hele (10,6 mot 6,1 prosent), mens de med vestlig bakgrunn i langt svakere grad er overrepresentert (2,5 mot 2,2 prosent). 10

11 Figur 2.1 viser landbakgrunn fordelt på verdensdeler. 29 prosent av alle personer som inngår i innvandrerbefolkningen har europeisk bakgrunn, mens 62 prosent har asiatisk bakgrunn (medregnet tyrkisk). Bare 5,5 prosent av innvandrerbefolkningen i Skedsmo har afrikansk landbakgrunn, og 3,6 prosent har bakgrunn fra Amerika eller Oseania. I absolutte tall har 610 innvandrere sin opprinnelse fra andre nordiske land, fra andre europeiske land, 310 fra Afrika, fra Asia (inklusive Tyrkia), 70 fra Nord-Amerika og Oseania og 140 fra Mellom- og Sør-Amerika. Figur 2.1: Innvandrerbefolkningen i Skedsmo fordelt på verdensdeler. 1. januar 2006 Afrika 5,5 % Asia med Tyrkia 62,0 % Nord-Amerika, Oseania 1,2 % Sør og Mellom- Amerika 2,4 % Norden 10,8 % Øst-Europa 11,3 % Vest-Europa ellers 6,8 % Kilde: Befolkningsstatistikk Relativt mange med afghansk og vietnamesisk bakgrunn i Skedsmo Tabell 2.2 viser at 5,1 prosent av alle med afghansk bakgrunn som bodde i Norge per 1. januar 2006, var bosatt i Skedsmo. Av gruppene med over 100 bosatte hadde slik sett personer med bakgrunn fra Afghanistan den høyeste konsentrasjonen i Skedsmo, fulgt av personer med bakgrunn fra Vietnam med 3,8 prosent og Iran med 3,2 prosent. Tallet for alle i innvandrerbefolkningen ligger på 1,5 prosent. I gruppen for ikke-vestlige innvandrere med over 100 innbyggere i Skedsmo, var konsentrasjonen lavest for personer med bakgrunn fra Bosnia-Hercegovina (0,7 prosent), Polen (1 prosent) og fra Serbia og Montenegro (1,1 prosent). 0,9 prosent av personer uten innvandrerbakgrunn i hele landet var bosatt i Skedsmo, samme prosentandel som hele Skedsmos folketall utgjorde av landets. 11

12 Tabell 2.2. Innvandrerbefolkningen i Skedsmo og hele landet, førstegenerasjon og etterkommere, etter landbakgrunn. Spesifisert for de 20 største gruppene bosatt i Skedsmo Landbakgrunn Innvandrerbefolk ningen i Skedsmo Andel av innvandrerbefolk ningen i Skedsmo Andel førstegenerasjon sinnvandrere i prosent Andel etterkommere i prosent Innvandrerbefolk ningen i hele landet Andel bosatt i Skedsmo I alt % 77 % 23 % ,5 % Vietnam % 65 % 35 % ,8 % Pakistan % 55 % 45 % ,3 % Iran % 83 % 18 % ,2 % Irak % 81 % 19 % ,1 % Afghanistan % 81 % 19 % ,1 % Sverige % 97 % 3 % ,2 % Tyrkia % 60 % 40 % ,7 % Danmark % 92 % 8 % ,2 % Sri Lanka % 56 % 44 % ,4 % Serbia og Montene % 81 % 19 % ,1 % India % 56 % 44 % ,9 % Storbritannia % 89 % 12 % ,2 % Polen % 90 % 10 % ,0 % Bosnia-Hercegovi % 77 % 23 % ,7 % Tyskland % 94 % 6 % ,8 % Thailand % 98 % 2 % ,3 % Russland 84 1 % 94 % 6 % ,8 % Finland 77 1 % 84 % 16 % ,2 % Marokko 75 1 % 71 % 29 % ,1 % Kina 75 1 % 73 % 27 % ,4 % Andre land % 84 % 16 % ,8 % Kilde: Befolkningsstatistikk Flest etterkommere fra Vietnam og Pakistan Innvandrerbefolkningen i Skedsmo består stort sett av personer som selv har innvandret til Norge (førstegenerasjonsinnvandrere), 77 prosent mot 83 prosent som gjennomsnitt for Norge. Andelen etterkommere er altså noe høyere enn for landsgjennomsnittet, noen landgrupper har en høyere andel etterkommere. Vietnameserne og pakistanerne er de gruppene i Skedsmo som skiller seg ut med flest etterkommere absolutt, og de er også blant de største relativt sett,. 45 prosent av alle personer med pakistansk bakgrunn i Skedsmo, i alt 290 personer, er etterkommere. De tilsvarende tall for vietnameserne er 35 prosent og 240 personer. Også blant personer med bakgrunn fra India, Sri Lanka og Tyrkia er andelen etterkommere høy, over 40 prosent, men i absolutte tall er det snakk om mellom 60 og 100 personer fra hver av gruppene. Lavest er andelen etterkommere blant personer med landbakgrunn fra Thailand (2 prosent), Sverige (3 prosent), Tyskland og Russland (6 prosent), samt Danmark (8 prosent). En forklaring på dette er at mange innvandrere fra disse landene, når de får barn, får de dette med personer uten innvandrerbakgrunn, slik at barna deres ikke inngår i innvandrerbefolkningen. Botid betyr også svært mye for andel etterkommere i den enkelte gruppe. I grupper der gjennomsnittlig botid i landet er kort, er det begrenset hvor mange barn innvandrerne har rukket å få etter at de flyttet til Norge. 12

13 Figur 2.2. De største gruppene i innvandrerbefolkningen med ikke-vestlig bakgrunn i Skedsmo, førstegenerasjon og etterkommere, etter landbakgrunn. 1. januar 2006 Thailand Bosnia-Hercegovina Polen India Serbia og Montenegro Sri Lanka Tyrkia Afghanistan Irak Iran Pakistan Vietnam Førstegenerasjonsinnvandrere Etterkommere Kilde: Befolkningsstatistikk Store variasjoner i botid for førstegenerasjonsinnvandrere i Skedsmo Tabell 2.3 viser at blant gruppene med over 100 innbyggere i Skedsmo, var det britiske, danske og tyske førstegenerasjonsinnvandrere som hadde den største andelen av personer med en botid i Norge på mer enn 25 år. 51 prosent av alle britiske førstegenerasjonsinnvandrere bosatt i Skedsmo hadde en botid i Norge på over 25 år (per 1. januar 2006), 47 prosent av danskene og 41 prosent av tyskerne. Andelen pakistanere og indere med så lang botid var på henholdsvis 33 og 37 prosent. Blant de svenske førstegenerasjonsinnvandrere i Skedsmo hadde 54 prosent en botid i landet på mindre enn 11 år. Andelen vietnamesiske førstegenerasjonsinnvandrere med botid opptil 10 år er med 14 prosent betydelig lavere enn andelen svensker (54 prosent) og tyrkere (44 prosent) med så kort botid, mens andelen dansker, der 27 prosent hadde en botid på opptil 10 år, befinner seg midt imellom disse gruppene. Botiden for førstegenerasjonsinnvandrere varierer sterkt etter hvor i verden de kommer fra. 94 prosent av irakiske førstegenerasjonsinnvandrere i Skedsmo hadde bodd i Norge i opptil 10 år, 59 prosent av alle irakerne i opptil 5 år. 64 prosent av alle førstegenerasjonsinnvandrerne med bakgrunn i Afghanistan hadde bodd i Skedsmo i opptil fem år, mens bare ti prosent av vietnameserne hadde tilsvarende botid. Generelt kan man si at vestlige innvandrere kom til Norge tidligere enn ikke-vestlige. Av alle vestlige førstegenerasjonsinnvandrere i Skedsmo har 37 prosent en botid på 26 år eller lengre mot bare 10 prosent av alle ikke-vestlige innvandrere. 13

14 Tabell 2.3. Førstegenerasjonsinnvandrere bosatt i Skedsmo, etter botid i Norge. Prosent Landbakgrunn I alt pr Prosent 26 år og over år år år 6-10 år 0-5 år I alt ,0 16,3 7,5 14,2 13,1 17,2 31,7 Vietnam ,0 11,8 30,0 24,5 19,9 3,5 10,3 Iran , ,9 12,3 31,6 29,2 Pakistan ,0 32,8 12,6 12,6 7,5 9,8 24,7 Irak , ,9 4,7 35,2 59,2 Sverige ,0 19,8 6,0 7,8 12,0 31,4 23,0 Afghanistan , ,6 7,1 17,5 63,8 Danmark ,0 47,1 6,8 13,1 6,3 7,3 19,4 Tyrkia ,0 9,7 12,5 20,1 13,9 13,9 29,9 Storbritannia ,0 51,3 6,1 7,0 7,0 12,2 16,5 Serbia og Montenegro ,0 1,8 0,9 4,4 28,9 34,2 29,8 Polen ,0 10,7 7,8 33,0 6,8 7,8 34,0 Thailand ,0 2,0 3,1 9,2 16,3 9,2 60,2 Tyskland ,0 41,2 14,4 9,3 4,1 4,1 26,8 Sri Lanka ,0 12,6 7,4 37,9 17,9 13,7 10,5 Bosnia-Hercegovina ,0 5,0-1,3 60,0 25,0 8,8 Russland ,0 5, ,1 17,7 72,2 India ,0 36,5 13,5 13,5 14,9 5,4 16,2 Finland ,0 18,5 10,8 3,1 12,3 27,7 27,7 Kina ,0 7,3 1,8 27,3 12,7 14,5 36,4 Marokko ,0 15,1 5,7 24,5 13,2 26,4 15,1 Andre land ,0 21,3 4,0 11,7 15,0 13,4 34,5 Vestlige land ,0 36,8 7,0 8,3 8,5 17,4 22,0 Ikke-vestlige land ,0 10,3 7,7 15,9 14,5 17,1 34,5 Kilde: Befolkningsstatistikk Høyest andel unge blant dem med bakgrunn fra Afrika og Asia Det er flere unge i innvandrerbefolkningen enn i befolkningen ellers. På landsbasis er nær halvparten av alle innvandrere under 30 år. I befolkningen uten innvandrerbakgrunn er bare en drøy tredjedel under 30 år. Dette gjelder også for de bosatte i Skedsmo. Innad i innvandrerbefolkningen finnes det en del forskjeller i alderssammensetning. På landsbasis har personer med bakgrunn fra Afrika høyest andel personer under 30 år, nær seks av ti befinner seg i denne aldersgruppen. Av de som har afrikansk bakgrunn og er bosatt i Skedsmo, er andelen under 30 år på 49 prosent og dermed noe lavere enn for hele landet. I Akershus fylke er andelen deres 54 prosent og dermed noe høyere enn i Skedsmo. Personer med asiatisk bakgrunn i Skedsmo har en enda høyere andel unge under 30 år enn afrikanere (57 prosent), og ligger dermed over gjennomsnittet for sin gruppe i Akershus (53 prosent). I figur 2.3 ser vi at andelen ikke-vestlige innvandrere er høyest i de yngste aldersgruppene, høyest andel finner vi i gruppen år hvor vel 17 prosent av befolkningen i Skedsmo har ikke-vestlig innvandrerbakgrunn, mot 10,6 prosent av befolkningen i alt i Skedsmo. 14

15 Figur 2.3. Andel personer med vestlig og ikke-vestlig innvandrerbakgrunn i ulike aldersgrupper i Skedsmo, per 1. januar Prosent år 6-15 år år år år år år år år år Vestlig bakgrunn Ikke-vestlig bakgrunn Kilde: Befolkningsstatistikk 15

16 Figur 2.4: Befolkningspyramider: Hele befolkningen i Skedsmo og innvandrerbefolkningen i Skedsmo etter vestlig og ikke-vestlig bakgrunn, etter femårig alder og kjønn. 1. januar Prosent. Hele befolkningen Menn Alder Kvinner Prosent Prosent Menn Prosent Menn Prosent Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå Vestlige land Alder Ikke-vestlige land Alder Kvinner Prosent Kvinner Prosent 16

17 Befolkningspyramidene viser at også i Skedsmo er andelen unge personer størst blant personer med ikke-vestlig bakgrunn. 9,5 prosent av alle med ikke-vestlig bakgrunn er under 5 år. Tilsvarende tall for hele befolkningen og for personer med vestlig innvandrerbakgrunn er henholdsvis 7 og 3 prosent. Andelen som er 24 år og yngre er høyere for den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen enn for befolkningen som helhet, og særlig høyere enn den vestlige innvandrerbefolkningen. Omvendt ser man at det er betydelig færre eldre personer blant de ikke-vestlige enn blant de andre gruppene. Denne tendensen gjelder ikke bare for Skedsmo kommune, men også for landet som helhet. Sammenligner man de tre befolkningspyramidene for Skedsmo med samme grupper i hele landet, ser vi bare små forskjeller. Blant ikke-vestlige innvandrere er andelen under 25 år 45 prosent i Skedsmo, mens den er 41 prosent på landsbasis. Andelen ikke-vestlige innvandrere er dog ikke stor nok til å forrykke pyramiden for alle innbyggerne i kommunen, der andelen under 25 år er nøyaktig lik landets. Figur 2.5. Innvandrerbefolkningen i Skedsmo med vestlig og ikke-vestlig bakgrunn Vestlig bakgrunn Ikke-vestlig bakgrunn Kilde: Befolkningsstatistikk Innvandrerbefolkningen i Skedsmo har forandret seg mye siden Antall vestlige innvandrere har økt fra 590 til i perioden, mens antallet ikke-vestlige innvandrere har økt fra 140 til I 1970 utgjorde personer med ikke-vestlig bakgrunn en femdel (19,6 prosent) av alle innvandrere i Skedsmo, mens andelen ikke-vestlige innvandrere 1. januar 2006 lå på 81,1 prosent. 17

18 Figur 2.6 Innvandrerbefolkningen i Skedsmo med vestlig og ikke-vestlig bakgrunn i prosent av hele befolkningen i Skedsmo Vestlig bakgrunn i prosent av befolkningen Ikke-vestlig bakgrunn i prosent av befolkningen Kilde: Befolkningsstatistikk Også i forhold til hele befolkningen i Skedsmo har andelen ikke-vestlige steget betydelig. I begynnelsen av 1970 lå andelen ikke-vestlige på 0,5 prosent av hele befolkningen, i januar 2006 utgjorde personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn 10,6 prosent av folkemengden i Skedsmo. Andelen med vestlig bakgrunn har ligget på rundt 2 prosent i hele perioden. Høyest andel kvinner blant personer med bakgrunn fra Thailand og Filippinene Innvandrerbefolkningen i Skedsmo består av nesten like mange menn som kvinner (rundt 200 flere kvinner enn menn). Noen grupper i innvandrerbefolkningen har imidlertid en kjønnsmessig skjev fordeling. Blant innvandrergruppene som besto av 100 personer eller flere, var det av dem med bakgrunn fra Thailand 79 prosent kvinner, mens andelen av polakker som var kvinner, var 61 prosent. Av de gruppene som besto av færre enn 100 personer, var det flest kvinner blant filippinerne (76 prosent) og russerne (67 prosent) Omvendt hadde gruppene fra Irak (55 prosent) og fra Serbia og Montenegro (54 prosent) det høyeste mannsoverskuddet av de innvandrergruppene som besto av 100 personer eller flere, mens makedonerne sto for det største mannsoverskuddet blant de mindre gruppene av en viss størrelse, med 68 prosent. 18

19 Hver syttende innbygger er utenlandsk statsborger Ved inngangen av 2006 var 5,9 prosent, eller nesten personer av alle bosatte i Skedsmo utenlandske statsborgere. For hele landet var andelen 4,8 prosent. Svensker, irakere, dansker og afghanere utgjorde de største gruppene av utenlandske statsborgere i Skedsmo, med mellom 340 og 210 personer hver seg. Til sammen utgjorde disse fire gruppene 42 prosent av alle utenlandske statsborgere. Statsborgere fra Norden utgjorde til sammen en firedel av alle utenlandske statsborgere i Skedsmo. Personer med vietnamesisk bakgrunn har høyest andel norske statsborgere 58 prosent av innvandrerbefolkningen i Skedsmo var norske statsborgere per 1.januar Blant personer med vietnamesisk bakgrunn var hele 94 prosent norske statsborgere. Dermed var, akkurat som i landet som helhet, vietnamesere gruppen med høyest andel norske statsborgere blant innvandrergruppene med over 100 bosatte i Skedsmo. Den høye andelen norske statsborgere blant personer med bakgrunn fra Vietnam kan delvis forklares med et samspill mellom en lang gjennomsnittlig botid i Norge og en beskjeden innvandring de siste årene. Dessuten kan det spille en stor rolle at nesten alle vietnamesere som innvandret til Norge kom som flyktninger og at deres bånd til hjemlandet dermed allerede var svekket da de kom hit, og at de etter å ha forlatt Vietnam hadde behov for en stat som kunne gi dem gyldig pass mv.. Andelen norske statsborgere var også høy for personer med bakgrunn fra Sri Lanka (90 prosent), India (86 prosent), Pakistan (76 prosent), Tyrkia (73 prosent) og Iran (68 prosent). Av alle ikke-vestlige innvandrere var 66 prosent norske statsborgere. Andelen norske statsborgere var vesentlig lavere blant personer med vestlig bakgrunn (23 prosent). Blant vestlige innvandrere med over 30 bosatte i Skedsmo, var det personer med bakgrunn fra Danmark som hadde størst andel norske statsborgere (29 prosent), mens svensker hadde den laveste (11 prosent). Stor netto innflytting av personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn til Skedsmo Skedsmo var blant kommunene med størst innenlandsk netto innflytning (innflytting minus utflytting) i 2005, både i absolutte tall (650) og i forhold til kommunens innbyggertall (1,52 prosent). Skedsmo var også blant kommunene med størst innenlandsk netto innflytting av personer som tilhørte innvandrerbefolkningen i Bare Oslo og Fredrikstad hadde større netto innflytting i absolutte tall. I 2005 flyttet det 265 flere personer med innvandrerbakgrunn inn til Skedsmo enn ut av Skedsmo. Nesten hele denne flyttegevinsten stod personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn for, med en flyttegevinst til kommunen med 255. Dette tilsvarer en netto innflytting til kommunen med 0,6 prosent av folkemengden. Kun Askim hadde høyre nettoinnflytting av personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn i forhold til folketallet. Ser man på de enkelte innvandrergruppene, var det størst netto innflytting av personer med bakgrunn fra Irak (45), Sri Lanka og Vietnam (begge 30) og Pakistan (25). Det var ingen enkeltgrupper med nevneverdig flere utflyttinger enn innflyttinger fra kommunen. Høyest netto utflytting var det blant personer med bakgrunn fra Libanon (-10). 19