Fakta om innvandrerbefolkningen

Transkript

1 IMDi-rapport 5F-2007 Fakta om innvandrerbefolkningen i Skedsmo Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

2 Visjon Like muligheter og like levekår i et flerkulturelt samfunn Forsidefoto: Marit Lundby Design: Josef Leupi Trykk: Opplag: 200

3 Innhold Forord Innledning Fakta om innvandrerbefolkningen i Skedsmo

4 4

5 Forord Integrering skjer lokalt. Kvaliteten på arbeidet er avhengig av kunnskap om lokale forhold. IMDi har gitt SSB i oppdrag å samle fakta om innvandrerbefolkningen i de 12 kommunene i landet og de 5 bydelene i Oslo som har høyest andel personer med innvandrerbakgrunn i befolkningen. Faktaheftene inneholder data om blant annet: demografi (opplysninger om befolkningen), barnehagedekning, kontantstøtte, utdanning, arbeid, og økonomiske levekår. Dataene fra SSB bør ses i sammenheng med egen statistikk utarbeidet av kommunen, statlige etater eller private aktører for å få et best mulig helhetsbilde av situasjonen lokalt. Målet er at den samlede kunnskapen kan gi grunnlag for en faktabasert situasjonsanalyse og målrettede tiltak tilpasset forholdene lokalt. Sammenlignende data mellom kommuner er tatt med for å kunne relatere egen situasjon til andres. Det gir også mulighet for å hente erfaringer fra andre kommuner/bydeler. Takk til SSB ved alle som har bidratt til rapportene i Avdelingen for personstatistikk. En spesiell takk til Vebjørn Aalandslid som har vært redaktør for arbeidet. Vi håper faktaheftet vil inspirere og bidra til kunnskapsbasert forbedringsarbeid for alle med innvandrerbakgrunn. God lesning! Oslo, 14. mars 2007 Osmund Kaldheim Direktør Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 5

6 Innledning Statistisk sentralbyrå (SSB) har på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) utarbeidet statistisk nøkkelinformasjon om innvandrerbefolkningen og integrering i de 12 kommunene med størst ikke-vestlig innvandrerbefolkning, samt for 5 bydeler i Oslo. I denne innledningen gir vi en kort oversikt over sammensettingen av innvandrerbefolkningen i Norge og sammenlikner de 12 kommunene med hverandre blant annet når det gjelder innvandrerbefolkningenes sammensetting, inntekter, sosialhjelpsbruk og sysselsetting. Noen fakta om innvandrerbefolkningen i Norge Først presenterer vi noen korte fakta om innvandrerbefolkningen i Norge, som et bakteppe for informasjonen om den enkelte kommune. Ved inngangen til 2006 var det personer med innvandrerbakgrunn i Norge. Innvandrerbefolkningen utgjorde 8,3 prosent av hele befolkningen. Tre av fire personer med innvandrerbakgrunn hadde bakgrunn fra et ikke-vestlig land. Den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen utgjorde 6,1 prosent av befolkningen. 36 prosent av den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen bor i Oslo. Inkluderes Akershus bor 46 prosent i denne regionen. Personer født i Norge av to utenlandsfødte foreldre talte personer, og stod for 1,5 prosent av folkemengden. Ni av ti av født i Norge med to utenlandsfødte foreldre hadde foreldre fra ikke-vestlige land. Ved inngangen til 2006 bodde det om lag personer med flyktningbakgrunn i Norge. Dette tilsvarte 2,5 prosent av den totale folkemengden. Fra til økte innvandrerbefolkningen med personer. Økningen for hele befolkningen i Norge var i samme periode på For perioden hadde innvandrerbefolkningen et fødselsoverskudd på og et innvandringsoverskudd på Ut fra hva som er faglig og politisk mest relevant er fokus i denne publikasjonen på innvandrere fra ikke-vestlige land. I alt er det ikke-vestlige innvandrere i de 12 kommunene, eller vel 60 prosent av alle ikke-vestlige innvandrere i Norge. Det bor ikke-vestlige innvandrere bare i Oslo alene. Selv om Oslos antall innvandrere er stort, er det rimelig å minne om at det faktisk bor flere ikke-vestlige innvandrere utenfor de 12 største kommunene enn det bor i Oslo. Tiltak for ikke-vestlige innvandrere i Norge bommer altså på en svært stor gruppe dersom de utelukkende har et Oslo- eller et storby-fokus. I Oslo og omegnskommunene utgjør etterkommerne nesten 30 prosent av den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen, mens de på landsbasis utgjør 22 prosent. Oslo (og Drammen) har derfor også større andel barn i sin innvandrerbefolkning enn andre kommuner. Ikke-vestlige innvandrere trenger ofte ekstra oppfølging den første tiden i Norge, blant annet når det gjelder kvalifisering og norskopplæring. I Trondheim har hele 47 prosent kortere botid enn 6 6

7 år, mens andelen i Bergen, Bærum og Fredrikstad er nær 40 prosent. Den klart laveste andelen nyankomne (under 30 prosent) er det i Lørenskog og Oslo. Flyktninger synes ofte å ha en vanskeligere vei inn i det norske arbeidsmarkedet enn andre ikke-vestlige innvandrere. Kristiansand, Skien og Fredrikstad har vel 70 prosent flyktninger blant sine ikkevestlige førstegenerasjons innvandrere, mens Oslo og Drammen har under 50 prosent. Den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen i Norge er seksdoblet de siste 20 årene, fra knapt til I prosent av folketallet er veksten fra 1,2 til 6,1. I 1986 var innvandrerandelen i Oslo 4,5 ganger høyere enn i landet under ett mens den i 2006 var 3 ganger så høy. Samlet har Norge hatt en befolkningsvekst på de siste 9 årene, av denne veksten kom i innvandrerbefolkningen og i den del av befolkningen som ikke har noen innvandrerbakgrunn. Det meste av veksten skyldes direkte innvandringsoverskuddet, men av tilveksten skyldes at antallet etterkommere har økt. Noen sider ved innvandrernes levekår er viktigere enn andre som grunnlag for inkludering og integrering. I samfunn som det norske er utdanning på mange måter billetten til å komme inn på arbeidsmarkedet. Arbeid er viktig for selvforsørgelse, og dermed for egne og andres oppfatning av en selv som bidragsyter til samfunnet. For dem som ikke lykkes i arbeidsmarkedet, er det et sikkerhetsnett for å fange dem opp, som uføretrygding (oftest permanent), eller sosialhjelp (som midlertidig hjelp). Innvandrere og utdanning Sammenlignet med hele befolkningen, er det færre barn som tilhører minoritetene som går i barnehage, og det er flere som har kontantstøtte. Det obligatoriske skoleverket dekker alle bosatte, og i videregårende utdanning (alder år) er det heller ikke så store forskjeller mellom etterkommere og gjennomsnittet. Førstegenerasjonsinnvandrere kommer ofte uten særlig utdanning, og mange i denne alderen er fortsatt opptatt med grunnskoleutdanning. Høyere utdanning skjer mest typisk i alderen år, men også her vil det særlig blant nyankomne innvandrere være mange som er under utdanning på et lavere nivå. Blant etterkommerne er flere i denne gruppen under høyere utdanning enn gjennomsnittet for hele landet, og deltakelsen er mye høyere enn for befolkningen ellers i de fleste av våre 12 kommuner. Førstegenerasjons innvandrere i våre 12 kommuner ligger akkurat på landsgjennomsnittet for denne gruppen, men det er store forskjeller mellom kommunene. I begge grupper er det, som vanlig i Norge, langt flere kvinner enn menn i høyere utdanning. Innvandreres arbeid, inntekt og bruk av sosialhjelp Det er stor forskjell i sysselsettingsprosenter mellom innvandrere og gjennomsnittet i Norge. For de fleste kommuner er det for få etterkommere til å kunne gi gode tall for deres sysselsetting, men på landsplan ligger de nokså nær gjennomsnittet av befolkningen. Forskjellen i sysselsettingsprosent mellom menn og kvinner blant innvandrerne er relativt stor i alle kommunene, og gjennomgående større enn den er blant alle i Norge. Høyest sysselsetting blant ikke-vestlige innvandrere finner vi i Lørenskog og Bærum, lavest i Skien og Fredrikstad. Den enkeltes inntekt er ofte et resultat av tilknytning til arbeidsmarkedet, og fattigdom er 7

8 i Norge nært forbundet med manglende yrkesdeltaking, for innvandrere som for andre. Inntekt er viktig som grunnlag for å kunne velge seg det liv en ønsker. Men i forhold til integrering og aksept i samfunnet er det heller ikke uten betydning hvor denne inntekten kommer fra. De viktigste inntektspostene i tillegg til yrkesinntekt er overføringer, og for befolkningen under ett også kapitalinntekt. Størst andel utgjør yrkesinntekten av den samlede inntekten i Bærum og Stavanger med nesten 80 prosent. Lavest er den i Fredrikstad med bare så vidt 60 prosent. De kommunene med lavest andel yrkesinntekt er i hovedsak kommuner med mange flyktninger, og mange nyankomne. For den enkelte kommune er det viktig at innvandrerne får mulighet til å forsørge seg med eget arbeid, og ikke blir avhengig av sosialhjelp. Av alle i Norge mottok 1,5 prosent sosialhjelp i mer enn 6 måneder i Blant innvandrerne er andelen seks ganger så stor, og den varierer blant våre kommuner fra vel 6 prosent i Sandnes til vel 13 prosent i Fredrikstad og Skien. Det er store forskjeller mellom innvandrerne fra de ulike land og verdensdeler. Dette er grunnleggende forhold som i liten grad vil kunne påvirkes av hvilke kommune i Norge de bor i. Derfor er mye av de store forskjellene vi kommer til å se mellom kommuner og bydeler heller et resultat av hvor de ulike innvandrergruppene bor enn av den enkelte kommunens arbeid med integrering. Som en del av disse forskjellene er også variasjonen i botid viktig. 8

9 Fakta om innvandrerbefolkningen i Skedsmo 1. Innledning Statistikk om innvandrere kan gi oss et bilde av om innvandrere skiller seg ut fra resten av befolkningen på viktige samfunnsområder. Innvandrere fra ulike deler av verden har levekår som varierer mellom de ulike gruppene, men mange gruppers levekår er mye dårligere enn for gjennomsnittet i Norge. Statistikk om innvandrere sammenlignet med hele befolkningen, kan således gi oss en pekepinn på innvandreres situasjon i det norske samfunnet, og hvorvidt situasjonen endrer seg over tid (Østby 2004b). Vi vil i dette faktaarket beskrive innvandrerbefolkningen i Skedsmo. Etter å ha beskrevet demografien til innvandrerbefolkningen i kommunen, vil vi gå videre med å se på levekårsindikatorer som utdanning, sysselsetting, arbeidsledighet og inntekt. I tillegg vil vi se på forbruk av trygd og sosialhjelp. Landbakgrunn og oppholdsgrunn kan bidra til å forklare forskjeller i levekår, sammen med andre variabler som kjønn, alder og utdanning. I levekårsdelen av arket vil vi i mindre grad skille mellom ulike landgrupper (men vi vil beskrive disse grundig i demografidelen) og vi vil ha et hovedfokus på den del av innvandrerbefolkningen som har ikke-vestlig bakgrunn. Vi vil allerede her peke på at sammensetningen av innvandrerbefolkningen i en stor grad kan forklare ulikheter i levekår mellom ulike kommuner. I mange tilfeller er det ikke mulig å fordele innvandrerbefolkningen inn i førstegenerasjonsinnvandrere og etterkommere, ettersom etterkommerne fremdeles er for få til at vi kan se spesielt på dem. Fokuset vil være på ikke-vestlige innvandrere, disse vil sammenlignes med alle bosatte i kommunen, og med ikke-vestlige innvandrere i landet som helhet. 2. Demografi Hver åttende innbygger i Skedsmo har innvandrerbakgrunn (13,1 prosent) Størsteparten av disse (10,6 prosent) har ikke-vestlig bakgrunn 4,6 prosent av innbyggerne i Skedsmo har flyktningbakgrunn (mot 2,5 prosent på landsbasis) 5,9 prosent av innbyggerne i Skedsmo er utenlandske statsborgere (mot 4,8 prosent på landsbasis) En tredjedel av alle førstegenerasjonsinnvandrere i Skedsmo har bodd i Norge i mindre enn 6 år. Noe under halvparten av alle førstegenerasjonsinnvandrerne i Skedsmo har en botid på mellom 6 og 20 år og en snau firedel på mer enn 20 år Innvandrerbefolkningen er her definert som personer som enten selv har innvandret til Norge og som ikke har norsk bakgrunn (også omtalt som førstegenerasjonsinnvandrere), eller som er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre og som har fire utenlandsfødte besteforeldre (også omtalt som etterkommere). I dette faktaarket brukes ordet innvandrere om de som inngår i innvandrerbefolkningen. 9

10 Ved inngangen til 2006 talte Norges befolkning 4,6 millioner personer. Innvandrerbefolkningen utgjorde personer, eller 8,3 prosent av befolkningen personer var førstegenerasjonsinnvandrere og var etterkommere. 13,1 prosent av innbyggerne i Skedsmo har innvandrerbakgrunn og kommunen har med det den fjerde høyeste innvandrerandelen av kommunene i Norge. Det er bare i Oslo, Drammen og Lørenskog at vi finner en høyere andel innvandrere enn i Skedsmo. I absolutte tall har Skedsmo den åttende største innvandrerbefolkningen av kommunene i Norge. 1,5 prosent av innvandrerbefolkningen i Norge var bosatt i Skedsmo ved inngangen til Av de personene som var bosatt Skedsmo 1. januar 2006, var del av innvandrerbefolkningen. 81 prosent av Skedsmos innvandrerbefolkning hadde bakgrunn fra ikke-vestlige land. Innvandrernes landbakgrunn er definert som enten eget fødeland for førstegenerasjonsinnvandrere eller foreldrenes fødeland for etterkommere. Har foreldrene ulikt fødeland blir morens prioritert. I statistikken skilles det ofte mellom ikke-vestlige og vestlige land. Vestlige land omfatter Vest- Europa, USA, Canada og Oseania. Ikke-vestlige land omfatter følgende geografiske områder: Asia med Tyrkia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Øst-Europa. Øst-Europa omfatter følgende land: Albania, Bosnia-Hercegovina, Bulgaria, Estland, Hviterussland, Kroatia, Latvia, Litauen, Makedonia, Moldova, Polen, Romania, Russland, Serbia og Montenegro, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia, Ukraina og Ungarn Tabell 2.1 Hele befolkningen og innvandrerbefolkningen. 1. januar Absolutte tall og prosent. Skedsmo Hele landet Prosent av folketallet i hele landet Befolkningen i Skedsmo Prosent av folketallet i Skedsmo Prosent som bor i Skedsmo per gruppe Hele befolkningen , ,0 0,9 Innvandrerbefolkningen , ,1 1,5 Av dette Vestlige innvandrere , ,5 1,1 Ikke-vestlige innvandrere , ,6 1,6 Kilde: Befolkningsstatistikk Bakgrunn fra 117 ulike land Innvandrerbefolkningen i Skedsmo har bakgrunn fra 117 forskjellige land. Den største gruppen har sin opprinnelse i Vietnam med rundt 700 personer, eller 12,4 prosent av alle innvandrerne. Personer med bakgrunn fra Pakistan (640), Iran (460), Irak (420) og Afghanistan (330) følger på de neste plassene, hvoretter Sverige følger, med 290 personer. Som tabell 2.1 viser, hadde Skedsmo 0,9 prosent av landets befolkning per 1. januar ,5 prosent av landets innvandrerbefolkning bodde i kommunen, med andre ord er innvandrerbefolkningen overrepresentert i Skedsmo kommune. Av alle med ikke-vestlig bakgrunn, bodde 1,6 prosent i Skedsmo, mens andelen for personer med vestlig bakgrunn lå på 1,1 prosent. Som tabellen viser, er de med ikke-vestlig bakgrunn kraftig overrepresentert i Skedsmo sammenlignet med landet som et hele (10,6 mot 6,1 prosent), mens de med vestlig bakgrunn i langt svakere grad er overrepresentert (2,5 mot 2,2 prosent). 10

11 Figur 2.1 viser landbakgrunn fordelt på verdensdeler. 29 prosent av alle personer som inngår i innvandrerbefolkningen har europeisk bakgrunn, mens 62 prosent har asiatisk bakgrunn (medregnet tyrkisk). Bare 5,5 prosent av innvandrerbefolkningen i Skedsmo har afrikansk landbakgrunn, og 3,6 prosent har bakgrunn fra Amerika eller Oseania. I absolutte tall har 610 innvandrere sin opprinnelse fra andre nordiske land, fra andre europeiske land, 310 fra Afrika, fra Asia (inklusive Tyrkia), 70 fra Nord-Amerika og Oseania og 140 fra Mellom- og Sør-Amerika. Figur 2.1: Innvandrerbefolkningen i Skedsmo fordelt på verdensdeler. 1. januar 2006 Afrika 5,5 % Asia med Tyrkia 62,0 % Nord-Amerika, Oseania 1,2 % Sør og Mellom- Amerika 2,4 % Norden 10,8 % Øst-Europa 11,3 % Vest-Europa ellers 6,8 % Kilde: Befolkningsstatistikk Relativt mange med afghansk og vietnamesisk bakgrunn i Skedsmo Tabell 2.2 viser at 5,1 prosent av alle med afghansk bakgrunn som bodde i Norge per 1. januar 2006, var bosatt i Skedsmo. Av gruppene med over 100 bosatte hadde slik sett personer med bakgrunn fra Afghanistan den høyeste konsentrasjonen i Skedsmo, fulgt av personer med bakgrunn fra Vietnam med 3,8 prosent og Iran med 3,2 prosent. Tallet for alle i innvandrerbefolkningen ligger på 1,5 prosent. I gruppen for ikke-vestlige innvandrere med over 100 innbyggere i Skedsmo, var konsentrasjonen lavest for personer med bakgrunn fra Bosnia-Hercegovina (0,7 prosent), Polen (1 prosent) og fra Serbia og Montenegro (1,1 prosent). 0,9 prosent av personer uten innvandrerbakgrunn i hele landet var bosatt i Skedsmo, samme prosentandel som hele Skedsmos folketall utgjorde av landets. 11

12 Tabell 2.2. Innvandrerbefolkningen i Skedsmo og hele landet, førstegenerasjon og etterkommere, etter landbakgrunn. Spesifisert for de 20 største gruppene bosatt i Skedsmo Landbakgrunn Innvandrerbefolk ningen i Skedsmo Andel av innvandrerbefolk ningen i Skedsmo Andel førstegenerasjon sinnvandrere i prosent Andel etterkommere i prosent Innvandrerbefolk ningen i hele landet Andel bosatt i Skedsmo I alt % 77 % 23 % ,5 % Vietnam % 65 % 35 % ,8 % Pakistan % 55 % 45 % ,3 % Iran % 83 % 18 % ,2 % Irak % 81 % 19 % ,1 % Afghanistan % 81 % 19 % ,1 % Sverige % 97 % 3 % ,2 % Tyrkia % 60 % 40 % ,7 % Danmark % 92 % 8 % ,2 % Sri Lanka % 56 % 44 % ,4 % Serbia og Montene % 81 % 19 % ,1 % India % 56 % 44 % ,9 % Storbritannia % 89 % 12 % ,2 % Polen % 90 % 10 % ,0 % Bosnia-Hercegovi % 77 % 23 % ,7 % Tyskland % 94 % 6 % ,8 % Thailand % 98 % 2 % ,3 % Russland 84 1 % 94 % 6 % ,8 % Finland 77 1 % 84 % 16 % ,2 % Marokko 75 1 % 71 % 29 % ,1 % Kina 75 1 % 73 % 27 % ,4 % Andre land % 84 % 16 % ,8 % Kilde: Befolkningsstatistikk Flest etterkommere fra Vietnam og Pakistan Innvandrerbefolkningen i Skedsmo består stort sett av personer som selv har innvandret til Norge (førstegenerasjonsinnvandrere), 77 prosent mot 83 prosent som gjennomsnitt for Norge. Andelen etterkommere er altså noe høyere enn for landsgjennomsnittet, noen landgrupper har en høyere andel etterkommere. Vietnameserne og pakistanerne er de gruppene i Skedsmo som skiller seg ut med flest etterkommere absolutt, og de er også blant de største relativt sett,. 45 prosent av alle personer med pakistansk bakgrunn i Skedsmo, i alt 290 personer, er etterkommere. De tilsvarende tall for vietnameserne er 35 prosent og 240 personer. Også blant personer med bakgrunn fra India, Sri Lanka og Tyrkia er andelen etterkommere høy, over 40 prosent, men i absolutte tall er det snakk om mellom 60 og 100 personer fra hver av gruppene. Lavest er andelen etterkommere blant personer med landbakgrunn fra Thailand (2 prosent), Sverige (3 prosent), Tyskland og Russland (6 prosent), samt Danmark (8 prosent). En forklaring på dette er at mange innvandrere fra disse landene, når de får barn, får de dette med personer uten innvandrerbakgrunn, slik at barna deres ikke inngår i innvandrerbefolkningen. Botid betyr også svært mye for andel etterkommere i den enkelte gruppe. I grupper der gjennomsnittlig botid i landet er kort, er det begrenset hvor mange barn innvandrerne har rukket å få etter at de flyttet til Norge. 12

13 Figur 2.2. De største gruppene i innvandrerbefolkningen med ikke-vestlig bakgrunn i Skedsmo, førstegenerasjon og etterkommere, etter landbakgrunn. 1. januar 2006 Thailand Bosnia-Hercegovina Polen India Serbia og Montenegro Sri Lanka Tyrkia Afghanistan Irak Iran Pakistan Vietnam Førstegenerasjonsinnvandrere Etterkommere Kilde: Befolkningsstatistikk Store variasjoner i botid for førstegenerasjonsinnvandrere i Skedsmo Tabell 2.3 viser at blant gruppene med over 100 innbyggere i Skedsmo, var det britiske, danske og tyske førstegenerasjonsinnvandrere som hadde den største andelen av personer med en botid i Norge på mer enn 25 år. 51 prosent av alle britiske førstegenerasjonsinnvandrere bosatt i Skedsmo hadde en botid i Norge på over 25 år (per 1. januar 2006), 47 prosent av danskene og 41 prosent av tyskerne. Andelen pakistanere og indere med så lang botid var på henholdsvis 33 og 37 prosent. Blant de svenske førstegenerasjonsinnvandrere i Skedsmo hadde 54 prosent en botid i landet på mindre enn 11 år. Andelen vietnamesiske førstegenerasjonsinnvandrere med botid opptil 10 år er med 14 prosent betydelig lavere enn andelen svensker (54 prosent) og tyrkere (44 prosent) med så kort botid, mens andelen dansker, der 27 prosent hadde en botid på opptil 10 år, befinner seg midt imellom disse gruppene. Botiden for førstegenerasjonsinnvandrere varierer sterkt etter hvor i verden de kommer fra. 94 prosent av irakiske førstegenerasjonsinnvandrere i Skedsmo hadde bodd i Norge i opptil 10 år, 59 prosent av alle irakerne i opptil 5 år. 64 prosent av alle førstegenerasjonsinnvandrerne med bakgrunn i Afghanistan hadde bodd i Skedsmo i opptil fem år, mens bare ti prosent av vietnameserne hadde tilsvarende botid. Generelt kan man si at vestlige innvandrere kom til Norge tidligere enn ikke-vestlige. Av alle vestlige førstegenerasjonsinnvandrere i Skedsmo har 37 prosent en botid på 26 år eller lengre mot bare 10 prosent av alle ikke-vestlige innvandrere. 13

14 Tabell 2.3. Førstegenerasjonsinnvandrere bosatt i Skedsmo, etter botid i Norge. Prosent Landbakgrunn I alt pr Prosent 26 år og over år år år 6-10 år 0-5 år I alt ,0 16,3 7,5 14,2 13,1 17,2 31,7 Vietnam ,0 11,8 30,0 24,5 19,9 3,5 10,3 Iran , ,9 12,3 31,6 29,2 Pakistan ,0 32,8 12,6 12,6 7,5 9,8 24,7 Irak , ,9 4,7 35,2 59,2 Sverige ,0 19,8 6,0 7,8 12,0 31,4 23,0 Afghanistan , ,6 7,1 17,5 63,8 Danmark ,0 47,1 6,8 13,1 6,3 7,3 19,4 Tyrkia ,0 9,7 12,5 20,1 13,9 13,9 29,9 Storbritannia ,0 51,3 6,1 7,0 7,0 12,2 16,5 Serbia og Montenegro ,0 1,8 0,9 4,4 28,9 34,2 29,8 Polen ,0 10,7 7,8 33,0 6,8 7,8 34,0 Thailand ,0 2,0 3,1 9,2 16,3 9,2 60,2 Tyskland ,0 41,2 14,4 9,3 4,1 4,1 26,8 Sri Lanka ,0 12,6 7,4 37,9 17,9 13,7 10,5 Bosnia-Hercegovina ,0 5,0-1,3 60,0 25,0 8,8 Russland ,0 5, ,1 17,7 72,2 India ,0 36,5 13,5 13,5 14,9 5,4 16,2 Finland ,0 18,5 10,8 3,1 12,3 27,7 27,7 Kina ,0 7,3 1,8 27,3 12,7 14,5 36,4 Marokko ,0 15,1 5,7 24,5 13,2 26,4 15,1 Andre land ,0 21,3 4,0 11,7 15,0 13,4 34,5 Vestlige land ,0 36,8 7,0 8,3 8,5 17,4 22,0 Ikke-vestlige land ,0 10,3 7,7 15,9 14,5 17,1 34,5 Kilde: Befolkningsstatistikk Høyest andel unge blant dem med bakgrunn fra Afrika og Asia Det er flere unge i innvandrerbefolkningen enn i befolkningen ellers. På landsbasis er nær halvparten av alle innvandrere under 30 år. I befolkningen uten innvandrerbakgrunn er bare en drøy tredjedel under 30 år. Dette gjelder også for de bosatte i Skedsmo. Innad i innvandrerbefolkningen finnes det en del forskjeller i alderssammensetning. På landsbasis har personer med bakgrunn fra Afrika høyest andel personer under 30 år, nær seks av ti befinner seg i denne aldersgruppen. Av de som har afrikansk bakgrunn og er bosatt i Skedsmo, er andelen under 30 år på 49 prosent og dermed noe lavere enn for hele landet. I Akershus fylke er andelen deres 54 prosent og dermed noe høyere enn i Skedsmo. Personer med asiatisk bakgrunn i Skedsmo har en enda høyere andel unge under 30 år enn afrikanere (57 prosent), og ligger dermed over gjennomsnittet for sin gruppe i Akershus (53 prosent). I figur 2.3 ser vi at andelen ikke-vestlige innvandrere er høyest i de yngste aldersgruppene, høyest andel finner vi i gruppen år hvor vel 17 prosent av befolkningen i Skedsmo har ikke-vestlig innvandrerbakgrunn, mot 10,6 prosent av befolkningen i alt i Skedsmo. 14

15 Figur 2.3. Andel personer med vestlig og ikke-vestlig innvandrerbakgrunn i ulike aldersgrupper i Skedsmo, per 1. januar Prosent år 6-15 år år år år år år år år år Vestlig bakgrunn Ikke-vestlig bakgrunn Kilde: Befolkningsstatistikk 15

16 Figur 2.4: Befolkningspyramider: Hele befolkningen i Skedsmo og innvandrerbefolkningen i Skedsmo etter vestlig og ikke-vestlig bakgrunn, etter femårig alder og kjønn. 1. januar Prosent. Hele befolkningen Menn Alder Kvinner Prosent Prosent Menn Prosent Menn Prosent Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå Vestlige land Alder Ikke-vestlige land Alder Kvinner Prosent Kvinner Prosent 16

17 Befolkningspyramidene viser at også i Skedsmo er andelen unge personer størst blant personer med ikke-vestlig bakgrunn. 9,5 prosent av alle med ikke-vestlig bakgrunn er under 5 år. Tilsvarende tall for hele befolkningen og for personer med vestlig innvandrerbakgrunn er henholdsvis 7 og 3 prosent. Andelen som er 24 år og yngre er høyere for den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen enn for befolkningen som helhet, og særlig høyere enn den vestlige innvandrerbefolkningen. Omvendt ser man at det er betydelig færre eldre personer blant de ikke-vestlige enn blant de andre gruppene. Denne tendensen gjelder ikke bare for Skedsmo kommune, men også for landet som helhet. Sammenligner man de tre befolkningspyramidene for Skedsmo med samme grupper i hele landet, ser vi bare små forskjeller. Blant ikke-vestlige innvandrere er andelen under 25 år 45 prosent i Skedsmo, mens den er 41 prosent på landsbasis. Andelen ikke-vestlige innvandrere er dog ikke stor nok til å forrykke pyramiden for alle innbyggerne i kommunen, der andelen under 25 år er nøyaktig lik landets. Figur 2.5. Innvandrerbefolkningen i Skedsmo med vestlig og ikke-vestlig bakgrunn Vestlig bakgrunn Ikke-vestlig bakgrunn Kilde: Befolkningsstatistikk Innvandrerbefolkningen i Skedsmo har forandret seg mye siden Antall vestlige innvandrere har økt fra 590 til i perioden, mens antallet ikke-vestlige innvandrere har økt fra 140 til I 1970 utgjorde personer med ikke-vestlig bakgrunn en femdel (19,6 prosent) av alle innvandrere i Skedsmo, mens andelen ikke-vestlige innvandrere 1. januar 2006 lå på 81,1 prosent. 17

18 Figur 2.6 Innvandrerbefolkningen i Skedsmo med vestlig og ikke-vestlig bakgrunn i prosent av hele befolkningen i Skedsmo Vestlig bakgrunn i prosent av befolkningen Ikke-vestlig bakgrunn i prosent av befolkningen Kilde: Befolkningsstatistikk Også i forhold til hele befolkningen i Skedsmo har andelen ikke-vestlige steget betydelig. I begynnelsen av 1970 lå andelen ikke-vestlige på 0,5 prosent av hele befolkningen, i januar 2006 utgjorde personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn 10,6 prosent av folkemengden i Skedsmo. Andelen med vestlig bakgrunn har ligget på rundt 2 prosent i hele perioden. Høyest andel kvinner blant personer med bakgrunn fra Thailand og Filippinene Innvandrerbefolkningen i Skedsmo består av nesten like mange menn som kvinner (rundt 200 flere kvinner enn menn). Noen grupper i innvandrerbefolkningen har imidlertid en kjønnsmessig skjev fordeling. Blant innvandrergruppene som besto av 100 personer eller flere, var det av dem med bakgrunn fra Thailand 79 prosent kvinner, mens andelen av polakker som var kvinner, var 61 prosent. Av de gruppene som besto av færre enn 100 personer, var det flest kvinner blant filippinerne (76 prosent) og russerne (67 prosent) Omvendt hadde gruppene fra Irak (55 prosent) og fra Serbia og Montenegro (54 prosent) det høyeste mannsoverskuddet av de innvandrergruppene som besto av 100 personer eller flere, mens makedonerne sto for det største mannsoverskuddet blant de mindre gruppene av en viss størrelse, med 68 prosent. 18

19 Hver syttende innbygger er utenlandsk statsborger Ved inngangen av 2006 var 5,9 prosent, eller nesten personer av alle bosatte i Skedsmo utenlandske statsborgere. For hele landet var andelen 4,8 prosent. Svensker, irakere, dansker og afghanere utgjorde de største gruppene av utenlandske statsborgere i Skedsmo, med mellom 340 og 210 personer hver seg. Til sammen utgjorde disse fire gruppene 42 prosent av alle utenlandske statsborgere. Statsborgere fra Norden utgjorde til sammen en firedel av alle utenlandske statsborgere i Skedsmo. Personer med vietnamesisk bakgrunn har høyest andel norske statsborgere 58 prosent av innvandrerbefolkningen i Skedsmo var norske statsborgere per 1.januar Blant personer med vietnamesisk bakgrunn var hele 94 prosent norske statsborgere. Dermed var, akkurat som i landet som helhet, vietnamesere gruppen med høyest andel norske statsborgere blant innvandrergruppene med over 100 bosatte i Skedsmo. Den høye andelen norske statsborgere blant personer med bakgrunn fra Vietnam kan delvis forklares med et samspill mellom en lang gjennomsnittlig botid i Norge og en beskjeden innvandring de siste årene. Dessuten kan det spille en stor rolle at nesten alle vietnamesere som innvandret til Norge kom som flyktninger og at deres bånd til hjemlandet dermed allerede var svekket da de kom hit, og at de etter å ha forlatt Vietnam hadde behov for en stat som kunne gi dem gyldig pass mv.. Andelen norske statsborgere var også høy for personer med bakgrunn fra Sri Lanka (90 prosent), India (86 prosent), Pakistan (76 prosent), Tyrkia (73 prosent) og Iran (68 prosent). Av alle ikke-vestlige innvandrere var 66 prosent norske statsborgere. Andelen norske statsborgere var vesentlig lavere blant personer med vestlig bakgrunn (23 prosent). Blant vestlige innvandrere med over 30 bosatte i Skedsmo, var det personer med bakgrunn fra Danmark som hadde størst andel norske statsborgere (29 prosent), mens svensker hadde den laveste (11 prosent). Stor netto innflytting av personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn til Skedsmo Skedsmo var blant kommunene med størst innenlandsk netto innflytning (innflytting minus utflytting) i 2005, både i absolutte tall (650) og i forhold til kommunens innbyggertall (1,52 prosent). Skedsmo var også blant kommunene med størst innenlandsk netto innflytting av personer som tilhørte innvandrerbefolkningen i Bare Oslo og Fredrikstad hadde større netto innflytting i absolutte tall. I 2005 flyttet det 265 flere personer med innvandrerbakgrunn inn til Skedsmo enn ut av Skedsmo. Nesten hele denne flyttegevinsten stod personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn for, med en flyttegevinst til kommunen med 255. Dette tilsvarer en netto innflytting til kommunen med 0,6 prosent av folkemengden. Kun Askim hadde høyre nettoinnflytting av personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn i forhold til folketallet. Ser man på de enkelte innvandrergruppene, var det størst netto innflytting av personer med bakgrunn fra Irak (45), Sri Lanka og Vietnam (begge 30) og Pakistan (25). Det var ingen enkeltgrupper med nevneverdig flere utflyttinger enn innflyttinger fra kommunen. Høyest netto utflytting var det blant personer med bakgrunn fra Libanon (-10). 19

20 Flyktninger 1 Det bodde om lag personer med flyktningbakgrunn i Norge ved inngangen til ,7 prosent av disse var bosatt i Skedsmo. I absolutte tall hadde bosatte i Skedsmo flyktningbakgrunn. De fleste flyktninger hadde bakgrunn fra Vietnam (400), Iran (370) eller Irak (330). Betegnelsen person med flyktningbakgrunn brukes her om personer som har kommet til Norge av fluktgrunner (overføringsflyktninger og familietilknyttede til flyktninger medregnet), uten hensyn til om personen har fått flyktningstatus (etter Genévekonvensjonen) eller opphold på humanitært grunnlag etter søknad om asyl. Barn som flyktninger har fått etter at de kom til Norge, blir ikke regnet. Unntaket er barn som blir født i Norge mens søknaden blir behandlet. Antall flyktninger økte i Norge fra i 2001 til personer i 2006, en økning på 39,5 prosent. I Skedsmo økte antall flyktninger med 97 prosent fra 2001 til Mens det ved inngangen av 2001 var rundt flyktninger i kommunen, lå antall flyktninger per 1. januar 2006 på Også andel flyktninger i forhold til folkemengden i Skedsmo har økt tilsvarende, i 2001 utgjorde flyktningene 2,6 prosent av alle bosatte i kommunen, i 2006 var andelen 4,6 prosent. Økningen av flyktninger i forhold til folketallet i Skedsmo var dermed på 77 prosent i løpet av disse fem årene og slik sett større enn økningen i andel flyktninger i for eksempel Oslo, som var på 58 prosent, fra 3,8 prosent flyktninger i begynnelsen av 2001 til 6,0 prosent i begynnelsen av På landsbasis har andelen flyktninger økt fra 1,9 prosent av folkemengden i begynnelsen av 2001 til 2,5 prosent i begynnelsen av Både i 2001 og i 2006 lå med andre ord andelen flyktninger i Skedsmo høyere enn andelen i landet sett under ett. En analyse av sekundærflyttinger for flyktninger som ble bosatt i Norge i perioden 2000 til 2005 viste at 59 prosent av flyktningene som ble bosatt i Skedsmo som første bostedskommune, fortsatt bodde i kommunen etter fem år. Samtidig flyttet mange flyktninger som opprinnelig var bosatt i andre kommuner, til Skedsmo i løpet av femårsperioden I 2000 ble en kohort på flyktninger bosatt i Norge. 39 av disse - 0,6 prosent av alle flyktningene - ble bosatt i Skedsmo. Per 1. januar 2005 hadde antall flyktninger i Skedsmo (fra denne kohorten) økt med 36 personer eller 92 prosent. Av 2000-kohorten bosatt i Skedsmo bodde fortsatt 23 (eller 59 prosent av flyktningene i kohorten) i Skedsmo ved inngangen av For flyktninger har SSB kun tilbakegående tall til 1998 og for kommunene fra Se for øvrig: 20

21 3. Barnehagedekning, kontantstøtte og utdanning Vi vil i denne delen vise noen utvalgte figurer for barnehagedekning og kontantstøttebruk, samt se grundigere på overgang fra grunnskolen til videregående, deltakelse i videregående utdanning, og overgang fra videregående skole til høyere utdanning. For mer utfyllende kommentarer om kontantstøttebruk og barnehagedekning viser vi til Daugstad (2006) og for mer om unge innvandrere i utdanning (og arbeid), se Olsen (2006). I denne delen vil vi ikke bruke vestlige innvandrere som referanse gruppe - til det er de for få i relevante aldre. I noen tilfeller er det heller ikke mulig å skille ut etterkommerne som egen gruppe. Når man tolker tall på deltakelse i utdanning, må man ha i mente at ikke-vestlige førstegenerasjonsinnvandrere, særlig flyktninger, kan befinne seg andre steder i utdanningsløpet enn befolkningen ellers i tilsvarende alder, ofte på grunn av manglende utdanning ved innvandring. I våre tall for deltakelse i videregående og høyere utdannelse kan derfor en del av de som er i kategorien ikke i utdanning befinne seg i grunnskolen. Hovedfunn i denne delen er: 43 prosent av alle barn fra språklige og kulturelle minoriteter 2 går i barnehage, mot 64 prosent av alle barn bosatt i Skedsmo (0-5 år). Blant barn i alderen 1-2 år med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn, bruker 76 prosent kontantstøtte, mot 49 prosent av alle barn i denne alderen bosatt i Skedsmo. 9 av 10 elever med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn som avsluttet grunnskolen våren 2005, gikk direkte over i videregående utdanning, mot 97 prosent av alle elver i kommunen. Ikke-vestlige etterkommere bosatt i Skedsmo deltar noe lavere grad i videregående utdanning enn alle bosatte i Skedsmo i alderen år, mens ikke-vestlige førstegenerasjonsinnvandrere har en enda lavere deltakelse. Dette er som ellers i landet. Det var noe mindre vanlig å fullføre videregående innen fem år blant elever med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn enn det var blant alle elever og lærlinger i Skedsmo (56 prosent mot 62 prosent). De ikke-vestlige etterkommerne bosatt i Skedsmo tar i større grad høyere utdanning enn alle i denne alderen bosatt i kommunen (32 mot 25 prosent), mens deltakelsen blant førstegenerasjonsinnvandrerne er lavere (16 prosent). Barnehagedekning og bruk av kontantstøtte Barnehagestatistikk samles inn på institusjonsnivå, og vi har ikke opplysninger om innvandrerbakgrunn på individnivå. I 2005 var det 43 prosent av barn fra språklige og kulturelle minoriteter i alderen 0-5 år som gikk i barnehage, mot 64 prosent av alle bosatte i denne alderen i Skedsmo (se figur 3.1). Av alle barn som har barnehageplass i Skedsmo utgjør barn fra språklige og kulturelle minoriteter 10 prosent. 2 Merk at her brukes ikke SSBs vanlig definisjon over innvandrerbefolkningen. Her vises det til språklige og kulturelle minoriteter som har en videre referanseramme enn SSBs innvandrerdefinisjon. For mer om dette: 21

22 Ved å bruke opplysninger om barn i alderen 1 og 2 år som er brukere av kontantstøtte, kan vi imidlertid si hvor stor andel som ikke er i barnehage i denne yngste aldersgruppen (Daugstad 2006). Blant alle barn i alderen 1 og 2 år i Skedsmo var det 49 prosent som var brukere av kontantstøtte per 1. september 2004, mot 76 prosent blant ikke-vestlige innvandrere (se figur 3.2). Landsgjennomsnittet for ikke-vestlige innvandrere var på 78 prosent. 14 prosent av barna i denne aldersgruppen i Skedsmo hadde ikke-vestlig innvandrerbakgrunn. Figur 3.1. Andel av alle barn med barnehageplass og språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 0-5 år og alle barn med barnehageplass % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % Andel av alle barn i alderen 0-5 år med barnehageplass 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 1001 Kristiansand 0602 Drammen 1601 Trondheim 0230 Lørenskog 0806 Skien 0231 Skedsmo 1102 Sandnes 0301 Oslo kommune 1103 Stavanger 0219 Bærum 1201 Bergen 0106 Fredrikstad Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i prosent av alle innvandrerbarn Kilde: SSB KOSTRA 22

23 Figur 3.2. Andel barn 1 og 2 år som bruker kontantstøtte etter innvandrerbakgrunn. Utvalgte kommuner. Per 1. september % 90 % 80 % 70 % Andel barn i alder 1 og 2 år som mottar kontantstøtte 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 0106Fredrikstad 1001 Kristiansand Kilde: SSB KOSTRA 0301 Oslo 1102 Sandnes 0602 Drammen 0806 Skien 1201 Bergen 1103 Stavanger 0231 Skedsmo 0219 Bærum 0230 Lørenskog 1601 Trondheim Hele landet Overgang fra grunnskolen til videregående utdanning Andel barn 1 og 2 år med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn som mottar kontantstøtte Av de 89 elevene med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn som gikk ut av 10. klasse våren 2005, befant 84 personer seg i videregående utdanning høsten samme år. De øvrige var ikke under utdanning. Det vil si at 94 prosent gikk over i videregående utdanning, mot 90 prosent av ikke-vestlige elever på landsbasis. Blant alle elever bosatt i Skedsmo, gikk 97 prosent over i videregående utdanning, mot 96 prosent på landsbasis. Det er små forskjeller mellom jenter og gutter, både om vi ser på alle elever, og om vi ser på ikke-vestlige elever i Norge og Skedsmo. Merk imidlertid at det var en liten gruppe ikke-vestlige elever i Skedsmo som avsluttet grunnskolen denne våren. For små grupper vil små endringer i tallene vil gi store utslag i prosentandelene. Deltakelse i videregående utdanning Som figur 3.3. viser, deltar ikke-vestlige etterkommere bosatt i Skedsmo i noe lavere grad i videregående utdanning enn alle bosatte i kommunen i alderen år (i 2005). Mens 92 prosent av alle mellom år i Skedsmo deltar i videregående utdanning, deltar 87 prosent av de 87 ikkevestlige etterkommerne i denne alderen. Deltakelsen blant ikke-vestlige etterkommere er mye høyere enn blant førstegenerasjon, hvor 74 prosent befinner seg i videregående utdanning (av 132 ikkevestlige førstegenerasjonsinnvandrere). Deltakelsen er noe lavere blant guttene som blant jentene, både om vi ser på alle bosatte i alderen år, og om vi bare ser på den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen. Igjen må vi ha i mente at med såpass små grupper som vi her har, vil små endringer gi relativt store utslag i andelene. 23

24 På landsbasis deltar 90 prosent av alle bosatte i denne alderen, 71 prosent av de ikke-vestlige førstegenerasjonsinnvandrerne og 88 prosent av ikke-vestlige etterkommere. Også her er det små forskjeller mellom jentene og guttene. Figur 3.3. Deltakelse i videregående utdanning blant alle bosatte i aldersgruppen år og blant ikke-vestlige innvandrere, etter innvandrerkategori. Skedsmo kommune og hele landet. Prosenter Befolkningen ialt Ikke-vestlige førstegenerasjonsinnvandrere 40 Ikke-vestlige etterkommere Skedsmo Landsgjennomsnitt 56 prosent fullførte videregående innen 5 år Det var bare 50 elever eller lærlinger med ikke-vestlig bakgrunn bosatt i Skedsmo som startet i grunnkurs for første gang høsten Av disse fullførte 56 prosent videregående opplæring innen fem år, noe som var 6 prosentpoeng lavere enn for alle elever og lærlinger i Skedsmo. Igjen må vi merke oss at for små grupper vil små endringer i tallene vil gi nokså store utslag i prosentandelene. Det var 3 prosentpoeng flere blant elevene med ikke-vestlig bakgrunn som avbrøt videregående skole 3 enn blant alle elever og lærlinger i Skedsmo, og også 3 prosentpoeng færre som fortsatt var i videregående skole. I forhold til ikke-vestlige elever og lærlinger i hele landet, ligger de i Skedsmo omtrent likt når det gjelder andelen som fullførte innen 5 år. Det er var for få i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen som besto og fullførte studiekompetanse våren 2005 (24 personer) til å si noe om hvorvidt Skedsmo bekrefter mønsteret vi finner for hele 3 Avbrutt videregående opplæring betyr at eleven/lærlingen ikke har fullført og heller ikke lenger er registrert som elev/lærling i videregående opplæring. Disse personene kan ha begynt på en annen type utdanning, valgt å reise utenlands eller gått ut av arbeidslivet. 24

25 landet - at de i mye høyere grad enn befolkningen i alt går direkte over fra videregående til høyere utdanning. Tabell 3.1 Elever som startet i grunnkurs for første gang høsten 2000, etter fullførte videregående opplæring innen våren 2005, etter kjønn. Alle elever og elever med ikke-vestlig bakgrunn, i hele landet og i Skedsmo. Absolutte tall og prosent Alle elever Elever med ikke-vestlig bakgrunn Antall elever i alt Elever i alt Fullført på normert eller mer enn normert tid Fortsatt i videregående skole Avbrutt videregående Antall elever i alt Elever i alt Fullført på normert eller mer enn normert tid Fortsatt i videregående skole Avbrutt videregående Hele landet Begge kjønn Menn Kvinner Skedsmo Begge kjønn Kilde: Utdanningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå Noe lavere deltakelse i høyere utdanning Hovedbildet i landet som helhet er at de ikke-vestlige etterkommerne tar høyere utdannelse i omtrent like stor grad som befolkningen i alt, mens de ikke-vestlige førstegenerasjonsinnvandrere har en lavere deltakelse enn disse gruppene. Videre tar kvinner høyere utdannelse i større grad enn menn, og dette gjelder både for dem med og uten innvandrerbakgrunn. Som tabell 3.2. viser, er andelen blant dem i aldersgruppen år som er registrert bosatt i Skedsmo og tar høyere utdannelse relativt lavt for befolkningen i alt sammenlignet med landsgjennomsnittet (25 mot 31 prosent). De ikke-vestlige etterkommerne tar i større grad høyere utdanning enn alle i denne alderen bosatt i Skedsmo (32 mot 25 prosent), men det skyldes heller at deltakelsen blant alle i denne gruppa er relativt lav, enn at etterkommerne utpeker seg i forhold til landsgjennomsnittet. De ikkevestlige etterkommerne bosatt i Skedsmo ligger nemlig omtrent likt med landsgjennomsnittet, og det gjør også førstegenerasjonsinnvandrerne i Skedsmo. De største forskjellene finner vi mellom kjønnene og fra en generasjon til den neste. Merk at når vi nå skal se på tallene for Skedsmo, vil vi her miste alle som opprinnelig "er fra" Skedsmo, men som melder flytting til kommunen hvor de studerer. Tallene for Skedsmo vil derfor gjelde alle i aldersgruppen som er registrert bosatt i Skedsmo, og her har vi ikke tall på hvor de studerer. 25

26 Figur 3.4. Bosatte år i Skedsmo etter deltakelse i høyere utdanning 2005, innvandringskategori og kjønn Alle bosatte Ikke-vestlige etterkommere Ikke-vestlige førstegenerasjon Menn Kvinner Kilde: Utdanningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå 26

27 Tabell 3.2. Bosatte år, etter deltakelse i høyere utdanning 2005, innvandringskategori, kjønn og bostedskommune Alle elever Elever med ikke-vestlig bakgrunn Antall, i alt Prosent, i alt Høyere utdannin g Annen utdanni ng Ikke i utdanni ng Antall, i alt I alt Høyere utdanning Annen utdanni ng Ikke i utdanni ng Førstegenerasjon Hele landet Begge kjønn Menn Kvinner Etterkommere Hele landet Begge kjønn Menn Kvinner Førstegenerasjon Skedsmo Begge kjønn Menn Kvinner Etterkommere Skedsmo Begge kjønn Menn Kvinner Kilde: Utdanningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå 27

28 4. Arbeid Vi skal i det følgende beskrive innvandrerne på arbeidsmarkedet, deres sysselsetting, arbeidsledighetsnivå, næringsfordeling og andelen selvstendig næringsdrivende. Her ser vi bare på førstegenerasjon, ettersom det er for få etterkommere til at vi kan gi tall for dem for Skedsmo. Olsen (2006) har imidlertid gjort studier av etterkommernes sysselsettingsnivå for hele landet under ett. Han finner at etterkommerne ligner mer på de uten innvandringsbakgrunn enn førstegenerasjon når det gjelder sysselsetting. Hovedfunn i denne delen er: 54 prosent av de ikke-vestlige førstegenerasjonsinnvandrere i Skedsmo er sysselsatt mot 52 prosent på landsbasis. Som ellers i landet, har ikke-vestlige innvandrere bosatt i Skedsmo lavere sysselsetting enn alle bosatte i Skedsmo (54 prosent mot 72 prosent). Ikke-vestlige førstegenerasjons innvandrermenn i Skedsmo er i langt større grad sysselsatt enn ikke-vestlige førstegenerasjons innvandrerkvinner (64 mot 45 prosent). Blant de 12 kommunene med flest ikke-vestlige innvandrere, er det i Skedsmo at forskjellen i sysselsetting mellom ikke-vestlige menn og kvinner er størst Som ellers i landet, er ikke-vestlige innvandrere i Skedsmo overrepresentert i hotell- og restaurantnæringen. Ikke-vestlige innvandrere bosatt i Lørenskog var i større grad selvstendig næringsdrivende enn alle bosatte i Skedsmo. Det var mer enn 3 ganger så sannsynlig blant ikke-vestlige innvandrere i Skedsmo å være arbeidsledig eller på tiltak sammenlignet med befolkningen i alt. Sysselsetting. Store forskjeller mellom kvinner og menn Tabell 4.1 Sysselsatte, etter innvandringsbakgrunn, landbakgrunn og kjønn. Prosent av personer i alt år. 4.kvartal Antall I alt Menn Kvinner Hele landet, befolkningen i alt Befolkningen i alt ,4 72,6 66,1 Vestlige førstegenerasjonsinnvandrere ,7 73,5 65,8 Ikke-vestlige førstegenerasjonsinnvandrere ,2 57,5 47,3 Skedsmo Befolkningen i alt ,7 75,9 67,6 Vestlige førstegenerasjonsinnvandrere ,8 78,2 64,2 Ikke-vestlige førstegenerasjonsinnvandrere ,9 63,4 45,1 28

29 Sysselsettingen blant ikke-vestlige førstegenerasjonsinnvandrere i Skedsmo er klart lavere enn blant den øvrige befolkningen. 54 prosent av de ikke-vestlige innvandrerne i alderen år er sysselsatt, mot 71 prosent av de vestlige innvandrerne og 72 prosent i hele befolkningen i Skedsmo. Forskjellene i sysselsetting blant ikke-vestlige innvandrere i forhold til befolkningen i alt er i realiteten større enn vist her, siden innvandrerne er relativt flere i de unge og mest yrkesaktive aldersgruppene enn befolkningens gjennomsnitt. Det er over 18 prosentpoeng flere ikke-vestlige menn enn ikke-vestlige kvinner bosatt i Skedsmo som er sysselsatt. Blant de 12 kommunene med flest ikke-vestlige innvandrere, er det i Skedsmo at forskjellen i sysselsetting mellom ikke-vestlige menn og kvinner er størst. 45 prosent av kvinnene er sysselsatt, mot 63 prosent av mennene. Sammenlignet med landsgjennomsnittet for ikke-vestlige innvandrerkvinner, er sysselsettingen blant de ikke-vestlige kvinnene i Skedsmo noe lavere. Ikkevestlige menn bosatt i Skedsmo ligger imidlertid hele 7 prosentpoeng over landsgjennomsnittet for ikke-vestlige menn. Dette plasserer Skedsmo på 2. plass av de 12 kommunene i Norge med flest ikkevestlige innvandrere når det gjelder sysselsetting blant ikke-vestlige innvandrermenn, bare slått av Lørenskog. Som figur 4.1 viser, ligger Skedsmo noe over midten om vi rangerer kommunene i denne rapporten etter sysselsettingsnivået blant ikke-vestlige førstegenerasjonsinnvandrere. Som vi har sett, er imidlertid kjønnsforskjellene i Skedsmo særlig store. Når vi sammenligner kommunene, er det imidlertid viktig å huske at mye av variasjonene i sysselsetting kan forklares med at innvandrerbefolkningen i de ulike kommunene skiller seg fra hverandre når det gjelder landbakgrunn. Kommuner hvor for eksempel en stor del av innvandrerbefolkningen tilhører landgrupper med kort botid (for eksempel Somalia eller Irak) vil ha en lavere sysselsetting enn kommuner hvor en større del av innvandrerbefolkningen har lengre botid, slik eksempelvis de fra Vietnam har. Det er mange grunner til at noen innvandrergrupper har en sterk tilknytning til arbeidsmarkedet og andre ikke har det, og vi kan ikke gå inn på en grundigere redegjørelse i dette faktaarket. Botidens betydning for økt deltakelse i arbeidslivet har imidlertid blitt trukket fram fra flere hold, se for eksempel (Blom 2004 og Østby (2004b). 29

30 Figur 4.1. Sysselsatte i prosent av bosatte, etter region. Ikke-vestlige førstegenerasjonsinnvandrere og hele befolkningen. 4.kvartal Hele befolkningen Ikke-vestlige førstegenerasjonsinnvandrere Hele landet Lørenskog Bærum Sandnes Stavanger Skedsmo Bergen Trondheim Oslo Kristiansand Drammen Skien Fredrikstad Kilde: Arbeidsmarkedsstatistikk, Statistisk sentralbyrå 30

31 Forskjeller i sysselsetting i ulike aldersgrupper Figur 4.2 Sysselsatte i Skedsmo etter alder og landbakgrunn. Prosent av personer i alt år. 4. kvartal Menn, befolkningen i alt Menn, ikke-vestlige førstegenerasjonsinnv Kvinner, befolkningen i alt Kvinner, ikke-vestlige førstegenerasjonsinnv. I alt år år år år Fordeler vi befolkningen i alt og førstegenerasjonsinnvandrere etter alder, ser vi at det er store forskjeller i sysselsetting mellom befolkningen i alt i Skedsmo og den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen, både blant kvinner og menn (figur 4.2.). Som i mange andre kommuner vi har sett på, er forskjellene mellom kvinner i befolkningen i alt og ikke-vestlige førstegenerasjonskvinner noe mindre i den yngste (forskjell på 23 prosentpoeng) og eldste aldersgruppen (22 prosentpoeng), enn i aldersgruppene i mellom (forskjell på prosentpoeng). Størst forskjell blant mennene finner vi hos de mellom år, hvor mennene i befolkningen i alt har 20 prosentpoengs høyere sysselsetting enn ikke-vestlige førstegenerasjons innvandrermenn. Arbeidsledighet Arbeidsledighetstallene er av noen nyere dato enn sysselsettingstallene, og viser stort sett det samme mønsteret: Ikke-vestlige førstegenerasjonsinnvandrere er i langt større grad arbeidsledige eller på arbeidsmarkedstiltak enn vestlige innvandrere og befolkningen i alt. 7,7 prosent av de ikke-vestlige 31

32 innvandrerne i Skedsmo var i 2.kvartal 2006 arbeidsledige eller på tiltak. De tilsvarende tallene for befolkningen i alt var 2,3 prosent. Det var altså mer enn 3 ganger så sannsynlig blant de ikke-vestlige innvandrerne i Skedsmo å være arbeidsledig som blant befolkningen i alt. Det har vært en svak nedgang i arbeidsledigheten fra 2. kvartal 2005 til 2.kvartal 2006 både blant ikkevestlige og vestlige innvandrere, og i befolkningen i alt. I prosentpoeng var nedgangen i arbeidsledigheten større blant innvandrere enn i befolkningen ellers. Den relative nedgangen var likevel størst i befolkningen uten innvandrerbakgrunn, siden ledighetsnivået der i utgangspunktet er mye lavere. Det har dermed ikke funnet sted noen reduksjon i nivåforskjellen mellom innvandrere og majoritetsbefolkningen. Fortsatt har innvandrere en registrert arbeidsledighet som er over tre ganger så høy. Denne forskjellen har holdt seg stabil over lang tid. Som figur 4.3. viser, har bare tre av de 12 kommunene vi ser på i denne rapporten en høyere andel ikke-vestlige innvandrere som er arbeidsledige eller deltar på arbeidsmarkedstiltak enn Skedsmo. Når vi sammenligner kommunene, er det imidlertid viktig å huske at noe av variasjonene i ledighet kan forklares med forskjeller i landbakgrunn. Figur 4.3. Arbeidsledighet i utvalgte kommuner blant ikke-vestlige førstegenerasjonsinnvandrere og befolkningen i alt. Prosent av personer i alt år. 4. kvartal ,0 12,0 11,7 10,0 8,8 8,0 6,0 7,9 7,7 7,6 7,3 6,8 6,5 6,2 5,8 5,2 Ikke-vestlige førstegenerasjonsinnvandrere Hele befolkningen 4,4 4,0 2,0 2,9 2,5 2,8 2,3 2,5 2,5 2,2 2,8 2 2,4 2,4 1,5 0,0 Fredrikstad Skien Drammen Skedsmo Lørenskog Kristiansand Stavanger Oslo Sandnes Bergen Trondheim Bærum Kilde: SSB Arbeidsmarkedsstatistikk 32

33 I hvilke næringer jobber de ikke-vestlige innvandrerne? Inndeling i næringer Sysselsatte kan fordeles etter hvilken næring de arbeider innen. Vi har i dette avsnittet brukt grove inndelinger, og vil her utdype hva enkelte kategorier, som kanskje er litt ukjente for leseren, inneholder: Forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift: Her finner vi blant annet omsetning og drift av fast eiendom, databehandlingsvirksomhet, forsknings og utviklingsarbeid og diverse utleievirksomhet. Motorkjøretøytjenester: Her finner vi all næring knyttet til handel med motorvogner, vedlikehold og reparasjon av motorvogner, samt detaljhandel med drivstoff til motorvogner. Finansiell tjenesteyting: Her finner vi blant annet bankvirksomhet og forsikringsvirksomhet (unntatt forsikringer underlagt offentlig forvaltning). Transport og kommunikasjon: Her finner blant annet lufttransport, sjøtransport og landtransport som jernbanetransport, rutebiltransport, drosjebiltransport, samt virksomhet knyttet til post- og telekommunikasjoner. Figur 4.4 viser hvor sannsynlig det er at ikke-vestlige innvandrere bosatt i Skedsmo kommune arbeider i et utvalg næringer i forhold til befolkningen i alt i kommunen. For å finne dette, har vi dividert andelen blant de ikke-vestlige førstegenerasjonsinnvandrerne i de ulike næringene på andelen blant befolkningen i alt. De søylene som overstiger 1 på y-aksen i figuren viser at ikke-vestlige innvandrere er overrepresenterte i næringen i forhold til alle som bor i Skedsmo, mens de er underrepresenterte dersom søylen er lavere enn 1. Figuren viser at det er nær 4 ganger så sannsynlig at en ikke-vestlige førstegenerasjonsinnvandrerer i Skedsmo arbeider i hotell- og restaurantbransjen som at en person i befolkningen i alt gjør det. Også i andre kommuner er ikke-vestlige innvandrere overrepresentert i denne næringen, og det er også typisk at ikke-vestlige innvandrere på langt nær er like klart overrepresentert i andre næringer. Ikke-vestlige innvandrere er imidlertid klart underrepresentert i flere næringer i Skedsmo, deriblant offentlig administrasjon og finansiell tjenesteyting (som bank, forsikring), hvor knapt noen ikke-vestlige innvandrere er sysselsatt. Også i andre kommuner ser vi at ikke-vestlige innvandrere er klart underrepresentert i disse næringene, og da særlig i finansiell tjenesteyting. 33

34 Figur 4.4. Relativ næringsfordeling blant sysselsatte ikke-vestlige innvandrere i Skedsmo. 4. kvartal ,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Hotell- og restaurantvirksomhet Transport og kommunikasjon Detaljhandel og rep. av varer Helse- og sosialtjenester, Industri ogbergverk Forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift Undervisning Bygge- og anleggsvirksomhet Agentur- og engroshandel Offentlig administrasjon, forsvar og sosiale forsikringer Finansiell tjenesteyting Kilde: SSB Arbeidsmarkedsstatistikk 34

35 Selvstendig næringsdrivende Samlet sett var det 170 selvstendig næringsdrivende førstegenerasjonsinnvandrere i Skedsmo i 2005, 121 av disse hadde ikke-vestlig bakgrunn (se tabell 4.2). Som tabellen viser, var ikke-vestlige innvandrere i Skedsmo i større grad selvstendig næringsdrivende enn befolkningen i alt i kommunen (2005). Mens 4,2 prosent av alle førstegenerasjonsinnvandrere med ikke-vestlig bakgrunn var selvstendig næringsdrivende, eide 3,7 prosent av alle bosatte i Skedsmo egne foretak (16-74 år). Det er både blant menn og kvinner mer vanlig å drive egne foretak blant ikke-vestlige innvandrere enn blant alle bosatte, slik er det ikke på landsbasis. Kjønnsforskjellene vi finner i Skedsmo er som i andre kommuner - det var mye mer vanlig for menn enn for kvinner å være selvstendig næringsdrivende. Se ellers Vartdal 2006 for mer om innvandrere i næringslivet. Tabell 4.2 Personer som er selvstendig næringsdrivende etter bosted, kjønn og landbakgrunn. Førstegenerasjonsinnvandrere og bosatte i alt. I prosent av personer år i alt i hver gruppe og i absolutte tall. 4. kvartal 2005 Alle bosatte Førstegenerasjonsinnvandrere i alt Førstegenerasjonsinnvandrere Vestlig Ikke-vestlig Alle bosatte i alt Vestlig Ikkevestlig Hele landet I alt ,1 Menn ,2 5,3 7,4 4,3 Kvinner ,8 2,7 4,4 2 Skedsmo I alt ,7 4,5 5,7 4,2 Menn ,3 6 7,1 5,7 Kvinner ,2 4,4 2,8 Kilde: Arbeidsmarkedsstatistikk, Statistisk sentralbyrå 35

36 5. Økonomiske levekår Inntekt, økonomi og trygdebruk henger tett sammen med deltakelsen på arbeidsmarkedet. Grupper som i liten grad er sysselsatt vil også ha lavere inntekt og motta mer trygd og sosialhjelp. I denne delen vil vi se på mottak av sosialhjelp, uføretrygd og alderspensjon, samt inntekt. Hovedfunn i denne delen er: Ikke-vestlige innvandrerfamilier har med en medianinntekt på kroner, relativt høy inntekt i Skedsmo. Vel kroner høyere enn medianen for ikke-vestlige innvandrere på landsbasis. 9 prosent av alle ikke-vestlige førstegenerasjonsinnvandrere bosatt i Skedsmo mottok sosialhjelp i mer enn 6 måneder. Dette var en lavere andel enn landsgjennomsnittet for ikkevestlige innvandrere (11 prosent), men langt høyere enn for alle bosatte i Skedsmo. I forhold til landsgjennomsnittet blant ikke-vestlige innvandrermenn og -kvinner i denne alderen, er det i Skedsmo litt høyere andeler ikke-vestlige innvandrermenn og litt lavere andeler ikke-vestlige innvandrerkvinner som var uføretrygdede i Ikke-vestlige innvandrerfamilier med relativ høy inntekt i Skedsmo Det er store forskjeller i inntekt mellom ikke-vestlige innvandrer på den en siden og vestlige innvandrere og befolkningen i alt på den andre. Ikke-vestlige innvandrerfamilier 4 har en samlet medianinntekt 5 på i underkant av 2/3 av inntekten til befolkningen i alt. Ikke-vestlige innvandrerfamilier i alt hadde i 2004 en samlet medianinntekt på kroner. I befolkningen i alt var den tilsvarende medianinntekten på kroner. I Skedsmo har ikke-vestlige innvandrere en medianinntekt på kroner, vel kroner høyere enn medianen for ikke-vestlige innvandrere på landsbasis. Om vi ser på de 12 største innvandrerkommunene i Norge er det bare i Bærum og Lørenskog at vi finner høyere inntekt blant ikke-vestlige innvandrerfamilier. Målt som andel av medianinntekt av befolkningen i alt i Skedsmo ligger ikke-vestlige innvandrere i Skedsmo på samme nivå som i landet for øvrig, vel 2/3 av den samlede medianinntekten til befolkningen i alt i kommunen. 4 Vi har her brukt tall for inntektsregnskap for ektepar (med og uten hjemmeboende barn) og samboerpar med felles barn etter utvalgte kommuner. Hovedinntektstaker år. Gjennomsnitt i kroner Denne inndelingen er valgt for å i størst mulig grad å sammenligne like grupper. For mer om dette se bl.a Pedersen Medianinntekt er valgt for å unngå at ekstreme enkeltobservasjoner skal ha for stor vekt. Medianinntekten vil ha like mange personer med en inntekt over seg som under seg. 36

37 Figur 5.1. Inntektsregnskap for ektepar (med og uten hjemmeboende barn) og samboerpar med felles barn etter utvalgte kommuner. Hovedinntektstaker år. Medianinntenkt kroner. Etter kommune Befolkningen i alt Ikke-vestlig innvandrere Lørenskog 0219 Bærum 0231 Skedsmo 1102 Sandnes 1103 Stavanger 1001 Kristiansand 0301 Oslo 1201 Bergen 0602 Drammen 0806 Skien 0106 Fredrikstad 1601 Trondheim Hele landet Kilde: Inntektsstatistikk, Statistisk sentralbyrå 37

38 Sosialhjelp I dette avsnittet ser vi på langtidsmottak av sosialhjelp blant ikke-vestlige førstegenerasjonsinnvandrere over 18 år. Langtidsmottakere mottar sosialhjelp i 6 måneder eller mer i løpet av året. I forhold til landsgjennomsnittet for ikke-vestlige førstegenerasjonsinnvandrere, ligger mennene i Skedsmo høyere, mens snittet for kvinnene i Skedsmo ligger noe lavere enn landssnittet. Langtidsmottakerne av sosialhjelp utgjorde henholdsvis 13 og 6 prosent av de ikke-vestlige førstegenerasjons innvandrermenn og -kvinner bosatt i Skedsmo kommune. Landsgjennomsnittet ligger på 11 prosent for ikke-vestlige innvandrermenn over 18 år og 7 prosent for kvinner. I befolkningen i alt ligger andelen langtidsmottakere over 18 år langt lavere enn blant de ikke-vestlige førstegenerasjonsinnvandrerne. 1,9 prosent av mennene og 1,2 prosent av kvinnene i hele befolkningen hadde i 2005 mottatt sosialhjelp i over 6 måneder. Befolkningen i Skedsmo ligger omtrent på dette landsgjennomsnittet (2,2 prosent blant menn og 1,3 prosent blant kvinner). Som vi ser, mottar menn i større grad sosialhjelp enn kvinner, et mønster som går igjen i de fleste landgrupper og i befolkningen i alt (Dahl m.fl. 2006). Flere enslige menn enn enslige kvinner mottar økonomisk sosialhjelp, samtidig som det er mer vanlig at menn søker om sosialhjelp på vegne av familien/paret enn at kvinner gjør det. Etter at introduksjonsloven trådde i kraft 1. september 2004 ble det obligatorisk for alle nyankomne personer med flyktningbakgrunn å delta i introduksjonsordningen. Disse mottar introduksjonsstønad så lenge de deltar i programmet, og inkluderes ikke i sosialhjelpsstatistikken. Figur 5.2 Andel ikke-vestlige førstegenerasjonsinnvandrere 18 år og over med stønad i minst 6 måneder, etter kjønn og region ,0 13,3 12,0 11,3 10,0 8,8 9,4 8,0 6,0 6,6 5,8 Hele landet Skedsmo 4,0 2,0 0,0 I alt Menn Kvinner Kilde: Sosialhjelpsstatistikk, Statistisk sentralbyrå 38

39 Uføretrygdede Uførepensjon fra folketrygden kan gis til personer som har fått sin inntektsevne/arbeidsevne varig nedsatt med minst 50 prosent. Uførepensjon gis til personer mellom 18 og 67 år. Pensjonen fastsettes på grunnlag av tidligere pensjonsgivende inntekt og graden av nedsatt inntektsevne/arbeidsevne (uføregrad). Tilståelse av uførepensjon en prosess som tar tid, siden den vanligste "karriereveien" for uførepensjonister er å gå fra sykepenger, og videre til medisinsk rehabilitering og/eller yrkesrettet attføring, og så til uførepensjon. Derfor er andelen med uførepensjon høyere blant førstegenerasjonsinnvandrere med lang enn med kort botid. Gjennomsnittlig botid for førstegenerasjonsinnvandrere med uførepensjon var i år (Dahl 2006). Uførepensjon henger også sammen med alder - jo eldre du er jo større er sannsynligheten for at du er uførepensjonert. I 2004 var gjennomsnittlig alder for alle førstegenerasjonsinnvandrere med uførepensjon 53 år. Botid og alder henger selvsagt sammen, men disse variablene har også klar selvstendig virkning på andelen uføretrygdede - Ser vi innenfor hver botidsgruppe øker andelen uførepensjonister med alderen, og innenfor hver aldersgruppe øker andelen med botid (Dahl 2006). Ettersom både botid og alder er lav i mange innvandrergrupper, er det naturlig om også andelen med uføretrygd i gruppen under ett er lav. Til slutt kan uførepensjon lettere oppnås av yrkesaktive enn av ikke yrkesaktive personer. Mange ikkevestlige innvandrergrupper har relativt lav deltakelse i arbeidslivet, noe som kan forklare en lav uføreandel i disse gruppene (Dahl 2006). I alt mottar 243 førstegenerasjonsinnvandrere i Skedsmo uføretrygd (18-66 år), og 157 av disse er ikke-vestlige. For å få mer meningsfylte sammenligninger, har vi i det følgende kun sett på aldersgruppen år, og vi har konsentrert oss om ikke-vestlige førstegenerasjonsinnvandrere. I forhold til landsgjennomsnittet blant ikke-vestlige innvandrermenn og -kvinner i denne alderen, er det i Skedsmo litt høyere andeler ikke-vestlige innvandrermenn og litt lavere andeler ikke-vestlige innvandrerkvinner som var uføretrygdede i 2005 (se figur 5.3.). Det er imidlertid få ikke-vestlige innvandrere i kommunen i alderen år som er uføretrygdet - bare 72 menn og 70 kvinner. Andelen uføretrygdede er noe høyere blant ikke-vestlige innvandrermenn i Skedsmo sammenlignet med alle bosatte menn i Skedsmo og bosatte menn i landet i alt, mens de ikke-vestlige innvandrerkvinnene i Skedsmo i noe mindre grad er uføretrygdet. 15 prosent av alle bosatte i Skedsmo i alderen år var uføretrygdet i 2005, rundt 11 prosent av mennene og 19 prosent av kvinnene. På landsbasis var tilsvarende tall i denne aldersgruppa 17 prosent, 14 prosent blant mennene og 20 prosent blant kvinnene. Innad i aldersgruppa år vil det imidlertid være langt større andeler i den yngste delen blant de ikke-vestlige enn blant hele befolkningen. Det ville trolig vært enda større andeler uføretrygdede ikkevestlige innvandrere dersom de hadde hatt samme fordeling innenfor dette aldersintervallet som befolkningen i alt. 39

40 Figur 5.3. Andel ikke-vestlige førstegenerasjonsinnvandrere i alderen år med uføretrygd, etter kjønn og region Prosent 20,0 18,0 16,0 14,4 16,2 15,9 15,4 17,2 14,0 12,7 12,0 10,0 Hele landet Skedsmo 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 I alt Menn Kvinner Kilde: NAV Alderspensjon på nivå med landsgjennomsnittet Relativt få førstegenerasjonsinnvandrere i Skedsmo mottar pensjon fra folketrygden, noe som selvsagt skyldes at få er så gamle at de har nådd pensjonsalder (Bare 247 var over 66 år per ). Mens 11,5 prosent av alle innbyggerne i Skedsmo mottar alderspensjon, er andelen blant førstegenerasjonsinnvandrerne mye lavere. Større andeler førstegenerasjons innvandrerkvinner mottar alderspensjon enn innvandrermenn (6,5 mot 3,7 prosent), noe som skyldes at flere innvandrerkvinner enn innvandrermenn har nådd pensjonsalder. Vestlige innvandrere mottar i større grad alderspensjon enn ikke-vestlige innvandrere (11,6 mot 1,6 prosent), noe som igjen skyldes demografien - vestlige innvandrere i Skedsmo er eldre enn de ikke-vestlige innvandrerne. I hele landet mottar nær 13 prosent av innbyggerne pensjon omtrent som i Skedsmo. På landsbasis mottar videre 9,3 prosent av alle vestlige førstegenerasjonsinnvandrere pensjon, mot 1,7 prosent av alle ikke-vestlige. Førstegenerasjonsinnvandrerne i Skedsmo ligger med andre ord på nivå med landsgjennomsnittet når det gjelder andelen alderspensjonister. Referanser Blom, Svein (2004) Integrering av flyktningkohorter Må ta tiden til hjelp. Samfunnsspeilet 3. Statistisk sentralbyrå, Oslo-Kongsvinger. Dahl, Grete, Anette Walstad Enes, Tor Jørgensen og Cassie Trewin (2006): Langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp. Rapporter 2006/13 Daugstad, Gunnlaug (2006): Omfang av bruk av kontantstøtte blant barn med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn. Rapporter 2006/26 40

41 Høydahl, Even og Selboe, Oddveig (2006). Monitor for sekundærflytting. Notater Statistisk sentralbyrå Olsen, Bjørn (2005): Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal Rapporter 2005/39 Olsen, Bjørn (2006): Unge innvandrere i arbeid og utdanning: Er innvandrerungdom en marginalisert gruppe? Samfunnsspeilet 4. Statistisk sentralbyrå, Oslo-Kongsvinger Pedersen, Siv Irene (2006). Kommende Støren, Liv Anne (2005): "Ungdom med innvandrerbakgrunn i norsk utdanning - ser vi en fremtidig suksesshistorie?" i Utdanning deltakelse og kompetanse, Statistiske analyser nr. 74, Statistisk sentralbyrå. Vartdal, Kjersti Pauline (2006). Innvandrarane i næringslivet. Samfunnsspeilet 4. Statistisk sentralbyrå, Oslo-Kongsvinger. Østby, Lars (2004b). Innvandrerne i Norge - Hvem er de, og hvordan går det med dem? Del 2 Levekår. Notater 2004/65 41

42 IMDi Nord Havnegata 28, Narvik Tlf.: Faks: IMDi Midt-Norge Peter Egges plass 2, Trondheim Tlf.: Faks: IMDi Sør Tordenskj.gate 9, Kristiansand Tlf.: Faks: IMDi Øst Hausmannsgate 23, Oslo Tlf.: Faks: IMDi Vest Bugården 8, Bergen Tlf.: Faks: IMDi Indre Øst Storgt. 10, 6. etg, Gjøvik Tlf: Faks: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Postboks 8059 Dep., 0031 Oslo ISBN: ,!7II2J2-hfhbhi!