Frafall, overganger og gjennomstrømning. Femårige sivilingeniørprogram siden 2003

Like dokumenter
Karakterundersøkelse for masterutdanning i teknologi 2015 Ø. Gregersen, G.Ø. Kløkstad, S. Hervik, H.E. Plesser og I. Pettersen

Kvalitet,)Tilgjengelighet!og#Differensiering#! innen$grunnutdanningen$i$matematikk!!en#rapport#over#status#og#tiltak$2014!

Absolutt/relativ problematikken: To scenarioer med utgangspunkt i hver av forutsetningene

Studiumnavn

Bakgrunn N O T A T. Til: Styret Fra: Rektor Om: Jentepoeng ved opptak til sivilingeniørstudiene. Tilråding:

NTNU. Motereferat. Soleng. Sak 1. FRIKT Studieprogramràdenes bidrag og rolle.

Opptaksrammer 2009/ SVT-fakultetet

Utdanning ved NTNU Alexandra Neyts

Tallmateriale for NT oktober 2014

Master i Teknologi (siv.ing); Maskin Prosess og Produktutvikling UMB opptak fra bachelor i ingeniørfag

Master i Teknologi (siv.ing); Maskin Prosess og Produktutvikling UMB opptak fra bachelor i ingeniørfag

TMA4100 Matematikk 1. Høsten 2016

Forslag til NTNUs studieprogramportefølje studieåret 2007/08, med opptaksrammer

TMA4100 Matematikk 1. Høsten 2017

Studieprogramråd og studieutvalg ved IME - struktur, mandat og sammensetning

1. Automatisk utstedelse av vitnemål ved oppnådd grad forslag til endring i studieforskriftens bestemmelse om vitnemål

TMA4100 Matema,kk 1. Høsten 2015

Gjennomstrømming/gjennomføring... 4 Frafall... 4 Fullføring... 4 Stoppunkt... 5 Overgang... 5 Tallmaterialet og hva det forteller oss...

Initiativ til uravstemning vedr. instituttstyre, instituttråd, annet alternativ

Forslag FUS 2014/15. Forslag FUS 2014/15 (fra 30/ )

Studienr Navn på studieprogram Fakultet Studiested Studium

Oslofjordalliansens masterog bachelorutdanninger i teknologi

Studiehåndbok. Bachelor- og masterprogram i realfag. NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Utdrag fra Kandidatundersøkelsen 2013

Bakgrunn og status I det alt vesentlige blir rapportens anbefalinger lagt til grunn i det samordningsarbeidet som nå er i gang ved fakultetene:

Vår dato Vår referanse /10615 Rektor Deres dato Deres referanse

Toårig masterstudium i fysikk

Av Senioringeniør Halsten Aastebøl, Institutt for elkraftteknikk - NTNU

Karakterundersøkelser 2015 MNT-fag Delrapport for Master i teknologi (siv.ing)

Tilbakemelding og veiledning i høyere utdanning: Hva forklarer studentenes misnøye? Frokostmøte NTNU 14. september 2016

TMA4100 Matema,kk 1. Høsten 2014

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Adgang til ny vurdering ved NTNU. Bakgrunnstall for vurdering av konsekvenser ved innføring av tregangersregel.

Studiehåndbok. Bachelor- og masterprogram i realfag. NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Svar pa herinq - Mal for vltnemal og vltnernalstllleqq - ph.d.

I så fall, hvilke emner er dette snakk om? (Emnekode).

- MATRS =R1 /(S1+S2) Brukes hovedsaklig for studieprogram innenfor informasjonsteknologi og informatikk.

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN NT-FAK

Fra bachelor til master

Sivilingeniørutdanning i Bergen Master i fagområde / Sivilingeniør

Studiehåndbok. Bachelor- og masterprogram i realfag Studieåret NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T

IET Faglærermøte 26. jan 2007

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

O-SAK Status studieprogrammer, studenttall og opptak 2012

Trondheim Gjøvik Ålesund. Samarbeidsforum. Årsmøte 8. februar 2017 Sted: Realfagbygget, møterom E

NTNU Kandidatundersøkelsen Fakultet for naturvitenskap og teknologi

Studiehåndbok. Bachelor- og masterprogram i realfag Studieåret NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Jo Esten Hafsmo informerte om opptakstall for studiene ved NT-fakultetet, for NOM-opptak, 2-årig master og internasjonale mastere.

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det medisinsk-odontologiske fakultet

Medisin, helse og sosialfag:

Presentasjon av Avdeling for teknologi ved Høgskolen i Buskerud (ATEK)

Møteprotokoll. Faste medlemmer som møtte: Ann-Charlott Pedersen. Øyvind Weiby Gregersen Roger Midtstraum Stein Ove Erikstad Åsmund Pedersen Hugo

Oppsummering av foreslåtte endringer i studieplanen for sivilingeniørstudiet 2017/18

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsen

NB: Vi trenger alle sitteplassene, så ikke la setene stå tomme i mellom dere! Fyll opp forfra, fra midten, er dere snill

Mastergradsring fra NTNU

Styret gir sin tilslutning til instituttets plan for strategiarbeidet våren 2010.

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010

Vedlegg til tilråding pkt 2 i styresak 59/12, Opptaksrammer for studieåret 2013/

Møtereferat. Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk

Sluttrapport fra prosjektet MATRISE. MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet. Rekruttering og frafall

Endring av forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger

Medisin helse og sosialfag. Humanistiske fag

Pilotprosjekt i faglig bruk av IKT i sivilingeniørutdannelsen: «Numerisk fysikk»

NTNU S-sak 29/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet SA/AMS Arkiv: 8/1094 N O T A T

Navn studieprogram/retning: Toårig masterprogram i farmasi

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Møteprotokoll. Faste medlemmer som møtte: Ann-Charlott Pedersen. Øyvind Weiby Gregersen Roger Midtstraum Stein Ove Erikstad. Henrik Løfaldli.

Undervisningsutvalget Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Trondheim

Figur 1 Samordna opptak Primærsøkere Tilbud Ja-svar Møtt Årstall Samordna opptak

NTNU Manntall HØST sept. 2010

Fullføring, frafall og mobilitet ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Opptakskrav Bachelorgrad eller tilsvarende fra grunnskolelærerutdanning med fordypning tilsvarende 60 sp i naturfaglige emner, eller

Gullfakslandsbyen 2007

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU

Tilsettingen gjelder for en periode på inntil 3 år, dog ikke ut over tre måneder etter disputas.

AU-sak 58/2014 Stilling som førsteamanuensis ved Institutt for teknisk telematikk. J.nr. IME-017/2014

Hensikt: Orientere om arbeidet med stortingsmeldingen, og få innspill fra dekanmøtet på noen av spørsmålene fra statsråden

Referat fra programrådet for musikkvitenskap Møtested: 2425

NTNUs studieprogramportefølje 2007/2008. Innspill fra FUS. 1. Prinsipiell vurdering av studieprogramporteføljen innen sivilingeniørutdanningen.

Møteprotokoll. Faste medlemmer som møtte: Ann-Charlott Pedersen. Øyvind Weiby Gregersen Roger Midtstraum Stein Ove Erikstad Åsmund Pedersen Hugo

Professor Poul Heegaard, stipendiat Camilla Thorrud Larsen

Invitasjon til høring om framtidig instituttstruktur ved SVT-fakultetet. Innstilling fra instituttstrukturutvalget.

Vedlegg 1 - Opptaksrammer for studieåret 2015/16

Resultater innen utdanningsfeltet ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Helse-, sosial- og idrettsfag Fagområde/Fakultet/Studieprogram Antall utsendte spørreskjema Antall svar Svarprosent Helse-, sosial- og idrettsfag 1

Evaluering av siv.ing. Evalueringskomiteens rapport

Seksjon for studieadministrative støttesystemer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING NATURFAG

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

Vedlegg 1 Opptaksrammer til studieåret 2014/15

Stipendiat Camilla Thorud Larsen (foreldrepermisjon)

Fakultetet er bestiller; prodekan for undervisning Prosjektleder: Emiritus Larsen Referansegruppe på instituttet

AU-sak 007/2014 Stilling som stipendiat ved Institutt for teknisk kybernetikk.

Søknad om høyere utdanning

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs Matlab: Betinget programutførelse (valg: IF og SWITCH) og løkker (FOR)

Universitetshistoriske samlinger ved NTNU

Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk

Transkript:

1 av 9 Studieavdelingen Seksjon for studieadministrative støttesystemer Notat Til: Forvaltningsorganet for sivilingeniørutdanningen (FUS) Kopi til: Fra: Studieavdelingen Signatur: Frafall, overganger og gjennomstrømning. Femårige sivilingeniørprogram siden 2003 Bakgrunn for arbeidet er et ønske fra Forvaltningsorganet for sivilingeniørutdanningen (FUS ) om en analyse av studentene som har vært og er knyttet til de femårige sivilingeniørprogrammene, med spesielt fokus på frafall og gjennomstrømning. Vi har valgt å ta utgangspunkt i år 2003. Det var da en som følge av kvalitetsreformen opprettet helt nye program innenfor Master i teknologi. Samtidig innførte vi en ny registreringspraksis som lettere lar oss analysere bakover i tid. Tidligere ble data svært ofte overskrevet og hindret derfor analyse. Vi har helt siden 2003 arbeidet for å få en god og enhetlig registreringspraksis for å få til analyser, men siden dette dreier seg om langvarige studieløp, så er det først nå vi kan begynne å høste fruktene av dette arbeidet. I tillegg innførte vi i 2003 egne program for de fleste som kom fra ingeniørhøgskole og kun skulle studere i to år fram til graden. Disse var tidligere registrert sammen med de femårige studentene. Dette vanskeliggjorde også analyser. Totalt er det registrert 13133 studenter knyttet til de femårige sivilingeniørprogammene som var nye i 2003. Dette omfatter alt fra studenter som er gitt opptak, men trukket seg, studenter som har sluttet uten å ha oppnådd grad, studenter med ulike overganger, studenter som har oppnådd grad, og selvfølgelig studenter som i skrivende stund er aktive. Blant de 13133 befinner det seg også 546 som er registrert på disse programmene som var nye i 2003, men der studentene på grunn av forsinkelser og andre forhold har startet sine studier tidligere, og derfor registrert på de nye programmene som gjaldt fra 2003. Vi omtaler disse 546 for seg, mens vi går grundigere inn på resten, d.v.s. 12583 studenter der vi har beregnet reell studiestart fra og med 2003. Postadresse Org.nr. 974 767 880 Besøksadresse Telefon Seniorrådgiver 7491 Trondheim E-post: Bygg 1, nivå 3 + 47 73 59 66 00 Sven Erik Sivertsen Dragvoll Telefaks http://www.ntnu.no/studentservice + 47 73 59 77 33 Tlf: + 47 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 av 9 Metodiske utfordringer Vi støter på betydelige metodiske utfordringer når vi skal analysere denne studentgruppen med henblikk på gjennomstrømning og frafall. Utfordringene er både knyttet til analyse av studenter generelt og til sivilingeniørstudiet spesielt. Det er redegjort for dette i vedlegg 1. Gamle overgangsstudenter Vi nevnte innledningsvis at vi har 546 studenter som er registrert på de femårige masterprogrammene i teknologi som har startet på de gamle programmene innenfor sivilingeniørutdanningen som vi hadde fra oppstarten av NTNU inntil 2003. Status for disse er følgende: Aktive studenter 43 Oppnådd grad 381 Sluttet 122 Totalt 546 At vi fremdeles har 43 studenter som er aktive i denne gruppen, illustrerer vanskene med å lage gjennomstrømningsstatistikk for sivilingeniørstudiene. Det tar om lag 10 år fra et kull starter på studiene til alle enten har oppnådd grad eller er registrert sluttet. Av de som ikke lenger er aktive har 16 oppnådd andre grader ved NTNU. Tre studenter i denne gruppen har fullført både bachelor og masterstudier. Vi har ikke gått videre inn på analyser av denne gruppen. De er utelatt fra bakgrunnsdata for analyse for studenter med beregnet oppstart fra og med 2003. Studenter med beregnet studiestart fra og med 2003 12583 studenter er beregnet å ha studiestart fra og med 2003. Status for disse fordeler seg slik på de ulike årene: År start Aktive Fullført Overgang Sluttet Trukket Sum 2003 18 864 40 278 78 1278 2004 50 871 54 267 2 1244 2005 91 848 45 265 71 1320 2006 373 644 53 245 77 1392 2007 1096 39 33 170 53 1391 2008 1183 33 45 223 57 1541 2009 1185 14 29 159 49 1436 2010 1216 7 18 104 64 1409 2011 1404 4 42 122 1572 Sum 6616 3320 321 1753 573

3 av 9 Det er viktig å merke seg at tabellen ikke omfatter alle studenter som har vært aktive i de ulike årene fordi det ikke er tatt hensyn til de som begynte før 2003 og som har vært forsinket av ulike årsaker. Tallene for 2011 kan synes høye. Det vil undersøkes, men har liten betydning for videre analyse. År start er definert som det året studenten er førstegangsregistrert på et sivilingeniørprogram. Dette kan avvike fra opptaksår fordi studenter kan ha trukket seg og fått opptak og begynt neste år, eller de kan ha søkt utsatt studiestart. Antall trukket omfatter i denne oversikten studenter som har fått opptak, men har trukket seg før studiestart og ikke blitt tatt opp på et senere tidspunkt. Det ser ut til være noe varierende registreringspraksis i forhold til trekk før studiestart. Det påvirker i liten grad analysen. Forklaring til kategoriene: Aktive: Fullført: Overgang: Sluttet: Trukket: Er aktiv student på et femårig siv.ing.-program, inklusive deltid og permisjon. Har oppnådd siv.ing.-grad. Overgang til annet program utenom femårige siv.ing-program. Har avbrutt studiene eller blitt fratatt studierett. Studenter som har fått opptak, men som ikke har begynt. Tabellen kan framstilles grafisk på flere måter: Antall: 1600 1400 1200 1000 800 600 400 TRUKKET SLUTTET OVERGANG FULLFØRT AKTIV 200 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

4 av 9 Prosentfordelt: 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 TRUKKET SLUTTET OVERGANG FULLFØRT AKTIV Beregning av fullføringsgrad Som en ser av tallene, så har vi ennå aktive studenter for alle startår siden 2003. Tall for fullføringsgrad og gjennomstrømning vil derfor være foreløpige. Ved beregning av gjennomstrømning og fullføring må en avklare metodikk for beregning. Både Statistisk sentralbyrå og Database for høyere utdanning tar utgangspunkt i førstegangsregistrerte studenter. Det er viktig å merke seg at en da ikke ser på opptakstall direkte. Etter at studentene har fått opptak, kan de både trekke seg, utsette studiestart og la være å møte. Tallene for trukket i tabellen over viser delvis omfanget av dette. En førstegangs registrert student er en student som er gitt opptak og har semesterregistrert seg. Når vi da beregner fullføringsgrad, ser vi bort fra de som har trukket seg. Tallene ser da slik ut for årene 2003, 2004 og 2005. Startår Aktiv Fullført Overgang Sluttet Sum 2003 18 864 40 278 1200 2004 50 871 54 267 1242 2005 91 848 45 265 1249 Sum 159 2583 139 810 3691

5 av 9 Fullføringsgrad når en ser bort fra de som har trukket seg: Fullføringsgrad start 2003 2 % 3 % 23 % Aktiv Fullført 72 % Overgang Sluttet Fullføringsgrad start 2004 4 % 4 % 22 % Aktiv Fullført 70 % Overgang Sluttet Fullføringsgrad start 2005 4 % 21 % 7 % Aktiv Fullført 68 % Overgang Sluttet Alle tall er midlertidige så lenge vi har aktive studenter. En synkende fullføringsgrad fra 2003 til 2005 må ses i sammenheng med dette og er ikke uttrykk for noen tendens.

6 av 9 Gjennomføringstid Gjennomføringstid gir selvfølgelig kun mening der graden oppnås. Dessuten har vi fremdeles aktive studenter der utgang ennå er uviss for alle år med beregnet start etter 2003. Vi har beregnet gjennomføringstid for de som har fullført og har beregnet start i 2003 og 2004. Ifølge tabell foran har 3320 så langt oppnådd siv.ing.-grad i det utvalget som omfattes av undersøkelsen. I utvalget er det 90 som er registrert med start på femårig siv.ing., men med oppnådd grad knyttet til toårige program. Disse er ikke med i beregningene under. Vi gjør oppmerksom på at det i tillegg i samme periode er mange som også har oppnådd graden, men som startet sine studier før 2003. Som en ser av grafene så flater de ut rundt omkring normal studietid på 5 år og på nytt for de som bruker ett år ekstra. Så er det en del som fullfører i mellomperioden mellom disse og en del som bruker mer enn 6 år. Forklaringen til at noen gjennomfører på svært kort tid er at vi har noen med spesiell innpassing. De fleste av disse er knyttet til internasjonale avtaler om Double degree, der de kun fullfører med ett eller to år på det femårige programmet. Kurvene vil ved senere analyser bli brattere mot slutten når de siste som er aktive fullfører sine studier. Tid brukt for alle fullførte med beregnet oppstart 2003. 9,00 8,00 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 1 32 63 94 125 156 187 218 249 280 311 342 373 404 435 466 497 528 559 590 621 652 683 714 745 776 807 838 Serie1 Gjennomsnittlig tid bortsett fra de som har fullført på svært kort tid: 5,22 Reelt betyr dette at snittet ligger på 11 semester.

7 av 9 Tid brukt for alle fullførte med beregnet oppstart 2004. 8,00 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 1 32 63 94 125 156 187 218 249 280 311 342 373 404 435 466 497 528 559 590 621 652 683 714 745 776 807 838 Serie1 Gjennomsnittlig tid bortsett fra de som har fullført på svært kort tid: 5,20 Reelt betyr dette at snittet ligger på 11 semester. Overganger mellom program på sivilingeniørstudiet (Se vedlegg) Overgang mellom program på sivilingeniørstudiet forekommer hyppig. Når vi skal lage oversikt over dette, så er det en utfordring at flere har mange overganger, noen søker flere ganger selv om de er aktive studenter, noen bryter av og kommer tilbake flere år senere o.s.v. Vi har derfor laget en forenklet oversikt der vi ser på hvilket program studenten befant seg på første gang og hvilket program han eventuelt befant seg på sist gang han var registrert. Oversikten omfatter alle studenter i utvalget med beregnet studiestart 2003. Når vi i denne undersøkelsen har definert overganger, så har vi sett på studentenes reelle studiekarriere. Overganger omfatter derfor i denne undersøkelsen både de som har søkt om overganger og fått dette registrert, og de som kan ha sluttet på et program og søkt opptak til et annet program på et senere tidspunkt. Av plasshensyn er tabellene lagt ved som vedlegg. Første tabell (vedlegg 2) viser overganger mellom de femårige programmene. Dette er dynamiske tall så lenge vi ennå har aktive studenter. Andre tabell (vedlegg 3) viser overganger mellom de femårige programmene for de som har fullført.

8 av 9 Tredje tabell (vedlegg 4) viser overganger fra de femårige program på sivilingeniørstudiet til de toårige programmene som også gir siv.ing.-grad. Disse er av to kategorier. Det finnes toårige program som er parallelle til de femårige og som er beregnet på de som har en fullført bachelorgrad innenfor teknologi fra høyskolene. Når vi har overganger registrert her, så skyldes det muligens noen feilregistreringer når de søkte, eller det skyldes for noens vedkommende at de har fått opptak på femårig siv.ing.-program, deretter trukket seg, begynt på høyskole og senere søkt opptak på et toårig program. I de senere år har vi også fått toårige program som gir siv.ing.-grad men ikke har parallell i de femårige løpene. Da er fullført tre år på de femårige løpene opptaksgrunnlag for å komme inn. En skal spesielt merke seg tallene for MIENTRE (Entreprenørskap) der dette har et visst omfang. Andre program er MIHMS (Helse- miljø- og sikkerhet)og MIUTV (Undervanssteknologi). Reglementet gir også muligheter for overgang til de toårige internasjonale masterstudiene innenfor teknologi, men her velger de fleste å ta dette innenfor det femårige løpet. Hva med de som avbryter studiene? De som avbryter studiene slutter ikke nødvendigvis å studere. Vi vet noe om hva de gjør ved NTNU, men lite om hva de måtte gjøre ved andre institusjoner. NIFU har nettopp offentliggjort en undersøkelse vedr. gjennomstrømning der de analyserer på tvers av hele sektoren. De bruker tall fra SSB som er de eneste som har data på individnivå uavhengig av institusjon noen år tilbake i tid. Se rapport: http://www.nifu.no/norway/publications/2011/nifu%20webrapport%2038-2011.pdf Dessverre er ikke sivilingeniørstudiet analysert spesielt. Vi har imidlertid gode muligheter til å finne ut hva studentene gjør når de avbryter studiene på sivilingeniørstudiet og fortsetter ved NTNU. Det blir for omfattende å gå inn i dette nå, men vi nøyer oss med følgende tabell som viser andre oppnådde grader for de som har avbrutt sivilingeniørstudiet og som er med i utvalget for undersøkelsen: Bachelor 131 Cand. Med 13 Cand. Psychol 1 Master arkitektur 12 Femårige master 5 Toårige master 57 Noen har oppnådd flere grader. Vi har ikke laget noen oversikt over de som har avbrutt studiene på siv.ing. men som fremdeles står med åpen studierett til andre program uten ennå å ha fullført.

9 av 9 Konklusjon Ut fra det materialet vi har, ser det ut til at vi kan trekke noen konklusjoner: Vår erfaringer tilsier at de som fremdeles er aktive og har holdt på lenge, faktisk fullfører, selv om det kan ta tid. Da vil fullføringsgraden ligge på 73-75% målt i forhold til førstegangsregistrerte studenter for de grupper vi har analysert. Gjennomsnittlig fullføringstid er 11 semester. Det synes som om tiltak for å få flere til å fullføre bør prioriteres framfor tiltak for å øke farten for de som faktisk fullfører. Mange som studerer, eller har studert ved de femårige sivilingeniørstudiene har også aktivitet i forhold til andre studieprogram ved NTNU. Et avbrutt sivilingeniørstudium betyr ikke en avbrutt studiekarriere. Dette kan vi slå fast for de studentene som velger å fortsette ved NTNU. Selv om vi ikke har materiale i forhold til andre institusjoner, så er det god grunn til å tro at mange som avslutter sivilingeniørstudiet fortsetter andre steder. Vedlegg: 1. Metodiske utfordringer 2. Tabell overganger mellom siv.ing.-program, alle registrerte 3. Tabell overganger mellom siv.ing.programmene, de som har fullført 4. Tabell overganger fra femårig siv.ing. til toårig siv.ing 5. Kodetabell Ansvarlig for analyse: Seniorrådgiver Sven Erik Sivertsen Ansvarlig for datauttrekk fra Felles studentsystem (FS): Førstekonsulent Terje Valentinsen

Vedlegg 1 Metodiske utfordringer I utgangspunktet skulle en tro at det ville være en smal sak å analysere studentmassen i forhold til fullføring og gjennomstrømning. Da tar en utgangspunkt i at studenten blir tatt opp, begynner å studere, bruker en viss tid og fullfører til slutt. Så er det noen som faller fra og noen skifter program. Så enkelt er det ikke. Studenter som tas opp kan utsette studiestart. Studenter trekker seg før de har begynt. Studenter får opptak på samme eller annet sivilingeniørprogram flere år på rad. Studenter skifter mellom program, ikke bare en, men mange ganger Studenter skifter program, men kommer tilbake til det opprinnelige Studenter begynner hos oss, men avslutter ved annet lærested. Studenter studerer parallelt på flere program i tillegg til sivilingeniørstudiet. Regelverket åpner for overganger til toårige program på bakgrunn av fullført tre år på sivilingeniørstudiet. Det er fremdeles noen som blir tatt opp på de femårige programmene på slutten av studieløpet på grunnlag av studier ved annen institusjon. Noen går den såkalte forskerlinjen som i seg selv medfører lengere studietid for å oppnå grad. Vi har utvekslingsavtaler der utenlandske studenter blir innpasset mot slutten av studieløpet. I FS har vi kun analyserbare data knyttet til hva studentene gjør hos oss. De kan ofte allerede ha høyere utdanning når de starter hos oss og kan også studere ved annen institusjon i perioder uten at vi har oversikt over det. Det siste vil i liten grad gjelde aktive studenter på sivilingeniørprogam, men kan gjerne forekomme når studenter søker på nytt etter å ha avbrutt studiene. Vi har sett på hvordan studentmassen knyttet til de femårige sivilingeniørstudiene har vært registrert hos oss og som kan fortelle noe om problematikken over. Hvor mange er registrert med flere forekomster knyttet til sivilingeniørstudiene? Av totalen på 13133 har: 1917 to registreringer på siv.ing.program 195 på 3 10 på 4. Alle har imidlertid kun en aktiv studierett pr. dato. For studenter som har mer enn en forekomst vil det da være knyttet flere start- og eventuelt sluttidspunkt på studieretten. Utfordringen for oss er da å finne hva som vil være mest riktig å bruke i analysene.

Vedlegg 1 Hvor mange er registrert med flere forekomster knyttet til alle program ved NTNU: Av totalen på 13133 har: 3325 registeringer på 2 program 1000 på 3 program osv. helt til en person som har 14 tilknytninger. Ser vi NTNU under ett så er det fullt lovlig å studere flere program samtidig, og det er også dårlig vedlikehold av informasjon hos en del miljø ved NTNU som gjør at studieretter ikke termineres. Her må vi understreke at dette gjelder studieretter disse studentene har både før, under og etter at de er registrert på de femårige sivilingeniørstudiene, inklusive etter- og videreutdanning og ph.d. Tallene omfatter også dobbeltregistreringer som følge av overgang mellom nye og gamle sivilingeniørprogam som vi tok opp innledningsvis

Vedlegg 2 Overganger mellom ulike femårige studieprogram innenfor siv.ing./teknologi MTBYGG MTDESIG MTDT MTEL MTENERG MTFYMA MTGEOP MTING MTIØT MTKJ MTKOM MTMART MTMT MTNANO MTPETR MTPROD MTTEKGEO MTTK Sum overganger fra MTBYGG 2 1 4 2 1 3 11 2 3 2 9 2 1 43 MTDESIG 4 1 1 4 1 1 3 2 2 4 2 1 26 MTDT 13 2 10 4 1 1 3 17 20 3 2 1 2 6 4 89 MTEL 24 1 23 25 6 2 4 5 3 3 6 2 3 8 26 2 25 168 MTENERG 11 2 3 2 5 1 1 40 4 1 4 1 1 2 8 4 90 MTFYMA 17 1 11 3 4 1 17 4 2 1 2 4 2 4 1 5 79 MTGEOP 3 1 2 4 1 2 2 2 2 14 1 5 39 MTING 21 9 6 2 4 5 5 1 3 26 2 1 85 MTIØT 3 1 4 1 5 4 1 2 1 22 MTKJ 9 6 5 1 3 3 5 1 8 3 3 3 3 5 3 1 62 MTKOM 16 4 17 4 3 3 2 4 33 2 5 1 1 2 10 2 2 111 MTMART 15 3 2 1 4 4 2 5 1 2 9 1 1 50 MTMT 12 1 1 1 4 3 2 3 4 1 3 4 1 11 2 53 MTNANO 2 2 3 3 2 1 13 MTPETR 4 1 2 1 1 1 1 5 16 MTPROD 16 24 6 1 2 5 1 27 6 3 5 2 3 101 MTTEKGEO 5 1 1 1 10 2 20 MTTK 15 1 16 1 13 7 2 2 9 5 2 9 2 1 1 25 2 113 Sum overgang til 190 46 105 27 80 55 26 23 189 35 38 49 16 27 50 147 27 50 Loddrett: Første registrerte studieprogram Vannrette: Siste registrerte studieprogram

Antall overganger mellom femårige siv.ing. for de som har fullført MTBYGG MTDESIG MTDT MTEL MTENERG MTFYMA MTGEOP MTING MTIØT MTKJ MTKOM MTMART MTMT MTNANO MTPROD MTTK Sum MTBYGG 1 1 1 2 5 MTDESIG 1 1 2 MTDT 2 1 1 13 9 1 27 MTEL 4 7 5 3 4 2 2 1 3 31 MTENERG 3 5 7 1 16 MTFYMA 6 5 1 7 1 1 3 24 MTGEOP 1 2 2 1 6 MTING 6 3 7 1 17 MTIØT 1 2 1 4 MTKJ 2 1 2 3 1 1 10 MTKOM 4 2 2 1 1 2 19 1 1 33 MTMART 2 1 1 3 2 9 MTMT 4 1 2 2 2 2 13 MTNANO 1 1 MTPETR 1 1 MTPROD 6 5 1 1 5 3 3 1 25 MTTK 4 1 3 1 2 1 7 1 2 4 26 Sum 45 7 16 3 14 16 11 1 74 8 14 6 2 4 24 5 Loddrett: Første registrerte studieprogram Vannrette: Siste registrerte studieprogram Det ser ut til åvære noen interessante forholdstall mellom overganger for alle studenter og overganger i forhold til de som har fullført. Antall med overganger som har fullført er lavt. Dette kan tolkes på flere måter. Det kan bety at overgang til slutt ender i at studenten slutter før oppnådd grad, eller det kan bety at overgang medfører lengere studietid og derfor ennå ikke er registrert fullført.

Vedlegg 4 Overganger fra femårig master til toårig master innenfor siv.ing./teknologi MIBYGG MIDESIG MIDT MIEL MIENTRE MIHMS MIKJ MIKOM MIMART MIMT MIPROD MITK MIUVT Total MTBYGG 4 4 8 MTDESIG 1 1 MTDT 3 1 4 MTEL 1 3 3 1 8 MTENERG 2 1 5 1 9 MTFYMA 1 2 1 4 MTGEOP 1 1 1 3 MTING 1 2 1 4 MTKJ 1 1 1 3 MTKOM 7 7 MTMART 2 1 1 1 5 MTMT 1 1 2 MTNANO 2 2 MTPROD 10 1 8 1 20 MTTK 1 1 3 5 10 10 1 4 4 37 1 1 8 1 3 13 6 1

Vedlegg 5 Kode Studieprognavn MTBYGG Bygg- og miljøteknikk - masterstudium (5-årig) MTDESIG Industriell design - masterstudium (5-årig) MTDT Datateknikk - masterstudium (5-årig) MTEL Elektronikk - masterstudium (5-årig) MTENERG Energi og miljø - masterstudium (5-årig) MTFYMA Fysikk og matematikk - masterstudium (5-årig) MTGEOP Geofag og petroleumsteknologi - masterstudium (5-årig) MTING Ingeniørvitenskap og IKT - masterstudium (5-årig) MTIØT Industriell økonomi og teknologiledelse - masterstudium (5-årig) MTKJ Industriell kjemi og bioteknologi - masterstudium (5-årig) MTKOM Kommunikasjonsteknologi - masterstudium (5-årig) MTMART Marin teknikk - masterstudium (5-årig) MTMT Materialteknologi - masterstudium (5-årig) MTNANO Nanoteknologi - masterstudium (5-årig) MTPETR Petroleumsfag - masterstudium (5-årig) MTPROD Produktutvikling og produksjon - masterstudium (5-årig) MTTEKGEO Tekniske geofag - masterstudium (5-årig) MTTK Teknisk kybernetikk - masterstudium (5-årig) MIBYGG Bygg- og miljøteknikk - masterstudium (2-årig) MIDESIG Industriell design - masterstudium (2-årig) MIDT Datateknikk - masterstudium (2-årig) MIEL Elektronikk - masterstudium (2-årig) MIENERG Energibruk og energiplanlegging - masterstudium (2-årig) MIENTRE NTNUs Entreprenørskole - masterstudium i entreprenørskap (2-årig) MIGEOP Geofag og petroleumsteknologi - masterstudium (2-årig) MIHMS Helse, miljø og sikkerhet - masterstudium (2-årig) MIIØT Industriell økonomi og teknologiledelse - masterstudium (2-årig) MIKJ Industriell kjemi og bioteknologi - masterstudium (2-årig) MIKOM Kommunikasjonsteknologi - telematikk - masterstudium (2-årig) MIMART Marin teknikk - masterstudium (2-årig) MIMT Materialteknologi - masterstudium (2-årig) MINAUT Nautikk (Maritim kandidat) MINNOV Innovasjon og virksomhetsutvikling - masterstudium MIPETR Petroleumsfag - masterstudium (2-årig) MIPROD Produktutvikling og produksjon - masterstudium (2-årig) MITK Teknisk kybernetikk - masterstudium (2-årig) MIUVT Undervannsteknologi - masterstudium (2-årig)