TVP-SAB/ack Dato for Skattedirektoratets innstilling: KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT Avgjørelse den reg nr. i sak nr 3071 vedrørende Skattedirektoratet har avgitt slik i n n s t i l l i n g: Klageren, A Reklamebyrå, har vært registrert i merverdiavgiftsmanntallet fra 2. termin 1986. På grunnlag av bokettersyn avholdt i mars-juni for perioden 1988-1991, foretok X fylkesskattekontor den 9. desember 1992 slik etterberegning av avgift: Termin Utg MVA Renter Till avg 3/88 9 200 8 533 920 1/89 2 000 1 575 200 3/90 2 236 1 116 223 Tilleggsavgift er ilagt med 10 %. Renter er beregnet frem til 10. januar 1993, jf merverdiavgiftsloven 37, første ledd. Samlet etterberegnet beløp utgjør kr 26 003. Klage til Klagenemnda fra advokat er datert 21. januar 1993. Fylkesskattekontoret hadde på forhånd gitt utsettelse mht klagefristen.
Fylkesskattekontorets redegjørelse for saken, datert 25. januar 1993, er forelagt for klageren v/advokat, som har avgitt tilsvar ved skriv av 5. februar 1993. Saken ble mottatt i Skattedirektoratet 22. februar 1993. Klagefristen er overholdt. Saken er ikke innbrakt for domstolene. Grunnlaget for etterberegningen: Fra fylkesskattekontorets redegjørelse hitsettes: (innkl del av dok 9). I klagen til klagenemnda av 21. januar 1993 anfører advokat følgende: (innkl del av dok 7). Fra advokat tilsvar av 5. februar 1993 til fylkesskattekontorets redegjørelse hitsettes: (innkl del av dok 8)../. Kopi av følgende dokumenter følger innstillingen til nemdsmedlemmene : Dok 1: Bokettersynsrapporten m/vedlegg av 14. juli 1992 Dok 2: Fylkesskattekontorets varsel av 21.10.92 om etterberegning av avgift. Dok 6: Fylkesskattekontorets brev av 4.1.93. Videre vedlegges til nemdsmedlemmenes orientering kopi av Skattedirektoratets "Uttalelser om merverdiavgift" nr 2/74 av 22. april 1974 og nr 4/70 av 25. november 1970, samt
Skattedirektoratets skriv av 27. april 1971 til fylkesskattekontorene. 3 Skattedirektoratet skal bemerke: Klagen gjelder fylkesskattekontorets etterberegning av utgående avgift med henholdsvis kr 9 200, kr 2 000 og kr 2 236 for 3. termin 1988, 1. termin 1989 og 3. termin 1990, tilsammen kr 13 436 pluss renter og tilleggsavgift. Saken dreier seg om en reklamebrosjyre som klageren har utarbeidet for et hotell, Hotell. Brosjyren er trykket på tre språk, norsk, engelsk og tysk. Teksten er å finne på alle tre språkene i samme brosjyre. Til nemnds-./.medlemmenes orientering er brosjyren vedlagt innstillingen. Omsetningen av brosjyrene fra klageren til hotellet er fakturert uten avgift. Fylkesskattekontoret har etterberegnet utgående merverdiavgift av omsetningen. Begrunnelsen er at nevnte brosjyrer ikke kommer inn under unntaket for avgiftsplikt i forskrift nr 24 1, tredje ledd. Kontoret viser til Finansdepartementets uttalelse av 11. desember 1973, inntatt i Skattedirektoratets "Uttalelser om merverdiavgift nr. 2/74, pkt 10", hvor det er uttalt at reklamebrosjyrer forfattet på både norsk og et fremmed språk ikke kan anses som "reklamepublikasjon trykt på fremmed språk". Klageren er uenig. Det anføres at en uttalelse fra Finansdepartementet som er fra så langt tilbake som 1974 ikke gir et godt nok grunnlag for en riktig avgjørelse, og at resultatet dessuten er urimelig. Formålet med lovregelen må være å beskytte for merverdiavgift de publikasjoner som er ment for distribusjon i utlandet og som samtidig fremstår i overveiende grad i fremmed språkdrakt. Klagers anførsler er for øvrig gjengitt i sin helhet i inntakene foran fra klagen og tilsvaret til fylkesskattekontorets redegjørelse.
4 Skattedirektoratet vil innledningsvis bemerke at det foreligger alminnelig avgiftsplikt for reklamebrosjyrer, i likhet med andre varer, når de leveres i Norge, uavhengig av hvor materiellet senere blir brukt. Det er således uten betydning for avgiftsplikten om brosjyrene umiddelbart etter å ha vært mottatt, sendes videre til utlandet. Reklamepublikasjoner som er trykket på "fremmed språk" og bestemt for bruk i utlandet er imidlertid unntatt fra avgiftsplikt selv om publikasjonen leveres fra trykkeriet til oppdragsgiveren i Norge, jf Finansdepartementets forskrifter av 23. februar 1970 (nr 24) 1, tredje ledd. Reklamepublikasjonene kan leveres avgiftsfritt forutsatt at opp-draget er utført på grunnlag av en skriftlig bestilling hvor det er angitt at publikasjonene er til bruk i utlandet, jf Skattedirektoratets legitimasjonsforskrifter av 31. juli 1970 ( nr 35 ) pkt 1. I tilsvaret til redegjørelsen ( dok 8), datert 5. februar 1993, har advokat påpekt at det foreligger et annet faktum i denne saken enn det faktum som forannevnte uttalelse bygger på. Han hevder at den gjaldt plakater på norsk, samt ett fremmed språk, mens det i dette tilfellet dreier seg om brosjyrer som er trykket på to fremmede språk. I denne forbindelse vil vi presisere at uttalelsen ikke bare gjaldt plakater. Uttalelsen ble riktignok gitt i forbindelse med en søknad om fritak for å svare merverdiavgift på "plakater, katalog og annet utstillingsmateriell" til bruk i utlandet. Den viser imidlertid til to tidligere uttalelser fra Finansdepartementet vedrørende plakater med utenlandsk tekst samt reklamebrosjyrer forfattet på både norsk og et fremmed språk. Uttalelsene er inntatt i Skattedirektoratets "Uttalelser om merverdiavgift" nr 4/70 av 25. november 1970, pkt 15 (reklamebrosjyrer) og Skattedirektoratets skriv av 27. april./. 1971 til fylkesskattekontorene. Kopi av nevnte uttalelser er
5 vedlagt innstillingen. Uttalelsen av 11. desember 1973 fra Finansdepartementet gjelder altså, som i vårt tilfelle, reklamebrosjyrer som er forfattet på norsk i tillegg til utenlandsk. Resultatet i uttalelsen må anses for gjeldene rett også i dag. Avgjørende er at brosjyrene også er egnet til bruk i Norge. Hvorvidt de inneholder ett eller to fremmedspråk i tillegg til norsk, blir etter dette uten betydning. Skattedirektoratet konkluderer etter dette med at fylkesskattekontorets etterberegning, foretatt med hjemmel i merverdiavgiftsloven 55 nr 2, er korrekt. Etterberegningen foreslås fastholdt av klagenemnda. Tilleggsavgift er ilagt med 10 %. Vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er tilstede. Den anvendte sats er ikke for høy. Skattedirektoratet tilrår etter dette at det treffes slikt v e d t a k : Den påklagede etterberegning stadfestes. KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE: Nemndas medlemmer (Wilberg, Martinsen, Kirkenær, Andersen og Hansen) har alle sagt seg enig i Skattedirektoratets innstilling. V e d t a k: Som innstilt. Inge Moen underdirektør
Rett avskrift: 6