- En ny skolepolitikk er nødvendig

valgkampavis fra Rødt akershus Fylkestingsvalget 2011 Stem på Rødt i fylkestingsvalget i Akershus!: Det er nødvendig med en røst på fylkestinget som både er imot konkurranseutsetting og privatisering, og også er imot samhandlingsreformen. Rødt er en tydelig stemme for et bedre kollektivtrafikktilbud! Fylkestingsflertallets vedtatte politikk om et mindre variert utdanningstilbud på hver enkelt videregående skole i fylket vårt må skrinlegges, sier Rødt Akershus 1. kandidat, Vilbjørn Landmark fra Nes. Side 2 Foto: Magnus Forrester-Barker - En ny skolepolitikk er nødvendig Styrk folkebibliotekene Mot privatisering Rødt vil jobbe for at skole- og folkebibliotekene styrkes, Siri Iversen, 2. kandidat for Rødt Akershus Odd Klunderud, Rødts kommunestyrerepresentant i Ski, forklarer hvorfor Rødt går imot konkurranseutsetting og privatisering av kommunale tjenester. S 4-5

2 3 Akershus valget 2011 Akershus valget 2011 En ny skolepoltikk Det er nok bønder i byen! Anders Hamre Sveen leder av Rødt Akershus Et mer solidarisk Akershus LEDER Rødt er et selvstendig politisk alternativ som slåss for å styrke de universelle velferdsgodene og gi folk flest mer makt over egen hverdag, blant annet gjennom å avholde folkeavstemninger om viktige saker, også på fylkesnivå. Vi mener at det ikke holder med et representativt demokrati, men at det også bør være store innslag av direkte demokrati og at det ikke minst må innføres reelt demokrati i den daglige driften på arbeidsplassene i Norge. For en folkestyrt sosialisme Rødt mener at dagens politiske og økonomiske system er til hinder for at alle skal kunne ha en god livskvalitet. De aller fleste viktige avgjørelser som får konsekvenser for folks hverdag blir ikke tatt av folkeflertallet eller de folkevalgte, men av ikke-folkevalgte ledere innen privat næringsliv og i institusjoner som Verdens Handelsorganisasjon (WTO) og EU. Rødt slåss for et reelt folkestyre. Dette forutsetter blant annet at Norge trekker seg ut av EØS-avtalen og WTO. Rødt ønsker en hver liten forbedring velkommen. Vi slåss for de små seire, uten å glemme de langsiktige målene. Vi vil bytte ut dagens samfunnssystem med et demokratisk og sosialistisk Norge som sikter mot målet om et klasseløst samfunn. Et sjølstendig alternativ Fylkestinget i Akershus styres av et flertall som består av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og KrF. Dette er et flertall som slår seg på brystet over et kollektivtrafikktilbud som på ingen måte holder mål. Samtidig driver Akershusavdelingene av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet med skjønnmaling av regjeringas dårlige finansiering av kommuner, fylkeskommuner og kollektivtrafikk. Det som er viktig i årets fylkestingsvalg er å få inn en røst på fylkestinget som både er imot samhandlingsreformen og en konsekvent motstander av privatisering og konkurranseutsetting. Rødt representerer begge disse standpunktene. Rødt kommer på selvstendig grunnlag til å forholde seg til de andre politiske partiene i fylket vårt fra sak til sak, og alltid fremme vår egen politikk. Fylkestinget Mye av det som påvirker hverdagen til folk flest i Akershus blir avgjort av Storting, kommunestyrer eller helt andre. Men det er faktisk en del viktige avgjørelser som blir tatt på fylkestinget, blant annet i forhold til den videregående skolen og i forhold til samferdsel. Flere har dessuten fylkeskommunen som arbeidsplass, og Rødt vil jobbe for at alle disse skal få en så god arbeidshverdag som mulig. Rødt vil ha forsøk med sekstimers arbeidsdag med full lønnskompensasjon, i fylkeskommunen og rundt omkring i kommunene. Fylkestingsflertallets vedtatte politikk om et mindre variert utdanningstilbud på hver enkelt videregående skole i fylket vårt må skrinlegges, sier Vilbjørn Landmark, Rødt Akershus 1. kandidat. Fylkestinget i Akershus har vedtatt å «spisse tilbudene» på de videregående skolene, noe som vil gjøre tilbudet dårligere på hver enkelt skole. Dette vil føre til Mer bussing av elever, som er skadelig for miljøet, og økt frafall vil bli resultatet. Lovfesta rett til lærlingplass Rødt støtter kravet om lovfesting av retten til lærlingplass. Diskrimineringa av yrkesfagelever må ta slutt, sier Landmark. De må opprettes langt flere lærlingplasser på offentlige arbeidsplasser. Rødt Akershus støtter også følgende tiltak som blir foreslått i Fafo-rapporten Gull av gråstein Tiltak for å redusere frafall i videregående opplæring (2010): Det må etableres et sentralt register for læreplasser i hele den offentlige sektoren, inkludert fylkene og kommunene, med årlig rapportering, som publiseres. Krav til lærlingplasser må inngå som et standardkrav ved offentlige anbud over en fastsatt størrelse og varighet. Det etableres en ordning der alle offentlige og private arbeidsgivere altså også de som ikke tar inn lærlinger betaler en avgift Norge trenger en sosial boligpolitikk Det markedsstyrte boligmarkedet fører til skyhøye priser for kjøp og leie av boliger, spesielt i pressområder i fylket vårt. Dette må det gjøres noe med. Rødt vil ha et fokus på bolig for ungdom. Lørenskog er en kjempedyr kommune å bo i, spesielt for ungdom som skal etablere seg, sier Oddveig Helen Olsen, Rødts 1. kandidat i Lørenskog. Før var det en omfattende sosial boligbygging i Oslo og Akershus, etter press fra arbeiderbevegelsen. På midten av 1980-tallet kom endringene til et såkalt «fritt boligmarked». Prisene eksploderte. Høye boligpriser kan føre til at unge folk flytter andre steder eller bruker lenger til på å komme tilbake til den kommunen hvor de egentlig føler at de hører hjemme. Om 15 år kan det bli slik at det er mye gamle folk som bor i Lørenskog, dersom boligpolitikken ikke endres, sier Oddveig Olsen. Den pågående sentraliseringa rundt Oslo må stanses. Det står 30 000 boliger tomme andre steder i Norge. Rødt mener at staten skal finansiere et boligprogram for billige boliger gjennom Husbanken. Det innebærer langsiktige lån med lang avbetalingstid til lav rente maksimalt 4 prosent. Staten må sette i gang en storstilt bygging av ikke-kommersielle utleieboliger, med en pris som ligger langt under dagens markedspris. Det skal ytes lån til infrastruktur. Det må også innføres momsfritak på boliger med en rimelig standard. Det må innføres en proporsjonalt med antall ansatte. I den grad bedriften tar inn lærlinger, returneres avgiften, og de mottar i tillegg det ordinære lærlingtilskuddet. Arbeidsliv og valgfag I Asker og Bærum Budstikke kunne man i år lese om elever som prøver ut faget «arbeidslivsfag» ved tre ungdomsskoler i Bærum, Faget gir elevene mulighet til å jobbe praktisk og prøve ut sine interesser for yrkesfaglig opplæring. Rødt Akershus er positivt til dette prosjektet. Men like viktig som å få prøve seg ut i forskjellige yrker er det å få opplæring i organiseringa i arbeidslivet. Fagforbundene må i langt større grad få innpass på ungdomsskoler og videregående skoler for å fortelle om seg selv og om systemet med lønnsforhandlinger, tariffavtaler og streik/ lockout, slår Vilbjørn Landmark fast. rett til bolig med rimelig standard liknende det Husbanken har definert. Det må gjeninnføres en husleiereguleringslov som sikrer lave husleier på utleieboliger. Kommunene må utnytte de ordningene som faktisk finnes i Husbanken i dag maksimalt. Rødt mener at kommunene skal ha ansvaret for å framskaffe rimelige boligtomter. De skal tilrettelegge arealer og bygge ut vann, kloakk og infrastruktur. Kommunene må dessuten få på plass flere kommunale boliger. Bygninger som ikke er i bruk må eksproprieres og gjøres om til ikke-kommersielle utleieboliger. Av Geir Christensen, kommunestyrerepresentant på Nesodden, Rødts 1. kandidat på Nesodden Norges største folkevandring planlegges til Oslo og Akershus de neste 20 årene. En befolkningsvekst på 380 000 mennesker er det et samlet Storting, fylkestinget i Akershus og de fleste kommuner arbeider for å få til. Lykkes de, vil rundt 1,5 millioner mennesker 30 prosent av Norges befolkning være stablet inn på ca 2,8 prosent av Norges landareal. Misforholdet øker Norge har 30.000 tomme boliger i utkantstrøk, men mangler om lag 50.000 boliger i sentrale strøk. Folkevandringa vil øke dette misforholdet voldsomt. Utkantkommuner sliter med skolenedleggelser og døende bygder. Såkalte innkantkommuner som Akershus-kommunene, mangler barnehageplasser, sykehjemsplasser, har dårlig infrastruktur og kommunebudsjetter som ikke tåler de investeringene befolkningsveksten krever. Norge har god plass og flott natur, men innkantkommunene plages av nedbygging av grøntområder, forurensning og køer. Samfunnsmessig er sentraliseringsplanen miljøfiendtlig, menneskefiendtlig og ekstremt dyr. «Voks eller dø» Hvorfor er sentraliseringsplanen ønsket av et samlet næringsliv og politikerkorps? Det unngår alle å svare på og later som det er en slags naturlov. Kanskje er tanken om «bærekraftige regioner i Europa» ett av svarene. Kravet om økonomisk vekst blir videreført til samfunnsplanlegginga der «voks eller dø» blir tankegangen. Det er riktig at industri i sin tid krevde sentralisering. Akers Mekaniske Verksted med over 1000 ansatte er ett av mange eksempler på hvorfor Vika ble by. Men nå er industrien flyttet ut. Etter industrietableringa krevde byråkrati og utdanning byer. Statsadministrasjon og universitetet fikk Oslo til å vokse. Nå lever vi i dataalderen. Det er ingenting i veien for å spre universitet og høyskoler rundt i landet og flytte fiskeridepartementet til Vardø og miljøverndepartementet til Ås og Nesodden. Rikmannsgettoer For makteliten betyr rikmannsgettoene i Holmenkollen, Bærum og Asker mye. Skal bedriftens administrasjon ligge i passende avstand fra bolig og golfbane, blir det i området rundt indre Oslofjord at alle feite jobber må plasseres. I sin tid forlangte direktør Hermansen at Telenor skulle få sitt hovedkvarter med 3000 ansatte på Fornebu. Slik ble det. Et Storting med litt vilje til å tenke samfunnsmessig hadde for eksempel sagt at siden han skryter så fælt av småbruket sitt på Løten, kunne han legge hovedkvarteret dit. Området trenger arbeidsplasser, har god plass og det er kortere til Gardermoen. Da ville utbyggingspresset rundt Oslofjorden blitt betydelig mindre. Rødt mener sentraliseringspolitikken må erstattes med en aktiv distriktspolitikk. Det er samfunnsmessige hensyn som må styre, ikke maktelitens personlige ønsker. Utviklinga må styres. Framtida handler om kvalitet Innkant- og utkantkommuner har felles interesse av at sentraliseringsplanene stoppes. I framtida blir ikke kvantitet, altså mer penger, flere, større og høyere bygg det viktige. I framtida blir stikkordet kvalitet: Bedre, mer sosialt, jevn fordeling av samfunnsgodene og miljøvennlig utvikling er framtidas planmål. Med Rødt i fylkestinget og mange kommunestyrer vil disse synspunktene få talspersoner. Kollektivtransporten må styrkes Miljøproblemene som dagens bilbaserte trafikksystem skaper krever dramatiske tiltak. Rødt Akershus krever en kraftig opptrapping av satsinga på kollektivtransporten. Gardermoen. Sultefôring, delprivatisering, oppsplitting og dårlig vedlikehold har over lang tid ført til at norsk jernbane over hodet ikke holder god nok standard. Gardermobanen viser betydningen av hurtigtog for en effektiv kollektivtrafikk, men flytoget tar ikke med lokalreisende, og andre strekninger bygges ikke ut for høyhastighet. Bilbransjen vil ikke ha konkurranse, og politikerne lar seg kneble. Dagens samferdselspolitikk bygger på at det er mulig å bygge seg ut av bilkøene og ulykkene. Effekten blir så klart det motsatte. Økt bygging av motorveier løser ikke trafikkproblemene, men fører tvert imot til økt trafikk og øker køene på sideveiene og i byene. Billettprisene innen kollektivtransporten i Akershus er skyhøye, spesielt for enkeltbilletter. Rødt krever vesentlige kutt i prisene på alle kollektivreiser. Ungdomskortet må utvides til 26 år og 200 kr i måneden. De må innføres drastiske kutt i prisen på månedskort for de som er eldre. Det må bygges høyhastighetsspor mellom Oslo og Ski som starten på en høyhastighetsbane til København, samt at nye spor fra Eidsvoll til Hamar også bygges som starten på en høyhastighetsbane til Trondheim. Rødt Akershus går inn for en utviding av jernbanen til dobbeltspor nord for Minnesund, med høyhastighetsstandard, som skal slå følge av at det bygges en togstasjon på Langset. Skøyen- Dal-togruta må utvides nordover til også å omfatte Eidsvoll, Bøn og etter hvert den nye stasjonen på Langset. Rødt Akershus er også for en ny og forbedra Svingen togstasjon og en gjenåpning av Guttersrud stasjon. Det må opprettes en jernbanering som knytter Eidsvoll og Ullensaker sammen med Gardermoen. Det må opprettes en ny togstasjon, Jessheim Syd, med tilknytning til Gardermobanen. Busstilbudet i Akershus er alt for dårlig. Rødt Akershus vil ha flere bussavganger mellom Nesodden og resten av Follo. 854-bussruten må gjenopprettes. Den var en sentral og viktig del av kollektivtilbudet på Øvre Romerike. Flytoget må åpnes for påstigning og avstigning for alle reisende ved alle stopp som flytoget gjør på togstasjonene. Oppgraderinga av Kolsåsbanen til Rykkinn må framskyndes og sees som en del av baneutbygging i Bærum. Det må være skinnegående trafikk til Fornebu, helst både tog og T-bane. Togene som i dag snur på Skøyen må videre til Fornebu. Rødt Akershus er imot bruken av anbud, Akershusboikott av Israel Akershus bør bli et foregangsfylke i å styrke solidariteten med palestinerne og bidra til at Israel aksepterer en opprettelse av en uavhengig palestinsk stat, sier 1.kandidaten til Rødt i Ullensaker, Arnljot Ask. Det kan gjøres ved at fylkeskommunene og samtlige av Akershus-kommunene innfører en boikott av Israel, ved å utelukke selskaper som driver forretninger med Israel fra alle anbudsrunder og ved å oppfordre handelsnæringa i kommunene til ikke å føre israelsk produserte varer. Det er den norske regjeringa som må stemme for opprettinga av en palestinsk stat når dette forhåpentligvis kommer opp i FN til høsten, fortsetter Ask. Men vi i lokalsamfunna kan bidra med vårt. Ved å støtte opp om boikottkampanjen er vi med på å legge press på regjeringa og sørger for at Israel ser at de ikke ustraffet kan ture fram som de nå gjør. At det trengs et sterkere internasjonalt press blir tydeligere og tydeligere slik Israel det siste året har blitt mer og mer rabiat i sine forsøk på å hindre oppretting av en uavhengig palestinsk stat. Angrepet på Gaza-flåten i fjor, som drepte 9 av de som var med på aksjonen for å bryte blokaden av Gaza, åpnet øynene på mange og har styrket det diplomatiske presset mot Israel. Det har også skapt noen lettelser i den folkrettsstridige blokaden av Gaza. Metodene som er brukt for å stanse årets Gaza-flåte har til nå vært mer fordekte, som sabotasjeaksjoner på andre lands territorier og økonomisk press på en utsatt gresk regjering. Samtidig har de markert at de vil bruke rå makt, dersom noen skip skulle klare å komme fram mot Gaza-kysten. Når Israel i begynnelsen av juli vedtok en lov om at det er forbudt å gå inn for boikott av landet, viser det at de er redde for at boikottkampanjen skal få vind i seilene. Lovforbudet er i første rekke retta mot kritikere av regimet i Israel. Men det angår også oss. Ved å styrke den internasjonale boikottkampanjen hjelper vi også den innenlandske opposisjonen mot undertrykkerregimet i Israel, avslutter Arnljot Ask. privatisering, konkurranseutsetting og outsourcing i kollektivtrafikken. Ruter må legges ned og erstattes med et direkte politisk styrt samarbeid mellom Akershus fylkeskommune og Oslo kommune. Fergetrafikken til og fra Nesodden må komme i kommunale/fylkeskommunale hender. Rødt Akershus oppfordrer videre samtlige stortingspolitikere til å sikre at det gjenopprettes et jernbaneverksted på Strømmen gjennom statlig oppkjøp/ekspropriering.

4 5 Akershus valget 2011 Akershus valget 2011 Den syke helsepolitikken I utgaven nr. 2A av tidsskriftet Rødt!, som har navnet Kortreist helse lokalsykehus redder liv kan du blant annet lese argumenter mot privatisering innen helsevesenet og hvorfor samhandlingsreformen ikke er en ønskelig politikk. Her er noen utdrag fra artiklene i heftet: NHO Service driver kampanje for å øke andelen av private aktører i den norske helseog omsorsgsektor. De nye, kommersielle aktørene har fortjeneste som mål. Pengene tjener de gjennom å kutte i personalutgifter, og ved å unndra seg beskatning gjennom strategisk selskapsstrukturering og etablering i skatteparadis. Helsedirektivet er et uttrykk for et skifte i synet på helse. Det er et forsøk på å sette markedsprinsipper for sektoren i system. Den tidligere Telenor-sjefen, Tormod Hermansen, stod fram under valgkampen i 2009 og rådet Ap til å avvikle helseforetakene. Hermansen var en av arkitektene bak innføringa av markedstenkning og bedriftsøkonomi i offentlig sektor på 1990-tallet ( ) Det er nettopp fordi folk tar ansvar for egen helse, vi har sett alle protestaksjonene mot lokalsjukehusnedleggingene. Hele Kortreist helse lokalsykehus redder liv ligger gratis ute på internett, og kan leses på følgende nettadresse: http://www.marxisme.no/index.php/2011/nr- 2a-2011 Rødt mener at bibliotektilbudet i Akershus må styrkes. Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) har tidligere tatt til orde for privatisering av folkebibliotekene. FrP-politiker Christian Tybring-Gjedde, som er stortingsrepresentant og leder av Oslo FrP, har foreslått å innføre en avgift for bibliotekbruk i Oslo. Rødt går inn for det motsatte av denne politikken. Det absolutt aller siste Norge trenger er mer brukerbetaling for offentlige tjenester. Bibliotekene skal fortsatt være gratis! Biblioteket er mer enn et sted å låne ferielektyre. Det er et multikulturelt samlingssted, et sted å få veiledning og finne kunnskap. Gode bibliotek stimulerer til leselyst for store og små. Rødt vil jobbe for at skole- og folkebibliotekene styrkes og at digitalisert materiale og ebøker gjøres gratis tilgjengelige for Ny sykehuspolitikk Rødt Akershus krever at Aker sykehus gjenopprettes som et fullverdig lokalsykehus, og at de pasientområdene som ble overført til Ahus tilbakeføres til Aker sykehus. I Østlandets Blad kunne man lese om Thomas Aasheim, som valgte å si opp sin stilling som verneombud på grunn av situasjonen på Ahus. Det manglet ikke på kritiske røster da hovedstadsprosessen ble satt i gang, og det ble vedtatt å flytte nye, store pasientområder over til Ahus i Lørenskog. De mange advarslene ble ignorert, og resultatet ser vi. Gastrokirurgisk avdeling på Ahus hadde 110 pasienter i mai i år, mens de har sengeplasser til kun 56 pasienter. De ansatte på Ahus har så klart gjort så godt de kan i denne situasjonen. Dette er ikke en kritikk av dem. Denne skandalen er politikernes skyld. Når helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen truer Ahus med dagbøter, så er det på sin plass å minne henne om at det var hun som ikke grep inn i forhold til nedleggelsen av Aker sykehus og overføringa av flere pasientområder til Ahus. Det bør være åpenbart for alle og enhver at Ahus er overbelasta. Aker sykehus må gjenopprettes. Overføringa av nye pasientområder til Ahus må reverseres. Alle forslag om kutt i driftsmidlene til Ahus må avvises. Ahus må styrkes. Helseforetaksreformen Sykehusreformen, som ble innført i 2002 med stemmene til Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, har gjort mye skade. Det som skjedde da var at sykehusene ble overført fra fylkeskommunene til staten, organisert og styrt som konsern og underlagt lønnsomhetsregnskap. Sykehusene skulle fra og med da leke butikk. Det nye regnskapssystemet som fulgte med denne modellen har gitt fiktive «underskudd» i regnskapene, som igjen har ført til unødvendige og alvorlige kutt. Helseforetakene er løsrevet som egne rettssubjekt. Toppbyråkratene i sykehus-norge har enormt mye makt. Rapporten «Helsesektorens økonomiske og organisatoriske utfordringer Samhandling, lokalsykehus og offentlig økonomi», som er skrevet av professorene Bjarne Jensen og Stein Østre ved Høgskolen i Hedmark og rådgiver Unni Hagen i Fagforbundet, viser klart og tydelig at påstandene om overforbruk og høye helseutgifter i Norge ikke alle, sier Siri Madeleine Iversen, listetopp for Rødt i Oppegård og 2. plass på fylkestingsvalglista til Rødt Akershus. Rødt vil ha ei styrking og videreutvikling av folkebibliotekene. I dag har de en sentral rolle som møtested, der informasjonsteknologi kan stilles til rådighet og er gratis for alle. Det at det i dag ikke er brukerbetaling på bibliotektjenestene passer godt med prinsippet om stemmer. Norge har de siste ti åra hatt langt lavere vekst i sine helseutgifter enn OECD-landene sett under ett og sammenlignet med de andre nordiske landa. Veksten i helseutgifter burde med andre ord ha vært større, ikke mindre. Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen vil gi kommunene et medfinansierinsansvar for deler av sykehustjenestene. Denne reformen vil føre til at folks postadresse avgjør hvor godt helsetilbud man skal få. Innbyggere i fattige kommuner vil få et dårligere tilbud enn andre. Det er dessuten en stor fare for at helseforetakene, som jo styres etter bedriftsøkonomiske prinsipper, vil pumpe små kommuner for penger. Rødt er imot at kommunene får et medfinansieringsansvar for spesialisthelsetjenesten. En ny sykehuspolitikk er nødvendig Legeforeningens krav til lokalsykehus må legges til grunn for hva et lokalsykehus skal inneholde. Det må være ett slikt lokalsykehus på Øvre Romerike, på Nedre Romerike, i Follo og Asker/ Bærum. Stensby sykehus må gjenopprettes som et fullverdig lokalsykehus for Øvre Romerike. Rødt Akershus deler bekymringa til Venner av Bærum Sykehus i forhold til den prosessen som er satt i gang i Vestre Viken HF. Helseforetaksmodellen og loven om helseforetak må fjernes. De nye byråkratorganene, som for eksempel Vestre Viken HF og Helse Sør-Øst RHF, må legges ned. Det må opprettes en nasjonal sykehusplan som er bestemmende for en langsiktig og forutsigbar sykehusstruktur. Her må alle de lokalsykehusene som har blitt lagt ned de siste åra gjenopprettes som fullverdige lokalsykehus. De må komme en lovendring som fjerner forrettningsregnskapssystemet i sykehusene. Rødt mener at sykehusene skal bruke det budsjett- og regnskapssystemet som kommuner/ fylkeskommuner bruker. Rødt Akershus går videre imot at kommersielle selskap får innpass på sykehusene. Det må komme på plass en lovendring som sikrer forvaltningsmessig styring av sykehusene direkte fra departementet. Som et første skritt i å gjøre helsevesenet mer demokratisk må fylkeskommunene få tilbake hovedansvaret for den daglige driften av sykehusene i sitt fylket, i samarbeid med Stortinget, kommunestyrene, ansatterepresentanter og representanter for brukerorganisasjoner. lik rett til utdanning. Akershus innbyggere skal ha tilgang til et rikt kulturliv. Mest mulig bør være gratis, eller tilgjengelig for en billig penge. Folkebibliotektjenestene må styrkes i hele fylket. Dette gjelder spesielt for utlånstilbudet av film, lydbøker og musikk. Det er flere steder som ikke har verken bibliotek eller bibliotekfilial som burde ha det, som for eksempel Lillestrøm. Mot privatisering Adecco-skandalen avslørte at mange vikarbyråer og andre private leverandører rundt omkring i kommune-norge har hatt et svært slapt forhold til arbeidsmiljøloven og andre lover. Rødt Akershus er ikke overraska. Selskap som har som oppgave å skaffe profitt til selskapets eiere må jo så klart tjene inn disse pengene. Så når kommunen legger ut driften av kommunale tjenester på anbud så gir de fritt leide for kommersielle selskaper til å profittere på å skvise arbeidsforholdene til de som må holde disse tjenestene i gang, samt svekke kvaliteten på tjenestene. I rapporten fra PwC om Addecos drift av Ammerudlunden og Midtåsen sykehjem i Oslo slås det blant annet fast at det var planlagt med færre årsverk enn det som framgikk av kontrakten med Oslo kommune. Det er bare ansattes lønn- og arbeidsforhold og antall mennesker på jobb et kommersielt selskap kan tjene penger på. Anbudspolitikken er usosial og dårlig politikk. Lovbrudd Arbeidstilsynet politianmeldte i mars tre datterselskaper av helseforetaket Incita AS for langvarige og alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven. Før dette hadde Rødt anmeldt selskapet. På blant annet Bøn sykehjem i Eidsvoll brukte Incita sitt eget vikarbyrå Prosum AS. Her jobbet mange alt for mye, og mange fikk ikke overtidsbetaling som de skulle ha. NRK Østlandssendingen avdekket at ansatte ved Bøn sykehjem hadde jobbet over 100 timer i uka for Incita. Styreleder i Incita, Bengt-Lasse Lund, sa under en NRK-debatt fra Litteraturhuset at han var fullt klar over at selskapet hans ikke hadde fulgt loven. Det har også blitt avslørt ulovlig dårlige arbeidsforhold for renovasjonsarbeiderne til Ragn- Sells/Adecco i Asker. Mennesker ut på anbud Et innslag på TV2 Nyhetene om fire år gamle multifunksjonshemmede Carmen i Nittedal som ble lagt ut på anbud førte til at det politiske flertallet i Nittedal gjorde helomvending i denne konkrete saka. Man likte tydeligvis ikke oppmerksomheten fra riksmedia, og det er jo tross alt valgår. Det har nå gått så langt at fylkesmannen i Oslo og Akershus advarer om at konkurranseutsetting av utviklingshemmede truer deres rettssikkerhet. Dette er Rødt Akershus så klart helt enig i. Rødt Akershus: Hvorfor er det galt med konkurranseutsetting? Fordi tjenestene blir dårligere. De kommersielle går jo inn fordi noen skal tjene penger på det. Her i Ski har de blant annet satt bort halvparten av renholdet. Det er en veldig viktig sak for Rødt Ski å bekjempe konkurranseutsetting, samt ta tilbake det som allerede har vært satt bort, sier Odd Klunderud, kommunestyrerepresentant for Rødt i Ski. Nei til OPS! Flertallet i fylkestinget i Akershus har dessverre gått inn for at bygginga av ny Jessheim videregående skole skal gjennomføres som et OPSprosjekt. Offentlig-Privat Samarbeid (OPS) går ut på at private i tillegg til å stå for bygginga skal stå for finansieringa av anlegget, og vedlikehold og drift. Det offentlige betaler så en på forhånd avtalt årlig sum over kontraktsperioden, som normalt er på 25 år. Siviløkonom Hallvard Bakke har med rette slått fast at bruk av OPS vil gi landets skattebetalere ekstra regninger på mange milliarder kroner. En rapport fra den Europeiske Investeringsbanken fant at OPS-prosjektene gjennomsnittlig var 24 prosent dyrere enn ved vanlig offentlig veibygging. Evalueringa av OPS-prosjekter i Oslo kommune viste at transaksjonskostnadene blir vesentlig høyere med OPS. Det er klart det blir dyrere å finansiere et prosjekt der det er private aktører som står for finansieringa. Det finnes ikke en bank i verden som gir like lav rente til en privat aktør, som den vil gi til den norske staten. Den private aktøren må altså ta opp lån til vesentlig høyere rente enn staten selv ville fått. OPS er i praksis å handle på avbetaling, til en dyrere rente enn man kan oppnå selv. Hellas er et av landa som har tatt i bruk OPS. Resultatet er jo mildt sagt lite imponerende. Det viktigste argumentet mot OPS er likevel at OPS ikke er noe annet enn nok en metode som kommersielle selskap kan bruke til å få private sugerør inn i fellesskapets kasser. Rødt Akershus går imot alle forslag om OPSprosjekt i Akershus. Rødt Akershus mener at Akershus fylkeskommune og kommunene i Akershus skal drive de offentlige tjenestene selv, i egen regi, med egne offentlig ansatte. Vi går inn for å rekommunalisere det som har blitt satt bort rundt omkring i kommunene. Akershus Energi må beholdes og videreutvikles. Eierskapet i Akershus Energi er viktig for at det offentlige skal ha styring over kraftproduksjonen og overføringsnettet. Forslag om helt eller delvis salg av Akershus Energi må avvises. Akershus Energi skal fortsatt være i fylkeskommunens eie. Akershus Energi må innføre et to-prissystem på strøm med billige grunnkvoter som fungerer sosialt rettferdig. Rødt Akershus er i mot at kommunenes og fylkeskommunens pensjonsordninger settes ut på anbud. Kommunene og fylkeskommunen skal bruke Kommunal Landspensjonskasse (KLP). For et tolerant Akershus Innbyggerne i Akershus har forskjellige bakgrunn og forskjellige interesser. Rødt Akershus vil kjempe imot alle som prøver å egge til konflikter basert på de uviktige forskjellene mellom folk. Intoleransen viser sitt ansikt med jevne mellomrom. De siste ti årene har det vært mye muslimhets i Norge. Politikere fra flere partier har framført usanne og negative påstander om muslimer som gruppe. Dette må det bli en slutt på. Skihytta på Skjetten og flere andre steder på Romerike har nylig blitt tagget ned med hakekors. En mann i 50-årene forsøkte nylig å dele ut naziprogranda i Lillestrøm. Langt mer alvorlig blir det når du får hendelser som den brutale skyteepisoden på Hvalstad asylmottak i juli 2008, som nesten tok livet av en 16 år gammel gutt en handling som kriminalsjefen i Asker og Bærum politidistrikt slo fast var rasistisk motivert. De forferdelige terrorhandlingene mot Regjeringskvartalet i Oslo og mot AUF på deres sommerleir på Utøya den 22. juli viser hvor farlig rasistisk høyreekstremisme kan være. Rasismen og høyreekstremismen må bekjempes. De tydeligste negative tendensene i det norske samfunnet er rasismen mot folk med mørkere hudfarge enn majoriteten og hetsen av homofile. Muslimer som gruppe utsettes også for mye negativ oppmerksomhet i den norske offentligheten. Rødt tar sterk avstand fra denne utviklinga. Disse grumsete strømningene handler ikke bare om ærekrenkelser. I enkelte tilfeller handler det om regelrett vold. Rødt Akershus mener at det må arbeides for et tolerant Akershus hvor alle blir behandla med den respekten som de fortjener, uavhengig av deres kjønn, hudfarge, livssyn og seksuell orientering. Vi er for livssynsfrihet, men forbeholder oss retten til å angripe aller religiøse fanatikere og fundamentalister som angriper likeverdet, uavhengig av hvilken religion de måtte tilhøre. Vi deltar i kampen mot kvinnediskriminering og kvinnefiendtlige holdning og handlinger. Rasisme og hets av homofile må bekjempes, overalt hvor det måtte dukke opp. Ut av krigene Rødt gikk fra starten av imot Norges deltakelse i kriginga i Libya. Nå er bombeflyene hentet tilbake. De skulle aldri vært sendt. Men Norge er fortsatt med på denne krigen. Norske stabsoffiserer vil arbeide i NATOs kommandorom. Rødt krever at disse blir hentet tilbake til Norge. Norge skulle aldri blitt med på kriginga i Afghanistan. Alle norske soldater må trekkes ut av Afghanistan. Rødt vil ikke ha noen norske militære bidrag til den kriginga som foregår i dette landet. Norge må snarest mulig meldes ut av NATO. Rødt vil stanse forhåndslagringa av NATOmateriell. Videre må alle norske bidrag til EUs militærapparat avsluttes. Alle norske enheter som er en del av NATOs eller EUs innsatsstyrker må oppløses.

6 Akershus valget 2011 For levedyktige kommuner EØS en tvangstrøye for kommunene Kommunenes og fylkeskommunenes andel av skatteinntektene har vært synkende. Dette er en svært dårlig politikk. Denne trenden må snus. Gjennom EØS-avtalen regulerer EU kommuners handlefrihet. Det gjelder i hovedsak på tre forskjellige måter: EØS setter forbud mot offentlig støtte, EØS begrenser kommunenes mulighet for konkurranse i markedet og setter begrensninger ved utforming av anbud. Det er ESA som kontrollerer at EØS-reglene blir overholdt. Rødt Akershus er helt enig med Unio-leder Anders Folkestad, som slår fast at behovene i kommunene vokser raskere enn pengene regjeringa gir til kommunene. Regjeringa går inn i kommunevalgkampen i en posisjon der den leverer like dårlig som den kritiserte Bondevikregjeringen for i 2005 har Folkestad sagt til NRK Dagsnytt. endelige KOSTRA-tall for 2010. Fra 2009 til 2010 økte nivået for gjelden for kommunekassene fra 144 milliarder kroner til 160 milliarder, ifølge KS. KS slår videre fast at Tas det også hensyn til gjeld i kommunale foretak med mer som inngår i konsernregnskapet for kommunene slik SSB definerer dette, er nivået i 2010 på hele 211 milliarder kroner, som også gir en økning på i overgang av 11 prosent fra året før. Disse tallene er bare for kommunene. Fylkeskommunene er ikke tatt med. Deres netto lånegjeld var i 2010 på nær 25,5 milliarder kroner, ifølge KS. Eksempler på konflikter mellom ESA og kommunene er strid om momskompensasjon. I Kristiansand nektes trolig momskompensasjon på kulturhuset så fremt huset også kan leies ut og på den måten konkurrere i markedet. ESA mener kulturhuset er et næringsbygg. Denne saken er enda ikke avgjort. Det som trengs er et omfattende og kraftfullt kommuneopprør der kommunestyrene går sammen om krav om styrking av kommunenes rammer. ESA har krevd at Norge endrer forskriftene for lov om offentlige innkjøp. I loven blir det stilt krav om at utenlandske arbeidere skal ha samme lønns og arbeidsvilkår som de norske. ESA henviser til en dom i EU-domstolen fra 2008 som en begrunnelse for sitt krav. Et rausere samfunn For å unngå EØS-reglene for anbud har Stavanger kommune delt opp byggingen av et konserthus i 90 ulike anbud. Dermed kan de gi lokale firmaer fortrinn. Støtte til Hurtigruta er etter ESAs mening konkurransevridende og må forbys. Detter er bare noen av de eksempler der EU legger bånd på handlingsfriheten til kommuner og fylker gjennom EØS-avtalen. Det er på tide at kommunestyrer tar opp EØSavtalen til kritisk vurdering og fremmer forslag om oppsigelse av avtalen. Et bedre ROAF Øvre Romerike Avfallsselskap IKS (ØRAS) har lenge hatt en ganske omfattende ordning for gjenvinning og gjenbruk for forskjellige typer avfall. Romerike Avfallsforedling IKS (ROAF) har ikke vært like flinke. ROAFs representantskap vedtok 21. juni 2011 å bygge sorteringsanlegg for matavfall og plastemballasje for ROAFs 8 eierkommuner (Skedsmo, Lørenskog, Nittedal, Sørum, Rælingen, Enebakk, Fet og Gjerdrum). Det er bra. Men det kommer veldig seint, med tanke på at det allerede i 2009 ble vedtatt ROAF skal innføre en plastsortering og en løsning for matavfallet i 2011. ROAF har med andre ord ikke mange månedene på seg. Ifølge KS sine tall er gjeldsgraden for kommunene økende. Detaljerte tall for lånegjeld for alle kommuner (unntatt 4 kommuner) foreligger i I dagens politiske og økonomiske system blir de aller fleste først og fremst vurdert i forhold til hvor mye de kan yte på jobben. De mange som av forskjellige årsaker ikke kan delta fullt i arbeidslivet har ikke høy prioritet i et samfunn hvor det meste styres etter målet om å maksimere profitten for det rikeste mindretallet. Deler av norsk økonomi er delvis skjermet fra det helkommersielle, privatkapitalistiske markedets herjinger. Dette begrenser mulighetene for profitt, og det er dette som er bakgrunnen for de mange angrepene på offentlige velferdsordninger. Pensjonsreformen og Stortingets pensjonsforlik er, i likhet med uførereformen, gode eksempler på dette. Den private forsikringsbransjen gnir seg i henda over at de universelle pensjonsordningene svekkes. I privat sektor har AFP-ordningen, som opprinnelig var ment for de som var så utslitt av arbeidslivet at de trengte en tidligpensjoneringsordning, blitt fordreid til en temmelig usolidarisk ordning. Her har folk som har mulighet til å jobbe forbi pensjonsalderen fått mulighet til å være AFP-pensjonister ved siden av jobben, mens mange lavtlønte ikke oppfyller de nå høyere minimumskravene for å få tilgang til AFP. I offentlig sektor har man klart å unngå mesteparten av disse kuttene. Her kommer kuttene på grunn av det Stortingsvedtatte pensjonsforliket. Den såkalte levealdersjusteringa gjør at dersom den gjennomsnittlige forventa levealderen går opp, så vil pensjonene reduseres. Rødt er imot pensjonsforliket og imot levealdersjustering av pensjon. ØRAS og ROAF er eksempler på såkalte interkommunale selskap (IKS). IKS-organiseringa er nok en måte for det offentlige til å leke butikk. Med organisasjonsformen IKS blir selskapsdriften regulert av Lov om interkommunale selskaper. Dette svekker muligheten til demokratisk styring av disse tjenestene. En slik organisering gir dessuten mindre innsyn og åpenhet. Det er ikke slik at om et selskap eies av en eller flere kommuner/fylkeskommuner, så betyr det at det automatisk er et interkommunalt selskap. Rødt Akershus er ikke avvisende til at det finnes områder hvor det er fornuftig for to eller flere kommuner å samarbeide. Kommunene bør i hvert fall ha den handlefriheten. Men Rødt Akershus Rødt Akershus arbeider for at fylker og kommuner må få beholde en større del av skatteinntektene til å bruke på velferden til folk flest. Det er også viktig at kommunene bruker den muligheten som dagens lovgivning gir til å innføre skatt på næringseiendommer som ikke er driftsdel av jordog skogeiendommer. Pensjonsreformen er en omvendt Robin Hoodpolitikk. Vinnerne er de som har hatt gode inntekter i løpet av yrkeskarrieren og som fortsatt har god helse. Hvilken utdannelse og hvilket yrke man velger vil med andre ord være med på å bestemme om man tjener på omlegginga av pensjonspolitikken. Dette er ekstremt usosialt. Vi veit at det er stor forskjell i forventa levealder mellom forskjellige yrkesgruppene, først og fremst på grunn av at forskjellige yrkesgrupper utfører forskjellige typer arbeid, som gir ulik belastning på kropp og helse. De som har hatt de mest slitsomme yrkene har mest å tape på denne politikken. Uførereformen er også ekstremt usosial. De uføre får allerede i dag for lite. LO-kongressen vedtok i programmet for 2009 til 2013 å si nei til levealdersjustering for uføre og krevde at uføre skal få skatte som pensjonister når de har fått innvilga uføretrygd. Regjeringa innfrir ikke disse kravene. Levealdersjustering er ekstra ille i forhold til uføre. Det er ingen grupper som har dårligere muligheter til å motvirke de negative konsekvensene av levealdersjustering. Rødt går imot uførereformen. Vi sier nei til levealdersjustering av alderspensjonen for uføre. Uføre må få beholde full opptjening til de er 67 år. Det behovsprøvde barnetillegget må komme på plass som en varig ordning, også for midlertidig uføre. Uføre må videre få beholde fribeløpet på 1G i året. Det må også i framtida være pensjonistskatt på uføretrygd. er imot IKS-organsiering. Det er mye bedre med interkommunale samarbeid som er direkte politisk styrt, og underlagt samme lover og regler som det som er tilfelle for de tjenestene som hver enkelt kommune driver selv innenfor egne grenser med egne kommunalt ansatte. 7 Akershus valget 2011 Listekandidater mener: Millie Linnéa Natalia Killi Leder av Asker og Bærum Rød Ungdom, 13. plass på Rødt Bærums og 24. plass på Rødt Akershus Rødt er på folkets side, blant annet ved å støtte folkeaksjoner både lokalt og nasjonalt. Bård Kjetil Dahl Rødts 1. kandidat i Asker Rødt Asker vil starte omfattende forsøk med sekstimers arbeidsdag med full lønnskompensasjon for ansatte i kommunen. Asbjørn Paulsen Rødts 1. kandidat i Nittedal Vi vil ha fokus på kommunens bruk av midler til offentlige tjenester som skole. Byutviklinga av sentrum er et spørsmål vi må se på. Gir kommunen en gavepakke til private entreprenører eller går pengene til fellesskapet? Anne Steinsland 2. plass på Rødt Skis Et månedskort på buss og tog må ikke koste mer enn 500 kr. pr. måned uavhengig av avstand. Kjetil Grønvold Rødts 1. kandidat i Skedsmo Den franske revolusjonen i 1789 erklærte nasjonen som et «fellesskap av likeberettigede». Det må også være vår rettesnor i bygginga av et genuint flerkulturelt samfunn. Borgerskapene i Europa hviler på kolonialisme og nykolonialisme. De har vært med på å skape skillet mellom «dem» og «oss» og har sveket arven fra sine franske forfedre. I dag er det arbeiderklassen som må videreføre denne tradisjonen. Oppfordringa i Det Kommunistiske Manifest om «Proletarer i alle land, foren eder» er like viktig i dag som i 1848. Det er over lunsjbordet på arbeidsplasser, i fagforeninger og nabolag at den store åndskampen kommer til å foregå. Rødt vil være ei kraft i denne bevegelsen. Også i forhold til det som skjer i kommunene.» Daniel Olsen Rødts 1. kandidat i Eidsvoll Jeg har sagt ja til å stille opp for Rødt fordi Rødt støtter fagbevegelsens kamp for gode lønns- og arbeidsvilkår. For meg er det særlig det lovfestede arbeidervernet og at alle som arbeider ufrivillig deltid må få full stilling som er viktig. Liv Dina Rosenberg Petter Martin Lerdahl Rødts 1. kandidat i Rælingen Kommunen må gjenreise en sosial boligbygging først og fremst ved å satse på bygging av blokker med små, rimelige boenheter for studenter og for folk som skal inn på boligmarkedet for første gang. Torill Braaten 2. plass på Rødt Bærums Jeg er spesielt opptatt av barn og unges oppvekstvilkår ikke skal bli ofret i «tellekulturens» effektivisering. Jeg vil ha musikk- og kulturskole til alle som ønsker tilbudet, gode rammer til bibliotekene, god svangerskapsomsorg, godt tilbud til fødende på det lokale sykehuset, at vann- og strømforsyninga eies av folket og at det bygges boliger som unge mennesker har råd til å kjøpe. Dag Gladmann Sørheim Rødts 1. kandidat i Bærum Jeg vil jobbe for at flyktninger får rett til arbeid mens de venter på svar om oppholdstillatelse. Jeg sier nei til ny E18 og ønsker i stedet massiv satsing på kollektive løsninger. Arbeidet med å forlenge Kolsåsbanen til Rykkinn og Bærums Verk må starte nå! Gunn Frisholm 2. plass på Rødt Ullensakers Gang- og sykkelveistilbudet i Akershus må bedres slik at ingen elever må busses eller kjøres til skolen fordi det ikke er trygt å gå. idrettslag. 20. plass på fylkestingsvalglista til Rødt Akershus. Bor i Enebakk Det må tilrettelegges bedre for ungdom i kommunen, både ved å sikre et bedre fritidstilbud og ved å styrke økonomien til Marte Kristin Langøen 2. plass på Rødt Nittedals For meg er det viktigste at vi må kjempe mot privatisering av det offentlige helsetilbudet. Menneskelig verdighet og god og trygg omsorg er ikke forenelig med anbudsrunder. måtte ta drosje til Ski når det haster. En annen ting som er viktig er å få på plass en boligpolitikk som er sosial. Når det koster millioner å skaffe seg bolig så kommer ikke de som er i etableringsfasen inn på boligmarkedet. De er nå henvist til leiemarkedet, som er rådyrt. Sånn kan vi ikke ha det. Hilde Karin Larsen 4. plass på Rødt Nittedals Styrk de kommunale tjenestene nei til anbud på helse og omsorg og barnehageprofitører. Ja til en kommuneplan som legger til rette for en styrking av de kollektive transporttilbudene framfor en veiutbygging som raserer store deler av bygda og ja til en utvikling som ivaretar nærsentre framfor store nye kjøpesentre som legger mye dyrkbar jord under asfalt og betong. Kari-Sofie Jenssen 6. plass på Rødt Lørenskogs - Kampen mot sosial dumping handler om å sikre alle som jobber i Norge like rettigheter, et godt arbeidsliv og en rettferdig fordeling av samfunnsgodene. Den beste garantien for dette og for gode offentlige velferdstjenester er å drive tjenestene i egen regi og satse på egne ansatte. Ole Sverre Wiker 2. plass på Rødt Lørenskogs Kommunene må sørge for at arbeidsmiljøloven blir fulgt i kommunene. Alt skal ikke skyldes på Adecco. Dersom partiene sier at det er utleiebyråene sin skyld, så sier vi: Legg ned utleiebyråene! Lill Svanhild Kvaksrud 10. plass på fylkestingsvalglista til Rødt Akershus. Bor i Nannestad. - Kollektivtransporten i nærmiljøet rundt Gardermoen må bli bedre. Busstilbudet er for dårlig. For folk som bor Mogreina og Dal, for eksempel, har de nye endringene slått negativt ut. Petter Helstad Torp 3. plass på Rødt Skedsmos Som faglig aktiv er det naturlig for meg å være medlem av Rødt. Det er det eneste partiet som konsekvent står på arbeidsfolks side. Kjellaug Myhre 2. plass på Rødt Nesoddens Vi må få tilbake legevakt på Nesodden. Det er veldig viktig, spesielt for småbarnsfamilier. Jeg synes ikke at man skal Nei til en tredje rullebane på Gardermoen Sterke krefter presser på for å få en ekstra rullebane på Oslo Lufthavn Gardermoen. Lykkes de vil så klart den økte kapasiteten føre til økt flytrafikk. Det er det siste vi trenger. Det burde tvert imot bli færre flyavganger til og fra Gardermoen. Som en start bør det kuttes i flytrafikken om natta. Rødt Akershus sier nei til en tredje rullebane på Oslo Lufthavn Gardermoen.

Tida mellom valg er viktigst Rødt oppfordrer folk til å stemme på oss i valg, men har ingen illusjoner om at valg alene fører med seg store positive endringer. En trenger bare å se på nyere norsk historie, for å skjønne at det er det som skjer i tida mellom valg som er det viktigste. Politisk press på enkeltsaker blir skapt på gatenivået, gjennom grasrotorganisering, i debattsidene i avisene og i debattene folk imellom. Norsk historie er full av eksempler på at folkelige aksjoner har tvunget igjennom forbedringer i hverdagen for mange. Eksempler på kamper som er vunnet gjennom massivt press fra mange folk er allmenn stemmerett og stemmerett for kvinner, lover om arbeidervern og folketrygden. Ingen av disse tingene hadde sett dagens lys om det ikke hadde vært for tusenvis av ildsjeler som stod på som aktivister. Blant de viktigste folkebevegelsene i Norge finner vi fagbevegelsen, kvinnebevegelsen og Nei til EU. Over 60 prosent av befolkningene er motstandere av norsk medlemskap i EU, ifølge meningsmålingene. Svært mange er skeptiske til den EU-tilpassinga som vedtas på Stortinget. Det er for øyeblikket svært få av EU-motstanderne som holder liv i den viktige folkebevegelsen Nei til EU. De trenger hjelp fra flere. Har du sett at påstanden om at Norge er et likestillingsparadis er en myte, så bli med i kampen mot kvinnediskriminering og for likelønn! Alle som er i arbeid bør melde seg inn i en fagforening. Fagbevegelsen har et sårt behov for flere tillitsvalgte og aktivister som arbeider med interessene til folk flest som utgangspunkt. Rødt Akershus budskap til deg er følgende: Ikke nøy deg med å stemme ved valg! Engasjér deg politisk i de sakene du er opptatt av. Dersom du er opptatt av miljøet, så meld deg inn i din lokale avdeling av Norges Naturvernforbund og delta aktivt i organisasjonen. Har du sterke meninger om hvordan skolen til ungen din kan bli bedre, prøv å bli valgt inn i det lokale FAU. Velforeningene rundt omkring trenger nye folk, særlig yngre. Det er dessuten et sårt behov for flere aktivister i både den antirasistiske kampen, og i kampen mot hets av homofile. Jo flere som blir med i pendlerforeningene, jo større press blir det på å styrke kollektivtransporten. Bevegelsen mot Norges deltakelse i imperialistiske kriger har også et sårt behov for flere aktivister. Nei til atomvåpen likeså. I Kommuneloven slås det fast at kommunestyrer og fylkesting må ta stilling til et forslag «som gjelder kommunenes eller fylkeskommunenes virksomhet», dersom minst 2 prosent av innbyggerne, alternativt 300 i kommunen eller 500 i fylket, står bak forslaget. Dette er et verktøy som langt flere bør ta i bruk. Engasjér deg i tida mellom valgene! Fylkeskommunen som arbeidsplass Rødt Akershus mener at en hver omstilling i fylkeskommunen må ta utgangspunkt i de ansattes kompetanse og erfaringer. Det aller beste er medarbeiderinitierte omstillinger. Her er modellkommune/kvalitetskommune/ Sammen om en bedre kommune-metodikken det beste utgangspunktet. Denne måten å arbeide på avtalefester de ansattes medvirkning i omstillingsprosjekter. Fagforeningene må ha reell innflytelse på budsjettering- og driftsvilkårene i Akershus fylkeskommune. Rødt vil ha forsøk med seks timers normalarbeidsdag med full lønnskompensasjon i kommunen. Det må videre settes i gang prosjekter som fjerner all ufrivillig deltid. Fylkeskommunalt ansatte som vil arbeide heltid må få fulle stillinger. Akershus kommune må vedta en opptrappingsplan for full likelønn mellom kjønnene i fylkeskommunen. Fylkeskommunen skal gjøre sitt i arbeidet med et inkluderende arbeidsliv. Det må være et høyt fokus på helse, miljø og sikkerhet på fylkeskommunens arbeidsplasser. Ansatte i Akershus fylkeskommune bør selv få velge sin nærmeste sjef gjennom demokratiske arbeidsplassvalg. Husk å stemme på Rødt lokalt! Rødt har i dag fire kommunestyrerepresentanter: to på Nesodden, en i Ski og en i Bærum. Vi har så klart som mål og beholde disse, og i tillegg få mange flere kommunestyrerepresentanter, samt komme inn på fylkestinget. I tillegg til fylkestingsvalget har Rødt lister i lokalvalgene i Asker, Bærum, Eidsvoll, Lørenskog, Nes, Nesodden, Nittedal, Oppegård, Rælingen, Skedsmo, Ski, Ullensaker og Vestby. Stem på Rødt på valgdagen 12. september! Rødt Akershus Fylkestingsvalgsliste 2011 Valgliste Rødt Akershus NR KANDIDATNAVN FØDT YRKE KOMMUNE 01 Vilbjørn Landmark 1992 Murerlærling Nes 02 Siri Madeleine R. Iversen 1967 Bibliotekar/konsulent Oppegård 03 Anders Hamre Sveen 1983 Informasjonsrådgiver Skedsmo 04 Marte Kristin Langøen 1980 Sykepleier Nittedal 05 Geir Christensen 1952 Elektromontør Nesodden 06 Gunn Frisholm 1955 Psykiatrisk sykepleier Ullensaker 07 Pål Ivar Bergersen 1943 Pensjonist Bærum 08 Oddveig Helen Olsen 1958 Sosialkonsulent/familieterapeut Lørenskog 09 Odd Asbjørn Klunderud 1956 Terminalarbeider Ski 10 Lill Svanhild Kvaksrud 1961 Trafikkonsulent Nannestad 11 Tora Ask Fossen 1993 Elev/student Ullensaker 12 Elisabeth Gausemel Berge1963 Kunstner Ås 13 Bård-Kjetil Dahl 1968 Spesialkonsulent/miljøarbeider Asker 14 Per Ola Breivik Berntsen 1966 Kartkonstruktør Nannestad 15 Torill Braaten 1961 Rådgiver Bærum 16 Geir Aasen 1982 Supervisor/mellomleder Aurskog- Høland 17 Anne Steinsland 1958 Personalkonsulent Ski 18 Ivar Ingebricson Fiane 1978 Sivilforsvarsbetjent Nes 19 Teresa Latorre 1961 Lærer Bærum 20 Liv Dina Rosenberg 1948 Sykepleier Enebakk 21 Ole Sverre Wiker 1969 Terminalarbeider Lørenskog 22 Kjersti Ericsson 1944 Professor i kriminologi/forfatter Bærum 23 Stein Asthøy 1952 Sosialarbeider Ski 24 Millie Linnéa Natalia Killi 1993 Elev/butikkmedarbeider Bærum 25 Gerhard Johan Prøsch 1941 Pensjonist Rælingen 26 Kjellaug Myhre 1943 Pensjonist Nesodden 27 Peder Mortvedt Isager 1992 Elev/student/artist Eidsvoll 28 Hilde Torp 1954 Lærer Bærum 29 Rønnaug Stensrud 1957 Ergoterapeut Nesodden 30 Marianne Iversen 1964 Førskolelærer Bærum Kontakt oss! Rødt/Raudt/Ruaoksat Adresse: Osterhaus gate 27, 0183 OSLO Telefonnr.: 22 98 90 50 Faks: 22 98 90 55 Nettside: http://roedt.no Epost: raudt@raudt.no Rød Ungdom Osterhaus gate 27, 0183 OSLO Telefonnr.: 22 98 90 70 Faks: 22 98 90 55 Nettside: http://sosialisme.no/ Epost: ru@sosialisme.no Rødt Akershus Osterhaus gate 27, 0183 OSLO Nettside: http://akershus.roedt.no