Eidet friluftslag PRØVEFISKERAPPORT 2016

Eidet friluftslag PRØVEFISKERAPPORT 2016

Forord. Som et ledd i kultiveringsplan for Kåvenvassdraget og omegn, samt vilkårene i forpaktningsavtalen med Finnmarkseiendommen FEFO ble det gjennomført prøvefiske i Kåvenvassdraget og omegn i Alta kommune 12-24. september 2016. Fritidsfiske/sportsfiske i ferskvann er en voksende aktivitet i hele Nord-Norge. Sportsfiske i Finnmark er også populært bland fiskeinteresserte i hele Skandinavia. Kåvenvassdraget besøkes jevnlig av sportsfiskere fra hele landet som velger å legge turer litt utenom de mest kjente områdene i Finnmark. Innslaget av sportsfiskere fra Finland, Sverige og andre land er mer sporadisk. Eidet friluftslag ønsker å legge til rette for at fritidsfiskere og sportsfiske kan få best mulig utbytte av å fiske i de vann som Eidet friluftslag ønsker å forpakte. Gjennom god planlegging, datainnsamling og iverksetting av ulike kultiveringstiltak tar vi sikte på å få målbare resultater i løpet av en periode på 5-10 år. Prøvefiske er og vil være en metode som vi ønsker å benytteårlig fremover for å finne målbare resultater av det arbeidet vi gjør i Kåvenvassdraget og omegn. Røyevanna vil bli viet størst oppmerksomhet i den første kultiveringsperioden vi er inne i fra 2016-2020. Hvis det blir aktuelt er vi interessert å kunne ha hele Kåvenvassdraget som et forpaktningsområde da det er en klar sammenheng mellom det som skjer øverst i vassdraget og utviklingen i fiskebestanden nedover i vassdraget. Vi vil rette en stor takk til alle som deltok høsten 2016 i prøvefisket, stilte utstyr og ressurser til disposisjon, samt brukte av fritiden nærmest ubegrenset i arbeidet. Vi vil også takke alle som lånte oss transportmidler, båter og annet utstyr uten vilkår. Det er ikke tvil om at friluftsånden i og rundt laget er stor. Rivarbukt, 30. november 2016 Peter C. Roberts Leder

1.0 INNHOLD Side Forord 2 1. Innholdsfortegnelse. 3 2. Områdebeskrivelse.. 4 3. Metode og materiale. 6 3.1 Prøvefiske.. 6 3.2 Prøvetaking og analyser.. 6 4. Resultater 7 4.1 Totalfangst 7 4.2 Prøvefiskeresultatene 7 4.3 Størrelsesfordeling hos røye 8 4.4 Størrelsesfordeling hos ørret.. 8 4.5 Aldersfordeling og tilvekst. 8 4.6 Fiskekvalitet parasittbelastning og kjøttfarge. 8 4.7 Andre forhold.. 8 5. 5.0 Drøfting, konklusjoner og anbefalinger 9 5.1 Drøfting Røyevann 9 5.2 Drøfting Blandingsvann og rene ørretvann 10 5.3 Konklusjoner og anbefalinger.. 11 5.3.1 Røyevann. 11 5.3.2 Blandingsvann og rene ørretvann. 11 5.3.3 Samlet. 15 5.4 Styrets anbefalinger/tilrådninger.. 16 6. Vedlegg 6.1 Tillatelser til prøvefiske 6.2 Tillatelser til uttynningsfiske 6.3 Tillatelse til kjøring på barmark 6.4 Prøvefiskeresultater og registreringsskjema

2.0 OMRÅDEBESKRIVELSE. I Kåvenvassdraget s nedre del er det blandingsbestand av røye og ørret med normal kjønnsmodning og tilvekst med 5-6 cm årlig. Ørret og røye over en kilo ble ikke fanget noe som var overraskende, dog kan dette forklares i for liten maskevidde i prøvefiskeseriene. Alta kommune ga kun tillatelse til å fiske med maskevidde på 22 omfar og mindre. I nedre del av Kåvenvassdraget ble det ikke fanget småfallen ørret eller røye, kun fisk på mellom en halv og en kilo. Tettheten var stor utfra benyttet garnserie hvilket samsvarer med tidligere prøvefiske jfr. statusrapport pr. 2012. Øvre del av Kåvenvassdraget er det bestand av kun ørret med normal kjønnsmodning og tilvekst. Noen vann har stor bestand av småfallen ørret og noen vann har kun stor ørret og veldig begrenset bestand. På grunn av liten oppmerksomhet fra tidligere forpakter har disse vannene levd sitt eget liv og vært utsatt for garnfiske i ulik grad. Det ble registrert bruk av garn i samtlige av de vann som ble prøvefisket i år. Det ligger et betydelig forbedringspotensiale i både kvalitet og bestand i de vann som ble prøvefisket i 2016. Røyevanna til sammen 5 stykker befinner alle seg i øvre del av Kåvenvassdraget. Kun et av disse har avrenning til Kåvenvassdraget og tilfører vassdraget røye kontinuerlig. Det antas at røye alltid har tilflytt Kåvenvassdraget i større eller mindre grad, tidligere har imidlertid denne blitt nedbeitet av stor ørretbestand som har holdt røyebestanden på et tilnærmet null estimat. Det antas imidlertid at man rundt 1970 foretok en introduksjon av røye i øvrige deler av Kåvenvassdraget og dette medførte at røya etablerte seg permanent i vassdraget og utgjør i dag 25 % av fiskebestanden i samtlige vann i vassdraget. I midtre del av vassdraget mener vi at veksten i røyebestanden nærmest er ute av kontroll jfr. prøvefiskerapport fra Store Kjelldalsvann. Det ble også under prøvefisket her observert betydelig mengde gyterøye i gytebekker/kulper hvor ørreten før var eneste art. Siden røya har etablert seg i Kåvenvassdragets midtre og nedre del, og bestanden er såpass stor som prøvefiskeresultatene tilsier, vil det ikke lengere være mulig å fjerne denne fra vassdraget. Intenst uttynningsfiske på de lokasjoner røya formerer seg på kan holde bestanden på dagens nivå, samtidig som ørretbestanden ikke svekkes. Ørreten er også med på å beite ned på småfallen røye samt beite på røyerogn og yngel i områder røya gyter. Nøkkelen vil derfor være å sørge for at ørretbestanden under ingen omstendigheter blir mindre enn i dag. Den største trusselen for ørretbestanden er uvettig garnfiske på sensommeren og høsten når ørreten samles på gyteområdene, samt å sikre at det er en bestand som står i forhold til næringsgrunnlaget i vassdraget. Røya vil i så måte være en stor konkurrent om næringsgrunnlaget. De øvrige 4 røyevann har ikke avrenning til Kåvenvassdraget. Disse har det ikke vært drevet noen form for kultiveringsfiske/uttynningsfiske i. Frem til 1975 hadde vannene en fin bestand av stor og mellomstor røye (normalrøye). Et utstrakt garnfiske på midten av syttitallet samtidig som nylongarn ble erstattet med monofilamentgarn reduserte stamfisk/gytebestanden til omtrent null. Dette medførte en stor vekst i dvergrøye i samtlige vann og man fikk en bestand som prioriterte formering fremfor vekst. Denne situasjonen har vedvart frem til i dag. Ved prøvefiske ble det fanget noen kannibal røyer som er vanlig når fiskebestanden blir så stor som i disse vannene. Noen røyer vil starte å beite på artsfrender når alternativet er å dø av sult. Siden prøvefisket kun ble foretatt i littoralsona, og med småmaskede garn kan bestanden av kannibalrøye være større enn det prøvefiskeresultatene viser. Kannibalrøya var også av svært god kvalitet og størrelse. Uttynningsfiske vil kunne ha stor effekt på røyebestanden i alle de 5 rene røyevanna i øvre del av Kåvenvassdraget. Beregninger og resultatene fra uttynningsfiske i Spartavaggvann i perioden 2003-2012 viser at et årlig uttak på 2-300 kg småfallen røye i en flerårsperiode 5-10 år reduserer røyebestanden såpass at næringsgrunnlaget gjør at røya prioriterer vekst fremfor formering.

Kåvenvassdraget er rikt på kontraster, nede ved utløpet til Langfjorden er området preget av frodige gressenger, myrer og berknauser i et trangt dalføre som fører helt opp til vassdragets kilde Ajajavre (samisk for kildevann el. Kåvens kilde). I og med at dalføret er trangt med omkransende fjell er dalen utsatt for ras både sommer og vinter. Spesielt vårtiningen kan overraske mange med kraftige flomras som mange ganger synes å komme ut av intet. For de som er lokalkjent vet man å ferdes med varsomhet i vårtinings perioden som de senere år har kommet allerede tidlig i mai. Snøras om vinteren er et kjent fenomen og dette kan være spektakulært spesielt når ras går gjennom isen i vann og kommer opp på motsatt side i vannene (Levlevaggvann). Steinras er mer et fenomen i de aller bratteste- og fjellparti med løsmasser/ur. Nederste vann i Kåvenvassdraget er demmet opp på slutten av femtitallet og fungerer som kraftverksdam for Alta kraftlags turbinanlegg ved sjøen i Kåven. Anlegget ble blant annet bygget for å forsyne nefelinsyenitgruva på Stjernøya med elektrisitet. Nå etter snart 60 års drift kan man vel si at anlegget ikke påvirker ørretbestanden i Kåvenvassdraget i altfor stor grad. Bestanden av ørret i selve kraftverkdammen Kåvenvannet synes å ha holdt seg på samme nivå over flere år. Størrelsen på ørreten synes imidlertid ikke å bli mer enn mellom en halv og opp mot en kilo hvilket kan tyde på at bestanden er i største laget i forhold til næringsgrunnlaget, spesielt om vinteren når vannet er nedtappet. Isfiske på vinteren indikerer også at ørreten er mager og dermed har dårlig næringsgrunnlag. Elveløpet i Kåvenvassdraget kan i snøsmeltingsperioden være vanskelig om ikke umulig å forsere på grunn av vannmassene. Elveløpet består både av fosser, store kulper, stilleområder og kraftige stryk. I midtre del av vassdraget er det flere fossefall som sannsynligvis hindrer fisken å vandre oppover i vassdraget. Store kulper er ofte oppvekstområder for mindre fisk og kan til tider ha stor bestand av både ørret og røye. Øvre del av Kåvenvassdrager er preget av ur og mye stein men også frodige smådaler som faller inn mot Kåvendalen. Øverste vann i vassdraget ligger på over 600 meter mens laveste vann ligger på 100 meter. Femhundremetersfallet er spredt utover en strekning på ca 25 kilometer. Øvre del av vassdraget preges av urørte naturområder hvor reinbeitedistrikt 27 har sitt sommerbeiteområde. Utover dette brukes området kun av friluftsfolk og sportsfiskere samt noen lokale jegere sommer og vinter. Det foreligger ingen data på hvor mye fisk som tas verken i sommer eller vinterhalvåret. Dvergrøye dominerer i alle røyevann.

3. Metode og materiale 3.1 Prøvefiske Prøvefiske med garn ble gjennomført i perioden 12-24. september 2016. Det ble kun fisket i strandsona (litoralen 0-10 m). Her ble det benyttet bunngarn 22-39 omf (29-15 mm) mikset til en utvidet Jensen-serie. Årsaken til at man ikke benyttet en ren Jensen-serie (16-52 mm) var at Alta kommune ga tillatelse til bruk av prøvefiskegarn mindre enn 29 mm og begrensning på 2 meters dybde og 30 meters lengde. Se vedlagte tillatelse. Nordiske oversiktsgarn var uaktuelle å bruke da disse inneholder maskestørrelser over 29 mm. Hvorvidt denne begrensningen påvirket prøvefiskeresultatene vites ikke, vi konstaterte imidlertid at større fisk som skulle ha vært med i resultatgrunnlaget falt av under inntak av garnene. Dette ble registrert i flere vann som ble prøvefisket med unntak av Thomasvann hvor det ikke ble registrert fisk i det hele tatt. Ved prøvefiske i 2017 vil det bli søkt om dispensasjon fra 29 mm regelen samt at man ønsker å fiske med oversiktsgarn med større lengde og dybde. Det vil også bli foretatt et fiske i tillegg i profudalsona (<15 m) for om mulig å finne data spesielt om kannibalrøye bestanden. Det vil også bli fisket med endra mindre maskestørrelse 10-16 mm for om mulig å registrere bestanden av dvergrøye endra bedre i de rene røyevanna. 3.2 Prøvetaking og analyser All fisk ble lengde målt til nærmeste millimeter som naturlig fiskelengde fra snutespiss til bakerste haleflik i naturlig utstrakt stilling og veid til nærmeste gram (elektronisk). Kjønn og modningsstadie ble bestemt etter en skala fra 1-5. Lengde og alder ved kjønnsmodning defineres som den lengdegruppe der 50 % av hunnfisken er kjønnsmodne. Otolitter ble tatt av et utvalg på ca 10 prosent av røyefisken og skjellprøver ble tatt ca 10 % av ørretfisken. Otolitter og skjellprøver ble overlevert ferskvannsbiolog Petter A.M. Nilsen for analyse. Fiskens kjøttfarge ble registrert i tre kategorier; hvit, lys rød og rød. Denne har naturen gitt ekstra utfordringer.

4.0 RESULTATER 4.1 Totalfangst Den totale fangsten var på 345 fisk hvor alt ble fanget i strandsonen og dybde maks 0-10 m. Alle garn sto og fisket i 12 timer eller mer (>18 t). 4.2 Prøvfiskeresultatene fra hvert enkelt vann, ligger som vedlegg i xls.format 4.2.1 A-1 Øvre Ajajavre 4.2.2 A-2 Ajajavre 4.2.3 A-3 Øvre Spartavaggvann 4.2.4 A-4 Spartavaggvann 4.2.5 A-5 Øvre Linjevann 4.2.6 A-6 Tredjevann 4.2.7 A-7 Linjevann 4.2.8 A-9 Lokkarfjordvann 4.2.9 A-10 Johannajavre 4.2.10 A-11 Hesteskovann 4.2.11 A-14 Store Kjelldalvann 4.2.12 A-17 Kåvenvannet 4.2.13 A-23 Thomasvannet 4.2.14 A-24 Kjellarvannet Lyspunkter (overraskelser) er det også.

4.3 Størrelsesfordeling hos røye. De fem rene røyevann preges av røye opp mot 150 mm og vekt opp mot 30 gram. Disse faller under betegnelsen Dvergrøye. Med innslaget av Kannibal røye som er over 450 mm er bestanden todelt. Det ble heller ikke fanget røye mellom 150 mm og 450 mm noe som tyder på at mesteparten av røya dør ved en gitt alder som følge av for lite næring. 4.4 Størrelsesfordeling hos ørret. Det er ikke vesentlig forskjell på ørreten i rene ørretvann og blandingsvann. Størrelsen varierer fra 200 til 400 mm av det som ble fanget. Noen ørret var over 400 mm som vil falle under betegnelsen normalørret etter vår vurdering. Det ble ikke fanget større ørret noe som overrasket. De største røyene i blandingsvannene var større enn ørreten i lengde. 4.5 Aldersfordeling og tilvekst. Dvergrøya har en aldersfordeling opp mot 8 år. På disse årene har den en tilvekst på 4 g pr år i snitt. Kannibalrøye følger samme tilvekst men øker vesentlig etter dette. Det kan synes som om den har en tilvekst på over 5 cm pr år og en kraftig vektøkning som følge av endring i fra planktonspiser til beiting på egne artsfrender. 4.6 Fiskekvalitet parasittbelastning og kjøttfarge. Fiskekvaliteten varierer like mye som vekt og størrelse, og viser en klar sammenheng ved økt størrelse øker kvaliteten. Dette influerer også på fargen som fra ca 400 g skifter til rød. Det er en overgang fra 3-400 g hvor fisken i de aller fleste tilfeller endres til rosa. På den samlede mengden fisk som ble fanget ble det kun registrert mårsemark på et eksemplar. Dette eksemplaret ble fanget i nedre del av Kåvenvassdraget, noe som nok forklares med en del hekkende måser på sommeren. 4.7 Andre forhold Residualrogn ble påvist i ørret fra Kåvenvannet (Storvannet). Dette er et fenomen som har vært oppdaget tidligere å antas å ha en sammenheng med at vannet er en kraftverksdam. Dette påvirker nok gytingen i større grad enn i de øvrige vann i vassdraget. Vannet har ulik høyede fra år til år og ørreten har nok problem med å finne gyteplasser p.g.a dette. I tillegg kan nok ørreten være stasjonær når det gjelder gyteplass ved at den bruker samme gyteplass flere år på rad. Når så denne ikke er der p.g.a for mye eller for lite vann oppstår problemet med ufullstendig gyting og påfølgende rogn som kan ligge opptil 2 år i buken. Fargen på denne rogna var i flere tilfeller misfarget (sort og gul/hvit).

5.0 Drøfting, konklusjon og anbefalinger 5.1 Drøfting - røyevanna Resultatene fra prøvefisket i 2016 viser at røyevanna var dominert av småvokst røye. Bestanden kan karakteriseres som overbefolket der små kjønnsmoden fisk dominerer fangstene. Ved innslaget av kannibalrøyer kan man tolke resultatene slik at bestanden synes todelt. Det man velger å kalle dvergrøye fisk som blir 5-15 cm og kjønnsmoden allerede ved 10-12 cm. Denne delen av røyebestanden blir neppe større og er i røyevanna overtallig og dominerer fangstene. Dietten til dvergrøya består i hovedsak av bentiske (bunnlevende) organismer i form av fjærmygg og med innslag av dyreplankton. Noen hadde også mygg og andre overflateinnsekter i mageprøvene. Det antas at svakt næringsgrunnlag på grunn av overtallighet medfører at den delen av bestanden som ikke blir kannibal røyer dør av næringsmangel ved lengder over 15 cm. Siden det ikke ble fanget røye mellom 15 cm og 45 cm mangler en bestand av normalrøye. Kannibalrøyene som ble fanget har bedre vekst og den kjønnsmodnes ikke før den når en størrelse på <40 cm. Disse beitet på dvergrøya og hadde byttefisk på opptil 15 cm i magen. Kannibalrøya har en tendens, når den først har valgt fiskediett, å spesialisere seg på fisk videre i livssyklusen. Disse fiskene som ble fanget hadde kun fisk i magen, siden prøvefisket ble foretatt så vidt sent på høsten kan dette også være en årsak til at man ikke fant innsekter i magen. Dvergrøya hadde imidlertid mindre mengder innsekter i magen. Ved uttynningsfiske må man ivareta eller bedre betingelsene for kannibalrøya slik at andelen kannibalrøyer ikke reduseres. Helst bør denne øke. Valg av uttynningsmetoder må derfor legges vekt på slik at man ikke fisker ned kannibalrøyebestanden, i så måte vil teiner og ruser være best egnet da man kan sortere ut og slippe større fisk tilbake i vannet. Når røya først blir kannibal så inntreffer et markant vekstomslag der det ikke er uvanlig med tilvekst på over 5 cm i året. Normalt er kun 5 % av bestanden kannibalrøyer noe som svarer bra til de prøvefiskeresultatene vi kom frem til. Hvis man prøvefisker med andre maskestørrelser og på dypere vann hadde nok resultatene vært klarere enn det vi kom frem til, dette vil derfor i 2017 være aktuelt å videreføre i prøvefiskearbeidet. Det ble ikke påvist parasitter i fisken i røyevanna noe som gjør den store røya til svært god matfisk. I og med at vanna ligger så vidt høyt er det svært liten bestand av måker ved vannene, noe som bidrar til at måsemark ikke spres i vannene. Dagens situasjon er at det bør gjennomføres fiskekultivering i alle røyevanna. Eidet friluftslag ønsker å bedre kvaliteten på røyebestanden og om mulig gjenskape bestanden som var i 1975. Til dette må man påregne uttynningsfiske med teiner, ruser og garn i kultiveringsperioden 2016-2020. De neste 4 årene må det årlig tas ut 200-300 kg (10000-15000 stk) dvergrøye i de 3 største vannene og 100-200 kg (5000-10000 stk) dvergrøye i de to minste vannene (Johannajavre og øvre Spartavaggvann). Bekkene til øvre Spartavaggvann og mellom øvre og Spartavaggvann er også gjenstand for uttak av dvergrøye. Disse fungerer i dag som klekkerier for gytemoden dvergrøye. Etter uttynningsperioden må man fortsette med vedlikeholdsfiske over enda lengere tid, i uttynningsperioden må man påregne en innsats på 4-6 uker i året avhengig av bruksart. Uttynningsfiske må utføres planmessig, med riktig utstyr og følges opp på en faglig måte. Ved erfaringer fra uttynningsfiske i Livlevaggegierat javre kunne man se målbare resultater etter 3-5 år, og tilfredsstillende resultater etter 5-10 år avhengig av intensiteten på uttynningsfiske i startperioden.

5.2 Drøfting blandingsvann og rene ørretvann Resultatene av prøvefisket viser at de rene ørretvanna har svært ulik bestand av ørret. Øvre Ajajavre og øvre Linjevann har liten bestand av ørret av fin kvalitet. Øvre Ajajavre har vært utsatt for garnfiske i perioden etter 2000 som har redusert bestanden av stor stamfisk til nærmest null. Vannet hadde frem til 2005 en flott bestand av storvokst ørret opp mot 3-4 kg. I dag er det ikke registrert fisk over 1 kg samtidig som bestanden er på et kritisk lavnivå. Øvre linjevann har vi svært få data om, og prøvefisket som ble foretatt i år er nok det første i sitt slag. Vannet har på folkemunne vært kjent for å være fisketomt. Prøvefisket viser imidlertid at det har en liten bestand av ørret av fin kvalitet. Også i dette vannet kan man nok konkludere med at bestanden er på et kritisk lavnivå og bestanden kan bli utfisket selv med få garn. Øvre Ajajavre ligger gunstig til for tilførsel av ørret av samme art fra Ajajavre. Gangavstanden er bare 5 10 minutter og ørret kan med letthet flyttes opp til øvre Ajajavre. En slik prosess krever tillatelse fra Fylkeskommunens miljøavdeling. Øvre Linjevann ligger i gangavstand(20-30 min) fra 3. vann i Levlevaggdalen som nok er kilden til ørretbestanden i Øvre Linjevann. Vi har fortellinger fra de eldste i området som bekrefter at ørret er flyttet fra 3.vann og over til Øvre Linjevann. Flytting av ørret fra 3. vann til Øvre Linjevann krever tillatelse fra Fylkesmannens miljøvernavdeling. Flytting av fisk i vintersesongen er fin aktivitet for både voksne og barn. Ved bruk av snøscooter kommer man rask frem med fisken og oppnår en overlevelse på inntil 100%. Bruk av snøscooter i disse områdene krever dispensasjon fra Alta kommune. Prøvefisket i Ajajavre bekrefter vår mistanker om at vannet har en sterkt voksende bestand av ørret opptil 300 gram. Dette skyldes nok garnfisket i perioden etter 2000 tilsvarende i Øvre Ajajavre. Også dette vannet hadde en bestand av storvokst ørret opp mot 3-4 kg som i dag ikke er registrerbar. Fremveksten av småfallen ørret kom i kjølvannet av at stamfisken forsvant og mindre ørret startet gyting for tidlig. Det ble registrert gytemoden ørret i vektklassen 2-3 hg noe gjør at bestanden vokser raskt og vokser på bekostning av næringsgrunnlaget. Vannet var rikt på krepsdyr som man i dag knapt klarer å registrere. Et uttynningsfiske synes å måtte foretas allerede fra sommeren 2017.. Vakkert høyfjellslandskap ved Hesteskovann

5.3 Konklusjon og anbefalinger. 5.3.1 Røyevanna De rene røyevann i Kåvenvassdraget og omegn har en tett røyebestand med tidlig kjønnsmodning og liten tilvekst. Kannibalrøyer tilsier at det er en splittet bestand i vannene bestående av dvergrøye og storvokste kannibalrøyer. Det foregår ikke fritids og sportsfiske i røyevanna dels pga overtallighet i dvergrøye og pga beliggenhet langt fra kjerneområdet (tilgjengelig vei). Det er heller ikke allment kjent at vanna inneholder store kannibalrøyer, noe som kanskje ville ha lokket noen isfiskere til i vintersesongen. Det antas at oppmerksomheten vil bli rettet mot disse vanna, i takt med den planlagte aktivitet vi tenker å gjennomføre i perioden 2017-2020. Hvorvidt man får samme senario som på midten av syttitallet med utstrakt garnfiske gjenstår å se, vi antar imidlertid at beliggenhet langt fra vei og sjø begrenser hvor mange som vil ta turen bare for å fiske med garn. Holdningene blant sportsfiskere, friluftsfolk og jegere er nok noe annen enn for 50 år siden. Det anbefales, på bakgrunn av prøvefiskeresultatene, at man iverksetter et uttynningsfiske som tar sikte på å få målbare resultater etter 5 år. Deretter går man over i en vedlikeholdsfase som holder dvergrøyebestanden på ønsket nivå/får en normalrøye bestand som prioriterer vekst fremfor formering. Dette gjelder for samtlige av røyevanna med følgende prioritet 1. Hesteskovann, 2. Øvre Spartavaggog Spartavaggvann, 3. Lokkarfjordvann og 4. Johannajavre. Årsaken til denne prioriteringen er at man ønsker å legge til rette for sports- og fritidsfiske i de mest tilgjengelige vann først. 5.3.2 Blandingsvann og rene ørretvann A1-Øvre Ajajavre har en kritisk lav bestand av ørret og kan bli utfisket ved garnbruk. Bestanden var overraskende liten noe som kan tyde på at ørreten har problemer med å reprodusere/eller utstrakt årlig garnfiske. Øvre Ajajavre må tilføres ørret for å bygge opp en stamfiskbestand som tilfører vannet tilstrekkelig med yngel til å opprettholde en normalbestand i vannet (2000 nivå). Erfaringsmessig må man tilføre opptil 50 ørret i året over en 3-5 års periode for å bygge opp en stamfiskbestand. Vannets beskaffenhet med høyfjellsgrunn og dårlig med naturlige gytebiotoper gjør at det kan ta tid før man får en situasjon hvor en bærekraftig reproduksjon foregår. Denne prosessen må starte opp så snart som mulig og nødvendige tillatelser innhentes før sommersesongen. A2-Ajajavre har avrenning fra Øvre Ajajavre. Hvis ørreten som er igjen i øvre Ajajavre gyter i og ved utløpet er det stor sannsynlighet for at all yngel følger med elva til Ajajavre. Dette kan forklare noe av den kraftige økningen i bestand som har vært de siste årene (etter 2000). Vannet hadde i tillegg på begynnelsen av 2000 tallet en bestand av stor ørret (opptil 4 kg) som nå er helt borte. Fremveksten av mindre og gytemoden ørret helt ned i 2-3 hg tyder på at stamfiskbestanden er borte og fisken gyter for tidlig i livssyklusen. Dette forklarer nok resten av økningen i bestand som er i vannet. Prøvefisket og isfisket vintersesongen 2015/2016 gir de samme svar, stor bestand av ørret mellom 2 og 4 hg. Fisken er også på vinteren betydelig magrere enn på høsten, noe som tyder på at det ikke er samsvar mellom bestand og næringsgrunnlag.

Vi kjenner til at det har vært bruk av garn (stormasket) årlig siden 2000 i vannet og det antas at dette er hovedårsaken til at stamfisken er borte. Det ble også funnet spor i vannet etter garnbruk denne høsten. Ajajavre renner ut i Kåvenvassdraget via Livlevaggegierat javre. A5-Øvre linjevann har avrenning til Stjernsund og er ikke i kontakt med Kåvenvassdraget. Vannskillet går på høyden mellom 3. vann i Kåvenvassdraget og Øvre Linjevann. Øvre linjevann har vært karakterisert som fisketomt på folkemunne. Noen av de eldre påstår av det har vært flyttet ørret fra 3.vannet i Kåvenvassdraget til vannet sporadisk for 30 års siden. Vannet er imidlertid ikke helt fisketomt dog er bestanden veldig liten, vi har ingen kunnskap om vannet utover resultatene av prøvefisket og dybdemålinger foretatt etterjulsvinteren 2016. En nærmere analyse av vannet synes nødvendig, det være seg vannprøver, bunnprøver, næringsinnhold o.l. Ytterligere prøvefiske med ordinær Jensenserie vil også kunne gi andre svar. For å få en fiskbar bestand må nok vannet tilføres mer ørret eks. tilsvarende øvre Ajajavre med opptil femti ørret i året over en 3-5 års periode. Vannet har ikke store tilførselsbekker og avrenningen er samlet i et utløp. Siden vannet ligger høyt og nedfallsområdet er begrenset, gjennomstrømmingen i vannet er ikke stor utenom snøsmelteperioden. A6-Tredjevannet har avrenning til Kåvenvassdraget og er det nordligste vannet i vassdraget. Vannet er et rent ørretvann. Prøvefisket viste stor bestand av ørret mellom 2 og 4 hg. Dette er for øvrig i tråd med tidligere observasjoner og status pr. 2012. Vannet har alltid hatt en stor bestand av ørret opp mot en halv kilo dog er det ikke registrert større fisk i vannet. Rusefiske i vannet fra 2003-2006 gav heller ingen indikasjon på større fisk i vannet. Det synes som om fiske vokser opp mot 4 hg og stagnerer der. Bestanden er imidlertid stor og det antas at deler av bestanden trekker nedover Kåvenvassdraget i første omgang til Linjevannet. På grunn av fosser vil fisken ikke kunne trekke tilbake ved utvandring. Det er årlig blitt funnet spor i vannet etter garnfiske, ved stangfiske i september 2016 fikk vi fisk på 2-4 hg som hadde garnmerker. Det er sannsynligvis benyttet garm med maskevidde på 16 omf (39 mm) som er vanlig. Det ble også registrert sport etter garn på bunnen av vannet. Vannet har innløp fra høyere liggende vann i en sidedal vestover som gir en viss sirkulasjon i vannet. Ved isfiske om vinteren er ørreten betydelig magrere enn på høsten. En reduksjon av bestanden vil kunne øke ørretens vekt og størrelse og gjøre denne til attraktiv matfisk. A7-Linjevannet har avrenning til Kåvenvassdraget via Livlevaggegierat javre. Prøvefisket viste en stor bestand av ørret mellom 2 og 4 hg. Det er ikke nå eller tidligere påvist fisk av større en 4 hg. Vannet har avrenning fra Tredjevannet og det antas at en del småfisk årlig følger med flomvann og elva gjennom hele året. Det er registrert gytefisk i vannet dog av liten størrelse. Kvaliteten på fisken gjenspeiler for lite næringsgrunnlag i forhold til fiskebestanden. Vannet har avrenning til Kåvenvassdraget via Livlevagge gierat javre. På grunn av stor bestand av fisk vil nok noe av denne følge elva nedover Kåvenvassdraget. Fisk som først har vandret ut av vannet vil på grunn av fosser ikke kunne vandre tilbake til vannet. Vannet har som følge av tilførselen fra Tredjevannet god gjennomstrømming både sommer og vinter. På grunn av tilførselen av fiske fra Tredjevannet tåler vannet en betydelig nedjustering av bestanden noe som kan gjøres med garnuttak. Ved bruk av ruser eller teiner kan uttaket benyttes til oppbygning/vedlikehold av ørretbestanden i Livlevagge gierat javre som har en sterkt voksende røyebestand etter at vedlikeholdsfisket stoppet i 2013. Dette krever godkjenning fra miljøvernavdelinga hos Fylkeskommunen og et samarbeid av eventuell forpakter av vannet. Lar dette seg ikke gjøre må man foreta en ensidig uttynning av bestanden for å oppnå bedre kvalitet og størrelse på fisken. Linjevannet er et rent ørretvann, røye kan ikke vandre opp til vannet pga stryk og fosser. Ved isfiske registreres det at fisken er betydelig magrere i vinterhalvåret.

A14-Store Kjelldalsvann. Prøvefisket viser stor bestand av røye med innslag av småfallen ørret. Dette var ikke helt det man hadde forventet og ønsket. Vannet har tidligere kun hatt en fin bestand av ørret og av til dels stor størrelse. Dette er nå snudd helt om røya har helt overtatt vannet og det kan virke som om vannet fungerer som et klekkeri ved Kåvenvasdraget. Røya har de siste 10-15 år klart å forsere elva mellom vannet og Kåvenvassdraget og etablert seg i vannet. Vi observerte vannet gjennom et helt døgn og gytemoden røye inntok innløpet gjennom hele døgnet. Innløpet er langt ca. 300 m, dypt, bredt og stillerenende vann. Bunnforholdene er sand og grus som er egnet som gyteområder. Etter vår vurdering er det mulig å fiske ut røya i dette vannet og redusere rekrutteringa til Kåvenvassdraget. Dog vil man nok aldri komme ned til null i røyebestand men med en fremvekst av ørret og stor ørret vil nok denne holde røyebestanden i sjakk. I dag er ørreten i mindretall noe som skyldes utstrakt garnfiske de siste 20 årene. Det ble også registrert bruk av garn i vannet som trekkespor i bunnen. Disse var av relativt ny dato (en til to uker før vi prøvefisket). Dette vannet egner seg utmerket til uttynningsfiske og kultivering. Ved bruk av ruser kan man sortere ut all røye som kommer fra Kåvenvassdraget via elva. Bunnforholdene og dybden i vannet gjør at man bør kunne redusere røyebestanden i vannet betydelig i løpet av 3-5 år. Ved uttak av gytemoden røye i innløpet i gyteperioden reduserer man fort klekkerifunksjonen som vannet synes å ha. En nøye oppfølging og uttynningsfiske i vannet vil ha effekt både på vannet og på hele nedre del av Kåvenvassdraget. Tiltak må iverksettes allerede fra sommersesongen 2017. A17-Kåvenvannet (Storvannet) Prøvefisket viser stor bestand av ørret og innslag av røye opp mot 0,5 kilo. Andelen røye utgjør ca. 25 % av prøvefiskeresultatet. At andelen røye var så stor var overraskende dog er det ikke foretatt prøvefiske i vannet tidligere som vi kjenner til, så bestanden kan nok ha vært så stor over legere tid. All røye som ble fanget var gytemoden eller hadde gytt, ørreten varierte noe mer. Det som overrasket mest var at vi ikke fanget større fiske, da spesielt ørret som har vart hoved bestand i vannet. Lokasjonen av prøvefiskegarna ved typiske gyteområder for ørret skulle gitt andre resultater av stor gytemoden ørret. Vannet har vært kjent for å ha innslag av stor ørret. Med det så vidt store antallet fisk som ble fanget på under 12 timer kan vannet være i en situasjon hvor bestanden er for stor. Ytterligere prøvefiske må foretas med original Jensen serie for å kunne fastsette mer nøyaktig både mengde fisk og størrelse. Vi er kjent med at det fiskes en del med garn i øst-enden av vannet. Folk kommer med båt til Kåven og drar opp til vannet og fisker med garn. Det er også to båter disponibelt i øst-enden av vannet, den ene er Alta Kraftlag sin båt. Hvor stort omfang det fiskes kjenner vi ikke til men vi får tilbakemeldinger fra sportsfiskere at det til tider registreres garn i denne delen av vannet. Prøvefisket viste ingen småfisk i vannet dvs fisk undre 3 hg. Dette kan nok ha en sammenheng med at fisk beiter seg opp på turen ned vassdraget og er av en viss størrelse når den går ut i vannet. Nedbeiting av rogn og yngel er nok en næringskilde for både ørret og røye når vannet tappes ned om vinteren. På senvinteren er fisk som fanges på isen mager og dårlig kvalitet (lys rød). Dette kan også være en konsekvens av gyting høsten i forveien. Selve gytingen foregår i strandområdene på senhøsten når vannet er fylt opp, dette fører nok til at en stor del av gytingen går tapt (rogna tørker opp på land). Hvor stor effekt dette har på fiskebestanden er vanskelig å anslå, men så lenge fisken trekker nedover i vassdraget vil vannet aldri bli fisketomt. Dette ble det heller ikke før kraftverksdemningene ble bygget og stanset fiske fra å vandre ut av Storvannet. Dog var nok gyteområdene den gang uforandret sommer og vinter. Stor blandingsbestand av ørret og røye opp mot halv kiloen kan tyde på at næringsgrunnlaget ikke gir grunnlag for ytterligere vekst i størrelsen på fisken. For å oppnå dette må nok bestanden reduseres og uttynningsfiske må foretas kontrollert over flere år (5-10 år). Man må også få kontroll på garnfisket som foregår i øst-enden av vannet for å unngå at de bestandsmål man setter seg ikke forrykkes av garnfiske. For å få en vekst i størrelsen på fisken foreslås det at så mye som 50 % av fiskebestanden må vurderes for uttak i perioden.

A23-Thomasvannet. Prøvefisket var resultatløst, det ble ikke fanget fisk. Det ble registrert garnbruk ved at man fant garntau på begge sider av vannet. Dette var imidlertid av eldre dato 2-5 år. Vi har ikke visuelle observasjoner av nyere dato om fisk i vannet, det er heller ikke meldinger om at det er tatt fiske i vannet de senere år. Vannet har hatt bestand av stor fin ørret i begrenset mengde frem til 2012, hvis det har vært foretatt fiske med garn som alt tyder på kan vannet være tilnærmet fisketomt i dag. Vannet har avrenning til Gardivannsvassdraget og fisk kan flyttes tilbake til vannet herfra (Rivarbuktelva). Elva fra vannet er så stri at ørret neppe vandrer andre vei. Dette krever tillatelse fra Miljøvernavdelingen på Fylkeskommunen. A24-Kjellarvannet. Prøvefisket viste ørret mellom 2 og 3 hg. Vannet er et rent ørretvann og er etter det vi kjenner til ikke prøvefisket tidligere. Vannet ligger nært til vei og bygda Øksfjordbotn. Det er en allment kjent av det fiskes mye med garn i vannet. Dette ligger litt utenfor det mest brukte områdene til rekreasjonsfiske og dette medfører at veldig lite oppmerksomhet er rettet mot vannet. Det er derfor lett å fiske med garn i vannet og med garnstørrelser på 16 omfar (39 mm). Vi fant flere spor rundt vannet etter garn, spor i bunnen og garntau fast i busker og steiner. Dette er nok hovedårsaken til at fisken ikke blir større i vannet. Vannet har avrenning til Nordelva i Øksfjordbotn og det ble registrert fisk i elva og dammene hele veien ned mot fjorden. Det antas at mye av yngelen som vokser opp trekker nedover elva for å beite og finne skjul, ørret vil nok kunne trekke tilbake til vannet uten altfor store problemer, noe vil nok imidlertid bli avsperret av stryk og små fossefall på veien ned mot fjorden. Det siste strekket av elva har innslag av sjøørret. Et begrenset uttak av småørret vil nok bedre bestanden i løpet av en periode på 3-5 år, samtidig som man må få kontroll på garnfisket med stormaskede garn. Vannet ligger som nevnt nært til vei og vil være lett å føre tilsyn med. Vannet brukes også til rekreasjonsfiske av familier som er medlemmer i laget noe som bedrer mulighetene for tilsyn, nærheten til vårt utfartsområde gir også gode muligheter for tilsyn i de mest aktuelle periodene for garnfiske. A13, A16, A21 og A22. Vannene (dammene) A13-Langdammen, A16-Stordammen, A21-Mikalvann og A22-Lille Mikalvann er alle rene transittvann i sine vassdrag. Vannene/dammenes størrelse tilsier også at man ikke bør prøvefiske disse kun ha dem med i en samlet kultiveringsplan for hele vassdragene og benytte disse som rekrutteringsvann (uttaksvann ved fiskeflytting). Flere av disse dammene med unntak av A16 bunnfryser nesten om vinteren og har en veldig begrenset bestand utenom sommerhalvåret. Etter en samlet vurdering har vi derfor valgt å ikke prøvefiske i disse da resultatene neppe har noen relevans i forpaktningssammenheng. Hvis vi imidlertid skulle bli aktuell som forpakter av hele Kåvenvassdraget og/eller hele Gardivannsvassdraget vil disse vannene/dammene være relevant i forpaktningssammenheng. Vi ser en helt klar fordel med å kunne stå som forpakter av et helt vassdrag over tid.

Leder i friluftsavdelingen tilbereder varmrøkt reinstek og Gilde s røkte kjøttpølser til middag. 5.3.3 Samlet konklusjon for rene ørretvann og blandingsvann. Ingen av vannene som vi prøvefisket ble friskemeldt, alle må enten tynnes i bestand eller styrkes i bestand. Et av vanna vurderes som særdeles viktig for nedre del av Kåvenvassdraget da vi antar at det nærmest har en funksjon som klekkeri i dag. Alle vann synes å være utsatt for garnfiske som påvirker vannene i ulik grad. Noen er tilnærmet fisketomme og andre har fremvekst av småfisk som følge av dette. Man kan ved første øyekast synes at en stor bestand av fisk på 4-5 hg er bra for et vann, når denne imidlertid ikke vokser i størrelse og vekt tyder dette på at næringsgrunnlaget ikke gir rom for dette. Eidetbakken rastested på tur og retur fra vårt friluftsområde.

5.4 ANBEFALINGER/TILRÅDNINGER. Styret behandlet prøvefiskeresultatene i november og vil følge opp de konklusjoner som er lagt i rapporten som følger: A1- Øvre Ajajavre. Nødvendige kultiveringstiltak i form av tilførsel av ørret må foretas i kultiveringsperioden 2016-2020. Nødvendige tillatelser må innhentes. A2-Ajajavre. Nødvendige kultiveringstiltak i form av uttynningsfiske av ørret må foretas i kultiveringsperioden 2016-2020. En del av dette uttynningsfisket kan benyttes til bestandsforbedring i A1. Nødvendige tillatelser må innhentes. A3-Øvre Spartavaggvann. Nødvendige kultiveringstiltak i form av kraftig uttynningsfiske av dvergrøye må foretas i kultiveringsperioden 2016-2020. Styret støtter den prioriteringsplan som legges i rapporten. Bestanden av kannibal røye må unngås å bli berørt av uttynningsfisket. Nødvendige tillatelser må innhentes. A4- Spartavaggvann. Nødvendige kultiveringstiltak i form av kraftig uttynningsfiske av dvergrøye må foretas i kultiveringsperioden 2016-2020. Styret støtter den prioriteringsplan som legges til grunn i rapporten. Bestanden av Kannibal røye må unngås å bli berørt av uttynningsfisket. Nødvendige tillatelser må innhentes. A5-Øvre Linjevann. Nødvendige kultiveringstiltak i form av tilførsel av ørret må foretas i kultiveringsperioden 2016-2020. Nødvendige tillatelser må innhentes. A6-Tredjevannet. Nødvendige kultiveringstiltak i form av uttynningsfiske av ørret må foretas i kultiveringsperioden 2016-2012. En del av uttynningsfisket kan benyttes til bestandsforbedring i A5. Nødvendige tillatelser må innhentes. A7-Linjevannet. Nødvendige kultiveringstiltak i form av uttynningsfiske av ørret må foretas i kultiveringsperioden 2016-2020. En del av uttynningsfisket kan benyttes til bestandsforbedring i Livlevaggegierat javre (A8) hvis forpakter er interessert/har konkludert med at ørretbestanden bør økes. Nødvendige tillatelser må innhentes. A9-Juhannajavre. Nødvendige kultiveringstiltak i form av kraftig uttynningsfiske må foretas i kultiveringsperioden 2016-2020. Styret støtter den prioriteringsplan som legges til grunn i rapporten. Eventuell bestanden av Kannibal røye må unngås å bli berørt av uttynningsfisket. Nødvendige tillatelser må innhentes. A10-Lokkarfjordvannet.. Nødvendige kultiveringstiltak i form av kraftig uttynningsfiske må foretas i kultiveringsperioden 2016-2020. Styret støtter den prioriteringsplan som legges til grunn i rapporten. Bestanden av Kannibal røye må unngås å bli berørt av uttynningsfisket. Nødvendige tillatelser må innhentes. A11-Hesteskovannet.. Nødvendige kultiveringstiltak i form av kraftig uttynningsfiske må foretas i kultiveringsperioden 2016-2020. Styret støtter den prioriteringsplan som legges til grunn i rapporten. Bestanden av Kannibal røye må unngås å bli berørt av uttynningsfisket. Nødvendige tillatelser må innhentes.

A14-Store Kjelldalsvann. Nødvendige kultiveringstiltak i form av uttynningsfiske/ned fisking av røyebestanden må prioriteres i kultiveringsperioden 2016-2020. Styret støtter de føringer rapporten legger for kultivering av vannet. Det er ønskelig av man forsøker å redusere røyebestanden til et minimum og at reproduksjon av røye i vannet reduseres til et minimum. Vannet s status som røyeklekkeri må forsøkes unngått i fremtiden også utover kultiveringsperioden. Nødvendige tillatelser må innhentes. A17-Kåvenvannet.. Nødvendige kultiveringstiltak i form av uttynningsfiske av ørret må foretas i kultiveringsperioden 2016-2020. En del av uttynningsfisken bør kunne benyttes til oppbygning av bestanden av stor ørret i A14-Store Kjelldalsvann. Nødvendige tillatelser må innhentes. A23-Tomasvannet. Nødvendige kultiveringstiltak i form av tilførsel av ørret må foretas i kultiveringsperioden 2016-2020. Styret beklager at bestanden er fisket ned med garn og ønsker at man benytter vannet i opplæringsøyemed for de yngste. Nødvendige tillatelser til tilførsel av fiske fra bekken mellom Tomasvann og Rivarbuktelva må innhentes. Styret tilrår at man starter prosessen allerede fra våren 2017 når det er mye ørret i bekken. A24-Kjellarvannet.. Nødvendige kultiveringstiltak i form av uttynningsfiske av ørret må foretas i kultiveringsperioden 2016-2020. Styret ønsker en vurdering av bestanden fra Kjellarvannet og ned mot fjorden og et estimat på hvor stor del av bestanden som ikke klarer å vandre tilbake til Kjellarvannet. Nødvendige tillatelser må innhentes. Felles for alle. Styret anbefaler en bruk av tilgjengelige ressurser hvor denne fordeles på alle vann slik at noe blir gjort i alle vann fremfor at man tar et og et vann. Når det gjelder de rene røyevanna støtter styret prioriteringene i rapporten. Styret vil presisere nødvendigheten av å innhente nødvendige tillatelser og fagkompetanse i arbeidet. Det er ønskelig at man følger arbeidet som UIT gjennomfører i Skibottendalen i tilsvarende røyevann og bruker resultatene av dette i arbeidet med røyevannene. Styret ber også om at man bredt offentligjør resultatene av kultiveringstiltakene hvert år i tillegg til pålagte meldinger/rapporter. Styret vil også på bakgrunn av resultatene fra prøvefisket og de observasjoner man har gjort om utstrakt garnbruk over lengere perioder, anbefale at man ser på nytt på behovet om et mer organisert og operativt oppsyn. Styret vil også henstille til FEFO om at oppsyn må være et av hovedkriteriene for å få forpakte vann over lengere perioder. Styret anbefaler utmarksavdelingen i FEFO å støtte de tilrådninger styret gir for Kåvenvassdraget og omegn. Rivarbukt, 30. november 2016 Peter C. Roberts Leder Nils-Henning Hansen Nestleder/sekretær