Semesteroppgave i interaktiv musikk

Semesteroppgave i interaktiv musikk Linjalinstrument Lyd er svingninger i lufttrykk forårsaket av en lydkilde. Denne lydkilden kan være en høyttaler, et instrument, en motor som går på tomgang eller andre gjenstander som vibrerer og dermed flytter luften rundet seg. Lyden som produseres er avhengig av hvordan gjenstanden vibrerer, de akustiske forholdene rundt den, samt dens størrelse, form og materiale. Hvis man er kreativ kan hvilken som helst gjenstand brukes for å lage lyder. Dersom man kan kontrollere dynamikk, klang, tonehøyde og andre akustiske parametere kan gjenstanden brukes som et instrument. I denne oppgaven skal jeg, i form av forsøk med tilhørende lydfiler, undersøke ulike problemstillinger knyttet til produksjon av lyd ved hjelp av en linjal. Videre skal jeg diskutere teknikker for opptak og forsterkning av lyden, samt vurdere instrumentet. Utstyr - 5 små linjaler fra KUM (2,1x15,4 cm) (Bilde 1) - 2 skrutvinger - 1 treplanke - 1 bord - 1 Røde NT2-A stormembranmikrofon - 1 AKG C 411 III kontaktmikrofon m/ XLR-adapter - Dobbeltsidig teip - 1 Steinberg CI 1 lydkort - 1 Korg TM-40 tuner Forsøk 1 I dette forsøket skal jeg undersøke hvordan man kan lage lyd ved å stryke linjalen over en bordflate i en utholdt bevegelse. Hvis jeg holder linjalen i en ende og fører et av hjørne i den andre enden over bordflaten,som illustrert i bilde 2, lager jeg en utholdt lyd. Siden bordet min er av heltre er det mange små ujevnheter i overflaten som linjalen hopper på. Det gjør at lyden blir mer iterativ enn hvis bordflaten hadde vært jevn. Hvis jeg holder nærmere den enden av linjalen som er i kontakt med bordflaten (Bilde 3), blir lyden mer dempet fordi linjalen, som er tynn, ikke vibrerer like Side 1 av 8

mye. Det gjør at den mykere lyden fra den tykke bordflaten står frem. Hvis hele kortsiden av linjalen er i kontakt med bordflaten (Bilde 4), blir lyden tynnere og mer høyfrekvent. Også her blir lyden dempet hvis jeg holder nærmere kontaktpunktet. Som forventet blir lyden som lages når hele langsiden er i kontakt med bordflaten veldig lik sistnevnte teknikk (Bilde 5). Lyden blir kraftigere og man får en interessant lydfilteraktig effekt siden linjalen er i kontakt med mange av ujevnhetene i bordet samtidig. Hvis man legger hele linjalen ned på bordflaten og flytter den rundt (Bilde 6), lager det en lyd som minner om hvitt støy. Det er en lyd uten noe særlig karakter, men det øvre frekvensspekteret er dempet slik at lyden blir forholdsvis myk. Ved å føre linjalen over bordflaten på ulike måter har man god kontroll på dynamikk, men det er ikke mulig å endre tonehøyde, bare klangfarge. Teknikken egner seg godt til å skape effekter og støy. Det vil være mulig å lage en interessant panoreringseffekt ved å bruke to mikrofoner på hver sin side av bordet. Dersom linjalen er delvis i luften og man beveger den langs kanten av bordflaten (Bilde 7), vil det produseres en svak tone blant støyen. Denne endres avhengig av hvor mye av linjalen som er utenfor kanten av bordflaten. Dette vil jeg se nærmere på i forsøk 4. Forsøk 2 Som nevnt i slutten av forsøk 1 vil linjalen produsere en tone hvis en del av den får vibrere fritt i luften. Da startet linjalen å vibrere fordi den delen som fortsatt var i kontakt med bordflaten ble ført over ujevnheter. I dette forsøket skal jeg utforske andre måter å starte denne vibrasjonen på. For enkelhets skyld fester jeg linjalen mellom bordet og en bok ved hjelp av en skrutving (Bilde 8). Side 2 av 8

Den enkleste måten å starte vibrasjonen på er å slå på linjalen med en finger (Bilde 9). Fingeren er myk og kan derfor presse ned linjalen og slippe den slik at spenningen får den til å vibrere uten å lage uønskede lyder. Hvis man gjør det samme med en hard gjenstand vil den lett kunne lage klirrelyder og andre skarpe lyder utenfor selve anslaget eller tonen. Man kan justere dynamikken ved å variere hvor langt ned man presser linjalen før man slipper den og lar den vibrere. Hvordan fingeren brukes for å starte vibrasjonen vil endre ansatsen og tonen. Hvis man presser linjalen til siden og ikke ned (Bilde 10), vil tonen få en annen ansats og andre overtoner. Et problem med denne teknikken er at tonehøyden endres noe avhengig av hvor mye linjalen presses ned før den slippes. Dersom man presser ned langt ned for å få en mer lydsterk tone vil tonen bli noe lavere enn hvis man slår lett på linjalen uten å presse den ned. ADSR kurve Denne måten å starte vibrasjonen på gir god kontroll over både dynamikk og tonehøyde siden man kan stemme linjalen ved å flytte den inn og ut fra kanten på bordplaten. Den gir også en veldig sterk ansats og en svak tone. Hvis dette hadde vært en synthesizer hadde omhyllingskurven sett ut som grafen ved siden av viser. En annen måte å starte vibrasjonen på er å bruke en stikke eller kølle som man slår på linjalen med. Jeg har brukt en blyant med et lite viskelær i enden, en blyant med et stort viskelær teipet fast i enden og sistnevnte med bomull rundt viskelæret (Bilde 11). Bomullen ble påført ved at jeg vætet den, gjorde den kompakt og formet den rundt viskelæret. Dette gjør at bomullen ikke er for myk og er tettsittende slik at energien overføres mellom resten av køllen og linjalen. Side 3 av 8

Blyanten med et lite viskelær i enden lager en fin og ren tone, men med et sterk anslag. Lyden minner om en marimba. Blyanten med et stort viskelær teipet fast i enden lager den samme rene tonen, men anslaget er mykere og mindre høyfrekvens. Den ekstra vekten gjør at man lettere kan spille lydsterke toner. Blyanten med bomull rundt viskelæret er det redskapet som ligner mest på en kølle til melodisk slagverk. Det er en forholdsvis hard kjerne med litt vekt som er dekket av mykt stoff. Lyden som produseres med denne køllen er hakket mykere enn blyanten med et stort viskelær. Ansatsen er mye svakere slik at tonen står tydelig frem. Av de tre køllene jeg har testet er denne som skaper den minst perkusive ansatsen og den tydeligste tonen. Forsøk 3 I dette forsøket vil jeg utforske ulike måter å feste linjalene til en bordflate. Dette vil ha mye å si for spilleteknikk, fleksibilitet, samt tonens klang og sustain. Den enkleste måten å feste linjalen til bordet er å holde den med hånden (Bilde 12). Dette åpner for flere spilleteknikker og utøveren har kontroll over mange parametere. Man kan justere hvor mye linjalen blir dempet, tonehøyde og klang i tillegg til rytme og ansats. Ulempen med denne teknikken er at man er begrenset til en linjal. Hvis man fester linjalen til bordet med en skrutving (Bilde 13), sitter den veldig godt fast og har dermed stabil klang og intonasjon. Ulempen med dette er at man trenger en skrutving for hver linjal og lyden blir skurrete fordi linjalen er festet og vibrerer mellom to harde gjenstander. For å kunne feste flere linjaler til bordet er det hensiktsmessig å bruke en stor flate som presser ned mot bordflaten. For eksempel en tung stabel med bøker (Bilde 14), men selv med en stabel på 5,5 kg sitter ikke linjalen skikkelig fast og stemmingen er ikke stabil. Side 4 av 8

Den beste måten å feste flere linjaler til bordet samtidig på er å lage en slags sandwich som er holdt sammen av to skrutvinger. En hard bordflate nederst, deretter en myk bok, linjalene, og til slutt en hard planke på toppen (Bilde 15). Skrutvingene holder alt på plass slik at instrumentet er stabilt, bordflaten og planken sørger for å spre trykket fra skrutvingene jevnt utover og boken demper vibrasjonene slik at man unngår å lage en skurrelyd. Det er hensiktsmessig å ha skarpe kanter på det som er i kontakt med linjalene slik at man presist kan stemme instrumentet. Det vil da være mulig å notere ned hvor ulike toner ligger på linjalen og hvor mye tonen endrer seg per millimeter. Forsøk 4 I dette forsøket skal jeg undersøke hvordan linjalene er stemt. Dette gjør jeg ved å feste linjalene mellom en bok og et trestykke som jeg har festet en kontaktmikrofon til (Bilde 16). Denne sender signalet via et lydkort til en tuner (Bilde 17). Tuneren viser tonen og hvor høy eller lav den er i forhold til en A4 på 440Hz. Jeg har regnet tonen som ren hvis den ikke går mer enn 20 cent fra perfekt stemming. Hvis den er mer enn 20 cent for lav markerer jeg tonen med et - bak bokstaven og med et + hvis den er mer enn 20 cent for høy. Det er mange feilkilder i dette forsøket. Mikrofonen sender ut mye støy, så tuneren har vanskeligheter med å skille tonen fra annet bakgrunnsstøy. Det er blir produsert mange overtoner som varierer i volum avhengig av ansats og spilleteknikk. Skrutvingen, linjalene og resten av oppsettet kan bli upresist satt opp. Likevel vil dette forsøket gi et inntrykk av hvor stor variasjon det er mellom linjalene og hvor mye de endrer tonehøyde. Jeg har brukt fem like linjaler og sjekket dem på 15 punkt med 0,5 cm avstand. Hvor mye av linjalen som vibrerer er målt i cm i første kolonne. Linjal nr. 1 2 3 4 5 3.0 cm C# C# - C# - C# - C# + 3.5 cm A - G# + G + G# + G# + Side 5 av 8

4.0 cm E + E - Eb + E - E 4.5 cm C C - B + C - C 5.0 cm A - G# + G# G# A - 5.5 cm F F + F F + F + 6.0 cm D + Eb - D - D + Eb - 6.5 cm C - B + B B + C - 7.0 cm A A A - A A + 7.5 cm G - G - F# G - G - 8.0 cm F - F - E E + F - 8.5 cm Eb - D + D D + D + 9.0 cm C# - C + C C + C# - 9.5 cm Bb + B - Bb Bb + B- 10.0 cm A A - G# A - A Linjalene treffer omtrent de samme tonene. På 3,0 cm ser vi at alle holdt seg i nærheten av C#. Det samme ser vi på 5,5 cm med F, men på 5,0 cm er det både en A og en G#. Dette betyr nødvendigvis ikke at det er større variasjon her, men at senter Ikke er på en ren tone. Senter er her på en høy G#. Vi ser også at intervallene mellom hvert punkt blir mindre desto lavere tonen blir. Akkurat som på en gitar der båndene blir mindre i høyden, blir linjalene mer sensitive for justering i avstand jo høyere tone er. En annen ting som er verdt å merke seg er at linjalene stort sett har samme intervaller mellom punktene jeg har målt, men det finnes noen unntak. For eksempel hos linjal 1 og 2 på 6,0 cm og 6,5 cm. På 6,0 cm er linjal 2 høyere enn linjal 1 og på 6,5 cm er det omvendt. Det kan være mange grunner til dette. Det kan være skader eller andre forskjeller i materialet og oppbygningen av linjalen, skrutvingen kan ha vært strammere eller jeg kan ha bommet på centimetermålet. Forsterkning Lydene som blir utforsket i denne oppgaven skapes ved at en linjal er i kontakt med en flate. Det betyr at flaten også vibrerer. Denne vibrasjonen kan fanges opp av en kontaktmikrofon som plugges i et lydkort, et miksebord eller lignende. En annen måte å forsterke lyden på er å plassere en vanlig mikrofon nært linjalen. Problemet med dette er at mikrofonen fort kommer i veien, og siden lyden som produseres av instrumentet er veldig svak vil støy og andre uønskede lyder overdøve instrumentet. Dersom jeg hadde brukt linjaler av metall ville pick-ups plassert like ved kanten av bordflaten være en god løsning. Side 6 av 8

I opptakene som er gjort i forbindelse med forsøkene har jeg brukt en stormembranmikrofon og en kontaktmikrofon. Stormembranmikrofonen er stilt inn på nyrekarakteristikk og plassert så nær linjalen som mulig for å unngå å ta opp uønskede lyder. Kontaktmikrofonen er festet med en tynn dobbeltsidig teip til en hard flate som er i kontakt med linjalen. Den vanlige mikrofonen tok opp lyden på en god måte, men det ble også tatt opp støy fra naboen og knirking i stolen jeg satt på. Med kontaktmikrofonen ble det et renere opptak uten så mye støy fra omgivelsene. I tillegg ble ansatsen dempet slik at selve tonen var tydeligere. Vurdering Linjalen er i stand til å skape både utholdte toner og korte, impulsive effekter. Utøveren har kontroll over dynamikk, tonehøyde, klang og rytme, men det er vanskelig å renstemme instrumentet. Derfor er instrumentet mindre egnet for samspill med tradisjonelle instrumenter. Likevel er det et fleksibelt instrument som kan innta rollen som både perkusjon, bassinstrument og melodiførende instrument. Instrumentet kan effektivt forsterkes med en kontaktmikrofon slik at det kan brukes i live sammenheng og studio. Lydopptak I lydklippet Forsøk 1 demonstrerer jeg ulike måter å føre linjalen over en flate. Jeg nummererer teknikkene 1 til 7. 1 Jeg holder linjalen i en ende og fører et hjørne i andre enden over bordflaten. 2 Jeg gjør det samme og veksler mellom å dempe linjalen med fingeren. 3 Jeg holder linjalen i en ende og fører motsatt kortside over bordflaten. 4 Jeg gjør det samme og veksler mellom å dempe linjalen med fingeren. 5 Jeg fører langsiden av linjalen over bordflaten. 6 Jeg holder hele linjalen ned mot bordflaten og fører den fram og tilbake. 7 Jeg gjør det samme, men lar en del av linjalen stå ut i luften. I lydklippet Forsøk 2 demonstrerer jeg ulike måter å slå på linjalen mens den henger ut i luften. Jeg nummererer teknikkene 1 til 5. 1 Jeg presser ned linjalen med fingeren og slipper den. 1 2 Jeg gjør det samme mot siden. 2 3 Jeg slår på linjalen med blyant 1. 4 Jeg slår på linjalen med blyant 2. 3 5 Jeg slår på linjalen med blyant 3. I lydklippet Forsøk 3 demonstrerer jeg ulike måter å feste linjalene til bordet. Jeg nummererer teknikkene 1 til 4. Side 7 av 8

1 Jeg holder fast linjalen med hånden. 2 Jeg fester linjalen med en skrutving. 3 Jeg fester linjalene ved å legge vekt på dem i form av en stabel med bøker. 4 Jeg fester linjalene i en sandwich bestående av bord bok linjaler planke ved hjelp av to skrutvinger. Jeg har også laget en kort cover av Apache av The Shadows innledet med Morgenstemning av Grieg. Dette opptaket er gjort med kun kontaktmikrofonen. Jeg har lagt på en ekkoeffekt i etterkant av opptaket. Side 8 av 8