Produktivitetseffekter av agglomerasjon Konferanse om mernytte 7. mars 2016 Jens Fredrik B. Skogstrøm Seniorøkonom, PhD

Hva skal jeg snakke om i dag? En kort innføring i vår beregningsmetode Våre beregninger for fergefri E39 En diskusjon rundt dobbelttelling

Vår beregningsmetode

Fra investeringer i infrastruktur til økonomisk vekst Investeringer Redusert reisetid Beregning av agglomerasjonseffekter Regional forstørring NOREG Økt produktivitet Økonomisk vekst

Hvordan beregner vi regional forstørring? Regner ut antall interaksjoner* N basert på befolkning M, reisetid δδ iiii, og diskonteringsfaktor γγ=1,2 NN ii = MM ii 2 + jj MM ii MM jj ee γγδδ iiii Endring i interaksjoner: PP ii = NN ii δδ NN ii δδ *Utregningsmetoden er basert på Heggedal, Moen og Riis (2014) og justert for å ta hensyn til et ubegrenset antall kommuner

Hvordan beregner vi produktivitetseffektene? Endring i produktivitet (TFP): TTTTTT ii = ωω PP ii Der ωω er elsastisiteten med lavt anslag ωω =0,04 og høyt anslag ωω =0,09 Aggreger opp på fylkesnivå basert på kommunens andel av fylkets verdiskaping Verdiskaping i kommunene er hentet fra Menons kommunefordelte nasjonalregnskap

Hvorfor denne funksjonsformen? Produktivitetseffekt av redusert reisetid Overestimert Underestimert Underestimert 60 minutter Reisetid

Hvordan inngår kostnadene? Vi legger inn investeringene som økt offentlig konsum i NOREG Offentlig konsum vris også mot bygg- og anleggssektoren Kostnader kommer i form av dårligere utnyttelse av ressursene

Hvordan spres effektene ut på fylkene? I NOREGs regionalmodul handler fylkene med hverandre avhengig av avstand og egenproduksjon. Dette gir oss beregnede handelsmønstre som varierer mellom sektorer og over tid Sjokk som treffer ett eller flyere fylker spres på følgende vis 1. Avviket i BNP mellom endringsbanen og referansebanen legges til ett eller flere fylker 2. Effekten spres videre ut på landet i henhold til handelsmønsteret Effekten av investeringene og produktivitetsgevinster spres separat

Våre beregninger for fergefri E39

Antall påvirkede reiser (fra kommune til kommune) 385 Gjennomsnitt 27 Redusert reisetid Median 13 Minimum 0,7 Maksimum 211 Gjennomsnittlig prosentvis reisetidsbesparelse 34 % Kilde: Statens vegvesen og Menon

Bidrag til nasjonal TFP (øvre anslag) Effekt på nasjonal TFP 1,00% 0,90% 0,80% 0,70% 0,60% 0,50% 0,40% 0,30% 0,33% 0,53% 0,64% 0,83% 0,94% Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane 0,20% 0,10% 0,00% 2016 0,02% 0,05% 2020 2025 2030 2035 2040 2045 Møre og Romsdal Sør-Trøndelag

Investeringer, høyt anslag på kostnader Milliarder 2014-NOK 80 70 60 50 40 30 20 10 4 mrd. 41 mrd. 72 mrd. 66 mrd. 73 mrd. 34 mrd. 12 mrd. Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag 0 2013-2015 2016-2020 2021-2025 2026-2030 2031-2035 2036-2040 2041-2045

Netto avvik i BNP fra referansebanen (mill. 2014-NOK) 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0-2 000 Totaleffekten på BNP over tid fordelt på fylker 2015 2020 2025 2030 2035 2040 2045 2050 2055 2060 Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Andre fylker

Totaleffekten på BNP over tid fordelt på fylker Netto avvik i BNP fra referansebanen (mill. 2014-NOK) 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0-2 000 2015 2020 2025 2030 2035 2040 2045 2050 2055 Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Andre fylker 2060

Totaleffekt på BNP av fergefri E39* 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0-2 000-4 000 373 mrd. NOK 122 mrd. NOK Høy elastisitet, lav kostnad Lav elastisitet, høy kostnad 2013 2016 2019 2022 2025 2028 2031 2034 2037 2040 2043 2046 2049 2052 2055 2058 *2014-NOK discounted to 2015

Oppsummering av beregningene for fergefri E39 Hvilke elementer er beregnet? Mulig dobbelttelling? Beregnet (mer)nytte Produktivitetsøkning gjennom agglomerasjon Ja, men antakeligvis ikke hele effekten 122 373 milliarder kroner Analyseperiode 45 år (2015-2060)

Hva med dobbelttelling?

Teller vi dobbelt? Nei, ikke om vi kun ser på selve BNP-effekten alene Vi fanger heller ikke opp nytte som ikke slår ut i BNP Ja, om vi skal legge våre resultater til de eksisterende beregningene Hva kan legges til?

Hva kan legges til? Eksterne effekter av agglomerasjon Andre lønnsmottakere Andre bedriftseiere

Hva kan legges til? Eksterne effekter av agglomerasjon Skatt

Hva kan legges til? Eksterne effekter av agglomerasjon Skatt Store endringer i arbeidstilbud og valg av arbeidsplass Store reduksjoner i reisetid har stor effekt på aktørenes tilpasning Hvor mye av dette fanges opp i dagens tidsverdier?

Hva kan legges til? Eksterne effekter av agglomerasjon Skatt Store endringer i arbeidstilbud og valg av arbeidsplass Bedriftseiernes andel av verdiskapingen Sentralisert lønnsdannelse Tynne arbeidsmarkeder Andre kilder til markedssvikt

Hva kan legges til? Eksterne effekter av agglomerasjon Skatt Store endringer i arbeidstilbud og valg av arbeidsplass Bedriftseiernes andel av verdiskapingen Regional variasjon i produktivitet og dermed høyere tidsverdier Effekten av økt arbeidstilbud undervurderes eller overvurderes i standardberegningene

Hva kan legges til? Eksterne effekter av agglomerasjon Fanges opp i beregnet elastisitet Skatt Store endringer i arbeidstilbud og valg av arbeidsplass Bedriftseiernes andel av verdiskapingen Regional variasjon i produktivitet og dermed høyere tidsverdier Markedssvikt som «forutsettes bort» i dagens analyser. Smitter over i dagens analyser av agglomerasjonseffekter?

Hvorfor er det viktig å få med disse effektene? De kan variere mellom prosjekter Vi vurderer ikke prosjektene riktig relativt til hverandre Man får ikke med alle nyttegevinstene av samferdselsprosjekter Vi investerer for lite

Hva må vi finne ut og hvordan finner vi det ut? Hva? Hvilken elastisitet er riktig? Hvor avtakende er effekten med avstand? Hva kan legges til de eksisterende analysene? Hvordan? Analyser på individ- og avdelingsnivå Kvasi-eksperimenter (utbygginger)