Verneplan for skog. Tilråding om vern av utviding av Hæstad naturreservat, Fyresdal kommune, Telemark fylke.

Verneplan for skog. Tilråding om vern av utviding av Hæstad naturreservat, Fyresdal kommune, Telemark fylke. Rik kildeskogsmark under Lienenuten. Foto: Jon B. Klepsland Fylkesmannen i Telemark Juni 2016

INNHALD 1. Framlegg... 3 2. Heimel... 3 3. Verneverdiar... 4 4. Andre interesser... 4 5. Trugslar mot verneverdiane... 4 6. Sakshandsaming... 4 7. Viktige endringar under handsaminga av verneplanen.... 5 8. Forvalting, økonomiske og administrative konsekvensar.... 6 9. Lokal og sentral høyring... 6 9.1. Generelle merknader ved lokal og sentral høyring... 6 9.2 Generelle merknader til forskriftene ved lokal og sentral høyring... 7 9.3 Fylkesmannen sine kommentarar og tilrådingar til dei generelle merknadene... 7 9.4 Merknader til det føreslegne området... 7 9.5 Fylkesmannen sine kommentarar og tilrådingar til det føreslegne området... 9 Vedlegg: 1 A : Framlegg til forskrift for Hæstad naturreservat........ 10 1 B : Framlegg til avgrensing av Hæstad naturreservat.... 13 Fylkesmannen si tilråding juni 2016 side 2 av 13

1. Framlegg Fylkesmannen gjer med dette framlegg om vern av skog i privat eige i Fyresdal kommune i Telemark fylke. Tilrådinga gjeld utviding av eksisterande naturreservat i medhald av naturmangfoldloven. Framlegget til vern er tufta på ordninga med friviljug vern av skog. Områda utvidinga gjeld er: Namn på reservat Tal på eigarar Kommune Totalt Areal (daa) Verneverdi Utviding av Hæstad naturreservat 2 Fyresdal 2440 * Lokal Saman med eksisterande naturreservat får området regional verdi (**). 2. Heimel Området vil bli verna som naturreservat med heimel i lov av 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). I lova er det i 35 til 39 gjeve heimel for ulike vernekategoriar. Generelle mål for områdevern fylgjer av naturmangfoldloven sin 33. Føremålet med det einskilde verneområdet må likevel skildrast konkret og knytast opp mot vilkåra som gjeld for den einskilde vernekategori i 36 og 37. Naturreservat er det strengaste vernet etter naturmangfoldloven. Vedtak om oppretting av naturreservat vert gjort av Kongen i statsråd etter naturmangfoldloven sin 37, som lyder slik: Som naturreservat kan vernes områder som a) inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, b) representerer en bestemt type natur, c) på annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold, d) utgjør en spesiell geologisk forekomst eller e) har særskilt naturvitenskapelig verdi. Som naturreservat kan også vernes et område som er egnet til ved fri utvikling eller aktive gjenopprettingstiltak å få verneverdier som nevnt i første ledd. I et naturreservat må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. Et naturreservat kan totalfredes mot all virksomhet, tiltak og ferdsel. I forskriften kan det gis bestemmelser om vern av kulturminner i reservatet. Treffes vedtak om reservat som krever aktive gjenopprettingstiltak, eller vedtak om reservat der bruk er en forutsetning for bevaring av det biologiske mangfold, skal det samtidig med vernevedtaket legges fram et utkast til plan for skjøtsel for å sikre verneformålet. Planen kan omfatte avtale om bruk av arealer, enkeltelementer og driftsformer. Planen eller avtalen kan inneholde bestemmelser om økonomisk kompensasjon til private som bidrar til områdets skjøtsel. Fylkesmannen si tilråding juni 2016 side 3 av 13

Vurdering i høve til naturmangfoldloven kap. II Med omsyn til kunnskapsgrunnlaget (jf. 8 i nml.), så ligg det føre god dokumentasjon av arter og naturtypar i området, jf. omtala i kap. 3 Verneverdiar. Restriksjonane på inngrep og tiltak som verneforskrifta regulerer vil taka vare på verneverdiane, og den bruken som vert tillate vidareført vil ha liten negativ verknad på dei. På bakgrunn av det kunnskapsgrunnlaget som ligg føre er vår vurdering difor at effekten av vernet på verneverdiane og naturmangfaldet i sum vil vera positiv. Ut frå denne konklusjonen ser vi det ikkje som naudsynt å gå nærare inn på prinsippa i naturmangfoldloven 9-12. 3. Verneverdiar Eit vern av utvidingsområdet vil sikre areal med til dels store verneverdiar. Utvidingsområdet har lokal verneverdi, medan det eksisterande Hæstad naturreservat har regional verneverdi. Verneframlegget er grunna på følgjande rapportar: Brandrud T. E. 2009. Naturverdier for lokalitet Hæstad, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2008. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. Klepsland J. T. 2013. Naturverdier for lokalitet Hæstad utvidelse, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=3866) Føremål Utvidingsforslaga vil styrke verneverdien for det eksisterande verneområdet Hæstad naturreservat monaleg, ved å tilnærma doble arealet med produktiv eldre barskog, dessutan ligg ein stor del av denne skogen lågare enn det som så langt er fanga opp. Utvidingsareala har dessutan tilleggskvaliteter i form av større areal med intermediær til rik myr. Etter Fylkesmannen si vurdering fyller området dei krava som 37 i naturmangfoldloven set for område som kan vernast som naturreservat. 4. Andre interesser Planstatus for områda Areala er LNF-område i arealdelen til kommuneplan for Fyresdal. 5. Trugslar mot verneverdiane Skogsdrift kan i deler av områda vera ein trugsel mot verneverdiane. Ferdsel og beiting vert ikkje sett på å vera noko trugsel i området i dag. 6. Sakshandsaming Bakgrunn Vern av skog har dei siste 15 åra vorte prioritert i verneplanarbeidet i Noreg. Gjennom handsaming av St.meld. nr. 25 (2002-2003) slutta Stortinget seg til Regjeringa si innstilling om ei kraftig opptrapping av skogvernet i Noreg. St.meld. nr. 25 trakk og opp viktige prinsipp og satsingsområde for ei slik opptrapping av skogvernet. Mellom anna at eit utvida skogvern Fylkesmannen si tilråding juni 2016 side 4 av 13

skulle følgja dei faglege råda i rapporten Evalueringen av skogvernet i Norge, laga av NINA og Skogforsk. I meldinga blei friviljug vern trekt fram som ein viktig strategi for det framtidige skogvernet i Noreg. Friviljug vern tyder at skogeigar(-ane) tilbyr staten vern av eigen skog. Miljøvernmynda vurderer tilboda og gjer naturfaglege registreringar for å kartleggje verneverdiane. Om det etter ei slik registrering er aktuelt å legge fram eit verneforslag for det aktuelle arealet, skal det gjennomførast forhandlingar med grunneigar om avgrensing, verneforskrift og økonomisk erstatning. Det vanlege er at når staten og grunneigar er samde om desse punkta vil området gjennomgå vanleg sakshandsaming i tråd med naturmangfoldloven. Etter avtale med grunneigar kan melding og høyring av verneframlegg likevel gjerast før avtale er underteikna. Konkret om området Tilbod om friviljug vern for utviding av Hæstad naturreservat vart motteke i brev direkte frå grunneigarane, dagsett 8. september 2011. Melding om oppstart Formell melding om start på verneplanarbeidet blei sendt 15. desember 2015. Innkomne merknader blei kommentert i høyringsdokumentet. Høyring I samsvar med naturmangfoldloven og reglane om sakshandsaming til denne, sendte Fylkesmannen framlegget til vern ut på høyring 15. mars 2016 med frist 25. mai 2016. Det blei gjort ei felles lokal og sentral høyring. Det kom inn to fråsegner til lokal høyring og seks fråsegner til sentral høyring. Vidare saksgang Fylkesmannen sender, på bakgrunn av høyringsdokumentet og innkomne fråsegner, tilråding om vern til Miljødirektoratet. Til vanleg vil det på dette tidspunktet i verneprosessen vera gjennomført forhandlingar og underskrivne avtaler med grunneigarane. På grunn av knappe fristar vert tilrådinga denne gongen sendt før forhandlingane er sluttført. Dette vert gjort etter avtale med grunneigarane og Miljødirektoratet. Direktoratet legg så saka fram for Klima- og miljødepartementet, som deretter vil førebu saka og gjera framlegg om vernevedtak for Kongen i statsråd. Etter vernevedtak ved kgl. res. vil erstatninga i tråd med underskrivne avtaler bli betalt ut av Miljødirektoratet. Fylkesmannen får etter det normalt i oppdrag å gjera vedtaket kjent lokalt og sørgje for at naturreservatet blir forsvarleg merka og skilta. Dette vert vanlegvis gjort ved at Fylkesmannen ber om grensegang ved jordskifteretten, i dette høvet vil det bli ved Øvre Telemark jordskifterett. 7. Viktige endringar under handsaminga av verneplanen. Det vert ikkje gjort framlegg om endringar av namn på området. Under grensegangen ved jordskifteretten vart det oppdaga at eigedomsgrensene mellom gnr./bnr. 81/1 (verneområdet) og tre av naboeigedomane ikkje var endeleg fastlagde. Desse eigedomsgrensene var og vernegrense. Dette gjer at vernegrensa nå er endra mellom gnr./bnr. 81/1 og 89/2 i området mellom Berrfjell og Storrtjørn. For dei to andre eigedomane vil ikkje Fylkesmannen si tilråding juni 2016 side 5 av 13

eigedomsgrensene lenger vera vernegrense, og fastlagd eigedomsgrense er ikkje synleg på vernekartet. Det er dessutan gjort ein mindre grensejustering som er synleg på vernekartet ved Lisleåi. Dette er bakgrunn for at vernegrensa i vår tilråding ikkje er lik grensene for utvidingsområdet til Hæstad naturreservat slik dei vart vist i høyringsdokumentet. 8. Forvalting, økonomiske og administrative konsekvensar. Det er etter Fylkesmannen si vurdering ikkje trong for forvaltingsplan for dette området. Vern av utvidingsarealet vil ikkje føre med seg stor trong for oppsyn. 9. Lokal og sentral høyring Verneplanen vart sendt på lokal høyring til grunneigarar, Fyresdal kommune, Telemark fylkeskommune, og til følgjande brukarorganisasjonar, regionale statlege etatar, næringsinteresser og lokale interesseorganisasjonar:forum for Natur og Friluftsliv Telemark, Fyresdal Bondelag, Fyresdal Jakt og Fiskarlag, Fyresdal skogeigarlag, Naturvernforbundet i Telemark, NJFF Telemark, Norsk Ornitologisk forening Telemark, NVE Region Sør, Statens vegvesen Region sør, Telemark Bonde og småbrukarlag, Telemark Bondelag, Telemark Botaniske forening, Telemark Orienteringskrets, Telemark Sau og Geit, Telemark Turistforening og Vest- Telemark kraftlag. Verneplanen ble sendt på sentral høring til: Statens landbruksforvaltning, Kommunenes sentralforbund, Forsvarsbygg, Statens Kartverk, Språkrådet, stadnamnetenesta for Austlandet og Agderfylka, Direktoratet for kulturminneforvaltning, Direktoratet for mineralforvaltning, Norges Geologiske Undersøkelser, NSB hovedadministrasjon, Jernbaneverket, AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Vegdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statkraft SF, Statnett SF, Statskog SF, Norges Bondelag, Norsk Sau og Geit, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, NORSKOG, Norges Luftsportsforbund, Naturvernforbundet, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Botanisk Forening, Botanisk museum NMH, Norsk organisasjon for Terrengsykling NOTS, Norsk Orkideforening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, WWF Norge, Den Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Norges Idrettsforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges handikapforbund, NHO Reiseliv, Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Norsk Biologforening, SABIMA, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk institutt for naturforskning, Biologisk institutt - Universitetet i Oslo, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, NTNU, Fakultetet for naturvitenskap og teknologi - NTNU, Vitenskapsmuseet - NTNU, Ringve botaniske have og Universitetet for miljø- og biovitenskap. 9.1. Generelle merknader ved lokal og sentral høyring Lokal og sentral høyring Ingen merknader. Fylkesmannen si tilråding juni 2016 side 6 av 13

9.2 Generelle merknader til forskriftene ved lokal og sentral høyring Lokal og Sentral høyring Forsvarsbygg (brev dagsett 25.04.2016) uttaler følgjande: «Vi syner til melding Høyring av verneplan for frivillig skogvern utviding av Hæstad naturreservat i Fyresdal kommune. Forsvarsbygg gjev uttale til denne type sakar med det utgangspunkt å ivareta Forsvarets arealbruksinteresser. Vi har ingen merknader til avgrensinga i saken. Vi har derimot ein støttande merknad til framlegg til føresegn som inneheld eit unntak: Bestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: -Landing og start med Forsvarets luftfartøy. Forsvarsbygg vil støtte at dette unntaket for Forsvarets luftfarty inngår i føresegna. Dette er og i tråd med synet Forsvaret har på øvingsverksemd som militær operativ verksemd og som er unntatt i føresegna: Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse- politi brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Militær operativ verksemd i lufta omfattar og den verksemda som er nødvendig for at Luftforsvarets einingar skal ha den beredskap og kompetanse som politiske myndigheter krev. Luftoperativ verksemd må være beordra av operativ myndighet/ Forsvarets operative hovudkvarter. Det alt vesentlegaste av Luftforsvarets flygingar vil vere av operativ karakter.» 9.3 Fylkesmannen sine kommentarar og tilrådingar til dei generelle merknadene Lokal og sentral høyring Ingen kommentarar. 9.4 Merknader til det føreslegne området Lokal høyring Statens vegvesen Region Sør (e-post 11.04.2016) har ingen merknader til framlegget. NJFF Telemark (brev av 12.04.2016) har ingen merknader til framlegget. Sentral høyring Språkrådet, stadnamntenesta for Austlandet og Agderfylka (brev 18.03.2016) viser til tilrådinga i meldingsfasen og har ikkje vidare merknader. Språkrådet hadde heller ikkje merknader til skrivemåten av namnet på området i meldingsfasen. Landbruksdirektoratet (brev dagsett 18.05.2016) har følgjande merknader til verneframlegget: «Landbruksdirektoratet har merket seg at dette naturreservatet utvides gjennom frivillig vern der grunneiere har tilbudt areal til vernemyndighetene. Fylkesmannen si tilråding juni 2016 side 7 av 13

Av høringsdokumentet går det ikke fram om og i tilfelle hvordan området i dag nyttes i landbrukssammenheng. Landbruksdirektoratet antar at beiting er den mest påregnelige landbruksmessige utnyttelsen av området. Forslaget til vernebestemmelser er imidlertid slik utformet at det vil være mulig å nytte området til beite for husdyr dersom dette skulle være aktuelt. Vi ber om at det i verneforskriften tas inn hvordan og hvor melding om uttransport av syke og/eller skadde beitedyr skal skje. Vi gjør oppmerksom på at det må være mulig å sende slik melding også utenom ordinær arbeidstid. Det går ikke klart fram av forslaget til verneforskrift at det kan søkes om tillatelse til oppsetting av gjerder (i tilknytning til beitebruk) eller vedlikehold av disse. Heller ikke kan det søkes om tillatelse til nødvendig motorferdsel i den forbindelse. Vi ber Fylkesmannen om å åpne for slike unntak fra de generelle vernebestemmelsene og ferdselsbestemmelsene i forskriften. Landbruksdirektoratet har ellers ingen merknader til forslaget til utvidelse av Hæstad naturreservat.» Kartverket (e-post dagsett 24.05.2016) uttalar følgjande: «Datasettet for naturvernområder og forslag til verneområder, inngår frå 1. januar 2015 i det offentlige kartgrunnlag, jf. plan- og bygningsloven 2-2 og kart- og planforskriften kapittel 2. Det offentlige kartgrunnlaget skal danne kunnskapsgrunnlag for avgjerder etter plan- og bygningsloven. Se også liste over godkjente datasett på https://register.geonorge.no/register/det-offentlige-kartgrunnlaget. Kartverket føresett at kartet over verneområdet utarbeide og presenterast i samsvar med Miljødirektoratets produktspesifikasjon som finnes på nettstaden som er vist til øver. https://register.geonorge.no/data/documents/produktspesifikasjoner_foresl%c3%a5tte% 20naturvernomr%C3%A5der_produktspesifikasjon-miljodir-foreslattenaturvernomrader- 20141201_.pdf Vidare føresett vi at vernemyndigheten melder inn namnet (nn) til Kartverket for registrering i Sentralt stadnamnregister. Melding sendes Sentralt stadnamnregister ved Kartverket, postboks 600 Sentrum, 3507 Hønefoss eller på e-post - post@kartverket.no. Vi viser her til lov om stadnamn av 18. mai 1990 nr. 11 12. Kartverket vil påpeke at forslaget til namn på naturreservatet (nn) ikkje finnes i Sentralt stadnamnsregister (SSR), jf. Kartverkets www.sestedsnavn.no. SSR er Norges nasjonale register for skrivemåten av stadnamn i offentlig bruk. Registeret er oppretta i medhald til 12 i lov om stadnamn. Når skrivemåten av et stadnamn er vedtatt etter gjennomført namnesak, blir det lagt inn i SSR. Alle andre skrivemåtar av namnet er da avslåtte former og skal ikkje brukas i offentleg samband. Kartverket føresett at forholdet til stadnamnslova og SSR bringes i orden i forbindelse med vedtaket om utviding av naturreservatet. For nærmare informasjon sjå http://www.kartverket.no/kart/stedsnavn/saksgangen-ved-behandling-av-namnesaker/ Kartverket ved Matrikkel- og stedsnavnseksjonen kan ev. kontaktast for hjelp med framgangsmåten mv. Det vises også til Språkrådets stedsnavntjeneste - http://www.sprakrad.no/tema/stedsnavn/om-stadnamn/.» Norges vassdrags og energidirektorat (brev dagsett 25.05.2016) har følgjande merknader til høyringa: «Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) har foretatt en enkel gjennomgang Fylkesmannen si tilråding juni 2016 side 8 av 13

av høringsdokumentet. Vi kan ikke se at den foreslåtte utvidelsen inkludert forslag til verneforskrifter er i konflikt med kjente energiressurser. Vi tilføyer også at nær sagt hele naturreservatet (eksisterende pluss foreslått utvidelse) ligger i det vernede vassdraget 019/5Songedalsåi (Verneplan IV for vassdrag,1993). Vi ser at områdekonsesjonær Vest-Telemark Kraftlag AS samt Statnett SF også er høringsinstanser, slik at eventuelle konflikter vedrørende nett dermed kan bli vurdert.» Direktoratet for mineralforvaltning, DMF (brev dagsett 25.05.2016) kjem med følgjande uttale til saka: «I følge Norges geologiske undersøkelse (NGU) sine kartdatabaser er det per i dag ikke registrert mineralske ressurser innenfor foreslåtte utvidelse av Hæstad naturreservat. DMF har ingen merknader til høring av verneplan for frivillig skogvern - utvidelse av Hæstad naturreservat». 9.5 Fylkesmannen sine kommentarar og tilrådingar til det føreslegne området Fylkesmannen sine kommentarar og tilråding Mindre språklege endringar og rettingar i forskriftene blir ikkje kommentert nærare. Større endringar og tilføyingar er vist i kursiv. Når det gjeld uttalen frå Landbruksdirektoratet med omsyn til melding om uttransport av sjuke/skadde beitedyr, så står det nå i verneforskriftene at «Det skal gjevast melding til ansvarleg oppsyn for verneområdet før køyringa vert gjort.» Vi meiner dette er tilstrekkeleg omtale av problematikken. Anten det er grunneigarar eller andre som har beitedyr i det aktuelle området, vil det vera mogleg å gjera seg kjent med kven som har oppsynsmyndet og avtale korleis ein best kan koma i kontakt med oppsynet, også utanom ordinær arbeidstid. Fylkesmannen vil difor ikkje tilrå endringar i forskriftene på dette punktet. Når det gjeld uttalen frå Landbruksdirektoratet med omsyn til heimel for gjerding i samband med beite, vedlikehald av gjerde og naudsynt motorferdsel i samband med dette, så tek vi inn eit nytt punkt h under 7 Unntak det kan gjevast løyve til: «Mellombels gjerding i samband med beite.» Det vert då og sett inn tilvising til dette punktet i 7 j om naudsynt motorferdsel. Når det gjeld uttalen frå Kartverket, så vil dei endelege vernekarta bli produsert sentralt og i tråd med gjeldande regelverk. Når det gjeld innmelding av namn på nye verneområde i Sentralt stadnamnregister viser vi til kommentarane frå Klima- og miljødepartementet i foredrag til kgl. res. i desember 2015. Departementet viser til «at Kartverket gjøres kjent med nye vernevedtak gjennom brev fra Klima- og miljødepartementet for å tinglyse vernevedtakene på berørte eiendommer. Da Kartverket også er ansvarlig for Sentralt stedsnavnregister, må det forutsettes at Kartverket samtidig sørger for innmelding til Sentralt stedsnavnregister.» Vi viser elles til at Språkrådet ikkje har hatt merknader til bruken av namnet Hæstad. Konklusjon: Fylkesmannen rår til at utvidinga av Hæstad vert verna som naturreservat med dei endringane som her er gjort greie for og vidare med verneforskrifter og avgrensingar som vist i høyringa. Sjå vedlegga 1A og 1B. Fylkesmannen si tilråding juni 2016 side 9 av 13

Vedlegg 1 A: (NB: Gjeld heile naturreservatet.) Forskrift om verneplan for skog. Vern av Hæstad naturreservat i Fyresdal kommune i Telemark fylke Fastsett ved kongeleg resolusjon...med heimel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvalting av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 37 og 62. Fremma av Klima- og miljødepartementet. 1 Føremål Føremålet med naturreservatet er å taka vare på eit stort og samanhengande område med lite påverka og urørd granskog. Området har ein særskilt pedagogisk og naturvitskapleg verdi som eit representativt høgareliggande nordborealt skog- og heiområde i Vest-Telemark / Setesdalsregionen Området er dominert av fattig barskog, dels i mellomboreal men hovudsakleg i nordboreal sone. Det finst rikare sørberg og område med rasmark med element av lågurtgranskog, rik boreal lauvskog og opne rasmarkparti med lågurt- og høgstaudeflora opp mot 900 m. Kjernepartia inneheld særs gamal grovvoksen og urørd blåbærgranskog. Einskilde stadar finst innslag av stor gamal gadd av furu og mykje læger av bjørk. Det er ei målsetjing å taka vare på verneverdiane i mest mogleg urørt tilstand og utvikla dei vidare om det let seg gjera. 2 Geografisk avgrensing Naturreservatet omfattar delar av følgjande gnr/bnr i Fyresdal kommune: 80/3, 81/1 og 81/2. Naturreservatet dekkjer eit totalareal på om lag dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk M = 1 :., dagsett Klimaog miljødepartementet.... Dei nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkast i marka. Knekkpunkta skal koordinatfestast. Verneforskrifta med kart vert oppbevart i Fyresdal kommune, hos Fylkesmannen i Telemark, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. 3 Vernereglar I naturreservatet må ingen gjera noko som skader verneverdiane som er nemnde i verneføremålet. I naturreservatet gjeld følgjande vernereglar: a. Vegetasjonen, medrekna daude buskar og tre, er verna mot skade og øydelegging. Det er forbode å fjerne planter, sopp og lav, eller delar av desse frå naturreservatet. Planting eller såing av tre og annan vegetasjon er forbode. b. Dyrelivet, medrekna reirplassar og hiområde, er verna mot skade, øydelegging og unødig uroing. Utsetting av dyr er forbode. c. Området er verna mot alle tiltak som kan endre naturmiljøet, som t.d. oppføring av bygningar, anlegg, gjerde, andre varige eller mellombelse innretningar, parkering av campingvogner, brakker o.l., framføring av luftleidningar, jordkablar, kloakkleidningar, bygging av vegar, drenering eller anna form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller anna konsentrert forureining, Fylkesmannen si tilråding juni 2016 side 10 av 13

tøming av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske plantevern- eller skadedyrmiddel. Forsøpling er forbode. Opplistinga av tiltak er ikkje uttømande. d. Bruk av naturreservatet til idrettsarrangement eller andre større arrangement er forbode. 4 Generelle unntak frå vernereglane Vernereglane i 3, andre luten er ikkje til hinder for: a. Sanking av bær og matsopp. b. Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldande lovverk. c. Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldande lovverk. d. Beiting. e. Vedlikehald av traktorvegar teikna inn på vernekartet. f. Naudsynt sikringsarbeid på Hestekvævgruva. g. Brenning av bål i perioden f.o.m. 15. september t.o.m. 15. april med tørrkvist eller ved ein har med seg. h. Oppsetjing av mellombels, mobile jakttårn til storviltjakt. i. Forsiktig rydding av småbuskar og kvist på postar i samband med jakt etter storvilt. j. Utsetjing av saltsteinar. 5 Regulering av ferdsel All ferdsel skal skje varsamt og taka omsyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminne. I naturreservatet gjelder følgjande reglar om ferdsel: a. Motorisert ferdsel til lands og på vatn er forbode, medrekna start og landing med luftfartøy. b. Utanom eksisterande vegar er bruk av hest og kjerre og riding forbode. 6 Generelle unntak frå reglane om ferdsel. Reglane om ferdsel i 5 er ikkje til hinder for: Gjennomføring av militær operativ verksemd og tiltak i samband med ambulanse-, politi-, brannvern -, rednings- og oppsynsverksemd, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltingsoppgåver som er bestemt av forvaltningsstyresmakta. Unntaket gjeld ikkje øvingskøyring. Reglane om ferdsel i 5 andre luten er ikkje til hinder for: a. Naudsynt motorferdsel i samband med uttransport av sjuke og skadde bufe. Kjøretøy som nyttast skal vera skånsame mot markoverflata. Det skal gjevast melding til ansvarleg oppsyn for verneområdet før køyringa vert gjort. b. Naudsynt uttransport av felt storvilt med lett beltekøyretøy som ikkje set varige spor i terrenget. c. Naudsynt bruk av snøskuter i samband med preparering av skiløype teikna inn på vernekartet. d. Naudsynt transport med snøskuter til hytter og støylar på naboeigedomar og til støylane Gullborgdalen (81/1), Øvre Liene og Fistøyl (81/2) og Saupstøyl (80/3) etter fast løypetrase frå Hæstad gjennom verneområdet til Ringtjønn. e. Riding på stig til Auvortjønn avmerkt på vernekartet. f. Landing og start med Forsvaret sine luftfartøy. Fylkesmannen si tilråding juni 2016 side 11 av 13

7 Unntak det kan gjevast løyve til. Forvaltingsstyresmakta kan etter søknad gje løyve til: a. Avgrensa bruk av naturreservatet for aktivitetar nemnde i 3 d. b. Istandsetjing, vedlikehald og skjøtsel av kulturminne. c. Tiltak i samband med forvalting av vilt og fisk. d. Merking, rydding og vedlikehald av etablerte stigar, løyper og gamle ferdselsvegar. e. Hogst av etablerte plantefelt. f. Uttransport av felt storvilt med anna skånsamt køyretøy enn lett beltekøyretøy. g. Gjenoppføring av anlegg eller innretningar som har gått tapt ved brann eller naturskade. h. Mellombels gjerding i samband med beite i. Øvingskøyring for formål nemnde i 6. første ledd j. Naudsynt motorferdsel i samband med aktivitetar etter 4 e, f og j og 7 c, e, g og h. 8 Generelle reglar for dispensasjon. Forvaltingsstyresmakta kan gjera unntak frå forskrifta dersom det ikkje strid mot formålet med vernet og ikkje kan påverke verneverdiane nemneverdig, eller dersom omsyn til tryggleik eller til vesentlege samfunnsinteresser gjer det naudsynt, jf. naturmangfoldloven 48. 9 Skjøtsel Forvaltingsstyresmakta, eller den forvaltingsstyresmakta fastset, kan setje i verk tiltak for å oppretthalde eller oppnå den natur- eller kulturtilstanden som er formålet med vernet jf. naturmangfoldloven 47. 10 Forvaltingsplan Det kan utarbeidast forvaltingsplan med nærare retningsliner for forvalting av naturreservatet. Forvaltingsplanen kan innehalde nærare retningsliner for gjennomføring av skjøtsel. 11 Forvaltingsstyresmakt Miljødirektoratet fastset kven som skal vera forvaltingsstyresmakt etter denne forskrifta. 12 Iverksetjing Denne forskrifta tek til å gjelda straks. (Samstundes vert gamal forskrift FOR-2013-01-25-81 oppheva.) Vedlegg 1B: Kart over Hæstad naturreservat. Sjå neste side. Fylkesmannen si tilråding juni 2016 side 12 av 13

Fylkesmannen si tilråding juni 2016 side 13 av 13