Sluttrapport BOLYST. Drangedal kommune Dato: Gunn Marit Christenson. Prosjektleder: Karianne Sydtveit Reiten

Like dokumenter
Sluttrapport BOLYST. Til: KRD Norske Parker, sekretariatet v/ Trude Knagenhjelm Dato:

Frist: 24. april Sendes til: Til: KRD Fra: Norges Bygdekvinnelag Dato: Kommune:

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato:

Til: KRD Fra: Lofotrådets prosjekt Bo i Lofoten Dato:

Frist: 24. april Sendes til:

Valdres Natur- og Kulturpark Dato:

Årlig rapport BOLYST

Årlig rapport BOLYST

Lyst på Bygda. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai Hva er navnet på prosjektet?

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Sluttrapport BOLYST. Egil Tofte, virksomhetsleder

Dalanerådet Dato:

a) X Styringsgruppe b) Forankring i befolkningen c) X Samarbeid med andre aktører lokalt, regionalt eller nasjonalt Effektmåla i prosjektet er:

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai a) Forprosjekt X b) Hovedprosjekt c) Videreføring av eksisterende prosjekt

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai Betydningsfull bolig for fremtidens øysamfunn

i KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET

Til: KMD Fra: Bygdemellom, Tinn kommune Dato:

Vesterålen regionråd (Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland, Øksnes)

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt X c) Videreføring av eksisterende prosjekt X

Bolyst 2010 Betydningsfull bolig for fremtidens øysamfunn

Slutt rapport BOLYST

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai a) Forprosjekt X Hovedprosjekt b) Videreføring av eksisterende prosjekt

Søknadsskjema for Bolyst. 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Norske Arkitekters Landsforbund

Til: KRD Fra: Snåsa kommune Dato: 25.juni 2012

Årlig rapport BOLYST

Freske folk på Fredvang

Rune Eliassen, rådgiver i Troms Fylkeskommune

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økologisk bolyst - bærekraftig utvikling av Norges frukthovedstad

Rapport fra BOLYST-prosjektet. Nærmiljøutvalget som motor i lokalsamfunnsutvikling. Valnesfjord, Fauske kommune

Avsluttende rapport BOLYST

Årlig rapport BOLYST

Søknadsskjema for Bolyst. Ungdom som ressurs i Glåmdalsregionen.

Utbetalings- og rapporteringsskjema for tilskudd

Hvordan skape attraktive tettsteder Valle og Rysstad sentrum

Freske folk på Fredvang

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010.

Sendes til: Sluttrapport BOLYST Kommunal- og regionaldepartementet Norges Bygdekvinnelag Dato:

Årlig rapport BOLYST (sluttrapport)

Vågan, Vestvågøy, Flakstad, Moskenes, Værøy, Røst. (Lofotrådet) Ungdomsprosjektet «Bo i Lofoten.» (Tidl. Ungdomsprosjektet i Lofoten.

Folk til Fjelberg

Søknadsskjema for Bolyst. 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Kysten er Klar programmet i Sør-Trøndelag

Flå Veksthus Sluttråpport bolyst prosjekt ref.nr

Slutt rapport BOLYST

KulturSmia i Sund med Impresario Lofoten

Til: KMD Fra: Namsskogan kommune, 7890 NAMSSKOGAN Dato:

Sjekk Nordmøre med fokus på vertskap og rekruttering 1.rapportering Dato:

Søknadsnr Søknadsår 2012 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2012 Toke Brygge - bolyst og attraksjon

Herøy kommune Dato:

Årlig rapport BOLYST

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år

Søknadsskjema for Bolyst

Anja Evensdatter Rasmussen, vikarierende prosjektleder i Samdrift Dato: Juni 2016

Stedsinnovasjon i stedsutvikling i et Bærekraftig Telemark

Skånland kommune v/kommunalsjef Torbjørn Simonsen Dato: 23. april 2013

Søknadsnr Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013

Årlig rapport BOLYST. Til: KMD. Nordre Land Kommune. Dato: 23.april Ingrid Bondlid. Prosjektleder: Liv Solveig Alfstad

Sluttrapport BOLYST. Dato: Bolyst 2013 tilsagnsnr statsbudsjettet 2012 Kap.552, post 72 tilsagn kr.

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Arbeidsplasser i møtet mellom kultur og næring

Sluttrapport BOLYST. Valdres Natur- og kulturpark Dato: 27.november Sendes til:

Årlig rapport BOLYST

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Målrettet integrering av flyktninger. d.d. våren 2014

Frist: 24. april Sendes til: Årlig rapport BOLYST. Til: KMD Fra: Bygdemellom, Tinn kommune Dato:

Søknadsskjema for Bolyst.

Oppnådde resultater i pilotprosjektene per 01 desember 2015

ET PROSJEKT FOR Å BYGGE ATTRAKSJONSKRAFT

Fredrikstad mot 2030

Årlig rapport BOLYST

Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY?

«Ski heile året» Dato: 23. april 2012

DET KONGFL1GE KOMMUNAL OG RECIONALDEPARTEMENT. Var rel DAIll

Årlig rapport BOLYST. Skjelfjord i tiden. Frid Arntzen, Skjelfjord/ Kurt Atle Hansen/ Kurt Atle Hansen, Nærings og utviklingssjef i Flakstad kommune

Saknr. 13/ Saksbehandler: Torunn H. Kornstad

Skal det bo folk i utbygda?

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai Rennebu 3000 Engasjerende Optimisme

Skånland kommune v/kommunalsjef Torbjørn Simonsen Dato: 23. april 2014

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur Hvaler kommune

Kvalitet i bygde omgivelser

FYLKESKOMMUNENS VIRKEMIDLER I STEDSUTVIKLINGSPROSESSER. Kongsberg 22. november 2012 Assisterende utviklingssjef Sigurd Fjøse

Åpent møte om Stedsutvikling Veggli

»Back to the future» Riksantikvarens strategi for kulturarv i by

Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet

Norsk Elgfestival 2014 Søknad om støtte

Prioriterte oppgaver for å nå målene er følgende: Status per oktober 2015 i forhold til måloppnåelse:

Sauherad kommune. Frukthovedstaden. Økologisk bolyst - Gvarv

Sentrumsplan for Stokmarknes Prosess og aktuelle problemstillinger. Møte i med regionalt planforum

KulturSmia i Sund med Impresario Lofoten

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen

Gevinster ved gåvennlige steder for alle Porsgrunn 13. juni

Fra: MS Dato:

Trytetjern friluftsområ de - Sluttråpport

STRATEGISK NÆRINGSUTVIKLINGSPLAN Kommunens ambisjoner og tanker rundt etablering av en «Næringskomite»

SLUTTRAPPORT BOLYST. KulturSmia i Sund med Impresario Lofoten

Aurland kommune Dato: 24. april 2014

Attraktive bomiljø - kommunal rolle

Tilsagnsnr: Vi viser til: Utlysning av bolystmidler på Søknad fra Drangedal kommune

Groruddalssatsingens målsetninger for Programområde 3 Bolig-, by- og stedsutvikling - Områdeløft og stedsutvikling (PG3A)

Søknadsnr Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Kulturbaserte arbeidsplasser i samarbeid med flerkulturell kompetanse

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN

Transkript:

Frist: 1. desember Sendes til: postmottak@kmd.dep.no Til: KMD Sluttrapport BOLYST Fra: Drangedal kommune Dato: 01.12.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Drangedal kommune Toke brygge Gunn Marit Christenson Leder i styringsgruppen: Kontaktperson i fylkeskommunen: Forankring av prosjektet (flere kryss er mulig) Mål og eventuelle delmål med prosjektet. I hvilken grad har prosjektet nådd eller er prosjektet på vei til å nå sine mål? Karianne Sydtveit Reiten Arne Ettestad a) X Styringsgruppe b) X Forankring i befolkningen c) X Samarbeid med andre aktører lokalt, regionalt eller nasjonalt Gjennom prosjektet Toke brygge vokser området fram som en ny sommerdestinasjon i Drangedal, ved Toke. En ny attraktiv arena, som gir aktivitet, nye spennende boområder og ny næring, både for lokalbefolkningen og besøkende. Toke brygge hadde som visjon å utvikle vannfronten med service og næringer, opplevelser, boliger og grønn fortetting. Dette er i ferd med å bli realisert, men er midt i en krevende avslutningsfase. Drangedal kommune og Toke brygge prosjektet mottok Telemark fylkeskommune sin Tettstadpris i 2013. Prosjektet har vært i gang i 4 år, og skal avsluttes i løpet av 2015. Prosjektet ble forlenget med et år, for å få fullført alle tiltaka. Prosjektet har hatt god framdrift og har gjennomført en rekke aktiviteter og tiltak, i henhold til prosjektplanen. Men da med lav aktivitet i 2013. Det er en god progresjon i prosjektet innenfor alle delprosjektene, og prosjektet går nå inn den avsluttende fasen. Det er gjennomført en del viktige prosesser og utviklingstiltak som vil gi prosjektet gode resultater for Drangedal og for Telemark.

Delprosjekt 1: Bolyst Innovasjon gjennom boligbygging og fortetting i sentrum Toke brygge-prosjektet har jobbet systematisk med fortetting i sentrum i hele prosjektperioden, både i forhold til hvilken rolle kommunen kan spille for å få i gang innovasjon på dette feltet, og mot grunneiere og utbyggere for å skape reel framdrift mot bygging i sentrum. Her er fortetting og utbygging i sentrum lagt inn som et strategisk virkemiddel for å drive stedsutvikling. Rollen prosjektet og kommunen har spilt i denne prosessen, og resultatet som nå ser ut til å bli realisert, har stor overføringsverdi til andre kommuner i Telemark. Det ble gjennomført Bolystseminar i Drangedal i 2013, Kragerø kommune har fått tilsendt programmet for arkitektkonkurransen som referanse for eget arbeid, og vi har hatt flere samtaler med andre kommuner som ønsker å lære av måten dette prosjektet har satt sammen bokvaliteter, stedsutvikling og næring på. Temaer det har vært arbeidet med er: Sirkulasjon i markedet og målgruppetenkning: En av intensjonene er å skape større dynamikk og aktivitet i boligmarkedet. Med nye, moderne leiligheter i sentrum vil man få et nytt tilbud. Her ser vi for oss to hovedmålgrupper; eldre som selger bolighus og flytter inn til sentrum og unge uetablerte med og uten barn. I den første gruppa vil en frigjøre bolighus for barnefamilier, i begge gruppene vil leilighetene på Toke brygge bli et nytt tilbud i markedet. Andrehjemskonsepter: Her er det ønskelig å se på leilighetene som alternativ til hytter. Med alle fasiliteter, nærhet til Toke og rekreasjonsområdet, bade- og båtliv, sentrum og kollektivtrafikk. Man kan tenke seg hytteleiligheter som man kan jobbe fra, og bo sentralt samtidig som det er gode muligheter for friluftsliv. Bolig-sosial nytenkning: Her tenkes det på to målgrupper; spreke eldre som frigir eneboliger og unge voksne. Klima og miljø, med Bygg i tre Toke miljøhus: Det er gjennomført et mulighetsstudie støttet av Innovasjon Norges treprogram, med miljøhus Toke. Gjennom Bygg i treprogrammet vil en kunne ivareta en bærekraftig satsing på bo og bomiljø, samt være med å skape innovasjon ift å bruke tre som byggemateriale. Arkitektkonkurransen blir lagt til grunn for videre utvikling av konseptet, med spennende arkitektur. Drangedal har tradisjon som skogbygda, og vil gjennom dette løfte fram identiteten på en nyskapende måte. Noe som vil være forbilde for lignende utbygginger i Telemark. Bygge tett, byggeskikk og moderne arkitektur basert på stedskarakter: I boligprosjektet har stedskarakter og stedsidentitet vært viktige premisser for utbyggingen av leiligheter i nedre sentrum. Arkitektkonkurransen har vært et avgjørende virkemiddel i denne prosessen.

Pris på leilighetene og økonomi i prosjektet: Dette er et vesentlig punkt ift realisme og gjennomføring av prosjektet. Dette punktet har vært med i alle faser, prosesser og dialoger. Dette var også et av kriteriene i arkitektkonkurransen. På grunn av god dialog på dette punktet ser det nå ut til at prosjektet kan bli realisert med lokale utbyggere i samspill med prosjektet. Grønn fortetting: Et viktig prinsipp for å kunne bygge tett. Aktivitetsområdene ved vannfronten på Toke brygge blir da lagt inn som uteområde for leilighetene, slik at kravet til uteområder pr leilighet kan justeres ned. Dette vil skape god dynamikk mellom leilighetene og vannfronten. Bolyst i vannfronten, på Toke brygge, blir et helt nytt bo-tilbud i Drangedal. Kobling til bruk av Toke med bading og båtliv og handling i sentrum er unik, og sammen med tilrettelegginga som er gjort i vannfronten, vil dette gi en helhetlig bo-opplevelse bygd på stedegne kvaliteter. Toke brygge-prosjektet er nå midt i gjennomføringen og har god framdrift og har fått en positiv posisjon i lokalsamfunnet. I tillegg har prosjektet skapt synergier på dette feltet, mange grunneiere i området har satt i stand husene sine. Og flere har begynt å se på hvordan de kan utnytte og fortette tomtene sine i sentrum til utleie enheter. Delprosjekt 2: Vannfronten Ny sommerdestinasjon nyskapende næring i vannfronten Gjennom Toke brygge-prosjektet er vannfronten i sentrum av Drangedal utviklet til en ny opplevelsesarena og reisemål for befolkningen, hyttefolket og dagsbesøkende. Toke brygge framstår i dag som en idyllisk perle gjennom prosjektet. Området oppleves som skjærgården om sommeren. Gjennom Toke Brygge-prosjektet har området fått ny oppmerksomhet og blitt en attraksjon, slik det var tenkt. Prosjektet har lagt vekt på å ta vare på kvaliteter som stedskarakter, opplevelser, aktivitet og lek, med også et sted for refleksjon og det å bare være. Det har vært vesentlig å bygge opp under beliggenheten ved vann og sentrum, samt å ta i bruk det gamle bygningsmiljøet. Dette har gitt god gjenklang hos befolkningen og besøkende. Målet med prosjektet er å bygge attraksjon og omdømme. Som en del av prosessen med utviklingen av vannfronten er det skapt nye virksomheter; Tokedølen II er etablert som charter- og rutebåt på Toke, og det er etablert en svært aktiv kajakk-klubb, som holder kurs og felles arrangementer. Begge med sin med base på Toke brygge. I tillegg er det i gang prosesser med etablering av ytterligere virksomheter og aktiviteter som vil

styrke en sommerdestinasjon; det gamle bakeriet med lang og frodig historie blir igjen aktivisert, og et sommerprogram på Toke brygge med konserter og aktivitetsdager er noe man ønsker å utvikle videre. Utviklinga av Toke brygge har også forsterket allerede eksisterende næringer i området og i sentrum; som for eksempel matprodusenter, arrangører, kafeer etc. Siste etappe for å ferdigstille Toke brygge er bygging av aktivitetsområdet mellom badestrand og Oddebakken, vannfronten med brygger og turveg trinn II og III, kunst i uterom med verket Badegjester og universelt utformet baderampe. Toke er et regulert vann, med store forskjeller i sommer- og vintervannstand. Dette gjør arbeidene i vannfronten krevende og kostbare, samtidig som løsningene som nå ligger klare, vil løfte området fram som et svært attraktivt sted. Alle planer som nå er ferdigstilt er utarbeidet gjennom folkemøter, framtidsverksteder og Gründercamp med ungdom. Delprosjekt 3: Buene og bakern Identitet, medvirking og inkludering Alle tiltaka i Toke brygge prosjektet er arbeidet fram i tett dialog med befolkningen, grunneiere og næringslivet. Prosjektet er godt forankret og det er stor forventning til ferdigstilling av vannfronten, samt de nye leilighetene på Toke brygge. Aktivitetsflata og tarzanløypa med sitt innhold er arbeidet fram gjennom Gründercamp i 2012. Tarzanløypa ble etablert i 2013 og aktivitetsflata vil bli etablert når vannfronten er opparbeidet. Målgrupper for prosjektet, når prosjektet frem til disse? Resultat som er oppnådd i form av aktiviteter eller tiltak Målgruppene for prosjektet er brei: 1. Befolkningen i Drangedal, både unge og gamle 2. Potensielle tilflyttere Prosjektet har nådd godt fram til målgruppe 1. I forhold til målgruppe 2 har en nådd fram til en del, men dette er et langsiktig arbeid. Toke brygge prosjektet har lagt et godt grunnlag for dette arbeidet. Aktiviteter og tiltak som er gjennomført: - prosjektet har arbeidet systematisk med fortetting i sentrum; ut mot grunneiere og investorer, - det er gjennomført en arkitektkonkurranse for nye leiligheter i nedre sentrum, - det er gjennomført reguleringsplan for området, - det er på plass utbyggingsaktører for området, - det er opparbeidet turveg trinn I med universell utforming, - etablert et sitteamfi,

- etablert en kulturbrygge i Oddebakken, - den gamle løa i Oddebakken er sikret (tak mm.), - det er ryddet og åpnet i skogen i Oddebakken, samt anlagt sti, - det er etablert en gapahuk i skogen (workshop med arkitektstudenter fra NTNU), - det er gjennomført en Gründercamp med ungdomsskoleelever, - etablert en tarzanløype på Oddebakken, - det er gjennomført samarbeid med folkehelsekoordinator med en rekke aktiviteter (Kom i gang; gågruppe, geocashing etc.), - det er arrangert en større utendørs temporær utstilling, samtidskunst/gatekunst UKRUTT to år på rad med profesjonelle kunstnere fra inn- og utland, - det er arrangert en danse- og teatervandring basert på lokale historier med lokale gode amatører og profesjonelle utøvere, - det har vært arbeidet aktivt med stolthet og identitet gjennom blant annet iscenesettelser av området under Drangedalsdagene 2011, 2012 og 2013, med Bakeriet og bygningsmiljøet ved Buene som viktig tyngdepunkt, - det er gjennomført en kartlegging og tilstandsrapport av den gamle vedfyrte bakerovnen i bakeriet (benevnt som et kulturminne av nasjonal betydning av kulturminnemyndighetene), - det er kartlagt og samlet historien om det gamle bygningsmiljøet, - det ble gjennomført en historisk fotoutstilling under arrangementet i 2012. Vurdering av framdrift i forhold til opprinnelig plan Oppnådde resultater Hvor geografisk konsentrert har prosjektet hatt/vil ha effekt? (Kryss av) a) Følger opprinnelig plan b) X Forsinket pga. mangel på finansiering i 2013. Prosjektet er forlenget med 1 år, og avsluttes ved utgangen av 2015. c) Det er foretatt følgende justering a) X Helt lokal effekt b) X Effekten kommer innen flere kommune i regionen. c) X Effekten kommer i hele fylket d) Effekten kommer i eget og andre fylker e) Effekten kommer i eget fylke, samt andre fylker og/eller utenfor Norge f) Vet ikke/ikke relevant Kort beskrivelse Det er to hoved metodikker som er brukt i prosjektet;

av metodikk i prosjektet (max 250 ord) Overføringsverdi for eksempel til andre lokalsamfunn Ekstern kommunikasjon og deltakelse på samlinger med utgangspunkt i prosjektet Regnskap (satt opp slik at det kan sammenlignes med budsjettpostene) 1. stedskarakter og 2. medvirkning. 1. Stedskarakter og stedsidentitet er tilnærmingsmetodikken i prosjektet. Det ble i starten av prosjektet gjort en enkel stedsanalyse, der kvaliteter og identitetsbærere har vært bærende for alt av utvikling og tiltak i prosjektet. 2. Medvirkning og inkludering har vært brukt som arbeidsmetodikk i hele prosjektperioden. Det har vært ulik intensitet av medvirkning i de ulike delene av prosessen. Prosjektet har stor overføringsverdi til andre lokalsamfunn, som helhet og metodikk, men også tiltaka i delprosjektene. Delprosjekt 1 med fortetting og boligbygging har allerede blitt brukt som inspirasjon og overføring til prosjekter i andre kommuner. Hvilke samlinger har dere deltatt på i forbindelse med prosjektet? Vi har deltatt på en rekke samlinger, regionalt, nasjonalt og nordisk. Blant annet; holdt innlegg på Distrikssentrets konferanse Mellom bakkar og berg i Solund, deltatt på konferanse i Stockholm om boligbygging på bygdene og vertskap for BTVØ bolystkonferanse i 2013. Kommunikasjon har foregått mye i lokal og regional presse, facebook, egen webside, nasjonalt magasin, egne brosjyrer. Regnskapet er satt opp slik at det kan sammenlignes med budsjettet, og er revidert av Kommunerevisjonen. Hvilke målsettinger i distrikts- og regionalpolitikken hører prosjektet inn under? (Sett kryss ved svaret, flere svar er mulig) Gi en kort omtal av hvordan arbeidet er tenkt videreført etter prosjektets slutt a) X Stabilisere eller øke befolkningen b) Styrke, sikre eller etablere arbeidsplasser c) Opprettholde/videreutvikle eksisterende virksomhet eller bidra til nyetableringer d) X Økt innovasjon eller innovasjonsevne e) X Økt kompetanse (både realkompetanse (både realkompetanse og formalkompetanse) for målgruppen f) Økt tilgjengelighet (bedre veier, havner, andre transporttiltak og breibånd) g) Styrke regionale sentra h) Å gjøre stedet/kommunen/området mer attraktivt som bosted eller lokaliseringssted for bedrifter? i) Å gjøre stedet/kommunen/området mer attraktivt som reisemål? Prosjektet vil bli avsluttet ved utgangen av 2015. Fortetting i sentrum og bygging av leiligheter har planlagt oppstart våren 2015. Her er det nå private utbyggere på plass. Det er beregnet 3 byggefaser.

(maks 250 ord) Arbeidet med å etablere en ny sommerdestinasjon blir ferdigstilt høsten 2015. Området er tatt aktivt i bruk av mange målgrupper og dette vil bli videreført etter at prosjektet er avsluttet.