Helsedataprogrammet. Referansegruppemøte. 21. april 2017

Helsedataprogrammet Referansegruppemøte 21. april 2017

Agenda Referansegruppemøte Helsedataprogrammet 21. april 2017 Tid Tema Ansvarlig 10:00 10:15 Velkommen Christine Bergland 10:15 10:30 Presentasjonsrunde Bodil Rabben 10:30 11:00 Introduksjon til Helsedataprogrammet Roar Olsen 11:00 12:00 Faglige aspekter ved Helsedataprogrammet Alexander Gray 12:00 12:30 Lunsj 12:30 13:00 Helsedataprogrammet og Norsk Pasientregister Unn Elisabeth Huse 13:00 14: 00 Helsedataprogrammets styringsdokument Alexander Gray 14:00 14:15 Pause 14:15 14:45 Møteplan for 2017 Alexander Gray 14:45-15:00 Eventuelt Bodil Rabben

Referansegruppens medlemmer Representant Vararepresentant Virksomhet Direktoratet for e-helse Rolf Kåre Reed Wenche Marie Olsen Norges forskningsråd Marta Ebbing Helena N. Eide Folkehelseinstituttet Unn Elisabeth Huse Stein Olav Gystad Helsedirektoratet Ann-Kristin Brændvang Arne Jensen Statistisk sentralbyrå KS / Kommune KS / Kommune Hanne Frøyshov - Helse Nord RHF Linda Midttun - Helse Midt-Norge RHF Helse Vest RHF Ulf Sigurdsen - Helse Sør-Øst RHF Giske Ursin Bjørn Møller Kreftregisteret Nina Vøllestad Jan Frich Universitetet i Oslo Grethe Tell - Universitetet i Bergen Sameline Grimsgaard - Universitetet i Tromsø Christian Jonasson - NTNU Ågot Ligaarden - Norsk helsenett SF Petter Hurlen - Legeforeningen Eva Stensland - SKDE Merete Lyngstad Øyvind Nordbø Sykepleierforbundet Vigdis Namtvedt Kvalheim Atle Alvheim Norsk senter for forskningsdata Marit Lie Kristian Skauli HOD (observatør) Finn-Hugo Markussen Hege Landmark-Høyvik KD (observatør) Grete Alhaug Camilla Nervik Datatilsynet (observatør)

Meld. St. 9 (2012-2013) definerer tre mål for IT-utviklingen i helse- og omsorgstjenesten Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger Innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning 28.04.2017 7

Tildelingsbrevet 2017 til Direktoratet for e-helse Strategi for modernisering og samordning av sentrale helseregistre og medisinske kvalitetsregistre 2010 2020 (helseregisterstrategien) skal bidra til bedre utnyttelse, bedre kvalitet og enda sikrere håndtering av data i de nasjonale helseregistrene. Departementet har i 2016 gjennomført en intern evaluering av helseregisterstrategien som grunnlag for å styrke gjennomføringskraften på helseregisterfeltet. Direktoratet for e-helse får ansvar for å lede arbeidet med å følge opp helseregisterstrategien gjennom et program for utvikling av fellesløsninger for registrene. Det skal etableres en styringsgruppe for programmet med representanter fra Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene og med representasjon fra kommunesektoren. Styringsgruppen skal forelegge saker av strategisk betydning for Nasjonalt e-helsestyre. Arbeidsutvalget, som er etablert i tilknytning til helseregisterprosjektet, videreføres som arena for samarbeid mellom helseregistermiljøene. Helseregisterstrategien skal følges opp gjennom nasjonal porteføljestyring og den nasjonale styringsmodellen for e-helse. Side 8

Bedre utnyttelse av helsedata også sentral i HelseOmsorg21 Helsepolitiske mål (HO21) Helsedata som nasjonalt fortrinn Bedre klinisk behandling Effektive og lærende tjenester Strategisk og kunnskapsbasert læring Helse og omsorg som næringspolitisk satsingsområde Side 9

Seks strategiske satsingsområder i nasjonal e-helse strategi 2017 2022 (www.ehelse.no/strategi/nasjonal-e-helsestrategi-og-handlingsplan) Digitalisering av arbeidsprosesser Bedre sammenheng i pasientforløp Kritiske IKTinfrastrukturer og felles byggeklosser Bedre bruk av helsedata Helsehjelp på nye måter Nasjonal styring av e-helse og økt gjennomføring Side 10

Utfordringer med helsedata til sekundærbruk i Norge 2017 Begrensede analysemuligheter Tungvidt datatilgang Spredte personopplysninger Økende innrapporteringsbyrde Begrenset medvirkning Begrenset innsynsmulighet Lite gevinst for innrapportering Mye lokal datalagring Forskere Innbyggere Helsepersonell Lang og kostbar søknadsprosess Lite kunnskapsutnyttelse Liten verdi i behandlingen Lite gjenbruk og datautveksling Manuelle forvaltningsoppgaver 70 200 helseregistre i Norge Krevende tilgang til data Lite standardisert Registerforvaltere Få fellestjenester Myndigheter Mangelfullt styringsgrunnlag Næringsliv Stort moderniseringsbehov Samfunnsrelevant forskning vanskeliggjort Underutnyttet marked for helseanalyse

Verdifulle data i hver sine siloer hemmer utnyttelse Forskere Helsepersonell Ledere Myndigheter Innbyggere Næringsliv? Folkeregisteret DÅR NPR Legemidler KPR Helseadm. registre Personverntjenester Sosio-økomiske data Helseregistre Medisinske kvalitetsreg. Pasient-journaler Innbygger Måleutstyr Biobank. Undersøkelser

Informasjonstapet fra den virkelige verden og frem til forskeren Forsker Analyser Helseregister Pasientjournal Digitale rådata Den fysiske verden

Norge er verdensledende på innsamling og forvaltning av helsedata, men mangler tekniske løsninger og operative prosesser for å utnytte de til kvalitetsforbedring Tall fra OECD i 2016 viser at Norge scorer høyt på innsamling og forvaltning av helsedata Manglende tekniske løsninger og operasjonelle prosesser gjør imidlertid at vi ikke får utnyttet helsedata fra EPJ til medisinsk kvalitetsforbedring Helsedataprogrammet vil gjennom utvikling av en helseanalyseplattform og fellestjenester for helseregistre bidra til bedre utnyttelse av helsedataene Kilde: OECD, HCQI Survey of Electronic Health Record System Development and Use, 2016 Side 14

Forskningsrådet og Direktoratet for e-helse har inngått samarbeid om en nasjonal helseanalyseplattform for 2017-2020 Målet for samarbeidet er å etablere en nasjonal infrastruktur for datatilgang og analyse og en effektiv og moderne forskerservice Partene skal samarbeide for å sikre fremdrift og kvalitet i arbeidet med å gjøre helsedata tilgjengelig for forskning Avtalen vil styrke forskning, innovasjon, næringsutvikling og helsetjenester som kommer pasientene til gode Forskningsrådet skal blant annet bidra med midler til de delene av helseanalyseplattformen som er essensielle for forskning «Ved å lage en felles plattform kan vi bidra til bedre utnyttelse av de gode helsedataene vi har både på kort og lang sikt.»

Samarbeidsavtale Forskningsrådet finansiere innenfor vårt handlingsrom koordinere, rådgi, kople på forskerinteresser innrette egne virkemidler Direktoratet for e-helse prioritere forskning kople på ressurser og midler i allerede finansierte prosjekter arbeide i tråd med nasjonale strategier gi råd til myndigheter ved behov

Vedtak i Forskningsrådets hovedstyre 9.mars 2017 Det bevilges inntil 5 mill. kroner til et forprosjekt for å detaljplanlegge og igangsette arbeidet med å tilrettelegge Helseanalyseplattformen til forskning. Det bevilges ytterligere inntil 45 mill. kroner i perioden fram til mars 2018 til arbeid med å tilrettelegge Helseanalyseplattformen til forskning. Bevilgningen på 45 mill. kroner skal godkjennes på bakgrunn av prosjektets planer og framdrift før midlene bevilges. Administrasjonen fremmer ny sak om arbeid med Helseanalyseplattformen for de kommende år.

Sentrale perspektiver for Helsedataprogrammet Infrastrukturinvesteringer Forskningsrådet Andre sektorer Én innbygger én journal (Helseplattformen i midt-norge, Kommunal EPJ) Personvern og informasjonssikkerhet Lovutvikling Helsedatautvalget Statistikklovutvalget Organisering: forvaltningsorganisasjon for Helseanalyseplattformen Side 18

Formål Berøre ulike sentrale temaer for Helsedataprogrammet og Helseanalyseplattformen; Personvern og informasjonssikkerhet Referansearkitektur og tekniske anbefalinger til helseregistre og andre datakilder Plattform, økosystem, analyseteknologi og kunstig intelligens Forvaltnings- og serviceorganisasjon Diskutere målbilde og tilnærming for utredningen

Målet er at innbyggerne skal forstå og ha kontroll over egne helsedata Hva betyr disse helseopplysningene? Er informasjonen om meg korrekt? Hvordan kan jeg bidra til forskning på min sykdom? Hvem har sett mine helseopplysninger? Hva ble de brukt til? Hvordan kan jeg supplere med nye helseopplysninger som kan føre til at jeg får bedre behandling? Hva med opplysninger om mine barn og mine foreldre? Hvordan skal informasjon om meg brukes, og av hvem? Hvordan kan jeg slette informasjon om meg eller i det minste begrense innsyn? Hva betyr egentlig dette samtykket jeg nå bes om? I hvilke registre står jeg registrert? Personverntjenester Innbyggertjenester Oppføringsregister

Helsedatakilder med helseopplysninger om enkeltpersoner Pasient -journaler Pasientjournal: Pasientjournal: Pasientjournal: Lege Lege Fastlege Pasientjournal: Pasientjournal: Pasientjournal: Tannlege Tannlege Tannlege Pasientjournal Pasientjournal Pasientjournal [Etc.] [Etc.] Helseforetak Pasientjournal Pasientjournal Pasientjournal [Etc.] [Etc.] Avtalespesialist Pasientjournal Pasientjournal Pasientjournal [Etc.] [Etc.] Klinikk Pasientjournal Pasientjournal Pasientjournal [Etc.] [Etc.] DPS / BUP Pasientjournal Pasientjournal Pasientjournal [Etc.] [Etc.] Pasientjournal Pasientjournal Pasientjournal [Etc.] [Etc.] Pasientjournal Pasientjournal Pasientjournal [Etc.] [Etc.]. Sentrale helse -registre DÅR Forsvarets helse -register Genetisk MU nyfødte Helsearkivregisteret Kreft -registeret MFR MSIS HKR NOIS NPR IPLOS Abort -registeret Resept -registeret NORM RAVN SYSVAK CPRN Brystkreft reg. Prostata kreftreg. KOLS reg. NorKog Norsk hjertestans reg. SOReg-N NNRR NRA Hoftebrudd reg. Gynkreft reg. Tykk- og endetarms kreftreg. ROAS Norsk hjerneslag reg. NORKAR Tonsille reg. Norsk pacemaker og ICDreg. NORIC Nasjonale medisinske kvalitets-registre Gastronet Døv blindhet reg. NKR LTMV Diabetes reg. for voksne Norsk hjertesvikt reg. HIV NNK Muskel reg. Korsbånd reg. Lungekreft reg. BDR Nasjonalt traume reg. Norsk hjerte infarktreg. NorArtritt NKIR Norsk Parkinson -reg. og biobank Norscir Nasjonalt barnehofte -reg. Føflekkreft reg. SmerteReg NRL NGER Norsk intensiv reg. LKG reg. NNR NoRGast NBKR Lymfom reg. ABLA NOR HISREG Norsk hjerte kirurgireg. NorSpis MS reg. Norsk porfyri reg. NorVas Andre medisinske kvalitets -registre 150 stk Biobanker 277 stk Grunndata Sosioøkonomiske data Helseundersøkelser HPR PREG BED REG Inntekt Skatt Trygd Tromsø -undersøkelsen Kvinner og Kreft SAMINOR HUNT Homocysteinun d og HUSK Annet FLR LSR KODE REG Sivilstatus Straff Utdanning TROFINN OPPHED Oslo I-II HUBRO/ innv. HUBRO MoRo RESH HTK AR Familieforhold Geo/matrikkel CONOR MoBa Reg. helse -undersøkelser

Den enkelte har ikke oversikt eller påvirkning på spredning av egne helseopplysninger???

Hovedanbefalinger fra rapport «Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre» 12/2016 1 Alle helseregistre skal tilby et likt teknisk tjenestegrensesnitt for kommunikasjon med omverdenen (API) 2 Utvikle og ta i bruk nasjonale fellestjenester for helseregistre 3 Utrede alternative løsninger for en plattform for tilgjengeliggjøring og analyse av helsedata (nasjonal helseanalyseplattform) + Behov for lovutvikling og vurdering av organisering.

1 Alle helseregistre skal tilby et likt teknisk tjenestegrensesnitt for kommunikasjon med omverdenen (API) Dataprodusent Helseregister Datakonsument Grunndata Pasientjournaler Undersøkelser Manuell rapportering Andre helseregistre Forskere Myndigheter Behandlere Ledere Innbyggere Andre helseregistre Oppdateringstjenester Oppslagstjenester Rapporter, dialogtjenester og personverntjenester

2 Utvikle og ta i bruk nasjonale fellestjenester for helseregistre Oppføringsregister Sentral oversikt over hvem som er registrert hvor for å bl.a. muliggjøre innbyggerinnsyn Helsepersonelltjenester Tjenester for å registrere helsedata til registre Tjenester for å tilgjengeliggjøre helsedata fra registre Tjenester for å tilby analysemuligheter til helsepersonell i en behandlingskontekst Tjenester rettet mot innbyggere via Helsenorge.no: Innsyn, dialog, skjema, logg over bruk, personverninnstillinger Helseanalyseplattformen Administrere samtykke, sperrer, reservasjoner, fullmakter Logg over eget og fullmektiges bruk Verge og foreldre Personverntjenester Innbyggertjenester Analyseportal (Drives Støtte av og prosjekt veilede Helseanalyseplattform) forskere å få tilgang til Støtte data og veilede forskere for å få tilgang til data Tilgjengeliggjøre/presentere helsedata fra ulike Tilgjengeliggjøre/presentere kilder helsedata fra ulike kilder Tilby analysemuligheter til sluttbruker Tilby analysemuligheter til sluttbruker Sammenstille og koble helsedata Utføre analyser og produsere rapporter/statistikk Tjenester for informasjonsutveksling, samhandling, innsyn og tilgjengeliggjøring av data For eksempel sikker filoverføring av store filer Analyse & rapport. Integrasjons -tjenester Tjenester for forvaltning, tilgjengeliggjøring av grunndata (persondata, virksomhetsdata m.m.) Metadatatjenester Tilby oppslag for kodeverk, variabler og terminologi Tilby informasjon om registrenes innhold og struktur Grunndata Felles tjenester for stabil og sikker drift av registre. Drift & infrastruktur tjenester

ent analyse? Målbilde: Innbyggeren har kontroll over egne helsedata! Helsenorge.no Innbyggere Logg Reservasjon Fullmakt Sperre Samtykke Innsyn Personverntjenester Helsepersonell Helseregister / Helseanalyseplattformen Myndigheter Oppdater Registerdata Hent Registerdata Forskere Vurder personvern Næringsliv Helseopplysninger

Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre (datakilder) Hent analyse Personverntjenester Innbyggertjenester Oppføringsregister Helsepersonelltjenester Datakilder og produsenter Helseregister Konsumenter Oppdater Registerdata Hent Registerdata Integrasjon s-tjenester Vurder personvern Analyseportal Behandle Tilgangsstyre Vurdere & tolke Fange Helseopplysninger Utveksle Grunndatatjenester Utvikle Styre & planlegge Forvalte Analyse & rapport. Metadatatjenester Standard-isering Standard-isering Forvaltning & Drift Forvaltning & drift Styring & Styring & planlegging planlegging Finansiering Finansiering Utvikling Utvikling Infrastruktur & Infrastruktur & sikkerhet sikkerhet Regelverk & Regelverk & retningslinjer retningslinjer Drift & infrastruktu rtjenester Tegnforklaring Nasjonal fellestjeneste Standardisert tjeneste Funksjon Side 28

Hva ambisiøst skal egentlig målbildet for Helseanalyseplattformen være?

Kompleksitet Utredningsinstruksen beskriver spennet av ulike konsepter som må utarbeides og evalueres Alternativer Dimensjoner Alternativ 0 Ingen tiltak, utover plan Alternativ 1 Etablere felles søknadsprosess og tilby mulighet for elektronisk henting av helsedata Alternativ 2 Etablere felles søknadsprosess og tilby verktøy og analyseegenskaper innenfor Helseanalyseplattformen Alternativ 3 Etablere felles søknadsprosess, tilby verktøy og analyseegenskaper og sentralisere registre innenfor Helseanalyseplattformen Teknologi Lovverk Prosess 5 4 Organisasjon Drift 3 Funksjonalitet i alternativene bygger på hverandre 2 1 Alt 3 Alt 2 Alt 1 Alt 0 Side 30

Å realisere verdi underveis i utviklingen krever et løsningskonsept som kan brukes mens det videreutvikles

Hva kan forskeren forvente fra Helseanalyseplattformen? Helseanalyseplattformen Portal for forskere (helseanalyse.no) Motta veiledning Skaffe oversikt Søknader ett sted Analysere Samhandle med innbyggere Få tilgang til data Tilgangsstyring, anonymisering, aggregering, maskering, overføring, sporing, logging Innhenting, mottak, sammenstilling, validering og transformasjon Helseregistre, grunndata, sosiøkonomiske data, biobanker, befolkningsundersøkelser og andre kilder.

Governance Informasjonssikkerhet og personvern Det skal utredes en etablering av en felles plattform med tjenester som skal forenkle datatilgang og muliggjøre avanserte analyser på tvers av sentrale helseregistre. «Helseanalyseplattformen» Forskere Helsepersonell Ledere Myndigheter Innbyggere Næringsliv Helseanalyseplattformen Analyseportal Analyse Rapportering Søknadsstøtte og saksbehandling Datakatalog og kodeverk Datalagring Datainnsamling, mottak og integrasjon Helseregistre, grunndata, sensorer, journaler, innbyggere og andre kilder. Side 33

Governance Informasjonssikkerhet og personvern ILLUSTRASJON Forskere Helsepersonell Ledere Myndigheter Innbyggere Næringsliv Helseanalyseplattformen Portal (www.helseanalyse.no?) Analyse Rapporter Søknadsstøtte og saksbehandling Datakatalog og kodeverk Datalagring Datainnsamling, mottak og integrasjon Folkeregisteret DÅR NPR Legemidler KPR Helseadm. registre Personverntjenester Sosio-økomiske data Helseregistre Medisinske kvalitetsreg. Pasientjournaler Innbygger Måleutstyr Biobank. Undersøkelser Side 34

Det vil være behov for å lagre og håndtere ulike typer data i Helseanalyseplattformen. Datalagring Det er nødvendig med en tydelig logisk og fysisk soneinndeling av datalagrene i Helseanalyseplattformen for å sikre sensitive data. Det vil i tillegg være behov for å håndtere både strukturerte og ustrukturerte data og det må være en fleksibilitet som gjør at løsningen håndterer stordata. Statistikk og tilrettelagte data Helsepersonell, pasient (Masterdata) Aggregerte data Metadata og kodeverk Anonymiserte detaljerte Helseopplysninger (rådata) Koblede sensitive data Personsensitive helseopplysninger (rådata) Prosjektspesifikke ikke-sensitive data Prosjektspesifikke sensitive data Ikke-personsensitive rådata Side 35

Ulike ambisjonsnivåer for helseanalyse i behandlingskontekst Analyse Helsepersonellets manuelle, menneskelige innsats A Beskrivende: Hva skjedde? B Diagnostiserende: Hvorfor skjedde det? Helseopplysninger Beslutning Handling C Prediktiv: Hva vil skje? D Rettledende: Hva burde jeg gjøre? 1 2 Beslutningsstøtte Beslutningsautomatisering Side 36

Begrepsavklaringer for AI-relaterte begrep sett i lys av Helsedataprogrammet Kunstig intelligens Kunstig generell intelligens Svak kunstig intelligens Kunstig superintelligens Kunstig generell intelligens kan gjøre alle intellektuelle oppgaver som et menneske kan dette inkluderer abstrakt tenking, resonnering og løse nye typer problemer. Svak kunstig intelligens er et system som kan vurdere og løse problemer innenfor et gitt område, for eksempel slå et menneske i sjakk. Kunstig superintelligens er et system som er smartere enn mennesker på alle områder. Er en form for Kognitiv teknologi Nevrale nettverk Er en form for Kognitive teknologier er en type AI systemer som emulerer kognitive egenskaper (eks språk, resonnerende evner og problemløsning). Maskinlæring Benyttes for å skape Brukes for å trene og trene modeller gjennom Stordata (Big data) En type maskinlæring som er inspirert av hvordan den menneskelige hjernen fungerer. Maskinlæring er teknikker som benyttes til å gjøre en datamaskin i stand til å lære fra data. Data benyttes som råstoff for å trene datamaskiner gjennom maskinlæring. Side 37

Styring, kontroll, samfinansiering og forvaltning Hvorfor skal vi bygge et økosystem på og rundt Helseanalyseplattformen? Tilgangsstyring, konfidensialitet, anonymisering, aggregering, sikkerhet Ingen enkelt teknologi innenfor analyse kan løse alle dagens og fremtidige behov Markedet er svært spesialisert Markedet er i stor endring og man ønsker ikke å låses til en analyseleverandør Vi ønsker å skape en markedsplass for analyse og algoritmer innenfor helseindustrien som gjør det enklere å bygge på hverandres kunnskap Analysebibliotek av og for forskere Internasjonalt analysebibliotek Offentlige myndigheters analyser Regelverk Datainnhenting, mottak, transformering, sammenstilling, validering Side 38

Gartner Magic Quadrant for Business Intelligence and Analytics Platforms - 2017 Adresserer primært verktøy for business intelligence (BI) med sterkt fokus på følgende kapabiliteter Self-service BI og analyse, inkludert self-service data preperation Støtte for ulike datakilder Data discovery, exploration og smart visualisering Publisering og deling av innsikt Samme ledere i 2017 som i 2016 (Microsoft, Tableau og Qlik) Det finnes i tillegg en egen vurdering fra Gartner på «Enterprise-Reporting based platforms» - denne er til en viss grad overlappende med kvadranten til høyre Produktene vurdert i denne kvadranten antas å kunne dekke mesteparten av funksjonalitet for Helseanalyseplattformen innenfor området «Rapportering» og deler av funksjonaliteten innenfor området «Analyse» Side 39

Gartner Magic Quadrant for Data Science Platforms - 2017 Adresserer primært verktøy for avansert analyse med sterkt fokus på følgende kapabiliteter Støtte for ulike datakilder Data preparation, exploration og visualisering Maskinlæring Publisering av modeller Fire ledere (IBM, SAS, RapidMiner og KNIME) Ingen rene Open Source løsninger er vurdert dette til tross for at Open Source verktøy (spesielt R og Python) vokser frem og tar en stadig større markedsandel innenfor data science området Produktene vurdert innenfor denne kvadranten antas å kunne dekke deler av de funksjonelle kravene for «Analyse» i Helseanalyseplattformen Side 40

Magic Quadrant for Metadata Management Solutions - 2016 An integration platform as a service (ipaas) provides capabilities to enable subscribers (aka "tenants") to implement data, application, API and process integration projects spanning cloud-resident and on-premises endpoints. This is achieved by developing, deploying, executing, managing and monitoring "integration flows" (aka "integration interfaces") that is, integration applications bridging between multiple endpoints so that they can work together. Addresserer primært integrasjonsfunksjonalitet for Cloud service integrasjon Application-to-application integrasjon Seks ledere (Informatica, Dell Boomi, MuleSoft, SnapLogic, Jitterbit og Oracle) Denne kvadranten dekker ikke teknologi innenfor batch integrasjon dette er mer rettet mot tjenesteorientert arkitektur Produktene vurdert innenfor denne kategorien antas å kunne dekke deler av de funksjonelle kravene for «Datainnsamling, mottak og integrasjon» - det vil sannsynligvis trenges tilleggsfunksjonalitet for batchintegrasjon Side 41

Magic Quadrant for Enteprise Integration Platform as a service (ipaas) - 2017 Addresserer primært funksjonalitet for Metadata håndtering Business glossary Semantiske rammeverk Metadatainnsamling og oversettelse Fire ledere (Informatica, Collibra, IBM og Adaptive) Produktene vurdert innenfor denne kvadranten antas å kunne dekke deler av de funksjonelle kravene for «Datakatalog og kodeverk» og elementer rundt «Governance» - disse Side 42

Ulike brukergrupper har behov for ulik funksjonalitet og detaljeringsgrad, men ofte basert på de samme dataene Behandling Forskning Besluttningsstøtte Planlegging, styring, overvåkning, Statistikk og rapporter Analyse Aggregerte data Datainnhenting / mottak / sammenstilling / tilgangskontroll / validering / sikring / Helseregistre, grunndata, sensorer, journaler, innbyggere og andre kilder. Tid

UTKAST Forvaltningsorganisasjon for Helseanalyseplattformen Premissgiver Forskere Helsepersonell Ledere Myndigheter Tjenester Forvaltningsorganisasjon Helseanalyseplattformen Avtaler IKT-tjenester IKT-organisasjon (nasjonal innkjøper) Anskaffelser Avtaler IKT-tjenester IKTleverandører IKTleverandører IKT- (markedet) leverandører Innbyggere Næringsliv Avtaler Data Datakilder/virksomheter Eksempel på oppgaver: Databehandleransvarlig og Systemeier Tilrettelegging av data for analyse Vedlikehold av metadata, variabellister, kodeverk og terminologi etc. Søknadsbehandling Samtykkehåndtering, personvern og etiske vurderinger Veiledning, service, støtte, kurs/opplæring, informasjon Brukerhåndtering (tilgangsrettigheter) Bestille og følge opp løsningsendringer Markedsføring av tjenestene og tilbudet Side 44

Foreløpige tanker om risiko og personverngevinst ved en Helseanalyseplattform Stor samling av sensitive opplysninger på ett sted Redusert spredning av sensitive opplysninger Raskere, bedre og billigere forskning gir bedre helsetjenester og mer effektiv bruk av offentlige midler Mer kontroll og bestemmelse over egne data Risiko for misbruk Bedret personvern gjennom sporing og logging av bruk Færre datakilder å beskytte Risiko for indirekte identifisering Mulighet for å tilby analyser uten å utlevere data

Helsedataprogrammet og Norsk pasientregister og litt om Kommunalt pasient- og brukerregister.. Skøyen, 21. april 2017

Jeg skal snakke om.. Vårt arbeid med forvaltning og utvikling av helseregistre Norsk pasientregister Innhold og anvendelser Utfordringer Kommunalt pasient- og brukerregister Status og planer Hva kan helsedataprogrammet bety? Referansegruppemøte HDP 21.04.2017 48

Helsedirektoratet - databehandlingsansvarlig Norsk pasientregister (NPR) IPLOS Kommunalt pasient- og brukerregister (vedtatt 1.7.2016) Referansegruppemøte HDP 21.04.2017 49

Felles målbilde for KPR og NPR Referansegruppemøte HDP 21.04.2017 50

Norsk pasientregister Referansegruppemøte HDP 21.04.2017 51

Samfunnsoppdrag Grunnlag for administrasjon, styring og kvalitetssikring av spesialisthelsetjenester Bidrar til medisinsk og helsefaglig forskning Grunnlag for etablering og kvalitetssikring av sykdoms- og kvalitetsregistre Videreformidler kontaktopplysninger til nasjonal kjernejournal Bidrar til kunnskap som grunnlag for forebygging av ulykker og skader Informasjon om «alle» som venter eller får helsehjelp i spesialisthelse-tjenesten. NPR er den sentrale kilden for styringsdata for spesialisthelsetjenesten. 21.04.2017 Referansegruppemøte HDP 52

21.04.2017 53

21.04.2017 54

21.04.2017 55

Datagrunnlaget Referansegruppemøte HDP 21.04.2017 56

400 6000 Bruk av data fra NPR 5000 350 4000 3000 300 2000 Utleveringer 1000 250 200 150 100 50 TSB ISF poliklinikk Unntatt gjestepasientoppgjør Månedlig ventelistestatisikk Gjestepasientoppgjør KMF styringsdata Prehospitale tjenester Fritt behandlingsvalg Dekningsgradsanalyser Tertialdata avtalespesialist Pakkeforløp kreft Nasjonal kjernejournal Health Registries for Research 0 Bruk av webpublisering Klinisk relevant tilbakemelding Utvidet ventelistestatistikk Pasientreiser 0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Referansegruppemøte HDP 21.04.2017 57

Nye anvendelser gir nye muligheter - og utfordringer Referansegruppemøte HDP 21.04.2017 28.04.2017 59 59

Oppgaveporteføljen er blitt ressurskrevende FIIIHHRR!!! Referansegruppemøte HDP 21.04.2017 60

Viktige oppgaver i kø Statens strålevern; - Gjenbruk av NPR-data fra radiologiske/ stråleterapienheter SKDE; «Gjelder muligheten for å supplere nasjonale kvalitetsregistre med data fra NPR. Vi har 2 registre som er aktuelle. Denne typen gjenbruk av data fra NPR er viktig og jeg tror det er viktig at vi kan vise dette i konkrete prosjekter» Gjelder registre med dårligere dekning på reoperasjoner enn på primær. Dette medfører feilaktige vurderinger av kvaliteten på primæroperasjonene. Registrene og SKDE ønsker å hente pasientdata om reoperasjoner. Referansegruppemøte HDP 21.04.2017 61

Venstreforskyvning av kvalitetsarbeid Norsk pasientregisterforskriften 2-3.Avsenders plikter til kvalitetskontroll Avsender skal kontrollere at data som rapporteres er komplette og kvalitetssikret i henhold til gjeldende krav til rapportering. Prosjekt: «Gode NPR data Bedre data inn» Sørge for at helseforetakene prioriterer tilbakemeldte behov for korreksjon og komplettering i EPJ-oppsett Etablere en dedikert «ressursgruppe» innenfor hvert RHF sikre at rapporterte feil blir fulgt opp Sørge for at det gjennomføres validering før innsending til NPR. Referansegruppemøte HDP 21.04.2017 62

Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) Referansegruppemøte HDP 21.04.2017 63

Kommunalt pasient- og brukerregister Hovedformålet med KPR er å gi grunnlag for planlegging, styring, finansiering og evaluering av kommunale helse- og omsorgstjenester. KPR vil også være en viktig datakilde for kvalitetsforbedringsarbeid, produksjon av statistikk, forebyggende arbeid, beredskap, analyser og forskning. Komitéen la særlig vekt på mulighetene til å se pasientforløp helhetlig med data fra både KPR og NPR Referansegruppemøte HDP 21.04.2017 64

Tidsløp KPR 2015-2017 Stortingsbehandling Lovhjemmel Forskriftshøring Forskrift fastsatt? KPR 1.0 åpner 1.1.15 15.4.16 2.6.16 9.6.16 1.7.16 23.12.16 23.3.17 27.3.17 1.9.17 Desember 17 KPR-program Teknisk utvikling Forarbeid til lovproposisjon Analyser publisert (SAMDATA Kommune) Innsyns- og reservasjonsløsning ferdig utviklet Pilotering av IPLOS-data Mottak, validering og vask av KUHR data Referansegruppemøte HDP 21.04.2017 65

funksjonalitet KPR utvikles trinnvis Data fra alle Bygge på dagens data Utvide med nye data fra flere tjenester Flere data fra allmennlege og PLO Flere tjenester som f.eks tannhelse, helsestasjon- og skolehelsetjenesten Etablere felles innrapportering direkte fra tjenesten Videreutvikle teknisk løsning med automatisk datafangst Styrke analysemuligheter tjenesteområder innen primærhelsetjenesten tilgjengelig Samordnet med En innbygger en journal KUHR IPLOS KPR 1.0 KPR 2.0 KPR 3.0 KPR 4.0 tid SAMDATA kommune seminar 27.03.2017

Første versjon av KPR 2017 Data fra KUHR (kontroll og utbetaling av helserefusjoner) Pilotering av personidentifiserbare data fra IPLOS Det skal etableres Løsninger for mottak, validering og vask Registerkjerne Enkle løsninger for utlevering og publisering av data Løsninger for innsyn og reservasjon Referansegruppemøte HDP 21.04.2017 67

Helsedataprogrammet og våre behov Standardiseringsbehov: Mange EPJ systemer og varierende kvalitet på registrering og rapportering Ulik bruk av organisasjonsstruktur (RESH!!) i sektoren og mellom registrene Ulike definisjoner på samme type data Behov fellestjenester: Virksomhetsregister Kodeverksløsning Samhandling mellom registrene Behov tilgjengeliggjøring: Løsninger som tilrettelegger for gjenbruk i andre registermiljø Løsninger for tilgang ikke nødvendigvis utlevering Referansegruppemøte HDP 21.04.2017 71

Formål 1. Skape felles forståelse for de viktigste elementene i Helsedataprogrammets styringsdokument 2. Motta referansegruppens innspill og synspunkter på programmets mål, organisering, strategier og planer

Helsedataprogrammet - Dokumenthierarki HDP mandat Prosjektenes mandater HDP styringsdokument Prosjektenes mandater styringsdokumenter Prosjektenes mandater plandokumenter Side 75

Helsedataprogrammets målsettinger og fokusområder Helsepolitiske mål (HO21) Helsedata som nasjonalt fortrinn Bedre klinisk behandling Effektive og lærende tjenester Strategisk og kunnskapsbasert læring Helse og omsorg som næringspolitisk satsingsområde e-helse-mål Enklere innrapportering Bedre datakvalitet Bedre utnyttelse av helsedata Bedre sikkerhet og personvern Side 76

Helsedataprogrammet - Mål Samfunnseffekter Bedre folkehelse Kunnskapsbaserte helsetjenester og riktig ressursbruk Involverte innbyggere og styrket pasientrolle Mer og bedre helseforskning Mer innovasjon og næringsutvikling Mer effektiv registerforvaltning Effektmål Enklere tilgang til helsedata Bedre personvern og informasjonssikkerhet Bedre datakvalitet Forvaltningstjenester for helsedata og forskning Resultatmål Tilpasset regelverk og likere tolkning på tvers Standardiserte helseopplysninger Teknisk interoperabilitet (API) Nasjonale tekniske fellestjenester og infrastruktur Side 77

Helsedataprogrammet - Organisering Nasjonale styringsfora innen e-helse: Styringsgruppe Styringsgruppe Leder: Christine Bergland NEHS Direktoratet for e-helse Folkehelseinstituttet Norges forskningsråd Norsk Helsenett Helsedirektoratet SSB NHO - Abelia 1 x RHF Forskning 1x RHF IKT 2 x Kommune 1x Universitet / 1x Høgskole Pasientforening Observatører: HOD, KD Referansegruppe Direktoratet for e-helse Norges forskningsråd Folkehelseinstituttet Helsedirektoratet SSB RHF-ene Universitetet i Oslo Universitetet i Bergen Universitetet i Tromsø NTNU Norsk Helsenett NHO Abelia/ næringslivsrepresentanter Legeforeningen Sykepleierforbundet SKDE EPJ-leverandører NSD KS / Kommune Datatilsynet, HOD, KD Referansegruppe Standardisering Eier: Alfhild Stokke PL: NN «Sikkerhet og personvern» «Forskning» Bodil Rabben Programeier Programledelse Programleder: Alex Gray (Fung.) Fellestjenester Eier: Fredrik Glorvigen PL: Anders Långberg Felles arbeidsgrupper «Styring & økonomi» «Register forvaltning» Programkontor Marianne B. Andresen Helseanalyseplattformen PL: Alexander Gray «Innrapportering» «Innovasjon & næringsliv» NUIT NUFA Nasj. styringsfora e-helse Nasjonalt E-Helse Styre Nasjonalt Utvalg for IT prioritering Nasjonalt Utvalg for Fag og Arkitektur Eksterne leveranser Eksterne leveranser Eksterne leveranser Helsedataprogrammet Eksterne aktører Side 78

Utkast: HDP Leveranser 2017-2020 Helseanalyse Helseanalyse Helseanalyse Helseanalyse Analyseportal v1.0 (Forsker) Felles søknadstjeneste N% Helseregisterdata Analyse- Bibliotek / App-store Helseanalyse Helseanalyse Helseanalyse Helseanalyse Helseanalyse Helseanalyse Helseanalyse Konseptvalg utredet Plattformtjeneste anskaffet Selvbetjente helsedata Selvbetjente analyser Internasjonal kunnskapsutveksling Beslutningsstøtte Indirekte analyser og analyseagenter 2017 2018 2019 2020 Fellestjenester Fellestjenester Fellestjenester Fellestjenester Fellestjenester Tilgjengeliggjøre etablerte tjenester for registre «Personvern og innsyn» «Samhandling» «Enklere innrapportering» «Totaltilbudet» Standardisering Standardisering Standardisering Fellestjenester Standardisering API Standardisert (v.1.0) Kodeverk & terminologi besluttet API er implementert «Virtuelle» helseregistre Standarder & kodeverk implementert Side 79

Utkast: HDP Leveranser 2017 Helseanalyse Forvaltningsmodell Etablering HDP Helseanalyse Helseanalyse Helseanalyse Helseanalyse Helseanalyse Helseanalyse Styringsdokument Plan for etablering Proof of concept Finansieringsmodell Analyseportal v1.0 (Forsker) Konseptvalg utredet Forberede anskaffelse plattformtjeneste April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Standardisering Fellestjenester Standardisering Fellestjenester Standardisert API og virkemidler for utbredelse Dokumentasjon og tilgjengeliggjøring av eksisterende tjenester Kodeverk og terminologi definert Tilpasninger og utvidelser av eksisterende tjenester Side 80

Finansiering Helsedataprogrammet Helsesektorens årlige bidrag til helseregisterdata (Anslag basert på 2015/16-tall) Beløp (MNOK) Nasjonale medisinske kvalitetsregistre (Drift og forvaltning) 160 Sentrale helseregistre (Drift og forvaltning) 116 Innrapportering (anslag basert på innrapportering av datapunkter i registerskjema) 65 Totalt > 340 I tillegg investeres det tungt i ulike initiativ innen teknologiinfrastruktur, fellesløsninger og standardisering innen e-helse. Helsedataprogrammets direktefinansiering 2017 Beløp (MNOK) Direktoratet for E-helse 15 Norsk senter for e-helseforskning (ressursinnsats) 5 Forskningsrådet - Forprosjekt 5 Forskningsrådet - Gjennomføring 40 Totalt 65 Side 81

Faseplan for Helsedataprogrammet 2017-2020 ( TODO: avstemmes / planlegges) Prosjekt Standardisering Delprosjekt SNOMED CT 2017 2018 2019 2020 1 kv 2 kv 3 kv 4 kv 1 kv 2 kv 3 kv 4 kv 1 kv 2 kv 3 kv 4 kv 1 kv 2 kv 3 kv 4 kv I K P G A R Delprosjekt Register-API Delprosjekt Etablere forvaltningsregime og arkitekturstyring I K P G A R I K P G A R Delprosjekt NN Prosjekt Fellestjenester Innbyggertjenester, Personverntjenester, Oppføringsregister I K P G A R I K P G A R I K P G A R Integrasjonstjenester I K P G A R Grunndatatjenester I K P G A R Testdata / testverktøy I K P G A R Metadata tjenester I K P G A R Prosjekt Helseanalyseplattformen Delprosjekt Konseptutredning I K P A Delprosjekt Organisering I K P G A R Delprosjekt Regelverk I K P G A R Delprosjekt Anskaffelse og implementering G A R Delprosjekt PoC og markedsdialog I K P G Idé (I) Konsept (K) Planlegging (P) Gjennomføring (G) Avslutning (A) Realisering (R) Side 82

Foreløpig risikovurdering Nr. Usikkerhet Håndtering av usikkerhet 1 Manglende finansiering av programmet ved at Forskningsrådet ikke utløser midler for 2017 eller 2018-2020 Utarbeide grundig styringsdokumentasjon og planer for gjennomføringen av programmet. Fokusere på verdi for forskere og realisere gevinster tidlig 2 Forsinket konseptvalgutredning Oppbemanning av prosjektet i enkeltperioder for å sikre at utredningen skjer i henhold til plan 3 Manglende kapasitet og gjennomføringsevne gir forsinkede leveranser Avtale leveranser og analyser som skal leveres av andre prosjekter 4 Manglende enighet og forankring i sektoren 5 Rask teknologisk utvikling gjør at teknologimålbilder kan være utdatert før de blir realisert 6 Begrensninger i lov- og regelverk, og at eventuelle endringer i lov- og regelverk ikke kan implementeres tilstrekkelig raskt 7 Avhengigheter til eksterne samarbeidspartnere kan føre til forsinkelser og begrensninger i mulige løsninger. 8 Teknologiske begrensninger knyttet til kommersielle produkter og teknologisk modenhet 9 Negative personvernkonsekvenser og mangelfull tillitt i befolkningen knyttet til automatisering og det offentliges håndtering av sensitive personopplysninger Tilrettelegge styringsmodellen for bred involvering av de ulike interessentene gjennom deltakelse i styrings- og referansegruppen og de ulike arbeidsgruppene. God forankring av faglige vurderinger gjennom involverende prosesser og åpenhet. Utvikle strategi- og arkitekturmålbilde som omfatter løsninger med tilstrekkelig innebygget fleksibilitet til å kunne utnytte mulighetene ved ny teknologi Involvere jurister/ressurspersoner fra HOD, FHI, Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse i programmet for å jobbe med juridiske vurderinger og regelverksutvikling Samarbeid og dialog med avgivervirksomheter og andre premissleverandører for å sikre realistiske løsningskonsepter og implementeringsplaner Samarbeid leverandørmarkedet, egne evalueringer og dialog med analysebyråene. Grundig og omfattende utredning av personvernkonsekvenser, etiske vurderinger, involvering av datatilsynet og befolkningen

Følgende møtedatoer i 2017 for referansegruppen foreslås: 21. april 2017 29. mai 2017 17. august 2017 25. september 2017 23. november 2017

https://ehelse.no/helsedataprogrammet