Dagens og fremtidens sementer (bindemidler)

Like dokumenter
Nye sementer med flygeaske Erfaringer

Fremtidens brubetonger, spesifikasjoner

Reviderte betongspesifikasjoner i Prosesskode-2. Reidar Kompen Statens vegvesen Vegdirektoratet Tunnel og Betong seksjonen

Nye betongspesifikasjoner hva kan brukes hvor? Reidar Kompen Tunnel og Betong seksjonen TMT Vegdirektoratet

Flyveaske og k-faktor

NYE SEMENTER BESTANDIGHETSKONSEKVENSER? NYE BETONGSPESIFIKASJONER? Reidar Kompen,TMT Tunnel og Betongseksjonen

Høye doseringer flygeaske og slagg i betong

SVV Nye betongspesifikasjoner;

Fasthetsklasser og kontrollalder - Konsekvenser av tilgjengelige sementer - Litt om effekter av tilslag

Flygeaske og slagg i brubetong

Tidlig overflatebehandling av FA-betong Hvorfor og eksempler på spesifikasjon

Betongregelverk i Statens vegvesen

Produksjon av betong iht. R762 Prosess Bård Pedersen Vegdirektoratet, Tunnel- og betongseksjonen

NYTT OM SEMENTER FRA NORCEM. Knut O. Kjellsen Norcem AS FoU

Steinar Røine Miljøkonsulent i Spenncon as Leder av Miljøkomiteen i Norsk betongforening Representerer i denne sammenheng Betongelementforeningen

OVERSIKT OVER BINDEMIDLER DOKUMENTERT MHT ALKALIREAKTIVITET

Alkalireaksjoner Årsak og skader og hvordan unngå dette

Varige konstruksjoner bruer og tunneler. Fremtidens brubetonger undersøkelse av slaggsementer i samarbeid med TNO

Miljøvennlig betong grå, grønn og gunstig for klimaet

LAVKARBONBETONG. Klimaeffektive Materialer FutureBuilt, 11. Oktober 2011 Miljøsjef: Liv-Margrethe Hatlevik Bjerge

Lavkarbonbetong iht. NB publ. nr. 37:2015

ÅPENT FAGLIG MØTE, OSLO

ÅPENT FAGLIG MØTE, OSLO

Tema: Grunnleggende betongteknologi

Herdeteknologi Åpent faglig møte i Grimstad

Vanntette betongkulverter i Bjørvika og på Skansen

Betongprosessene. Endring i og gjennomgang av betongprosessene i R762 Prosesskode Øyvind Bjøntegaard

(7) Betong under herding. Egenskapsutvikling, volumstabilitet, mekaniske egenskaper (basert på kap. 3.3 i rev NB29)

Betong i Statens vegvesen

Steinar Røine. Jobber i Spenncon as med betong og miljø. Medlem i Kurskomiteen og Miljøkomiteen i Norsk Betongforening

Ny Norcem StaNdardSemeNt Fa

Sementer med flygeaske og slagg: Lab- og felterfaringer

Ny Norcem StaNdardSemeNt Fa

Unicon i Norge. Bjørvika-prosjektet, - produksjon og fersk betongegenskaper. 4 regioner Stor-Oslo = Oslo + Akershus. Ca.

Ian Mai Bjørvikaprosjektet. Massiv senketunnel i betong. Ian Markey Statens vegvesen

BETONGKJEMI. Bindemidler og tilsetningsstoffer til betong. Roar Myrdal

Miljøvennlig sement produksjon. Petter Thyholdt

PIANC NORGE NORSK HAVNEINGENIØRFORENING Tilknyttet TEKNA, Postboks 2312 Solli, 0201 Oslo, Telefon: , Telefax:

INFORMASJON ifm ny NB21 og utregning av totalt alkali-innhold i betonger med alkalireaktivt tilslag

NB 37 Lavkarbonbetong. (forside)

Effekt av flygeaske på betongegenskaper

Bygge med betong om vinteren

N400 & R762. prosess Lise Bathen Vegdirektoratet, Tunnel- og betongseksjonen Norsk Betongforening, Åpent faglig møte Stavanger

Herdnende betong. Daniela Bosnjak. Fredrikstad,

Etatsprogrammet Varige konstruksjoner Fagdag Betongregelverk. relatert til bestandighet. Betongbruer i et historisk perspektiv.

Miljørisiko ved gjenbruk av lettere forurenset betong

Tilstandsutvikling bruer - et prosjekt i Varige konstruksjoner

(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kurs nr

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Veiledere: Kjell Tore Fosså og Magne Maage (Skanska Norge ASA)

En kontrollingeniørs hverdag

Møllenberg betongtunnel - FoU bestandighet

Rapport nr. 5. Beskrivelse av spesialbetonger Lavvarmebetong

Selvkomprimerende betong miljøprodukt?

Tidlig overflatebehandling av lavvarmebetong

Bærekraftige bygningsmaterialer. Nye miljøvennlige betongmaterialer

BESTANDIG BETONG MED ALKALIREAKTIVT TILSLAG

Betongteknologi materialsammensetning og spesialbetonger. Rica Hotell Gardermoen

Etatsprogrammet Varige konstruksjoner Tilstandsutvikling bruer

Prosjekt 1: Tilstandsutvikling bruer

Luft i betong. Frostskader og praktiske utfordringer. Hedda Vikan Vegdirektoratet, Tunnel- og betongsseksjonen

Reseptutvikling/dokumentasjonsprogram Sørenga

(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder

Proporsjonering av lavkarbonog lavenergi- betong

Weber Ekspanderende mørtel

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET

Bruk av mur og betong, -klima, energi og miljø. Jan Eldegard, Byggutengrenser. Kursdagene januar

All-round sement produsert med ubetydelig CO 2 utslipp, og som gir tett betong uten synlige svinnriss. Harald Justnes SINTEF Byggforsk Trondheim

Varige konstruksjoner et etatsprogram i Statens vegvesen Brukonferansen 2012

Beregning av rissrisiko CrackTeSt COIN

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder

Prosjektplan. Fasthet i betong med råkalksmel som delvis sementerstatter.

Synnøve A. Myhren og Øyvind Bjøntegaard Statens vegvesen Vegdirektoratet, Tunnel og betongseksjonen

Dagsone vest løsmassetunnel med utfordringer

Prosjekt 1: Tilstandsutvikling bruer

Hvordan møter Statens Vegvesen nye forskriftskrav om betong- og teglavfall?

Teknologidagane oktober (1) Betongen skal sikres gode herdebetingelser og beskyttes i tidlig fase:

(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kurs nr

Betong er et materiale der styrke og ikke minst bestandighet bygges opp over tid.

Betong som byggemateriale i et miljøperspektiv

Norcem AS Fabeko-konferansen 2009 Praha 28 mars 2009, fremtidens sementer Svein Eriksson

Rapport. TIGHT-Sement til injisering. State of the art. Forfatter(e) Kari Aarstad, Ola Skjølsvold, Harald Justnes. SINTEF Byggforsk Betong

Eksamen LØSNINGSFORSLAG

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET

KALKSTEINSMEL SOM DELVIS SEMENTSUBSTITUTT I BETONG

Håndbok N200 Vegbygging

Vinterstøping av betong Temperatur og fasthetsutvikling

Regionalt vitensenter

Levetidsprosjektering av betongkonstruksjoner i marint miljø

(A6) Betongproduksjon - tilleggskurs for produksjons- og kontrolleder

(A6) Betongproduksjon - tilleggskurs for produksjons- og kontrolleder

Herdeteknologi Et viktig verktøy ved vinterstøping og støping av massive konstruksjoner

DEN KLIMANØYTRALE BETONGEN. Slik er veien fram til ønske-betongen. Jan Eldegard Hjelle, Byggutengrenser Per Brevik, HeidelbergCement

Erfaringer med mikrosement vs. industrisement,

BETONGSAMLING MO. Mo i Rana Eivind Heimdal

Tilsetningsstoffer til berginjeksjon Thomas Beck

Teknologidagene Er norsk tunnelteknologi i fare? behov for å tale Roma midt i mot? Sjefforsker/Professor Eivind Grøv SINTEF Byggforsk/NTNU

«PAKKEFORLØP» i sykehusplanlegging: Er det plass til idéfase mellom utviklingsplan og konseptfase?

Bruk av lavvarmebetong for å redusere rissrisiko i grove betongkonstruksjoner

Transkript:

Dagens og fremtidens sementer (bindemidler) «Fra forfall til kvalitet» Fagdag i etatsprogrammet Varige konstruksjoner, 12/2-2013 Øyvind Bjøntegaard (oyvbjo@vegvesen.no) Vegdirektoratet, Tunnel og betongseksjonen

Bakgrunn - Sementmarkedet har vært, og er, i endring - Mer og mer spenn i sementegenskaper 1 Markedskrefter: Miljøhensyn / C0 2 -regnskap Blandingssementer 2 Tekniske ytelse / bestandighet - SVV må tenke 2 først, deretter 1 Jubel hvis 2 tilsier 1 - SVV kan være «værhane» for en del anvendelser - Men må påvirke «vindretningen» i visse tilfeller

Dagens sementer (i Norge) «Rene» Portlandsementer (CEM I) Norcem Anlegg: CEM I-52,5 N (LA) vanlig før i SVV-betong - nå tatt helt ut av produksjon Norcem Standard: CEM I-42,5 R Norcem SR: CEM I-42,5 R (SR-LA) brukes kun der denne er spesifisert Norcem Industri: CEM I-42,5 R (R) «lynrask», typisk prefab, i SVV kun ved spesiell tillatelse Ålborg Rapid: CEM I-52,5 N (LA) NB! Er ikke rapid, men ca. som Anlegg

Dagens sementer (i Norge) Blandingsementer (CEM II) og bindemidler (av type II) Norcem Anlegg FA: CEM II/A-V 42,5 N (20% FA) har erstattet Norcem Anlegg Norcem Standard FA: CEM II/A-V 42,5 R (20% FA) Cemex Miljøsement: CEM II/B-S 52,5 N (32% Slagg) Ålborg Rapid + tilsatt 20% FA (20% FA) «II/A» betyr 6-20% innhold av pozzolan «II/B» betyr 21-35% innhold av pozzolan «V» betyr (naturligvis..) Flygeaske «S» betyr (råjerns) Slagg

Dagens sementer Brukt i brorparten av SV-40/SV-30 Norcem Anlegg FA «hovedsementen» som står for brorparten av volumet 10-15% redusert varmeutvikling i forhold til Anlegg redusert opprissingstendens ca. 15% redusert fasthet etter 28 d ganske grovmalt senere varmeutvikling og fasthetsutvikling gode bestandighetsegenskaper Norcem Standard FA brukes bl.a. der Anlegg FA ikke er tilgjengelig finmalt for å tilsvare CEM I (ca. samme raskhet/varme/fasthet) gode bestandighetsegenskaper Også brukt, men i mindre volum: Cemex Miljøsement, Ålborg Rapid+tilsatt FA, Norcem Standard

Adiabatisk: Målt i «herdekasse» Forventet temp. i en 1 meter tykk vegg (gj.snitt/på sommeren)

Bestandighet, FA Vurdere tiltak ved tidlig klorideksponering! Bulkdiffusjon m=0,40 og k FA =1,0 5% silika Fra 3 d 0% FA 19% FA 33% FA Ref: Samarbeidsprosjekt Anl-FA, Vegdir., TUNBET

Fra Bjørvikaundersøkelsene - 9 år med vannlagring i lab. - stemmer dette med felt? - er det så positivt som vi tror det kan være?

Vegvesenbetong i dag SV-40 og SV-30 + Cemex Miljøsement CEM II/B-S (typegodkjent sement) Dette er mest brukt i dag

I dag (og de par siste årene) Omtrent bare CEM II-bindemidler brukt i SV-40/SV-30 med 20% FA (CEM II/A-V type sammensetning) med 32% Slagg (CEM II/B-S) Lavvarmebetong til helt spesielle prosjekter med 30-40% FA i dag: kan være konkurransevridende/vær varsom/spør! ekstra silo, riggkostnader, transportkostnader (båt, tankbil) vs. prosjektets størrelse/totalkostnader sårbarhet overfor logistikkproblemer mulighet for reserveblanderi avhengighet av tidligfasthet i byggefasen

Framtiden «High volume» FA og Slagg (?) veldig lovende på en del egenskaper noe usikkerhet knyttet til bl.a. frostmotstand mangler felterfaring i Norge nye SVV-feltstasjoner vurderes Fortsatt CEM II/A-V med 20% FA og CEM II/B-S med 32% Slagg «På trappene», dvs. vi må se på: CEM III med høye andeler Slagg vanlig i flere land (spesielt NL) Lavvarmebetong også med slagg CEM II/B-V med opptil 35% FA allerede i dag brukt i enkelte byggeprosjekter, markedsført som «lavkarbonsement» (i dag: finmalt sement)

Framtiden II Mulige nye standardiserte betongspesifikasjoner? SV-40 (som i dag) med dagens sementer og evt. nye dvs. sementklasser som er akseptert i Norsk Standard eller spesielle sementer som blir typegodkjent/kvalifisert Lavvarmebetong («kulvertbetong») til spesielle og massive konstruksjoner med stor fastholding (FA og Slagg?) Betong for værhardt marint miljø forbedring av SV-30 Varige konstruksjoner vil bidra i dette arbeidet..i et sementmarked i endring..i en tid med mye ny betongteknologi..

Fremtiden III Rammebetingelser Miljøavgifter / Konjunkturer / Verdensøkonomi / Energisituasjon Hei verden, hvilke bindemiddelmaterialer vil du kunne tilby framover? TAKK!