Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA-plan)

PROSJEKT OG UTBYGGING Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA-plan) Rev: 00 Dato 11.05.2016 KT 1505 Gullhella VA KONTRAKT: E-1 VA-anlegg i Tords, Ulfs, Jørgens og Eriks vei

Side 2 av 18 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 HENSIKT OG MÅLSETTING... 3 2 REFERANSER... 3 3 ORIENTERING OM PROSJEKTET... 4 3.1 NABOFORHOLD... 7 3.2 KJENTE FORURENSNINGSKILDER... 7 3.3 ANDRE BYGGE- OG ANLEGGSPROSJEKTER I OMRÅDET... 7 4 ORGANISERING... 8 4.1 ORGANISERING AV SHA... 8 4.2 ORGANISASJONSPLAN... 9 4.3 SPESIELLE ARBEIDSOPPGAVER... 10 5 TID OG FREMDRIFT... 12 5.1 BYGGHERRENS TIDSPLAN... 12 5.2 ENTREPRENØRENS FRAMDRIFTSPLAN... 12 6 RISIKOFYLTE ARBEIDSOPERASJONER... 12 6.1 SPESIELLE RISIKI I PROSJEKTET... 12 6.2 ENTREPRENØRENS RISIKOVURDERING... 12 6.3 SIKKER JOBB ANALYSE (SJA)... 13 6.4 MÅL OG AKSEPTKRITERIER... 13 6.5 FORUTSETNINGER, ANTAKELSER OG FORENKLINGER... 13 6.6 BERØRTE PARTER... 13 6.7 METODEBESKRIVELSE... 14 6.8 GROVANALYSE MED BESKRIVELSE AV RISIKOREDUSERENDE TILTAK... 15 7 AVVIKSBEHANDLING OG RAPPORTERING... 16 8 BEGREPER OG DEFINISJONER... 17 9 VEDLEGG... 18 9.1 RISIKOVURDERING... 18 9.2 VARSLINGSPLAN... 18 9.3 SHA- OG MILJØAVVIK... 18 Mal sist oppdatert: 12.08.2015

Side 3 av 18 1 HENSIKT OG MÅLSETTING SHA-planen skal sørge for at sikkerhet, helse og arbeidsmiljø blir ivaretatt i planleggingen og utførelsen av KT 1505 Gullhella VA Entreprise E-1. Dette dokumentet beskriver roller, ansvar og oppgaver knyttet til SHA i prosjektet. Planen må videreutvikles og vedlikeholdes underveis i prosjektgjennomføringen. Byggherrens målsetting er at anlegget skal prosjekteres, bygges og driftes med minst mulig miljøbelastning og på en slik måte at sikkerhet, helse og arbeidsmiljøet til de involverte blir ivaretatt på en god måte. 2 REFERANSER Generelt gjelder alle relevante norske myndighetskrav for planlegging og gjennomføring av prosjektet. En oversikt over utvalgte relevante lover og forskrifter fremgår av tabellen under. Oversikten er ikke uttømmende. Fulltekstutgaver av gjeldende lover og forskrifter finnes på Lovdata (www.lovdata.no). Dok. nr. Rev./Dato Dok. navn LOV-2005-06-17-62 2012-12-14 Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern m.v. (Arbeidsmiljøloven). LOV-2008-06-27-71 2012-01-01 Lov om planlegging og byggesaksbehandling (Plan- og bygningsloven). FOR-1996-12-06-1127 2011-12-02 Forskrift om systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter (IK-forskriften). FOR-2009-08-03-1028 2010-01-01 Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser (Byggherreforskriften). FOR-2007-03-30-366 2011-09-01 Forskrift om identitetskort (ID-kort) på bygge- og anleggsplasser. FOR-2008-02-22-166 2008-03-14 Forskrift om informasjons- og påseplikt og innsynsrett. FOR-2011-12-06-1355 2013-01-01 Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning. FOR-2011-12-06-1356 2013-01-01 Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (Arbeidsplassforskriften). FOR-2011-12-06-1357 2013-01-01 Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (Forskrift om utførelse av arbeid). FOR-2011-12-06-1358 2013-01-01 Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet, samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer (Forskrift om tiltaks- og grenseverdier). FOR-2006-04-28-458 2006-07-01 Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg. NS 5814 Juli 2008 Krav til risikovurdering.

Side 4 av 18 3 ORIENTERING OM PROSJEKTET Asplan Viak AS er engasjert i forbindelse med prosjektering for rehabilitering av VA-ledningsnett i Gullhella - Blakstadområdet, med planlagt byggestart høsten 2016. Denne SHA-planen omfatter entreprise E-1: Eriks vei, Jørgens vei, Tords vei og Ulfs vei, jf. Oversiktsplan, tegning HB100. Prosjektet innebærer: Strømperenovering av eksisterende spillvann- og overvannsledninger. Renovering av avløpskummer. Utblokking og innføring av ny PE-vannledning. Utskifting av VA-ledninger på delstrekninger med graving Utskifting av vann- og avløpskummer. Plassering av anleggsområde og riggplass er vist på følgende kartutsnitt. Eriks vei, Jørgens vei

Side 5 av 18 Tords vei og Ulfs vei

Side 6 av 18 Riggplass ved Gudolf Blakstads vei 13A.

Side 7 av 18 Riggplass ved Eid gård, Eidveien 9. 3.1 Naboforhold Arbeidene vil foregå i et boligområde i nærhet til boliger og i gater hvor det ferdes barnehagebarn, skolebarn og andre myke trafikanter. 3.2 Kjente forurensningskilder Avhending av materialer og overskuddsmasser må vurderes underveis i prosjektet, da det ikke foreligger noen full oversikt over materialtyper, masser og grunnforhold. 3.3 Andre bygge- og anleggsprosjekter i området Byggherre er ikke kjent med at det skal gjennomføres andre bygge- og anleggsprosjekter i området i den aktuelle perioden.

Side 8 av 18 4 ORGANISERING 4.1 Organisering av SHA Entrepriseform: Byggherre: Asker kommune Funksjon: Firma: Kontaktperson: Tlf kontor: Tlf mobil: Prosjektleder PRU Siri-K. Rønnevik 66.76.89.05 470.88.292 Prosjekteringsleder ASPLAN VIAK Martina Bergh Svedahl SHA-koordinator prosjektering ASPLAN VIAK Geir Henning Hansen 417.99.417 957.54.852 417.99.417 948.89.011 Byggeleder PRU Ketil Kathrud 977.48.325 SHA-koordinator utførelse Hovedbedrift med samordningsansvar <navn>: Prosjektleder: Anleggsleder: HMS KS Ansvarlig:

Side 9 av 18 4.2 Organisasjonsplan <Endres iht. entrepriseform> Byggherre Asker kommune Byggherrens repr./ Prosjektleder Prosjekt og utbygging Siri-K. Rønnevik SHA-koordinator prosjektering (KP) Asplan Viak Geir Henning Hansen Byggeleder Prosjekt og utbygging Ketil Kathrud SHA-koordinator utførelse (KU) Prosjekterende Asplan Viak Hovedbedrift - Prosjektleder - Anleggsleder - HMS -KS Ansvarlig - Grunnlag- planer\kt 1506_Gullhella_SHA

Side 10 av 18 4.3 Spesielle arbeidsoppgaver 4.3.1 Byggherre Byggherre skal: 4.3.2 a) Oppfylle pliktene som er nedfelt i Byggherreforskriftens kap. 2 (Bhf 5-16). b) Identifisere hvilke personer som skal ha rett til å uttale seg til media. c) Igangsette egen granskning av uønskede hendelser eller tilstander ved behov. KU skal: Koordinator i utførelsesfasen (KU) a) Følge opp risikoforhold i prosjektets plan for SHA, herunder vedlikeholde og videreutvikle grovanalyse(r) av risiko i bygge- og anleggsfasen for prosjektet (Bhf 14). b) Følge opp at det utarbeides tidsplaner som sikrer at et avsettes tilstrekkelig tid til utførelse av de forskjellige arbeidsoperasjoner (Bhf 14). c) Følge opp at utførende parter gjennomfører planen for SHA, herunder at de har nødvendige planer og rutiner før oppstart av de enkelte arbeidsoperasjoner og at det gjennomføres risikovurderinger (Bhf 14 og 9). d) Koordinere arbeidene mellom de utførende partene (Bhf 14). e) Sørge for at det føres oversiktsliste over alle som arbeider på bygge- og anleggsplassen. (Bhf 14 og 15). f) Vedlikeholde og videreutvikle prosjektets plan for SHA. g) Påse at uønskede hendelser og tilstander innen SHA blir rapportert og behandlet. h) Rapportere status for SHA-arbeidet til byggherre. i) Slå opp og vedlikeholde forhåndsmelding til Arbeidstilsynet. j) Følge opp bruk av arbeidsutstyr. k) Følge opp sikring av arbeidsområder. 4.3.3 Hovedbedrift (HB) Hovedbedrift skal ha ansvaret for samordningen av de enkelte virksomheters helse-, miljø og sikkerhetsarbeid i henhold til AML 2-2 (kfr. også IK 6). a) Utarbeide, vedlikeholde og distribuere en varslingsplan / beredskapsplan for prosjektet. b) Informere utførende parter om organisering, planer, regler og rutiner for SHA i prosjektet, herunder plassering og bruk av førstehjelps- og beredskapsutstyr. c) Følge opp at utførende parter informerer sine arbeidstakere om krav til SHA. d) Sørge for at det opprettes og vedlikeholdes et felles stoffkartotek for bygge- eller anleggsplassen. e) Utarbeide, vedlikeholde og slå opp på bygge- / anleggsplassen samordningsskjema for prosjektet. f) Gjennomføre felles vernerunder på bygge- og anleggsplassen. g) Sørge for at det utarbeides en riggplan for prosjektet. h) Sørge for sikkerhetsskilting på bygge- og anleggsplassen. i) Sørge for at det finnes hensiktsmessig og tilstrekkelig førstehjelps- og beredskapsutstyr. På bygge- eller anleggsplassen. 4.3.4 Utførende parter Utførende parter skal: a) Bidra til prosjektets SHA-plan, herunder informere byggherre om avvik fra planen som kan ha betydning for SHA (Bhf 18).

Side 11 av 18 b) Planlegge arbeidets utførelse med hensyn til nødvendige risikovurderinger og foreta løpende risikovurdering av identifiserte risikoområder i byggherrens plan for SHA (Bhf 18). c) Bidra til prosjektets grovanalyse(r) av risiko i bygge- og anleggsfase, herunder å informere byggherre om eventuell feil eller mangler i denne/disse (Bhf 18). d) Innarbeide relevante deler av planen for SHA i virksomhetens IK-system, og sørge for at arbeidet utføres i henhold til dette (Bhf 18). e) Sørge for at det gjennomføres og dokumenteres «Sikker jobbanalyse» eller tilsvarende i forkant av risikofylte aktiviteter som ikke er dekket av standard arbeidsinstruks. f) Rapportere og behandle uønskede hendelser og tilstander innen SHA. g) Rapportere status for SHA-arbeidet til KU. h) Ha nødvendige planer og rutiner før oppstart av de enkelte arbeidsoperasjoner. i) Gjøre tilgjengelig og vedlikeholde hensiktsmessig førstehjelps- og beredskapsutstyr på byggeeller anleggsplassen. j) Delta i planlegging og gjennomføring av felles vernerunder. k) Sørge for at arbeidsområder sikres tilstrekkelig. l) Sørge for at egne arbeidstakere innehar tilstrekkelig kompetanse. m) Følge opp at arbeidstakerne melder fra til arbeidsgiver dersom de oppdager feil eller mangler på førstehjelps- eller beredskapsutstyr. n) Følge opp at arbeidstakerne melder fra til nærmeste leder eller dennes representant dersom man oppdager uønskede hendelser eller tilstander.

Side 12 av 18 5 TID OG FREMDRIFT 5.1 Byggherrens tidsplan Rehabiliteringen forventes utført i perioden fra august 2016 til vinter/vår 2017. 5.2 Entreprenørens framdriftsplan Som hovedbedrift skal entreprenøren utarbeide en detaljert framdriftsplan som beskriver når og hvor de ulike arbeidsoperasjoner skal utføres. Ved planlegging av arbeidene har entreprenøren ansvar for at: Arbeidets framdrift ivaretar SHA-planens krav til planlegging, gjennomføring og oppfølgning av arbeidet med hensyn til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. Framdriftsplanene justeres på bakgrunn av tid som faktisk skal brukes på de forskjellige typer arbeid eller arbeidsfaser. Utarbeide tidsplan for risikofylte arbeider og innarbeide denne i fremdriftsplanen. 6 RISIKOFYLTE ARBEIDSOPERASJONER 6.1 Spesielle risiki i prosjektet I henhold til 8 i Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser (Byggherreforskriften (Bhf)), skal byggherren utføre en grovanalyse av risiko i bygge- og anleggsfase. Aktiviteter i utførelsesfasen som ble identifisert som risikofylt finnes i vedlagt tabell «Risikovurdering vedlegg til SHA-plan». 6.2 Entreprenørens risikovurdering Byggherrens overordnede og eventuelt detaljerte risikovurderinger med tiltak er ikke nødvendigvis uttømmende. Entreprenøren skal vurdere byggherrens konklusjoner, samt gjøre selvstendige vurderinger av risikofylte arbeidsoperasjoner. Begge parter skal gi løpende tilbakemelding om nye risikoforhold eller endrede forutsetninger i risikovurderingen utover det som er påpekt i tabellen i vedlegg Risikovurdering. Dokumentasjon av entreprenørens egne risikovurderinger og sikker-jobb-analyser (SJA) skal overleveres byggherre løpende i kontraktstiden. Hver entreprenør skal før oppstart av sine aktiviteter identifisere de viktigste risikoelementene forbundet med arbeidet. Resultatene fra denne kartleggingen skal ligge til grunn for planlegging og valg av metoder, utstyr, arbeidsrekkefølge og/eller spesielle sikkerhetsanordninger. Arbeidsinstruks for de enkelte arbeidsoperasjoner skal til enhver tid finnes på arbeidsplassen. Hver enkelt entreprenør er ansvarlig for å utarbeide et komplett sett av arbeidsinstrukser relatert til den enkelte arbeidsoperasjon. Hvor det ikke finnes slike instrukser for de risikofylte arbeidsoperasjonene i prosjektet, må den aktuelle entreprenøren vurdere om en skal iverksette en sikker jobb-analyse (SJA). Hovedbedriften skal sikre at risikovurderinger og tilhørende tiltak er tilstrekkelig koordinert med hensyn til tilstedeværelsen av flere entreprenører og byggherrens personell på anlegget, evt. også med 3. person utenfor anlegget.

Side 13 av 18 6.3 Sikker Jobb Analyse (SJA) En SJA skal identifisere risiko mhp. sikkerhet, helse og arbeidsmiljø i forbindelse med konkrete arbeidsoppgaver eller aktiviteter. Det skal legges vekt på å finne tiltak som reduserer sannsynligheten for at noe skal gå galt. Dersom dette ikke er mulig eller tilstrekkelig, må en finne tiltak som reduserer konsekvensen dersom noe likevel skulle skje. SJA skal alltid gjennomføres ved: Nye og ukjente arbeidsoppgaver og arbeidsoppgaver som gjøres sjelden. Arbeidsoppgaver med høyt risikopotensiale. Kompliserte løfteoperasjoner og monteringsarbeider. Arbeid med spesielt farlige kjemikalier. Det er entreprenørens ansvar å gjennomføre en SJA hvor dette er påkrevet. Til SJA-møtene er det viktig å ta med seg alt man har av grunnlagsmateriale (tegninger, arbeidsprosedyrer og andre spesifikasjoner) slik at man har tilstrekkelig kunnskap om oppgaven man skal planlegge. Det er en forutsetning at alle involverte deltar i en SJA. Det er de som skal utføre jobben som har best kunnskap og forutsetninger for å gjøre en god analyse. Alle som har vært med på en SJA skal signere rapporten som lages for å dokumentere jobben som er gjort. Rapporten skal inngå som en del av styringsdokumentasjonen. 6.4 Mål og akseptkriterier Grovanalysen har som formål å gi en bred, overordnet, representativ og beslutningsrelevant fremstilling av risiko i forhold til SHA for arbeidstakere og tredjeperson i forbindelse med de planlagte bygge- og anleggsarbeidene. Akseptkriterier for risiko fremkommer av risikomatrisen i kap. 6.7.3. Grovanalysen inngår som en del av grunnlaget for å identifisere behov for risikoreduserende tiltak i forbindelse med planlegging og gjennomføring av arbeidet. 6.5 Forutsetninger, antakelser og forenklinger Grovanalysen er overordnet og kvalitativ. Den omfatter mulige uønskede hendelser knyttet til de planlagte arbeidene. Grovanalysen omfatter uønskede hendelser for mennesker (arbeidstakere og/eller tredjeperson). Den er basert på foreliggende løsninger og planer for prosjektet på tidspunktet for gjennomføringen av analysen. Det forutsettes at entreprenøren driver systematisk helse, miljø- og sikkerhetsarbeid i henhold til gjeldende krav i HMS-lovgivningen og krav i kontrakten med byggherre, herunder prosjektets SHA-plan. Identifiserte farer/hendelser som vurderes å være allment kjent i bransjen og hvor risiko vurderes å være på et normalt nivå for denne type arbeid, forutsettes risiko håndtert i entreprenørens eget HMS-styringssystem. Disse farene/hendelsene er ikke behandlet i grovanalysen. Tilsiktede hendelser (sabotasje, terror etc.) er ikke en del av vurderingen. Den omhandler enkelthendelser, ikke flere uavhengige, sammenfallende hendelser. 6.6 Berørte parter Følgende parter kan bli berørt av byggearbeidet: Arbeidstakere på bygge- og anleggsplassene. Beboere i de aktuelle områdene. Barn og andre som ferdes i områdene.

Side 14 av 18 6.7 Metodebeskrivelse 6.7.1 Generelt Metoden samsvarer med hovedprinsippene i NS 5814 «Krav til risikovurdering», samt anerkjent grovanalysemetodikk og praksis. Metodikken er egnet for å identifisere farer som kan utløe uønskede hendelser, vurdere risiko på overordnet nivå og forelå risikoreduserende tiltak. Det begrensede antall kategorier for sannsynlighet og konsekvens samsvarer med usikkerheten i datagrunnlaget. 6.7.2 Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens Kategorier for sannsynlighet Sannsynlighetskategori Hendelsesfrekvens 1. Lite sannsynlig < 1 pr. 1000 år 2. Moderat sannsynlig 1 pr. 100 år 3. Sannsynlig 1 pr. 10 år 4. Meget sannsynlig 1 pr. år 5. Svært sannsynlig 10 eller oftere pr. år Konsekvenskategorier for tap av menneskers liv og helse Sannsynlighetskategori Menneskers liv og helse 1. Svært liten konsekvens Ikke fravær 2. Liten konsekvens Småskader 3. Middels konsekvens Kritisk, varig skade 4. Stor konsekvens Én person død 5. Svært stor konsekvens Flere personer døde Tabellen over skiller ikke mellom dødsfall blant arbeidstakere eller tredjeperson. 6.7.3 Risikomatrise I en grovanalyse plasseres uønskede hendelser inn i en risikomatrise gitt av hendelsenes sannsynlighet og konsekvens. Det er etablert risikomatrise for arbeidstaker/tredjeperson. Risikomatrisen har tre soner: Grønn: Akseptabel risiko - avbøtende tiltak er ikke nødvendig. Gul: Akseptabel risiko, men tiltak bør vurderes. Rød: Uakseptabel risiko avbøtende tiltak må gjennomføres. Akseptkriteriene for risiko er gitt av de fargede sonene.

Side 15 av 18 Risikomatrise for tap av menneskers liv og helse Konsekvens (K) Sannsynlighet (S) 1: Svært liten 2: Små skader 3: Kritisk, varige skader 4: En person død 5: Flere personer døde. 5: 10 eller oftere pr år 5 10 15 20 25 4: 1 pr år 4 8 12 16 20 3: 1 pr 10. år 3 6 9 12 15 2: 1 pr 100. år 2 4 6 8 10 1: < 1 pr 1000. år 1 2 3 4 5 6.7.4 Behov for risikoreduserende tiltak Med risikoreduserende tiltak menes sannsynlighetsreduserende tiltak (forebygging) eller konsekvensreduserende tiltak (inkl. beredskap), som bidrar til å redusere risiko, f.eks. fra rød sone og ned til akseptabel gul eller qrønn sone i risikomatrisen. De risikoreduserende tiltakene medfører at klassifisering av risiko for en hendelse forskyves vertikalt, horisontalt eller på skrå i matrisen. Røde hendelser - risikoreduserende tiltak er nødvendig Hendelser som ligger i det røde området i matrisen, er hendelser vi på grunnlag av akseptkriteriene sier at vi ikke kan leve med. Dette er hendelser som må følges opp i form av tiltak. Fortrinnsvis omfatter dette tiltak som retter seg mot årsakene til hendelsen, og der i gjennom reduserer sannsynligheten for at hendelsen kan inntreffe. Gule hendelser - risikoreduserende tiltak bør vurderes Hendelser som befinne r seg i det gule området, er hendelser som krever kontinuerlig fokus på risikostyring. I mange tilfeller er dette hendelser man ikke kan forhindre (eksempelvis vil man ikke kunne eliminere risikoen for personskade/dødsfall fullstendig), men hvor tiltak bør iverksettes så langt dette er kost-/nyttemessig hensiktsmessig. Grønne hendelser - akseptabel risiko Hendelser i den grønne sonen i risikomatrisen innebærer akseptabel risiko, dvs. at risikoreduserende tiltak ikke er nødvendiq. Dersom risikoen for disse hendelsene kan reduseres ytterligere uten at dette krever betydelig ressursbruk, bør man imidlertid også vurdere å iverksette tiltak for disse. 6.8 Grovanalyse med beskrivelse av risikoreduserende tiltak Risikovurderingen er dokumentert i et eget grovanalyseskjema, se vedlagt tabell Risikovurdering. Skjemaet angir også risikoreduserende tiltak i forbindelse med planlegging og gjennomføring av arbeidene. Identifiserte farer/hendelser som vurderes å være allment kjent i bransjen og hvor risiko vurderes å være på et normalt nivå for denne type arbeid, forutsettes håndtert i entreprenørens eget HMS-styringssystem. Disse farene/hendelsene er ikke behandlet i denne grovanalysen.

Side 16 av 18 7 AVVIKSBEHANDLING OG RAPPORTERING Generelt: Alle som oppdager avvik i prosjektet har ansvar for at avvik meldes Asker kommunes skjema for SHA- og miljøavvik kan benyttes. Entreprenører har ansvar for å vurdere avvik, gjennomføre korrigerende tiltak og lukke avvik Entreprenør skal utarbeide egen avvikslogg for sin del av virksomheten Entreprenøren skal rapporter på H-verdi i prosjektet (H-verdi = antall arbeidsulykker med fravær utover skadedagen / utførte timeverk) Byggherrens prosjektleder og SHA-koordinator utførelse (KU) skal ha kopi av alle avvik og avvikslogg Avviksbehandling og rapportering av alvorlige avvik: Med alvorlige avvik menes uønskede hendelser av følgende typer: o o o o Alvorlige personskader Alvorlig nestenulykke/farlige forhold som kunne ha medført skade eller dødsfall Alvorlige miljøutslipp Hendelser som kan medføre oppslag i media Alle alvorlige avvik skal entreprenør straks rapportere til SHA-koordinator utførelse (KU), Byggherrens prosjektleder og Byggeleder iht. vedlegg 10.2 Varslingsplan. Asker kommunes skjema for SHA- og miljøavvik skal benyttes. Årsak og korrigerende tiltak skal alltid vurderes av SHA-koordinator for utførelse (KU) og lukkes av Byggherrens prosjektleder.

Side 17 av 18 8 BEGREPER OG DEFINISJONER Begrep Aml Bhf Definisjon Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern m.v. (Arbeidsmiljøloven) (LOV- 2005-06-17-62). Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser (Byggherreforskriften) (FOR-2009-08-03-1028). HB Hovedbedrift iht. Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern m.v. (Arbeidsmiljøloven) (LOV-2005-06-17-62) 2-2 (kfr. 6). HMS HMS-avvik Ikf Konsekvens KP KU Helse, miljø og sikkerhet (jf. Arbeidsmiljøloven og IK-forskriften) Mangel på oppfyllelse av krav int. HMS, både juridiske, kontraktsmessige og som angitt i SHA planen eller arbeidsgivers egne prosedyrer. Omfatter både reelle og potensielle avvik. Forskrift om systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) (FOR-1996-12-06-1127). Mulig følge av en uønsket hendelse. Konsekvener kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi for omfanget av skader på mennesker, miljø eller materielle verdier (jf. NS 5814:2008 Krav til sisikovurderinger.) Koordinator i prosjekteringsfasen iht. Bhf. Koordinator i utførelsesfasen iht. Bhf. Tidligere ble forkortelsen KG (koordinator i gjennomføringsfase) benyttet. Materiell skade Uønsket hendelse som har medført skade på materielt utstyr over NOK 10.000. Miljøskade Mindre personskade Nestenulykke Risiko Uønsket hendelse som resulterte i kjemikalieutslipp, skade på terreng, vegetasjon el. Uønsket hendelse med skade på person(er) som ikke resulterer i sykefravær, men evt. førstehjelpsbehandling. Uønsket hendelse som under andre forhold kunne ha resultert i skade på person, miljø, og/ eller materiell. Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennekser, miljø eller materielle verdier. Risikoen uttrykkes ved sannsynligheten for og konsekvensen av de uønskede hendelsene (jf. NS 5814). Risikoakseptkriterium Kriterium som legges til grunn for beslutning om akseptabel risiko (jf. NS 5814). Risikoanalyse Risikoreduserende tiltak Risikovurdering Sannsynlighet Systematisk framgangsmåte for å beskrive eller beregne risiko. Risikoanalysen gjennomføres grovt sett ved å svare på tre grunnleggende spørsmål: 1. Hva kan gå galt? 2. Hva er sannsynligheten for at de uønskede hendelsene inntreffer? 3. Hvilke konsekvenser kan de uønskede hendelsene medføre? Tiltak med sikte på å redusere sannsynlighet for og/eller konsekvens av uønskede hendelser (jf. NS 5814). Sammenligning av resultater fra risikoanalyse med akseptkriterier for risiko og andre beslutningskriterier (jf. NS 5814). Uttrykk for hvor ofte en bestemt hendelse kan inntreffe.

Side 18 av 18 SHA SJA Skade Ulykke med personskade Uønsket hendelse Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. Sikker jobb-analyse. Identifisering av farer forbundet med hvert enkelt trinn i en jobbsekvens med beskrivelse av tiltak. Fysisk ødeleggelse eller helseskade på personer eller skade på eiendom eller miljø (jf. NS 5814). Uønsket hendelse med skade på person(er) som resulterer i sykefravær eller medisinsk behandling. En hendelse eller tilstand som kan medføre skade på mennesker, miljø eller materielle verdier (jf. NS5814). 9 VEDLEGG 9.1 Risikovurdering 9.2 Varslingsplan 9.3 SHA- og miljøavvik