STØYUTREDNING KLINKENBERGHAGAN

Oppdragsgiver Lier kommune Rapporttype Støyutredning: 2016-11-28 STØYUTREDNING KLINKENBERGHAGAN

2 Oppdragsnr.: 1350006641 Oppdragsnavn: Støyutredning ifm. detaljvurdering Klinkenberghagan Dokument nr.: 0 Filnavn: Revisjon 0 Dato 2016-11-28 Utarbeidet av Øivind Nilsen Kontrollert av Godkjent av Øivind Nilsen Beskrivelse Støyutredning Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 4 2. OPPSUMMERING... 5 2.1 Støyforhold for ny bebyggelse i Nordalveien 9, 11, 13, 15, 17, 19... 6 2.2 Støyforhold for ny bebyggelse i Nordalveien 12, 14, 16, 18... 7 2.3 Støyforhold for ny bebyggelse på felt BKS5 i forslag til reguleringsplan for Klinkenberghagan... 8 2.4 Eksisterende boliger langs Ringeriksveien... 8 3. DEFINISJONER... 9 4. MYNDIGHETSKRAV... 10 5.1 Generelt... 13 7. RESULTATER... 17 7.1 X1 Støysonekart med dagens trafikk 2030.... 18 7.2 X2 Støysonekart med dagens trafikk 2030.... 19 7.3 X3 Støysonekart med dagens trafikk 2030.... 20 7.4 X4 Støysonekart med dagens trafikk 2030.... 21 7.5 X5 Støy på fasader, uteoppholdsareal og terrasser.... 22 7.6 Fasadeberegninger på nye boliger... 23 8. APPENDIKS A... 24 8.1 Miljø... 24 8.2 Støy en kort innføring... 24 8.3 Økning i støynivå ved økt trafikkmengde eller kjørehastighet... 25

4 1. INNLEDNING Norge AS har utført beregninger av vegtrafikkstøy for Lier kommune i forbindelse med regulering av planområdet Klinkenberghagan i Lier kommune. Det er utført støyberegninger for fremskrevet trafikkmengde. År 2030. Se figur 1 for oversikt over omkringliggende veinett og lokalisering av planområdet. Figur 1- Utsnitt fra kommuneplanens arealdel 2009 2020 (Lier kommunes nettsider)

5 2. OPPSUMMERING Det er utført støyberegninger i forbindelse med planlegging av 150 boliger i området Klinkenberghagan i Lier kommune. Det er beregnet støysonekart for en prognosesituasjon i år 2030 (min.10 år frem i tid) iht. retningslinje T-1442. Støyberegningene er utført med dagens trafikktall framskrevet og nye beregninger etter utbygging av 150 nye boliger. Støysonekart viser støy i beregningshøyde 4 meter over terreng som er påkrevd i T-1442 og vil tilsvare en 2. etasje. Beregning av støysonekart i høyde 1,7m over terreng er utført for å kunne vurdere støynivå på uteplass på bakkeplan. Fasadenivå er beregnet etasjevis for å vise støy på fasader i alle etasjer. Underlagsdata for vegtrafikk er basert på beregning av trafikktall fra antall boliger. Ved beregning av trafikktall for Nordalveien, Hanseringen og ny veg (150 boliger) er det tatt utgangspunkt i at hver boenhet gir et trafikkbidrag på 5 biler i døgnet. Det er for dagens situasjon oppgitt av Lier kommune at 106 boenheter har Nordalveien som adkomstvei når Nordalfeltet er ferdig utbygd. Etter utbyggingen av Klinkenberghagan vil dette antallet øke til 256 boenheter. Trafikktall og skiltet hastighet hentet fra Statens Vegvesen Nasjonal Vegdatabank (NVDB) og fremskrevet i samsvar med prognosefaktorene for Buskerud i Nasjonal Transportplan (NTP).

6 2.1 Støyforhold for ny bebyggelse i Nordalveien 9, 11, 13, 15, 17, 19 For ny (under bygging) boligbebyggelse nord for Nordalveien blir de nærmeste boligene liggende ca. 10 meter fra senter av Nordalveien. Dette gjelder for Nordalveien 9 og 19. I dagens situasjon vil støynivåer være <Lden 55 db på alle boligene på dette «byggefeltet». Beregningen viser at trafikkøkning som følge av boliger i Klinkenberghagan gir en endring i støynivået langs Nordalveien (fra Ringeriksveien Hanseringen) i størrelsesorden 2-3 db. Gul støysone vil ligge i en avstand på ca. 20m fra senterlinjen av veien. Overskridelse av støynivået gjelder for 2. etasje i Nordalveien 9, Nordalveien 19 og Nordalveien 15. Som det fremgår av beregnet fasade nivå er det «marginale» overskridelser på forannevnte bygg i størrelsesorden 2-3 db (se beregningsresultater tabell 7), men alle de 3 boligene har fasader med beregnet støynivå på <55 db som gjør at de får tilgang til stille side. For disse tre boligene bør lokal skjerming på balkong/uteplass vurderes nærmere. En løsning er å utføre lokale tiltak på uteoppholdsplass på sørsiden av boligene noe som også vil skjerme deler av fasaden som er over 55 db. Figur 2 Oversiktsbilde 27.11.2016

7 2.2 Støyforhold for ny bebyggelse i Nordalveien 12, 14, 16, 18 Her blir den nærmeste boligen liggende ca. 10 meter fra senter av Nordalveien. Dette gjelder for Nordalveien 12. I dagens situasjon vil støynivået være <Lden 55 db på alle boligene på dette «byggefeltet». Beregningen viser at trafikkøkning som følge av boliger i Klinkenberghagan gir en endring i støynivået langs Nordalveien (fra Ringeriksveien Hanseringen) i størrelsesorden 2-3 db. Gul støysone vil ligge i en avstand på ca. 20m fra senterlinjen av veien. Overskridelse av støynivået gjelder for Nordalveien 12 og Nordalveien 18. Som det fremgår av beregningene vil fasaden på Nordalveien 12 mot vest få et støynivå på Lden 58 db, mens uteplassen/terrassen som ligger på nordsiden av boligen får et støynivå på <Lden 55 db. Nordalveien 18 har på fasaden /terrassen i 2. etasje Lden 56 db, og lokal skjerming på balkong/uteplass kan vurderes nærmere. Alle de 4 boligene har en eller flere fasader med beregnet støynivå på <55 db som gjør at de får tilgang til stille side. Figur 3 Oversiktsbilde 27.11.2016

8 2.3 Støyforhold for ny bebyggelse på felt BKS5 i forslag til reguleringsplan for Klinkenberghagan I foreløpig skisse til utbygging av felt BKS5 blir den nærmeste boligen liggende ca. 20 meter fra senter av Nordalveien. Hele området blir liggende helt eller delvis i gul sone. Det må etableres avbøtende tiltak mot Nordalveien og Ringeriksveien i form av støyvoll, støyskjerm eller en kombinasjon av disse. Konkret løsning må avvente videre detaljering av prosjektet ift høyder osv. Figur 4 Skisse, felt BKS5 2.4 Eksisterende boliger langs Ringeriksveien Beregningen viser at trafikkøkning som følge av utbyggingen gir en endring i støynivået langs Ringeriksveien i størrelsesorden 0,5-1 db. 2.5 Innendørs lydnivå Krav til innendørs lydnivå er L p,a24h 30 db innendørs fra utendørs lydnivå i oppholdsrom. For boenheter bygd etter TEK10 vil krav til støynivå innendørs i oppholds- og soverom som regel alltid være oppfylt hvis fasadenivå Lden < 62 db.

9 3. DEFINISJONER Tabell 1 - Definisjoner brukt i rapporten L den L p,aeq,t L 5AF Frittfelt Støyfølsom bebyggelse A-veid ÅDT A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db og 10 db tillegg for henholdsvis kveld og natt. Det tas dermed hensyn til varighet, lydnivå og tidspunktet på døgnet støy blir produsert, og støyende virksomhet på kveld og natt gir høyere bidrag til totalnivå enn på dagtid. L den -nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si gjennomsnittlig støybelastning over et år. L den skal alltid beregnes som frittfeltverdier. Et mål på det gjennomsnittlige A-veide nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T, for eksempel 30 minutt, 8 timer, 24 timer. Krav til innendørs støynivå angis som døgnekvivalent lydnivå, altså et gjennomsnittlig lydnivå over døgnet. A-veid maksimalt lydnivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms og som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode. Lydmåling (eller beregning) i fritt felt, dvs. mikrofonen er plassert slik at den ikke påvirkes av reflektert lyd fra husvegger o.l. Bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon og fritidsbolig. Hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum slik at de frekvensområdene hvor hørselen har høy følsomhet tillegges forholdsmessig høyere vekt enn de deler av frekvensspekteret hvor hørselen har lav følsomhet. Årsdøgntrafikk. Antall kjøretøy som passerer en gitt veistrekning per år delt på 365 døgn.

10 4. MYNDIGHETSKRAV I "Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven" (utg. 2010) er det gitt funksjonskrav med hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. Byggeforskriften med veiledning tallfester ikke krav til akustikk og lydisolasjon, men henviser til norsk standard NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger - Lydklassifisering av ulike bygningstyper" (lydklassestandarden). Klasse C i standarden regnes for å tilfredsstille forskriftens minstekrav for søknadspliktige tiltak. Eksterne støyforhold er regulert av Klima- og miljødepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Retningslinjen har sin veileder Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (M-128) som gir en utfyllende beskrivelse omkring flere aktuelle problemstillinger vedrørende utendørs støykilder. Når det gjelder innendørs støynivå henvises det videre til grenseverdier gitt i norsk standard NS 8175. LOVVERK FORSKRIFT VEILEDERE STANDARDER Plan- og bygningsloven TEK Teknisk forskrift [TEK97, TEK07, TEK10] RETNINGSLINJE Veiledning til teknisk forskrift Kap 13 Miljø og helse NS 8175 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging M-128 Veileder til Klima- og miljødepartementets retningslinje Figur 5 - Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder

11 T-1442 er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner for utendørs støynivå rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone: Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. I retningslinjene gjelder grensene for utendørs støynivå for boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager. Nedre grenseverdi for hver sone er gitt i Tabell 2. Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier. Støysone Støykilde Utendørs støynivå Gul sone Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23-07 Utendørs støynivå Rød sone Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23-07 Vei 55 L den 70 L 5AF 65 L den 85 L 5AF L 5AF er et statistisk maksimalnivå som overskrides av 5 % av støyhendelsene. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt over grenseverdien. Tabell 3 er et utdrag fra NS 8175 som angir krav til lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra utendørs lydkilder. Tabell 3 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdi på uteareal for dag-kveld-natt lydnivå Type brukerområde Målestørrelse Klasse C Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer, fra andre utendørs lydkilder L den, L p,afmax,95, L p,asmax,95, L p,aimax, L n (db) for støysone Nedre grenseverdi for gul sone Støygrensene gjelder på uteplass og utenfor vindu i rom til støyfølsom bruk. Med støyfølsom bruk menes f. eks soverom og oppholdsrom. Støykravene gjelder derfor ikke nødvendigvis ved mest utsatte fasade, det vil være avhengig av hvor rom til støyfølsom bruk er plassert i bygningen. Støygrensene gjelder også for uteareal knyttet til oppholdsareal som er egnet for rekreasjon. Dvs. balkong, hage (hele, eller deler av), lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Støygrensene gitt i T-1442 alene er ikke juridisk bindende. Det vil av økonomiske og praktiske grunner ikke alltid være mulig å oppfylle disse målene, og grenseverdiene kan fravikes dersom støytiltakene medfører urimelig store praktiske ulemper for trygghet, urimelig høy kostnad, dårlig tiltakseffekt og lignende. I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter, er det i tillegg aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Ved avvik fra anbefalingene og bestemmelsene i gul og rød sone bør likevel følgende forhold innfris

12 Støyforholdene innendørs og utendørs skal være dokumentert i en støyfaglig utredning, for å sikre at kravene til innendørs støynivå i teknisk forskrift ikke overskrides Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold. Her varierer kravene fra kommune til kommune. NS 8175 angir ulike krav til lydnivå på inneareal som følge av utendørs lydkilder for ulike bygninger med ulike bruksformål. Tabell 4 er utdrag fra NS 8175 som angir krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder for boliger. Tabell 4 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid ekvivalent og maksimalt lydtrykksnivå L p,aeqt og L p,afmax Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs støykilder L p,aeq,24h (db) 30 I soverom fra utendørs støykilder L p,afmax (db) natt, kl. 23-07 L p,aeq,24h er gjennomsnittsverdien gjennom 24 timer. L p,afmax er maksimalt lydtrykknivå. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt over grenseverdien. 45

13 5. FORUTSETNINGER OG METODE 5.1 Generelt Støy er beregnet ved hjelp av programmet Novapoint Støy. Programmet beregner vegtrafikkstøy i henhold til Nordisk beregningsmetode og gjeldende EU-krav. Den nordiske beregningsmetoden tar hensyn til meteorologiske forhold på den måten at det i beregningene forutsettes 3 m/s medvind fra kilde til mottaker (dvs. medvind i alle retninger) og at det er positiv temperaturgradient (dvs. varmere oppe i lufta enn ved bakken), et forhold som bl.a. er gjeldende på fine sommerkvelder, eller ved tåke. Begge disse meteorologiske forholdene medvirker til høyere støynivå hos mottakeren enn når de motsatte forholdene er gjeldende. Beregningsmetoden tar videre hensyn til marktype (dvs. hardheten i bakken) med tanke på absorpsjon og refleksjon i bakken samt refleksjoner fra bygninger. Det er for dette prosjektet beregnet støykoter for gul (Lden =55 db) og rød støysone (Lden =65 db) i 4 m over terreng, beregningshøyden 4 m er over terreng er påkrevd i T-1442. Terrengdata og bygningsomriss er hentet fra digitalt kart. For beregning av utendørs støynivå er beregningspunktene frittfelt. Retningslinjene setter støygrenser som såkalt frittfelt lydnivå. Med frittfelt menes at refleksjoner fra fasade på angjeldende bygning ikke skal tas med. Øvrige refleksjonsbidrag er tatt med i beregningene. Figur 6 5.2 Usikkerhet Alle beregninger er beheftet med en viss usikkerhet. Kote- og sonegrensene skal derfor ikke oppfattes som skarpe grenser, men som noe omtrentlige. For Nordisk metode oppgis en generell beregningsusikkerhet på inntil 1-3 db. Sannsynligheten for at det beregnede nivå er for høyt, er derfor større enn at det er for lavt. Beregningsmodellen er altså noe konservativ og beregner på den sikre side.

14 5.3 Inngangsparametere Tabell 5 - Inngangsparametere i beregningsgrunnlaget Egenskap Refleksjoner, støysonekart Refleksjoner, punktberegninger Markabsorpsjon Refleksjonstap bygninger, støyskjermer Beregningshøyde, støysonekart Oppløsning, støysonekart Verdi 1. ordens (lyd som er reflektert fra kun én flate) 1. ordens Generelt: 1 ( myk mark, dvs. helt lydabsorberende). Vann, veier og andre harde overflater: 0 (reflekterende) 1 db 4 meter. 4 x 4 m Beregningshøyder, bygninger 1,5m og 4,5m

15 6. TRAFIKKDATA 6.1 Trafikkdata Ved støyberegninger oppgis det nøkkeltall som beskriver trafikksituasjonen for aktuelle veier. Disse er; ÅDT (årsdøgntrafikk) Prosentvis fordeling av veitrafikk for dag/kveld/natt Andel tungtrafikk Skiltet hastighet på veistrekningene. Ved støyberegninger oppgis det nøkkeltall som beskriver trafikksituasjonen for aktuelle veger. Disse er ÅDT (årsdøgntrafikk), andel tungtrafikk og hastighet på vegene. Rv.285 befinner seg vest for planområdet. Trafikkøkningen på Rv.285 som følge av utbyggingen er fordelt med 25% mot Hønefoss og 75% mot Lierbyen. Underlagsdata for vegtrafikk er basert på beregning av trafikktall fra antall boliger. Ved beregning av trafikktall for Nordalveien, Hanseringen og ny veg (150 boliger) er det tatt utgangspunkt i at hver boenhet gir et trafikkbidrag på 5 biler i døgnet. I henhold til retningslinjene skal det beregnes støy for prognosesituasjon 10-20 år frem i tid. Nasjonal transportplan (NTP) 2014-2023 angir forventet trafikkvekst i ulike perioder fram til 2060. Data for trafikkvekst er angitt for hvert fylke og det skilles på lette kjøretøy (personbiler o.l.) og tunge kjøretøy (lastebiler, vogntog, busser o.l. over 3500 kg). Avhengig av tidsperiode og type kjøretøy varierer årlig trafikkvekst fra om lag 0,7 til 2,3 %. Verdiene som er lagt til grunn for beregningene i denne rapporten er gjengitt i tabell 6 og figur 4 og figur 5. Tabell 6 - Trafikkdata benyttet i beregningsgrunnlaget. Veilinje ÅDT ÅDT Timetrafikk (%) Andel Skiltet 2030* 2030 Dag Kveld Natt tunge fartsgrense Ringeriksveien 4 500 5475/4825 75% 15% 10% 8% 50/60 km/t Nordalveien, nedre del 550/425 1300/1200 80% 12% 8% 2% 30 km/t Nordalveien, øvre del 225 225 80% 12% 8% 2% 30 km/t Hanseringen 200 200 80% 12% 8% 2% 30 km/t Ny vei (150 boliger) - 750/120 80% 12% 8% 2% 30 km/t *Dagens Ådt fremskrevet til 2030

16 Figur 7 Trafikkdata som er benyttet, dagens trafikk fremskrevet til 2030. Figur 8 Trafikkdata som er benyttet med full utbygning i 2030

17 7. RESULTATER Beregningene er utført med Novapoint Støy, som tilfredsstiller Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy (Statens vegvesens håndbok v716). Det er benyttet digital terrengmodell der vegene er lagt inn som VIPS-prosjekter. Beregningene er utført for trafikksituasjonen i år 2030. Beregningsresultatene er vist som støysonekart med støysoner og beregningspunkter på fasade i i 1. etasje og 2. etasje i samsvar med Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442. Følgende beregninger er gjennomført: X1 Støysonekart for området uten ny utbygging. beregningspunkter 4m over mark. X2 Støysonekart for området med ny utbygging. beregningspunkter 4m over mark. X3 Støysonekart for området uten ny utbygging. beregningspunkter 1,7m over mark. X4 Støysonekart for området med ny utbygging. beregningspunkter 1,7m over mark. X5 Støy på fasader.

18 7.1 X1 Støysonekart med dagens trafikk 2030 uten utbygging Figur 9 Beregningspunkter 4m over mark.

19 7.2 X2 Støysonekart med dagens trafikk 2030 med utbygging Figur 10 Beregningspunkter 4m over mark.

20 7.3 X3 Støysonekart med dagens trafikk 2030 uten utbygging Figur 11 Beregningspunkter 1,7m over mark.

21 7.4 X4 Støysonekart med dagens trafikk 2030 med utbygging Figur 12 Beregningspunkter 1,7m over mark.

22 7.5 X5 Støy på fasader, uteoppholdsareal og terrasser. Det er gjennomført detaljerte støyberegninger på bygningenes fasader og uteoppholdsareal som er planlagt på sørsiden av bygget. Punktberegninger benyttes til å bestemme tilstrekkelig fasadeisolasjon og for å ivareta krav til innendørs lydnivå fra utendørs kilder. Punktberegninger er oppgitt som frittfeltsverdier og det er benyttet 2. refleksjoner. Resultatene er angitt i ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (L den ). Det er beregnet støy i punkter på fasader i aktuelle etasjehøyde. Se figur under der beregningspunktene er illustrert. Figur 13 Beregningspunkter for støynivåer på fasader.

23 7.6 Fasadeberegninger på nye boliger Tabell 7 - Resultater punktberegninger på fasader. Adresse Plan/ Etasje Støynivå, ved fasade, dagens situasjon, trafikk fremskrevet til 2030. Støynivå, ved fasade med utbygging av 150 nye boliger, trafikk fremskrevet til 2030. Merknader Nordalveien 9 Pkt. mot vest Nordalveien 9 Pkt mot sør Nordalveien 11 Pkt. mot vest Nordalveien 11 Pkt mot sør Nordalveien 13 Pkt. mot vest Nordalveien 13 Pkt mot sør Nordalveien 15 Pkt. mot vest Nordalveien 15 Pkt mot sør Nordalveien 17 Pkt. mot vest Nordalveien 17 Pkt mot sør Nordalveien 19 Pkt. mot vest Nordalveien 19 Pkt. mot sør Nordalveien 12 Pkt. mot vest Nordalveien 12 Pkt. mot nord Nordalveien 14 Pkt. mot vest Nordalveien 16 Pkt. mot vest Nordalveien 18 Pkt. mot vest L den (db) L den (db) 1 51 55 2 54 57 Terrasse 1 50 54 2 55 59 1 49 51 2 53 54 Terrasse 1 45 49 2 50 53 1 50 52 2 54 55 Terrasse 1 43 45 2 47 49 1 54 54 2 56 57 Terrasse 1 43 45 2 47 49 1 51 51 2 53 54 Terrasse 1 40 42 2 47 50 1 46 47 2 50 52 Terrasse 1 46 50 2 54 57 1 54 58 2 54 58 1 51 55 2 51 55 Terrasse 1 44 48 2 47 52 Terrasse 1 48 52 2 50 54 Terrasse 1 50 54 2 52 56 Terrasse

24 8. APPENDIKS A 8.1 Miljø Ifølge Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) er helseplager grunnet støy det miljøproblemet som rammer flest personer i Norge 1. I Norge er veitrafikk den vanligste støykilden og står for om lag 80 % av støyplagene. Langvarig eksponering for støy kan føre til stress som igjen kan føre til fysiske lidelser som muskelsmerter og hjertesykdommer. Det er derfor viktig å ta vare på og opprettholde stille soner, særlig i frilufts- og rekreasjonsområder der forventningen til støyfrie omgivelser er stor. Ved å sørge for akseptable støyforhold hos berørte naboer og i stille områder vil man oppnå økt trivsel og god helse hos beboerne. 8.2 Støy en kort innføring Lyd er en trykkbølgebevegelse gjennom luften som gjennom øret utløser hørselsinntrykk i hjernen. Støy er uønsket lyd. Lyd fra veitrafikk oppfattes av folk flest som støy. Lydtrykknivået måles ved hjelp av desibelskalaen, en logaritmisk skala der 0 db tilsvarer den svakeste lyden et ungt menneske med normal, uskadet hørsel kan høre (ved frekvenser fra ca. 800 Hz til ca. 5000 Hz). Ved ca 120 db går smertegrensen, dvs. at lydtrykknivå høyere enn dette medfører fysisk smerte i ørene. Et menneskeøre kan normalt ikke oppfatte en endring i lydnivå på mindre enn ca. 1 db. En endring på 3 db tilsvarer en fordobling eller halvering av energien ved støykilden. Det vil si at en fordobling av for eksempel antall biler vil gi en økning i trafikkstøynivået på 3 db, dersom andre faktorer er uendret. Dette oppleves likevel som en liten økning av støynivået. For at endringen i støy subjektivt skal oppfattes som en fordobling eller halvering, må lydnivået øke eller minske med ca. 10 db. De relative forskjellene kan subjektivt bli oppfattet som angitt i Tabell. Det er for øvrig viktig å understreke at lyd og støy er en høyst subjektiv opplevelse, og det finnes ingen fasit for hvordan den enkelte oppfatter lyd. Retningslinjene er lagt opp til at det også innenfor gitte grenseverdier vil være 10 % av befolkningen som er sterkt plaget av støy. Endring Forbedring 1 db Lite merkbar 2-3 db Merkbar 4-5 db Godt merkbar 5-6 db Vesentlig 8-10 db Oppfattes som en fordobling av opplevd lydnivå Tabell 8 - Endring i lydnivå og opplevd effekt. 1 http://www.klif.no/no/tema/stoy/

25 8.3 Økning i støynivå ved økt trafikkmengde eller kjørehastighet Økning i kjørehastighet med samme trafikkmengde på samme veistrekning vil gi utslag som vist i Figur 14. Dette innebærer blant annet at å øke hastigheten fra 80 km/t til 100 km/t på en gitt strekning med samme trafikkmengde vil føre til en relativ økning i støynivå på 2,5 db. Relativ forskjell i støynivå for ulike trafikkhastigheter 10 8 9 10 db 6 4 4,5 6 7,5 2 0 2,5 40 50 60 70 80 90 100 km/t Figur 14 - Relativ forskjell i lydnivå ved ulike hastigheter. For økning i trafikkmengde gjelder logaritmisk addisjon som vist i Figur 15. Dette innebærer blant annet at en dobling i trafikkmengde, som tilsvarer en økning i trafikkmengde på 100 %, vil føre til en relativ økning i støynivå på 3 db. Relativ forskjell i støynivå for ulike trafikkmengder db 7 6 5 4 3 2 1 0 4,771212547 3,979400087 3,521825181 3,010299957 2,430380487 1,760912591 0,96910013 6,020599913 25 50 75 100 125 150 200 300 % økning i trafikk Figur 15 - Relativ forskjell i lydnivå ved økning i trafikkmengde.