Ras i Løsberga 30. juni 2008 Erfaringer og anbefalinger Utbyggingssjef Ove Nesje Statens vegvesen Region midt Teknologidagene 7. oktober 2009
E6 Steinkjer
E6 Selli - Vist Etappevis utbygging av E6 nord for Steinkjer, gjennom sentrum og sørover til Vist. Anleggsstart 2002 Åpning 27. oktober 2009 Opprinnelig kostnadoverslag 1135 mill -09 kr Kostnad for ras ca 6 % av opprinnelig kostnad
Løsberga før raset
Løsberga etter 30. juni 2008
Løsberga etter 30. juni 2008
Hva skjedde når raset gikk Stenging av E6 og Jernbane Trafikk om Lø. Store konsekvenser for beboerne. Enorm media interesse. Politisk innblanding. SVV sin troverdighet som byggherre ble satt på prøve.
Løsberga før 3. november 2008
Løsberga etter 30. juni 2008
Organisatoriske grep I Steinkjerprosjektet var ikke dimensjonert for å håndtere denne spesielle situasjonen Vi fikk en krise pga media/eksterne interesser. Teknisk sett var raset bare en vanskelig anleggsjobb. Prosjektet måtte få tilført regionale ressurser. Utbyggingsstaben, Nord-Trøndelag distrikt, info.
Organisatoriske grep II Arbeidsmøter, uavhengig av byggemøter byggherre, igeniørgeolog, entreprenør Referansegruppen Ekstern ekspertise i ingeniørgeologi og anleggsteknikk Kontakt mot Arbeidstilsynet.
Anleggsteknikk Gjennomgang av ny risikovurdering Automatisk overvåking av bevegelse i bergmassen Etablering av adkomst fra toppen Uttak av fjell ovenfra og ned Små salver Etablering av adkomst fra bunnen
Sikring av fremtidig skjæring Etablering av skjæring på sleppe A/D. A/D viste seg å være en sleppe med stor krumming Rensk Drenshull Innstøpte bolter Ende forankrede stag Nett
Boring for drenasjehull
Referansegruppen, sammensetning og mandat Professor Bjørn Nilsen, NTNU, professor Amund Bruland, NTNU og stabsleder Ove Nesje, SVV Mandat: Se på arbeidsgang, kartlegging, oppfølging og utførelse før raset 30. juni 2008 i den hensikt å finne ut om vurderinger, prosedyrer og utførelse har vært hensiktsmessige.
Referansegruppens funksjon Opprettet for å kvalitetsikre, arbeidsmetoder, framdrift og sikring fremlagt av arbeidsmøtene. Fungere som en ekstra beslutningsstøtte for prosjektleder. Signalisere eksternt at SVV var villig til å innhente nødvendig ekspertise.
Løsberga etter 3. november 2008
Referansegruppen, utvidet mandat Etter nedfall av Sinnataggen 3. november 2008 fikk referansegruppen et utvidet mandat av Vegdirektøren: Vurdere bruk av ingeniørgeologisk kompetanse i planog prosjekteringsfasen. Vegdirektøren ba om at referansegruppen utarbeidet en rapport som belyste disse temaene. Rapporten er oversendt SD.
Rapporten, fremgangsmåte Gjennomgang av grunnlagsdokument og prosjekthistorikk. Beskrivelse av geologi og bergforhold Bruk av geologisk kompetanse Prosjektering og utførelse av høye bergskjæringer. Risikovurderinger Alternative metoder
Rapportens konklusjoner Forundersøkelsene vurderes å ha vært på linje med det som er vanlig for høye skjæringer, men det er ikke tatt tilstrekkelig hensyn til HB 018 pkt. 228: vdr registrering av tidligere bevegelser. Bruken av ingeniørgeologisk kompetanse under planlegging og prosjektering vurderes som mangelfull. Ingeniørgeologisk kompetanse har ikke i særlig grad blitt brukt i perioden 1990 2004. Omfanget av den ingeniørgeologiske oppfølgingen underveis i sprengingsarbeidene har vært mer omfattende sammenlignet med hva som er vanlig praksis
Rapportens konklusjoner Kritisk sleppeflate ble ikke oppdaget tiltross for relativt tett oppfølging i utførelsesfasen. Det ansees som lite sannsynlig at alternative undersøkelsesmetoder med sikkerhet kunne avdekket den kritiske sleppeflaten. Det ansees som lite sannsynlig at alternative uttaksmetoder med sikkerhet kunne ha hindret utglidning.
Rapportens konklusjoner Kravene i gjeldende regelverk vdr bruk av ingeniørgeologisk kompetanse er mangelfulle. Det anbefales en kobling mot NS 3480 i Hb 018, tilsvarende som for Hb 021. Krav til pallhøyde og salvestørrelse bør vurderes tatt inn i Hb 018/025. på lik linje med hullavstand og ladningsstyrke i konturen.
Revisjon Hb 018 Kap 2 Underbygning og vegskråninger Ref Hb 016 eoteknikk i veibygging: Geotekniske kategorier som reflekterer krav til omfang av både prosjekteringskontroll og utførelseskontroll. Hvilken kontrollklasse som skal anvendes og hvem som kan utføre kontrollen. For skjæringer over 10 m stilles det spesielle krav til geologiske undersøkelser. Plasseres normalt i Geoteknisk kategori 3. Medfører ekstra kontrolltiltak under prosjektering og bygging. Minimumsomfang av forundersøkelser.
Fra syd
Fra sjøsiden