Vedtak om lokal grunnordning Austmarka sokn Ordning for hovedgudstjeneste lokal grunnordning Vedtatt i Austmarka menighetsråd _30_/_5_/_2012_ A Hovedgudstjeneste Ut fra struktureksemplene (gudstjenestepermen, side 2.25 2.26) har menighetsrådet vedtatt følgende type(r) hovedgudstjeneste (le néler flere): Høymesse Forenklet gudstjeneste uten nattverd Send med valgte gudstjenestestrukturer som vedlegg Hva som er fast for alle, og hva som kan være forskjellig på de forskjellige gudstjenestetypene, går fram av vedtakene nedenfor. B Gangen i gudstjenesten Ledd 1 Forberedelse Plassering av syndsbekjennelsen Dåpens plassering i hovedgudstjenesten Ledd 8 Dagens bønn Ledd 16 Kunngjøringer Plassering av eventuelle hilsener, vitnesbyrd og forbønnsønsker i gudstjenesten Vi minnes de døde og ber for de sørgende Plassering av menighetens takkoffer Vi ønsker å ha syndsbekjennelsen som innledning til forbønn. Dåpen plasseres etter LOVSANG/GLORIA Liturgen står fritt til å velge, kan også brukes i forb. med preken Kunngjøringene plasseres foran forbønns delen. Det åpnes for dette i kunngjøringsdelen og i forbønnsdelen ved forbønnsønsker, såfremt dette er avklart med liturg. Minnes de som avslutning på forbønn, med menighetssvar etterpå. Vi ønsker å primært bruke Joh. 11,25 her. Vi ønsker å ha menighetens takkoffer som eget ledd før nattverden med egen takkebønn.
Under ledd 20 Takksigelse og bønn Under ledd 21 Nattverdmåltidet Brødsbrytelse «Kom, for alt er ferdig» Vi prøver ut å si «Stort er troens mysterium» med første del av svaret.( Kristus døde og «Ham være ære») Dette skal som hovedregel være med i alle gudstjenester med nattverd. Fredshilsen med håndhilsning prøves ut på hovedgudstjenestene inne. Kan evt.også prøves i starten av gudstjenesten. Skal ikke praktiseres. Skal brukes fast, etter Agnus dei. C De enkelte leddene Ledd 4 Samlingsbønn Ledd 5 Syndsbekjennelse Ledd 6 Bønnerop Kyrie Ledd 7 Lovsang Gloria Ledd 12 Evangelium Ledd 14 Trosbekjennelse Credo Ledd 17 Forbønn Menighetssvar til forbønn Ledd 20 Takksigelse og bønn Her brukes nr 2. og nr 4, liturgen velger. Her velger vi nr 5, 3, og 1 i prioritert rekkefølge etter liturgens og organistens valg. etter liturgens og organistens valg. Menigheten synger Gud være lovet før første tekstlesing som nå og ingen respons på evangelielesing som nå. Ved høytidsdagene og Bibeldagen kan Bibelprosesjon med lovsang/hallelujakor brukes. Vi ønsker å bruke den apostoliske trosbekjennelse ved alle gudstjenester. Vi lar det være opp til liturgen å avgjøre hvilken forbønn som skal brukes på den enkelte gudstjenesten. Presten fortsetter å be kirkeverten om forslag til lokale forbønnstema. Vi lar det være opp til liturgen å avgjøre hvilket menighetssvar som skal brukes på den enkelte gudstjenesten. Primært brukes Herre hør vår bønn. Her velges primært A eller D Vi framsier Herrens bønn ved dåp, og kan synge den ved nattverd når den brukes begge steder i samme gudstjeneste. Ved gudstjenester uten dåp eller nattverd, plasseres Herrens bønn som avslutning på forbønnen, som regel vil den da bli framsagt. Vi ønsker å bruke Vår Far i gudstjenestene fra nå av, men holder oss til Fader Vår i begravelser og på Austbo.
Ledd 22 Måltidets avslutning Ledd 24 Velsignelse Ledd 25 Utsendelse Liturg velger hvilken takkebønn som skal brukes. Vi velger å primært alltid bruke den aronittiske velsignelsen, men liturgen kan velge å bruke en annen ved spesielle anledninger.i fastetiden kan vi bruke «Herren være med dere» eller «Ta i mot velsignelsen!» i stedet for «Gud være lovet» som innledning til velsignelsen. Vi ønsker å bruke L/ML: «Gå i fred. Tjen Herren med glede.» som hovedregel. Utsendelsesordene skal sies etter postludiet. Ved spesielle gudstjenester vil det være opp til liturgen å avgjøre hvilket utsendelsesord som skal brukes. D Menighetens deltakelse i svar og bønner Amen etter inngangsord (ledd 3) Respons etter tekstlesningene: Gud være lovet (ledd 9 12) Bruk av den avsluttende delen av bønnene for takkoffer, ledd 18 og 19 Den avsluttende delen av tilsigelsesordet etter utdelingen, ledd 21 Den avsluttende delen i tre av alternativene til takkebønn etter nattverdmåltidet, i ledd 22 Liturgen sier «amen» etter inngangsord. Menigheten er normalt ikke med på dette. Ingen menighetssvar her. Vi vil alltid bruke takkebønnen på punkt 18. Salme før nattverden skal alltid komme etter takkebønnen. Menigheten blir ikke med på å si takkebønnen. Vi prøver ut at alle skal være med å si «Han styrke oss». Liturgen sier «Fred være med dere» til slutt. Ved nattverd med kneling ved alterringen sier liturgen «Fred være med dere» etter hvert knefall. Hele leddet etter utdelingen, fra «Den korsfestede og oppstandne», skal sies etter at alle har satt seg på plass og all utdeling er ferdig. Vi bruker ikke menighetssvar her. E Nattverd Vin og brød Utdelingsmåte Som hovedregel bruker vi oblater. Disse skal være glutenfrie. Ved spesielle gudstjenester kan det være aktuelt å bruke annet brød og bryte av. Vi vil bruke avalkoholisert, rød vin. Vi lar det være opp til liturgen å avgjøre hvilken utdelingsform som skal brukes på den enkelte
Bruk av Nattverdordning for særlige anledninger gudstjeneste, men primært brukes intinksjon. Vi lar det være opp til liturgen å avgjøre dette. F Dåp Dåpsfamiliens eller andre medliturgers medvirkning under dåpen Bruk av dåpslys Når i gudstjenesten dåpsbarnets/dåpskandidatens fulle navn skal nevnes Hvor ofte det kan være dåp i hovedgudstjenesten Hvor mange dåpsbarn/dåpskandidater det kan være i en gudstjeneste Dåp i egen gudstjeneste Noen fra dåpsfølget eller medliturger er med og leser bibeltekstene. Noen fra dåpsfølget eller medliturg tenner dåpslys for hvert barn etter dåpen. Ved dåp av flere barn, tennes lysene etter hvert barn. Vi ønsker at presten holder barnet og ønsker det og familien velkommen inn i menighetsfellesskapet. Barnets/kandidatens fulle navn nevnes under kunngjøringer. Vi mener at vi alltid kan ha dåp i oppsatte gudstjenester inne i kirken. Dette tilbys kun i helt spesielle tilfeller. G Liturgisk musikk Menighetsrådet har gjort vedtak om musikk til følgende ledd: Vi avventer deler av dette punktet til høsten. Bønnerop Kyrie Lovsang Gloria Halleluja Trosbekjennelse Credo Menighetssvar (forbønn) Hilsen Prefasjonsdialog Hellig Sanctus Fadervår etter liturgens valg. etter liturgens valg. Hallelujavers kan brukes på høytidsdager. Credo leses Herre,hør vår bønn med nåværende melodi.
Du Guds Lam Agnus Dei Velsignelsen H Medliturger Når medliturg skal benyttes der det er angitt ML/L eller L/ML Plan for hvordan medliturgenes medvirkning kan utvides Retningslinjer for medliturgenes antrekk (sivilt antrekk eller liturgiske klær) Når det står ML/L skal som hovedregel ML lede. Når det står L/ML skal som hovedregel L lede. Liturg avgjør i tvilstilfeller. Vi lar det være opp til liturgen/forberedende gruppe å avgjøre i hvor stor grad medliturger skal brukes på de enkelte gudstjenestene. Medliturgene benytter pene, sivile klær. Ved utdeling av nattverd kan ML benytte kappe. I Bevegelser og handlinger Om menigheten skal stå eller sitte under inngangs- og utgangssalmen, eventuelt også under andre salmer Inngangs- og utgangsprosesjon Evangelieprosesjon Søndagsskoleprosesjon Hvordan ofring skal skje Anledning til lystenning Frembæring av brød og vin Menigheten sitter som hovedregel,og står dersom det er inngangs- eller utgangsprosesjon. Inngangsprosesjon benyttes ved dåp og konfirmasjon eller ved andre særskilte anledninger. Utgangsprosesjon brukes når det er konfirmasjoner eller ved andre spesielle anledninger. Det åpnes for å bruke evangelieprosesjon med lys og «full pakke» på høytidsdagene. Ikke aktuell for vår menighet, da vi per i dag ikke har noe søndagsskoletilbud. Vi lar det være opp til liturgen/forberedende gruppe å avgjøre hvordan ofringen skal foregå. Lystenning er alltid mulig før gudstjenesten. Vi lar det være opp til liturgen/forberedende gruppe å avgjøre om det skal gis anledning til lystenning underveis i gudstjenesten. Nattverdelementene står som hovedregel på alteret fra før gudstjenesten starter. Ved spesielle anledninger kan de bæres inn og settes på alteret ved inngangsprosesjonen.
J Praktiske forhold og tilrettelegging Rutiner for bruken av kirkerommet før, under og etter gudstjenesten Universell utforming Retningslinjer for privat fotografering og lyd- og bildeopptak under gudstjenesten Andre faste rutiner ut fra lokalt særpreg og lokale behov Vi ønsker å ha et forholdsvis stille rom før gudstjenesten, i alle fall de siste 15 minuttene før gudstjenesten starter. Etter gudstjenesten kan vi ha enkel kirkekaffe i kirken. Det kan vurderes å sette offerskåla nedenfor koret for å lette tilgangen for bevegelseshemmede. Lyd- og bildeopptak skal avgjøres med liturg og organist for hver enkelt gudstjeneste eller arrangement. Ved fotografering underveis i gudstjenestene (for eksempel under dåp eller konfirmasjon) må dette skje på en diskret måte. K Retningslinjer for årsplanen Hvor ofte en skal feire de ulike typene hovedgudstjenester i menigheten, og i de forskjellige kirkene Feiring av gudstjenester på særskilte dager i kirkeåret Integrering av menighetens trosopplæring i gudstjenestefeiringen Hensyn til lokale planer for diakoni, kirkemusikk og trosopplæring Temagudstjenester Ca. 1 gang pr mnd Høymesse inne i kirken + alle høytidsdager. Ca 1 gang pr mnd Forenklet gudstjeneste uten nattverd utenfor kirkerommet. Noen slike utegudstjenester er byttet ut med spesielle arrangementer inne i kirken i vinterharlvåret, for eksempel Vi synger julen inn og Julefesten. 2 ganger pr år på Austbo; Julaften og Skjærtorsdag. Totalt feirer vi ca 30 gudstjenester i året på Austmarka. 1. mai, 17. mai, Allehelgen og Nyttårsaften inne i kirken. Kristi himmelfartsdag, Skjærtorsdag og Langfredag markeres utenfor kirkerommet. Alle 1. dagene feires i Austmarka kirke.
Vedlegg 1. Struktur for menighetens hovedgudstjenester(sett inn tabell/oversikt over rekkefølger på ledd). 2. Menigheten(e)s skisse til årsplan for gudstjenestelivet, med kolonner for de ulike hensyn i pkt K der det er aktuelt. 3. Uttalelsen fra menighetsmøtet, og eventuelt fra mindretallet i menighetsrådet, og eventuelt fra sokneprest og kirkemusiker.