Norsk kulturindeks 216 Resultater for Kristiansand kommune SVENJA DOREEN RONCOSSEK OG BÅRD KLEPPE TF-notat nr. 58/216
Tittel: Norsk kulturindeks 216 Undertittel: Resultater for Kristiansand kommune TF-notat nr.: 58/216 Forfatter(e): Svenja Doreen Roncossek og Bård Kleppe Dato: 19.12.216 ISBN: 978-82-741-996-6 ISSN: 1891-53X Pris: På forespørsel (kan lastes ned gratis fra www.telemarksforsking.no) Framsidefoto: Istock.com Prosjekt: Norsk kulturindeks 215 Prosjektnr.: 215114 Prosjektleder: Bård Kleppe Oppdragsgiver(e): Kristiansand kommune Telemarksforsking Postboks 4 3833 Bø i Telemark Tlf.: +47 911 97 543 Epost: kleppe@tmforsk.no www.telemarksforsking.no Norsk kulturindeks er en årlig oversikt over kulturnivået i norske kommuner. Rapporten utarbeides av Telemarksforsking med finansiering fra interne midler og fra oppdragsgiver. Telemarksforsking er et selvstendig, regionalt forankret forskningsinstitutt med kunder og prosjekter over hele Norge. Instituttet har ca. 3 forskere fordelt på fem fagfelt som jobber på oppdrag for Norges Forskningsråd, departementer, direktorater, fylker, kommuner, regionråd, bedrifter og organisasjoner over hele landet. Telemarksforsking har sammen med Høgskolen i Telemark i en årrekke vært et sentralt miljø for kulturpolitisk forskning. Instituttet har i dag åtte forskere som jobber med kulturpolitisk forskning på heltid. Sammen med Høgskolen i Telemark arrangerer Telemarksforsking blant annet den årlige konferansen Kulturrikets tilstand. Prosjektleder for Norsk kulturindeks er forsker Bård Kleppe. Henvendelser kan rettes til ham på telefon 911 97 543 eller epost kleppe@tmforsk.no. 2 Norsk kulturindeks 216. Resultater for Kristiansand kommune
Forord Norsk kulturindeks er en årlig oversikt over kulturtilbud og kulturaktivitet i norske kommuner, regioner og fylker. Indeksen er basert på registerdata fra en rekke offentlige etater, interesseorganisasjoner og foreninger. I denne rapporten presenterer vi resultater og detaljer for Kristiansand kommune, utvalgte sammenlignbare kommuner, Vest-Agder og landsgjennomsnittet. Norsk kulturindeks er utarbeidet av Bård Kleppe i samarbeid med en intern referansegruppe bestående av følgende forskere: Knut Vareide, Ole Marius Hylland, Ola K. Berge, Mari T. Heian, Heidi Stavrum og Knut Løyland. Kristiansandrapporten er skrevet av Svenja Doreen Roncossek og Bård Kleppe. Vi takker alle som har vært behjelpelige med å sende oss data. Bø, 19. desember 216 Bård Kleppe Prosjektleder Norsk kulturindeks 216. Resultater for Kristiansand kommune 3
4 Norsk kulturindeks 216. Resultater for Kristiansand kommune
Innhold Innledning... 6 Norsk kulturindeks... 6 Kjennetegn ved gode kulturkommuner... 8 Kristiansand sine forutsetninger... 1 Plassering i Norsk kulturindeks... 14 1. Kunstnere... 16 2. Kulturarbeidere... 18 3. Museum... 21 4. Konserter... 22 5. Kino... 23 6. Bibliotek... 26 Bokbestand og tilvekst... 26 Besøk... 27 Utlån... 28 Aktive lånere... 29 7. Scenekunst... 3 8. Kultur for barn og unge... 32 Kulturskolen... 32 Den kulturelle skolesekken... 34 9. Sentrale tildelinger... 35 1. Frivillighet... 37 Mva.-refusjon... 37 Korps, kor, husflidslag, historielag og voksenopplæring... 38 Kommunale utgifter til kultur... 4 Innbyggertilfredshet... 43 Hovedtrekk... 44 Norsk kulturindeks 216. Resultater for Kristiansand kommune 5
Innledning Hva er statusen for kulturlivet i Kristiansand kommune sammenlignet med andre kommuner og hele landet? Ser vi tendenser over tid som peker seg ut? Er det områder innenfor kulturlivet hvor Kristiansand har en jobb å gjøre, eller motsatt utmerker seg som spesielt gode? I dette notatet presenterer vi tall fra Norsk kulturindeks 216 som kan si noe om dette. Kristiansand kommune blir sammenlignet med seks utvalgte kommuner: Fredrikstad, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø Norsk kulturindeks Beskrivelsen av kulturtilbud og kulturaktivitet i Norsk kulturindeks tar utgangspunkt i følgende ti kategorier: Kunstnere, kulturarbeidere, museum, konserter, kino, bibliotek, scenekunst, kultur for barn og unge (kulturskole + DKS), sentrale tildelinger og frivillighet. Alle kategorier er vektet likt, men delindikatorer innen hver kategori er vektet ulikt. I Norsk kulturindeks har vi fokusert på den såkalte ytringskulturen. Dette kulturbegrepet innbefatter kulturvern, men ikke generell frivillig aktivitet og idrett. Idretten har vi behandlet i en egen idrettsindeks (se våre nettsider for mer informasjon om dette). Valg og vekting av kategorier og datakilder tar utgangspunkt i hvilke deler av kulturlivet som vektlegges i den statlige kulturpolitikken. I Norge har det vært bred politisk enighet om hovedtrekkene i kulturpolitikken i mange år. Kategoriene har blitt valgt ut med bakgrunn i tilgjengelige data og ut i fra en tanke om hvilke faktorer som kan beskrive kulturtilbudet og kulturbruken i en kommune. Vi har her dratt nytte av Telemarksforskings kompetanse innen kulturpolitikk, kommunalpolitikk og regional utvikling. Når vi i denne rapporten sammenligner kulturnivået i kommunene, tar vi utgangpunkt i tall per innbygger. Dette kan være antall kunstnere per innbygger eller publikum per innbygger. På denne måten kan man sammenligne kulturtilbud og kulturbruk på tvers av kommuner med ulik størrelse. I utvalget av delindikatorer har vi etterstrebet delindikatorer som ikke på en systematisk måte favoriserer små eller store kommuner. En redegjørelse for hva som ligger bak indikatorene finnes i hovedrapporten Norsk kulturindeks 216 1. Norsk kulturindeks 216 er basert på tall fra 215. I denne rapporten presenteres tall for Kristiansand, utvalgte sammenlignbare kommuner og gjennomsnittet for landet. Også denne utgaven av Norsk kulturindeks er forbedret på enkelte områder, likevel er de fleste delindikatorene som vi brukte i 215 beholdt i år. Endringene i årets rapport er som følger: Bibliotek: Vi har i år inkludert indikatoren «Deltakere på arrangementer i bibliotekene» for å bedre speile bibliotekenes oppgave som møteplass. Data er hentet fra Folkebibliotekstatistikken til Nasjonalbiblioteket. Konserter: Vi har i år ikke lykkes med å få data fra TONO, men har utvidet datagrunnlaget fra de største billettselskapene i Norge. Disse inkluderer: Billettservice, ebillett, TicketCo, Hoopla, Billettportalen, Tikkio, Aurora, Ringbillett og Linticket. Samlet dekker disse en stor andel av det totale billettsalget til konserter. 1 Rapporten kan lastes ned her: https://www.telemarksforsking.no/publikasjoner/detalj.asp?merket=5&gid=ki&r_id=348 6 Norsk kulturindeks 216. Resultater for Kristiansand kommune
Tabell 1: Kategorier, kilder, årstall og vektinger for Norsk kulturindeks 215. Kategori Kilde År Vekting 1 KUNSTNERE 1a Kunstnertetthet Medlemsregister fra 1 kunstnerorganisasjoner 215 5 % 1b Kunstnermangfold Medlemsregister fra 1 kunstnerorganisasjoner 215 2,5 % 1c Tildelinger fra Statens kunstnerstipend Statens kunstnerstipend 215 2,5 % 2 KULTURARBEIDERE 2a Sysselsatte innen kunstnerisk produksjon SSB sin sysselsettingsstatistikk (SN27) 215 3,3 % 2b Sysselsatte innen kulturformidling SSB sin sysselsettingsstatistikk (SN27) 215 3,3 % 2a Sysselsatte i media SSB sin sysselsettingsstatistikk (SN27) 215 3,3 % 3 MUSEUM 3a Kommunale midler til museum Norsk kulturråd 215 3,3 % 3b Totalt Besøkstall KOSTRA/SSB 215 3,3 % 3c: Besøkstall, betalende Tilsendte lister/årsrapporter fra konsoliderte museer. 215 3,3 % 4 MUSIKK 4c Antall konserter billettselskaper Billettservice, Billettportalen, TicketCo, ebillett, Hoopla 215 5 % 4d Billettinntekter for konserter billettselskaper Billettservice, Billettportalen, TicketCo, ebillett, Hoopla 215 5 % 5 KINO 5a Antall filmfremvisninger totalt KOSTRA/SSB 215 2,5 % 5b Antall kinobesøk totalt KOSTRA/SSB 215 2,5 % 5c Mangfold filmframvisninger KOSTRA/SSB 215 2,5 % 5d Mangfold kinobesøk KOSTRA/SSB 215 2,5 % 6 BIBLIOTEK 6a Totalt utlån fra folkebibliotek (alle medier) KOSTRA/SSB 215 2,5% 6b Antall besøk i folkebibliotek KOSTRA/SSB 215 2,5 % 6c Voksne aktive lånere Folkebibliotekstatistikk fra Nasjonalbiblioteket 215 2,5 % 6d Antall deltagere på arrangementer i folkebibliotekene Folkebibliotekstatistikk fra Nasjonalbiblioteket 215 2,5 % 7 SCENEKUNST 7a Antall teaterforestillinger NTO statistikk + tilsendte lister fra regionteatre 215 3,3 % 7b Teaterpublikum NTO statistikk + tilsendte lister fra regionteatre 215 3,3 % 7c Antall danseforestillinger Danseinformasjonen 215 3,3 % 8 KULTUR FOR BARN KULTURSKOLE 7,5 % 8a Antall årstimer totalt i kulturskolen GSI 215 2,5 % 8b Bredden i kulturskoletilbudet GSI 215 2,5 % 8c Antall elever fra kommunen i kulturskole KOSTRA/SSB 215 2,5 % DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN 2,5 % 8d Antall besøk Den kulturelle skolesekken DKS-sekretariatet / Ksys 215 1,25 % 8d Bredden i DKS tilbudet DKS-sekretariatet / Ksys 215 1,25 % 9 SENTRALE TILDELINGER 9a Kulturfondtildelinger + tilskudd over statsbudsjettet Norsk kulturråd og Statsbudsjettet 212 215 3,3 % 9b Tildelinger Frifond Frifond 215 3,3 % 9c Tildelinger Riksantikvaren RA og Norsk kulturminnefond 215 3,3 % 1 FRIVILLIGHET 1a MVA refusjon siste tre år Lotteri- og stiftelsestilsynet 215 2,5 % 1b Antall korpsmedlemmer Norges musikkorps forbund og korpsnett 215 1,5 % 1d Antall historielagsmedlemmer Landslaget for historielag 215 1,5 % 1c Antall kormedlemmer 4 korforbund + KOSTRA (se metode) 215 1,5 % 1e Antall husflidsmedlemmer Norges husflidslag 215 1,5 % 1f Deltagere voksenopplæring VOX, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk 215 1,5 % Norsk kulturindeks 216. Resultater for Kristiansand kommune 7
Kjennetegn ved gode kulturkommuner Røros kommune vinner Norsk kulturindeks for femte år på rad og mange av de samme kommunene rangerer på topp hvert år. Etter seks år med Norsk kulturindeks ser vi at forskjellene i rangeringer er relativt stabile over tid. Hvorfor er det slik? Hvorfor har noen kommuner mer kultur enn andre? Hva er det Røros gjør som Rødøy ikke gjør? I 216 fikk Telemarksforsking midler fra Norges Forskningsråd, via Oslofjordfondet, til å gå sammen med 1 kommuner og fylkeskommuner for å undersøke hvilke strukturelle og kulturelle faktorer som har betydning for kulturtilbud og kulturaktivitet i norske kommuner. Denne kunnskapen brukes til å utvikle en forklaringsmodell for hva som kjennetegner gode kulturkommuner. De aller fleste kommuner og kulturadministrasjoner er opptatt at hvordan man kan legge til rette for kulturell aktivitet og, ikke minst, hva som skal til for å fremme en høy mengde kulturell aktivitet. Men selv om både kulturbyråkrater, politikere, lokale kreative næringer og frivillige gjør sitt beste for å fremme et levende kulturliv, kan vi anta at det finnes flere strukturelle forhold som ikke kan styres av kommunene, men som påvirker og begrenser kulturnivået. Ambisjonen med prosjektet er å finne svar på spørsmålene: Hvilke strukturelle og kulturelle faktorer påvirker kulturtilbud og -bruk i norske kommuner og regioner? Hvilke faktorer kan kommunene påvirke selv, og hvilke kan de ikke gjøre noe med? For å finne ut av hvordan de strukturelle faktorene påvirker kulturnivået, har vi gjennomført en enkel multippel regresjonsanalyse basert på kvantitative data som beskriver kulturtilbud og kulturdeltakelse i alle (428) norske kommuner. Disse dataene ble testet på et sett av variabler som vi antok kan påvirke lokalt kulturliv. Variablene er plukket ut på bakgrunn av tidligere forskning og samlinger med de 1 partnerkommunene 2 i prosjektet. Strukturelle variabler For hver kommune har vi samlet inn data på: 1.Inntektsnivå. Medianinntekten for skatteytere i hver kommune i 215. Data fra SSB. 2.Aldersstruktur i befolkningen. Andel innbyggere 67-79 år. Andel innbyggere 6-15 år. Data fra SSB. 3.Utdanningsnivå. Andel innbyggere med 3 år eller mer høyere utdanning. Data fra SSB. 4.Befolkningsstørrelse. Logaritme av antall innbyggere i hver av de 428 norske kommuner. Data fra SSB. 5.Sentralitet / urbanisering. De sentrale variablene er arbeidsmarkedsintegrasjon og netto pendling. Arbeidsmarkedsintegrasjon måler pendlermønstre mellom kommuner i en bestemt region. En høy arbeidsmarkedsintegrasjon betyr at det er en høy grad av pendling innenfor en region. Hvis en kommune har en positiv netto pendling, betyr det at de har flere personer som pendler inn til kommunen enn ut av kommunen. Og motsatt dersom netto pendling er negativ. Data om pendlingsmønstre er hentet fra SSB. 6.Besøksnæringer. Her bruker vi variabelen: antall arbeidsplasser i turistsektoren / antall innbyggere. Turistsektoren inkluderer overnatting, restauranter, detaljhandel, underholdning. Data fra SSB. 7.Universiteter og høyskoler. Binær variabel: 1 for kommuner der et universitet eller en høgskole er lokalisert. 2 Larvik (prosjekteier), Ål, Notodden, Oslo, Bergen, Asker, Trondheim, Drammen, Telemark fylkeskommune, Oppland fylkeskommune. 8 Norsk kulturindeks 216. Resultater for Kristiansand kommune
Innsatsfaktorer: Vi har nå presentert både sosioøkonomiske og geografiske faktorer som kan tenkes å spille en rolle. I tillegg antar vi at tilstedeværelsen av ameniteter som høyskoler eller bedrifter innen besøksnæringene kan påvirke. Vi har også inkludert to faktorer som er strukturelle, men som kommunene kan påvirke direkte: nettoutgiftene til kultur og bygging av kulturhus. 8.Kommunale utgifter. Data er hentet fra Kostra/ SSB og beskriver netto driftsutgifter i kultursektoren. For de fleste av de kulturelle indikatorene bruker vi samlede netto utgifter til kultur. Imidlertid er dataene underkategorisert i 1 kategorier som beskriver utgifter i ulike kulturelle felt. I noen tilfeller gjenspeiler underkategorien den kulturelle indikatoren. Vi ser på netto utgifter til kulturskoler når vi måler mot indikatorer om kulturskoler, for eksempel. Det samme gjelder for biblioteker, museer og kinoer. 9.Kulturhus. Vår liste over kulturhus er utviklet av Storm (215). Listen er delvis basert på en artikkel i den norske avisen Aftenposten samt medlemslisten fra interesseorganisasjon for norske kulturhus som heter Norsk kulturhusnettverk. Interessegruppen hevder å omfatte om lag 95% av kulturhusene i Norge. Binær variabel: 1 for kommuner der en eller flere kulturhus er plassert. Metode Studien er satt opp som en kausal analyse som tar sikte på å avgjøre om de 37 indikatorene for en kommunes kulturtilbud og deltakelse (målt gjennom Norsk kulturindeks) påvirkes av noen av de 11 strukturelle variablene. Vår tilnærming til denne analysen var å gjennomføre en enkel multippel regresjonsanalyse. Denne metoden ble valgt først og fremst på grunn av sin enkelhet i bruk. De 11 strukturelle variablene (A, B, C, D...) utgjør de uavhengige variablene og er testet mot hver av de 37 indikatorene (X) for kulturtilbud og deltakelse som blir de avhengige variablene. Funksjonen er som følger: = + + + + Antallet uavhengige variabler som inngår i de 37 ulike analysene av kulturindikatorer varierer avhengig av om et signifikansnivå er funnet. Derfor utførte vi en pre-analyse utført der de strukturelle variablene som ikke har en signifikant effekt på indikatorene ble utelatt. Dette resulterte i 37 forskjellige modeller, hvor antallet forklaringsvariabler varierer etter innvirkningen på kulturindikatorene i pre-analysen. Ubetydelige variabler ble utelatt fra funksjonen. Etter pre-analysen for hver av de 37 modellene, er analysen av hver av de 37 indikatorene utført på nytt med den valgte undergruppen av uavhengige variabler. Norsk kulturindeks 216. Resultater for Kristiansand kommune 9
Resultater Tabell 2: Tabellen viser statistisk signifikante sammenhenger mellom de strukturelle variablene og kategorier i kulturindeksen. Blått indikerer en positiv sammenheng, mens rødt indikerer en negativ sammenheng. Feltene som er blanke indikerer ingen statistisk signifikant sammenheng. Besøk Andel 1 Norsk kulturindeks 216. Resultater for Kristiansand kommune Kulturbudsjett Utdanningsnivå Høyskole Kulturhus Størrelse Arbeidsmarked integrasjon Nettoutpendling Kunstnertetthet + + - - + Kunstnermangfold - + + + + + SKS-tildelinger + - - - + Kulturformidling + + - - - Kunstnerisk Produksjon + + + - - - + Media + + - - - Kommunale Midler + - - - Total Besøk + + + - - Betalende Besøk + + + + - TONO Arrangementer + + + - - TONO Avregning + + + - - - Billettselskap Arrangementer + + - - Billettselskap Omsetning + - Filmfremvisninger + + + + + + + - Kinobesøk + + + + + + + - Mangfold filmfremvisninger + + + + + + - - Mangfold kinobesøk + + + + + + - - Utlån + + Besøk + + + Voksne aktive lånere + + + + - Teater Forestillinger + + + - - - - Teater Publikum + + - - Dans Forestillinger + - - Timer + - - Mangfold Timer + - + - + Elever + + - - - + Publikum + - Mangfold Publikum - + Frifond + + - - - Riksantikvar og Kulturminnefond + - Statsbudsjett og Kulturråd + - - Historielag + + + - Husflidslag + - + Kor + - - Korps + + - - - - MVA Refusjon - + - - Voksenopplæring + + -
Hva skaper variasjoner på kulturindeksen? 1. Kommunens utgifter til kultur fører til mer kultur, men ikke flere kunstnere eller mer frivillighet. De statistiske analysene gir oss ulike utslag på de seks frivillighetsindikatorene. Vi ser blant annet at mva.-refusjon er negativt korrelert med kommunale utgifter. Dette tyder på at frivillig kulturaktivitet er høyere i kommuner der kommunen bruker lite penger på kultur. Dette kan forklares på bakgrunn av at frivillige lag og organisasjoner er mer motivert til å søke om mva.-refusjon på steder der kommunen har få økonomiske midler til å tilby. En mulig forklaring på den negative korrelasjonen kan også være at den frivillige aktiviteten fungerer som et substitutt for den kommunale kulturadministrasjonen. 2. Utdanningsnivået i befolkningen betyr mye for plassering på kulturindeksen. Vi finner en positiv sammenheng mellom et høyt utdanningsnivå og nesten alle kategorier. Funnet støtter argumentet om at høyt utdannede mennesker konsumerer mer kunst og kultur enn folk som er mindre utdannet. Ikke bare konsumerer de mer, de ser også ut til å bidra mer til lokale kulturaktiviteter. Kunstnere og kulturarbeidere initierer gjerne kulturaktiviteter lokalt og bidrar til å styrke det kulturelle livet i lokalsamfunnet, noe som også kan forklare den positive sammenhengen. 3. Kommuner med universitet eller høgskoler har mer kultur (men mindre for barn). Studier av kulturbruk viser at unge i tjueårene, og særlig studenter er hyppige brukere og forbrukere av kultur. Personer i alderen 16-24 er de hyppigste brukerne av kinoer, konserter og kulturfestivaler i Norge (Vaage et al. 212). Det er derfor grunn til å tro at det å ha et universitet eller en høyskole vil øke kulturaktiviteten i kommunen. Resultatene viser at kommuner med en høyskole eller et universitet har en høyere aktivitet og tilbud innenfor konserter, kino og scenekunst. Det er også flere kunstnere og kulturarbeidere i slike kommuner. 4. Kommuner med kulturhus har en blandet profil. Det har vært en omfattende etablering av kulturhus i flere norske kommuner (Henningsen et al. 215, Storm 215). Innholdet i slike hus varierer imidlertid ganske mye. Noen av dem har bibliotek eller idrettsanlegg. De fleste kulturhusene inneholder en kino og en eller flere scener. Vi finner at kommuner med kulturhus er sterke på kino og konserter. 5. Besøkskommuner har stort sett mer kultur, men mindre scenekunst og sentrale tildelinger. Flere studier viser hvor viktige turister er som brukere av kultur: Museet i Bilbao (Plaza 26), eller teatrene i West End (Hughes 1998) er eksempler på det. Vår hypotese i forkant av de statistiske analysene var at besøkskommuner ville ha en høyere kulturaktivitet. Vi finner at besøkskommuner har en høyere kulturaktivitet og et bredere tilbud innenfor kategorier som museum, konserter, kino og bibliotek. 6. Byer har flere besøkende i kino og bibliotek, men mindre av annen kultur (per innbygger). Mange kulturtilbud trenger en kritisk masse av forbrukere for at de skal være økonomisk levedyktige. I kommuner med mange innbyggere, som byer og regionsentre, er det lettere å oppnå slike terskler (Werck et 27). Vi finner positive korrelasjoner mellom kommunestørrelse og tilbud og aktivitet innenfor kino og bibliotek. Byene og regionsentrene har en fordel fordi de kan oppnå stordriftsfordeler. Et bibliotek med et stort og oppdatert omfanget av bøkene eller en kino med en hyppig og variert sett av filmtitler, vil potensielt tiltrekke seg folk fra hele regionen, på tvers av kommunegrensene. Dette kan forklare hvorfor frammøte på kino og biblioteket er høyere i større kommuner. De små kommunene gjør det bedre i de fleste andre kategoriene, noe som kan forklares på bakgrunn av at vi i Norge har en desentralisert kulturpolitikk og et relativt godt utbygd kulturtilbud i hele landet. Norsk kulturindeks 216. Resultater for Kristiansand kommune 11
Basert på de strukturelle forholdene i en gitt kommune, kan vi regne ut forventet verdi på de ulike indikatorene i kulturindeksen. Den statistiske modellen har likevel ulik forklaringskraft for de ulike indikatorene, og er dermed bedre egnet til å forklare noen indikatorer enn andre. I tabellen nedenfor viser vi dette. 1 er full forklaringskraft, er ingen forklaringskraft. Kunstnere Kunstnertetthet Kunstnermangfold SKS tildelinger,17,33,36 Kulturarbeidere Kulturformidling Kunstnerisk Produksjon Media,2,15,19 Museum Kommunale Midler Total Besøk Betalende Besøk,12,22,29 TONO Arrangemanger,9 Konserter TONO Avregning Billettselskap Arrangemanger Billettselskap Omsettning,2,1,17 Filmfremvisninger,39 Kino Kinobesøk Mangfold filmframvisniger,56,57 Mangfold kinobesøk,62 Bibliotek Utlån Besøk Voksne aktive lånere,1,26,28 Scenekunst Teater Forestillinger Teater Publikum Dans Forestillinger,8,19,25 Kulturskole Timer Mangfold Timer Elever,37,52,58 DKS Publikum Mangfold Publikum,4,2 Tildelinger Frifond Riksantikvar og Kulturminnefond Statsbudsjett og Kulturråd,1,9,11 Historielag,2 Husflidlag,32 Frivillighet Kor Korps MVA Refusjon,4,4,23 Voksenopplæring,8,1,2,3,4,5,6,7 Figur 1: Forklaringskraft (R2) for de ulike indikatorene i kulturindeksen. Basert på regresjonsanalyser av 11 strukturelle variabler sett opp mot hver enkelt indikator. 12 Norsk kulturindeks 216. Resultater for Kristiansand kommune
Kristiansand sine forutsetninger Kommunene har ulike forutsetninger for å gi innbyggerne et godt kulturtilbud. Nedenfor presenterer vi Kristiansand sine forutsetninger for å ha et høyt kulturnivå i kommunen. I kapitlet «Kjennetegn ved gode kulturkommuner» gikk vi gjennom hvordan 11 utvalgte strukturelle faktorer påvirker kulturnivået i kommunene. Her vil vi presentere hvilke forutsetninger Kristiansand har for å kunne være en kommune med et bredt kulturtilbud og en høy kulturaktivitet. Kulturutgiftene i Kristiansand er høyere enn landsgjennomsnittet. Det samme gjelder utdanningsnivået, andelen ansatte i besøksnæringer og folketallet. Det høye utdanningsnivået gjør at Kristiansand har gode forutsetninger i de fleste kategoriene i kulturindeksen. Kristiansand har både høgskole og kulturhus, noe som til en viss grad er en forutsetning for et høyt kulturnivå, men ikke i alle kategorier. Kulturutgiftene i Kristiansand ligger på et nivå som tilsier at Kristiansand har gode forutsetninger for et rikt kulturliv. Tabell 3: Kristiansand sine strukturelle forutsetninger. Kilde: SSB/ KOSTRA. Kulturutgifter pr. innbygger Utdannings nivå Andel besøksnæring Folketall Arbeidsmarkedsintegrasjon Netto utpendling Andel offentlig ansatte Snitt hele landet 1712 27 % 21 % 127 15 37 % Median, hele landet 1427 26 % 2 % 4675-7 13 37 % Drammen 1521 37 % 24 % 6716 35-11 34 % 1 1 Fredrikstad 116 35 % 23 % 78159 1 12 28 % 1 1 Kristiansand 1769 41 % 24 % 87446-16 -19 31 % 1 1 Sandnes 1448 35 % 23 % 73624 4 7 22 % 1 Stavanger 257 46 % 19 % 13212 1-16 29 % 1 1 Tromsø 1375 44 % 3 % 72681-44 -5 43 % 1 1 Trondheim 1276 48 % 24 % 18496-27 -17 35 % 1 1 Uni/ Høgskole Kulturhus Norsk kulturindeks 216. Resultater for Kristiansand kommune 13
Plassering i Norsk kulturindeks Kristiansand havner totalt sett på en 1. plass blant landets 428 kommuner i Norsk kulturindeks 216. Kristiansand scorer best i kategoriene scenekunst, kulturarbeidere, kino og kunstnere. I kategorien kulturskole scorer kommunen lavt. Rangeringsmessig har Kristiansand holdt seg stabilt i toppen. I tabell 4 viser vi rangeringsverdier for alle kommunene samt forventede verdier i parentes. Vi ser her at Tromsø, Kristiansand og Stavanger er de kommunene som er forventet og score høyest gitt deres strukturelle betingelser og deres utgifter til kultur (jf. Tabell 3). Differansen mellom forventet og faktisk verdi i alle de 37 delkategoriene danner grunnlaget for verdien vi har valgt å kalle «attraktivitet» (figur 2b) For Kristiansand sin del er det relativt sterkt samsvar mellom forventede verdier og faktisk rangering i de fleste kategorier. Unntakene er DKS, sentrale tildelinger og frivillighet der Kristiansand scorer høyere enn forventningene. Dette viser seg igjen på attraktiviteten ved at Kristiansand får en høy attraktivitet i disse kategoriene. Dette er imidlertid kategorier der forklaringskraften er relativt lav (se figur 1). Kommune Kunstnere Kulturarbeidere Museum Konserter Kino Bibliotek Scenekunst Kulturskole DKS Tildelinger Frivillighet Norsk Kulturindeks Drammen 66 (137) 18 (15) 131 (25) 189 (245) 13 (19) 93 (61) 35 (115) 394 (426) 334 (333) 131 (385) 342 (424) 61 (221) Fredrikstad 32 (118) 64 (174) 241 (227) 14 (229) 22 (46) 255 (15) 85 (146) 42 (419) 233 (381) 151 (346) 24 (42) 89 (238) Kristiansand 26 (7) 16 (28) 47 (65) 87 (64) 23 (7) 58 (39) 12 (27) 37 (373) 92 (345) 16 (278) 235 (397) 1 (84) Sandnes 249 (127) 179 (331) 8 (252) 95 (237) 36 (7) 279 (88) 185 (327) 262 (366) 379 (376) 27 (48) 364 (427) 185 (298) Stavanger 19 (6) 1 (25) 27 (119) 6 (125) 43 (9) 53 (48) 9 (12) 219 (397) 364 (42) 44 (236) 234 (417) 7 (95) Tromsø 18 (39) 14 (9) 7 (19) 35 (29) 2 (21) 57 (141) 6 (65) 264 (269) 255 (157) 87 (298) 223 (326) 8 (75) Trondheim 14 (49) 17 (11) 42 (118) 8 (79) 19 (4) 93 (147) 8 (49) 296 (349) 394 (349) 26 (38) 128 (391) 2 (15) Tabell 4: Kommunens rangering (av 428) sammenlignet med andre, relevante kommuner. Forventningsverdier i parentes. Museum Kommune Kunstnere Kulturarbeidere Konserter DKS Kino Attraktivitet Bibliotek Scenekunst Kulturskole Tildelinger Frivillighet Norsk Kulturindeks Drammen 18 23 218 28 69 29 8 127 28 53 49 19 Fredrikstad 59 89 327 111 58 329 165 295 153 119 12 73 Kristiansand 69 185 278 252 252 111 38 271 118 3 55 64 Sandnes 328 78 76 71 52 344 13 78 297 53 3 32 Stavanger 65 99 3 132 256 186 56 28 38 9 24 7 Tromsø 66 35 95 211 131 121 6 179 166 162 19 46 Trondheim 64 246 22 98 262 12 13 131 344 3 7 8 Tabell 4b: Kommunens «attraktivitetsrangering» (av 428) sammenlignet med andre, relevante kommuner. 14 Norsk kulturindeks 216. Resultater for Kristiansand kommune
Konserter Kulturarbeidere 1 11 Bibliotek DKS Kulturskole 21 31 41 Scenekunst Tildelinger Kino Frivillighet Museum Kunstnere Faktisk rangering Forventet rangering Figur 2: Kristiansands rangering i de ti kategoriene samt Kristiansands forventede rangering. De høyeste verdiene befinner seg ytterst i radardiagrammet. Tildelinger Attraktivitet; 3 DKS Attraktivitet; 118 Frivillighet Attraktivitet; 55 5 1 15 2 25 3 35 4 Kunstnere Attraktivitet; 69 Kulturarbeidere Attraktivitet; 185 Museum Attraktivitet; 278 Konserter Attraktivitet; 252 Kulturskole Attraktivitet; 271 Kino Attraktivitet; 252 Bibliotek Attraktivitet; 111 Scenekunst Attraktivitet; 38 Figur 2b: Kristiansands «attraktivitet» i de ti kategoriene samt. De høyeste verdiene befinner seg ytterst i radardiagrammet. Norsk kulturindeks 216. Resultater for Kristiansand kommune 15
1. Kunstnere Antallet kunstnere, deres kunstneriske aktivitet og deres kunstneriske kvalitet vil svært sannsynlig påvirke kulturlivet i kommunen. Kunstnerne iverksetter ofte kulturtiltak lokalt og bidrar til å styrke kulturlivet i lokalsamfunnet. Oversikten vi her presenterer tar utgangspunkt i bostedsadresse for kunstnere registrert i de ti største kunstnerorganisasjonene i landet. Vi presenterer også oversikt over tildelinger fra Statens kunstnerstipend (SKS). Dette kan være en indikator på den kunstneriske kvaliteten til kunstnerne som er bosatt i kommunen. I følge vår oversikt er totalt 383 kunstnere bosatt i Kristiansand kommune. Dette tilsvarer 4,3 kunstnere per tusen innbyggere, en kunstnertetthet som er 7,4 % over landsgjennomsnittet. Kunstnertettheten i Kristiansand har økt siden 21. Av de 383 kunstnerne i Kristiansand kommune er 267 musikere eller komponister, 82 visuelle kunstnere, 25 scenekunstnere og 9 forfattere. Basert på våre analyser av hva som påvirker kunstnertettheten vet vi at kunstnere bosetter seg i kommuner der utdanningsnivået blant befolkningen er høyt, i kommuner med høy andel av besøksnæringer slik som butikker eller hoteller, i kommuner der innbyggerne i liten grad pendler for å komme på jobb, men samtidig steder der utpendlingen er høyere enn innpendlingen. I Kristiansand har man en høyere utdanning enn gjennomsnittskommunen og antallet besøksnæringer er også høyere enn gjennomsnitt, men Kristiansand har en netto innpendling til kommunen. De strukturelle kjennetegnene skulle altså tilsi at Kristiansand er en attraktiv by for kunstnere. Basert på statistiske analyser kan vi regne oss fram til at Kristiansand burde hatt 3,9 kunstnere pr. tusen innbyggere, altså 34 kunstnere totalt. Kommunen utnytter altså godt det potensialet som de strukturelle forutsetningene skulle tilsi i arbeidet med å tiltrekke seg kunstnere. 7, 6, 6, 5,7 5,4 5, 4,3 4, 3, 3,5 2,9 Kunstnertetthet Kunstnertetthet Forventet 2, 1,7 1,, Trondheim Tromsø Stavanger Kristiansand Fredrikstad Drammen Sandnes Figur 3: Antall kunstnere per tusen innbyggere i Kristiansand og utvalgte kommuner i 215. 16 Norsk kulturindeks 216. Resultater for Kristiansand kommune
Statens kunstnerstipend er den viktigste ordningen for direkte støtte til kunstnere. Tildelingene gjøres på bakgrunn av en kvalitativ vurdering av kunstproduksjonen. Samlet SKS-tildeling til kunstnere bosatt i Kristiansand var 2,6 millioner kr i 215. Disse er fordelt på totalt 18 tildelinger. Samlet tildeling utgjør 29 kr per innbygger og er 38 % under landsgjennomsnittet. Ser vi på tildelingene fordelt på hvor mange kunstnere som er bosatt i Kristiansand, finner vi at samlet tildeling per kunstner er 6 798 kr. Dette er betydelig lavere enn både Fredrikstad og Drammen, men mye høyere enn i Sandnes. Kulturrådet mottok 86 søknader fra Kristiansands-kunstnere i 215. 68 av disse fikk avslag. Dette tilsvarer en tildelingsprosent på 26 %. Snittet for hele landet var 19 %. 5, 45, 4, 35, 3, 25, 2, 15, 1, 5,, 46,1 36,9 36,6 36,4 29,4 26,3 2,8 Trondheim Tromsø Stavanger Fredrikstad Kristiansand Drammen Sandnes Figur 4: Tildelinger fra Statens kunstnerstipend til kunstnere i Kristiansand og utvalgte kommuner i 215. Kroner per innbygger. 12 1 8 6 1385 9154 7746 6819 6798 6526 4 2 Fredrikstad Drammen Trondheim Stavanger Kristiansand Tromsø Sandnes 1641 Figur 5: Tildelinger fra Statens kunstnerstipend til kunstnere i Kristiansand og utvalgte kommuner i 215. Kroner per kunstner. 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1,5 21 211 212 213 214 215 Norge Vest-Agder Kristiansand Figur 6: Endring i antall kunstnere per 1 innbyggere siste fire år for Kristiansand, Vest-Agder og hele landet. Norsk kulturindeks 216. Resultater for Kristiansand kommune 17
2. Kulturarbeidere Sysselsettingstall for kulturyrker kan fortelle noe om kulturlivet generelt i kommunen. Kulturyrker genererer i stor grad kulturtilbud lokalt. Flere steder jobbes det også målrettet for å styrke det kulturbaserte næringslivet. Tallene i denne oversikten er hentet fra SSBs sysselsettingsstatistikk. Oversikten inkluderer både ansatte og selvstendige næringsdrivende, i både privat og offentlig sektor. Sysselsatte er registrert på arbeidsadresse. I Kristiansand jobber 951 personer innenfor ulike kulturyrker. 243 av disse jobber innen media, 388 jobber med kunstnerisk arbeid av ulik art og 32 personer jobber med kulturformidling, f.eks. museums- og bibliotekansatte, kulturskolelærere m.m. Andelen kulturarbeidere i Kristiansand er 1,8 ansatte per tusen innbyggere. Dette er 14 % over landsgjennomsnittet. Generelt finner man flest ansatte innen kulturyrker i de store byene og regionsentrene. De største kulturaktørene i Kristiansand hva gjelder antall ansatte er som følger (antall i parentes): Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet (296), Vest-Agder Museet (182), Fædrelandsvennen (152), Kinosør (112), Kristiansand Kulturskole (94), Kristiansand Folkebibliotek (64), NRK Kristiansand (49), Stiftelsen Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter(3) og Sørlandets Kunstmuseum (23) Dersom vi studerer antallet sysselsatte i lys av strukturelle forventninger, finner vi at Kristiansand innfrir disse når det gjelder kunstnerisk produksjon. Dette gjelder derimot ikke for kulturformidling og media hvor Kristiansand har færre sysselsatte enn hva de strukturelle forutsetningene skulle tilsi. Andelen ansatte innen disse yrkene har samlet sett vært stabilt i Kristiansand fra 28 til 214. Andelen som jobber innen media har gått ned med 38 % siden 28 og andelen ansatte innen kulturformidling med 7 %, mens kunstnerisk produksjon har økt med 86 %. På landsbasis har andelen gått ned med 3 %, mens den i Vest-Agder har hatt en nedgang på 2 %. Utviklingen er beskrevet for årene 28-214. I 215 ble inndelingen endret slik at tidsseriene ikke er sammenlignbare. I tabell 5 og 6 presenterer vi en oversikt over hvor kulturarbeidere som jobber i Kristiansand er bosatt, og motsatt, hvor kulturarbeidere bosatt i Kristiansand jobber. Vi ser av denne oversikten at det er flere kulturarbeidere som pendler inn til kommunen enn ut. Særlig er det mange som bor i Oslo og Søgne, men som jobber i Kristiansand. 5, 4,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, Kunstnerisk Produksjon Kunstnerisk Produksjon Forventet Figur 7: Antall sysselsatte innen kunstnerisk produksjon per 1 innbyggere i Kristiansand og utvalgte kommuner i 215. 18 Norsk kulturindeks 216. Resultater for Kristiansand kommune
6, 5, 4,8 4, 3, 3,8 3,4 3,6 3,3 2,2 2,4 Kulturformidling Kulturformidling Forventet 2, 1,, Tromsø Trondheim Kristiansand Stavanger Drammen Fredrikstad Sandnes Figur 8: Antall sysselsatte innen kulturformidling per 1 innbyggere i Kristiansand og utvalgte kommuner i 215. 7, 6, 5, 4, 3, 2, 3,7 3,4 2,7 2,6 3,3 1,9 Media Media Forventet 1,, Trondheim Tromsø Kristiansand Stavanger Drammen Fredrikstad Sandnes,6 Figur 9: Antall sysselsatte innen media per 1 innbyggere i Kristiansand og utvalgte kommuner i 215. 14 12 1 8 6 Norge Vest-Agder Kristiansand 4 2 28 29 21 211 212 213 214 Figur 1: Antall sysselsatte i kulturyrker per 1 innbyggere i Kristiansand kommune, Vest-Agder og hele landet i perioden 28-214. Norsk kulturindeks 216. Resultater for Kristiansand kommune 19
6 5 4 3 2 Kunstnerisk Produksjon Kulturformidling Media 1 28 29 21 211 212 213 214 Figur 11: Endring i antall sysselsatte per 1 innbyggere innen kunstnerisk produksjon (blå), kulturformidling (grønn) og media (grå) fra 28 til 214 i Kristiansand. Kristiansand 698 Oslo 4 Søgne 27 Vennesla 22 Lillesand 2 Songdalen 2 Mandal 19 Farsund 12 Arendal 1 Andre 83 Totalsum 951 Tabell 5: Bosted for kulturarbeidere som jobber i Kristiansand. Kristiansand 698 Oslo 44 Sandnes 9 Bergen 9 Søgne 7 Vennesla 7 Arendal 5 Mandal 4 Grimstad 4 Andre 41 Totalsum 828 Tabell 6: Arbeidssted for kulturarbeidere som bor i Kristiansand. 2 Norsk kulturindeks 216. Resultater for Kristiansand kommune
3. Museum Norsk kulturråd samler inn store mengder museumsstatistikk hvert år. Det meste av dette er samlet inn for de store konsoliderte museene som ofte dekker flere kommuner. Statistikk for den enkelte museumsavdeling er primært avgrenset til besøk. Det er dette vi presenterer her. Det er sju museer i Kristiansand kommune som inngår i vårt tallgrunnlag (antall besøkende i 215 i parenteser): Agder naturmuseum og botanisk hage (88 918), Sørlandets Kunstmuseum (24 515), Kristiansand museum (16 32), Kristiansand kanonmuseum (989), Odderøya museumshavn (2855), Gimle gård (283) og Bredalsholmen dokk og fartøyvernsenter (9). Museene i Kristiansand hadde et totalbesøk på 145 13 besøkende i 215. Av disse var 15 % barn på gruppebesøk, 69 % enkeltbesøk av voksne, mens 1 % var enkeltbesøk av barn og 5 % var gruppebesøk av voksne. 2 % av de besøkende var betalende besøk. Det totale museumsbesøket tilsvarer på 1,6 besøk pr. innbygger. Det totale besøket er 21 % under landsgjennomsnittet. Det er også under det man strukturelt kan forvente av en by som Kristiansand. Museum er imidlertid en spesiell kulturinstitusjon siden museer etableres på steder med en interessant kultur- eller naturhistorie. Noen museer, gjerne i små kommuner, tiltrekker seg langt flere besøkende enn hva man kunne forvente. Når Kristiansand rangerer bedre enn forventet i museumskategorien, selv om verdiene er under forventingene, skyldes dette at enkelte kommuner har verdier «skyhøyt» over forventingene. Vår oversikt inkluderer kun museer som rapporterer til Norsk kulturråd, det betyr at museer og lokale samlinger som ikke faller inn under Norsk kulturråds museumsdefinisjon er utelatt. 7922 14578 2214 1526 Enkeltbesøk voksne Enkeltbesøk barn Gruppebesøk voksne Gruppebesøk barn Figur 12: Totalt besøk på museer i Kristiansand i 215 fordelt på type besøk. 5 4 3 2 Annet Besøk 1 Betalende Besøk Total Besøk Forventet Drammen Fredrikstad Sandnes Tromsø Trondheim Stavanger Kristiansand Figur 13: Betalende besøk (blå) og annet besøk (grønn) på muséer i Kristiansand og utvalgte kommuner i 215. Antall besøk per innbygger. Norsk kulturindeks 216. Resultater for Kristiansand kommune 21
4. Konserter Kategorien konserter tar utgangspunkt i konserttall fra de største billettselskapene i Norge: Billettservice, ebillett, TicketCo, Hoopla, Billettportalen, Ringbillett, Tikkio, Aurora og Linticket. Tidligere har vi også hentet inn tall fra TONO. Slike tall var ikke tilgjengelige i 215. Antall konserter solgt gjennom billettselskapene var på ca. 14 i 215. Det er hos de største billettselskapene registrert 247 konserter i Kristiansand kommune i 215. Det utgjør 2,8 konserter per 1 innbyggere i kommunen og ligger 16 % under landsgjennomsnittet. Ser vi dette opp mot de strukturelle forutsetningene, finner vi at antallet konserter er litt lavere enn det man kunne forvente i kommunen. Den samlede omsetningen knyttet til konsertene i Kristiansand var på rundt 32,4 millioner, som tilsvarer en omsetning på 366 kr per innbygger. Dette er 12 % over landsgjennomsnittet. Det er også noe høyere enn hva forretningsmodellen tilsier. 1, 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, 8,7 5,3 3,5 2,8 2,8 3,3 1,4 Fredrikstad Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Trondheim Tromsø Konserter Konserter forventet Figur 14: Antall registrerte konserter per 1 innbyggere hos billettselskapene Billettservice, Billettservice, ebillett, TicketCo, Hoopla, Billettportalen, Ringbillett, Tikkio, Aurora og Linticket i Kristiansand og utvalgte kommuner i 215. 6 56 5 4 3 2 437 366 365 291 18 144 1 Trondheim Stavanger Kristiansand Tromsø Sandnes Drammen Fredrikstad Figur 15: Omsetning i kr per innbygger knyttet til konserter registrert hos billettselskapene Billettservice, ebillett, Billettportalen, TicketCo, Hoopla, Ringbillett, Tikkio, Aurora og Linticket i Kristiansand og utvalgte kommuner i 215. 22 Norsk kulturindeks 216. Resultater for Kristiansand kommune
5. Kino Kino er det kulturtilbudet som størst andel av befolkningen benytter seg av. I følge SSBs kulturbarometer er kino også et tilbud som befolkningen benytter seg av på tvers av sosioøkonomiske skillelinjer. I kinokategorien presenterer vi tall fra bransjeorganisasjonen Film og Kino. Totalt ble det vist 8 124 kinoforestillinger på kino i Kristiansand kommune. Dette utgjør totalt 92 forestillinger per 1 innbyggere og er 36 % over landsgjennomsnittet. Antallet forestillinger pr. innbygger i Kristiansand har vært ganske stabilt. Besøket har også vært stabilt i de siste tre årene. Men vi ser at besøket var høyere i årene før 213. Besøkstallet har liksom antall forestillinger vært høyere enn lands- og fylkesgjennomsnittet i alle årene. I løpet av 215 ble det vist 288 ulike filmer fra 32 ulike land. Sammenligner vi med de andre utvalgte kommunene, finner vi at mangfoldet på kinoen i Kristiansand var relativt stort. Bare Trondheim og Stavanger hadde flere titler enn Kristiansand. Totalt ble kinoen i Kristiansand besøkt 321 882 ganger i 215. Dette gir et besøk på 3,6 per innbygger, noe som er høyere enn både lands- og fylkesgjennomsnittet. De 1 filmene med flest besøk i Kristiansand i 215 var som følger (besøk i parentes): Bølgen (2 224), James Bond: Spectre (18 91), Minions (3D, norsk tale) (14 112), Fast & Furious 7 (12 947), Star Wars: The Force Awakens (3D) (12 191), Jurassic World (3D) (12 125), Fifty Shades of Grey (8473), The Hunger Games: Mockingjay Part 2 (7822), The Imitation Game (766) og Julekongen - Full rustning (6884). Våre statistiske analyser viser at det er mange strukturelle fakturer som påvirker kinotilbudet i en kommune og at slike faktorer har en høy forklaringsverdi. Et høyt innbyggertall er viktig, et høyt utdanningsnivå, en høy andel besøksnæringer, tilstedeværelsen av en høgskole og kulturhus samt en netto innpendling til kommunen. Generelt kan man altså si at det er store kommuner med sentrumsfunksjoner som har et godt kinotilbud. I tillegg til dette påvirker den kommunale pengebruken på kino tilbudet i en positiv retning. Kristiansand har alle av disse kjennetegnene. Både innbyggertall, utdanningsnivået, antallet besøksnæringer, netto innpendling, kulturhus- og utdanningstilbud på universitetsnivå skulle tilsi at kommunen hadde et godt kinotilbud. Basert på de statistiske analysene, kunne man forventet seg et kinotilbud bestående av 121 forestillinger pr. tusen innbyggere. Dette er høyere enn den faktiske situasjonen, så Kristiansand utnytter ikke potensialet sitt ut når det gjelder kinotilbud. Motsatt er kinobesøket i Kristiansand omtrent som forventet. 14 12 1 8 6 4 2 13,6 114,3 118,8 17,5 91,9 87,2 8,5 Fredrikstad Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Trondheim Tromsø Filmfremvisninger Filmfremvisninger Forventet Figur 16: Antall kinoforestillinger per 1 innbyggere (blå) sett i forhold til antall statistisk forventede forestillinger per 1 innbyggere. Kristiansand og utvalgte kommuner i 215. Norsk kulturindeks 216. Resultater for Kristiansand kommune 23
6 5,4 5 4 3,5 3,6 4,4 3,6 4,1 3,9 3 Kinobesøk Kinobesøk Forventet 2 1 Fredrikstad Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Trondheim Tromsø Figur 17: Antall kinobesøk per innbyggere (blå) sett i forhold til antall statistisk forventede forestillinger per innbyggere. Kristiansand og utvalgte kommuner i 215. Tabell 7: Antall kinobesøk per innbyggere. Kristiansand og utvalgte kommuner i 215. Kommune Forestillinger Titler Opphavsland Besøk Drammen 8867 258 25 364 536 Fredrikstad 8486 267 25 275 123 Kristiansand 8124 288 32 321 882 Sandnes 6526 211 2 326 667 Stavanger 1 68 297 28 48 644 Tromsø 8731 257 23 288 285 Trondheim 21 423 364 32 773 694 14 12 1 8 6 4 Norge Vest-Agder Kristiansand 2 27 28 29 21 211 212 213 214 215 Figur 18: Antall kinoforestillinger per 1 innbyggere. Kristiansand, Vest-Agder og landet i perioden 27-215. 24 Norsk kulturindeks 216. Resultater for Kristiansand kommune
5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 Norge Vest-Agder Kristiansand 1,5 1,5 27 28 29 21 211 212 213 214 215 Figur 19: Antall kinobesøk per innbyggere. Kristiansand, Vest-Agder og landet i perioden 27-215. Norsk kulturindeks 216. Resultater for Kristiansand kommune 25
6. Bibliotek Bibliotek er en lovpålagt tjeneste for kommunene og er en viktig del av både kunnskapsog kulturpolitikken i Norge. Mange steder er biblioteket det kulturelle senteret i kommunene og fungerer som en viktig møteplass. Her presenterer vi tall hentet fra KOSTRA og Folkebibliotekstatistikken til Nasjonalbiblioteket. Bokbestand og tilvekst Bokbestand og tilvekst i bibliotekene forteller noe om tilbudet ved det enkelte bibliotek. Det er likevel problematisk å sammenligne bokbestand og tilvekst på tvers av kommuner med svært ulike innbyggertall. Større kommuner har en større bokbestand totalt, men grunnet stordriftsfordeler trenger ikke bokbestanden per innbygger være så høy for at tilbudet skal være godt. Samtidig er ikke bokbestand noe entydig tegn på kvalitet. En høy bokbestand kan like gjerne skyldes at biblioteket har vært dårlige til å kassere bøker. Bokbestand og tilvekst er av nevnte grunner ikke en av indikatorene i Norsk kulturindeks. Folkebibliotekene i Kristiansand kommune har per 1.1.215 en samlet bokbestand på 251 651 eksemplarer. Hvor mange ulike titler dette utgjør, har vi ikke oversikt over. Bokbestanden ved disse bibliotekene tilsvarer 2,8 bøker per innbygger. Den samlede tilveksten ved folkebiblioteker i Kristiansand var 15 999 eksemplarer av ulike typer medier. Dette utgjør,18 eksemplarer per innbygger, 13 % under landsgjennomsnittet. 4 3,5 3 3,42 2,85 2,5 2 1,5 2,16 1,97 1,64 1,63 1,5 1,5 Tromsø Kristiansand Stavanger Trondheim Sandnes Drammen Fredrikstad Figur 2: Bokbestand per innbygger i Kristiansand og utvalgte kommuner i 215.,2,18,16,14,12,1,8,6,4,2,18,18,15,15,13,11,11 Tromsø Kristiansand Trondheim Stavanger Sandnes Fredrikstad Drammen Figur 21: Tilvekst (antall) siste år for alle medier per innbygger i Kristiansand og utvalgte kommuner i 215. 26 Norsk kulturindeks 216. Resultater for Kristiansand kommune
Besøk Samlet besøk ved folkebibliotekene i Kristiansand kommune var 481 27 i 215. Dette tilsvarer 5,4 besøk per innbygger, det er 27 % over landsgjennomsnittet. Arrangementer på biblioteket i Kristiansand trakk 1 349 deltagere. Arrangementsbesøket er 4,4 % lavere enn landsgjennomsnittet. Bibliotekbesøk er høyere i store, sentrale kommuner med kulturhus. I tillegg har kommunale utgifter til bibliotek stor betydning for tilbudet og dermed for besøket. Kristiansand kommune er større enn gjennomsnittskommunen, har flere besøksnæringer enn gjennomsnittskommunen og har et kulturhus. Utgifter til kultur er også høyere enn gjennomsnittskommunen. Gitt Kristiansands strukturelle forutsetninger, kunne man forventet at besøket var fem ganger høyere enn innbyggertallet. Besøket er altså omtrent som forventet. Bibliotekbesøket i Kristiansand har sunket med 38 % siste ti årene. Landet for øvrig har også hatt en nedgang samme periode på 16 %. Nedgangen i Vest-Agder har vært på 1 %. 12 11,1 1 8 6 4 2,7 6,2 5,4 3,9 5,3 7,5 Besøk Besøk Forventet 2 Fredrikstad Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Trondheim Tromsø Figur 22: Bibliotekbesøk (blå) sett i forhold til statistisk forventning (grønn) i Kristiansand og utvalgte kommuner i 215. Antall besøk per innbygger.,4,35,3,25,2,15,1,5,36,22,16,12,7,7,8 Fredrikstad Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Trondheim Tromsø Figur 23: Deltakere på arrangement i folkebibliotekene i 215 i Kristiansand og utvalgte kommuner. 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 Norge Vest-Agder Kristiansand Figur 24: Antall bibliotekbesøk per innbygger. Kristiansand, Vest-Agder og landet i perioden 25-215. Norsk kulturindeks 216. Resultater for Kristiansand kommune 27
Utlån Det totale utlånet for alle medier i Kristiansand var 532 196 i 215. Voksenlitteratur utgjorde rundt 177 996 utlån, mens barnelitteratur utgjorde 21 444 utlån. De resterende utlånene var andre medier, som dvd-er, cd-er osv. Deler vi dette på antall innbyggere, finner vi at det ble lånt ut omtrent 6 eksemplarer per innbygger. Dette er 38 % over landsgjennomsnittet. Utlån i en kommune påvirkes først og fremst av kommunens utgifter til bibliotek samt andelen besøksnæringer. Kristiansand har flere besøksnæringer enn både median og gjennomsnittskommunen, samt at utgiftene til kultur er høyere. Kristiansand har et høyere utlån enn forventet. Mens det forventede utlånet er 4,8 eksemplarer (bøker eller andre medier) pr. innbygger, er det faktiske utlånet 6 eksemplarer pr. innbygger. Kristiansand og Vest-Agder har hatt en stabilt utvikling i utlånet. Utlånet i både Kristiansand og i fylket har sunket med bare 2 % siste ti årene. På landsbasis har utlånet sunket med 19 %. 7 6 5 4 3 4,4 4, 6, 3,5 4,8 5,5 5, Utlån Utlån Forventet 2 1 Fredrikstad Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Trondheim Tromsø Figur 25: Utlån i folkebibliotekene i 215 (blå) sett i forhold til statistisk forventning (grønn) i Kristiansand og utvalgte kommuner. Antall utlån per innbygger. 6,5 6 5,5 5 Norge Vest-Agder Kristiansand 4,5 4 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 Figur 26: Antall utlån alle medier per innbygger. Kristiansand kommune, Vest-Agder, hele landet og utvalgte kommuner i perioden 25-214. 28 Norsk kulturindeks 216. Resultater for Kristiansand kommune
Aktive lånere 2 % av innbyggerne i Kristiansand låner bøker på biblioteket i kommunen minst en gang i året og regner derfor som aktive lånere. Dette er godt over landsgjennomsnittet på 15 %, og det er også høyere enn alle kommuner vi her sammenligner Kristiansand med. I tillegg benyttes biblioteket aktivt av 2 634 personer fra andre kommuner. Det eksterne besøket er også litt høyere enn landsgjennomsnittet. Antallet aktive lånere har i Kristiansand har vært stabilt siden 28. En høy andel aktive lånere finner vi i store, sentrale kommuner med kulturhus. I tillegg har kommunale utgifter til bibliotek også her en stor betydning for antallet aktive lånere. Gitt Kristiansands strukturelle forutsetninger, kunne man forventet at det var 169 aktive voksne lånere pr. tusen innbyggere. Dette er helt på linje med det faktiske antallet. Av de utvalgte kommunene er det kun Kristiansand og Trondheim som «innfrir» forventingene på dette området.,25,2,15,1,5 Voksne annen kommune Voksne egen kommune Barn annen kommune Barn egen kommune Kristiansand Trondheim Tromsø Drammen Fredrikstad Stavanger Sandnes Figur 27: Aktive lånere per innbyggere i Kristiansand og utvalgte kommuner i 215. 2 15 1 5 15, 141,5 171,6 82,3 112,8 156, 134,1 Voksne aktive lånere Voksne aktive lånere Forventet Fredrikstad Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Trondheim Tromsø Figur 28: Voksne aktive lånere per 1 innbyggere (blå) sett i forhold til statistisk forventning (grønn) i Kristiansand og utvalgte kommuner i 215.,29,27,25,23,21,19 Norge Vest-Agder Kristiansand,17,15 28 29 21 211 212 213 214 215 Figur 29: Antall aktive lånere per innbygger. Kristiansand kommune, Vest-Agder og hele landet i perioden 28-215. Norsk kulturindeks 216. Resultater for Kristiansand kommune 29