Fremtidens fornybare energikilder hva gjør Statkraft? Sverre Gotaas, Innovasjonsdirektør Statkraft
Ledende i Europa innen fornybar energi EUROPA Produksjon (TWh) fra vann- og vindkraft Statkraft EdF Vattenfall Enel Verbund Iberdrola/SPW E.ON 2007 2006 Fortum EnBW Endesa Swop med E.ON vil øke Statkrafts vannkraftproduksjon med ~ 5 TWh 0 10 20 30 40 50 60 side 2 Kilde: Årsrapporter 2007
side 3 Statkraft i Europa
Statkraft planlegger å investere 90mrd. kr mot 2015 Water Gas Wind Other 49 TWh 7 TWh Nordic countries Europe Internationally Today E.ON swap New capacity Strategic ambitions 2015 side 4
Vannkraft Ca en tredjedel av verdens kapasitet utbygd Relativt store anlegg Dammer i tropiske strøk genererer metan Miljøkonsekvenser avhenger av type elv eller trykkbasert I hovedsak småkraft igjen i Norge side 5
STATKRAFT UTVIKLER VANNKRAFT.. Offervann Fykanvann Rana side 6 Trollheim Jostedal Eiriksdal Makkoren Storlia Grasbotntjørn Blådalsvatn Markkjelkevatn Middagsvatn Ringedal I tillegg diverse OU-prosjekter under utvikling Kjensvatn Røssvatn SØ Rødberg Strengen Tokke Under bygging Har konsesjon Konsesjonssøkt Meldt Under utvikling Rev. februar 2007
side 7.. OG INVESTERER I SMÅKRAFT
Vind Knapt 400 MW installert i Norge 1/10 av det Spania installerte i 2007 Fantastisk ressursgrunnlag i Norge Møter NIMBY Arbeidet fokuseres offshore Store teknologiske utfordringer på flytere, offthe-shelf opp til ca 20-30 m side 8
Vindforholdene i Norge gir enestående muligheter for kraftproduksjon. Etableringen av Statkraft Agder Energi Vind DA er et viktig skritt i å realisere det norske vindpotensialet. Selskapet blir den ledende norske aktøren innenfor landbasert vindkraft, med mål om en kapasitet på minst 1500 MW innen 2015. Vindparker i drift Konsesjonsbehandling Melding sendt side 9
Havbasert vindkraft i Statkraft Bunnfast: 1000 MW mulighetsstudie med NorWind Flytende: Sway Windsea 10 MW per plattform Prototyp 2011 side 11
Bioenergi Bioenergi - grønn olje Utfordringer knyttet til utnyttelse Bærekraft (eks. biodiversitet) Konkurranseforhold Arealbruk Muligheter Biorafinerier Kombinert kraft/varme Drivstoff (2. gen) side 12
1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Bioenergi i Statkraft Trondheim Energi Fjernvarme AS Total produksjon: ca 525 GWh/år Andel fornybar energi: ca 80% (avfall, bio, biogass, varmepumpe) Skagerak Varme AS Total produksjon: ca 25 GWh/år Andel fornybar energi: ca 90% (spillvarme, varmepumpe, bio) Sverige Total produksjon: ca 330 GWh/år Andel fornybar energi: ca 90% (bio) Avfall Deponigass Spillvarme Biobrensel varmepumpe El.kjeler Naturgass ( LNG ) Propan/Butan ( LPG ) Olje 550 500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 side 13 0
Sol Wafer- based PV PV er i kommersiell drift Parabol med oppvarming til damp er nær kommersiell Thin film Parabolic Svært fleksibelt og skalerbart men tar plass Lang levetid, lite vedlikehold på PV Varme til vann kan gi gode bidrag også i Norge side 14
Sol i Statkraft Ambisjon: Sterk aktør innen solkraft Sentraliserte anlegg Geografisk fokus på Italia, Iberia og Sørøst Europa Deltagelse i hele verdikjeden nedstrøms side 15
Osmose (salt) kraft Utnytter naturens ønske om å utligne forskjeller Energien frigjøres der saltog ferskvann blandes Relativt store potensialer På prototypestadiet men alle komponenter er kjent og finnes Relativt kompakt side 16
Bølger Ett kommersielt anlegg installert Stort tilfang av konsepter mange forskjellige prinsipper Utviklere posisjonerer seg spesielt i UK Stor ressursbase i Nord- Europa Potensielle konflikter med andre brukere av havet side 17
Tidevann Tidevannskraft - teknologier Enkelte pilotanlegg installert ett i Norge Mange tekniske løsninger deles i hovedgruppene flytende eller faste Relativt liten ressursbase i Norge større i UK Potensielle konflikter med andre brukere av havet side 18
Bølge- og Tidevannskraft i Statkraft Første fokus: Tidevann Sikre siter, utvikle prosjekter Thetis Ltd, Nord Irland Prototyp Morild Hydro Tidal Energy Fullskalaprototyp 1,2 MW Utprøving i Gimsøysund i Lofoten side 19
Innovasjonshjulet - definisjoner Innovasjon er definert som suksessfull implementasjon av ideer/kunnskap eller ved kombinering av kunnskap Innovasjonshjulet FoU er en kreativ aktivitet som benyttes systematisk for å generere ny kunnskap og bruken av denne kunnskapen til å finne nye applikasjoner Kortversjonen: FoU er transformasjonen av penger til kunnskap innovasjon er transformasjonen av kunnskap til penger
Statkraft med samarbeidspartnereprogrammer Havenergi Vannkraft Kunde/sluttbruker
Eksempler fra Statkraft Havenergi Havenergi Vi har en bevisst forståelse av at kunnskapen er fragmentert, mangelfull i nivå og volum - og internasjonal Oppfordre og bidra til at utdanningsinstitusjonene bygger opp kunnskap både nivå og volum. Oppfordre og bidra til samarbeid og prioritering Mål for Statkraft øke kunnskapsnivå, ressurser tilgjengelig om 5-10 år Rigidly mounted Floating Horizontal turbines axis Vertical turbines axis Hydrofoils side 22
Havenergiprogrammet Overordnet Bygge Europas ledende kompetansenettverk innen havenergi. Målsettingen er at ny kunnskap vil initiere økt idétilfang som igjen gir grunnlag for nye konsept, nyskaping og bedre lønnsomhet. Fakta 3 x universitet (NTNU, DTU, Uppsala) + Statkraft 4 år med intensjon om forlengelse i 2 + 4 år 64-80 millioner NOK fra Statkraft + tilsvarende fra universitetene Søker flere partnere side 23 DETTE ER EN DUMMYTITTEL
Hvorfor Havenergiprogram? Havenergi Synliggjøring Kompetansebygging Kritisk masse Universitet Økt forsknings- og utdanningskapasitet Nært samarbeid med næringsliv Internasjonalt samarbeid Møteplasser Felles arenaer og tilhørighet Systemforståelse og faglige dypdykk Meningsfylte utfordringer Statkraft/ andre aktører Realisering av havenergi Fremtidig rekruttering Vise i handling at vi tror på havenergi side 24 DETTE ER EN DUMMYTITTEL
side 25