SAKSPAPIRER TIL SENTRALSTYREMØTE /2017

SAKSPAPIRER TIL SENTRALSTYREMØTE 4 2016/2017 Saksnummer Tittel Side SST4 00 Konstituering 1 SST4 00.04-16/17 Konstituering 1 SST4 01 Rapporter og orienteringer 5 SST4 01.08-16/17 Rapporter 5 SST4 01.09-16/17 Protokollsaker 17 SST4 02 Økonomi- og fullmaktsaker 18 SST4 02.04-16/17 Søknad om fondsmidler UiT Studentenes fusjonskonferanse 2017 18 SST4 03 Eventuelt, resolusjoner og uttalelser 23 SST4 03.04-16/17 Resolusjoner 23 SST4 04 Valg - Ingen saker - SST4 05 Styringsdokumenter - Ingen saker - SST4 06 Innkomne saker 24 SST4 06.15-16/17 Generaldebatt 24 SST4 06.16-16/17 Saker til NSOs landsmøte 2017 25 SST4 06.16.01-16/17 LM7 00.03-17 Godkjenning av forretningsorden 26 SST4 06.16.02-16/17 LM7 01.03-17 Årsrapport fra Norsk studentorganisasjon 2016 33 SST4 06.16.03-16/17 LM7 01.04-17 Rapport om NSOs kostnadsnivå 59 SST4 06.16.04-16/17 LM7 02.02-17 Rammebudsjett for 2018 93 SST4 06.16.05-16/17 LM7 02.03-17 Fullmakt revidering av politiske dokumenter 98 SST4 06.16.06-16/17 LM7 05.02-17 Handlingsplan for NSO 2017/2018 100 SST4 06.16.07-16/17 LM7 05.03-17 Revidering av internasjonal plattform 106 SST4 06.16.08-16/17 LM7 05.04-17 Revidering av plattform for organisering og dimensjonering av høyere utdanning 152 SST4 06.16.09-16/17 LM7 06.01-17 Generaldebatt 199 Sakspapirene til sentralstyremøtet finnes også elektronisk her: student.no/sst4-1617

Sentralstyret Sakspapir Møtedato 03.02.2017-05.02.2017 Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST4 00.04-16/17 Gjelder Konstituering 1 1 2 3 Vedlegg til saken: 1. Forslag til saksliste 2. Forslag til tidsplan 4 KONSTITUERING 5 6 FORMÅL Vedta rammer for gjennomføring av møtet. 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 SAKSPRESENTASJON SST4 00.04.01-16/17 Godkjenning av innkalling Innkalling og foreløpig saksliste ble sendt og lagt ut på student.no 9. januar. Endelig innkalling og sakspapirer ble sendt ut og lagt ut på student.no innen fristen 27. januar. Møtet er kalt inn i henhold til NSOs vedtekter. SST4 00.04.02-16/17 Godkjenning av saksliste Forslag til saksliste ligger som vedlegg 1. Frist for å melde saker til møtet var 18. januar. SST4 00.04.03-16/17 Godkjenning av tidsplan Forslag til tidsplan ligger som vedlegg 2. SST4 00.04.04-16/17 Valg av møteledelse Arbeidsutvalget (AU) innstiller på at Madeleine Lorås, Torgeir Lebesbye, Vilde Coward og Martin Fredheim velges til møteledelse. SST4 00.04.05-16/17 Valg av tillitsperson Amund Thomassen er tillitsperson fra arbeidsutvalget under møtet. Marie G. Rolandsen er tillitsperson fra sekretariatet. Arbeidsutvalget innstiller på at Magnus B. Nygaard velges som tillitsperson fra sentralstyret. 23 24 25 26 27 28 29 INNSTILLING Innkallingen godkjennes. Sakslisten godkjennes. Tidsplanen godkjennes. Madeleine Lorås, Torgeir Lebesbye, Vilde Coward og Martin Fredheim velges som ordstyrere. Magnus B. Nygaard velges som tillitsperson blant møtets deltakere. 30 SST4 00.04-16/17 Konstituering 1 sider

2 SST4 00.04-16/17 Konstituering vedlegg 1 1 VEDLEGG 1: FORSLAG TIL SAKSLISTE 2 3 SST4 00 SST4 00.04-16/17 SST4 01 SST4 00.04.01-16/17 SST4 00.04.02-16/17 SST4 00.04.03-16/17 SST4 00.04.04-16/17 SST4 00.04.05-16/17 SST4 01.08-16/17 SST4 01.08.01-16/17 SST4 01.08.02-16/17 SST4 01.09-16/17 SST4 02 Konstituering Konstituering Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av tidsplan Valg av møteledelse Valg av tillitsperson Rapporter og orienteringer Rapporter Protokollsaker Rapport arbeidsutvalget Rapport politiske komiteer SST4 01.09.01-16/17 Protokoll sentralstyremøte 3 SST4 01.09.02-16/17 SST4 02.04-16/17 SST4 03 SST4 03.04-16/17 SST4 04 SST4 05 SST4 06 SST4 06.15-16/17 Arbeidsutvalgets protokoller Økonomi- og fullmaktsaker Søknad om fondsmidler - UiT - Studentenes fusjonskonferanse 2017 Eventuelt, resolusjoner og uttalelser Resolusjoner Valg Ingen saker Styringsdokumenter Ingen saker Innkomne saker Generaldebatt SST4 06.16-16/17 Saker til NSOs landsmøte 2017 LM7 00.03-17 Godkjenning av forretningsorden LM7 01.03-17 Årsrapport for Norsk studentorganisasjon 2016 LM7 01.04-17 Rapport om NSOs kostnadsnivå LM7 02.02-17 Rammebudsjett for 2018 LM7 02.03-17 Fullmakt revidering av politiske dokumenter LM7 05.02-17 Handlingsplan for NSO 2017/2018 LM7 05.03-17 Revidering av internasjonal plattform LM7 05.04-17 Revidering av plattform for organisering og dimensjonering av høyere utdanning LM7 06.01-17 Generaldebatt 1 sider

3 SST4 00.04-16/17 Konstituering vedlegg 2 1 VEDLEGG 2: FORSLAG TIL TIDSPLAN 2 3 FREDAG 12:00 14:00 Seminar (kun for medlemmer av sentralstyret) 14:00 14:30 Lunsj SST4 Konstituering 14:30 15:00 SST4 Rapporter SST4 Protokollsaker 15:00 15:15 Valgkomiteen orienterer 15:15 15:45 SST4 Saker til NSOs landsmøte 2017 15:45 16:00 LM7 Fullmakt revidering av politiske dokumenter 16:00 16:30 LM7 Rapport NSOs kostnadsnivå 16:30 16:45 Pause 16:45 17:00 LM7 Årsrapport 17:00 17:30 LM7 Godkjenning av forretningsorden 17:30 17:45 LM7 Generaldebatt (LM) 17:45 18:00 Pause 18:00 20:00 LM7 Plattform for organisering og dimensjonering av høyere utdanning 20:00 Slutt for dagen 20:00 Middag (på kontoret) 4 5 LØRDAG 09:00 10:00 Lesetid til endringsforslag Plattform for organisering og dimensjonering av høyere utdanning 10:00 10:30 SST4 Resolusjoner 10:30 11:30 LM7 Plattform for organisering og dimensjonering - votering 11:30 12:15 LM7 Handlingsplan for NSO 2017/2016 12:15 13:15 Lunsj 13:15 15:15 LM7 Internasjonal plattform 15:15 15:30 Pause 15:30 16:15 SST4 Generaldebatt (SST) 16:15 16:45 Lesetid endringsforslag Handlingsplan 16:45 17:30 Handlingsplan - votering 17:30 18:00 SST4 Søknad om fondsmidler 18:00 Slutt for dagen 19:00 Middag 21:00 Sosialt 2 sider

4 6 SØNDAG 09:00 10:00 Lesetid endringsforslag Internasjonal plattform 10:00 11:00 LM6 05.05-16 Internasjonal plattform - votering 11:00 12:00 Rammebudsjett 2018 12:00 12:45 Lunsj 12:45 13:00 LM6 02.02-16 Rammebudsjett 2018 - votering 13:00 Møteslutt 7 13:15 15:30 Forberedelser til RM og LM (det forventes at sentralstyret er tilstede) Vedlegg 2 til sak SST4 00.04-16/17: Forslag til tidsplan side 2

Sentralstyret Sakspapir Møtedato 03.02.2017-05.02.2017 Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST4 01.08-16/17 Gjelder Rapporter 5 1 2 3 4 5 6 Vedlegg til saken: 1. Rapport fra arbeidsutvalget 2. Rapport fra fag- og forskningspolitisk komite 3. Rapport fra internasjonal komite 4. Rapport fra læringsmiljøpolitisk komite 5. Rapport fra velferds- og likestillingspolitisk komite 7 RAPPORTER 8 9 FORMÅL Orientere sentralstyret (SST) om arbeidet til arbeidsutvalget (AU) og de politiske komiteene. 10 11 12 SAKSPRESENTASJON Arbeidsutvalget og de politiske komiteene rapporterer til sentralstyret. De faglige komiteene rapporterer til arbeidsutvalget. 13 14 15 VURDERING Rapportene vurderes enkeltvis og skal gi sentralstyret et innblikk i arbeidet som er gjort siden forrige sentralstyremøte. 16 17 18 19 20 21 22 INNSTILLING Rapport fra arbeidsutvalget tas til orientering. Rapport fra fag- og forskningspolitisk komite tas til orientering. Rapport fra internasjonal komite tas til orientering. Rapport fra læringsmiljøpolitisk komite tas til orientering. Rapport fra velferds- og likestillingspolitisk komite tas til orientering. SST4 01.08-16/17 Rapporter 1 sider

6 SST4 01.08-16/17 Rapporter vedlegg 1 1 2 3 4 5 VEDLEGG 1: RAPPORT FRA ARBEIDSUTVALGET Arbeidsutvalget (AU) rapporterer til hvert sentralstyremøte. Rapporten tar for seg arbeidet i perioden fra forrige rapport. Rapporten beskriver store pågående politiske og organisatoriske prosesser og er tematisk inndelt. Sentralstyret (SST) oppfordres å kommentere eller stille spørsmål til rapporten. 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 STATSBUDSJETT Statsbudsjettet for 2017 ble vedtatt i Stortinget lørdag 17. desember, etter at regjeringen og samarbeidspartiene ble enige om et budsjettforlik knappe to uker tidligere. Statsbudsjettet 2017 er, selv om Stortinget har vedtatt å innskrenke i reisestipend og kutte i rentefradraget på studielånet, historisk for den norske studentbevegelsen. Det er tildelt en historisk høy støtte til å finansiere byggingen av 2500 studentboliger og den første uka i opptrappingen mot 11 måneder studiestøtte er vedtatt. Dette innebærer at studenter som mottar støtte fra lånekassen får utbetalt rett i underkant av 2600 kroner i juni. Arbeidet med statsbudsjettet for 2018 er også i gang, og vi arbeider med å få et møte med ministeren før regjeringens budsjettkonferanse i mars. 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 LIK RETT TIL UTDANNING Arbeidsutvalget har påbegynt arbeidet med en nasjonal strategi for lik tilgang og rekruttering til høyere utdanning, dette er en strategi Norge gjennom BFUG har forpliktet seg til å utarbeide. Likevel er det mange land som ikke har utarbeidet slike planer. Arbeidsutvalget har i arbeidet blant annet sett til Irlands strategi for å hente momenter vi mener skal være med i en slik strategi. Høyre og Senterpartiet har i sine programutkast før valget på nytt løftet debatten om skolepenger for studenter som kommer fra land utenfor EU/EØS, og Fremskrittspartiet har i sitt utkast løftet tanken om økte stipender for studenter som fullfører på normert tid. Arbeidsutvalget har i sosiale medier og møter sagt klart ifra at dette er dårlige ideer, som ikke vil komme norsk høyere utdanning til gode. VALG 2017 I disse tider kommer partienes valgprogrammer fortløpende, noen er inne i siste høringsrunde, og noen kommer med endelig utkast. Internt har vi fordelt ressurser på de ulike partiene (også i forbindelse med deres landsmøter). Som vi skrev i forrige rapport er studentenes saker tydelige i valgprogrammene, men spørsmålet om skolepenger for internasjonale studenter har kommet opp i flere forslag til valgprogrammer. Her vil det være spesielt viktig å forhindre at det blir stående i de endelige valgprogrammene. 33 34 35 36 37 38 HØY KVALITET I STUDIER OG FORSKNING Stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning Stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning blir lagt frem 27. januar, så i skrivende stund har ikke denne blitt lagt frem enda. Det kan derfor gis mer utfyllende informasjon i SST-møtet. 17. januar arrangerte Kunnskapsdepartementet sin kontaktkonferanse, hvor Kunnskapsminister, Torbjørn Røe Isaksen, la frem noen av tiltakene i den kommende stortingsmeldingen. En 7 sider

7 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 oppsummering av tiltakene kan leses her: http://student.no/2017/01/18/lekkasjer-fra-stortingsmelding-om-kvalitet-i-hoyere-utdanning/ Av de tiltakene som har blitt lagt frem til nå, så er tydelig at Kunnskapsminisiteren har hørt på studentene, og gitt oss gjennomslag på viktige områder. En av våre prioriterte saker opp mot kvalitetsmeldingen har vært utdanningsfaglig kompetanse og pedagogisk merittering, og her har NSO fått fullt gjennomslag for sin politikk. Det skal nå stilles krav om gjennomføring av pedagogisk basiskompetanse innen et år, at utdanningsfaglig kompetanse må utvikles i løpet av karrieren, økt bruk av fagfellevurdering, og ikke minst at alle skal ha et system pedagogisk merittering på plass innen to år. I tillegg har vi fått gjennomslag på flere andre områder som f.eks. sensorveiledning ved alle eksamener, og helhetlige utdanningsprogrammer. Det er viktig å understreke at flere vil tiltakene vil det være opp til institusjonene selv å gjennomføre, og for at stortingsmeldingen faktisk skal ha den virkningen vi ønsker, så må institusjonene bare sette i gang. Stortingsmelding om fagskoler «Fagfolk for fremtiden» Stortingsmeldingen «Fagfolk for fremtiden» ble lagt frem 02. desember, og er nå i behandling hos Kirke-, utdannings-, og forskningskomiteen (KUF-komiteen). Torsdag 19. januar deltok NSO i høring hos KUF. Det vi la vekt på i høringen var mye av det samme som vi trakk frem i pressemeldingen 1 sammen dag som meldingen ble lagt frem. Det er mange viktige grep for å bedre fagskoleutdanningen i Norge, men vi er imot å endre betegnelsen «fagskolepoeng» til «studiepoeng». Dette vil ikke ha noen betydning for innholdet i poengene, og er kun en symbolsk navneendring. Derfor mener vi at dette kun vil skape forvirring for alle parter. Dette var budskapet til flere andre aktører i UH-sektoren i høringen også. Det blir spennende å se på behandlingen videre i Stortinget, og hva som tilslutt blir vedtatt. NHOs årskonferanse Den 5. januar inviterte Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) det politiske Norge, næringslivstopper og sine landsforeninger til årskonferanse i Oslo Spektrum (#madeinnorway), hvor det grønne skifte var tema. Sammen med tre andre unge ledere utfordret NSO næringslivet til å være en aktiv del av norsk høyere utdanning og forskning, for å sikre den grønne kompetansen fremtiden er avhengig av. Se videoen fra Mariannes innlegg her: https://www.youtube.com/watch?v=vve01kqz52e I forkant av konferansen startet NHO en debatt om fremtidens kompetansebehov som skapte furore i sektoren. Her er et utdrag av debatten som sto i Aftenposten på konferansedagen: http://www.aftenposten.no/okonomi/-fremtidens-sykepleier-skal-vare-en-krysning-av-ingenior-oghelsearbeider-612279b.html NOKUTs underviserundersøkelse NOKUT lanserte 10 januar sin aller første undersøkelse i stor skala gjennomført blant landets undervisere. NSO deltok under selve lanseringen og kommenterte resultatene i media. Det som har fått mest oppmerksomhet er at undervisere mener studenter ikke er engasjerte nok og godt nok forberedt til undervisning (som i media har blitt oversatt til late). AU synes det er spesielt interessant at det kommer frem at undervisere bruker mer tid på undervisning enn på forskning, og selv om de er klar over hvilke læringsformer som er best, velger de fortsatt tradisjonelt. 1 http://student.no/pressemeldinger/mange-viktige-grep-men-en-navnendring-forvirrer/ Vedlegg 1 til sak SST4 01.08-16/17: Rapport fra arbeidsutvalget side 2

8 81 82 Universitas har skrevet flere saker om undersøkelsen og lanseringen: http://universitas.no/nyheter/61979/andenaes-slar-tilbake-undervisere-skyver-studenter 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 LÆRINGSMILJØ Arbeidet rundt lovverket ved studentenes læringsmiljø er nå inne i en fase hvor eksterne er inne og bidrar. Rapporten LMPK skrev etter å ha kartlagt læringsmiljøutvalgene ved ulike institusjoner i landet brukes også aktivt i arbeidet da LMU er en viktig del av lovverket. Det har også vært mange tillitsvalgte som har tatt kontakt med AU for klargjøring rundt mulighetsrom og rolle i ulike læringsmiljøutvalg rundt om i landet og det er positivt at NSO kan være en tilleggsressurs for disse. Kvalitetsmeldingen vil også bli fulgt opp med tanke på læringsmiljø. Det er et overordnet mål for NSO at alle studenter skal ha tilgang på et studentombud og det er positivt og se at institusjonene nå begynner å se verdien i tilbudet. NSO har løpende kontakt med enkelte av studentombudene i forbindelse med pågående saker. AU har også vært i kontakt med KD om tilstanden på bygg og vedlikehold på høyere utdanningsinstitusjoner da det er et stort etterslep på flere av disse. AU har ønsket å få en bedre forståelse for eiendomsforvaltningen av bygg i UH sektoren. Vi har spilt inn at vi kunne tenke oss å ha ytterliggere møter om dette og vi har fått positive signaler fra departementet. DEN GLOBALE STUDENTSTEMMEN Etter NHOs årskonferanse kom vi i kontakt med medgrunnleggeren av prosjektet Global Citizen som kan være en mulig støttespiller i videre arbeid med den globale studentstemmen. Hovedvekten av arbeidet i januar vil være forberedelser og deltakelse på møtet i London med den globale samarbeidsgruppen som utarbeidet Bergenserklæringen. Møte har som hensikt å kartlegge hva vi ønsker skal være prosessen og steget videre, sett i lys av São Paulo 2017. Dette kommer også til å prege perioden frem mot landsmøtet. 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 ORGANISASJON Komite for økonomigjennomgang har jobbet i desember og leverte rapporten innenfor fristen 31.12.16. Rapporten vil bli lagt frem også på landsmøtet. Arbeidsutvalget var på tur til Bologna, 12.-15. januar, med hovedfokus på teambuilding og midtveisevaluering. AU besøkte også verdens eldste universitet og møtte de lokale studentpolitikerne. Valgkomiteen gjennomførte i uke 4 «valguke», hvor promotering av forskjellige verv til landsmøtet var målsettingen. Mer informasjon om det å stille til valg på landsmøtet: http://student.no/2017/01/23/stilltilvalg Vi er godt i gang med å planlegge neste ledersamling i godt samarbeid med Studentorganisasjonen i Stavanger. Ledersamlingen vil avholdes helgen 17.-19. februar. Fredag 17. vil det arrangeres #studentnach. Det er også sendt ut invitasjon til Regionmøtene, som vil avholdes 11.-12. mars i Oslo, Bergen og Trondheim. For ytterligere informasjon: http://student.no/lm7-regionmoter Vi har kunngjort landsmøtet, og sendt ut delegatfordeling, denne finnes her: http://student.no/lm7- innkalling Vedlegg 1 til sak SST4 01.08-16/17: Rapport fra arbeidsutvalget side 3

9 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 Historieprosjektet Vi har fått generelt veldig positive svar på søknadene om økonomisk støtte til historiebokprosjektet. Så langt er NSO innvilget totalt kr 636 000 fra 16 ulike givere. Vi har fått totalt tre avslag, og venter fortsatt på svar fra 41 institusjoner/organisasjoner. I tillegg til de eksterne midlene NSO har fått gjennom søknader, står det i overkant av kr 400 000 igjen på fond for alumnus og historieprosjekt. Neste steg på agendaen er å få på plass en bokkomite, og deretter en forfatter. Når det er gjort er det flere instanser NSO kan søke økonomisk støtte fra. Fondstildelinger siden forrige rapport Fond for utredninger AU KØG-rapport 35 000 TOTALT 35 000 Fond for lokale samarbeidsmidler UiT Møte i U-nettverket 35 180 TOTALT 35 180 Fond for seminarer og konferanser UiO Tillitsvalgtkonferansen 42 620 2017 TOTALT 42 620 Kurs/medlemslagsbesøk 07.nov UiO Kurs Valg 22.-23.nov HSN Kurs Teambuilding 02.des HSN Besøk 16.-18.des UiT Kurs Politisk påvirkning/strategi og planlegging 07.jan HiØ Kurs/Besøk Hva er NSO/Tillitsvalgtrollen Vedlegg 1 til sak SST4 01.08-16/17: Rapport fra arbeidsutvalget side 4

10 135 136 137 138 139 140 141 142 143 NSO I MEDIA Tabellen til venstre viser perioden 22.11.16 24.01.17 mens tabellen til høyre viser 01.07-24. 01.17 Illustrasjon av type oppslag er for hele perioden. Nytt for denne rapporten er bruk av grafen «benchmarking», som ved tidligere rapporter ikke har latt seg hente ut. Den viser frekvensen for oppslag i perioden. De første «toppene» er i forbindelse med studentboligundersøkelsen, den spisse toppen ca. midt i er statsbudsjettdagen. Neste topp er lansering av fagskolemeldingen og toppene i januar er oppslag i forbindelse med NHOs årskonferanse, Kvalitetsmeldingen og våre innsalg til media av resultater fra undersøkelser Sentio har gjennomført for oss (om blant annet utveksling og studenters inkludering i forskning). 144 145 Vedlegg 1 til sak SST4 01.08-16/17: Rapport fra arbeidsutvalget side 5

11 146 147 148 Vedlegg 1 til sak SST4 01.08-16/17: Rapport fra arbeidsutvalget side 6

12 149 BILDER FRA PERIODEN 150 151 Vedlegg 1 til sak SST4 01.08-16/17: Rapport fra arbeidsutvalget side 7

13 SST4 01.08-16/17 Rapporter vedlegg 2 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 VEDLEGG 2: RAPPORT FRA FAG- OG FORSKNINGSPOLITISK KOMITE Oversikt over interne møter komiteen har hatt: Siden sist sentralstyremøte har fag- og forskningspolitisk komite (FFPK) avholdt én arbeidshelg (25.-27. nov). Dette ble orientert om muntlig under forrige sentralstyremøte. Neste arbeidshelg vil bli avholdt i Stavanger den 20.-22. jan. Eksterne møter: FFPK (Kaja og Eivind) skal sammen med Madeleine og flere fra arbeidsutvalget (AU) delta på Kunnskapsdepartementets (KD) kontaktkonferanse den 17. januar. Arbeid med mandat: I løpet av forrige arbeidshelg ble FFPK (endelig) ferdig med alle endringsforslag og arbeidet med politisk plattform for organisering og dimensjonering av høyere utdanning! Komiteen er veldig fornøyd med arbeidet, prosessen og samarbeidet med sentralstyret og arbeidsutvalget, og takker alle som har kommet med innspill! Komiteen opplever nå en eksistensiell krise etter å ha fullført arbeidet med plattformen. Heldigvis vil meningen med livet for FFPK utover våren være pedagogisk merittering og revidering av politisk dokument om digitalisering i høyere utdanning. Vi gleder oss til å ta fatt på nytt og spennende arbeid, og ikke minst plukke opp tråden igjen fra seminaret i Trondheim om pedagogisk merittering tidligere i fjor høst. Spørsmål kan rettes til undertegnede. Med vennlig hilsen, Kaja Elisabeth de Ru Leder, fag- og forskningspolitisk komité 1 sider

14 SST4 01.08-16/17 Rapporter vedlegg 3 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 VEDLEGG 3: RAPPORT FRA INTERNASJONAL KOMITE Oversikt over interne møter komiteen har hatt Komiteen har avholdt et møte siden sist. Møtet ble avholdt 14.-15. desember i NSOs lokaler. Oversikt over eksterne møter eller konferanser komiteen har deltatt på Siden sist rapportering har leder deltatt på konferanse i Lund i Sverige i regi av Nordisk Universitets-administrativt Samarbeid. Komiteen har også planer om å delta med tre medlemmer samt leder på internasjonaliseringskonferansen til senter for internasjonalisering i mars. To av komiteens medlemmer har også deltatt på en nasjonal samling for internasjonalt ansvarlige i NSO. Arbeid med mandatet Møtet i desember var satt av til å ferdigstille komiteens forslag til revidering av internasjonal plattform. Komiteen har hentet inn innspill fra organisasjonens medlemslag samt relevante samarbeidsinstitusjoner. Vi vil gjerne takke alle som har kommet med innspill i prosessen. Komiteens medlemmer har også jobbet videre med materialet til håndboken for inkludering av internasjonale studenter men vi har ikke fått tid til å jobbe med dette i komiteens møter. Vi har også kommet i gang med planer for kampanjen om Students at Risk som skal kjøres i løpet av våren. 1 sider

15 SST4 01.08-16/17 Rapporter vedlegg 4 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 VEDLEGG 4: RAPPORT FRA LÆRINGSMILJØPOLITISK KOMITE Oversikt over interne møter komiteen har hatt: Komiteen skal ha komitehelg i Bergen 20.-22. januar. Oversikt over eksterne møter eller konferanser komiteen har deltatt på: Vi har ikke vært på noen eksterne møter eller konferanser. Arbeid med mandatet: Fram mot landsmøtet skal vi jobbe med å fullføre store deler av mandatet. Vi skal lage håndboken om læringsmiljø for organisasjoner og studenttillitsvalgte. Her har vi et godt grunnlag allerede, også med tanke på de tilbakemeldingene vi fikk fra bolken vi hadde på høstkonferansen. Planleggingen og starten på dette arbeidet blir gjort på neste komitehelg i Bergen. Det kom et klart ønske fra medlemslagene under høstkonferansen at de gjerne ønsker seg en læringsmiljøkonferanse. Vi er litt i prosessen med å vurdere om dette er noe vi har tid til, og kan prioritere i tillegg det resterende av mandatet. Avgjørelsen blir tatt fortløpende. Ellers må vi prøve å skape en kultur for at læringsmiljø gruppa til NSO blir brukt på Facebook, det har vært veldig rolig der i forhold til hva man kanskje skulle trodd etter hva rapporten vi la fram på sentralstyremøte 3 viser. Videre er vi i dialog med Amund om oppfølgingsarbeidet etter at rapporten om læringsmiljøutvalgene ble ferdigstilt. Andre aktuelle saker og problemstillinger: Vi har en tidsplan fram til landsmøtet for ferdigstilling av det resterende mandatet vårt, vi ser at det tidsmessig kan bli en utfordring, men komiteen er foreløpig ved godt mot. Ellers gleder vi oss veldig til å bli bedre kjent med Sverre som nå har tatt over for Knut. 1 sider

16 SST4 01.08-16/17 Rapporter vedlegg 5 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 VEDLEGG 5: RAPPORT FRA VELFERDS- OG LIKESTILLINGSPOLITISK KOMITE Oversikt over interne møter komitéen har hatt: Komiteen hadde to samlinger, en i Oslo, 9.-11. desember og en Kristiansand, 6.-8. januar. Oversikt over eksterne møter eller konferanser komitéen har deltatt på: Jonas møtte på sentralstyremøte 3. Arbeid med mandatet: På komitesamlingen i Oslo arbeidet komiteen med oppgaver av mer praktisk natur, da Jonas også måtte delta som observatør på sentralstyremøtet samme helg. Dette var planlagt på forhånd, og komiteen arbeidet mye med informasjonsinnhenting. Vi sendte blant annet ut mail til 51 ulike kommuner i Norge for å få tilbakemelding på hvordan de samarbeidet med sin(e) høyere utdanningsinstitusjoner og hvordan de forholdt seg til studenter som brukergruppe av deres helseforetak. Første dagen av helgen ble delvis amputert på grunn av mye forsinkelser av fly, men vi fikk gjennomført de viktigste oppgavene på en tilfredsstillende måte. Siste dagen ble blant annet brukt til et veldig fruktbart møte med Øystein Parelius om det videre arbeidet med å etablere Studenthelse som et begrep. Den andre komitehelgen vi har hatt var i Kristiansand og her deltok alle utenom Steffen, og det på bakgrunn av veldig dyre flybilletter fra Alta. Her ferdigstilte vi et politisk dokument for begrepet Studenthelse, som vi nå har sendt ut til enkelte aktører for å få noen tilbakemeldinger før vi sender det inn til arbeidsutvalget. Videre gikk vi gjennom de svarene vi fikk fra kommunene, og har laget en rapport internt i komiteen som vi skal bruke videre i arbeidet med å bistå AU i arbeidet med å finne måter å heve kompetansen til relevant helsepersonell knyttet til studenters helse. De fleste svarene vi fikk indikerte at man ikke ser at studenter er i en spesiell situasjon, noe som tydelig kom frem i svaret fra Bodø: Vi har vel problemer med å se at det er veldig særegen livssituasjon i forhold til befolkningen for øvrig det er helt normalt å være student. Videre arbeidet vi med dette digitale nettverket vi har fått mandat i å skape, og har laget planer om hvordan en slik gruppe skal brukes. Vi har også snakket med Marte Øien fra LMPK om muligheten for å etablere et slikt nettverk sammen. Andre aktuelle saker og problemstillinger: Vi skal ha vår neste arbeidshelg i Oslo, 3.-5. mars. Her skal vi etter planen ferdigstille en resolusjon vi har lyst å sende inn til Landsmøte og jobbe videre med de to resterende punktene i mandatet. Før den tid skal Kai Steffen i et møte med LNU. XOXO Jonas Strisland, Aleksander Gjøsæter, Maiken Vasset Størkersen, Steffen Eriksen Haneboe og Kai Steffen Østensen 1 sider

Sentralstyret Sakspapir Møtedato 03.02.2017-05.02.2017 Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST4 01.09-16/17 Gjelder Protokollsaker 17 1 2 3 Vedlegg til saken: 1. Protokoll sentralstyremøte 3 2016/17 (kun elektronisk) 1 2. Protokoller arbeidsutvalget (kun elektronisk) 2 4 PROTOKOLLSAKER 5 6 7 FORMÅL Godkjenne protokollen fra sentralstyremøte 3 2016/17, samt ta arbeidsutvalgets protokoller til orientering. 8 9 10 SAKSPRESENTASJON For å spare papir og porto er protokollene ikke utskrevet, men heller gjort tilgjengelig elektronisk på student.no. Utskrevne protokoller kan imidlertid fås ved henvendelse til nso@student.no. 11 12 13 14 INNSTILLING Protokollen fra sentralstyremøte 3 2016/17 godkjennes. Protokollene fra arbeidsutvalgets møter, AU13-16/17 til AU17-16/17, tas til orientering. 1 Protokoll SST3-16/17: http://student.no/content/uploads/2014/05/protokoll-sst3-1617.pdf 2 Protokoller AU13-16/17 til AU17-16/17: http://student.no/content/uploads/2014/05/protokoller-au13-1617-au17-1617.pdf SST4 01.09-16/17 Protokollsaker 1 sider

1 2 Sentralstyret Sakspapir Møtedato 03.02.2017-05.02.2017 Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST4 02.04-16/17 Gjelder Søknad om fondsmidler - UiT - Studentenes fusjonskonferanse 2017 Vedlegg til saken: 1. Prosjektbeskrivelse og budsjett 18 3 SØKNAD OM FONDSMIDLER - UIT - STUDENTENES FUSJONSKONFERANSE 2017 4 5 6 FORMÅL Sentralstyret behandler fondssøknad fra medlemslaget ved UiT på kroner 128 700 fra fond for seminarer og konferanser. 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 SAKSPRESENTASJON Medlemslagene ved UiT, NTNU og Nord Universitet samarbeider om å holde en konferanse som tar for seg ulike problemstillinger som studentdemokratiene står ovenfor, både før, under og etter en fusjon av utdanningsinstitusjonene deres. Denne konferansen er tiltenkt å inkludere flere av NSOs medlemslag som befinner seg midt i eller like etter en fusjonsprosess. Mål for konferansen er å tilrettelegge for erfaringsutveksling mellom ulike studentdemokrati og gi en mulighet til å diskutere ulike problemstillinger som dukker opp på grunn av fusjon. Videre ønsker arrangørene å diskutere videre strukturendringer som følge av fusjon, både på faglig utvikling av utdanningsinstitusjoner og studentdemokratiene. Det er planlagt å invitere ca. 30 deltakere fra ulike studentdemokratier (se søknad for oversikt) og NSO. I tillegg åpnes det for å invitere eksterne deltakere som kan delta mot egenbetaling. Søknaden søker derfor til reise og opphold for de opplistede deltakerne i søknaden. Ettersom konferansen er et initiativ som kommer utenom organisasjonenes ordinære budsjett og årsplaner, er det ikke satt av egne midler til å gjennomføre en slik konferanse. På bakgrunn av dette søker medlemslagene støtte fra NSOs fond for seminarer og konferanser. 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 VURDERING Søknaden vurderes etter fondets retningslinjer. I henhold til 6.3 (fond for seminarer og konferanser) kan midlene brukes til «å arrangere en ekstra møteplass, gjøre økonomiske utjevninger for deltakerne, eller arrangere konferanser eller lignende for å rette oppmerksomhet mot relevante studentpolitiske saker som er i tråd med NSOs formål.» Etter strukturprosessen i høyere utdanningssektoren startet har en stor andel av NSOs medlemslag gjennomført eller er i gang med å gjennomføre fusjon av institusjonene sine. Dette er en problemstilling som er meget viktig for flere av NSOs medlemslag, og som påvirker deres arbeid i stor grad. SST4 02.04-16/17 Søknad om fondsmidler - UiT - Studentenes fusjonskonferanse 2017 2 sider

32 33 34 35 36 37 38 39 19 På grunn av både økonomiske ressurser, samt prioritering av arbeid og tid, har ikke NSOs sentralledd hatt mulighet til å sette ekstra fokus på dette området. NSO er derfor avhengig av initiativ fra medlemslag og ønsker å være behjelpelig på en måte som lar seg kombinere med alle målene som organisasjonen har satt seg. Et slikt initiativ er velkomment og sentralstyret anser konferansen som å oppfylle kravene i fondets retningslinjer. Dersom konferansen videreføres til flere år, forventer sentralstyret at arrangerende medlemslag finner flere inntektskilder eller budsjetterer med hensyn til en slik konferanse. Fond for seminarer og konferanser er på kroner 203 066. 40 41 42 43 44 45 INNSTILLING Sentralstyret bevilger inntil kroner 128 700 fra fond for seminarer og konferanser til medlemslaget ved UiT for gjennomføring av deres prosjekt «Studentenes fusjonskonferanse 2017». Pengene utbetales når rapport og regnskap er levert og godkjent. SST4 02.04-16/17 Søknad om fondsmidler - UiT - Studentenes fusjonskonferanse 2017 side 2

20 Studentenes fusjonskonferanse 2017 Tid: 28.- 30. april 2017 Sted: NTNU i Trondheim Arrangører: Studenttinget NTNU, Studentorganisasjonen Nord, Studentparlamentet ved UiT Ønsker om å arrangere en nasjonal konferanse om fusjon går tilbake til starten av strukturprosessen. Landskapet er i hurtig endring og mange institusjoner har kommet langt i sammenslåing og omstrukturering, mens arbeidsdelingen foreløpig lar vente på seg. Institusjonene har ulik progresjon, som tilsier at det er mye å hente på å dele erfaringer og kompetanse. Det søkes støtte fra NSOs fond for seminarer og konferanser 6.3 Fond for seminarer og konferanser Midlene kan brukes til å arrangere en ekstra møteplass, gjøre økonomiske utjevninger for deltakerne, eller arrangere konferanser eller lignende for å rette oppmerksomhet mot relevante studentpolitiske saker som er i tråd med NSOs formål. NSOs handlingsplan for 2016 / 2017 sier følgende: Arbeide for å øke studenttillitsvalgtes integrering og inkludering i politiske prosesser ved institusjonene. Arbeide for et bedre samspill mellom de ulike leddene i organisasjonen og aktivt tilstrebe flere felles arenaer. Arrangørene mener at dette arrangementet vil tilfredsstille begge overnevnte punkt. Mål for konferansen: Erfaringsutveksling mellom fusjonerte og fusjonerende studentdemokratier for å gi økt omstillingskompetanse og innspill til pågående prosesser. Gjennom foredrag, workshopper og gruppearbeid vil deltakere bli utfordret på sine erfaringer og gitt nye perspektiver på pågående og fremtidige prosesser. Sette perspektiv på strukturprosessen, fra eksterne og interne aktører. Og definere veien videre i et endret landskap. Konferansens målgruppe: Høgskulen på vestlandet, Høyskolen innlandet, Høyskolen i Sør-Øst Norge, Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet, Universitetet i Bergen, Høyskolen i Oslo og Akershus, VID Vitenskapelig Høgskole og NLA Høgskolen. Andre relevante gjester: Institusjoner fusjonert etter 2008, Kunnskapsdepartementet, politikere. Konferansen vil være åpen for alle medlemmer mot egenandel. Deltakere: Fra arrangørene: 10 stk. Fra de inviterte: 2 fra hver, 16 stk. NSO og kursgruppen, innledere / gjester 4 stk. Totalt: 30 stk.

21 Gjennomføring: Tema for første dag er status for sektoren. Her håper vi på en oppsummering fra politisk side og ledelse av universitetene. Etterfulgt av debatt. Dag to, erfaringer fra fusjonene med casearbeid. Inndeling i grupper etter hvor deltakerne er i fusjonsprosessen. Foredrag og erfaringer fra fusjonerte institusjoner. Dag tre, refleksjon og veien videre etter strukturprosessen. Faglig integrasjon og flercampus organisering. Hvordan gå fra sammenslåing til arbeidsdeling. Program: Start Fredag 17.15 Velkommen 17.30 Foredrag om strukturprosessen 18.00 Pause 18.15 Debatt 19.30 Middag 20.30 Sosialt Lørdag 09.00 Fusjonshistorie 09.30 Fusjon av studentdemokrati -UiT 10.00 Caseoppgave 12.00 Lunch 13.00 Caseoppgave 14.00 Fusjonshistorie Fakultetsstruktur-NTNU 15.00 Gruppediskusjon 16.00 Pause 16.15 Oppsumering/fremføring 17.00 FYFO-Pause 18.30 Middag 19.30 Sosialt 20.00 Middag Søndag 10.15 Fusjon Veien videre -fagtilbud 11.00 Faglig integrasjon 12.00 Fusjon Veien videre -obligatorisk refleksjon 13.00 Lunch 14.00 Hjemreise Det tas forbehold om enkelte endringer i programmet.

22 Budsjett: Overnatting: 13 dobbeltrom à 2 700,- 35 100,- Reise: 25 reiser à 2 000,- 50 000,- Mat*: 30 à 440 x 3 døgn 39 600,- Ymse (innledergaver og uforutsette utgifter) 4 000,- Sum 128 700,- *Kost er basert på NSOs satser for frokost, lunch og middag

Sentralstyret Sakspapir Møtedato 03.02.2017-05.02.2017 Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST4 03.04-16/17 Gjelder Resolusjoner 23 1 RESOLUSJONER 2 3 FORMÅL Behandle innkomne forslag til resolusjoner. 4 5 6 SAKSPRESENTASJON Forslag til resolusjoner kan sendes nso@student.no. Frist for å foreslå resolusjoner til behandling er 29. januar. 7 8 9 INNSTILLING Innstilling legges frem på møtet. SST4 03.04-16/17 Resolusjoner 1 sider

Sentralstyret Sakspapir Møtedato 03.02.2017-05.02.2017 Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST4 06.15-16/17 Gjelder Generaldebatt 24 1 GENERALDEBATT 2 3 FORMÅL Diskutere aktuelle saker og ha en konstruktiv debatt. 4 5 6 SAKSPRESENTASJON I generaldebatten kan det løftes tema som står utenfor møteplanen, men som sentralstyret allikevel ønsker å diskutere. 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 VURDERING Arbeidsutvalget (AU) ønsker at sentralstyret (SST) på forhånd melder tema som ønskes diskutert under generaldebatten. Arbeidsutvalget har gitt medlemmene samme oppfordring for å ha en arena hvor de kan løfte tema som det er et ønske at sentralstyret diskuterer. Frist for å sende forslag er satt til søndag 29. januar. Forslag sendes til nso@student.no. Generaldebatten skal være en arena for å løfte nye tema som ikke har vært diskutert ellers i møtet. Arbeidsutvalget forslår å prioritere tema som er meldt inn på forhånd. Ordstyrerne leder debatten. Arbeidsutvalget håper at sentralstyret vil benytte muligheten til å forberede seg godt, og ser frem til gode diskusjoner. 17 18 19 INNSTILLING Det fattes ikke vedtak i diskusjonssaker. SST4 06.15-16/17 Generaldebatt 1 sider

Sentralstyret Sakspapir 25 Møtedato 03.02.2017-05.02.2017 Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST4 06.16-16/17 Gjelder Saker til NSOs landsmøte 2017 1 2 SAKER TIL NSOS LANDSMØTE 2017 Innstille på saker til Norsk studentorganisasjons (NSO) landsmøte 2017. 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 SAKSPRESENTASJON Følgende saker foreslås innstilt på sentralstyremøte 4: LM7 00.03-17 Godkjenning av forretningsorden LM7 01.03-17 Årsrapport for Norsk studentorganisasjon 2016 LM7 01.04-17 Rapport om NSOs kostnadsnivå LM7 02.02-17 Rammebudsjett for 2018 LM7 02.03-17 Fullmakt revidering av politiske dokumenter LM7 05.02-17 Handlingsplan for NSO 2017/2018 LM7 05.03-17 Revidering av internasjonal plattform LM7 05.04-17 Revidering av plattform for organisering og dimensjonering av høyere utdanning LM7 06.01-17 Generaldebatt Øvrige saker til landsmøtet innstilles på sentralstyremøte 5 den 23. mars 2017. Som innstillende organ bestemmer sentralstyret både utformingen av dokumentene òg sakspresentasjonene, slik de skal legges frem for landsmøtet. 19 20 21 INNSTILLING Se innstilling i hver enkelt sak. SST4 06.16-16/17 Saker til NSOs landsmøte 2017 1 sider

Landsmøtet Sakspapir 26 Møtedato 03.02.2017-05.02.2017 Ansvarlig Sentralstyret Saksnummer LM7 00.03-17 Gjelder Godkjenning av forretningsorden 1 2 Vedlegg i saken: 1. Forslag til forretningsorden 3 GODKJENNING AV FORRETNINGSORDEN 4 5 FORMÅL Vedta en forretningsorden for Norsk studentorganisasjons (NSO) landsmøte 2017. 6 7 8 9 10 11 12 13 14 SAKSPRESENTASJON Forretningsordenen regulerer gjennomføringen av landsmøtet. Denne kommer i tillegg til vedtektenes bestemmelser. Møteledelsen planlegger og leder møtet i henhold til forretningsordenen. Alle som deltar på landsmøtet har ansvar for å sette seg godt inn i forretningsordenen. Et demokratisk, ryddig og effektivt landsmøte forutsetter en felles forståelse av hvordan landsmøtet skal gjennomføres. 15 16 17 INNSTILLING Forretningsordenen for NSOs landsmøte 2017 vedtas. LM7 00.03-17 Godkjenning av forretningsorden 1 sider

27 LM7 00.03-17 Godkjenning av forretningsorden vedlegg 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 VEDLEGG 1: FORSLAG TIL FORRETNINGSORDEN 1 Landsmøtet Landsmøtet er Norsk studentorganisasjons (NSO) øverste organ. Møtet reguleres av NSOs vedtekter, kapittel 4, samt denne forretningsordenen. 1.1 Landsmøtets delegater Landsmøtets delegater velges av medlemmene etter 4.2-4.4 i vedtektene. 1.2 Landsmøtets observatører Landsmøtets observatører er regulert etter 4.5.1-4.5.3 i vedtektene. Følgende har møteplikt med tale- og forslagsrett: 10 11 12 13 14 15 Sentralstyremedlemmer Arbeidsutvalget Kontrollkomiteen Valgkomiteen Komiteer som innstiller direkte til landsmøtet Politiske komiteer 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 Følgende har observatørstatus med tale- og forslagsrett: Sekretariatet i Norsk studentorganisasjon Vara fra medlemmer i henhold til 4.3 Kandidater til arbeidsutvalget Én representant fra hver av de faglige komiteene Én representant fra International Students Union of Norway (ISU) Én representant fra studentene i styret i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) Én representant for Studentenes og Akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) Én representant fra studentene i styret i Samordna opptak (Ceres) Én representant fra studentene i styret i Lånekassen Én representant fra European Students Union (ESU) Én representant fra ANSA Én representant fra Velferdstingene i Norge (ViN) 1.3 Rettigheter og plikter i møtet Godkjente delegater har talerett, forslagsrett og stemmerett. Delegater godkjennes av landsmøtet etter innstilling fra sentralstyret. For å få godkjent sine delegater må medlemmet ha levert inn bekreftelse på valg av delegater og varadelegater som angitt i kunngjøringen av landsmøtet. Observatører i henhold til forretningsordenens punkt 1.2 har tale- og forslagsrett. Andre organisasjoner og personer som inviteres til landsmøtet får gjestestatus uten automatisk tale- og forslagsrett. Delegater, sentralstyremedlemmer, arbeidsutvalget, kontrollkomiteen, valgkomiteen, komiteer som innstiller direkte til landsmøtet, samt politiske komiteer, har møteplikt i landsmøtet. 6 sider

28 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 1.4 Beslutningsdyktighet Landsmøtet er beslutningsdyktig når minst 60 prosent av de valgte delegatene er til stede, jf. vedtektenes 14.3. 1.5 Permisjoner Dersom delegater eller observatører med møteplikt ønsker å forlate møtet underveis i forhandlingene må det søkes om permisjon. Søknader føres på eget skjema og leveres på anvist plass. Alle søknader om permisjon skal inneholde begrunnelse for vurdering av fullmaktskomiteen. Fullmaktskomiteen behandler permisjonssøknader fortløpende. Søknader innvilges ved gyldig fravær. Delegater/observatører med møteplikt kan forlate salen dersom deres søknad innvilges. Med gyldig fravær menes: obligatorisk undervisning, representasjon på vegne av NSO, sykdom, omsorg for barn eller andre tungtveiende årsaker. Komiteens avgjørelse kan ankes i møtet. Ved overdragelse av stemmerett til vara, skal det angis hvem stemmeretten overdras til. Delegater som forlater møtet skal overlevere stemmeskiltet sitt til fullmaktskomiteen. Dette gjelder også delegater som har vara. Delegater kan ikke overføre sin stemmerett til vara uten godkjenning fra fullmaktskomiteen. Fullmaktskomiteen har ansvar for å oppdatere møteledelse og protokollførere om hvem som er til stede med stemmerett i salen, samt informere møteledelsen dersom salen ikke er vedtaksdyktig. 1.6 Ikke godkjent fravær Dersom en delegat eller observatør med møteplikt forlater møtet uten godkjent permisjonssøknad kan dette føre til tap av delegat- eller observatørstatus i møtet. Det blir gjennomført opptelling minimum to ganger hver dag. Delegater som ikke har godkjent permisjon og er fraværende på to 2 opptellinger mister delegatstatusen. Delegatstatus kan overdras til vara. Observatører med møteplikt som ikke har godkjent permisjon og er fraværende ved to 2 opptellinger mister observatørstatusen. Fullmaktskomiteen fører liste over tilstedeværende ved opptelling og informerer salen dersom noen mister delegatstatus. Det er mulig å anke tap av delegat- eller observatørstatus i møtet. Dersom en delegasjon mister en delegat, blir det aktuelle medlemmet fakturert for delegatens reise og opphold i forbindelse med møtet. Ved tap av observatørstatus blir den aktuelle personen fakturert for reise og opphold i forbindelse med møtet. 2 Midlertidige landsmøteverv 2.1 Fullmaktskomité Kontrollkomiteen fungerer som fullmaktskomité på landsmøtet. Dersom det er behov for flere medlemmer av fullmaktskomiteen skal disse velges under konstitueringen etter innstilling fra sentralstyret. 2.2 Redaksjonskomité Landsmøtet kan velge redaksjonskomiteer for å behandle innkomne forslag. Hver komité skal bestå av fem 5 personer. Redaksjonskomiteene velges under konstituering, etter innstilling fra sentralstyret. Det velges ingen leder for komiteene. Redaksjonskomiteene bestemmer selv hvem av komitemedlemmene som skal presentere komiteens innstilling i landsmøtet. Den enkelte komité bør være sammensatt ut fra geografiske kriterier. Det skal tilstrebes at komiteene har kjønnsbalanse. Kun delegater kan velges til en redaksjonskomité. Vedlegg 1 til sak LM7 00.03-17: Forslag til forretningsorden side 2

29 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 2.3 Mandat for redaksjonskomité Redaksjonskomiteenes mandat er å redigere og samordne innkomne forslag til et helhetlig forslag til vedtak. Dette gjøres ved å innstille på de enkelte forslagene og sette opp forslag til en voteringsorden. Komiteens innstilling skal ta hensyn til debatten i møtet. Redaksjonskomiteen har anledning til å utarbeide redaksjonelle eller omforente forslag. Det er ikke anledning for komiteen å utarbeide forslag som har nytt meningsinnhold enn det som er fremmet i møtet. Det er mulig å levere delt innstilling ved uenighet i komiteen; det skal da fremgå i dokumentet hvem som står bak de ulike innstillingene. 2.4 Møteledelse Møteledelsen består av inntil seks 6 personer, med bistand fra sekretariatet i NSO. Møteledelsen velges under konstituering etter innstilling fra sentralstyret. Sekretariatet fører protokoll. 2.5 Tellekorps Kontrollkomiteen fungerer som kontrollorgan under valg. Tellekorpset skal bestå av minimum 10 personer som velges under konstituering etter innstilling fra sentralstyret. 3 Saksbehandling under landsmøtet Landsmøtets saksbehandling er normalt åpen for offentligheten. 3.1 Lukking av møte Landsmøtet kan, med kvalifisert flertall, vedta å lukke møtet etter bestemmelsene i vedtektenes 16.6. Ved forslag om lukking av møtet skal debatt om dette foretas med kun personer med rettigheter etter 4.5.1, 4.5.2 til stede. 3.2 Innvilgning av talerett til gjester Landsmøtet kan innvilge gjester talerett i enkeltsaker med kvalifisert flertall. 3.3 Talestol Ordet tas fra anvist plass. 3.4 Taletid Taletiden på innlegg skal ikke være lenger enn to 2 minutter. Det gis adgang til to 2 replikker til hvert innlegg med anledning til svarreplikk. Replikker skal ikke vare lenger enn ett 1 minutt. Møteledelsen og andre med forslagsrett kan foreslå endringer i taletid og replikkveksling i enkeltsaker eller for hele møtet. Møteledelsen kan foreslå å kutte replikker dersom inntegnet liste overskrider avsatt tid til debatten. Elektronisk registrert informasjon om innlegg per institusjon og kjønn skal anonymiseres og gjøres tilgjengelig. 3.5 Inntegning til debatt Inntegning til debatt gjøres til møteledelsen med delegatskilt, eller elektronisk. Delegatskiltet har én side for innlegg og én side for replikk, markert med ulik farge. Møteledelsen kan foreslå skriftlig inntegning. Inntegning skjer da på angitt skjema som gjøres tilgjengelig på angitt sted i forkant av debatten. Møteledelsen skal gjøre møtet oppmerksom på hvilke frister som gjelder for inntegningen, og det blir fremdeles anledning for inntegning i løpet av debatten. Vedlegg 1 til sak LM7 00.03-17: Forslag til forretningsorden side 3

30 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150 151 152 153 154 155 156 157 Møteledelsen har anledning til å redigere talerlisten slik at forslagsstillere får presentert sine forslag tidlig i debatten. 3.6 Til orden Den som tegner seg til forretningsorden, tidsplanen eller voteringsorden skal få ordet umiddelbart etter at pågående replikkveksling er avsluttet. Taletiden er da ett 1 minutt. Replikker gis ikke til slike innlegg. Møteledelsen avgjør om det åpnes for debatt i slike tilfeller. Møtet kan overprøve møteledelsens avgjørelse. Eventuell votering i slike saker gjøres før debatten i den aktuelle saken fortsetter. 3.7 Sette strek Møteledelsen og andre med forslagsrett kan foreslå at strek settes. Det innebærer at inntegning til innlegg og levering av nye forslag avsluttes. Dette vedtas med alminnelig flertall. Når det er vedtatt at strek skal settes, gis det anledning til å tegne seg i løpet av neste talers innlegg før talerlisten så leses opp og strek er satt. Etter strek er satt i debatten gis det adgang til én 1 replikk til hvert innlegg med anledning til svarreplikk. Replikker skal ikke vare lenger enn ett 1 minutt. Møteledelsen kan foreslå å kutte replikker dersom inntegnet liste overskrider avsatt tid til debatten. 3.8 Sette kontantstrek Møteledelsen og andre med forslagsrett har anledning til å foreslå at debatten avsluttes umiddelbart. Dette avgjøres med kvalifisert flertall. 3.9 Innlevering og presentasjon av forslag Forslag skal leveres elektronisk på angitt måte. Ved behov kan forslag leveres skriftlig på angitt sted og angitt forslagsark. Alle forslag skal presenteres for landsmøtet fra talestolen. Forslag som er levert inn i forkant av møtet ansees som fremmet og presentert. Dersom forslag er forhåndslevert av personer uten forslagsrett i møtet, blir forslaget forkastet uten videre behandling. Alle forhåndsleverte forslag skal gjøres tilgjengelig før møtestart. 3.10 Frister for innlevering og presentasjon av forslag Alle forslag skal leveres før strek er satt i debatten. Frist for å levere forslag til resolusjoner til behandling utløper før møtestart. For valg gjelder egne frister. Forslag til prinsipprogrammet må leveres senest fem virkedager før landsmøtet konstitueres, som angitt i vedtektenes 3.1.2. 3.11 Behandling av resolusjoner Landsmøtet tar først stilling til hvilke resolusjoner som skal behandles, etter innstilling fra sentralstyret. Disse blir deretter behandlet på ordinær måte i landsmøtet. 3.12 Protokolltilførsler Protokolltilførsler kan leveres av alle med forslagsrett. Protokolltilførsler skal være knyttet til en sak eller saksbehandling, og meldes innen strek er satt i den aktuelle saken. Protokolltilførselen leveres skriftlig til møteledelsen på angitte ark, og referere til den aktuelle saken. Når debatten i saken er avsluttet skal protokolltilførselen presenteres fra talerstolen. Protokolltilførsler blir gjort tilgjengelig for tilslutning ut neste pause i møtet. En tilslutter seg en protokolltilførsel ved å påføre fullt navn og delegatnummer. Vedlegg 1 til sak LM7 00.03-17: Forslag til forretningsorden side 4

31 158 159 160 161 162 163 164 165 166 167 168 169 170 171 172 173 174 175 176 177 178 179 180 181 182 183 184 185 186 187 188 189 190 191 192 193 194 195 196 3.13 Stenging av landsmøtesalen Under voteringer og valg kan dørene til salen stenges. Mens dørene er stengt skal ingen forlate eller ankomme salen. Dette skal sikre at kontrollkomiteen/tellekorpset til enhver tid vet hvor mange stemmeberettigede som er til stede. Personer som ikke har stemmerett skal enten forlate salen før voteringen/valget eller oppholde seg på angitt sted i salen. 4 Voteringer 4.1 Definisjoner, i henhold til vedtektenes 14.1 a) Alminnelig flertall er oppnådd dersom det blant de avgitte stemmene er flere for enn mot forslaget og det ikke er flere blanke stemmer enn avgitte stemmer. b) Absolutt flertall er oppnådd når mer enn 50 % av de tilstedeværende stemmeberettigede på møtet stemmer for forslaget. c) Kvalifisert flertall er oppnådd når minst 2/3 av de tilstedeværende stemmeberettigede på møtet stemmer for forslaget. d) 3/4 kvalifisert flertall er oppnådd når minst 3/4 av de tilstedeværende stemmeberettigede på møtet stemmer for forslaget. 4.2 Avgjøring av votering Voteringer avgjøres, i henhold til vedtektenes 14.2, ved alminnelig flertall, dersom ikke annet er bestemt. Votering skjer ordinært ved håndsopprekning av stemmeskilt, eller elektronisk. 4.3 Prøvevotering Delegater, møteledelsen og medlemmer av møtets redaksjonskomiteer kan forslå prøvevotering. Dersom dette foreslås skal prøvevoteringen gjennomføres umiddelbart etter at pågående innlegg og replikkveksling er ferdig. 4.4 Votering over flere forslag under ett Dersom antallet forslag som skal voteres over overskrider hva som er mulig innenfor vedtatt behandlingstid i tidsplanen, kan møteledelsen foreslå å votere over flere forslag under ett (blokkvotering). Blokkvotering kan også foreslås for forslag som anses som redaksjonelle. Delegater kan kreve separat votering på enkeltforslag. Møteledelsen åpner for dette før hver voteringssekvens. Forslag om blokkvotering avgjøres med alminnelig flertall. 5 Valg Alle personvalg med mer enn én kandidat skal foregå elektronisk. Dersom dette ikke er mulig gjennomføres valget skriftlig. Ved personvalg benyttes preferansevalg i henhold til vedtektenes 13.3 og retningslinjene for preferansevalg. Ved likt antall kandidater som plasser kan akklamasjon benyttes, med mindre en kandidat eller delegat krever ordinært valg. 5.1 Fremme kandidatur Kandidater må fremmes på eget skjema på student.no, innen gitte tidsfrister. 5.2 Trekke kandidatur Dersom en kandidat som ikke er innstilt av valgkomiteen ønsker å trekke sitt kandidatur, må kandidaten formidle dette skriftlig til valg@student.no innen gitt frist. Vedlegg 1 til sak LM7 00.03-17: Forslag til forretningsorden side 5

32 197 198 199 200 201 202 203 204 205 206 207 208 209 210 211 212 213 214 215 216 217 218 219 5.3 Presentasjon av kandidater og valgkomiteens innstilling Alle kandidatpresentasjoner skal gjøres tilgjengelig for landsmøtet. Valgkomiteen presenterer sine innstillinger til valgene som fastsatt i tidsplanen. 5.4 Valgtale Kandidater til arbeidsutvalget, kontrollkomiteen, valgkomiteen og ledere av politiske komiteer gis anledning til korte valgtaler. Taletiden fastsettes av møteledelsen, men skal maksimalt være tre 3 minutter for AU-kandidater og ett 1 minutt for øvrige kandidater. Det gis ikke anledning til å holde støttetaler eller ytterligere presentasjoner av kandidatene. Dersom en kandidat, som har anledning til å holde valgtale, ikke selv er til stede, kan en annen person holde valgtalen på vegne av kandidaten. Kandidater til øvrige verv blir presentert gjennom sitt kandidatskjema som skal gjøres tilgjengelig for landsmøtet. 5.5 Offentliggjøring av valgresultat Kontrollkomiteen oppgir valgtall og hvilken valgrunde kandidatene velges i ved offentliggjøring av valgresultatene. Stemmetallene offentliggjøres ikke, men den enkelte kandidat kan etterspørre sitt eget stemmetall. 6 Sluttbestemmelser 6.1 Spørsmål som ikke er regulert Dersom et spørsmål ikke er regulert i denne forretningsordenen, eller gjennom vedtektene, skal landsmøtet avgjøre hvilken praksis som skal gjelde. 6.2 Fravik fra forretningsorden Landsmøtet kan, med kvalifisert flertall, endre eller fravike forretningsorden i løpet av møtet, dersom dette ikke er regulert av vedtektene. Vedlegg 1 til sak LM7 00.03-17: Forslag til forretningsorden side 6

Landsmøtet Sakspapir 33 Møtedato 03.02.2017-05.02.2017 Ansvarlig Sentralstyret Saksnummer LM7 01.03-17 Gjelder Årsrapport fra Norsk studentorganisasjon 2016 1 2 Vedlegg i saken: 1. Forslag til årsrapport for Norsk studentorganisasjon 2016 3 ÅRSRAPPORT FRA NORSK STUDENTORGANISASJON 2016 4 5 FORMÅL Godkjenne Norsk studentorganisasjons (NSO) årsrapport for 2016. 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 SAKSPRESENTASJON Årsrapporten gjelder for kalenderåret 2016. Rapporten redegjør blant annet for hvilke studentdemokrati som er tilsluttet NSO, sammensetningen til interne utvalg, hvem som har vært ansatt og hvem som har representert NSO i eksterne utvalgt. Rapporten inneholder også oversikt over hvilke saker som har vært behandlet av sentralstyret og landsmøtet, samt arrangement NSO har deltatt på. Dersom det oppdages noe som må korrigeres (oppnevningsperioder, feilskrevne navn, eller lignende) kan en e-post sendes nso@student.no. Slike redaksjonelle endringer kan gjøres uten å levere endringsforslag før eller under landsmøtet. 17 18 19 INNSTILLING Årsrapporten for Norsk studentorganisasjon 2016 godkjennes. LM7 01.03-17 Årsrapport fra Norsk studentorganisasjon 2016 1 sider

34 LM7 01.03-17 Årsrapport fra Norsk studentorganisasjon 2016 vedlegg 1 1 VEDLEGG 1: ÅRSRAPPORT 2016 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 INNHOLD Presentasjon av Norsk studentorganisasjon (NSO)... 2 Norsk studentorganisasjons medlemmer... 2 Norsk studentorganisasjons organer... 2 Landsmøtet... 2 Sentralstyret... 5 Arbeidsutvalget... 10 Politiske komiteer... 10 Faglige komiteer... 12 Valgkomiteen... 14 Kontrollkomiteen... 14 Vedtektskomiteen... 15 Prinsipprogramkomiteen... 15 Ansatte i Norsk studentorganisasjon... 15 Studentrepresentanter i eksterne utvalg... 16 Arrangement og deltakelse... 24 Arrangement i regi av NSO... 24 Kurs holdt for medlemslag... 24 Internasjonale arrangement hvor NSO har vært representert... 25 25 sider

35 22 23 24 25 26 27 28 29 30 PRESENTASJON AV NORSK STUDENTORGANISASJON (NSO) Norsk studentorganisasjon (NSO) er en nasjonal interesseorganisasjon for 31 ulike studentdemokrati ved norske universiteter og høyskoler. Studentdemokratiene representerer om lag 230 000 studenter. NSO har til oppgave å ivareta og fremme studentenes interesser og rettigheter, fremme engasjement for nasjonale og internasjonale utdanningssaker blant studentene, samt å representere sine medlemmer. NSO er partipolitisk uavhengig. NSO ble stiftet 25. april 2010, og startet sitt virke 1. juli samme år. Organisasjonen ble stiftet gjennom sammenslåingen av Studentenes Landsforbund (StL) og Norsk Studentunion (NSU). 31 32 33 34 NORSK STUDENTORGANISASJONS MEDLEMMER Studentorgan ved universiteter og høyskoler i Norge etter universitets- og høyskoleloven 4-1 (1) første setning kan søke medlemskap i Norsk studentorganisasjon. Øverste studentorgan ved følgende utdanningsinstitusjoner har vært medlemmer i 2016: Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Kunsthøgskolen i Oslo Bergen Arkitekthøgskole Lovisenberg Diakonale Høgskole BI Oslo NLA Høgskolen Det teologiske menighetsfakultet Nord universitetet Dronning Mauds Minne Høgskole Norges dansehøgskole Fjellhaug Internasjonale Høgskole Norges handelshøgskole Høgskolen Diakonova Norges idrettshøgskole Høgskolen i Hedmark Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Høgskolen i Lillehammer Norges musikkhøgskole Høgskolen i Molde Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet Høgskolen i Oslo og Akershus UiT Norges arktiske universitet Høgskolen i Sør-Øst Norge Universitetet i Agder Høgskolen i Østfold Universitetet i Bergen Høgskolen Stord/Haugesund Universitetet i Oslo Høgskulen i Sogn og Fjordane Universitetet i Stavanger Høgskulen i Volda VID Høgskolen Kunst- og designhøgskolen i Bergen Westerdals Oslo ACT 35 36 37 38 39 40 NORSK STUDENTORGANISASJONS ORGANER Landsmøtet Landsmøtet (LM) er organisasjonens øverste organ. Alle medlemmene i NSO har representasjon i landsmøtet. Landsmøtet vedtar organisasjonens viktigste styringsdokumenter og velger sentralstyret, arbeidsutvalget og politiske og organisatoriske komiteer. NSOs 6. landsmøte ble avholdt på Thon Hotel Arena, Lillestrøm, 17.-19. april 2016. 41 Vedlegg 1 til sak LM7 01.03-17: Årsrapport 2016 side 2

36 42 43 Landsmøtet hadde følgende delegatfordeling: Institusjon Delegater Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 1 Bergen Arkitekthøgskole 1 Handelshøyskolen BI i Oslo 7 VID Høyskolen 5 Dronning Mauds Minne Høyskole 2 Høyskolen Diakonova 1 Høgskolen i Hedmark 8 Høgskolen i Bergen 8 Høyskolen i Sør-Øst Norge 16 Høgskolen i Lillehammer 6 Høgskolen i Molde 2 Høgskolen i Oslo og Akershus 18 Høgskolen i Østfold 6 Høgskulen i Sogn og Fjordane 4 Høgskolen Stord/Haugesund 4 Høgskulen i Volda 4 Kunsthøgskolen i Bergen 1 Kunsthøgskolen i Oslo 1 Lovisenberg Diakonale Høyskole 1 Det teologiske menighetsfakultet 2 Norges Dansehøyskole 1 Norges Handelshøyskole 4 Norges idrettshøyskole 2 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 5 Norges musikkhøyskole 1 Norges Teknisk-Naturvitenskaplige universitet 36 NLA Høgskolen 2 Universitetet i Agder 11 Universitetet i Bergen 14 Nord universitet 11 Universitetet i Oslo 26 Universitetet i Stavanger 10 UiT Norges arktiske universitet 15 Totalt antall: 236 44 Vedlegg 1 til sak LM7 01.03-17: Årsrapport 2016 side 3

37 45 Følgende ble vedtatt på landsmøtet 2016: Saksnummer Sak LM6 01.03-16 Årsrapport for Norsk studentorganisasjon 2015 LM6 02.01-16 Regnskap for NSO 2015 Vedtak Årsrapporten for Norsk studentorganisasjon 2015 vedtas. Regnskap for NSO 2015 godkjennes med følgende resultat: - Kr 790 491 i overskudd fra ordinær drift. - Kr 844 251 er innvilget i tråd med retningslinjer for fond. - Kr 53 759 i underskudd på årsregnskapet. - Kr 844 251 disponeres fra NSOs fond. Følgende overføres til fond: 46 47 48 - Kr 100 000 overføres til fond for utredninger. - Kr 100 000 overføres til fond for internasjonale erfaringsmidler. - Kr 300 000 overføres til fond for bevilgninger lokalt samarbeid. - Kr 100 000 overføres til fond for alumnus og historieprosjektet. - Kr 190 491 overføres til annen egenkapital. LM6 02.02-16 Rammebudsjett for NSO 2017 Rammebudsjett for NSO 2017 vedtas. LM6 03.01-16 Resolusjoner - Resolusjon Pedagogisk merittering vedtas. - Resolusjon Studentlivet går på helsa løs vedtas. - Resolusjon Vern av studenter som opplever mobbing og trakassering vedtas. LM6 05.01-16 Vedtekter Vedtektene revideres. LM6 05.02-16 Prinsipprogram Prinsipprogram for Norsk studentorganisasjon 2016-2019 vedtas. LM6 05.03-16 Handlingsplan Handlingsplan for NSO 2016/2017 vedtas. LM6 05.04-16 Utdanningspolitisk plattform Utdanningspolitisk plattform revideres. LM6 05.05-16 Velferdspolitisk plattform Velferdspolitisk plattform revideres. Protokollen med vedtatte dokumenter fra landsmøtet 2016 finnes i sin helhet på student.no 1 Landsmøtet 2016 hadde følgende møteledelse: Alexander S. Løtvedt, Daniel H. Rugaas, Håkon Ohren, Madeleine Lorås, Mari Berdal Djupvik og Tuva A. Wettland 1 Protokoll landsmøte 6 2016: http://student.no/content/uploads/2014/05/protokoll-lm6-2016.pdf Vedlegg 1 til sak LM7 01.03-17: Årsrapport 2016 side 4

38 49 50 51 52 53 54 55 Sentralstyret Sentralstyret (SST) er organisasjonens øverste organ mellom landsmøtene. Sentralstyret består av 13 personer som årlig velges av landsmøtet. Det velges også inntil 13 vara. I 2016 har sentralstyret har hatt følgende sammensetning: Fra 1. juli 2015 til 30. juni 2016 Medlem Anine Klepp Medlem Bjørn Dinesen Medlem Fredrik Bødtker Medlem Henrik Andersen Sveinsson Medlem Ine Sophie Atterås Medlem Johanne Vaagland Medlem Kine Nossen Medlem Marianne Andenæs Medlem Martin Fredheim Medlem Mats Johansen Beldo Medlem Ruben K. Haugland Medlem Simon Utseth Sandvåg Medlem Sondre Jahr Nygaard 1. vara Trine Mathisen 2. vara Michael Melbye 3. vara Marte Øien 4. vara Victoria sofie Hojem 5. vara Kaja Elisabeth de Ru 6. vara Ragna Staven 7. vara Christine Alveberg 8. vara Lasse Hjelle 9. vara Torgeir Lebesbye Fra 1. juli 2016 til 30. juni 2017: Medlem Andreas Olsbø Medlem Anine Klepp Medlem Christine Alveberg Medlem Christoffer Storm Alsvik Medlem Heidi Bang Medlem Ine Sophie Atterås Medlem Jone Trovåg Medlem Julie Paus-Knudsen Medlem Kristian Sjøli Medlem Magnus Brekke Nygaard Medlem Mats Johansen Beldo Medlem Michael Melbye Medlem Ola Kristoffer Nestvold 1. vara Ane Larsen Mjøen 2. vara Helene Sommerseth Bakkland 3. vara Thomas Gruer Haakonsen Vedlegg 1 til sak LM7 01.03-17: Årsrapport 2016 side 5

39 56 57 58 59 60 4. vara Linnea Reitan Jensen 5. vara Morten Grinna Nordmann 6. vara Ruben K. Haugland 7. vara Aleksander Martin Gjøsæter 8. vara Alina Käthe Wessels 9. vara William Giffen Sæbø Sentralstyret hadde følgende møter i 2016: SST4-15/16 26.-28. februar, SST5-15/16 20. april, SST6-15/16, 3.-4. juni, SST1-16/17 10. september, SST2-16/17 20. oktober og SST3-16/17 9.-10. desember. Følgende ble vedtatt: Saksnummer Sak Vedtak SST4 06.14-15/16 Søknad om medlemskap: Westerdals ACT Søknaden fra Studentsamfunnet ved Westerdals Oslo ACT om medlemskap i Norsk studentorganisasjon godkjennes. SST4 06.15.01-15/16 LM6 00.03-16 Godkjenning av forretningsorden Innstilling: Forretningsordenen for landsmøte 6 2016 godkjennes. SST4 06.15.02-15/16 LM6 01.03-16 Årsrapport for Norsk studentorganisasjon 2015 Innstilling: Årsrapporten for Norsk studentorganisasjon 2015 vedtas. SST4 06.15.03-15/16 LM6 02.02-16 Rammebudsjett for 2017 Innstilling: Rammebudsjett for 2017 vedtas. SST4 06.15.05-15/16 LM6 05.03-16 Handlingsplan for NSO 2016/2017 Innstilling: Handlingsplan for NSO 2016/2017 vedtas. SST4 06.15.06-15/16 LM6 05.04-16 Utdanningspolitisk plattform Innstilling: Utdanningspolitisk plattform revideres. SST4 06.15.07-15/16 LM6 05.05-16 Velferdspolitisk Innstilling: Velferdspolitisk SST5 06.16.08-15/16 SST5 06.16.11-15/16 plattform LM6 00.10-16 Godkjenning av delegater LM6 02.01-16 Regnskap for NSO 2015 (kun fondsdisponeringer) plattform revideres. Innstilling: - Delegater og varaer innmeldt korrekt innen fristen i vedtektene godkjennes. - Delegater og varaer innmeldt korrekt, men etter fristen i vedtektene, godkjennes. Innstilling: - kr 100 000 overføres til fond for utredninger. - kr 100 000 overføres til fond for internasjonale erfaringsmidler. - kr 300 000 overføres til fond for bevilgninger lokalt samarbeid. - kr 100 000 overføres til fond for alumnus og historieprosjekt. Vedlegg 1 til sak LM7 01.03-17: Årsrapport 2016 side 6

40 SST5 06.16.12-15/16 LM6 03.01-16 Resolusjoner (hvilke som skal behandles) - kr 190 491 overføres til annen egenkapital. Innstilling: Landsmøtet behandler følgende resolusjoner: - Pedagogisk merittering - Diagnose: Student - Vern av studenter som opplever mobbing og trakassering SST6 02.06-15/16 Revidering av økonomireglementet Økonomireglementet revideres. SST6 03.03-15/16 Resolusjoner Sentralstyret vedtar følgende resolusjoner: - Utdanning er ingen handelsvare - Bergenserklæringen SST6 05.05-15/16 Mandat for faglige og politiske komiteer 2016/2017 Mandat for faglige og politiske komiteer i NSO for perioden 2016/2017 vedtas. SST6 05.06-15/16 Revidering av retningslinjer for fond i NSO Retningslinjer for fond i NSO revideres. SST1 00.01.06-16/17 Forretningsorden for sentralstyret Forretningsordenen for sentralstyret 2016/2017 vedtas. SST1 03.01.01-16/17 Resolusjon om dansk studiestøtte Resolusjonen «Et angrep på kunnskapssamfunnet» vedtas. SST1 05.01-16/17 Politiske plattformer til revidering Internasjonal plattform og plattform for organisering og dimensjonering i høyere utdanning skal opp til behandling på landsmøtet i 2017. SST1 06.02-16/17 SST1 06.03-16/17 SST1 06.04-16/17 Møteplan for sentralstyret 2016/2017 - Sentralstyret fastsetter følgende møteplan: o SST2 20. oktober 2016 o SST3 9.-10. desember 2016 o SST4 3.-5. februar 2017 o SST5 23. mars 2017 o Landsmøtet 2017 24.- 26. mars 2017 o SST6 19.-20. mai 2017 - Tentativ årsplan for sentralstyret tas til orientering. Revidering av retningslinjer for rekruttering og oppnevninger Gjennomgang av NSOs politiske dokumenter Retningslinjene for rekruttering og oppnevninger revideres. - Politisk dokument om studiekvalitet og velferd er ikke gjeldende per 11.09.2016. Vedlegg 1 til sak LM7 01.03-17: Årsrapport 2016 side 7

41 - Politisk dokument om nasjonale studentombud er ikke gjeldende per 11.09.2016. - Politisk dokument om FoUbasert utdanning er ikke gjeldende per 11.09.2016. - Politisk dokument om stillingsvern for akademisk ansatte er ikke gjeldende per 11.09.2016. - Politisk dokument om digitalisering av høyere utdanning revideres på sentralstyremøte 6. - Politisk dokument om studiekvalitet revideres innen to år. - Det skal vedtas et nytt politisk dokument om karriereløp i akademia i løpet av de neste to årene. - Det skal vedtas et nytt boligpolitisk dokument i løpet av de neste to årene. - Sentralstyret ber landsmøtet om fullmakt til å avvikle eller revidere politiske dokumenter som landsmøtet har vedtatt. Dersom sentralstyret innvilges denne fullmakten tas det en vurdering av disse dokumentene på sentralstyremøte 6. SST2 03.02-16/17 Resolusjoner Resolusjonen Nei til et generelt forbud mot heldekkende hodeplagg vedtas. SST2 05.02-16/17 Mandat til arbeidsgruppe for utredning kostnadsnivå - Mandatet til arbeidsgruppen for utredning av NSOs kostnadsnivå vedtas. - Arbeidsgruppen for utredning av NSOs kostnadsnivå består av: o Kristian Sjøli fra sentralstyret/sentralstyr ets varaliste o Ida Austgulen fra en politisk komité o Én person fra arbeidsutvalget o Én person fra NSOs sekretariat o Sekretariatsleder fungerer som sekretær for arbeidsgruppen Vedlegg 1 til sak LM7 01.03-17: Årsrapport 2016 side 8

42 61 62 63 64 65 o AU skal oppnevne en representant fra NSOs medlemslag - Referansegruppens sammensetning er: o To personer fra sentralstyret (dette inkluderer også varalisten) o Én person fra arbeidsutvalget o Én person fra faglig komite for økonomiskadministrative fag o To personer fra NSOs medlemslag o Én person fra en annen interesseorganisasjon o Ola Nestvold og Andreas Olsbø fra sentralstyret velges til referansegruppen - AU gis fullmakt til å oppnevne personer til de øvrige vervene i arbeidsgruppen. Det settes en frist for at medlemslag skal kunne komme med innspill på kandidater. Denne skal ikke overstige 2 uker fra dagens dato. Kandidatene må levere et kandidatskjema. Dette må være innlevert innenfor samme frist. SST2 06.06-16/17 Foreløpig saksliste for landsmøtet 2017 Foreløpig saksliste til NSOs landsmøte 2017 vedtas. SST3 02.03-16/17 Spesifisert budsjett for NSO 2017 Spesifisert budsjett for NSO 2017 vedtas. SST3 05.03-16/17 Endringsforslag til NSOs vedtekter Arbeidsutvalget leverer endringsforslagene på vegne av sentralstyret. Protokollene med vedtatte dokumenter fra sentralstyremøtene finnes i sin helhet på student.no 2 Sentralstyret hadde følgende møteledelse i 2016: Martin Fredheim, Vilde Coward, Alexander Sæbø Løtvedt, Håkon Ohren, Daniel H. Rugaas, Mari B. Djupvik, Madeleine Lorås og Tuva A. Wettland. 2 Protokoller fra sentralstyrets møter i 2016: http://student.no/dokumenter/#protokoller Vedlegg 1 til sak LM7 01.03-17: Årsrapport 2016 side 9

43 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 Arbeidsutvalget Arbeidsutvalget (AU) består av seks personer som årlig velges av landsmøtet. Arbeidsutvalget har ansvar for den daglige driften og er den politiske ledelsen av organisasjonen. Arbeidsutvalget styrer arbeidet sitt blant annet ut fra handlingsplanen og øvrig politikk som vedtas av landsmøtet og sentralstyret. Hele arbeidsutvalget jobber fulltid fra NSOs kontorer i Oslo. I 2016 har arbeidsutvalget hatt følgende sammensetning: Fra 1. juli 2015 til 30. juni 2016 Leder Therese Eia Lerøen Nestleder Synne Grønvold Internasjonalt ansvarlig Helge Schwitters Fag- og forskningspolitisk ansvarlig Susann Strømsvåg Fag- og forskningspolitisk ansvarlig Tine Borg Velferds- og likestillingsansvarlig Jørgen Ringen Andersen Fra 1. juli 2016 til 30. juni 2017 Leder Marianne Andenæs Nestleder Pål Adrian Ryen Internasjonalt ansvarlig Christine Adriane Svendsrud Velferds- og likestillingsansvarlig Øystein Parelius Fag- og forskningspolitisk ansvarlig Madeleine Sjøbrend Fag- og læringsmiljøpolitisk ansvarlig Amund Thomassen Protokollene fra arbeidsutvalgets møter finnes i sin helhet på student.no 3 Politiske komiteer De politiske komiteene bistår resten av organisasjonen i utviklingen av NSOs politikk innenfor sine respektive områder. Komiteenes medlemmer møtes jevnlig for å jobbe med prioriteringene fra NSOs handlingsplan og mandatet fra sentralstyret. Hver komite består av fem personer, inkludert en leder. I 2016 har de politiske komiteene hatt følgende sammensetning: Fag- og forskningspolitisk komite Leder Madeleine Sjøbrend 01.07.2015 30.06.2016 Medlem Øyvind Dammerud 01.07.2015 30.06.2016 Medlem Kaja Elisabeth de Ru 01.07.2015 30.06.2016 Medlem Andreas Olsbø 01.07.2015 30.06.2016 Medlem Anne Helene Bakke 01.07.2015 30.06.2016 1. vara Sverre Gaupås 01.07.2015 30.06.2016 2. vara Jin Sigve Mæland 01.07.2015 30.06.2016 3. vara Steinar Olberg 01.07.2015 30.06.2016 Leder Kaja Elisabeth de Ru 01.07.2016 30.06.2017 3 Protokollene fra arbeidsutvalgets møter i 2015: http://student.no/dokumenter/#protokoller Vedlegg 1 til sak LM7 01.03-17: Årsrapport 2016 side 10

44 Medlem Alexander John Smith-Hald 01.07.2016 30.06.2017 Medlem Eivind A. Valestrand 01.07.2016 30.06.2017 Medlem Magne Bartlett 01.07.2016 30.06.2017 Medlem Stein Olav Romslo 01.07.2016 30.06.2017 1. vara Kristian Bjelbøle Bakken 01.07.2016 30.06.2017 2. vara Yngve Snarberg 01.07.2016 30.06.2017 Internasjonal komite Leder Inger Kristine Liodden 01.07.2015 30.06.2016 Medlem Camilla Hermansen 01.07.2015 30.06.2016 Medlem Ellen Helstad 01.07.2015 30.06.2016 Medlem Daniel Hernández Iniesta 01.07.2015 30.06.2016 Medlem Knut Frydenlund 01.07.2015 30.06.2016 1. vara Oda Berntzen 01.07.2015 30.06.2016 2. vara Karethe Nedrebø Eide 01.07.2015 30.06.2016 3. vara Mirela Cacan 01.07.2015 30.06.2016 Leder Knut Frydenlund 01.07.2016 30.06.2017 Medlem Kristina Muñoz Ledo Klakegg 01.07.2016 30.06.2017 Medlem Johanne Vaagland 01.07.2016 30.06.2017 Medlem Ingvild Marie Sørlie 01.07.2016 30.06.2017 Medlem Camilla Hermansen 01.07.2016 30.06.2017 1. vara Aurora Hårtveit 01.07.2016 30.06.2017 2. vara Erlend Søbye Grønvold 01.07.2016 30.06.2017 2. vara Nikolai Refshal Hansen 01.07.2016 01.07.2016 Læringsmiljøpolitisk komite Leder Marte Øien 01.07.2016 30.06.2017 Medlem Sunniva Marie Hustoft 01.07.2016 30.06.2017 Medlem Ida Austgulen 01.07.2016 30.06.2017 Medlem Ruben Doornebal 01.07.2016 30.06.2017 Medlem Knut Figenschou 01.07.2016 25.10.2016 1. vara Sverre Hartveit 01.07.2016 25.10.2016 2. vara Einar Belck- Olsen 01.07.2016 30.06.2017 Medlem Sverre Hartveit 25.10.2016 30.06.2017 Velferds- og likestillingspolitisk komite Leder Christine Adriane Svendsrud 01.07.2015 30.06.2016 Medlem Linnea Reitan Jensen 01.07.2015 30.06.2016 Medlem Aleksander Martin Gjøsæter 01.07.2015 30.06.2016 Medlem Jone Trovåg 01.07.2015 30.06.2016 Medlem Maria Terese Kittilsen 01.07.2015 30.06.2016 1. vara Simen Lindgaard 01.07.2015 30.06.2016 2. vara Tom Gunnar Kallekleiv Bårtvedt 01.07.2015 30.06.2016 3. vara Steffen Eriksen Haneboe 01.07.2015 30.06.2016 Leder Jonas Strisland 01.07.2016 30.06.2017 Medlem Kai Steffen Østensen 01.07.2016 30.06.2017 Vedlegg 1 til sak LM7 01.03-17: Årsrapport 2016 side 11

45 83 84 85 86 87 88 89 90 91 Medlem Steffen Eriksen Haneboe 01.07.2016 30.06.2017 Medlem Maiken Vasset Størkersen 01.07.2016 30.06.2017 Medlem Aleksander Martin Gjøsæter 01.07.2016 30.06.2017 1. vara Simen Eriksen 01.07.2016 30.06.2017 2. vara Fatema Al-Musawi 01.07.2016 30.06.2017 3. vara Stine Dahl 01.07.2016 30.06.2017 Faglige komiteer De faglige komiteene er rådgivende overfor resten av organisasjonen i utviklingen av NSOs politikk innenfor sine respektive fagfelt. Komiteenes medlemmer møtes jevnlig for å jobbe med prioriteringene fra NSOs handlingsplan og mandatet fra sentralstyret. Hver komite består av fire personer, inkludert en leder. Faglig komite for realfag og faglig komite for teknologisk utdanning ble slått sammen til faglig komite for teknologi- og realfag fra og med 1. juli 2016. I 2016 har de faglige komiteene hatt følgende sammensetning: Faglig komite for helse- og sosialfag Leder Tom Gunnar Kallekleiv Bårtvedt 01.07.2015 30.06.2016 Medlem Camilla Jenshus 01.07.2015 15.01.2016 Medlem Ida Susanna Fattah 01.07.2015 12.02.2016 Medlem Endré Wenz 01.07.2015 30.06.2016 1. vara Peter Øverlie 01.07.2015 30.06.2016 2. vara Marte Løkken 01.07.2015 30.06.2016 3. vara Torfinn Støve Madssen 01.07.2015 30.06.2016 Leder Jorun Hansebråten 01.07.2016 30.06.2017 Medlem Gina Kornelia Bruun Torvik 01.07.2016 30.06.2017 Medlem Silje Reitan 01.07.2016 30.06.2017 Medlem Ansar Qadeer 01.07.2016 30.06.2017 Faglig komite for humanistiske fag Leder Arnfinn Storsveen 01.07.2015 30.06.2016 Leder Rolf Bjarne Larsen 01.07.2016 01.07.2016 Faglig komite for juridiske fag Medlem Lars Sørensen 01.07.2015 30.06.2016 Medlem Eirik Gjerde Angelsen 01.07.2015 30.06.2016 Medlem Sankalp Nagothu 10.09.2015 30.06.2016 Leder Ruben K. Haugland 01.07.2016 30.06.2017 Medlem Aleksander Milde 01.07.2016 30.06.2017 Medlem Margrete Mork Müller 01.07.2016 30.06.2017 Medlem Amina Ibrahim 01.07.2016 30.06.2017 Vedlegg 1 til sak LM7 01.03-17: Årsrapport 2016 side 12

46 Faglig komite for kunst- og designfag Leder Kine Nossen 01.07.2016 30.06.2017 Medlem Arild Våge Berge 01.07.2016 30.06.2017 Medlem Steinar Olberg 01.07.2016 30.06.2017 Medlem Linnea Reitan Jensen 01.07.2016 30.06.2017 Faglig komite for lærerutdanning og utdanningsvitenskap Leder Morten Telle 01.07.2015 30.06.2016 Medlem Anders Skaug 01.07.2015 30.06.2016 Medlem Kjærsti Rønneberg 01.07.2015 30.06.2016 Medlem Line Willersrud 01.07.2015 30.06.2016 1. vara Hedda E. Vestad 01.07.2015 30.06.2016 2. vara Jonas Nilsen 01.07.2015 30.06.2016 3. vara Hedda Greni 01.07.2015 30.06.2016 Leder Bjørn Iversen 01.07.2016 30.06.2017 Medlem Rebekka Opsal 01.07.2016 30.06.2017 Medlem Ida Gahnstrøm Andersen 01.07.2016 30.06.2017 Medlem Pål Jakobsen 27.10.2016 30.06.2017 Faglig komite for realfag Leder Vebjørn Andersson 01.07.2015 30.06.2016 Medlem Roymond Olsen 01.07.2015 30.06.2016 Medlem Bendik Deraas 01.07.2015 30.06.2016 Medlem Jonas Virtanen 26.11.2015 30.06.2016 Faglig komite for samfunnsvitenskapelige fag Medlem Kent Rosenby 01.07.2015 30.06.2016 Medlem Magnus Brekke Nygaard 01.07.2015 30.06.2016 Leder Christine Alveberg 10.09.2015 30.06.2016 Medlem Simen Hunding Strømme 26.09.2015 31.03.2016 Leder Anne Helene Bakke 01.07.2016 30.06.2017 Medlem Nina Jeanette Tollehaug 01.07.2016 30.06.2017 Medlem Fatema Al-Musawi 01.07.2016 30.06.2017 Medlem Amna Drace 01.07.2016 30.06.2017 Faglig komite for teknologirealfag Leder Henrik Andersen Sveinsson 01.07.2016 30.06.2017 Medlem Yngve Snarberg 01.07.2016 30.06.2017 Medlem Torbjørn Smith 01.07.2016 30.06.2017 Medlem Linn Therese Østby 01.07.2016 30.06.2017 Faglig komite for teknologisk utdanning Leder William Giffen Sæbø 01.07.2015 30.06.2016 Vedlegg 1 til sak LM7 01.03-17: Årsrapport 2016 side 13

47 Medlem Magnus Bjerke 01.07.2015 30.06.2016 Medlem Tina Årikstad Sørensen 01.07.2015 30.06.2016 Medlem Yngve Snarberg 01.07.2015 30.06.2016 1. vara Martine Rønsåsbjørg 01.07.2015 30.06.2016 Faglig komite for økonomiskadministrative fag Leder Tommy Bjørnødegård 01.07.2015 30.06.2016 Medlem Morten Grinna Nordmann 01.07.2015 30.06.2016 Medlem Ingvild Mageli 01.07.2015 30.06.2016 Medlem Hana Colakovic 01.07.2015 30.06.2016 1. vara Simen Lindgaard 01.07.2015 30.06.2016 Leder Helene Vedal 01.07.2016 30.06.2017 Medlem Petter Stai 01.07.2016 30.06.2017 Medlem Jonas Caesar Steen- Hansen 01.07.2016 30.06.2017 Medlem Christian August Buchholdt 01.07.2016 30.06.2017 92 93 94 95 Valgkomiteen Komiteen innstiller også på kandidater til arbeidsutvalget, sentralstyret og ledere for de faglige og politiske komiteene. Landsmøtet velger fire medlemmer til valgkomiteen, inkludert en leder. I 2016 har valgkomiteen hatt følgende sammensetning: Leder Lasse Heggedal 01.07.2015 30.06.2016 Medlem Karen Marie Skaret 01.07.2015 30.06.2016 Medlem Tord Øverland 01.07.2015 30.06.2016 Medlem Eirin Vetaas 01.07.2015 30.06.2016 Medlem Ingelin Rendal Johansen 01.07.2015 29.03.2016 Leder Synne Grønvold 01.07.2016 30.06.2017 Medlem Vegard Vikøren 01.07.2016 30.06.2017 Medlem Anne Marte Holand 01.07.2016 30.06.2017 Medlem Trond Ødegård 01.07.2016 30.06.2017 Medlem André Almås Christiansen 01.07.2016 30.06.2017 96 97 98 99 100 101 102 Kontrollkomiteen Kontrollkomiteens (KK) hovedoppgave er å sikre at organisasjonen drives etter gjeldende styringsdokumenter, inkludert vedtekter og prinsipprogram. Komiteen har møteplikt på landsmøtet og er til stede på sentralstyrets møter. Kontrollkomiteen består av fire personer. For at det skal være overlapp mellom periodene, velger landsmøtet hvert år to medlemmer til komiteen. Kontrollkomiteens medlemmer sitter to perioder. I 2016 har kontrollkomiteen hatt følgende sammensetning: Medlem Eline Stølan 01.07.2014 30.06.2016 Medlem Anne Marte Holand 01.07.2014 30.06.2016 Medlem Sindre Dueland 01.07.2015 30.06.2017 Medlem Bjørn-Åge Nilsen 01.07.2015 30.06.2017 Vedlegg 1 til sak LM7 01.03-17: Årsrapport 2016 side 14

48 Medlem Eivind Seljestad 01.07.2016 30.06.2018 Medlem Bjørn Dinesen 01.07.2016 30.06.2018 103 104 105 106 107 Vedtektskomiteen Vedtektskomiteen (VTK) behandler innkomne endringsforslag til NSOs vedtekter, og innstiller til landsmøtet. Vedtektskomiteen består av tre personer som velges av sentralstyret. I 2016 har vedtektskomiteen hatt følgende sammensetning: Medlem Jin Sigve Mæland 06.11.2015 30.06.2016 Medlem Christine Alveberg 06.11.2015 30.06.2016 Medlem Bjørn Dinesen 06.11.2015 30.06.2016 Medlem Svein-Martin Stenseth 01.07.2016 30.06.2017 Medlem Aurora Skagen 01.07.2016 30.06.2017 Medlem Stein Olav Romslo 01.07.2016 30.06.2017 108 109 110 111 112 Prinsipprogramkomiteen Prinsipprogramkomiteen (PPK) utarbeider forslag til revidert prinsipprogram for NSO. Landsmøtet velger ordinært en prinsipprogramkomite hvert tredje år. Komiteen innstiller direkte til landsmøtet. I 2016 har prinsipprogramkomiteen hatt følgende sammensetning: Leder Ådne Hindenes 01.07.2015 30.06.2016 Medlem Britt-Marie Andersson 01.07.2015 30.06.2016 Medlem Gjermund Håkonseth 01.07.2015 30.06.2016 Medlem Ingrid Moe Albrigtsen 01.07.2015 30.06.2016 Medlem Karoline Soot 01.07.2015 30.06.2016 113 114 ANSATTE I NORSK STUDENTORGANISASJON Følgende har vært ansatt i 2016: Sekretariatsleder Helga Aalberg Skau Administrasjonskonsulent Bjørn-Anders Hind Hind Politisk rådgiver Karsten Werner Nielsen Politisk rådgiver Wenche D. Åsheim IKT-konsulent Tord K. Kristensen Økonomikonsulent Marianne Wergeland Organisasjonsrådgiver Marie Gjerde Rolandsen Politisk rådgiver Janne Nyhus Politisk rådgiver, permisjon 01.08.2016-01.08.2017 Aengus Ó Maoláin Politisk rådgiver, vikariat fra 07.10.2016-01.08.2017 Nesteren Hasani Kontormedarbeider 30 % Habon Beegsi Prosjektkoordinator, BM70, prosjektstilling 25 %, 01.11.2015 til 31.05.2016 Monica Beeder Prosjektstilling, historieprosjekt, 25.09.2016-25.10.2016 Daniel Rugaas Vedlegg 1 til sak LM7 01.03-17: Årsrapport 2016 side 15

49 115 116 117 118 119 120 STUDENTREPRESENTANTER I EKSTERNE UTVALG NSO nominerer og oppnevner studentrepresentanter til en rekke eksterne råd, styrer og utvalg. Dette inkluderer blant annet forberedende, rådgivende og beslutningstakende utvalg opprettet av Kunnskapsdepartementet (KD) og Universitets- og høgskolerådet (UHR). Det er anledning for alle studenter å stille til de eksterne utvalgene som NSO nominerer eller oppnevner til. Følgende studentrepresentanter har representert NSO i eksterne utvalg i 2016: Forsvarsdepartementet Landsrådet for Heimevernet Vara Bård Husby 01.01.2014 31.12.2017 Espen Landsrådet for Heimevernet Medlem Bjordal Olsen 01.01.2015 31.12.2017 International Student Festival in Trondheim Studentenes fredspris Medlem Helge Schwitters 01.07.2015 30.06.2016 Studentenes fredspris Medlem Sondre Stai 06.05.2016 30.06.2017 IOP Norges Utdanningsfond Håvard Vederhus utdanningsfond Medlem Helge Schwitters 26.11.2015 30.06.2017 Kunnskapsdepartementet Arbeidsgruppe for utredning av nasjonal IKT-strategi for UHsektoren Kaja Elisabeth de Ru 15.10.2015 30.06.2016 Medlem Arbeidsgruppe for utredning av tilskuddsordning for private høgskoler Medlem Stein Olav Romslo 09.11.2016 30.06.2017 Ekspertkomite for vurdering av søknader om SFU Medlem Christine Alveberg 05.02.2016 31.12.2016 Felles klagenemnd for studentsaker etter UoH-loven 4-7 til 4-10 Medlem Madeleine Sjøbrend 01.04.2012 31.03.2016 Felles klagenemnd for studentsaker etter UoH-loven 4-7 til 4-10 Medlem Gjermund Aaseth Løkhaug 01.04.2012 31.03.2016 Felles klagenemnd for studentsaker etter UoH-loven 4-7 til 4-10 Vara Anja Ziolkowski 01.04.2012 30.03.2016 Felles klagenemnd for studentsaker etter UoH-loven 4-7 til 4-10 Vara Joakim Pedersen 01.04.2012 30.03.2016 Felles klagenemnd for studentsaker etter UoH-loven 4-7 til 4-10 Medlem Kine Nossen 01.04.2016 31.03.2018 Felles klagenemnd for studentsaker etter UoH-loven 4-7 til 4-10 Medlem Magnus Brekke Nygaard 01.04.2016 31.03.2018 Felles klagenemnd for studentsaker etter UoH-loven 4-7 til 4-10 Vara Ruben K. Haugland 01.04.2016 31.03.2018 Vedlegg 1 til sak LM7 01.03-17: Årsrapport 2016 side 16

50 Felles klagenemnd for studentsaker etter UoH-loven 4-7 til 4-10 Vara Mari Arnekleiv Bækkelund 01.04.2016 31.03.2018 GNIST arbeidsutvalget Medlem Madeléne Leidland 01.07.2015 30.06.2016 GNIST arbeidsutvalget Medlem Marita Vassnes 25.08.2016 30.06.2017 Ida GNIST arbeidsutvalget Vara Gahnstrøm Andersen 25.08.2016 30.06.2017 Rammeplanutvalget for femårig grunnskolelærerutdanning Medlem Tine Borg 26.08.2015 30.06.2016 Referansegruppen for Norges landrapport til OECD om ITP Medlem Madeléne Leidland 03.03.2016 30.06.2016 Styret for felles studieadministrativt tjenestesenter Medlem Kristian Myhre 01.01.2016 31.12.2017 Styret for felles studieadministrativt tjenestesenter Vara Håkon Ohren 04.08.2016 31.12.2017 Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen NOKUT - Klagenemda for høyere utdanning Therese Eia Lerøen 16.03.2015 31.12.2016 Medlem NOKUT - Klagenemda for høyere utdanning Vara Joanna Antoniak 16.03.2015 31.12.2016 NOKUT - Sakkyndige Medlem Trine Oftedal 15.10.2015 30.06.2016 Referansegruppen for sentre for fremragende utdanning (SFU) Medlem Sondre Jahr Nygaard 01.01.2016 30.06.2016 Sondre Jahr Nygaard 01.07.2015 30.06.2016 Utdanningskvalitetspriskomiteen Medlem Utdanningskvalitetspriskomiteen Medlem Kim Allgot 01.07.2016 30.06.2017 Utdanningskvalitetspriskomiteen Medlem Amna Drace 01.07.2016 30.06.2017 Nettverk for private høyskoler Nettverk for private høyskoler Medlem Tine Borg 01.07.2015 30.06.2016 Nettverk for private høyskoler Medlem Amund Thomassen 01.07.2016 30.06.2017 Nettverk for private høyskoler Vara Madeleine Sjøbrend 01.07.2016 30.06.2017 Norgesuniversitetet Ekspertgruppe for arbeidsliv og digitale læringsformer Mari Arnekleiv Bækkelund 01.07.2016 30.06.2018 Medlem Ekspertgruppe for digital vurdering Medlem Trond Ødegård 22.10.2015 30.06.2017 Ekspertgruppe for digitalisering og utdanningskvalitet Medlem Håvar Uhre Halvorsen 11.06.2015 30.06.2016 Styret i Norgesuniversitetet Medlem Marte Øien 01.01.2016 31.12.2017 Styret i Norgesuniversitetet Vara Ruben K. Haugland 01.01.2016 31.12.2017 Samordna opptak Nasjonal klagenemnd for opptak (Samordna opptak) Espen Bjordal Olsen 01.02.2015 31.01.2017 Medlem Nasjonal klagenemnd for opptak (Samordna opptak) Medlem Kari Ripel Eie 07.07.2015 31.01.2017 Nasjonal klagenemnd for opptak (Samordna opptak) Vara Maren Lunde 07.07.2015 09.09.2016 Vedlegg 1 til sak LM7 01.03-17: Årsrapport 2016 side 17

51 Nasjonal klagenemnd for opptak (Samordna opptak) Vara Caroline Lomsdalen Bendixen 29.09.2016 31.01.2017 Senter for internasjonalisering av utdanning Partnerskapsprogrammet for Nord-Ameria Medlem Nora Krokan 25.08.2016 30.06.2017 Partnerskapsprogrammet for Nord-Ameria Vara Programstyret for Eurasiaprogrammet og Russlandsprogrammet Medlem Joakim Christine Adriane Svendsrud 25.08.2016 30.06.2017 Pedersen Berg 01.07.2015 30.06.2016 Programstyret for NORPART Medlem Mirela Cacan 25.08.2016 30.06.2017 Programstyret for NORPART Vara Pål Adrian Ryen 25.08.2016 30.06.2017 Programstyret for UTFORSK Medlem Christine Adriane Svendsrud 25.08.2016 30.06.2017 Programstyret for UTFORSK Vara Mirela Cacan 25.08.2016 30.06.2017 Programutvalget for ordningen for norgeskunnskap i utlandet Medlem Erin Nordal 01.01.2016 31.12.2016 Styret for Senter for internasjonalisering av utdanning Medlem Helge Schwitters 01.07.2015 30.06.2016 Styret for Senter for internasjonalisering av utdanning Vara Jørgen Styret for Senter for internasjonalisering av utdanning Ringen Andersen 01.07.2015 30.06.2016 Christine Adriane Svendsrud 01.07.2016 30.06.2017 Medlem Styret for Senter for internasjonalisering av utdanning Vara Øystein Parelius 01.07.2016 30.06.2017 Staten lånekasse for utdanning Klagenemnda for Statens lånekasse for utdanning Vara Kristian Myhre 01.07.2015 30.06.2016 Klagenemnda for Statens lånekasse for utdanning Vara Ruben K. Haugland 01.07.2016 30.06.2017 Styret i Statens lånekasse for utdanning Medlem Jørgen Ringen Andersen 01.07.2015 30.06.2016 Styret i Statens lånekasse for utdanning Vara Synne Grønvold 01.07.2015 30.06.2016 Styret i Statens lånekasse for utdanning Medlem Øystein Parelius 01.07.2016 30.06.2017 Styret i Statens lånekasse for utdanning Vara Pål Adrian Ryen 01.07.2016 30.06.2017 Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond Styret i SAIH Medlem Helge Schwitters 01.07.2015 30.06.2016 Styret i SAIH Vara Johanne Vaagland 01.07.2015 30.06.2016 Styret i SAIH Medlem Christine Adriane Svendsrud 01.07.2016 30.06.2017 Styret i SAIH Vara Sondre Stai 01.07.2016 30.06.2017 Vedlegg 1 til sak LM7 01.03-17: Årsrapport 2016 side 18

52 Universitets- og høgskolerådet Analysegruppe for harmonisering av karakterskalaen Medlem Madeleine Sjøbrend 26.11.2015 30.06.2016 Analysegruppe for harmonisering av karakterskalaen Medlem Stein Olav Romslo 25.08.2016 30.06.2017 Arbeidsgruppe - Strategi for fremmedspråksatsing Medlem Silje Christine Andersen 12.11.2015 30.06.2016 Arbeidsgruppe for bestått/ikke bestått Medlem Madeleine Sjøbrend 01.07.2015 30.06.2016 Arbeidsgruppen for vurdering av de generelle karakterbeskrivelsene Medlem Susann Strømsvåg 25.08.2016 30.06.2017 Arbeidsutvalget til NRØA Medlem Tommy Bjørnødegård 01.07.2015 30.06.2016 Det nasjonale fakultetsmøtet for humaniora Medlem Vilde Coward 02.03.2015 30.06.2016 Det nasjonale fakultetsmøtet for humaniora Medlem Knut Jørgen Vie 01.07.2015 30.06.2016 Det nasjonale fakultetsmøtet for humaniora Medlem Vidar Tyldum Fillingsnes 01.07.2016 30.06.2017 Det nasjonale fakultetsmøtet for humaniora Medlem Knut Figenschou 01.07.2016 30.06.2017 Det nasjonale fakultetsmøtet for juridiske fag Medlem Stine Moengen Holst 01.07.2015 30.06.2016 Det nasjonale fakultetsmøtet for juridiske fag Medlem Eirik Gjerde Angelsen 01.07.2015 30.06.2016 Det nasjonale fakultetsmøtet for juridiske fag Medlem Aleksander Milde 01.07.2016 30.06.2017 Det nasjonale fakultetsmøtet for juridiske fag Medlem Ruben K. Haugland 01.07.2016 30.06.2017 Det nasjonale fakultetsmøtet for juridiske fag Vara Sindre Bjørheim 01.07.2016 30.06.2017 Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag Medlem Roymond Olsen 01.07.2015 30.06.2016 Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag Medlem Vebjørn Andersson 01.07.2015 30.06.2016 Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag Medlem Bendik Deraas 01.07.2016 30.06.2017 Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag Medlem Roymond Olsen 01.07.2016 30.06.2017 Det nasjonale fakultetsmøtet for samfunnsvitenskapelige fag Medlem Christine Alveberg 01.07.2015 30.06.2016 Det nasjonale fakultetsmøtet for samfunnsvitenskapelige fag Medlem Magnus Brekke Nygaard 01.07.2015 30.06.2016 Det nasjonale fakultetsmøtet for samfunnsvitenskapelige fag Medlem Ruben K. Haugland 01.07.2016 30.06.2017 Det nasjonale fakultetsmøtet for samfunnsvitenskapelige fag Medlem Aleksander Martin Gjøsæter 25.08.2016 30.06.2017 Forskningsutvalget Medlem Susann Strømsvåg 01.07.2015 30.06.2016 Forskningsutvalget Vara Tine Borg 01.07.2015 30.06.2016 Forskningsutvalget Medlem Madeleine Sjøbrend 01.07.2016 30.06.2017 Vedlegg 1 til sak LM7 01.03-17: Årsrapport 2016 side 19

53 Forskningsutvalget Vara Amund Thomassen 01.07.2016 30.06.2017 Nasjonal fagstrategisk enhet for helse- og sosialfag Medlem Tom Gunnar Kallekleiv Bårtvedt 01.07.2015 30.06.2016 Nasjonal fagstrategisk enhet for helse- og sosialfag Medlem Ida Susanna Fattah 01.07.2015 30.06.2016 Nasjonal fagstrategisk enhet for helse- og sosialfag Medlem Jorun Hansebråten 01.07.2015 30.06.2016 Nasjonal fagstrategisk enhet for helse- og sosialfag Medlem Eivind A. Valestrand 05.11.2015 30.06.2016 Nasjonal fagstrategisk enhet for helse- og sosialfag Medlem Silje Reitan 01.07.2016 30.06.2017 Nasjonal fagstrategisk enhet for helse- og sosialfag Medlem Eivind A. Valestrand 01.07.2016 30.06.2017 Nasjonal fagstrategisk enhet for helse- og sosialfag Medlem Jorun Hansebråten 01.07.2016 30.06.2017 Nasjonal fagstrategisk enhet for helse- og sosialfag Medlem Torfinn Støve Madssen 01.07.2016 30.06.2017 Nasjonal fagstrategisk enhet for samisk høyere utdanning og forskning Medlem Marion Aslaksen Ravna 17.12.2015 30.06.2016 Nasjonalt fagråd for asiatiske og afrikanske fag Medlem Henrik Johansen 01.07.2015 30.06.2016 Nasjonalt fagråd for asiatiske og afrikanske fag Medlem Hummam Bhutta 01.07.2015 30.06.2016 Assad Nasjonalt fagråd for biofag Medlem Mohammad Munir 03.03.2016 30.06.2016 Ida Nasjonalt fagråd for biofag Medlem Cathrine Sandli 03.03.2016 30.06.2016 Ida Cathrine Sandli 01.07.2016 30.06.2017 Nasjonalt fagråd for biofag Medlem Nasjonalt fagråd for drama- og teaterfag Medlem Linn Sørvig 01.07.2015 30.06.2016 Nasjonalt fagråd for filosofi og idehistorie Medlem Kjetil Holtmon Akø 01.07.2015 30.06.2016 Nasjonalt fagråd for filosofi og idehistorie Medlem Per Ivan Grini 01.07.2015 30.06.2016 Nasjonalt fagråd for gresk og latin Medlem Gina Othelie Green 01.07.2015 30.06.2016 Nasjonalt fagråd for gresk og latin Medlem Kristoffer Aunevik 01.07.2015 30.06.2016 Nasjonalt fagråd for idrett Medlem Maria Hagen 01.07.2015 30.06.2016 Nasjonalt fagråd for idrett Medlem Anne Tjønndal 01.07.2015 30.06.2016 Nasjonalt fagråd for idrett Medlem Anne Tjønndal 01.07.2016 30.06.2017 Nasjonalt fagråd for idrett Medlem Maria Hagen 01.07.2016 30.06.2017 Nasjonalt fagråd for informatikk Medlem Sverre Johann Bjørke 24.11.2016 30.06.2017 Nasjonalt fagråd for mediestudier Medlem Arnfinn Storsveen 01.07.2015 30.06.2016 Nasjonalt fagråd for statsvitenskap Medlem Tale Krogsæter Aarre 01.07.2015 30.06.2016 Nasjonalt fagråd for statsvitenskap Medlem Sharjeel Ahmad 01.07.2015 30.06.2016 Vedlegg 1 til sak LM7 01.03-17: Årsrapport 2016 side 20

54 Nasjonalt fagråd for statsvitenskap Medlem Ruben K. Haugland 01.07.2016 30.06.2017 Nasjonalt fagråd for statsvitenskap Medlem Tale Krogsæter Aarre 01.07.2016 30.06.2017 Nasjonalt fagråd for tegnspråk og tolkning Medlem Ann Beathe Dimmen Sæther 15.01.2015 30.06.2016 Nasjonalt fagråd for tegnspråk og tolkning Medlem Claes Krogsgaard Ericsson 30.01.2015 30.06.2016 Nasjonalt fagråd for tysk Medlem Øyvind Sundstrøm 01.07.2015 30.06.2016 Nasjonalt fagråd for tysk Medlem Astrid Skogvang 01.07.2016 30.06.2017 Nasjonalt fagråd for utviklingsstudier Medlem Sunniva Marie Hustoft 01.07.2016 30.06.2017 Nasjonalt profesjonsråd for barnevern Medlem Annette Lindseth 01.07.2016 30.06.2017 Nasjonalt profesjonsråd for barnevern Medlem Geir Kristian Bendiksen 01.07.2016 30.06.2017 Nasjonalt profesjonsråd for designutdanning Medlem Christine Adriane Svendsrud 05.11.2015 30.06.2016 Nasjonalt profesjonsråd for designutdanning Medlem Christina Evelyn Dang 01.07.2016 30.06.2017 Nasjonalt profesjonsråd for ergoterapi og ortopediingeniørfag Medlem Martin Minde 16.03.2015 30.06.2016 Nasjonalt profesjonsråd for ergoterapi og ortopediingeniørfag Medlem Jakob Eidal 16.03.2015 30.06.2016 Nasjonalt profesjonsråd for ergoterapi og ortopediingeniørfag Nasjonalt profesjonsråd for ergoterapi og ortopediingeniørfag Vara Kristin Tufteland Kroken 07.04.2016 30.06.2016 Signe Rottem Dahl 01.07.2016 30.06.2017 Medlem Nasjonalt profesjonsråd for ergoterapi og ortopediingeniørfag Medlem Siri Eidnes 01.07.2016 30.06.2017 Nasjonalt profesjonsråd for ergoterapi og ortopediingeniørfag Bettina Nordbø Tranøy 01.07.2016 30.06.2017 Medlem Nasjonalt profesjonsråd for ernæring Medlem Kjersti Rennestraum 02.03.2015 24.02.2016 Nasjonalt profesjonsråd for ernæring Medlem Siri Halland Nesse 03.03.2016 30.06.2016 Nasjonalt profesjonsråd for ernæring Medlem Helene Kongerud 01.07.2016 30.06.2017 Nasjonalt profesjonsråd for ernæring Medlem Siri Halland Nesse 01.07.2016 30.06.2017 Nasjonalt profesjonsråd for farmasiutdanning Medlem Andreas Thorbjørnsrud 03.12.2015 30.06.2016 Nasjonalt profesjonsråd for farmasiutdanning Medlem Torbjørn Jonassen 01.07.2016 30.06.2017 Nasjonalt profesjonsråd for farmasiutdanning Medlem Andreas Thorbjørnsrud 01.07.2016 30.06.2017 Vedlegg 1 til sak LM7 01.03-17: Årsrapport 2016 side 21

55 Nasjonalt profesjonsråd for fysioterapi Medlem Markus Fosseli 01.07.2015 30.06.2016 Nasjonalt profesjonsråd for fysioterapi Medlem Daniel Solheim 26.11.2015 30.06.2016 Nasjonalt profesjonsråd for fysioterapi Medlem Daniel Solheim 01.07.2016 30.06.2017 Nasjonalt profesjonsråd for medisin Medlem Asad Ali 01.07.2015 30.06.2016 Nasjonalt profesjonsråd for medisin Medlem Asad Ali 01.07.2016 30.06.2017 Nasjonalt profesjonsråd for medisin Medlem Torfinn Støve Madssen 01.07.2016 30.06.2017 Nasjonalt profesjonsråd for odontologi Medlem Badra Hussain 01.07.2015 30.06.2016 Nasjonalt profesjonsråd for psykologiutdanning Medlem Anders Lillevik Thorsen 01.07.2015 30.06.2016 Nasjonalt profesjonsråd for psykologiutdanning Medlem Kristoffer Wilhelmsen 25.08.2016 30.06.2017 Nasjonalt profesjonsråd for radiografiutdanning Medlem Marianne Strømodden 01.07.2015 30.06.2016 Nasjonalt profesjonsråd for radiografiutdanning Medlem Morten Borgen 14.04.2016 30.06.2016 Nasjonalt profesjonsråd for radiografiutdanning Medlem Morten Borgen 01.07.2016 30.06.2017 Nasjonalt profesjonsråd for radiografiutdanning Medlem Marianne Strømodden 01.07.2016 30.06.2017 Nasjonalt profesjonsråd for sosialt arbeid og velferdsfag Medlem Cornelia Rendum 01.07.2016 30.06.2017 Nasjonalt profesjonsråd for sosialt arbeid og velferdsfag Medlem Hanna Joelsson 01.07.2016 30.06.2017 Nasjonalt profesjonsråd for sykepleie Medlem Mia Andresen 01.07.2015 30.06.2016 Nasjonalt profesjonsråd for sykepleie Medlem Jorun Hansebråten 03.12.2015 30.06.2016 Nasjonalt profesjonsråd for sykepleie Medlem Jorun Hansebråten 01.07.2016 30.06.2017 Nasjonalt profesjonsråd for sykepleie Medlem Cathrine Villemo Tallaksen Svendsen 01.07.2016 30.06.2017 Nasjonalt profesjonsråd for vernepleie Medlem Joakim Bunjaku Bakke 01.07.2016 30.06.2017 Nasjonalt profesjonsråd for vernepleie Medlem Line Bekkelund 01.07.2016 30.06.2017 Nasjonalt råd for kunstnerisk utviklingsarbeid Medlem Steinar Olberg 01.07.2016 30.06.2017 Nasjonalt råd for lærerutdanning Medlem Anders Skaug 01.07.2015 30.06.2016 Nasjonalt råd for lærerutdanning Medlem Hedda E. Vestad 01.07.2015 30.06.2016 Nasjonalt råd for lærerutdanning Medlem Morten Telle 01.07.2015 30.06.2016 Nasjonalt råd for lærerutdanning Medlem Rebekka Opsal 01.07.2016 30.06.2017 Nasjonalt råd for lærerutdanning Medlem Silje Marie Bentzen 01.07.2016 30.06.2017 Ida Nasjonalt råd for lærerutdanning Medlem Gahnstrøm Andersen 01.07.2016 30.06.2017 Nasjonalt råd for lærerutdanning Medlem Hedda E. Vestad 01.07.2016 30.06.2017 Vedlegg 1 til sak LM7 01.03-17: Årsrapport 2016 side 22

56 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Medlem Yngve Snarberg 01.07.2015 30.06.2016 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Medlem Jørgen Apeland 01.07.2015 30.06.2016 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Medlem William Giffen Sæbø 01.07.2015 30.06.2016 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Medlem Tina Årikstad Sørensen 01.07.2015 30.06.2016 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Medlem Yngve Snarberg 01.07.2016 30.06.2017 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Medlem Tina Årikstad Sørensen 01.07.2016 30.06.2017 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Medlem Linn Therese Østby 01.07.2016 30.06.2017 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Medlem Bjørn Dinesen 01.07.2016 30.06.2017 Nasjonalt råd for økonomiskadministrativ utdanning Medlem Simen Lindgaard 01.07.2015 30.06.2016 Nasjonalt råd for økonomiskadministrativ utdanning Medlem Morten Grinna Nordmann 01.07.2015 30.06.2016 Nasjonalt råd for økonomiskadministrativ utdanning Medlem Tommy Bjørnødegård 01.07.2015 30.06.2016 Nasjonalt råd for økonomiskadministrativ Jonas Steen- utdanning Medlem Caesar Hansen 01.07.2016 30.06.2017 Nasjonalt råd for økonomiskadministrativ utdanning Medlem Simen Lindgaard 01.07.2016 30.06.2017 Nasjonalt råd for økonomiskadministrativ utdanning Medlem Helene Vedal 24.11.2016 30.06.2017 Nasjonalt råd for økonomiskadministrativ utdanning Medlem Chris Alexander Stokvik 24.11.2016 30.06.2017 Norsk matematikkråd Medlem Marte Pedersen Stalsberg 01.07.2015 30.06.2016 Norsk matematikkråd Medlem Sigurd Nybø Vagstad 01.07.2015 30.06.2016 Norsk matematikkråd Medlem Sigurd Nybø Vagstad 01.07.2016 30.06.2017 Representantskapet til UHR Medlem Synne Grønvold 01.07.2015 30.06.2016 Representantskapet til UHR Medlem Therese Eia Lerøen 01.07.2015 30.06.2016 Samarbeidsorgan Helsedirektoratet og Universitets- og høgskolerådet Medlem Even Holth Rustad 19.03.2014 30.06.2016 Studieadministrativt utvalg i Universitets- og høgskolerådet Medlem Øyvind Dammerud 03.09.2015 30.06.2016 Studieadministrativt utvalg i Universitets- og høgskolerådet Medlem Knut Figenschou 03.03.2016 30.06.2016 Styret i Universitets- og høgskolerådet Medlem Synne Grønvold 01.07.2015 30.06.2016 Styret i Universitets- og høgskolerådet Medlem Therese Eia Lerøen 01.07.2015 30.06.2016 Styret i Universitets- og høgskolerådet Vara Susann Strømsvåg 01.07.2015 30.06.2016 Vedlegg 1 til sak LM7 01.03-17: Årsrapport 2016 side 23

57 Styret i Universitets- og høgskolerådet Vara Tine Borg 01.07.2015 30.06.2016 Styret i Universitets- og høgskolerådet Medlem Pål Adrian Ryen 01.07.2016 30.06.2017 Styret i Universitets- og høgskolerådet Medlem Marianne Andenæs 01.07.2016 30.06.2017 Styret i Universitets- og høgskolerådet Vara Amund Thomassen 01.07.2016 30.06.2017 Styret i Universitets- og høgskolerådet Vara Madeleine Sjøbrend 01.07.2016 30.06.2017 Utdanningsutvalget Medlem Tine Borg 01.07.2015 30.06.2016 Utdanningsutvalget Medlem Susann Strømsvåg 01.07.2015 30.06.2016 Utdanningsutvalget Vara Therese Eia Lerøen 01.07.2015 30.06.2016 Utdanningsutvalget Vara Synne Grønvold 01.07.2015 30.06.2016 Utdanningsutvalget Medlem Madeleine Sjøbrend 01.07.2016 30.06.2017 Utdanningsutvalget Medlem Amund Thomassen 01.07.2016 30.06.2017 Utdanningsutvalget Vara Marianne Andenæs 01.07.2016 30.06.2017 Utdanningsutvalget Vara Pål Adrian Ryen 01.07.2016 30.06.2017 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 ARRANGEMENT OG DELTAKELSE I tillegg til å arrangere sentralstyremøter og landsmøtet, har NSO blant annet arrangert konferanser, holdt kurs for medlemmer, og vært representert på internasjonale arrangement. Arrangement i regi av NSO Kursgruppesamling 8.-10. januar Ledersamling 5.-7. februar Regionmøter (Elverum, Bodø, Kristiansand) 1.-3. april Global Student Voice (GSV) seminar, Bergen, 9.-11. mai European Students Union (ESU) Board Meeting 70, Bergen, 12.-15. mai Avspark 5.-7. august Studentnach 15. august Kursgruppesamling 23.-24. september Høstkonferansen med ledersamling 21.-23. oktober 80-årsmarkering for den organiserte studentbevegelsen i Norge 19. november Kurs holdt for medlemmer 15.-17.1. HiOA 22.-24.1. Velferdstinget i Trondheim 22.-24.1. UiA 28.1. NDH 3.2. UiO 6.2. UiS 6.-7.2. NMBU 10.2. HiOA 12.-13.2. UiT 12.-14.2. NTNU Vedlegg 1 til sak LM7 01.03-17: Årsrapport 2016 side 24

58 26.-27.2. HiSF 2.-3.3. UiA 9.3. HiOA 14.-17.4. NTNU 14.4. UiB 6.-8.5. UiB 09.-10.8. UiT 26.-28.8. Velferdstinget i Trondheim 6.9. HiVO 16.9. UiO 21.9. VTOA 23.9. HiL 26.9. NTNU 27.9. NTNU 30.9.-2.10. HiHM 30.9.-2.10. NPH 5.10. HiHM/HiL 7.10. UiO 12.10. UiT 14.10. HiL 19.10. UiT 19.10. UiA 26.10. LDH 26.-27.10. UiS 28.-30.10. HiB 29.10. HiSF 31.10. NiH 5.11. HiHM/HiL 7.11. UiO 22.-23.11. HSN 16.-18.12. UiT 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 Internasjonale arrangement hvor NSO har vært representert ICWG møte i arbeidsgruppen 29.-31. januar Internasjonaliseringskonferansen, SiU, 9.-10. mars European Students Convention 9.-12. mars Konferanse, Student-centered learning 7.-8. april Nordisk ordförande möte (NOM) 15.-17. april Congress on Student Solidarity 24.-28. juni #globalstudentvoice, Brasil, 19.-22. september European Students Convention 29. september til 2. oktober Study Session Budapest 16.-22. oktober Nordisk ordförande möte (NOM) 4.-6. november Landsmøte DSF 12.-13. november European Students Union (ESU) Board Meeting 71 28. november til 3. desember Vedlegg 1 til sak LM7 01.03-17: Årsrapport 2016 side 25

Landsmøtet Sakspapir 59 Møtedato 03.02.2017-05.02.2017 Ansvarlig Sentralstyret Saksnummer LM7 01.04-17 Gjelder Rapport om NSOs kostnadsnivå 1 2 Vedlegg i saken: 1. Rapport KØG Komite for økonomigjennomgang 3 RAPPORT OM NSOS KOSTNADSNIVÅ 4 5 6 FORMÅL Ta rapporten til komité for økonomigjennomgang (KØG) til orientering, samt diskutere resultatet av gjennomgangen. 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 SAKSPRESENTASJON Etter landsmøtets vedtak under behandling av handlingsplan for 2016/2017 ble det vedtatt at NSO skulle «utrede hvorvidt organisasjonens kostnadsnivå er fornuftig, og om det er mulig å redusere kostnader i organisasjonen uten dramatiske konsekvenser for gjennomslagsevnen.» For å arbeide med dette punktet besluttet sentralstyret under sentralstyremøte to i perioden 2016/2017 å nedsette en arbeidsgruppe for å gjennomgå kostnadsutviklingen i organisasjonen. Komite for økonomisk gjennomgang (KØG) ble opprettet med følgende mandat: Arbeidsgruppen skal utarbeide en rapport som inneholder: o En redegjørelse for kostnadsutviklingen til NSO fra stiftelsen i 2010 og frem til i dag. o En ekstern vurdering av hvilke aktiviteter som bidrar mest til NSOs politiske gjennomslag. o Komiteens vurdering av hvilke utgifter i rammebudsjettet som kan reduseres, sammenlignet med 2016, uten at det får dramatiske konsekvenser for gjennomslagsevnen til NSO. Arbeidsgruppen skal utarbeide spørsmål til referansegruppen og motta innspill. Rapporten avleveres innen 31. desember 2016. Gruppenes sammensetning finnes i rapporten. Arbeidet KØG har hatt tre møter i NSOs lokaler i Oslo, to halvdagsmøter og et heldagsmøte. I arbeidet med rapporten har komiteen benyttet seg av Google drive slik at alle kunne jobbe med dokumentet samtidig for å holde en jevn fremdrift, samt ha lik tilgang til all informasjon. Corporate Communications var med på to av møtene, først for å avklare oppdraget og et for å legge frem foreløpige funn. LM7 01.04-17 Rapport om NSOs kostnadsnivå 3 sider

34 35 60 22. desember ble rapporten sendt over til referansegruppen for innspill og kommentarer, disse ble jobbet inn i det endelige dokumentet ut av KØG og rapporten ble avlevert på fristen 31. desember. 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 VURDERING Sentralstyret synes KØG har levert et solid arbeid gitt den korte tidsrammen for arbeidet. Sentralstyret har vurdert funnene i KØGs rapport, og disse er blant annet sett i sammenheng og gjort rede for i våre politiske vurderinger for innstilling til rammebudsjettet og vedtekter. Det er dog sentralstyrets vurdering at alle eventuelle kutt i rammebudsjettet i større eller mindre grad kommer til å ha innvirkning på organisasjonens gjennomslagsevne. Sentralstyrets vurdering av eventuelle kutt i rammer: 4 Informasjonskostnader I rapporten foreslås det kutt i denne posten. Sentralstyret fraråder imidlertid å gjøre et slikt kutt nå, fordi 2018 er et valgår. Å begrense NSOs evne til å prioritere informasjonsarbeid i forbindelse med et valg ventes å slå negativt ut for organisasjonens gjennomslagskraft. 5 Personalkostnader Sentralstyret slutter seg til komiteens vurdering. 6 Kontordrift Sentralstyret slutter seg til komiteens vurdering. 7 Reiser og representasjon I rapporten foreslås det å kutte i kostnadene knyttet til reiser utland/icwg. NSO har i de siste årene vært en pådriver i det internasjonale arbeidet for å fremme en global studentstemme, i tråd med formålsparagrafen om å fremme studentengasjement nasjonalt så vel som internasjonalt. Etter gjennombruddet med signeringen av Bergenserklæringen i 2016, for å danne en global studentstemme, blir det spesielt viktig å opprettholde NSOs internasjonale engasjement. Derfor anbefaler sentralstyret å opprettholde budsjettposten som i 2017. 8 Sentralstyremøter Sentralstyret slutter seg til komiteens vurdering. 9 Landsmøte I rapporten foreslås det å kutte i posten. Budsjett for landsmøtet 2017 vedtatt på LM 2016, er imidlertid laget med utgangspunkt i redusert antall delegater. Sentralstyret støtter ikke anbefalingen om kutt, fordi anbefalingen ikke tar høyde for budsjettjusteringen som allerede er foretatt. 10 Komiteer Sentralstyret slutter seg til komiteens vurdering. 11 Konferanser I rapporten foreslås det å kutte posten til kr 1 540 000. Sentralstyret foreslår at kuttet hovedsakelig gjøres ved å avvikle dagens løsning for å arrangere regionmøter, og erstatte dem med ett felles formøte med opplæring for nye delegater og delegasjonsledere. LM7 01.04-17 Rapport om NSOs kostnadsnivå side 2

81 82 83 84 85 86 61 12 Frifond Denne posten er ikke gjenstand for kutt fordi midlene kommer fra LNU og ikke kan benyttes til andre formål. 13 Diverse kostnader Sentralstyret slutter seg til komiteens vurdering. 87 88 89 INNSTILLING Rapport om NSOs kostnadsnivå tas til orientering. LM7 01.04-17 Rapport om NSOs kostnadsnivå side 3

62 LM7 01.04-17 Rapport om NSOs kostnadsnivå vedlegg 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 VEDLEGG 1: RAPPORT OM NSOS KOSTNADSNIVÅ 1. Innledning På bakgrunn av handlingsplanen vedtatt på landsmøtet 2016, ble det på sentralstyremøte to (SST 2) vedtatt et mandat for å nedsette en arbeidsgruppe for å utrede kostnadsnivået i organisasjonen og mulige kutt. Fristen for å overlevere rapporten ble av sentralstyret satt til 31.12.16. Arbeidsgruppen har hatt to halvdagsmøter og et heldagsmøte i en periode på seks uker, og ferdigstilte rapporten 31.12.2016. Corporate Communications ble koblet på arbeidet for å få en ekstern vurdering, og deltok på to av møtene for avklaringer med tanke på oppdragets art, samt for presentasjon av en foreløpig rapport. Arbeidsgruppen bestod av følgende medlemmer: Pål Adrian Ryen Nestleder NSO Ida Austgulen Politisk komite, LMPK Mari Ingleson Medlem NHH Kristian Sjøli Sentralstyret Marie Gjerde Rolandsen Organisasjonsrådgiver NSO Helga Aalberg Skau Sekretariatsleder NSO, arbeidsgruppens sekretær Det ble i tillegg til arbeidsgruppen nedsatt en referansegruppe. Denne har hatt som oppgave å gi innspill på et utkast til rapporten etter spørsmål fra arbeidsgruppen. Innspillene ble tatt med inn i den ferdigstilte rapporten. Referansegruppen bestod av følgende medlemmer: Andreas Olsbø - Sentralstyret Ola Kristoffer Nestvold Sentralstyret Kai Steffen Østensen Medlemslag, UiA Even Opsal Medlemslag BI Christian Buchholdt FKØA Amund Thomassen Arbeidsutvalget Morten Edvardsen Annen interesseorganisasjon, El-bilforreningen Landsmøtet 2016 vedtok følgende punkt i handlingsplanen: Utrede hvorvidt organisasjonens kostnadsnivå er fornuftig, og om det er mulig å redusere kostnader i organisasjonen uten dramatiske konsekvenser for gjennomslagsevnen. Vedtatt mandat ved SST2 2016: Arbeidsgruppen skal utarbeide en rapport som inneholder: o En redegjørelse for kostnadsutviklingen til NSO fra stiftelsen i 2010 og frem til i dag. o En ekstern vurdering av hvilke aktiviteter som bidrar mest til NSOs politiske gjennomslag. 31 sider

63 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 o Komiteens vurdering av hvilke utgifter i rammebudsjettet som kan reduseres, sammenlignet med 2016, uten at det får dramatiske konsekvenser for gjennomslagsevnen til NSO. Arbeidsgruppen skal utarbeide spørsmål til referansegruppen og motta innspill. Spørsmål til referansegruppen Spørsmål 1: Hva kan kuttes i rapporten, og hva bør utdypes? Spørsmål 2: Stemmer rapportens innhold med referansegruppas opplevelse av virkelighetsbeskrivelsen? Spørsmål 3: Med grunnlag i rapporten, hva er din oppfatning av NSO sin økonomi? 2. Sammendrag NSOs landsmøte bestilte våren 2016 en utredning for organisasjonens kostnadsnivå og om det var mulig gå gjøre kutt uten at dette ville få dramatiske konsekvenser for gjennomslagsevnen. Det ble på Sentralstyremøte 2 høsten 2016 vedtatt et mandat og en prosess for hvordan dette skulle gjennomføres. Det ble bestemt at det skulle settes ned en arbeidsgruppe og en referansegruppe. Arbeidsgruppen har stått for arbeidet, herunder analyser og produksjon av rapport, og referansegruppen har vært involvert for å svare på spørsmål og komme med innspill på den endelige rapporten. I løpet av arbeidet har arbeidsgruppen, heretter referert til som KØG (komite for økonomigjennomgang), bestilt en ekstern evaluering av NSOs politiske arbeid. Denne er gjennomført av Corporate Communications (CC), som har holdt KØG løpende oppdatert på fremdriften i sitt arbeid. Denne rapporten har vært med på å danne et grunnlag når mulige innsparinger har blitt vurdert. KØG har gått gjennom regnskap, økonomirapporter, handlingsplaner og sett på deltakelse på NSOs arrangementer i sin analyse. Komiteen har på hver enkelt post i budsjett og regnskap sett på muligheter for innsparinger og eventuelle kutt. Gruppens brede sammensetning, samt den eksterne rapporten, har skapt mange gode diskusjoner på, og refleksjoner rundt organisasjonens drift. I sin forståelse av NSO sin gjennomslagskraft og hva som påvirker denne har den eksterne evalueringen vært sentral. Komiteen har avslutningsvis kommet med forslag til hva vi mener vil være mulige innsparinger som ikke vil ha dramatiske konsekvenser for gjennomslagsevne, men det er ikke slik at komiteen anbefaler samtlige. Komiteens anbefalte mulige innsparinger er på tilsammen kroner 843 000, eller 4,38 % sammenlignet med budsjettet for 2017. 3. Definisjoner og avgrensing 1.2. Norsk studentorganisasjon har til oppgave å ivareta og fremme studentenes interesser og rettigheter, fremme engasjement for nasjonale og internasjonale utdanningssaker blant studentene samt å representere sine medlemmer. Norsk studentorganisasjon er partipolitisk uavhengig. Gjennom handlingsplanen har landsmøtet bedt om en utredning av hvordan kostnadsnivået i NSO kan reduseres uten at dette får dramatiske konsekvenser for organisasjonens gjennomslagsevne. Vurderinger knyttet til NSOs oppbygging og struktur er ikke en del av arbeidsgruppens mandat, og Vedlegg 1 til sak LM7 01.04-17: Rapport om NSOs kostnadsnivå side 2

64 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 blir derfor heller ikke drøftet i denne rapporten. En organisasjonsgjennomgang ble gjennomført i 2012/2013 av en egen Komite for organisasjonsgjennomgang (KOG), og innspill fra denne har blitt benyttet i komiteens arbeid. Følgelig anser ikke komiteen det som sin rolle å legge ned arrangementer og arenaer som finnes i organisasjonen, men økonomien til disse vil bli berørt i rapporten. Arbeidsgruppen har basert sitt arbeid på mandatet fra sentralstyret, organisasjonens budsjetter og regnskap, handlingsplaner, samt en ekstern rapport fra Corporate Communications. I arbeidet har arbeidsgruppen, i tråd med sitt mandat, gjennomgående vektlagt sammenhengen mellom NSO sine utgifter og politiske gjennomslagsevne. Det er krevende å sette et kvantitativt mål for gjennomslagsevne, da gjennomslag kan ha mange former og det er mange aktiviteter som bidrar til gjennomslag. Formålet med NSO sitt arbeid og målestokken for dens gjennomslag er påvirkning på statsbudsjettet, stortingsmeldinger, lovendringer, og politiske prosesser som påvirker universitets- og høyskolesektoren. NSO jobber kontinuerlig med å forbedre studentenes studiehverdag både faglig og sosialt. Herunder studentboliger, tiltak både for å forebygge og forbedre psykisk helse, og styrke det faglige utbyttet gjennom varierte undervisningsformer og studentmedvirkning. Det er lett å observere endringer i lovverk og andre nasjonale prosesser, men NSO sin påvirkning og skyld i at disse forekommer er mer vanskelig å observere. Arbeidsgruppen har derfor bestilt en rapport fra Corporate Communications om NSO sitt politiske påvirkningsarbeid på nasjonalt nivå, og i hvilken grad dette arbeidet fører fram som tenkt. Med utgangspunkt i handlingsplanene som landsmøtet har vedtatt og den nevnte eksterne analysen, forsøker denne rapporten å si noe om hvorvidt NSO lykkes med å få gjennomslag, og hvilke aktiviteter som kan sies å bidra til dette. NSO sin formålsparagraf peker også på at organisasjonen skal fremme engasjement for nasjonale og internasjonale utdanningsaker blant studentene. Medlemmene skal representeres gjennom demokratiske prosesser for NSOs politiske og organisatoriske beslutninger. Dette hensynet må alltid ivaretas og danner et bakteppe for komiteens arbeid. På bakgrunn av regnskap, budsjetter, tidligere interne utredninger fra, deltakertall på arrangementer og prognoser for kommende år, har arbeidsgruppen jobbet med å besvare de andre mandatpunktene på en helhetlig måte. Mandatet nevner rammebudsjettet spesifikt, men arbeidsgruppen har sett seg nødt til å operere med de spesifiserte budsjettene og regnskapene for å oppnå nødvendig presisjon i sitt arbeid. Arbeidsgruppens anbefalinger til innsparinger går også i hovedsak til det spesifiserte budsjettet, med de følgene det vil få for rammene. Arbeidsgruppen har arbeidet med et prinsipp om konsensus for de veivalg og anbefalinger som har blitt gjort. Det foreligger følgelig ingen dissenser eller innvendinger fra medlemmene til den ferdige rapporten. 4. Gjennomslag med utgangspunkt i handlingsplaner (2012-2016) Studentkravet lyder som følger: - Bygging av 3000 studentboliger årlig i regi av studentsamskipnadene. - Studiestøtte pålydende 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) fordelt over 11 måneder. Vedlegg 1 til sak LM7 01.04-17: Rapport om NSOs kostnadsnivå side 3

65 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150 151 152 153 154 155 156 157 158 159 160 4.1 NSOs handlingsplaner Studentboliger og studiestøtte - Hovedprioriteringer Studentboliger og studentenes økonomi har vært nevnt i alle handlingsplanene fra 12/13 til 16/17, men det er ikke før i 13/14 det ble formulert at NSO hadde en tydelig hovedprioritering. Da var denne studentboliger, uten at det forelå et tallfestet mål. Studiestøtten blir her nevnt med mål om 1,5 G, men er ikke hevet frem som en hovedprioritet. Fra 14/15 har NSO to tydelige hovedprioriteringer, 11 måneders studiestøtte tilsvarende 1,5 G og 3000 studentboliger. Vi har sett stor fremgang i bygging av studentboliger de senere årene, og i budsjettet for 2017 er det bevilget penger til 2500 studentboliger. Gjennom bred enighet på Stortinget har det også blitt vedtatt en opptrappingsplan for å nå 11 måneders studiestøtte i 2020. Dette fører til at studiestøtten kommer til å øke i omfang, men det er ikke laget noen konkret plan for hvordan og eventuelt når målet om 1,5 G skal være oppnådd. Gratisprinsippet og lik rett til utdanning. Gratisprinsippet og lik rett til utdanning er pilarer som står sterkt i studentbevegelsen og er nevnt i alle handlingsplanene og arbeidsprogrammene i den aktuelle perioden, og som har vært oppe til debatt ved flere anledninger de siste årene. Dette gjelder spesielt det faktum at vi har gratis høyere utdanning for alle i Norge. Dette har blitt brakt på banen gjennom forslag om skolepenger for internasjonale studenter, blant annet som forslag i statsbudsjettet for 2015, men også til generell debatt gjennom leserinnlegg og kronikker. NSO, med god støtte fra samarbeidspartnere (organisasjoner og partier), har lykkes med å slå dette ned gang på gang. NSO er raskt ute dersom dette det løftes en debatt om skolepenger og er tydelige i sitt budskap. Undervisningsformer Studiekvalitet og undervisningsformer omfavner mye, men vi har her valgt å trekke frem de følgende punkter: - Digitalisering - Studentaktiv forskning - Open Access publisering Disse er gjengangere i flere av handlingsplanene og arbeidsprogrammene. Ved disse kan vi vise til varierende grad av gjennomslag. Digitalisering: Her har det vært tydelig hva NSO ønsker, men det er begrenset hva som kan gjøres på nasjonalt nivå. Digitalisering må også prioriteres i de enkelte institusjonenes budsjetter, og det er noen som har vært raskere på banene enn andre, dette på grunn av godt arbeid lokalt. Det er en tydelig trend i sektoren at det satses på digitalisering, men det er i hovedsak digital eksamen som har fått fokus så langt. Studentaktiv forskning: Her går arbeidet noe tregere, og det er vanskelig å se noen stor endring siden dette ble satt på dagsorden. Open Access forskning: I den grad det har kommet noe gjennomslag her må det nevnes at dette har blitt satt på dagsorden og har blitt en pågående og kontinuerlig debatt i sektoren. Det er også noe både institusjoner, og nasjonale og internasjonale myndigheter er opptatt av. Blant annet har Brekke-utvalget kommet med en rapport som etterspør nasjonale retningslinjer. EU har vedtatt at Vedlegg 1 til sak LM7 01.04-17: Rapport om NSOs kostnadsnivå side 4

66 161 162 163 164 165 166 167 168 169 170 171 172 173 174 175 176 177 178 179 180 181 182 183 184 185 186 187 188 189 190 191 192 193 194 195 196 197 198 199 200 201 202 203 all forskning som er finansiert av EU skal være tilgjengelig i Open Access innen 2020. Det er fortsatt et stykke å gå når det kommer til dette punktet. Hva angår studiekvalitet vil det i januar 2017 bli lansert en Stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning. Denne er et resultat av NSO sitt arbeid, og vi venter i skrivende stund på hva denne vil inneholde. Global Student Voice (GSV) I mai 2016 var Norge, NSO, Voss og Bergen vertskap for en samling med internasjonale studentorganisasjoner fra hele verden. Målet var å starte arbeidet med å skape en global studentstemme (GSV), og denne samlingen resulterte i Bergenserklæringen, som i ettertid har blitt signert av flere land som ikke var til stede. Allerede i arbeidsprogrammet fra 12/13 står det «For å fremme studentenes rolle og studentmedvirkning vil NSO bidra til å styrke internasjonalt studentsamarbeid, med fokus på kvalitet i og tilgang til høyere utdanning». Samarbeid på tvers av landegrenser er vektlagt i samtlige handlingsplaner og arbeidsprogram som er gjennomgått. Neste møte for GSV er lagt til São Paulo, Brasil i mai/juni 2017, og det er et klart mål fra NSO sin side at det her skal stiftes en global studentorganisasjon. Dette arbeidet er tidkrevende og må følges nøye opp. Internasjonalisering Internasjonalisering har fått et større fokus de senere årene, med dagens regjering som har satt det høyt på agendaen i regjeringsplattformen. Her legges det både vekt på gevinsten av at norske studenter tar hele eller deler av utdanningen i utlandet, men også at internasjonale studenter kommer til Norge. Dette gjenspeiles også i mediebildet, hvor kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har vært frempå med at internasjonalisering skal være regelen heller enn unntaket slik det er i dag. Sammen med SIU (Senter for internasjonalisering i utdannigen) og ANSA (Association of Norwegian Studnets Abroad) arbeider NSO stadig med å se etter løsninger som vil gjøre det lettere og mer attraktivt for norske studenter å dra på utveksling, gjennom blant annet økt fokus på informasjonsarbeid og arbeidet for bedring av de økonomiske vilkårene til studenter som reiser ut. Den foreslåtte nye finansieringsmodellen legger også opp til at institusjonene skal få større bevilgninger for studenter som reiser på utveksling, med særlig fokus på utveksling gjennom Erasmus+. I det nye finansieringssystemet bevilges det kroner 10 000 per student for vanlig utveksling, og kroner 15 000 per student for Erasmus+ utveksling. Dette er en økning fra kroner 8 000 per student som da var lik ved vanlig utveksling og Erasmus+. Læringsmiljø Læringsmiljø har i økende grad fått plass i handlingsplanene og arbeidsprogrammene, og NSOs fokus på dette har økt de senere årene, blant annet gjennom opprettelse av en Læringsmiljøpolitisk komité, og at det nå er en egen stilling i AU dedikert til fag og læringsmiljø. Infrastruktur NSO har gjennom flere perioder jobbet for at Regjeringens kommende langtidsplan for forskning og høyere utdanning skal inneholde en satsning på bygg, herunder både nybygg og vedlikehold av eksisterende bygg. Dette er det vanskelig å se noe resultat av før langtidsplanen foreligger. 5. Ekstern evaluering Arbeidsgruppen har sett det som utfordrende å vurdere ens egen gjennomslagskraft og ønsket derfor en objektiv vurdering av NSOs politiske påvirkningsarbeid. Sentralstyret spesifiserte dette til å inkludere en ekstern vurdering av hvilke aktiviteter som bidrar mest til NSOs politiske Vedlegg 1 til sak LM7 01.04-17: Rapport om NSOs kostnadsnivå side 5

67 204 205 206 207 208 209 210 211 212 213 214 215 216 217 218 219 220 221 222 223 224 225 226 227 228 229 230 231 232 233 234 235 236 237 238 239 240 241 242 243 244 gjennomslag. Arbeidsgruppen har derfor bedt CC om en analyse av NSOs politiske gjennomslagskraft. Metode CC har gjennomført en dokumentanalyse av NSOs handlingsplaner, politiske dokumenter og budsjett, for deretter å vurdere i hvor stor grad dette kan finnes igjen i politiske resultater. For å vurdere dette har det også blitt gjennomført kvalitative intervjuer av beslutningstakere som NSO arbeider for å påvirke. De som er intervjuet er: - Bjørn Haugstad (H), Statssekretær for kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen - Marianne Aasen (Ap), medlem av Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen - Iselin Nybø (V), første nestleder av Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen - Kyrre Lekve (SV), tidligere statssekretær for kunnskapsminister Tora Aasland/Kristin Halvorsen Et slikt utvalg av respondenter sikrer at rapporten gjenspeiler både tidligere- og dagens regjering, opposisjonspartier, samt sentral representant for regjeringens støttepartier. Dette utvalget gir med andre ord et representativt bilde av hvordan NSOs politiske påvirkningsarbeid blir oppfattet av sentrale beslutningstakere på Stortinget. Respondentene har blitt intervjuet med en semistrukturert intervjuguide som også har gitt anledning for intervjuobjektene å snakke fritt og ledig. Grunnet liten mulighet for anonymisering av respondentene, har ikke denne rapporten anledning til å publisere direkte sitater eller transkripsjoner fra intervjuene. Analyse CC har fremhevet at politisk arbeid og gjennomslag er krevende og tar lang tid. For å kunne påvirke politisk utvikling må derfor interesseorganisasjoner opparbeide seg en posisjon som gjør at man kan oppnå politiske seire. Dette krever at man har god kjennskap til det politiske landskapet, hvordan utøve lobbyvirksomhet, samt jobbe målrettet og kontinuerlig for å bli hørt. Evnen til å arbeide strategisk og målrettet over tid krever at organisasjonen har et solid fundament å stå på. CC har videre vurdert 5 prinsipper for effektiv politisk påvirkning, hvor de har målt NSOs arbeid opp mot disse. Respondentene har i sine intervjuer blitt bedt om å vurdere NSO etter nettopp disse prinsippene, og det er deres tilbakemeldinger som i stor grad har lagt grunnlaget for observasjonene som er gjort. Forståelse av hva organisasjonen ønsker å oppnå NSO har blitt vurdert til å ha en bevissthet om hva som er realistiske mål, og har gjort godt grunnarbeid med sine politiske saker. Videre trekkes det frem at NSO har klart definerte mål som både er konkrete og kvantifiserbare. Organisasjonens kjennskap til beslutningstakere og hvem som påvirker disse. NSO har full oversikt over beslutningstakere og andre viktige premissleverandører. Påvirkningsarbeidet er ikke begrenset kun til partier i posisjon, men pleier kontinuerlig kontakt med mulige samarbeidspartnere. Blant de som er trukket frem er evnen til å påvirke ungdomspartier og viktige premissleverandører for partiene. Vedlegg 1 til sak LM7 01.04-17: Rapport om NSOs kostnadsnivå side 6

68 245 246 247 248 249 250 251 252 253 254 255 256 257 258 259 260 261 262 263 264 265 266 267 268 269 270 271 272 273 274 275 276 277 278 279 280 281 282 283 284 285 286 Organisasjonens kjennskap til den politiske prosessen NSO vurderes til å ha svært god prosessforståelse og er tidlig nok inne i den politiske prosessen slik at man kan oppnå mest mulig gjennomslag. NSO arbeider langsiktig og kontinuerlig for å påvirke politisk utviklingsarbeid. Evnen til å ha budskap som har effekt NSO har i årevis jobbet strategisk med sitt budskap, og har spesielt lykkes med å gi politisk gevinst når man får gjennomslag. NSO har blitt vurdert til å ha konstruktive innspill i den offentlige debatten, og lette og forståelige budskap som politikerne kjenner til. Evnen til å kommunisere budskapet NSO anses å ha en svært god direkte dialog med de man jobber for å påvirke, som er supplert med godt mediearbeid og innspill til de formelle prosessene. I tillegg har man også evnen til å ta i bruk virkemidler som sikrer oppmerksomhet, som f.eks. markeringer. Rapporten har særlig utpekt evnen til å opprette god og kontinuerlig kontakt med de man prøver å påvirke og samarbeide med, som særdeles god. Det fremheves at dette er et krevende arbeid ettersom NSO skifter ut ledelse årlig, noe som vanskeliggjør kontinuerlig og sammenhengende arbeid over tid. Rapporten fra CC trekker videre frem at dette arbeidet gjøres enklere på grunn av et stødig kontinuitetsbærende ledd, sekretariatet. Respondentene nevner blant annet at NSO er lett gjenkjennelige på tross av skiftende ledelse og trekker frem grundig skolering og overlapp som avgjørende faktorer i dette arbeidet. Dette er avhengig av å ha ressurser som følger opp NSOs arbeid over lengre perioder enn ett år i arbeidsutvalget. Anbefalinger fra ekstern rapport CC har vært tilbakeholden i å gi klare økonomiske anbefalinger, men har pekt på forhold som de mener må ivaretas for å sikre fremtidig politisk gjennomslag: - Betydningen av å ha godt forankrede, og klare prioriterte kampsaker har vært, og vil være, en nøkkel til suksess. NSOs organisatoriske robusthet gjør at politikere føler seg trygge på at de krav NSO fremmer på vegne av studentene, har legitimitet blant medlemmene. Det er av avgjørende betydning for å få gjennomslag. - Kontinuitet og skolering framstår som et annet avgjørende viktig område. Politikerne legger stor vekt på at NSO er gjenkjennelige, de fremhever at kvaliteten på de innspillene de får er svært høy, og at tilliten til at NSOs faglighet er viktig for dem. I og med at NSOs politiske ledelse vanligvis skiftes ut årlig er det (deres) oppfatning at verdien av skolering og erfaring i organisasjonen er viktig for fremtidig politisk gjennomslag. Arbeidsgruppens vurdering av ekstern rapport Gruppen er meget fornøyd med tilbakemeldingene i den eksterne rapporten. Det er tydelig at NSO jobber systematisk og godt med politisk påvirkning, og at man har flere seire og gjennomslag å vise tilbake til. Det er spesielt positivt å se at innsatsen og arbeidet blir lagt merke til, og at de man jobber med å påvirke trekker frem NSO som en god samarbeidspartner. Det er også tydelig at ressursene man har til rådighet bidrar direkte til politisk gjennomslag og at dette er en viktig faktor for det fremtidige arbeidet. Videre mener arbeidsgruppen det er positivt at NSO har klart å opparbeide seg et rykte som en dyktig lobbyist som blir lyttet til, og som politikere ønsker å jobbe med. Vedlegg 1 til sak LM7 01.04-17: Rapport om NSOs kostnadsnivå side 7

69 287 288 289 290 291 292 293 294 Fordi det er vanskelig å måle hver enkelt aktivitet NSO gjør frem mot politisk gjennomslag, er det viktig for det videre arbeidet å ta høyde for en kombinasjon av intern politisk utvikling, skolering av organisasjonen i flere ledd, konsistent og profesjonelt politisk budskap og kommunikasjon. Det er etter komiteens mening viktig å se på hvilke kostnader som gjør det mulig å fortsette med å oppnå de samme resultatene, eller forbedre NSOs gjennomslagskraft ytterligere. 6. Økonomisk utvikling NSO i perioden 2011-2016, og sammenligning med tilsvarende organisasjoner Kostnadsfordeling regnskap 2011-2015 295 296 297 298 299 300 301 Kostnadsfordeling regnskap 2012-2015 Av kakene skissert over ser en at NSO har hatt en rimelig stabil fordeling av de økonomiske ressursene gjennom de siste årene. Hvor stor andel av de økonomiske ressursene som brukes i de ulike delene av organisasjonen er rimelig satt, og veksten er jevnt fordelt utover. Dette vitner om at organisasjonen har en klar prioritering og vet hvordan de ønsker å bruke de tilgjengelige ressursene. Vedlegg 1 til sak LM7 01.04-17: Rapport om NSOs kostnadsnivå side 8

70 302 Personalkostnader og sum av andre kostnader 303 304 305 306 307 308 309 310 311 312 313 314 315 316 317 318 319 Se vedlegg, regnskap 2012-2016 - driftskostnader Gjennom årene 2011-2015 har NSO økt sine utgifter med kroner 2 766 704, fra henholdsvis kroner 15 212 227 i 2011 til kroner 17 978 931 i 2015. I 2016 ble det budsjettert med en ytterligere økning til kroner 19 045 000. Grafen viser hvordan denne økningen har slått ut på de ulike delene av regnskapet. En kan se at postene for personalkostnader, kontordrift, landsmøtet og konferanser er de postene som har økt mest. Frifond Som medlem av Landsrådet for barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) forvalter NSO frifondsmidler på vegne av LNU. Disse pengene er en pott som NSOs medlemmer kan søke til for tiltak og arrangementer tilknyttet det øverste studentdemokratiet ved den enkelte utdanningsinstitusjon. Disse pengene tildeles etter søknad i AU-møtene, og saksbehandler for disse er Organisasjonsrådgiver. Arbeidet tilknyttet frifondsmidlene går på oppfølging av søknader, innhenting av mer informasjon dersom det skulle være behov for det, kontroll av at søknad er innenfor de gjeldende retningslinjer og godkjenning av rapport og regnskap før utbetaling. Frifond var i 2016 budsjettert med kroner 570 000, det samme for 2017. Vedlegg 1 til sak LM7 01.04-17: Rapport om NSOs kostnadsnivå side 9

71 320 321 322 323 324 325 326 327 328 329 330 331 332 333 334 335 336 337 338 339 340 341 342 343 344 345 346 Se vedlegg, regnskap 2012-2015 - driftsinntekter Driftsinntekter Av regnskapene ser vi at inntektsgrunnlaget til NSO stort sett er uendret siden stiftelsen. For å sikre en fortsatt sunn økonomisk utvikling må Inntekter ses i sammenheng med rammebudsjett, og være i balanse innen 2019 for å oppnå egenkapitalkravet på 50%. Driftstilskudd pr student er kroner 23, og utgjør i dag ca. 14 millioner kroner. Som det kommer frem av inntektskurven har NSO sine inntekter holdt seg stabile, samtidig som utgiftene øker blant annet på grunn av lønns- og prisvekst. Dersom NSOs inntekter forblir på dagens nivå vil handlingsrommet etterhvert spises opp av lønns- og prisvekst. På sikt må Landsmøtet derfor vurdere tiltak for å motvirke tap av handlingsrom, da dette vil svekke organisasjonens mulighet til å gjennomføre aktivitet og på denne måten svekke gjennomslagsevnen. NSOs inntekter spesifiseres under. 1. Driftsstøtte Vedtektene 2.4 Driftstilskudd Medlemmene betaler driftstilskudd til NSO. Driftstilskuddet beregnes ut fra studenttallet medlemmene representerer. Avtale om innbetaling av driftstilskudd fra medlemmer skrives med tilhørende studentsamskipnad, eller tilsvarende organ der hvor medlemmet ikke er tilknyttet en studentsamskipnad. Endringer i driftstilskuddet skal vedtas av landsmøtet med kvalifisert flertall. Endringen trer i kraft påfølgende kalenderår. 2. Statstilskudd Dette er en statlig støtteordning til velferdsarbeid over kapittel 270, post 74, i statsbudsjettet og utgjør i dag ca. kroner 3 800 000 i støtte. 3. Andre inntekter Dette er midler NSO får overført fra LNU, og ligger per i dag på kroner 638 508 i frifondmidler. Disse midlene går ikke inn i driftsbudsjettet, da det er midler som medlemslag benytter etter Vedlegg 1 til sak LM7 01.04-17: Rapport om NSOs kostnadsnivå side 10

72 347 348 349 350 351 352 353 354 355 356 behandling av enkeltsøknader. Restmidler på denne posten deles ut flatt til alle medlemslag, slik at posten står i null ved årsskifte. Sammenligning med andre organisasjoner: Den største utgiftsposten på budsjettet er personalkostnader (sentralleddets lønn), med 49 prosent av de totale utgiftene i 2015. Arbeidsgruppen har hentet inn regnskap fra fire andre organisasjoner for å sammenligne fordelingen mellom personalkostnader og andre kostnader. Grafikken viser fordelingen mellom lønnskostnadene og andre driftskostnader regnskapsåret 2015 for Landsorganisasjonen (LO), Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), ANSA og Natur og Ungdom. Man kan ikke likestille NSO med andre organisasjoner direkte, men får et bilde av hva som er normal, eller sunn drift hos lignende aktører. 357 358 359 360 361 362 363 364 *Natur og Ungdom oppgir i regnskapets Note 6 Frivillig arbeid, at kostnadene til saksarbeidene er lave fordi sentralstyrets medlemmer fungerer som ulønnet fagsekretariat. Den ulønnede arbeidskraften oppgis å tilsvare 7 årsverk. 7. Aktiviteter Oppgaver og aktivitet gjennom NSO-året (grønn = organisasjonsarrangementer, burgunder = interne aktiviteter, og blå = 80 års jubileet) 1 1 Hentet fra: LO: http://www.lo.no/om-lo/artikler-om-lo/los-beretning-og-regnskap-2015/ LNU: http://www.lnu.no/wp-content/uploads/2016/01/sakspapirer-but-2016-endelig.pdf ANSA: http://www.ansa.no/globalassets/om-ansa/arrangementer-i-norge/gf16/resultatregnskap- 2015.pdf Vedlegg 1 til sak LM7 01.04-17: Rapport om NSOs kostnadsnivå side 11

73 365 366 367 368 369 370 371 372 373 374 375 376 377 378 379 380 En stor del av sentralleddets oppgaver er knyttet til å forberede og gjennomføre arrangement i form av konferanser, interne og eksterne seminarer, ledersamlinger, sentralstyremøter, landsmøtet og kursgruppesamlinger. Omfanget av denne typen aktiviteter har gradvis økt siden stiftelsen av NSO i 2010, og skyldes blant annet en noe økt frekvens på SST-møter sammenlignet med møtefrekvensen i tidligere Landsstyret, ledersamlinger, 80-årsjubileum, NOM-møte og BM i Norge. Forberedelsene til kommende arrangementer starter ofte allerede før det førstkommende arrangementet er gjennomført. Disse forberedelsene inkluderer praktiske oppgaver knyttet til blant annet programutforming, organisering av sted for arrangementet, invitasjoner, bistand med reiser, overnatting, bevertning, svare på henvendelser fra deltakere, ajourføre deltakerlister, forberede innlegg, gjennomføre interne planleggingsmøter med mer. Formelle møter, hovedsakelig i form av sentralstyrets møter og landsmøtet, krever i tillegg utarbeiding av saker, gjennomføring av interne møter for drøfting og innstilling, behandle endringsforslag, forberedelser av protokoller og lignende. Hele kontoret bidrar til disse forberedelse og gjennomføring av disse arrangementene, uavhengig av stillingstittel. 381 Natur og Ungdom: Mottatt på e-post fra daglig leder (regnskapet venter på godkjenning, derfor ikke kunngjort). Vedlegg 1 til sak LM7 01.04-17: Rapport om NSOs kostnadsnivå side 12

74 382 383 Utgiftsposter i NSOs driftsbudsjett (vedlegg 1, økonomirapport 2011-2015 og budsjett 2016), og budsjettprosess: 384 Vedlegg 1 til sak LM7 01.04-17: Rapport om NSOs kostnadsnivå side 13

75 385 386 Vedlegg 1 til sak LM7 01.04-17: Rapport om NSOs kostnadsnivå side 14

76 387 Post 4 i budsjettet, informasjonskostnader Budsjett 2016 Regnskap 2015 Regnskap 2014 Regnskap 2013 Regnskap 2012 Regnskap 2011 4 Informasjonskost. 349 093 387 896 508 358 592 371 700 868 4.1 Trykksaker 6 938 3 878 0 0 42 417 4.2 Effekter 113 147 93 416 91 525 90 516 89 148 4.3 Web 35 479 114 252 210 937 154 525 116 114 4.4 Analyser 125 938 145 938 164 250 201 375 141 250 4.5 Øvrig info. materiell 67 592 30 413 26 272 50 582 85 399 4.6 Kampanjer 0 0 15 375 95 377 226 541 388 389 390 391 392 393 394 395 396 397 398 399 400 401 402 403 404 405 406 407 408 409 410 411 412 Herunder trykksaker, profilering, webside, analyse og utredninger, samt øvrig informasjonsmateriell. Analyser og utredninger gir grunnlag for å bygge opp en sterk faglig kompetanse, og er et redskap for å utarbeide ny politikk. Gjennom gode analyser og utredninger får NSO et kildemateriale som formidler og underbygger organisasjonens politikk og satsingsområder. Dette er avgjørende for kvaliteten NSO leverer overfor beslutningstakere, og for evnen til å skape interesse og engasjement for organisasjonens saker, både i media og lokalt på institusjonene. De øvrige kostnadene i budsjettposten dekker nokså stabile behov til blant annet profileringsartikler, trykksaker og drift av NSOs nettside, student.no. Dette underbygges av konklusjonen til CC om at NSO oppfattes å ha gode, saklige og velbegrunnede argumenter. Kampanjer ble de første årene lagt inn som fast budsjettpost, men grunnet varierende bruk og med det vanskeligheter med å budsjettere en slik post, ble dette tatt ut som en egen budsjettpost fra og med 2014, og underlagt post 15 Fond. Når man ser på utviklingen i disse kostnadene over de siste årene, kan man se en halvering i perioden 2011 til 2015. En del av denne halveringen kan forklares med at kampanjeposten ble flyttet i 2014. En ytterligere forklaring er at NSO i 2011 var en ung organisasjon, hvor noe høyere informasjonskostnader er å forvente. Blant utgiftspostene kan en se at 4.1 Trykksaker og 4.5 Øvrig informasjonsmateriell varierer noe fra år til år, noe som skyldes ulikt behov. I posten 4.2 Effekter kan en se en jevn slak økning, men disse utgiftene har holdt seg rimelig stabile. En av postene med størst variasjon i kostnadsomfang er 4.3 Web. Dette kan forklares med arbeid med design, optimalisering/gjennomgang etc. på student.no de første årene. Nedgangen i 2015 skyldes avvikling av intranettet. Økningen i 2016 skyldes arbeidet med videreutvikling av student.no, hvor søkefunksjonen har blitt optimalisert og mobilversjonen forbedret. Posten 4.4 Analyser varierer avhengig av hvor mange, og hvor omfattende analyser som har vært mulig å gjennomføre i det aktuelle året. Vedlegg 1 til sak LM7 01.04-17: Rapport om NSOs kostnadsnivå side 15

77 413 414 415 416 417 418 419 420 421 422 423 424 425 426 427 428 429 430 431 432 433 434 435 436 437 438 439 440 441 442 443 444 445 446 447 448 449 450 451 452 453 Arbeidsgruppen merker seg at informasjonskostnadene har blitt kraftig redusert i løpet av årene som har gått, og vurderer dermed at eventuelle store reduksjoner i posten vil få konsekvenser for handlingsrommet og gjennomslaget til organisasjonen. Det vil redusere NSOs evne til å utføre analyser og utredninger som brukes for å få gjennomslag for politiske saker. Det vil også redusere tilgjengelighet og utvikling av funksjonalitet på student.no, samt synlighet i form av profilartikler, gaver og brosjyremateriell. Post 5 i budsjettet, personalkostnader Herunder lønn, pensjon, avtalefestede personalkostnader, forsikringer, arbeidsgiveravgift og andre personalkostnader. Posten dekker personalkostnader for arbeidsutvalgets 6 medlemmer og 9,3 stillinger i sekretariatet. Hele NSOs politiske og organisatoriske aktivitet initieres, gjennomføres og følges opp av mennesker. Ressursene brukes til å gjennomføre de politiske og organisatoriske tiltakene som landsmøtet bestiller gjennom handlingsplanen, budsjettene og øvrig politikk. På grunn av stor arbeidsbelastning i sentralleddet vedtok landsstyret i 2014 at det skulle opprettes en ekstra stilling i sekretariatet. Etter opprettelsen av denne stillingen har antall ansatte vært uendret. Lønnskostnader Sekretariatet: 6 700 000 (all overtid og pensjon, og sosiale kostnader for sekretariatet posteres på avtalefestede personalkostnader i budsjettet, og er derfor inkludert i lønnskostnadene), dvs (6 700 000/9,30=) 720 000 per årsverk. Lønnskostnader AU: 2 600 000 (AU-tur posteres under interne seminarer, og kommer i tillegg til lønnskostnaden), dvs (2 600 000/6=) 433 000 per årsverk. Gjennomsnittlige lønnskostnader for lønnstakere, her sekretariatet og AU, er kroner 607 843 per stilling. Denne summen innebefatter alle kostnader knyttet til hver ansatt, herunder: arbeidsgiveravgift, feriepenger, sosiale kostnader og lignende. Oppdatering på fagområder, nettverksbygging, eksterne konferanser, møter med samarbeidsorganisasjoner og medlemslag, lobbing, informasjon og høringer, anses etter en internevaluering å være de tiltakene som gir mest politisk gjennomslag. Alle medlemmene av arbeidsutvalget og sekretariatet er direkte eller indirekte involvert for å realisere disse tiltakene. Spesialisert politisk og organisatorisk kunnskap hos medarbeidere krever høy kompetanse innen både politikk og organisasjon. Komiteen har kommet frem til at et gjennomsnittlig årsverk i sekretariatet koster kroner 720 000. For AU er summen kroner 433 000. Dette inkluderer lønn, pensjon, personalforsikringer, feriepenger, arbeidsgiveravgift og sosiale kostnader. Det er altså store summer å spare på å kutte en stilling i enten sekretariatet eller i AU, men NSO har en moderat lønnspolitikk og ligger med denne på nivå med andre organisasjoner en kan sammenligne seg med, som f.eks. LNU. En eventuell reduksjon i posten personalkostnader får direkte konsekvenser for organisasjonens evne til å få gjennomslag. Ved en reduksjon kan ikke organisasjonen fortsette med dagens aktivitetsnivå, fordi vi kommer til å mangle de menneskelige ressursene NSO trenger for å opprettholde det. Ved reduksjon av nivå på kompetanse eller antall medarbeidere vil kostnadene knyttet til lønn reduseres noe, men gå på bekostning av aktivitet og spisskompetanse blant de ansatte. Kompetansen har en markedspris, hvor organisasjonen konkurrerer med etablerte organisasjoner, stat og kommune, med tanke på arbeidsforhold og -vilkår. Vedlegg 1 til sak LM7 01.04-17: Rapport om NSOs kostnadsnivå side 16

78 454 455 456 457 Dersom Arbeidsutvalget reduseres med for eksempel et medlem, vil dette øke arbeidsmengden på de resterende 5 betraktelig, og det må følgelig gjøres en tydelig omprioritering i hva organisasjonen skal fokusere på. Det vil redusere kapasitet til å delta i politisk debatt, politiske møter, og det vil redusere kapasitet til å holde kontakt med NSOs medlemmer. 458 Post 6 i budsjettet, kontordrift Budsjett 2016 Regnskap 2015 Regnska p 2014 Regnskap 2013 Regnskap 2012 Regnskap 2011 6 Kontordrift 2 730 000 2 583 586 2 534 371 2 407 604 1 693 244 1 822 426 6.1 Kontor- og datautstyr 510 000 469 831 428 791 515 511 548 251 508 540 6.2 Kontorrekvisita og diverse kontor 60 000 51 099 43 672 33 648 55 583 42 672 6.3 Kopi- og papirkostnader 140 000 130 018 118 529 142 796 115 030 248 432 6.4 Litteratur og tidsskrifter 200 000 200 212 199 805 173 981 109 352 102 761 6.5 Telefoni og porto etc. 170 000 155 032 142 498 200 905 223 895 195 198 6.6 Husleie 1 410 000 1 353 631 1 383 484 1 142 913 435 334 430 172 6.7 Kontorforsikring 10 000 9 052 9 044 9 041 8 941 8 674 6.8 Kontingenter/tilsk udd 170 000 158 758 149 236 140 683 136 857 203 416 6.9 Revisjon 60 000 55 953 59 313 48 125 60 000 70 188 6.10 Juridisk bistand - - - - - 12 375 459 460 461 462 Herunder kontor og data, lisenser, husleie, kontorforsikringer, kontorrekvisita, kopi- og papirkostnader, litteratur og tidsskrifter, telefoni- og porto og revisjon. Postene er i all hovedsak faste kostnader, hvor husleie utgjør den største. Vedlegg 1 til sak LM7 01.04-17: Rapport om NSOs kostnadsnivå side 17

79 463 464 465 466 467 468 469 470 471 472 473 474 475 476 477 478 479 480 481 482 483 484 485 486 487 488 489 490 491 492 493 494 495 496 497 498 499 500 501 502 503 504 505 506 I kostnader knyttet til kontordrift er det mest naturlig å merke seg et tydelig økning i de totale kostnadene fra regnskapsåret 2012 til regnskapsåret 2013. Denne økningen skyldes i all hovedsak posten 6.6 Husleie. I 2013 vokste NSO ut av lokalene som ble leid av NITO i Lakkegata. Dette førte med seg en økning i posten på om lag kroner 700 000. Lokalene i Holbergs gate er vesentlig større og har gjort det mulig å legge flere aktiviteter til egne møtelokaler, inkludert sentralstyremøter og samtidige møter for flere komiteer. Tidligere ble mange slike aktiviteter lagt til konferansehotell eller møtelokaler som NSO leide av blant annet NITO. Bruk av egne møtelokaler har også redusert det logistikkarbeidet det innebærer å arrangere møter og samlinger eksternt, noe som sparer sentralleddet for mye merarbeid, spesielt i forbindelse med sentralstyremøter. Flyttingen til Holbergs gate har også i stor grad bidratt til en forbedring av det fysiske arbeidsmiljøet. De øvrige kostnadspostene holder seg rimelig stabile fra år til år. Dette skyldes først og fremst at dette er faste kostnader som er knyttet til kontordrift. En kan imidlertid merke seg at posten 9.2 Kontorrekvisita varierer noe. Det var noe høyere kostnader knyttet til driftsåret 2011 og 2012, før kostnaden ble betydelig redusert i 2013. Fra 2013 har den hatt en liten, men kontinuerlig, vekst fra år til år. Posten 9.4 Litteratur og tidsskrifter er blant postene som også har hatt en kontinuerlig vekst fra år til år. Dette skyldes blant annet at en i 2013 begynte med abonnement hos NTB fra mai måned. Dette førte med seg en ytterligere økning i 2014 da dette var første året med dette abonnementet hele året. Abonnementet gir NSO tilgang til NTBs nyhetstjeneste og deres journalister, og anses som et viktig verktøy for medieovervåkning slik at organisasjonen til enhver tid vet hva som skjer i sektoren, og kan være raskt ute med en kommentar eller reaksjon. Dette oppfattes som en stor og viktig del av den jobben NSO gjør. De fleste postene er faste kostnader som er nødvendig for å opprettholde driften av kontoret. En eventuell reduksjon på post 6.1 Kontor- og datautstyr ett år må hentes inn igjen på senere budsjetter fordi det dreier seg om arbeidsverktøy som jevnlig må vedlikeholdes for at sentralleddet kan gjøre oppgavene sine. Post 7 i budsjettet, reiser innland og utland Herunder ICWG, Interne seminarer, organisasjonskurs og UHR. Dette er kostnader som har holdt seg rimelig stabile siden 2012. De årlige variasjonene skyldes i hovedsak variasjoner i hvilke poster kostnader har blitt utgiftsført. Videre varierer det hvor mye og hva slags reiseaktivitet det er behov for. På reiser innland føres reise- og oppholdskostnader i forbindelse med møter, konferanser, seminarer, kurs medlemslagsbesøk og lignende som gjennomføres av NSO. På post 7.2 Reiser utland føres delegasjonsbesøk, European Students Convention (ESC), European Quality Assurance Forum (EQAF) og Board Meeting i European Students Union (ESU). Post 7.3 International Cooperation Working Group (ICWG) er en arbeidsgruppe tilknyttet ESU, hvor NSO deltar. Gruppen samarbeider om internasjonale saker, inkludert initiativet til GSV. I 2011 eksisterte det ikke en egen budsjettpost til interne seminarer. Det som i dag føres her ble da ført på andre personalkostnader, reiser innland og overlapp. Organisasjonskurs er reiser- og opphold i forbindelse med gjennomføring av kurs for NSOs medlemmer. De fleste kursene holdes i starten av semestrene. Det omfatter også seminarer for kursgruppen til NSO, hvor disse møtes for kompetanseheving og utvikling av kursporteføljen. Utgiftene er i forbindelse med kurs organisasjonen har avholdt hos medlemmene, i tillegg til egen kurssamling for kursgruppen og AU. Variasjonene i denne posten skyldes varierende mengde kursforespørsler fra medlemmene. Høsten 2013 ble det ikke avholdt seminar for kursgruppen. Vedlegg 1 til sak LM7 01.04-17: Rapport om NSOs kostnadsnivå side 18

80 507 508 509 510 511 512 513 514 515 516 517 518 519 520 521 522 523 524 525 526 527 528 529 530 531 532 533 534 535 536 537 538 539 540 541 542 543 544 545 546 547 548 549 550 Et eventuelt kutt i budsjettpost Reiser innland og utland vil få direkte konsekvenser for NSOs mulighet til å delta på politiske arenaer, kontakt med medlemmer og samarbeidspartnere, samt opplæring av tillitsvalgte. Ikke minst er NSOs evne til å påvirke internasjonale prosesser berørt av denne budsjettposten. Å påvirke internasjonale prosesser er viktig fordi EU legger føringer som også påvirker Norge gjennom EØS-avtalen. Post 8 i budsjettet, sentralstyremøter Dette er kostnadene knyttet til landsstyremøter, og sentralstyremøter da en gikk over til sentralstyreordning i medio 2015. Denne endringen i er det som har gitt størst utslag i denne posten, med en kraftig reduksjon fra andre halvår av 2015. Vedtektene krever at sentralstyret skal avholde minst seks møter i året. Den saksforberedende prosessen er tilnærmet lik den som organisasjonen tidligere hadde med landsstyret. Fordi sentralstyret er et mindre organ enn landsstyret var, er det litt mer rom for å avholde møter over færre dager. Det er viktig at sentralstyret også har en sosial arena for mer uformell kontakt. Derfor blir det gjerne lagt inn middag eller andre aktiviteter etter møtet, noe som gir noen ekstra utgifter. De fleste sentralstyremøtene har vært lagt til NSOs kontor i Oslo, da det innebærer en halvering av kostnadene, sammenlignet med å avholde møtene i andre byer. Det sparer samtidig organisasjonen for den ekstra arbeidskraften det innebærer å arrangere møter utenfor kontoret. Antallet sentralstyremøter kan ikke reduseres i og med at møtefrekvensen er vedtektsfestet. Et eventuelt kutt på denne posten kommer til å legge begrensninger på hvilken standard man velger med tanke på kost og losji. Post 9 Landsmøte Posten for landsmøtet har økt fra kroner 1 157 473 i 2011 til kroner 1 750 184 i 2015. Det største hoppet i kostnaden påløp i 2013 med et beløp på ca. kroner 500 000. Denne økningen skyldes at det fra dette året var flere deltagere på landsmøtet, og møtet måtte følgelig flyttes til et større konferansehotell. Fra og med landsmøtet i 2017 er antallet delegater låst til 181. Det er en reduksjon sammenlignet med de siste årene. Likevel har vi også sett en utvikling hvor en stadig større andel av medlemmene stiller med delegater, og at flere av de som har observatørstatus i henhold til vedtektene stiller på landsmøtene. Landsmøtet er NSOs viktigste arena for politiske vedtak. Det er også der de viktigste personvalgene skjer. Landsmøtet er et langt og krevende møte for alle deltakerne. NSO har alltid vektlagt at alle skal kunne delta på organisasjonens arenaer på lik linje, og at det skal tilrettelegges for deltakere med spesielle behov knyttet til blant annet fysisk tilgjengelighet, mat og overnattingsforhold. I 2012 vedtok landsstyret derfor at NSOs landsmøter skal ha hotellstandard på rammene og kostnadsnivået. Standarden har betydning for søvn, trivsel, praktisk gjennomføring, inkludering og at man skal kunne gjennomføre aktiviteter på en profesjonell og sikker måte. NSOs landsmøte er et av de største landsmøtene i Norge. For å sikre at alle får delta i den demokratiske prosessen som et landsmøte er, har NSO hele tiden dekket kostnadene knyttet til reise, overnatting og bevertning for alle delegater og observatører. At et konferansehotell står for nokså store deler av den praktiske tilretteleggingen for deltakerne, gjør at NSO er i stand til å arrangere landsmøtene uten å leie inn ekstra arbeidskraft, noe som hadde vært en kostnadsgivende utgift. I 2017 er landsmøtet planlagt avholdt i Tønsberg, hvor kostnadene for gjennomføring er lavere enn i Lillestrøm. En eventuell reduksjon av budsjettposten får innvirkning på hvordan NSO arrangerer sine landsmøter, dersom NSO skal fortsette praksisen med å ikke kreve egenandel for deltakelse. Vedlegg 1 til sak LM7 01.04-17: Rapport om NSOs kostnadsnivå side 19

81 551 552 553 554 555 556 557 558 559 560 561 562 563 564 565 566 567 568 569 570 571 572 573 574 575 576 577 578 579 Regnskapet for landsmøtet er fordelt slik: - Refusjon gjester/observatører etc. - Møte kurs honorarer etc. - Reiseutgifter - Overnatting - Diettkostnader - Diverse kostnader Post 10 i budsjettet, komiteer: Aktivitetene til de faglige og politiske komiteene er i stor grad regulert av mandatet som årlig vedtas av sentralstyret. Komiteene regulerer selv sin møtefrekvens for å løse oppgavene de er gitt. Valgkomiteens (VK), Kontrollkomiteens (KK) og Vedtektskomiteens (VTK) oppgaver er regulert av vedtektene. VK er spesielt avhengig av å delta på flere arrangement for å komme i kontakt med tillitsvalgte. Samtidig har også fysiske møter en viktig funksjon for å integrere og sosialisere de tillitsvalgte i komiteene. En reduksjon på denne posten kommer først og fremst til å ha betydning for hvor ofte komiteene har anledning til å møtes. Det er hovedsakelig på møtearenaene komiteene gjennomfører sine oppgaver, og bidrar til å gjennomføre handlingsplanene, men vi ser muligheter for å digitalisere noe av arbeidet. Arbeid kan gjøres uten å møtes, men et fravær av fysiske samlinger har innvirkning på kvaliteten av arbeidet i tillegg til det sosiale aspektet. Det kan igjen ha innvirkning på rekruttering både til og fra komiteene. Post 11 Konferanser Herunder konferanser, ledersamlinger, temamøter/seminarer og regionsmøter. Denne posten inkluderer både reise og opphold til disse arrangementene. Altså belastes ikke post 7 Reiser innland og utland med disse aktivitetene. Konferanser og møter med mer enn 25-30 deltakere avholdes hovedsakelig på utdanningsinstitusjoner og leide konferanselokaler. På grunn av medlemmene på institusjonene er kostnadene til å leie lokaler der veldig lave, sammenlignet med for eksempel konferansehotell. Kostnader knyttet til de ulike konferansene og ledersamlingene over de siste fire årene har disse fordelt seg slik: Konferanse Antall deltagere Kostnad Kostnad per deltager Lokalisering 2012 Avspark 114 kr 249 040,00 kr 2 184,56 Høstkonf 71 kr 280 738,00 kr 3 954,06 Nettverk 53 kr 264 505,00 kr 4 990,66 2013 Avspark 115 kr 391 396,00 kr 3 403,44 Høstkonf 95 kr 479 990,00 kr 5 052,53 Vedlegg 1 til sak LM7 01.04-17: Rapport om NSOs kostnadsnivå side 20

82 Vinterkomf 66 kr 283 531,00 kr 4 295,92 2014 Avspark 99 kr 355 104,00 kr 3 586,91 Høstkonf 75 kr 186 688,00 kr 2 489,17 Vinterkomf 61 kr 134 987,00 kr 2 212,90 Ledersamling 28 kr 118 426,00 kr 4 229,50 Vårkomf kr 246 449,00 2015 Avspark 102 kr 355 873,00 kr 3 488,95 Vårkomf 68 kr 171 502,00 kr 2 522,09 Høstkomf 60 kr 170 161,00 kr 2 836,02 Ledersamling 41 kr 123 496,00 kr 3 012,10 Ålesund Ledersamling 25 kr 40 901,00 kr 1 636,04 Oslo Ledersamling 30 kr 99 202,00 kr 3 306,73 Gjendesheim Ledersamling 31 kr 58 999,00 kr 1 903,19 Oslo 580 581 582 583 584 585 Ut fra denne oversikten kan en merke seg at gjennomsnittskostnaden per deltager har vært noe synkende over perioden. En kan likevel registrere at kostnaden per deltager varierer en del, og avhenger både av størrelse på arrangementet, og hvor det blir gjennomført. En konferanse med om lag 100 deltakere er vesentlig dyrere per deltager enn en konferanse med 60-70 deltakere. Kostnader tilknyttet regionsmøter har fordelt seg slik: Deltagere Kostnader Kostnad per deltager Lokasjon 2012 138 kr 396 742,00 kr 2 874,94 Tromsø, Sogndal og Telemark 2013 155 kr 481 211,00 kr 3 104,59 Bodø, Levanger, Stavanger og Drammen Vedlegg 1 til sak LM7 01.04-17: Rapport om NSOs kostnadsnivå side 21

83 2014 240 kr 747 636,00 kr 3 115,15 Alta, Trondheim, Bergen og Lørenskog 2015 215 kr 488 425,00 kr 2 271,74 Tromsø, Trondheim, Bergen og Oslo 586 587 588 589 590 591 592 593 594 595 596 597 598 599 600 601 602 603 604 605 606 607 608 609 610 611 612 613 614 615 616 617 618 619 620 621 622 Kostnadene per deltager knyttet til regionsmøtene har holdt seg rimelig stabile. Allikevel kan man se en klar sammenheng mellom kostnad for møtet, og om det avholdes på steder som er nærmest der de fleste av deltagerne bor. Det er jevnt over lavest kostnader ved å avholde arrangementene i Oslo på grunn av reiseavstand og at færre har behov for overnatting på hotell. For å oppfylle organisasjonens mål om å fremme engasjement blant studentene, er det et mål å jevnlig samle ulike grupper av tillitsvalgte, både fra medlemmene, og tillitsvalgte sentralt og eksternt. Dette gjør at NSO bidrar til fellesskap på tvers av institusjoner. Arrangementer bidrar videre til rekruttering, og mobiliserer studenter som vil jobbe med felles mål. Samholdet styrkes og gir en trygg plattform. Samtidig er dette arenaer for erfaringsutveksling og kompetansebygging for alle som deltar. Størrelsen på posten varierer avhengig av det til enhver tid gjeldende politiske landskapet og kapasiteten i sentralleddet. NSO dekker kostnadene til reise og opphold for deltakerne på disse arrangementene, slik at alle får den samme muligheten til å delta. Arbeidsgruppen ser at denne posten henger direkte sammen med hva man leverer av arrangementer og skoleringer til organisasjonens medlemmer. Store reduksjoner av denne posten kommer til å få innvirkning på hvor mange og hvor store arrangement NSO kan ha, og hvilken standard man legger seg på i gjennomføringen, dersom NSO skal fortsette praksisen med å ikke kreve egenandel for deltakelse. Post 12 i budsjettet, Frifond: Vedtatt av NSOs sentralstyre 06.11.2015. Gjeldende fra 01.01.2016 Retningslinjer for tildeling av Frifondsmidler: Midlene skal gå til lokale, organiserte aktiviteter relatert til studentpolitisk arbeid. Aktivitetene må være knyttet til det øverste studentdemokrati ved utdanningsinstitusjonen. Målsetningen for bruk av midlene er å øke interessen for- og engasjementet innen studentpolitikk. Frifondsmidlene er bevilget via LNU. Det er ikke NSOs egne midler, men NSO fordeler dem videre til medlemmene basert på innkomne søknader. Budsjettprosess i NSO I henhold til vedtektenes 3.1 og 3.2 vedtar landsmøtet årlig et rammebudsjett for NSO. Rammebudsjettet gjelder for påfølgende kalenderår. På bakgrunn av rammebudsjettet fra landsmøtet vedtar sentralstyret et spesifisert budsjett for organisasjonen. Prosessen frem mot budsjettbehandlingene er som følger: 1. På bakgrunn av inneværende budsjetter, regnskap og politiske og organisatoriske prioriteringer, utarbeider arbeidsutvalget en innstilling på rammebudsjett til siste sentralstyremøte før nyttår. 2. Sentralstyret behandler og innstiller på rammebudsjett på første møte over nyttår. 3. Landsmøtet vedtar rammebudsjettet, som trer i kraft påfølgende kalenderår. Vedlegg 1 til sak LM7 01.04-17: Rapport om NSOs kostnadsnivå side 22

84 623 624 625 626 627 628 629 630 631 632 633 634 4. På bakgrunn av landsmøtets vedtak utarbeider arbeidsutvalget en innstilling på spesifisert budsjett til sentralstyret. 5. Innen årets utløp vedtar sentralstyret et spesifisert budsjett for kommende kalenderår innenfor rammene i budsjettet fra landsmøtet. Den nåværende modellen, hvor landsmøtet vedtar et rammebudsjett og sentralstyret et spesifisert budsjett, ble innført i 2014. Tidligere vedtok landsmøtet et budsjett for inneværende budsjettår, som deretter ble revidert av landsstyret i NSO (landsstyremodellen ble avviklet i 2014). 8. Prognose for økonomisk utvikling Av regnskapene ser vi at inntektsgrunnlaget til NSO stort sett er uendret siden stiftelsen. Hvis vi legger til grunn at inntektsnivået forblir uendret, samtidig som lønns- og prisvekst følger Norges Banks prognoser på henholdsvis ca. 2,9 og 2,5 prosent per år, vil økonomien til NSO utvikle seg i nærheten av dette. Lønnskostnader Andre kostnader* Inntekter** Driftsresultat 2017 kr 9 460 000,00 kr 9 805 000,00 kr 19 185 000,00 -kr 80 000,00 2018 kr 9 734 340,00 kr 10 050 125,00 kr 19 185 000,00 -kr 599 465,00 2019 kr 10 016 636,00 kr 10 301 378,13 kr 19 185 000,00 -kr 1 133 014,13 2020 kr 10 307 118,00 kr 10 558 912,58 kr 19 185 000,00 -kr 1 681 030,58 2021 kr 10 606 025,00 kr 10 822 885,39 kr 19 185 000,00 -kr 2 243 910,39 635 636 637 638 639 640 641 642 643 644 645 646 647 648 649 650 * Basert på budsjetterte kostnader for 2017, og en årlig prisvekst på 2,5 % ** Basert på at driftsstøtte, statstilskudd, andre inntekter og finansinntekter holder seg stabilt Hvis organisasjonen holder dagens kostnadsnivå vil egenkapitalen trolig reduseres med i underkant av kroner 6 000 000, de neste fem årene. NSO sin egenkapital var per 31.12.2015 kroner 8 612 690. Økonomiske analyser 4/2016, Statistisk sentralbyrå: http://www.ssb.no/nasjonalregnskap-ogkonjunkturer/oa/_attachment/278302?_ts=1574c145b28 9. Konklusjon og anbefalinger 9.1 Mulige kutt Komiteen har i mandatet blitt bedt om å vurdere hvilke utgifter som kan reduseres uten at det får dramatiske konsekvenser for organisasjonens gjennomslagsevne. I Tabell 1 Mulige kutt identifisert av komiteen synliggjøres de kuttene komiteen mener kan gjennomføres uten nettopp disse konsekvensene. Til sammen utgjør kuttene en reduksjon i budsjettet på kroner 1 443 000, 7,49 %, sammenlignet med 2017. Mot 2016 utgjør kuttene kroner 1 523 000. Tallene brukt videre viser til budsjettet for 2017, der annet ikke er spesifisert. Vedlegg 1 til sak LM7 01.04-17: Rapport om NSOs kostnadsnivå side 23

85 Tabell 1. Mulige kutt identifisert av komiteen Budsjett etter kutt Budsjett 2017 Kutt mot 2017 Kutt i % 1 Driftsstøtte -14 100 000-14 100 000 2 Statstilskudd -3 900 000-3 900 000 3 Andre inntekter -850 000-850 000 Sum inntekter -18 850 000-18 850 000-4 Informasjonskostnader 440 000 580 000-140 000-24 % 4.1 Trykksaker 10 000 10 000-0 % 4.2 Profilering/effekter 50 000 90 000-40 000-44 % 4.3 Web 50 000 50 000-0 % 4.4 Analyser/utredninger 150 000 200 000-50 000-25 % 4.5 Øvrig. Info. Materiell 180 000 230 000-50 000-22 % - 5 Personalkostnader 9 460 000 9 460 000-0 % - 6 Kontordrift 2 432 000 2 700 000-268 000-10 % 6.0 Kontordrift minus husleie 1 152 000 1 280 000-128 000-10 % 6.1 Kontor- og datautstyr 445 000 445 000-0 % 6.2 Kontorrekvisita og diverse kontor 60 000 60 000-0 % 6.3 Kopi- og papirkostnader 120 000 120 000-0 % 6.4 Litteratur og tidsskrifter 210 000 210 000-0 % 6.5 Telefoni og porto etc. 170 000 170 000-0 % 6.6 Husleie og felleskostnader 1 420 000 1 420 000-0 % 6.7 Kontorforsikring 10 000 10 000-0 % Vedlegg 1 til sak LM7 01.04-17: Rapport om NSOs kostnadsnivå side 24

86 6.8 Kontingenter/tilskudd 175 000 175 000-0 % 6.9 Revisjon 90 000 90 000-0 % - 7 Reiser og representasjon 1 300 000 1 420 000-120 000-8 % 7.1 7.2 Reiser og representasjon Innland 300 000 300 000-0 % Reiser og representasjon Utland 200 000 270 000-70 000-26 % 7.3 ICWG - 50 000-50 000-100 % 7.4 Interne seminarer 320 000 320 000-0 % 7.5 Organisasjonskurs 180 000 180 000-0 % 7.6 UHR 300 000 300 000-0 % 8 Sentralstyremøter 360 000 530 000-170 000-32 % 9 Landsmøte 1 300 000 1 550 000-250 000-16 % 10 Komiteer 550 000 615 000-65 000-11 % 10. 1 Politiske komiteer - 240 000 10. 2 Faglige komiteer - 255 000 10. 3 KK, VK og VTK - 120 000 11 Konferanser 1 370 000 1 800 000-430 000-24 % 11. 1 Konferanser 430 000 750 000-320 000-43 % 11. 2 Ledersamlinger 350 000 400 000-50 000-13 % - - - - 11. Temamøter/seminarer 90 000 100 000-10 000-10 % Vedlegg 1 til sak LM7 01.04-17: Rapport om NSOs kostnadsnivå side 25

87 3 11. 4 Regionmøter 500 000 550 000-50 000-9 % 12 Frifond 570 000 570 000-0 % 13 Diverse kostnader 40 000 40 000-0 % Sum utgifter 17 822 000 19 265 000-1 443 000-7,49 % - - - Resultat/sum -1 028 000 415 000-1 443 000-348 % 651 652 653 654 655 656 657 658 659 660 661 662 663 664 665 666 667 668 669 670 671 672 673 674 675 676 677 678 Komiteen har i rammebudsjettet post 4 Informasjonskostnader funnet mulighet til et kutt på kroner 140 000, tilsvarende 24%. Dette er en reduksjon i profileringseffekter, øvrig materiell og analyser/utredninger. Informasjonsmateriell som finansieres over disse postene bidrar ikke nevneverdig til NSO sitt gjennomslag på nasjonalt nivå. Tatt i betraktning et allerede eksisterende forråd av bannere og lignende vil ikke reduksjonen i 4.2 gi et betydelig utslag i hverdagen. Kutt i 4.4 betyr en reduksjon i antall eksterne analyser organisasjonen kan bestille, her vil man kunne kutte i en selvbestilt undersøkelse og dermed skåne samarbeidet med Universitas. Et visst nivå av analyser og undersøkelser er nyttig for å gi data til bruk i utformingen av politikk og påvirkningsarbeid. Komiteen ser også muligheter til kutt i det øvrige informasjonsmaterialet produsert og delt ut av organisasjonen, dette kan oppnås gjennom økt digitalisering. For budsjettpost 6 Kontordrift har komiteen identifisert en mulig reduksjon på kroner 58 000, dette tilsvarer 2 % av hele post 6, men 5 % etter at vi har trukket fra husleien i post 6.1. Komiteen ser det ikke hensiktsmessig å beskrive konkrete kutt, men mener at et flatt kutt oppgitt i prosent eller kroner som skal tas ut av sentralleddet over en viss tidsperiode er til det beste. Dette være seg alt fra to til fem år. En kritisk gjennomgang av de som selv benytter disse ressursene kan gi besparing gjennom økt digitalisering, lengre levetid på kontor- og datautstyr, litteratur og lavere forbruk generelt. Det er dog avgjørende at man gir tid til at et slikt kutt kan tas ut mest mulig ansvarsfullt og hensiktsmessig. Komiteen har ikke funnet grunnlag til å vurdere en endring i husleien (altså flytting av kontoret) og har derfor tatt utgangspunkt i driftskostnadene eksklusive husleien i sine vurderinger av størrelsen på et kutt. Budsjettpost 7 Reiser og representasjon inneholder etter komiteens syn muligheter til kutt, da på kroner 120 000, tilsvarende 8%. Komiteen har ikke beregnet et kutt i post 7.1, da det har vært et ønske fra organisasjonens medlemmer med flere besøk og det anses av komiteen å være en vesentlig post i arbeidet med andre deler av organisasjonens formål. I post 7.2 anses det å være mulig med en reduksjon. Ved representasjon utenlands er det mulig å redusere antallet representanter man sender på hvert arrangement. Det er også en utfordring i bestillinger til reiser på enkelte arrangementer at man ikke mottar beskjed om arrangementene i god nok tid i forveien Vedlegg 1 til sak LM7 01.04-17: Rapport om NSOs kostnadsnivå side 26

88 679 680 681 682 683 684 685 686 687 688 689 690 691 692 693 694 695 696 697 698 699 700 701 702 703 704 705 706 707 708 709 710 711 712 713 714 715 716 717 718 719 720 721 722 til å kunne overholde økonomireglementet i bestillingene, noe som gir økte kostnader da resier til utlandet har vesentlig høyere kostnad enn innenlands. Post 7.3 går til et internasjonalt prosjekt som i de nærmeste årene vil avsluttes eller inngå i annen normal drift, komiteen ser derfor et klart potensiale til kutt her. Rapporten til CC gjør det klart at erfaringsoverføring og kompetansebygging i sentralleddet er essensielt for organisasjonens påvirkningsarbeid og gjennomslagsevne på nasjonalt nivå. Komiteen har med bakgrunn i dette ikke funnet grunnlag for kutt i 7.4 og 7.5. I rammebudsjettets post 8 Sentralstyremøter har komiteen funnet mulighet til en reduksjon tilbake til nivået fra 2016, altså et kutt på kroner 170 000, eller 32 %. Regnskapstallene fra andre halvdel av 2015 viser en gjennomsnittskostnad på kroner 21 579 per sentralstyremøte. Denne har imidlertid vært noe høyere i 2016. Et budsjett på kroner 350 000 vil gi en ramme på henholdsvis kroner 58 333 eller kroner 43 750 per møte ved å arrangere henholdsvis 6 eller 8 møter i året. Dette er etter komiteens syn tilstrekkelig til å avholde møter på den standard resten av organisasjonens møter avholdes på, samt en fleksibilitet til å kunne legge et møte utenfor Oslo om man skulle ønske det. Budsjettet for 2016 var på kroner 350 000 og for 2017 har Landsmøtet vedtatt et budsjett på kroner 530 000. Komiteen foreslår derfor at man går tilbake på nesten hele denne økningen på kroner 180 000. Med bakgrunn i landsmøtets vedtak om en reduksjon av antall deltakere og beregning gjort av komiteen på kostnaden per deltaker for tidligere landsmøter er det funnet mulighet til en reduksjon på 250 000 kroner, eller 16 %, i budsjettpost 9 Landsmøte. Kostnaden per deltager har vært kroner 3 748, kroner 5 118, kroner 4 324 og kroner 4 891 i henholdsvis 2012, 2013, 2014 og 2015. En reduksjon på posten til kroner 1 300 000 for landsmøtet gir en ramme på kroner 5 000 for 260 deltakere. For budsjettets post 10 Komiteer har komiteen vurdert det mulig å kutte kroner 65 000, altså 11 %. Komiteen er klar over at det til landsmøtet våren 2017 er foreslått endringer i vedtektene som muligens vil påvirke denne budsjettposten, men dette er ikke tatt med i betraktningen da komiteen har lagt dagens situasjon til grunn for sin utredning. Da komiteene oppfattes å allerede jobbe ressurseffektivt og koste organisasjonen lite, legges det til grunn at kuttet tas ut gjennom digitalisering av enkelte møter eller andre tilsvarende tiltak. Organisasjonenes konferanser som budsjettert i post 11 Konferanser er ikke vedtektsfestet, og er slik å forstå som et tilbud til medlemmene og en møteplass mellom sentralledd og lokalledd. Komiteen ser her mulighet for et kutt på totalt kroner 430 000, 24 %, mot budsjettet for 2017. Organisasjonens konferanser og møter som inngår i post 11 gjøres etter komiteen syn stort sett så kostnadseffektivt som man kan forvente med den standarden som legges til grunn. Generelle besparelser kan oppnås gjennom en strengere håndhevelse av økonomireglementet, hvor det i dag utøves mer skjønn enn man er nødt til. Komiteens vurderinger knyttet til standard og kostnader per deltakere tilsier at det sterkeste kuttet som kan gjøres er i 11.1 Konferanser. Man vil da redusere med en konferanse per år, enten det som i dag er kjent som Avspark eller Høstkonferansen. Komiteen har ikke funnet muligheter til kostnadskutt i budsjettpostene 12 og 13. 9.2 Komiteens anbefalinger Komiteen har i det foregående kapittelet redegjort for mulige kutt som ikke vil gå dramatisk utover organisasjonens gjennomslagsevne. Det er likevel slik at komiteen ikke ser det som hensiktsmessig å anbefale organisasjonen å gjennomføre samtlige av disse. I Tabell 2, Komiteens anbefalinger fremstilles de kuttene komiteen anbefaler. Til sammen utgjør dette et kutt på kroner Vedlegg 1 til sak LM7 01.04-17: Rapport om NSOs kostnadsnivå side 27

89 723 724 725 726 727 728 729 730 843 000, eller 4,38 % av det totale budsjettet, sammenlignet med 2017. Det budsjetterte resultatet for organisasjonen vil da gå fra et underskudd på kroner 415 000 til et overskudd på 428 000 kroner. Komiteen mener disse kuttene unngår å ramme gjennomslagsevnen på en dramatisk måte, og samtidig verner om viktig kjernevirksomhet. Anbefalingene gir i liten grad reduksjon i tilbudet til organisasjonens medlemmer, men vil markant innskrenke handlingsrommet i budsjettet. Sett i sammenheng med tidsforskjellen fra vedtak av rammebudsjettet til budsjettårets start og organisasjonens manglende mulighet til å flytte penger mellom rammene, vil dette være kutt som merkes i det daglige gjennom redusert fleksibilitet. Tabell 2. Komiteens anbefalinger Budsjett m/ anbefaling Budsjett 2017 Kutt mot 2017 Kutt i % 1 Driftsstøtte -14 100 000-14 100 000 2 Statstilskudd -3 900 000-3 900 000 3 Andre inntekter -850 000-850 000 Sum inntekter -18 850 000-18 850 000-4 Informasjonskostnader 490 000 580 000-90 000-16 % 4.1 Trykksaker 10 000 10 000-0 % 4.2 Profilering/effekter 50 000 90 000-40 000-44 % 4.3 Web 50 000 50 000-0 % 4.4 Analyser/utredninger 200 000 200 000-0 % 4.5 Øvrig. Info. Materiell 180 000 230 000-50 000-22 % - 5 Personalkostnader 9 460 000 9 460 000-0 % - 6 Kontordrift 2 642 000 2 700 000-58 000-2 % 6.0 Kontordrift minus husleie 1 222 000 1 280 000-58 000-5 % 6.1 Kontor- og datautstyr 445 000 445 000-0 % 6.2 Kontorrekvisita og diverse kontor 60 000 60 000-0 % Vedlegg 1 til sak LM7 01.04-17: Rapport om NSOs kostnadsnivå side 28

90 6.3 Kopi- og papirkostnader 120 000 120 000-0 % 6.4 Litteratur og tidsskrifter 210 000 210 000-0 % 6.5 Telefoni og porto etc. 170 000 170 000-0 % 6.6 Husleie og felleskostnader 1 420 000 1 420 000-0 % 6.7 Kontorforsikring 10 000 10 000-0 % 6.8 Kontingenter/tilskudd 175 000 175 000-0 % 6.9 Revisjon 90 000 90 000-0 % - 7 Reiser og representasjon 1 320 000 1 420 000-100 000-7 % 7.1 7.2 Reiser og representasjon Innland 300 000 300 000-0 % Reiser og representasjon Utland 220 000 270 000-50 000-19 % 7.3 ICWG - 50 000-50 000-100 % 7.4 Interne seminarer 320 000 320 000-0 % 7.5 Organisasjonskurs 180 000 180 000-0 % 7.6 UHR 300 000 300 000-0 % 8 Sentralstyremøter 360 000 530 000-170 000-32 % 9 Landsmøte 1 300 000 1 550 000-250 000-16 % 10 Komiteer 550 000 615 000-65 000-11 % 10. 1 Politiske komiteer - 240 000 10. 2 Faglige komiteer - 255 000 10. 3 KK, VK og VTK - 120 000 - - - - Vedlegg 1 til sak LM7 01.04-17: Rapport om NSOs kostnadsnivå side 29

91 11 Konferanser 1 690 000 1 800 000-110 000-6 % 11. 1 Konferanser 750 000 750 000-0 % 11. 2 Ledersamlinger 350 000 400 000-50 000-13 % 11. 3 Temamøter/seminarer 90 000 100 000-10 000-10 % 11. 4 Regionmøter 500 000 550 000-50 000-9 % 12 Frifond 570 000 570 000-0 % 13 Diverse kostnader 40 000 40 000-0 % - - Sum utgifter 18 422 000 19 265 000-843 000-4,38 % Resultat/sum -428 000 415 000-843 000-203 % 731 732 733 734 735 736 737 738 739 740 741 742 743 744 745 746 747 748 Komiteen anbefaler ikke å gjennomføre kutt i 4.4, dette i lys av rollen analysene og utredningene som dekkes over denne posten spiller i NSO sitt nasjonale påvirkningsarbeid, samt at medlemmer av NSO og andre også benytter disse i sitt arbeid. Komiteen anbefaler å gjennomføre kuttene i resten av ramme 4, da dette ikke vil ramme hverken NSO sitt påvirkningsarbeid eller medlemmene. For kontordrift anbefaler komiteen et kutt, men med svakere styrke. Anbefalingen er et kutt i kontordrift eksklusive husleie på 5 %, altså kroner 58 000. Videre tas slike kutt enklest om kontoret blir gitt anledning til å bruke noe tid på å gjennomføre det, og på denne måten bedre identifisere hvor det kan gjøres forsvarlige besparelser og eventuelt justere dette. Komiteen anbefaler derfor at sentralleddet gis to år til å kutte 5% i kontordriften, og at hvor og hvordan dette gjøres er opp til sentralleddet. Videre anbefales det for budsjettpost 7, 8 og 9 å opprettholde kuttene fra tabell 1, med unntak av post 7.2 hvor kuttet svekkes noe. Et svakere kutt i utenlandsreiser anbefales i lys av utfordringene knyttet til bestilling av slike reiser til en del arrangementer, komiteen er derfor bekymret for at kuttet vil kunne gi uønskede konsekvenser. Videre er NSO sentrale i arbeidet med den Globale Studentstemmen, et arbeid med potensiale for større gjennomslag på den internasjonale utdanningsarenaen for studenter i alle land. Anbefalingen fra komiteen er at kuttet i 7.2 nedjusteres Vedlegg 1 til sak LM7 01.04-17: Rapport om NSOs kostnadsnivå side 30

92 749 750 751 752 753 754 755 756 757 758 759 760 761 762 763 764 765 766 767 768 769 770 771 772 773 774 775 776 777 778 779 780 781 782 til kroner 50 000, eller 19 %. Dette begrunnes også med at stiftelsen av en Global studentorganisasjon vil kunne medføre økt reiseaktivitet. For budsjettpost 10 anbefaler komiteen å gjennomføre kuttene som beskrevet i tabell 1. Det vil være uheldig om organisasjonens komiteer i hver behandling av budsjettet blir en salderingspost, men det er likevel slik at det anbefalte kuttet på kroner 65 000, 11% vil la seg gjøre. Komiteen vil likevel presisere at et ytterligere kutt i posten, all den tid komiteene er ment å fylle sin nåværende rolle i organisasjonen, vil sette nettopp denne rollen i fare. Komiteen har i spørsmålet om konferanser, post 11, valgt å ikke anbefale kutt av en konferanse. Det ligger som tidligere nevnt ikke til denne komiteen å kutte møteplasser og arenaer i organisasjonen. Komiteen er derfor fornøyd med kun å påpeke hva man kan spare på å kutte en av de to årlige konferansene og overlate vurderingen til det vedtaksføre organ. Det er verdt å merke seg at NSO sine konferanser per i dag gjennomføres på en kostnadseffektiv måte som gir lite rom for myke kutt. Kutt i denne posten vil derfor måtte tas gjennom færre deltakere, redusert standard eller færre konferanser. Reduksjon av konferanser vil redusere behovet for overtid og forberedelser. I sin rapport trekker CC frem forankring hos medlemsmassen som en av årsakene til NSOs gjennomslagsevne. Dersom det kuttes i en av disse konferansene vil det ikke nødvendigvis gi redusert gjennomslag på kort sikt, men på lang sikt kan dette føre til at forankringen av politikken i organisasjonen svekkes, og gjennom dette påvirke organisasjonens evne til gjennomslag. Videre er disse konferansene viktige for rekruttering av engasjerte tillitsvalgte til NSO. Avspark er en viktig skolerings- og samlingsarena for både nye og gamle tillitsvalgte, og høstkonferansen åpner for at et bredere spekter av engasjerte studenter kan involveres i NSOs arbeid. 9.3 Veien videre Komiteen har i det overstående kommet med sine vurderinger på hvor det er mulig å gjøre besparelser uten at dette skal få dramatiske konsekvenser for NSOs gjennomslagsevne. Selv om det ikke står eksplisitt i mandatet ser komiteen det som hensiktsmessig å komme med noen betraktninger på hvordan NSO bør jobbe med sin økonomi i fremtiden. Dagens situasjon er slik at landsmøtet vedtar et rammebudsjett på våren året før dette trer i kraft, mens SST vedtar det spesifiserte budsjettet på SST3 i desember innenfor rammene satt av landsmøtet. Å planlegge så langt frem i tid kan være utfordrende når budsjettet skal strammes inn, og det er derfor viktig å kunne ha en viss fleksibilitet til å gjøre nødvendige justeringer dersom behovet skulle oppstå. Komiteen anbefaler at det åpnes for at sentralstyret reviderer budsjettene, også utover rammene. Dette vil gi den fleksibiliteten organisasjonen trenger, og komiteen mener dette vil sikre en tryggere økonomistyring. Vedlegg 1 til sak LM7 01.04-17: Rapport om NSOs kostnadsnivå side 31

Landsmøtet Sakspapir Møtedato 03.02.2017-05.02.2017 Ansvarlig Sentralstyret Saksnummer LM7 02.02-17 Gjelder Rammebudsjett for 2018 93 1 2 Vedlegg i saken: 1. Forslag til rammebudsjett for 2018 3 RAMMEBUDSJETT FOR 2018 4 5 FORMÅL Vedta et rammebudsjett for Norsk studentorganisasjon (NSO) 2018. 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 SAKSPRESENTASJON I henhold til NSOs vedtekter, 15.2 Budsjett, skal landsmøtet vedta rammebudsjett for organisasjonen for kommende kalenderår. Sentralstyret innstiller på rammebudsjettet til landsmøtet. Et rammebudsjett setter de overordnede rammene for organisasjonens aktivitet det kommende kalenderåret. Rammebudsjettet er landsmøtets mulighet til å gi arbeidsutvalget og sentralstyret noen klare, men overordnede, føringer for hvordan organisasjonens midler skal disponeres. Ansvaret for å vedta et spesifisert budsjett ligger hos sentralstyret. Sentralstyret har vedtatt spesifisert budsjett for 2017. Spesifisert budsjett for 2018 vedtas høsten 2017. 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 VURDERING Sentralstyret forslår å videreføre strukturen fra rammebudsjettet i 2017. Det vil si at budsjettpostene er de samme i 2017. Sentralstyrets vurdering er at denne organiseringen av budsjettpostene gir tilstrekkelig med fleksibilitet hva gjelder endelig budsjett (spesifisert budsjett), samtidig som landsmøtet fortsatt setter de overordnede prioriteringene for bruken av organisasjonens midler. Forklaringene som følger til postene i rammebudsjettet er ment å gi en bedre forståelse av hva postene går til, og hva som ligger til grunn for vurderingene i økning eller reduksjon av postene. Landsmøtet vedtar kun selve rammebudsjettet. Forklaringene til postene legger ikke føringer for hva sentralstyret vedtar innenfor rammene i spesifisert budsjett til høsten. Komite for økonomigjennomgang (KØG) sine anbefalinger er en del av vurderingsgrunnlaget i budsjettprosessen for rammebudsjett 2018. KØG har i sin rapport lagt føringer for hvor man oppfatter det er rom for besparelser. Reduksjon på budsjettposter i denne sammenheng er også et LM7 02.02-17 Rammebudsjett for 2018 4 sider

35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 94 utrykk for hvor man mener at kutt ikke får dramatiske konsekvenser for politisk gjennomslag. KØGs oppfatning er at kontoret kjenner detaljene på budsjettpostene, og at man innenfor rammene kan gjøre forsvarlige kutt i hht. drift og NSOs vedtektsfestede budsjettprosess. Totalt er det foreslått et kutt i driftsutgiftene på kr 220 000 sammenlignet med 2017. Med økte inntekter gir dette likevel et driftsresultat med overskudd på kr 355 000. Kommentarer til postene på rammebudsjett 2018: INNTEKTER 1. Driftsstøtte I 2016 ble inntekten på driftsstøtten høyere enn budsjettert. Årsaken til dette er en generell økning i studenttallene på institusjonene, samt at Westerdals Oslo ACT ble medlem fra høsten 2016. Fra 01.01.2017 er også Fjellhaug Internasjonale Høgskole medlem av NSO. Sentralstyret foreslår derfor en økning i denne inntektsposten for 2018. 2. Statstilskudd Foreslår å budsjettere med det samme som i 2017. 3. Andre inntekter Her har vi slått sammen øvrige inntekter som støtte fra Universitets- og høgskolerådet (UHR), for utgifter NSO har knyttet til representasjon i UHR, og fra Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) for frifondmidler. Foreslår å øke posten med kr 50 000 fra 2017, da vi har fått noe mer i frifondmidler det siste året UTGIFTER 4. Informasjonskostnader Kostnadene i denne posten gjelder i hovedsak arbeid rettet mot eksterne aktører som Stortinget, regjering og andre organisasjoner, men noen av kostnadene er også knyttet til informasjonsarbeid rettet mot medlemslagene. Sentralstyret foreslår å budsjettere med det samme som i 2017 med bakgrunn i å kunne hente inn informasjon for å kunne bidra til å sette agenda og underbygge argumentasjon med oppdatert datagrunnlag. Vi ser også nødvendigheten av tilstrekkelige midler til profilering da dette bidrar til økt synlighet av organisasjonen. 5. Personalkostnader Posten omfatter lønnskostnader, feriepenger og arbeidsgiveravgift til sekretariatet og arbeidsutvalget, samt avtalefestede kostnader. Det er beregnet en økning ca. 2 % i forventede kostnader vedrørende avtalefestede lønnsoppgjør og lønnsvekst både i 2017 og 2018. 6. Kontordrift Denne posten omfatter kostnader knyttet til husleie, strøm og annet nødvendig utstyr på kontoret. Det kommer til å bli et noe redusert behov på innkjøp kontorutstyr og i tillegg kan det gjøres mindre kutt på enkelte poster slik at vi kan nesten komme ned på summen som KØG anbefaler (minus husleie). Husleie reguleres hvert år og kostnadene må økes noe her slik at budsjettet totalt på kontordrift foreslås med et kutt på kr 35 000 fra 2017 til totalt kr 2 665 000. LM7 02.02-17 Rammebudsjett for 2018 side 2

75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 95 7. Reiser og representasjon Her føres reise- og oppholdskostnader i inn- og utland til diverse møter, konferanser etc. for arbeidsutvalget, sekretariatet, kursgruppen, tillitsvalgte med verv i Universitets- og høgskolerådet (UHR) eller andre som reiser på vegne av NSO. Her ligger også interne seminarer på kontoret for planlegging og koordinering, overlapping, medietreningskurs og studietur for arbeidsutvalget, samt midler for intern kursing/møter innenfor spesielle tema som er ønskelige for sekretariatet og arbeidsutvalget. Sentralstyret har ikke fulgt KØGs anbefaling om å kutte kr 100 000 på reiser utland/icwg. NSO har i de siste årene vært en pådriver i arbeidet med å samle en global studentstemme for å fremme studenters utfordringer på tvers av landegrenser i relevante fora. Dette arbeidet skjøt for alvor fart i 2016 med utformingen og signeringen av Bergenserklæringen og som en av NSOs hovedprioriteringer i perioden 16/17. Vi ser at kontinuitet og finansiering er de største utfordringene vi møter og for å ikke miste momentum av arbeidet som har blitt gjort er det avgjørende at arbeidet med en global studentstemme fortsetter å være en prioritet i NSO. For å kunne fortsette å påvirke internasjonale og europeiske prosesser som angår norsk høyere utdanning vil det være viktig at vi også i fremtiden er tilstede på samlingsarenaer hvor dette diskuteres. Vi har en unik mulighet ved å være tilstede på møter og konferanser utenlands da vi ikke bare påvirker politikken, men også får innsikt i pågående og kommende prosesser innenfor høyere utdanning. Dette gjør oss bedre rustet til å utvikle egen politikk nasjonalt. 8. Sentralstyremøter Denne posten er foreslått kuttet med 150 000, til 380 000. Sentralstyremøtene i 2016 kom på totalt ca. kr 350 000, så det viser at det er mulig å holde seg innenfor dette budsjettet, slik også KØG har lagt til grunn i sin anbefaling, og erkjennelsen av at møter avholdt i Oslo er det rimeligste alternativet. Sentralstyret legger til noe for prisjusteringer samt at flyseteavgiften ikke var gjeldende i hele 2016. 9. Landsmøtet Landsmøtet avholdes hvert år, innen utgangen av april. Forutsetningen i KØG rapporten er at man ønsker å opprettholde samme standard og organisering av landsmøtet, som de foregående årene i NSO. Budsjett for landsmøtet 2017 vedtatt på LM 2016, er laget med utgangspunkt i redusert antall delegater. Budsjettposten kan derfor ikke reduseres fullt ut etter komiteens anbefaling, da komiteens reduksjon ble gjort på bakgrunn av mangelfull kunnskap om budsjettjusteringen som allerede var gjort. 10. Komiteer Denne posten omfatter NSOs politiske og faglige komiteer, samt kontrollkomiteen (KK), valgkomiteen (VK), vedtektskomiteen (VTK) og prinsipprogramkomiteen (PPK). Sentralstyret har ikke kuttet så mye som KØG anbefaler på komiteer. Det er utarbeidet forslag til vedtektene om å legge ned de faglige komiteene og erstatte de med et felles fagråd, og vi mener at det ikke bør kuttes for mye her før vi vet hva en slik endring vil koste. Det er foreslått et budsjett på nesten samme beløp som i 2017. I 2018 vil det ikke være en komite for økonomisk gjennomgang (kr 30 000 satt av på budsjettet til komiteen i 2017), men prinsipprogramkomiteen (PPK) blir en del av denne posten i 2018 ettersom det skal vedtas et nytt LM7 02.02-17 Rammebudsjett for 2018 side 3

120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 96 prinsipprogram i 2019. Deres arbeid må derfor starte allerede høsten 2018. Det er videre erfart at det er behov for mer aktivitet for valgkomiteen i forbindelse med innstillingsarbeidet deres. 11. Konferanser Denne posten er foreslått kuttet til 1 540 000. Sentralstyret foreslår å endre på regionmøter og i stedet arrangere et formøte til landsmøte kun for delegasjonsleder og delegater som ikke har deltatt på landsmøte tidligere. Dette blir også rimeligere enn å arrangere regionmøter som tidligere. Det blir opp til sentralstyret å prioritere innenfor rammene på en best mulig måte. 12. Frifond Her er det budsjettert med en liten økning (ref. økte inntekter i post 3 Andre inntekter). NSO er medlem i paraplyorganisasjonen Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) som er et samarbeid for slike organisasjoner i Norge. NSO søker midler fra LNU hvert år som NSOs medlemmer kan søke på. Målsetningen for bruk av midlene er å øke interessen for og engasjement innen studentpolitikk. 13. Diverse kostnader Denne posten er forbehold uforutsette kostnader. Det foreslås å budsjettere med samme beløp som i 2017. 14. Finansinntekter og finanskostnader Denne omfatter renteinntekter i banken samt bankomkostninger og provisjonskostnader på bankgaranti for reisekonto hos Travellink. Resultat Forslaget til rammebudsjett gir et overskudd på kr 540 000 i 2018, etter at finansinntekter og finanskostnader er tatt med i beregningen. Dette gir muligheten for å sette av midler til NSOs ulike fond. 144 145 146 INNSTILLING Rammebudsjett for 2018 vedtas. LM7 02.02-17 Rammebudsjett for 2018 side 4

97 LM7 02.02-17 Rammebudsjett for 2018 vedlegg 1 1 2 VEDLEGG 1: FORSLAG TIL RAMMEBUDSJETT 2018 Rammebudsjett 2018 Rammebudsjett 2018 Vedtatt budsjett 2017 Inntekter 1 Driftsstøtte -14 600 000-14 100 000 2 Statstilskudd -3 900 000-3 900 000 3 Andre inntekter -900 000-850 000 Sum inntekter -19 400 000-18 850 000 Utgifter 4 Informasjonskostnader 580 000 580 000 5 Personalkostnader 9 660 000 9 460 000 6 Kontordrift 2 665 000 2 700 000 7 Reiser og representasjon 1 420 000 1 420 000 8 Sentralstyremøter 380 000 530 000 9 Landsmøte 1 550 000 1 550 000 10 Komiteer 610 000 615 000 11 Konferanser 1 540 000 1 800 000 12 Frifond 600 000 570 000 13 Diverse kostnader 40 000 40 000 Sum utgifter 19 045 000 19 265 000 Driftsresultat -355 000 415 000 14 Finansinntekter og finanskostnader -185 000-335 000 3 Resultat før fond -540 000 80 000 1 sider

Landsmøtet Sakspapir 98 Møtedato 03.02.2017-05.02.2017 Ansvarlig Sentralstyret Saksnummer LM7 02.03-17 Gjelder Fullmakt revidering av politiske dokumenter 1 FULLMAKT REVIDERING AV POLITISKE DOKUMENTER 2 3 4 FORMÅL Gi sentralstyret fullmakt til å behandle alle tidligere vedtatte politiske dokumenter, som er underordnet prinsipprogrammet og politiske plattformer. 5 6 7 8 9 10 11 SAKSPRESENTASJON På landsmøtet i 2014 ble det gjort endringer i NSOs vedtekter 1, som gjorde det klart at landsmøtet vedtar politiske plattformer, mens sentralstyret vedtar politiske dokumenter som utdyper plattformene. Fra NSOs vedtekter: «3.1 Styringsdokumenter som vedtas av landsmøtet (.) Landsmøtet vedtar følgende dokumenter: 12 13 14 15 16 Vedtekter Prinsipprogram Handlingsplan Rammebudsjett Politiske plattformer 17 18 19 «3.2 Styringsdokumenter som vedtas av sentralstyret Dokumenter som er vedtatt av sentralstyret er kun underordnet dokumenter vedtatt av landsmøtet. Sentralstyret vedtar følgende dokumenter: 20 21 22 23 Økonomireglement for organisasjonen Spesifisert budsjett Mandat for komiteer i NSO Politiske dokumenter 24 25 26 27 28 29 30 31 «3.2.3 Politiske dokumenter Politiske dokumenter utdyper og supplerer NSOs prinsipprogram, politiske plattformer og øvrige politikk.» Før denne endringen i vedtektene ble det imidlertid vedtatt til sammen fire politiske dokumenter i landsmøtet. Samtidig sier vedtektene at sentralstyret ikke kan endre politikk vedtatt av landsmøtet. Derfor må sentralstyret først få fullmakt av landsmøtet før disse dokumentene kan behandles. En slik fullmakt gjør at sentralstyret kan revidere disse dokumentene, slik at de til enhver tid samsvarer med politikken som landsmøtet vedtar gjennom de politiske plattformene og prinsipprogrammet. 1 http://student.no/dokumenter/vedtekter/ LM7 02.03-17 Fullmakt revidering av politiske dokumenter 2 sider

32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 99 I dag har NSO ni politiske dokumenter som utdyper og supplerer øvrig politikk. Alle dokumentene ligger ute på student.no/dokumenter. Dokumentene er som følger: Politisk dokument om gratisprinsippet Politisk dokument om studiekvalitet Politisk dokument om styring og ledelse i UH-sektoren Politisk dokument om frafall i høyere utdanning Politisk dokument om digitalisering av høyere utdanning Politisk dokument om samfunnsnytten av høyere utdanning Politisk dokument om nasjonale undersøkelser Politisk dokument om skikkethet i høyere utdanning Boligpolitisk dokument Følgende politiske dokumenter er vedtatt av tidligere landsmøter, og som sentralstyret da trenger fullmakt for å kunne behandle: (1) Politisk dokument om styring og ledelse i UH-sektoren, (2) politisk dokument om frafall i høyere utdanning, (3) politisk dokument om samfunnsnytten av høyere utdanning og (4) politisk dokument om nasjonale undersøkelser. De resterende politiske dokumentene er vedtatt av enten det tidligere landsstyret eller sentralstyret, derfor står sentralstyret fritt til å behandle disse. 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 VURDERING Sentralstyret tror det var landsmøtet i 2014 sitt ønske at alle de politiske dokumenter for fremtiden skulle behandles av sentralstyret, og at sentralstyret ved behov skulle revidere eksisterende politiske dokumenter for å gjenspeile ny politikk som landsmøtet vedtar. For at sentralstyret skal kunne gjøre dette må de få fullmakt fra landsmøtet. Hvis NSO fortsatt skal ha politiske dokumenter fra landsmøtet, kan en få dokumenter som strider med landsmøtets politikk, og som ikke kan endres uten å løftes på nytt igjen til behandling i landsmøtet. Ved å gi denne fullmakten står landsmøtet fritt til å revidere all politikk i plattformene uten å komme i konflikt med politikk som et tidligere landsmøte har vedtatt gjennom et politisk dokument. En slik fullmakt gjør også at landsmøtet ikke trenger å bruke tid på å revidere tidligere politiske dokumenter, og heller kan prioritere de politiske plattformene. Sentralstyret mener også at en slik fullmakt samsvarer med intensjonen i vedtektsendringen fra 2014, hvor det ble bestemt at de politiske dokumentene skal være sentralstyrets ansvar. Sentralstyret ber derfor landsmøtet om fullmakt til å revidere eller avvikle de politiske dokumentene som tidligere er vedtatt av landsmøtet. 65 66 67 68 69 70 71 72 INNSTILLING Sentralstyret gis fullmakt til å revidere eller avvikle følgende politiske dokumenter som er vedtatt av landsmøtet: Politisk dokument om styring og ledelse i UH-sektoren Politisk dokument om frafall i høyere utdanning Politisk dokument om samfunnsnytten av høyere utdanning Politisk dokument om nasjonale undersøkelser LM7 02.03-17 Fullmakt revidering av politiske dokumenter side 2

Landsmøtet Sakspapir 100 Møtedato 03.02.2017-05.02.2017 Ansvarlig Sentralstyret Saksnummer LM7 05.02-17 Gjelder Handlingsplan for NSO 2017/2018 1 2 Vedlegg i saken: 1. Forslag til handlingsplan for NSO 2017/2018 3 HANDLINGSPLAN FOR NSO 2017/2018 4 5 FORMÅL Vedta en handlingsplan for Norsk studentorganisasjon (NSO) for perioden 2017/2018. 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 SAKSPRESENTASJON Handlingsplanen er organisasjonens veiledning for prioritering av arbeidsområder i den kommende perioden og er et viktig verktøy for planleggingen av arbeidet i 2017/2018. Handlingsplanen er omtalt slik i vedtektene: 3.1.3 Handlingsplan Handlingsplanen regulerer og prioriterer det politiske og organisatoriske arbeidet i organisasjonen og skal være i tråd med prinsipprogrammet, politiske plattformer vedtatt av landsmøtet og vedtektene. Handlingsplanen behandles hvert år. 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 VURDERING Handlingsplanen er et dokument som vil ligge til grunn for de prioriteringene som gjøres når en skal planlegge arbeidet i kommende perioden. Den omfatter hele organisasjonen, men vil naturlig nok først og fremst være et verktøy for arbeidsutvalget (AU) og sentralstyret (SST) sitt arbeid. Handlingsplanen er ikke en liste over alt NSO skal arbeide med, men hva landsmøtet (LM) mener er viktigst akkurat i denne perioden og hva som skal ha hovedfokus. Oppsettet er basert på NSOs prinsipprogram. Sentralstyret har lagt til grunn at saker som løftes i handlingsplanen først og fremst er nasjonale saker, det vil si at det er nasjonale organ eller myndigheter som er ansvarlig for å gjennomføre de tiltak som ønskes iverksatt. Den politiske situasjonen Sentralstyret har i dette forslaget ønsket å også si noe om hvorfor en har gjort de prioriteringer som handlingsplanen innebærer ved å løfte elementer ved den politiske situasjonen som er førende for valgene. Dette for å gi sakene en kontekst og slik også gi noen føringer for AU og SST når de skal arbeide med sakene videre. Dersom den politiske situsasjonen skulle endre seg i perioden vil det også være nyttig for AU og SST å kunne følge vurderingene til landsmøtet og eventuelt gjøre nye. Prioriteringene i forslaget vil altså i stor grad utledes av aktuelle politiske prosesser og handlingsrom, samt inkludere noen områder NSO ønsker å løfte på bakgrunn av arbeid som allerede er i gang. Dette innebærer at det kan være saker som oppleves som viktige LM7 05.02-17 Handlingsplan for NSO 2017/2018 3 sider

35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 101 som allikevel ikke løftes her fordi den politiske situasjonen tilsier at saken blir mer aktuell på et senere tidspunkt. Det kan allikevel nevnes at mange av temaene som ikke eksplisitt løftes her vil få fokus gjennom NSOs arbeid med valg. 1 Innledningene til kapitlene vil gi politiske føringer for arbeidet, samtidig som kulepunktene konkretiserer de enkelte tiltakene og konkrete bestillingene fra landsmøtet. SST ser det som hensiktsmessig at en i innledningen gir en retning for hvordan NSO skal følge de pågående prosesser og debatter. For innsikt i arbeidet i inneværende periode anbefaler SST at delegatene setter seg inn i AUs rapport til LM og henviser også til tidligere rapporter under sentralstyrets sakspapirer på student.no. 2 Prioriteringer SST mener det er hensiktsmessig å ha en realistisk prioriteringer i forhold til den kapasiteten vi har til å gjennomføre målene som skisseres i handlingsplanen. Det er derfor viktig å påpeke at eventuelle nye saker som ønskes løftet inn bør vurderes opp mot eksisterende forslag og ikke bare legges til. Dersom arbeidsmengden fører til at det blir behov for å prioritere innenfor handlingsplanens bestilling vil dette kunne svekke landsmøtets styring av arbeidet. Lik rett til utdanning Gratisprinsippet vil være en sak en da jobber med dersom dette skulle bli nødvendig. Dessverre kan vi se at det er tilløp til dette. Arbeidet med nasjonal strategi vil være en videreføring fra dagens periode hvor dette arbeidet er i gang. Flere europeiske land har slike strategier, men Norge henger igjen. Her er det viktig at NSO er en drivkraft, blant annet for å sikre at uformelle barrierer motarbeides slik at alle fritt kan følge egne drømmer og ambisjoner. SST mener at det er hensiktsmessig å videreføre dette arbeidet for å kunne forankre dette hos beslutningstakere i en ny stortingsperiode. Studenters økonomiske situasjon er et arbeid som er forankret i gjeldene statsbudsjettprioriteringer og vil i hovedsak være arbeid med studiestøtte og studentboliger, men med åpning for andre tema knyttet til dette dersom det skulle bli aktuelt i perioden. Det har vært fremmet debatter om innretningen på studiestøtten som det er viktig at NSO prioriterer dersom det blir aktuelt. SST foreslår å videreføre arbeidet med studenthelse. Kvalitet i utdanningen NSO har jobbet mye med kvalitetsmeldingen både i forkant og etter fremleggelsen. Dette er et sentralt arbeid for oss og SST mener at NSO må benytte anledningen til å fremme kvalitet i utdanningen også fremover. Det er vanskelig å spå hva som vil være alle de konkrete konsekvensene av meldingen, men her må NSO være en pådriver for å fremme de tiltak som er forankret i NSOs politikk. Det er foreslått at en skal jobbe for å få fremlagt en oversikt over vedlikeholdsetterslepet på bygg, dette må sees i sammenheng med revidering av langtidsplan for høyere utdanning og forskning og vil gi en viktig innsikt både for oss og for institusjonene. Langtidsplanen skal revidere i 2018 og det er naturlig at NSO arbeider med dette. Dette arbeidet vil basere seg på den kritikken vi hadde av forrige langtidsplan. 3 Vi ønsker å starte arbeidet med å i skape et nasjonalt nettverk for de som er studenttilitsvalgte i læringsmiljøutvalgene. Dette er en konsekvens av det arbeidet som har vært på tema i inneværende periode, hvor vi ser at det kan være uklart og forskjeller hvordan en skal forholde seg til regelverket og at et slikt nettverk vil kunne styrke arbeidet lokalt. Hvordan et slikt nettverk skal utformes vil måtte være en del av arbeidet. 1 http://student.no/politikk/stortingsvalget-2017/ 2 http://student.no/om-nso/organisasjonskart/sentralstyret/ 3 http://student.no/content/uploads/2015/01/notat-til-kuf-om-langtidsplan-for-forskning-og-h%c3%b8yereutdanning.pdf LM7 05.02-17 Handlingsplan for NSO 2017/2018 side 2

77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 102 Internasjonalisering SST mener at arbeidet med internasjonalisering skal innebære en aktiv deltakelse i relevante fora hvor politiske beslutninger påvirker norske studenter. Det skal være et ministermøte i European Higher Education Area (EHEA) 4 hvor det også vil være en norsk delegasjon hvor NSO deltar. NSO har vært en svært aktiv deltaker i arbeidet med en global studentstemme og Bergenserklæringen 5 som ble vedtatt våren 2016 var et viktig ledd i det arbeidet. SST mener det er viktig at arbeidet med å sikre studenters stemme i globale fora videreføres. I tillegg, som det påpekes i innledningen blir det viktig å være aktive dersom vilkårene for internasjonale studenter i Norge svekkes og slik også mobiliteten. Mye av arbeidet med inkludering av internasjonale studenter foregår lokalt, men det åpnes for at en skal prioritere eventuelle nasjonale saker som hindrer mobilitet eller kan skape bedre inkludering av internasjonale studenter. Solidaritet NSO har også tidligere arbeidet med flyktninger og høyere utdanning, senest vedtatt i resolusjon fra SST i mai 2015. 6 SST mener det er viktig at dette arbeidet ikke nedprioriteres selv om saken ikke har like mye fokus nå som tidligere. Det konkrete arbeidet vil da være knyttet til informasjonsarbeid og tiltak for å sikre at de som har fått opphold i Norge raskt kan forsette sitt utdanningsløp. I tillegg til dette mener SST det er viktig å følge opp arbeidet med endringer i den tidligere kvoteordningen hvor regjeringen har lagt ned denne til fordel for et nytt partnerskapsprogram. 7 Her er NSO allerede i gang med arbeidet, først å fremst for å sikre at bistandsperspektivet ikke utelukkes. Valg 2017 Til høsten skal det avholdes stortingsvalg. NSO har allerede arbeidet mye med dette, da spesielt opp mot partienes programprosesser. Det vil bli et nytt storting og derav en ny regjering. Uavhengig av om flertallet endrer seg vil det måtte lages nye regjeringsplattformer og eventuelt nye samarbeidsavtaler. Vi ser det som lite sannsynlig at ett parti vil oppnå flertall alene. Det arbeidet NSO gjør i forbindelse med dette vil danne grunnlaget for de mulighetene en har de neste fire årene og vil derfor være svært viktig i perioden som kommer. SST mener det også er viktig at en arbeider med at studenter bruker sin stemmerett. Det er sendt søknad om støtte til dette arbeidet som vil komme i tillegg til og være uavhengig av det politiske arbeidet med valg. Organisasjon SST legger til grunn at NSO stadig arbeidet for å bedre egen organisasjon, men ønsker at en i neste perode prioriterer arbeidet med kommunikasjon og rekruttering. Dersom det gjøres endringer i komitéstrukturen vil dette også måtte arbeides med for å få på plass de rammene og retningslinjene som er nødvendig for arbeidet. Det trekkes også frem at det kan være ekstra behov for bistand hos medlemslagene som resultat av fusjoner. 112 113 114 INNSTILLING Handlingsplan for NSO 2017/2018 vedtas. 4 http://www.ehea.info/pid34247/how-does-the-bologna-process-work.html 5 http://student.no/content/uploads/2016/05/the-bergen-declaration-uniting-for-a-global-student-voice.pdf 6 http://student.no/content/uploads/2014/05/resolusjon-om-flyktninger-og-h%c3%b8yere-utdanning.pdf 7 https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nytt-partnerskapsprogram-med-universiteter-i-utviklingsland/id2458637/ LM7 05.02-17 Handlingsplan for NSO 2017/2018 side 3

103 LM7 05.02-17 Handlingsplan for NSO 2017/2018 vedlegg 1 1 VEDLEGG 1: FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN FOR NSO 2017/2018 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 HANDLINGSPLAN FOR NSO 2017/2018 NSOs handlingsplan er organisasjonens prioriteringer av saker for den kommende perioden basert på den politiske situasjonen nasjonalt og internasjonalt samt innenfor de områder som er aktuelle for å sikre studenteres rettigheter og sikre en høyere utdanning av god kvalitet som er tilgjengelig for alle. Handlingsplanen skal også prioritere det interne arbeidet med utvikling av organisasjonen. I tillegg til handlingsplanen styres organisasjonens prioriteringer av budsjettet og de til en hver tid gjeldende statsbudsjettprioriteringer, fastsatt av sentralstyret. Lik rett til utdanning I stortingsperioden 2013 2017 har vi opplevd at gratisprinsippet er blitt utfordret. Selv om det ikke er et stortingsflertall for skolepenger ser vi at dette er et tema som fortsatt er aktuelt i enkelte partier. NSO står støtt på kravet om at alle skal ha lik rett og tilgang til å ta høyere utdanning. Lik rett til utdanning handler ikke bare om fravær av økonomiske, sosiale, strukturelle eller fysiske barrierer for tilgang, men også om tilrettelegging underveis i utdanningen. Det er et behov for at det på nasjonalt plan tas et større ansvar for å sikre bredere rekruttering og derunder mangfold i høyere utdanning. NSO skal: 18 19 20 21 22 Forsvare gratisprinsippet for alle studenter i Norge. Arbeide for nasjonal strategi for rekruttering og mangfold i høyere utdanning. Arbeide for at studenters økonomiske situasjon sikrer at alle har like muligheter til å delta aktivt i sine studier. Fortsette arbeidet med å etablere begrepet studenthelse. 23 24 25 26 27 28 29 30 31 Kvalitet i utdanningen Kvalitetsmeldingen som ble lagt frem tidligere i år skisserer perspektiver og tiltak som det er viktig for NSO å følge opp i kommende periode. NSO mener at høyere utdanning skal være av høy kvalitet, internasjonalt orientert, forskningsbasert og samfunnsrelevant. Et sterkere fokus på produktivitet og omstilling må ikke gå på bekostning av et overordnet perspektiv hvor utdanningens selvstendige verdi faller bort på bekostning av samfunnets kortsiktige behov for arbeidskraft innenfor konkrete sektorer eller yrkesgrupper. Arbeid for studenters aktive deltakelse og inkludering i fagmiljøene har vært og skal være et prioritert område også i perioden som kommer. NSO skal: 32 33 34 35 36 37 38 39 Med utgangspunkt i den vedtatte kvalitetsmeldingen, være en aktiv pådriver for at økt kvalitet i høyere utdanning er et arbeid som prioriteres både nasjonalt fra politisk hold og lokalt på institusjonene. NSO skal også være en premissleverandør i debatten om hva og hvordan endringer skal skje for å oppnå best mulig kvalitet sett fra studentenes perspektiv. Arbeide for at politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet legger frem en oversikt over vedlikeholdsetterslepet på bygg blant høyere utdanningsinstitusjoner. Arbeide opp mot revideringen av langtidsplan for høyere utdanning og forskning, med spesielt fokus på at utdanning løftes og sees i sammenheng med forskning. 3 sider

104 40 41 I samarbeid med medlemslagene arbeide med å skape et nettverk for studenttillitsvalgte i læringsmiljøutvalgene ved institusjoner tilhørende NSOs medlemslag. 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 Internasjonalisering Samtidig som det virker å være en enighet om at internasjonalisering er ønskelig i norsk høyere utdanning ser vi også at rammene for internasjonale studenter i Norge utfordres. Dette gjelder både debatten om skolepenger, men også om andre tiltak for å være et attraktiv land for studenter fra hele verden. NSO mener det må arbeides for at internasjonale studenter blir inkludert i det akademiske og studiesosiale miljøet ved sine institusjoner. En viktig forutsetning for mobilitet er en aktiv studentdeltakelse også i overnasjonale fora. Her er NSO en viktig pådriver globalt, men har også mål om å være en aktiv deltaker i europeiske prosesser der hvor Norge deltar. Både for å sikre studenters stemme, men også for å aktivt påvirke politikkutforming som også får konsekvenser for norske studenter. NSO skal: 53 54 55 56 57 58 Arbeide for at studentperspektivet blir fremmet i forbindelse med ministermøtet i EHEA i 2018. Fortsette arbeidet med å etablere en global studentstemme med utgangspunkt i Bergenserklæringen 2016. Arbeide for å bryte ned barriærer for internasjonalisering og at det finnes gode verktøy for inkludering av internasjonale studenter. 59 60 61 62 63 64 65 66 Solidaritet Som en del av den internasjonale studentbevegelsen skal NSO være en solidarisk bidragsyter der hvor studenters rettigheter innskrenkes eller trues. Den siste tids flyktningekatastrofer gjør at solidaritetsarbeidet også er et nasjonalt arbeid. NSO mener at det er viktig de som kommer som til Norge skal få muligheten til å ta sine evner i bruk. Samtidig er det viktig at vi har gode ordninger for å hjelpe de som har behov for det der hvor den akademiske friheten ikke er tilstrekkelig eller hvor mulighetene for høyere utdanning er begrenset. NSO skal: 67 68 69 70 71 72 Arbeide for at det finnes tilstrekkelig informasjon om det norske utdanningssystemet tilgjengelig på flere språk. Arbeide for at det finnes stipendordninger for mobilitet som ivaretar utdanning som et bistandspolitisk virkemiddel. Være pådriver for tiltak og ordninger som sikrer at flyktninger og asylsøkere kommer raskt inn i utdanning. 73 74 75 76 77 78 79 80 Valg 2017 Høsten 2017 er det stortingsvalg og dette vil naturlig nok påvirke NSOs arbeid i perioden. NSO har i foregående perioder jobbet blant annet med partienes valgprogrammer for den kommende stortingsperioden. NSOs arbeid frem mot konstitueringen av et nytt storting og regjering er avvgjørende for hva slags muligheter en har for gjennomslag de neste fire årene. Studenter utgjør en stor velgergruppe, men valgdeltagelsen blant studenter er lav. NSO skal derfor jobbe med å informere om valget og hvilke betydninger dette har for studenter. Dette arbeidet er derfor svært viktig i kommende periode. 81 Vedlegg 1 til sak LM7 05.02-17: Forslag til Handlingsplan for NSO 2017/2018 side 2

105 82 NSO skal: 83 84 85 Arbeide for at studenter bruker stemmeretten sin. Arbeide for at høyere utdanning blir et viktig tema i valgkampen. Arbeide for at NSOs viktigste saker er på dagsorden for en ny regjering. 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 Organisasjon Organisasjonsutvikling er langsiktig arbeid som krever kontinuerlig fokus. NSO skal alltid jobbe for å skape en åpen, inkluderende og engasjerende organisasjon. Det er også viktig å følge opp igangsatte prosjekter som går over flere perioder. I kommende periode er det enkelte fokusområder som bør rettes særlig oppmerksomhet til. Som konsekvens av mange fusjoner og nytt institusjonslandskap er det viktig at NSO støtter sine medlemmer i deres arbeide med å videre bygge sine organisasjoner. Videre er det viktig at NSO arbeider aktivt for med inkludering og mangfold i egen organisasjon som gjenspeiler sammensetningen av studentmassen vi representerer. NSO skal: 96 97 Fortsette arbeidet med å styrke kommunikasjonen mellom organisasjonens ulike ledd. Følge opp arbeidet om inkludering og mangfold i organisasjonen. Vedlegg 1 til sak LM7 05.02-17: Forslag til Handlingsplan for NSO 2017/2018 side 3

Landsmøtet Sakspapir 106 Møtedato 03.02.2017-05.02.2017 Ansvarlig Sentralstyret Saksnummer LM7 05.03-17 Gjelder Revidering av internasjonal plattform 1 2 3 Vedlegg i saken: 1. Gjeldende internasjonale plattform 2. Foreslåtte endringer fra sentralstyret 4 REVIDERING AV INTERNASJONAL PLATTFORM 5 6 FORMÅL Revidere Norsk studentorganisasjons (NSOs) internasjonale plattform. 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 SAKSPRESENTASJON Internasjonal plattform er en av NSOs seks politiske plattformer. De politiske plattformene legger grunnlaget for hva NSO mener på de ulike fagområdene, som velferd, utdanning og internasjonalt arbeid. Internasjonale plattform beskriver overordnet hva NSO mener om internasjonalisering av høyere utdanning, mobilitet og internasjonale prosesser. Det er viktig å merke seg følgende: Levering av endringsforslag Det er dagens plattform som legges til grunn ved behandlingen i landsmøtet. Det betyr at eventuelle endringsforslag må leveres til dagens plattform, og med henvisning til linjenumrene i denne. Det er altså ikke mulig å levere endringsforslag til endringsforslagene som sentralstyret har innstilt på, men du kan likevel levere nye endringsforslag på de samme linjenumrene. Vedlegg til saken Vedlegg 1: Gjeldende plattform Dette er dagens internasjonale plattform. Denne ligger til grunn for behandlingen på landsmøtet. Endringsforslagene referer til linjenummer i dette dokumentet, slik at det skal være enkelt å se hvor sentralstyret ønsker å gjøre endringer. Vedlegg 2: Foreslåtte endringer fra sentralstyret I dette vedlegget ligger alle endringsforslagene som sentralstyret har innstilt på. Flere av forslagene er opprinnelig utarbeidet av arbeidsutvalget og internasjonal komite i NSO. Disse forslagene skal landsmøtet ta stilling til. Forslagene er sortert etter linjenummer, slik at de følger dagens plattform. Politiske plattformer og andre dokumenter i NSO Internasjonal plattform brukes aktivt av de tillitsvalgte i organisasjonen. Plattformen sier hva NSO mener om internasjonalisering, mobilitet og internasjonale prosesser i høyere utdanning. LM7 05.03-17 Revidering av internasjonal plattform 6 sider

32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 107 Plattformen er et verktøy for organisasjonen til å styre hva tillitsvalgte oppnevnt i, eller på vegne av NSO, skal si når de møter og representerer på vegne av organisasjonen. NSO har også et prinsipprogram 1. Prinsipprogrammet er overordnet all annen politikk i organisasjonen. Internasjonal plattform må derfor samsvare med politikken i prinsipprogrammet. Videre har NSO flere politiske dokumenter og resolusjoner. Disse tar i dag for seg 34 mer konkrete tema innenfor ulike områder. Et eksempel er NSOs resolusjon om turbostipend. Dokumentene utdyper politikken som står i prinsipprogrammet og plattformene. Det er derfor ikke nødvendig og gå i detalj på alle områder i internasjonal plattform. Plattformen skal ta for seg overordet politikk på området, mens de politiske dokumentene og resolusjonene tar for seg mer spesifikke politikkområder. I vedtektene står følgende om de politiske plattformene: 3.1.5 Politiske plattformer Politiske plattformer utdyper og definerer organisasjonens politikk på avgrensede saksfelt, og skal være i tråd med prinsipprogram. Øvrige politiske vedtak fattet av sentralstyret, arbeidsutvalget eller andre organ skal være i tråd med de politiske plattformene der disse finnes. De politiske plattformene skal opp til ny behandling innen tre år etter siste behandling på landsmøtet. Internasjonal plattform ble sist revidert i 2014 av det tidligere landsstyret i NSO (nå erstattet av sentralstyret). Samme år bestemte landsmøtet at fra og med 2015 skulle de politiske plattformene behandles av landsmøtet. I vedtektene står det følgende om dokumentene som landsmøtet skal vedta: 3.1 Styringsdokumenter som vedtas av landsmøtet Dokumenter som er vedtatt av landsmøtet er overordnet dokumenter vedtatt av alle andre organer i organisasjonen. Sentralstyret innstiller på alle saker til landsmøtet med unntak av de som har egne saksforberedende komiteer/grupper. Landsmøtet vedtar følgende dokumenter: Vedtekter Prinsipprogram Handlingsplan Rammebudsjett Politiske plattformer Prosessen frem mot landsmøtet Arbeidet med å revidere Internasjonal plattform har pågått siden sommeren 2016. Internasjonal komite (IK) har i henhold til sitt mandat, vedtatt av sentralstyret, bistått arbeidsutvalget i arbeidet med å oppdatere utdatert politikk i plattformen. I denne perioden ble det sendt ut én høring til organisasjonen om plattformen. Komiteen leverte sine forslag til endringer i plattformen til arbeidsutvalget rundt årsskiftet 2016/2017. Etter dette har arbeidsutvalget hatt flere runder med drøftinger, før de innstilte på sine endringer til sentralstyret. Plattformen ble så løftet til behandling til sentralstyret, som innstiller til landsmøtet. 1 NSOs prinsipprogram: http://student.no/prinsipprogram LM7 05.03-17 Revidering av internasjonal plattform side 2

77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 108 Endringsforslagene som ligger vedlagt er endringene som sentralstyret mener at landsmøtet bør gjøre i dagens plattform. Behandling av internasjonal plattform Vedtektene sier at den gjeldende plattformen skal ligge til grunn for behandlingen. Det betyr at eventuelle endringer må gjøres ved å levere endringsforslag til denne. Sentralstyrets innstilling består derfor ikke av et nytt dokument, men en samling av endringsforslag til dagens plattform (vedlegg 2). Landsmøtet må ta stilling til disse forslagene, samt eventuelle andre endringsforslag som blir fremmet. Sentralstyret ønsker behandlingen på denne måten for at det skal være tydelig for landsmøtet hvilke politiske endringer sentralstyret faktisk har innstilt på å gjøre i dagens plattform. Oppfordringer vedrørende saksbehandlingen i landsmøtet Hensikten med å behandle internasjonal plattform er å oppdatere utdatert politikk, samt fylle inn eventuell politikk som mangler. Sentralstyret ønsker å presisere at det ikke er nødvendig å sende inn endringsforslag på skrivefeil, feil i formatering på overskrifter, eller feil i kapittelnummer som måtte finnes i dagens plattform. Slike ting blir endret redaksjonelt når de vedtatte endringene skal skrives inn i plattformen i etterkant av landsmøtet. Sentralstyret ønsker også å oppfordre til at det så langt det lar seg gjøres ikke sendes inn redaksjonelle endringsforslag som kun endrer setningsoppbygging, struktur på kapitler og lignende. Det er begrenset med tid til behandling av plattformen på landsmøtet. Sentralstyret ser det som mest hensiktsmessig å bruke tiden på å diskutere politikk. 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 VURDERING Under følger en gjennomgang av de viktigste endringsforslagene til plattformen. Forslagene som ikke nevnes her skal være tilstrekkelig redegjort for i begrunnelsen til det enkelte forslaget, i vedlegg 1. Sentralstyret foreslår å ikke ta med navn på spesifikke organisasjoner som i plattformen, med bakgrunn i at sentralstyret ikke ønsker en begrensende liste i plattformen. Dette vil på ingen måte begrense vårt arbeid med allerede eksisterende samarbeidspartnere. Det finnes også enkelte redaksjonelle endringsforslag som ikke forandrer det politiske innholdet. Det er ønskelig at disse voteres over i blokk. Innledning Sentralstyret mener at definisjonen på hva en politisk plattform er hører hjemme i vedtektene fremfor i hver enkelt plattform. Derfor foreslås det å fjerne sitatet som innleder plattformen. Det er også foreslått en helhetlig endring av innledningen, slik at den skisserer og klargjør organisasjonens prinsipper på fagfeltet som er oppdatert til dagens kontekst. Internasjonale akademiske prosesser I dette kapittelet foreslås det blant annet å stryke noe av det vi anser som overordnede prinsipper, som igjen er ivaretatt i forslaget til innledning. Det er også skissert hva NSO mener målsetningen LM7 05.03-17 Revidering av internasjonal plattform side 3

121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150 151 152 153 154 155 156 157 158 159 160 161 162 163 164 165 166 109 med internasjonale organer og prosesser skal være, i tråd med NSOs egne målsettinger. Det er også foreslått å kutte en del vi mener er overflødig informasjon som ikke inneholder politikk, men er virkelighetsbeskrivelser. Kapittelet om Bologna-prosessen og European Higher Education Area (EHEA) er foreslått fullstendig skrevet om til ta for seg hva NSOs holdninger til EHEA er, og hvordan vi kan jobbe for å påvirke det. Fordi Bologna-prosessen skjer innenfor EHEA, og fordi EHEA jobber med mer enn bare Bologna-prosessen, er det viktig å snakke om hvordan man heller kan påvirke EHEA som et organ. Det er foreslått å kutte mange virkelighetsbeskrivelser og tilleggsinformasjon uten politisk innhold, fordi det ikke er nødvendig ha med i plattformen. Vi har valgt å videreføre politikken om at Norge skal være ledende på å iverksette tiltak, og at det skal finnes konsekvenser om man faller langt bak på iverksetting. Det nevnes ikke konkrete konsekvenser, fordi vi mener dette er noe landene i EHEA er best egnet til å vurdere. Der det står om samarbeidspartnere i EHEA snakker vi om ulike organer som ESU, EUA, EURASHE, ENQA, EI, EU, CoE, Business Europe, uten å nødvendigvis ramse opp alle disse i plattformen, i og med at det kan endre seg. Vi har også rettet søkelyset mot Student Centered Learning (SCL) og at dette skal ligge til grunn for alt arbeid i EHEA og studentmedvirkning i deltakerlandene. Videre i kapitlene om rangeringer, EU og Europakommisjonen og Erasmus+, foreslås det mindre endringer for å konkretisere eller tydeliggjøre politikken vår på disse feltene. Når det kommer til praksismobilitet har sentralstyret valgt å foreslå en total endring av kapittelet, slik at det både handler om vanlig praksis knyttet til profesjonsyrkene, men også praksis i studier der det ikke nødvendigvis er lagt opp til praksisopphold fra før. Sentralstyret ønsker ikke å være så konkrete at man nevner praktikantopphold på Utenriksdepartementets (UD) ambassade, i og med at denne typen praksis også kan avholdes hos andre multinasjonale organisasjoner, og ikke begrenses ved å liste opp en mulighet. Kommersialisering og bruk av utdanning som en handelsvare Det er ikke foreslått noen endringer av politikken i kapittel 3. Lik rett og like muligheter til internasjonalisert utdanning I kapittelet om lik rett til utdanning har det, i likhet med andre kapitler, blitt foreslått mindre endringer for å tydeliggjøre og konkretisere gjeldende politikk. I tillegg foreslås det større endringer i delen om rådgivning, samt en helhetlig tilnærming til mobilitet og internasjonalisering i hele utdanningsløpet, og ikke kun fokusere på skolen slik gjeldende tekst i større grad gjør. Delen om mobilitet for studenter med funksjonsnedsettelser er endret til å passe med dagens praksis, og fremmer bruken av ekstrastipender gjennom Erasmus+ eller Lånekassen. Mobilitet I kapittelet om mobilitet er utdatert politikk foreslått fjernet, og det pekes på utfordringer knyttet til en foreldet stortingsmelding om internasjonalisering. Landsmøtet må ta hensyn til eventuell ny politikk på internasjonalisering i stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning. Ellers er politikken på utveksling foreslått endret noe, i form av at det skal være et nasjonalt mål om 30 prosent utveksling på hver institusjon. Dette skal gjøre det tydelig at utveksling er en LM7 05.03-17 Revidering av internasjonal plattform side 4

167 168 169 170 171 172 173 174 175 176 177 178 179 180 181 182 183 184 185 186 187 188 189 190 191 192 193 194 195 196 197 198 199 200 201 202 203 204 205 206 207 208 209 210 110 nasjonal interesse, slik at det også legges opp til gode vilkår i finansieringssystemet fra nasjonalt hold, for eksempel. Sentralstyret har også foreslått helt ny politikk om at utveksling skal være «opt-out». Det innebærer at utveksling legges til grunn i studieløpet. Dette kommer til å bidra til at utveksling blir normen, og at man heller er nødt til å melde seg av enn på utveksling. Definisjonen av «opt-out», er i følge Cambridge Dictionary «to choose not to be part of an activity or to stop being involved in it» (å velge bort en aktivitet, eller å avbryte deltakelsen i aktiviteten). Vi ønsker også å presisere at man aktivt må søke, og få godkjent, fritak for å ikke være nødt til å dra på utveksling. Vi anerkjenner at det er mange og sammensatte grunner til at studenter ikke kan eller vil dra på utveksling, men for at det skal ha en reell effekt, og ha mulighet til å skape en kulturendring, mener vi det må finnes gode grunner hvis utveksling ikke skal være en del av utdanningen. Sentralstyret har valgt å foreslå ny politikk som sier at institusjonene skal tilrettelegge bedre for utveksling ved innføring av 30 frie studiepoeng, eller som integrerte deler av utdanningsløpet. Vi ønsker derimot ikke praksisopphold kortere enn tre måneder, i og med at kortere utvekslingsopphold kan brukes til å fremstå som en sterkt internasjonalisert institusjon. Det er ønskelig at studenter får mulighet til å ta del i lengre opphold. Det skal ikke være «forbud» mot kortere opphold, men de skal ikke telle i den offisielle statistikken for å fremstå bedre for studenter som søker seg til institusjonen. Videre foreslås det en større endring i politikken vi i dag har angående strategiske samarbeidsland. I dag er politikken motstridende, hvor man på ett sted i plattformen er kritiske til satsning på enkelte land og regioner, mens det andre steder står at man må tilrettelegge for slike satsninger og samarbeid. Den foreslåtte endringen tar derfor for seg styrken av både bilaterale samarbeid med strategiske satsningsland og utdanning som utviklings- og bistandspolitisk virkemidler. Disse hensynene må ikke gå på bekostning av hverandre. Bilaterale samarbeid styrker og bidrar til god internasjonalisering, mens bistandsperspektivet i den avviklede kvoteordningen fortsatt er viktig. For å ikke ønske en omkamp om kvoteordningen, er det foreslått heller å gå over til mobilitetsstipender, med hensikt om å være et tillegg til andre programmer som for eksempel NORPART og INTPART, som tar høyde for intensjonen fra kvoteordningen. 2 «Free mover» er en ordning som allerede støttes på enkelte utdanningsinstitusjoner i Norge, inkludert NTNU, BI, HiVo, UiT og HiB. Det er en ordning hvor man på egenhånd kan velge å ta opp til to semestre på utdanningsinstitusjon som institusjonen du studerer ved ikke har formaliserte utvekslingsavtaler med. Internasjonalt perspektiv ved norske utdanningsinstitusjoner I dette kapittelet har sentralstyret blant annet foreslått at norske utdanningsinstitusjoner skal ha mulighet til å velge sin egen språkpolitikk. Dette er en direkte kommentar til Universitets- og høyskolelovens 1-7: Universiteter og høyskoler har ansvar for vedlikehold og videreutvikling av norsk fagspråk. Sentralstyret mener at loven ikke tilrettelegger godt nok for bruk av engelsk språk i akademia, og ønsker å gjøre det mulig å sidestille det med norsk. Dette kan forbedre inkluderingen av utenlandske 2 NORPART: http://www.siu.no/hoeyere-utdanning/samarbeid-med-land-utenfor-eu/norpart INTPART: http://www.siu.no/hoeyere-utdanning/samarbeid-med-land-utenfor-eu/intpart Kvoteordningen: http://siu.no/hoeyere-utdanning/andre-stipendordninger/kvoteordningen LM7 05.03-17 Revidering av internasjonal plattform side 5

211 212 213 214 215 216 217 218 219 220 221 222 223 224 225 226 227 228 229 230 231 232 233 234 235 236 111 studenter og ansatte, øke antallet siteringer og bedre muligheten for samarbeid med høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner. Det er også foreslått å stryke delen om at utdanningsinstitusjoner kan benytte seg av hverandres utvekslingsavtaler, fordi sentralstyret mener at dette blir en hvilepute for institusjonene til å utvikle flere og bedre utvekslingsavtaler. Sentralstyret mener dette i større grad hemmer utveksling enn det bidrar til at flere reiser ut. Videre, i kapittelet under 6.3.3 Oppholdstillatelser og arbeidsmuligheter, har sentralstyret foreslått en setning om at internasjonale studenter skal ha lik mulighet til å arbeide ved siden av studiene. Slik ordningen er i dag har internasjonale studenter fra utenfor EU/EØS kun mulighet til å jobbe 20 timer ved siden av studiene. Det er allerede et krav at man er nødt til å ha minst 103 950 kroner i året å leve på. Mange av disse studentene er selvfinansierte og får ingen form for studiestøtte. Derfor er de avhengig av en jobb for å klare seg økonomisk når de studerer i Norge, og de må vise til nok midler i banken når de søker om studietillatelse eller fornying av denne. Studentsamarbeid og solidaritet I dette kapittelet har sentralstyret foreslått et nytt avsnitt for å tydeliggjøre hva NSO ønsker. Samtidig skisseres målene og prosessen videre for den globale studentstemmen. Dette bygger videre på arbeidet NSO har vært pådriver for en lengre periode, og kommer blant annet som konsekvens av utarbeidelsen og signeringen av Bergenserklæringen 3 i 2016. Fordi man enda er i startgropen med arbeidet, er vi derimot litt mer reservert for å konkretisere akkurat hva dette skal være. Disse visjonene er ikke nødvendigvis er helt klare. Vi ønsker å gi rom til utvikling innenfor den litt mer generelle beskrivelsen vi foreslår i plattformen. Videre er kapittelet om kvoteordningen foreslått strøket fordi det ansees som ivaretatt i kapittelet om mobilitet. 237 238 239 INNSTILLING Internasjonal plattform revideres. 3 http://www.globalstudentvoice.org/en/bergendeclaration/ LM7 05.03-17 Revidering av internasjonal plattform side 6

112 LM7 05.03-17 Revidering av internasjonal plattform vedlegg 1 1 VEDLEGG 1: GJELDENDE PLATTFORM 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 INTERNASJONAL PLATTFORM Science knows no country, because knowledge belongs to humanity, and is the torch which illuminates the world. Louis Pasteur 1. Innledning Norsk studentorganisasjon (NSO) representerer om lag 220 000 studenter og denne plattformen dekker de kravene og målene organisasjonen har til det internasjonale perspektivet i høyere utdannings- og forskningspolitikk. Andre politiske dokumenter vil supplere og utdype politikken i denne plattformen. Norsk høyere utdanning skal være internasjonalt orientert, forskningsbasert og samfunnsrelevant. Internasjonalisert høyere utdanning gir økt samfunnsnytte, både i og utenfor landets grenser. Med internasjonalisering mener vi å gjøre utdanningen internasjonalt orientert og relevant. Gjennom internasjonalisering av utdanning øker vi vår kunnskap om og forståelse av verden og andre menneskers perspektiv og situasjon. Internasjonalisering muliggjør økt kunnskapsspredning, faglig utvikling og nyvinning i et globalt fellesskap. Et globalt kunnskapsfellesskap vil, i større grad enn kunnskapsmiljøer i enkeltland, bidra til å løse menneskehetens utfordringer og sammen skape økt samfunnsnytte. Tilgang og mangfold er bærebjelker i et moderne utdanningssystem. Studenter, uansett bakgrunn, må sikres lik rett og like muligheter til høyere utdanning. Dette gjelder både for studenters tilgang til internasjonalisert utdanning og mobilitet, og menneskers tilgang på utdanning utenfor Norge. Internasjonalt mangfold i student- og forskermassen styrker kvaliteten i fagmiljøer og gir bedre grunnlag for kunnskapsspredning. Studenters muligheter til å organisere seg og bli endringsaktører i sine samfunn skal sikres. 2. Internasjonale akademiske prosesser For å sikre høy kvalitet i kunnskapsutviklingen må høyere utdanning og forskning i Norge skape nettverk internasjonalt, og benytte seg av kunnskap gjennom det globale akademia for å levere relevante og nyttige bidrag til samfunnet. Målet med internasjonalt samarbeid skal være økt læringsutbytte i studiene, kunnskapsspredning og økt forståelse for andre tenkemåter og perspektiver. NSO mener at internasjonale prosesser som igangsettes også skal bidra til formell og reell likhet, og at studentene skal være involvert i utviklingen og arbeidet med disse. 2.1 Premisser for overnasjonale prosesser I enhver overnasjonal prosess innenfor høyere utdanning som Norge deltar i, må en helhetlig tilnærming til utdanningens funksjon og rolle ligge til grunn. Denne inkluderer: Forberedelse til arbeidslivet. Forberedelse som aktive innbyggere i demokratiske samfunn. Personlig utvikling. vedlikehold og utvikling av en avansert, omfattende og mangfoldig kunnskapsbase. At finansiering av utdanning er et offentlig ansvar. Lik rett og like mulighet til å ta og fullføre høyere utdanning. Akademisk frihet for studenter og vitenskapelig ansatte. 11 sider

113 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 Det norske høyere utdanningssystemet må forholde seg til sine internasjonale forpliktelser, og skal ligge i front på implementeringen av disse. Implementeringen skal tilpasses den norske konteksten. Overnasjonale strukturer for høyere utdanning er viktige fordi de bidrar til en forståelse av systemer, med en overførbarhet og en kvalitetssikring som kan allment aksepteres. Dette sikrer en tillitsbasert struktur. Arbeidet med disse strukturene må gjøres i demokratiske og representative organer. Studentmedvirkning må være formalisert for at prosessen skal være legitim. Akademisk frihet skal bevares, og en høy etisk standard skal være gjeldende i alle prosesser. 2.2 Utdanningspolitiske prosesser og organer 2.2.1 Bologna-prosessen & European Higher Education Area Bologna-prosessen skal bedre mulighetene for mobilitet ved å samkjøre grads- og karaktersystemene, og skape et felles europeisk utdanningsområde. Selv om det har vært store fremskritt, er det langt igjen til at EHEA (European Higher Education Area) fungerer godt. NSO anerkjenner Bologna som den viktigste arenaen for samordning av europeiske høyere utdanningssystemer i dag. NSO vil arbeide for å videreutvikle Bologna-prosessen slik at den forblir attraktiv for medlemslandene, institusjonene og studentene. Kvalitetssikring av studentsentrert læring, forutsigbarhet rundt godkjenning av grader og lik rett til utdanning bør være blant hovedvisjonene i Bologna-prosessen og er derfor der implementeringsarbeidet bør skyte fart. Det bør opprettes et permanent Bologna-sekretariat, som finansieres felles av alle medlemslandene. Ministermøtene og konferansene bør fortatt rotere mellom medlemslandene. Samtidig bør det opprettes et fond for finansiering av felles prosjekter innenfor EHEA, for å legge til rette for en bredere deltakelse i utviklingsarbeidet. Varierende og manglende implementering av Bologna-prosessen er hovedutfordringen i dagens EHEA. Det overordnede målet med EHEA er å ha ett felles høyere utdanningssystem. Derfor er det viktig at både land og institusjoner overholder sine forpliktelser og implementerer alt, og ikke bare de delene de liker. Det bør derfor utvikles nasjonale implementeringsplaner der medlemslandene forplikter seg til en implementering tilpasset den nasjonale konteksten. Videre bør det utvikles minstestandarder innenfor EHEA for utdanningssystemer og institusjoner, for at man skal kunne kalle seg et «Bologna-land» eller -institusjon. Bortfall av Bologna-status skal ha konsekvenser. Bologna-prosessen har tidligere vært misbrukt i forsøk på å innføre annen politikk enn den Bologna forplikter til. Dette er svært uheldig og undergravende for utviklingen av EHEA. For å forhindre misbruk av reformer under Bologna-navnet, bør det opprettes en sentral kontrollmekanisme. En av de mest positive delene av Bologna-prosessen er økt åpenhet og sammenliknbarhet mellom land. Kontrollmekanismen bør kombineres med objektiv rapportering og landbesøk organisert av Bologna-sekretariatet. Det har vært problemer der myndigheters rapporter om status på Bologna-implementering avviker fra rapportene studentorganisasjonene sender inn. Bologna Follow-up Group (BFUG) bør få en viktigere plass i prosessen med mulighet til å gjøre mindre implementeringsvedtak, samtidig som ministermøtene staker ut hovedkursen for EHEA og tar mer overordnede beslutninger. NSO mener det kan være gunstig med en utvidelse av tema som diskuteres i EHEA. Utdanningssystemer som når minstestandardene i Bologna-prosessen, skal sette seg videre mål for utvikling i samarbeid med BFUG og ministermøtene. Automatisk godkjenning av grader er et eksempel på slikt arbeid. En bedret tilgang på informasjon om EHEA, virkemidler som kvalitetsrammeverket og Vedlegg 1 til sak LM7 05.03-17: Gjeldende plattform side 2

114 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150 mulighetene det gir, er avgjørende for at prosessen skal lykkes. Tilgang og spredning av informasjon om forpliktelser og systemer må spres til nasjonale myndigheter, institusjoner og arbeidsgivere. Informasjon om muligheter for studier i EHEA, studiestøtte og godkjenning må spres til både potensielle og nåværende studenter. NSO mener Norge må benytte medlemskapet i European Association for Quality Assurance in Higher Education (ENQA) til å være i front på å overholde European Standards and Guidelines. Norge skal være et fullverdig medlem av European Quality Assurance Register for Higher Education (EQAR) gjennom NOKUT for å sikre økt åpenhet og tillit imellom de registrerte medlemmene. 2.2.2 Rangeringer Rangeringer som måler kvantitative parameter med liten eller ingen reell korrelasjon med utdanningskvaliteten på institusjonene, bør ikke gis annerkjennelse som verktøy for vurdering og sammenlikning av institusjoner. Slike rangeringer bør heller ikke brukes til styring av utdanningssektoren. Tradisjonelle internasjonale rangeringer bygger på en utvelgelse og vektlegging av noen kvantitative kriterier og en sammenlikning av institusjoner som har svært ulike profiler. NSO mener vi bør fortsette utviklingen av flere kvalitative indikatorer, men ikke ta sikte på å bruke dette til rangering. Bruken av indikatorene skal bidra til kvalitetsutvikling på institusjonene. Det bør inkluderes indikatorer som sier noe om mangfold, likestilling og sosialt samfunnsansvar. 2.2.3 Den europeiske union (EU) og Europakommisjonen EU har vært en viktig pådriver i Bologna-prosessen. NSO mener EU skal fortsette å støtte opp om Bologna-prosessen framfor å utvikle sin egen høyere utdanningspolitikk i EU-regi. EU bør opptre støttende og tilretteleggende overfor nasjonalstatene og de prosessene som er forhandlet fram dem imellom. Igjennom rammeprogram for forskning og mobilitetsprogram for utdanning kan EU bidra positiv til å nå mål som settes i Bolognaprosessen. 2.2.4 Erasmus+ Erasmus-programmene har kanskje vært det viktigste økonomiske hjelpemiddelet for å binde sammen utdanningssystemer i Europa. Fraværet av skolepenger for Erasmusstudenter og rene stipender er avgjørende for mobilitet, spesielt fra land der en ikke får støtte til skolepenger eller ta med seg egen studiestøtte ut. Norge og norske utdanningsinstitusjoner må bli flinkere til å tilrettelegge for at norske studenter benytter seg av ordningen, særlig til praksisopphold i utlandet. Erasmus+ har likevel rom for forbedringer. I dagens ordning settes stipendbeløpet av opprinnelseslandet. Dette gjør det svært vanskelig for studenter fra land med lavere kostnadsnivå enn det norske til å utveksle til oss. Erasmus-stipendet bør være tilpasset mottakerlandet, ikke avsenderlandet som tidligere praktisert. Stipendet bør være på et nivå som gjør at det dekker alle kostnader forbundet med oppholdet. Lånegarantiordningen bør avvikles eller legges om til rent stipend. NSO er i utgangspunktet imot enhver ordning som bidrar til å øke den samlede gjedsbyrden til studenter i Europa. Organisasjonsstøtten i Erasmus bør legges om slik at den gir European Students Union en økt og mer langsiktig finansiering. Etter 2020 bør institusjoner oppfylle minstestandarder i EHEA for å kunne være med i videreføringer av Erasmus+. Deltagelse i europeiske forskningsprosjekter, slik som EU sitt åttende rammeprogram, Horizon2020, er viktig for kunnskapsutviklingen i Norge. De tematiske prioriteringene, krav om åpen publisering og vektlegging av kjønnsbalanse, er blant tiltakene som NSO støtter. Vedlegg 1 til sak LM7 05.03-17: Gjeldende plattform side 3

115 151 152 153 154 155 156 157 158 159 160 161 162 163 164 165 166 167 168 169 170 171 172 173 174 175 176 177 178 179 180 181 182 183 184 185 186 187 188 189 190 191 192 193 194 195 196 197 198 199 200 2.2.5 Praksismobilitet Et viktig kunnskapspolitisk mål er at flere studenter kan ta et praksisopphold i utlandet, for eksempel ved å være praktikant ved en ambassade. Norske utdanningsinstitusjoner må legge til rette for at man kan ta praksis i utlandet, blant annet gjennom å gi studiepermisjon. Dagens praktikanter ved UDs ambassade må også ha rett til Erasmus Placement-stipend. 2.2.6 OECD Norge bør benytte OECD (Organisation for Economic Co-operation and Development) sine analytiske kapasiteter til å få sammenligningsgrunnlag, uten at OECD blir en aktør som påvirker hvilken retning norsk høyere utdanning skal ta. OECD har et snevert syn på høyere utdanning. Dersom OECDs råd skal være relevante og uavhengige anbefalinger, må deres syn på høyere utdanning endres. 3. Kommersialisering og bruk av utdanning som en handelsvare NSO mener at utdanning ikke er en handelsvare. Institusjoner skal ikke se på studenter som et middel for profitt. Utdanning må forsvares mot kommersialisering og ønske om økonomisk vinning. NSO er imot internasjonale handelsavtaler som forholder seg til utdanning som en vare for økonomisk fortjeneste. 3.1 Branch-campus Branch-campus er en filial av en institusjon som er etablert i et annet land. NSO mener utviklingen hvor slike campus etableres er problematisk da det skaper uklarhet rundt juridisk lovverk, ansvar for kvalitetssikring og ansettelsesforhold. Norske utdanningsinstitusjoner skal ikke kunne opprette campuser i utlandet, og det skal ikke være mulig for ikke-norske institusjoner å opprette campuser i Norge. Det skal ikke gis studiestøtte til studier ved branch-campuser. NSO anser ikke studieprogrammer i regi av norske institusjoner i utlandet, uten tilknytning til en nasjonal institusjon i det aktuelle landet, som internasjonalisert utdanning. Det skal ikke kreves skolepenger for slike studier, og de må underlegges norske lovverk og retningslinjer for tilsyn. 4. Lik rett og like muligheter til internasjonalisert utdanning Mangfold i den mobile studentmassen øker samfunnsnytten av internasjonalisering. Mobiliteten må speile studentmassen og befolkningen som helhet. Flere land satser kun på å tiltrekke seg internasjonale «toppstudenter». NSO mener dette er en misforstått tilnærming. Interaksjon med internasjonale studenter gjør alle studenter bedre, ikke bare toppstudentene. NSO er derfor imot programmer og forsøk på å gjøre internasjonalisert utdanning og mobilitet til ytterligere et elitefenomen. Rådgivning og mobilitet før høyere utdanning er en forutsetning for å nå disse målene. ANSA (Association of Norwegian Students Abroad) og SIU (Senter for internasjonalisering av utdanning) bør gis mer statlige midler for det informasjonsarbeidet de gjør for potensielle studenter. For å internasjonalisere høyere utdanning, må skolesystemet internasjonaliseres. Elever med internasjonal erfaring får ofte mer internasjonal erfaring senere. Utdanningsdirektoratet skal i samarbeid med SIU utarbeide en plan for internasjonalisering av skolen. Ved mobilitet skal vertsnasjonen eller vertsinstitusjonen ha det overordnede ansvaret for tilrettelegging for internasjonale studenter. I mellomtiden bør SIU dekke ekstrakostnader for inntil 12 måneders utveksling per studienivå for studenter med funksjonsnedsettelser. 5. Mobilitet En reell internasjonalisering må bygge på utveksling av mennesker og ideer. Mobilitet gir internasjonalisering av høyere utdanning ved å legge til rette for interaksjon mellom Vedlegg 1 til sak LM7 05.03-17: Gjeldende plattform side 4

116 201 202 203 204 205 206 207 208 209 210 211 212 213 214 215 216 217 218 219 220 221 222 223 224 225 226 227 228 229 230 231 232 233 234 235 236 237 238 239 240 241 242 243 244 245 246 247 248 249 250 251 studenter, forskere og fagmiljøer. Forståelse for andre perspektiver og akademiske tilnærminger bør oppleves om man skal forstå dem godt. Mobilitet gir gjensidig samfunnsnytte for både opprinnelses- og vertsland. Et land tjener både på studenter som blir i vertslandet og de som drar andre steder. Det er en fordel for Norge at andres internasjonale kompetanse også inkluderer kompetanse om oss. Akademisk internasjonal interaksjon gir kvalitet i utdanningen og økt samfunnsnytte av den. Samtidig er det mye viktig uformell læring av et utdanningsopphold i utlandet. Å tilpasse seg andre systemer, kulturer og praksiser er eksempler på internasjonal kompetanse som opparbeides utenfor selve utdanningen. Det mangler konkrete planer og mål for norsk internasjonalisering av høyere utdanning. Stortingsmeldingen fra 2009 har i liten grad blitt fulgt opp, og er utdatert. NSO ønsker at en stortingsmelding om høyere utdanning skal definere konkrete mål for internasjonalisering. NSO mener norske utdanningsinstitusjoner skal ha et mål om at minimum 30 % av studentene på institusjonene skal få internasjonal erfaring gjennom studier i utlandet. Det skal også tilrettelegges for at flere får ta en hel grad i utlandet. Som et tiltak for økt internasjonal erfaring blant studentene, bør ingen studier akkrediteres uten minst én kvalifisert utvekslingsavtale. Et mål innen mobilitetssatsningen bør være at man har en balansert flyt av studenter. Det bør være et mål å oppnå balanse på følgende punkter: Makrobalanse: Hvor mange vi totalt sender ut versus hvor mange vi mottar. Regional balanse: Hvor norske studenter drar til og hvor vi har utdannings- og forskningssamarbeid i verden. Bilateral balanse: Hvor mange vi mottar versus hvor mange vi sender ut til det enkelte samarbeidsland. Mangfold i mobiliteten: Den mobile studentmassen skal speile befolkningen NSO mener at en særskilt satsning på noen land og regioner ikke burde være en del av mobilitetsstrategiene ved norske institusjoner. Bredde og variasjon øker verdien av studentmobilitet ved at det skaper nye perspektiver. Norsk studiestøtte skal være nøytralt utformet og kunne mottas for studier i hvilket som helst land. For studenter fra utvalgte samarbeidsland med mangelfulle studiestøtteordninger kan Norge finansiere mobilitetsstipender om dette er nødvendig for å sikre mobilitet til Norge. Kortere studieopphold i utlandet skal skje i samarbeid med lokale utdanningsinstitusjoner. Det bør være en sammenheng mellom studier det gis støtte til og de utdanningene som godkjennes i etterkant. Utenlandske grader skal godkjennes i Norge dersom det ikke kan bevises tydelige forskjeller mellom den utenlandske graden og tilsvarende grad i Norge. I noen tilfeller kan det være hensiktsmessig å tilby tilpasningskurs for å få godkjent en utenlandsk grad. 5.1 Studiestøtte til norske studenter i utlandet For å få tilgang på studiestøtte fra Statens lånekasse for utdanning må søkeren ha tilknytning til Norge. Dette gjelder også for studier utenfor Norden. Mottak av studiestøtte, fra Lånekassen eller andre 1, før tilknytning ble opparbeidet, skal ikke ekskludere fra tilgang 1 Se Lånekassens forskrifter4 2-2F Vedlegg 1 til sak LM7 05.03-17: Gjeldende plattform side 5

117 252 253 254 255 256 257 258 259 260 261 262 263 264 265 266 267 268 269 270 271 272 273 274 275 276 277 278 279 280 281 282 283 284 285 286 287 288 289 290 291 292 293 294 295 296 297 298 299 300 til studiestøtte. Reglene for tildeling av støtte til utdanning i utlandet må bli mer fleksible. Bruken av utdanningsinstitusjonenes plassering på rankinger som grunnlag for tildeling av studiestøtte må avvikles umiddelbart. Begrensningene i førsteårsstøtte ser NSO på som en hindring for en vellykket norsk BRIKS-strategi (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika). Støtte til sommerskoler og språkopplæring i utlandet bør utvides og gjøres mindre rigid. Ordningen med to tilretteleggingssemester bør utvides til å gjelde alle ikke-vestlige land, samt India og Sør-Afrika. Som et tiltak for økt dobbeltkompetanse 2 skal det gis støtte til språkskoler i utlandet i følgende språk, også utenom studentens vanlige studieløp: Tysk, russisk, kinesisk og portugisisk. Skolene må være godkjent i hjemlandet. 5.1.1 Skolepenger i utlandet For NSO er gratisprinsippet universelt: Ingen land bør ta skolepenger eller søknadsgebyrer, uavhengig av studentenes nasjonalitet eller bakgrunn. For å verne om gratisprinsippet i Norge er det spesielt viktig å bevare eller gjeninnføre dette i land Norge ofte sammenlikner seg med. I mellomtiden bør Lånekassen gi 70 % skolepengestipend for både bachelor- og mastergrader i utlandet. Norge og SIU bør fronte gratisprinsippet i sine utdanningssamarbeid med andre land. Balansert mobilitet deler kostnadene likt mellom landene. Nordisk mobilitetsavtale, der utsenderland delvis finansierer studieplassene til sine studenter er god sekundær løsning der mobiliteten er veldig asymmetrisk. Norge bør inngå tilsvarende avtaler med land vi strukturelt er avhengige av å sende studenter til. Norge bør skaffe EU-status for norske studenter i Storbritannia ved setting av skolepengesatser. 6. Internasjonalt perspektiv ved norske utdanningsinstitusjoner De viktigste aktørene i internasjonalisering av høyere utdanning i Norge er utdanningsinstitusjonene selv. Det er her hovedvekten av arbeidet med internasjonalisering må skje. Institusjonenes arbeid med internasjonalisering må ha like mye oppmerksomhet på kontakt med utlandet, som på arbeid med internasjonale studenter og vitenskapelig ansatte som kommer til Norge. Det er fortsatt et mindretall av norske studenter som drar på utveksling. Derfor er det nødvendig av norske institusjoner er sitt ansvar bevisst og arbeider for god internasjonalisering blant norske studenter. 6.1 Institusjonssamarbeid Universiteter og høyskoler skal arbeide strategisk for å fremme samarbeid og knytte sammen internasjonal forskning og utdanning. Programmet «UTFORSK» er et godt virkemiddel for å oppnå dette, og bør styrkes. Alle fagmiljø skal ha som målsetning at alle utdanningstilbud innen 2020 har minst ett forhåndsgodkjent utvekslingstilbud. 6.1.1 Partnerskap Partnerskap er tettere institusjonelle samarbeid. Partnerskap består av både forsknings- og utdanningssamarbeid, med både student og forskermobilitet. Rådgivere/studiekonsulenter skal være godkjent med partneres profil og studietilbud. Administrativt skal det være like lett for studenten å ta fag hos partnere som på egen institusjon, og karakterer oppnådd hos partnere skal fremkomme i gradsbeviset. Valg av strategiske partnere og antall partnerskap må baseres på ens egen institusjons mulighet til å vedlikeholde og utvikle partnerskapet, og bør brukes til å videreutvikle det ordinære utdanningstilbudet og forskningen ved institusjonen. Studentene skal medvirke når partnere velges ut, og gjennom hele samarbeidet. Studenttillitsvalgte ved 2 Kombinasjonen fagkunnskap og språk. Begrepet dobbeltkompetanse brukes av NHO Vedlegg 1 til sak LM7 05.03-17: Gjeldende plattform side 6

118 301 302 303 304 305 306 307 308 309 310 311 312 313 314 315 316 317 318 319 320 321 322 323 324 325 326 327 328 329 330 331 332 333 334 335 336 337 338 339 340 341 342 343 344 345 346 347 348 349 350 partnerinstitusjoner bør møtes jevnlig, og være representert i organer som tar for seg partnersamarbeid. Det skal være studentmedvirkning i beslutningsorganer ved partnerinstitusjonene. Norske utdanningsinstitusjoner bør kreve at deres partnerinstitusjoner er autonome, avholder og respekterer studentvalg, og gir studenter mulighet til å demonstrere på campus. NSO mener fellesgrader formaliserer samarbeid og gir en trygg og forutsigbar mulighet for studenter til å få internasjonal erfaring. Det bør opprettes flere fellesgrader, under forutsetning av at gratisprinsippet etterleves. Det skal ikke tas skolepenger for norske studenter i fellesgrader, og heller ikke for internasjonale studenter for den delen av graden som tas i Norge. Fellesgrader av tilfredsstillende kvalitet oppnås gjennom gjensidige og stabile finansieringsløsninger, og ved at institusjonene arbeider ut fra gjennomsiktige samarbeidsformer og etablerer doble grader og felles semesterløsninger der hvor dette er hensiktsmessig. NSO mener at norske universiteter og høyskoler skal legge til rette for at studenter innenfor samme studiespesialisering skal kunne bruke de eksisterende utvekslingsavtalene til andre institusjoner. Dette skal bidra til bedre kvalitetssikring og ressursutnyttelse av tilbudene ved at ikke hver institusjon trenger å ha egen avtale innen samme studieprogram. 6.1.2 Kunnskapstriangelet og praksis Institusjoner bør tilstrebe og involvere hele kunnskapstriangelet 3 i sitt internasjonaliseringsarbeid. Relevante offentlige organer, bedrifter og organisasjoner bør involveres og bidra konstruktivt til innhold, praksis og anvendelse av studiene. For norske statseide selskap som opererer i utlandet bør dette være et krav. 6.1.3 Ansattmobilitet og forskningssamarbeid Norske universiteter og høyskoler utvikler kontinuerlig sitt forskningssamarbeid med institusjoner i utlandet. Slike forskningssamarbeid skal føre til økt mobilitet for vitenskapelige ansatte. Det skal arbeides for at alle vitenskapelige ansatte skal gjennomføre utveksling flere ganger gjennom sin karriere. Slike forskningssamarbeid og utvekslinger mener NSO også skal ha som mål å utveksle studenter sammen med vitenskapelige ansatte. 6.2 Integrering av internasjonale studenter For norske studenter som ikke selv drar på utveksling er møtet med internasjonale studenter her hjemme et viktig bidrag til deres egen internasjonalisering gjennom studiene. For at møtet mellom norske og utenlandske studenter i Norge skal bidra til faglig, kulturell, og samfunnsmessig utveksling, er det avgjørende at utenlandske studenter i Norge blir godt integrert i studiemiljøene. Integrering av internasjonale studenter i Norge bidrar til viktige elementer i utdanning gjennom for eksempel kollokviegrupper, gruppearbeid og lignende. I sitt arbeid med integrering er det viktig at institusjonene forholder seg til mangfoldet i den internasjonale studentmassen og legger til rette for integrering uavhengig av språk, økonomi og kulturell bakgrunn. Sosial integrering av utenlandske studenter i studentmiljøet er viktig. Institusjonene må gi gode rammevilkår for organisasjoner som jobber aktivt med integrering av internasjonale studenter som blant annet Erasmus Student Network, International Students Union og lignende organisasjoner. 3 Samspill mellom utdanning, forskning og innovasjon. En viktig del av Eus 2020-strategi Vedlegg 1 til sak LM7 05.03-17: Gjeldende plattform side 7

119 351 352 353 354 355 356 357 358 359 360 361 362 363 364 365 366 367 368 369 370 371 372 373 374 375 376 377 378 379 380 381 382 383 384 385 386 387 388 389 390 391 392 393 394 395 396 397 398 399 Institusjonene skal bidra til integrering og tilrettelegging for deltakelse gjennom tilpasset undervisningsopplegg, faddergrupper også på masterstudier, mentorordninger for innreisende studenter, tilpasset rådgivning, og et semesterstartsopplegg som legger til rette for et godt møte mellom norske og internasjonale studenter. Institusjonene skal også fra sin side tilrettelegge for internasjonale studenters sosiale integrering i studentliv og studentforeninger ved at disse har økonomiske forutsetninger til flerspråklige og internasjonalt orienterte aktiviteter. Institusjonene må tilrettelegge for deltagelse fra internasjonale studenter i demokratiske prosesser og organer, kvalitetssikring og studieutvikling. Oversettelse skal tilbys med bistand fra institusjonen ved behov. 6.3 Internasjonale kurs og program Norske institusjoner bør utvikle minst ett program på både bachelor- og masternivå på et annet språk enn norsk (ikke inkludert språkfag). Dette for å bidra til en bedre og mer forankret internasjonalisering ved norske institusjoner og fagmiljø. Erfaringer fra Finland viser at det er et spesielt stort potensiale innenfor engelskspråklige profesjonsutdanninger på bachelornivå. 6.3.1 Språkkurs Alle universiteter og høyskoler skal tilby gratis norskkurs til alle internasjonale studenter og ansatte. Norskkunnskaper er avgjørende for studenter og ansattes mulighet til integrering og interaksjon, og bidrar slik til økt kunnskapsspredning, bedre kultur- og samfunnsformidling og gir mulighet til å bli i Norge etter endt utdanning. 6.3.2 Språkkurs for utvekslende Tilbudet av språkkurs for utvekslende er i dag ikke dekkende, med tilbud om sommerkurs ved NTNU og Universitetet i Oslo. Den geografiske spredningen av tilbudet må økes, med sikte på å tilby lignende sommerkurs ved flere høyere utdanningsinstitusjoner i Norge. Med samme formål må flere institusjoner gå inn for å avholde TOEFL-tester (Test Of English as Foreign Language), som nå kun avholdes i Drammen og Moss. 6.3.3 Oppholdstillatelser og arbeidsmuligheter Innvekslingsstudenter bør automatisk få arbeidsvisum inkludert i studievisumet så lenge man kan vise til aktiv studentstatus og progresjon. NSO mener at regler for visumfornyelse bør legges om slik at visum gis for lengre perioder basert på inntektsstrøm, i motsetning til tilgjengelige midler på et visst tidspunkt. Studenter og ansatte som kommer for kortere innveksling bør få hurtigbehandlet søknader om oppholdstillatelse. 6.3.4 Internasjonale kontorer og internasjonal kompetanse NSO mener institusjonene må ta ansvar for at en fagstab, kontor eller avdeling innehar kompetanse og kapasitet til å nå mobilitetsmålene satt av KD. Slike enheter skal være rådgivende organ for studenter som ønsker å reise ut, samtidig som det skal være et førstelinjetilbud for internasjonale studenter ved institusjonen. Enten alene, eller i samarbeid med andre, må gode og oversiktlige samarbeidsavtaler med utenlandske institusjoner opprettes og formidles til studentene. NSO mener institusjonene også har et ansvar for å samle og dele erfaringer fra studenter som har vært på utveksling til kommende utvekslingsstudenter. Basert på tilbakemeldingene fra tidligere utvekslingsstudenter bør utvekslingsavtaler mellom institusjonene jevnlig revideres for å sikre at de holder høy faglig kvalitet. Vedlegg 1 til sak LM7 05.03-17: Gjeldende plattform side 8

120 400 401 402 403 404 405 406 407 408 409 410 411 412 413 414 415 416 417 418 419 420 421 422 423 424 425 426 427 428 429 430 431 432 433 434 435 436 437 438 439 440 441 442 443 444 445 446 447 448 449 450 451 6.4 SIU Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) har som sin kjernevirksomhet å fremme internasjonalt samarbeid gjennom hele utdanningsløpet. SIU skal i sitt arbeid bidra til spredning av gode praksiser og løsninger mellom institusjonene, bistå institusjonene i sitt arbeid for kvalitetsheving av sin internasjonalisering, og som ekspert bidra til å løfte og fremme diskusjonen om internasjonalisering av høyere utdanning i det offentlige rom. NSO mener SIU i større grad enn i dag bør spre informasjon om inn- og utveksling, også til vitenskapelige ansatte, samt skolere sektoren i internasjonalisering. SIU bør involveres i større grad i opplæringen av styrerepresentanter i sektoren. SIU bør også utvide dagens datagrunnlag om mobilitet, slik at internasjonale helgradsstudenter i Norge kan skilles fra utvekslingsstudenter og utenlandske statsborgere som tar utdanning i Norge. 7. Studentsamarbeid og solidaritet Menneskerettighetene gir grunnleggende føringer som har betydning også for høyere utdanning og forskning. Spesielt gjelder dette ytringsfriheten og undertrykkende regimers handlinger overfor studenter og forskere når det gjelder forskningstemaer, forskningsresultater og mulighet for samfunnsengasjement. Norske myndigheter bør bidra til arbeidet med å bygge opp om konvensjoner som beskytter lik tilgang på høyere utdanning, bekjempelse av diskriminering, demokratisk deltakelse, ytringsfrihet, retten til å organisere seg, vern av kultur, og sosiale og økonomiske rettigheter for studenter og forskere. Fremst av disse er FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter som må etterleves. Norske universiteter og høgskoler skal ha etiske retningslinjer for samarbeid med næringslivet og utenlandske institusjoner i tråd med disse målene. En mer utdannet verden er en bedre verden, også for de med tilgang på utdanning fra før. Derfor er det viktig at alle har lik tilgang og like muligheter innenfor høyere utdanning og akademia, uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn. 7.1 Internasjonal studentmedvirkning Alle land bør ha fungerende, uavhengige studentdemokratiske organer. Studenter skal være representert i alle beslutningsorganer og relevante rådgivende organer. Mangel på studentmedvirkning skader studiekvaliteten, og dermed samfunnsnytten av høyere utdanning. Nordiskt Ordförande Möte (NOM) skal sikres observatørplass der det er relevant hos Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd. European Students Union (ESU) er en viktig aktør i det europeiske sivilsamfunnet og kanal for både norske og andre europeiske lands studenter. Norske myndigheter bør bidra med en million kroner årlig til finansiering av ESU, samt bistå i tilrettelegging for at det opprettes og sikres stabil finansiering til et globalt studentorgan. Det globale studentorganets oppgave bør være å uttale seg på vegne av verdens studenter på globale arenaer og støtte andre former for internasjonalt studentsamarbeid. 7.2 Studentsamarbeid Studenter har rett til å være endringsaktører i sine samfunn. Studentbevegelser står ofte først i kampen for reform og utvikling. Samarbeid på tvers av landegrenser er viktig for å spre erfaringer og informasjon om studentdemokratisk arbeid for slik å styrke og motivere studentdemokratier i land hvor studentenes mulighet til organisering og engasjement er utfordret. Slike samarbeid gir gjensidig utbytte for de involverte parter og styrker også ens egen bevegelses kapasiteter. Vedlegg 1 til sak LM7 05.03-17: Gjeldende plattform side 9

121 452 453 454 455 456 457 458 459 460 461 462 463 464 465 466 467 468 469 470 471 472 473 474 475 476 477 478 479 480 481 482 483 484 485 486 487 488 489 490 491 492 493 494 495 496 497 498 499 500 Studentenes Fredspris, som annethvert år deles ut i sammenheng med The International Student Festival in Trondheim, retter oppmerksomhet mot studenter som kjemper for fred, demokrati og menneskerettigheter. Prisen er et viktig tiltak både i Norge og internasjonalt for å skape oppmerksomhet om studentsolidaritet. Informasjon og kunnskap om prisen bør spres ytterligere. 7.3 Akademisk frihet Akademikere og studenter skal sikres akademisk frihet og mulighet til å delta i samfunnsdebatter. Politisk undertrykking og angrep på akademisk frihet skader kvaliteten og tilliten til utdanning og forskning. NSO støtter opp om ordninger som støtter forskere og studenter under undertrykking og perioder med krise og krig. 7.3.1 Scholars at Risk Det internasjonale nettverket Scholars at Risk setter søkelys på akademisk frihet og ytringsfrihet. Den viktigste aktiviteten i nettverket er å gi midlertidige arbeidsmuligheter for akademikere som på grunn av trusler eller sensur ikke kan utføre sitt vitenskapelige arbeid i hjemlandet. Flere norske utdanningsinstitusjoner har vært vertskap for forfulgte forskere som har fått kommet til Norge for å arbeide med sin forskning. Flere norske institusjoner bør ta i mot forskere gjennom dette nettverket og inkludere dette arbeid i sine strategiske planer. 7.3.2 Students at Risk Students at Risk er en prøveordning der politisk utviste studenter får fullføre utdanningen sin i Norge. Det er viktig for NSO at studentene returnerer til sitt hjemland når situasjonen tillater det. Om prøveordningen gir tidlige resultater og interesse, mener NSO den bør utvides. Kravet om engelskkunnskaper, og for få engelskspråklige studieprogrammer i Norge, begrenser hvor mange studenter ordningen når. Derfor vil NSO arbeide for å spre ordningen til flere land. Målet er å spre Students at Risk til Frankrike, Spania og ett engelskspråklig land, med et langsiktig mål om å innføre ordningen på et europeisk nivå. 7.4 Utdanningsbistand Utdanningsbistand er den mest effektive formen for bistand og for å utjevne sosiale ulikheter. Likevel lider utdanning av en økende interesse for raske målbare resultater i bistandsarbeid. Bistandsarbeid må være langsiktig og brukes som et middel for å gi flere muligheten til å ta høyere utdanning av høy kvalitet. Størsteparten av norsk utdanningsbistand går til grunnutdanning. Dette er viktig for å sørge for å oppnå FNs tusenårsmål. NSO mener imidlertid at bærekraftig utvikling ikke kan oppnås dersom høyere utdanning og forskning neglisjeres. Andelen av det norske bistandsbudsjettet til oppbygging av høyere utdanning og forskningsmiljøer må økes for å bygge opp sterke fagmiljøer i utviklingsland. 7.4.1 Kvoteordningen Kvoteordningen bør opprettholdes med vekt på utvikling primært og internasjonalisering sekundært, samt mer oppmerksomhet på institusjonenes behov for utvikling. Ordningen må bli mer fleksibel både for studenter og institusjoner. Lånekassens rolle i kvoteordningen bør avvikles, og administrativ ansvar overføres til SIU. 7.4.2 FNs tusenårsmål og Post-2015 Agenda NSO vil arbeide for å få høyere utdanning inn som et mål i FNs neste runde med tusenårsmål for utdanning. Høyere utdanning er en avgjørende faktor for utvikling. For å sikre tilgang på grunnskole, trengs godt utdannede lærere. Et godt helsevesen er avhengig av helsepersonell med høyere utdanning og bygging og vedlikehold av infrastruktur er avhengig av ingeniører. Vedlegg 1 til sak LM7 05.03-17: Gjeldende plattform side 10

122 501 502 503 Målet bør ta for seg en utvidelse av tilgangen på høyere utdanning, samt mangfoldet i studentmassen. Mangfoldsindikatorer kan omfatte blant annet kjønn, minoritetsbakgrunn og bosted. Vedlegg 1 til sak LM7 05.03-17: Gjeldende plattform side 11

123 LM7 05.03-17 Revidering av internasjonal plattform vedlegg 2 1 2 VEDLEGG 2: ENDRINGSFORSLAG Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 1 Ja 3-4 SST SST Opprinnelig tekst Science knows no country, because knowledge belongs to humanity, and is the torch which illuminates the world. Louis Pasteur Strykning Eventuell ny tekst Begrunnelse Sentralstyret ser ikke på dette sitatet som en nødvendig del av plattformen og foreslår derfor å stryke dette. Redaksjonskomiteens innstilling 3 Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 2 Ja 6-9 SST SST Opprinnelig tekst Norsk studentorganisasjon (NSO) representerer om lag 220 000 studenter og denne plattformen dekker de kravene og målene organisasjonen har til det internasjonale perspektivet i høyere utdannings- og forskningspolitikk. Andre politiske dokumenter vil supplere og utdype politikken i denne plattformen. Strikning Eventuell ny tekst Begrunnelse Sentralstyret mener at beskrivelser av organisasjonens dokumenter ikke er nødvendig eller hensiktsmessig i en politisk plattform. Landsmøtet gjorde samme endring i utdanningspolitisk plattform og velferdspolitisk plattform, derfor foreslås det å stryke dette også i plattform for organisering og dimensjonering i høyere utdanning. Redaksjonskomiteens innstilling 4 Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 3 Nei 11-28 SST SST Opprinnelig tekst Norsk høyere utdanning skal være internasjonalt orientert, forskningsbasert og 29 sider

124 samfunnsrelevant. Internasjonalisert høyere utdanning gir økt samfunnsnytte, både i og utenfor landets grenser. Med internasjonalisering mener vi å gjøre utdanningen internasjonalt orientert og relevant. Gjennom internasjonalisering av utdanning øker vi vår kunnskap om og forståelse av verden og andre menneskers perspektiv og situasjon. Internasjonalisering muliggjør økt kunnskapsspredning, faglig utvikling og nyvinning i et globalt fellesskap. Et globalt kunnskapsfellesskap vil, i større grad enn kunnskapsmiljøer i enkeltland, bidra til å løse menneskehetens utfordringer og sammen skape økt samfunnsnytte. Tilgang og mangfold er bærebjelker i et moderne utdanningssystem. Studenter, uansett bakgrunn, må sikres lik rett og like muligheter til høyere utdanning. Dette gjelder både for studenters tilgang til internasjonalisert utdanning og mobilitet, og menneskers tilgang på utdanning utenfor Norge. Internasjonalt mangfold i student- og forskermassen styrker kvaliteten i fagmiljøer og gir bedre grunnlag for kunnskapsspredning. Studenters muligheter til å organisere seg og bli endringsaktører i sine samfunn skal sikres. Endring Omformulering av hele innledningen til å fremme de prinsipielle meningene i plattformen Eventuell ny tekst Internasjonalisering er en kilde til samhold, økt samfunnsnytte, nye impulser og kulturell utveksling på tvers av landegrenser. Satsing på internasjonalisering er ikke et luksusgode eller et overskuddsfenomen, men helt nødvendig i en globalisert verden spesielt innenfor forskning og utdanning. NSO mener utdanning må sees på som en menneskerett og ikke som en handelsvare. Lik rett til utdanning er en forutsetning for et rettferdig samfunn. Tilgang og mangfold er bærebjelker i et moderne utdanningssystem. Den økte globaliseringen gjør at våre utfordringer som studenter, mer enn noen gang, henger sammen med utfordringene våre medstudenter i andre land står overfor. Global studentsolidaritet er derfor avgjørende. NSO definerer internasjonalisering av høyere utdanning som hvordan nasjonale myndigheter og utdanningsinstitusjoner på alle nivåer møter utfordringene og mulighetene som følger av økt globalisering. Internasjonalisering av hele utdanningsløpet muliggjør økt kunnskapsspredning, faglig utvikling og nyvinning i et globalt fellesskap. Et globalt kunnskapsfellesskap bidrar i til å løse menneskehetens utfordringer, og sammen skape økt samfunnsnytte. Det setter også norske studenter i stand til å bedre håndtere globaliserte arbeidsmarkeder og akademiske miljøer, ved å gi dem den nødvendige kulturelle og faglige kompetansen. Norsk høyere utdanning skal være internasjonalt orientert, forskningsbasert og samfunnsrelevant. Et velfungerende akademia innebærer at vitenskapelig ansatte og studenter kan forske, uttale seg og organisere seg fritt. NSO må derfor støtte opp om akademisk frihet og ytringsfrihet også utenfor Norge. Begrunnelse Det er et ønske om å klargjøre organisasjonens overordnede prinsipper i innledningen. Derfor er det hensiktsmessig å endre hele innledningen til å passe bedre til dagens kontekst. Vi ønsker blant annet å trekke frem noen av hovedelementene fra senere i plattformen. Hvis forslaget vedtas bør også forslag 4 og 51 vedtas, fordi de sees som ivaretatt i dette forslaget. Vedlegg 2 til sak LM7 05.03-17: Endringsforslag side 2

125 Redaksjonskomiteens innstilling 5 Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 4 Nei 32-34 SST SST Opprinnelig tekst Målet med internasjonalt samarbeid skal være økt læringsutbytte i studiene, kunnskapsspredning og økt forståelse for andre tenkemåter og perspektiver. Strikning Eventuell ny tekst Begrunnelse Sentralstyret mener at målet med internasjonalt samarbeid er tilstrekkelig redegjort for i forslag 3 (i innledningen). Vi ser på dette som en av de viktigste prinsippene i plattformen, men ser ingen grunn til gjentagelse. Redaksjonskomiteens innstilling 6 Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 5 Nei 34-36 SST SST Opprinnelig tekst NSO mener at internasjonale prosesser som igangsettes også skal bidra til formell og reell likhet, og at studentene skal være involvert i utviklingen og arbeidet med disse. Endring Eventuell ny tekst Internasjonale organisasjoner og prosesser skal ha som mål å bidra til reell lik rett til utdanning, og arbeide for studenters finansielle, akademiske og sosiale rettigheter. Begrunnelse Fordi kapittelet tar for seg både internasjonale organisasjoner og akademiske prosesser, er det naturlig å endre teksten. Her presiseres det også tydeligere hva NSO mener skal være intensjonen til disse organisasjonene, og hva som er målet med å delta i prosessene. Redaksjonskomiteens innstilling 7 Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 6 Nei 50-54 SST SST Opprinnelig tekst Overnasjonale strukturer for høyere utdanning er viktige fordi de bidrar til en forståelse av systemer, med en overførbarhet og en kvalitetssikring som kan allment aksepteres. Dette sikrer en tillitsbasert struktur. Arbeidet med disse strukturene må gjøres i Vedlegg 2 til sak LM7 05.03-17: Endringsforslag side 3

126 demokratiske og representative organer. Studentmedvirkning må være formalisert for at prosessen skal være legitim Strykning Eventuell ny tekst Arbeidet med overnasjonale strukturer må gjøres i demokratiske og representative organer. Studentmedvirkning må være formalisert for at prosessen skal være legitim Begrunnelse Sentralstyret mener det ikke er nødvendig å forklare hvorfor det er viktig å delta i overnasjonale prosesser, og ser på dette som en selvfølge. Det ønskes derimot fortsatt å presisere at beslutninger om høyere utdanning må bli tatt i demokratiske og representative organer. Redaksjonskomiteens innstilling 8 Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 7 Nei 59-110 SST SST Opprinnelig tekst 2.2.1 Bologna-prosessen & European Higher Education Area Bologna-prosessen skal bedre mulighetene for mobilitet ved å samkjøre grads- og karaktersystemene, og skape et felles europeisk utdanningsområde. Selv om det har vært store fremskritt, er det langt igjen til at EHEA (European Higher Education Area) fungerer godt. NSO anerkjenner Bologna som den viktigste arenaen for samordning av europeiske høyere utdanningssystemer i dag. NSO vil arbeide for å videreutvikle Bologna-prosessen slik at den forblir attraktiv for medlemslandene, institusjonene og studentene. Kvalitetssikring av studentsentrert læring, forutsigbarhet rundt godkjenning av grader og lik rett til utdanning bør være blant hovedvisjonene i Bologna-prosessen og er derfor der implementeringsarbeidet bør skyte fart. Det bør opprettes et permanent Bologna-sekretariat, som finansieres felles av alle medlemslandene. Ministermøtene og konferansene bør fortatt rotere mellom medlemslandene. Samtidig bør det opprettes et fond for finansiering av felles prosjekter innenfor EHEA, for å legge til rette for en bredere deltakelse i utviklingsarbeidet. Varierende og manglende implementering av Bologna-prosessen er hovedutfordringen i dagens EHEA. Det overordnede målet med EHEA er å ha ett felles høyere utdanningssystem. Derfor er det viktig at både land og institusjoner overholder sine forpliktelser og implementerer alt, og ikke bare de delene de liker. Det bør derfor utvikles nasjonale implementeringsplaner der medlemslandene forplikter seg til en implementering tilpasset den nasjonale konteksten. Videre bør det utvikles minstestandarder innenfor EHEA for utdanningssystemer og institusjoner, for at man skal kunne kalle seg et «Bologna-land» eller -institusjon. Bortfall av Bologna-status skal ha konsekvenser. Bologna-prosessen har tidligere vært misbrukt i forsøk på å innføre annen politikk enn den Bologna forplikter til. Dette er svært uheldig og undergravende for utviklingen av EHEA. For å forhindre misbruk av reformer under Bologna-navnet, bør det opprettes en sentral kontrollmekanisme. En av de mest positive delene av Bologna-prosessen er økt åpenhet og sammenliknbarhet mellom land. Kontrollmekanismen bør kombineres med objektiv rapportering og landbesøk organisert av Bologna-sekretariatet. Det har vært Vedlegg 2 til sak LM7 05.03-17: Endringsforslag side 4

127 problemer der myndigheters rapporter om status på Bologna-implementering avviker fra rapportene studentorganisasjonene sender inn. Bologna Follow-up Group (BFUG) bør få en viktigere plass i prosessen med mulighet til å gjøre mindre implementeringsvedtak, samtidig som ministermøtene staker ut hovedkursen for EHEA og tar mer overordnede beslutninger. NSO mener det kan være gunstig med en utvidelse av tema som diskuteres i EHEA. Utdanningssystemer som når minstestandardene i Bologna-prosessen, skal sette seg videre mål for utvikling i samarbeid med BFUG og ministermøtene. Automatisk godkjenning av grader er et eksempel på slikt arbeid. En bedret tilgang på informasjon om EHEA, virkemidler som kvalitetsrammeverket og mulighetene det gir, er avgjørende for at prosessen skal lykkes. Tilgang og spredning av informasjon om forpliktelser og systemer må spres til nasjonale myndigheter, institusjoner og arbeidsgivere. Informasjon om muligheter for studier i EHEA, studiestøtte og godkjenning må spres til både potensielle og nåværende studenter. NSO mener Norge må benytte medlemskapet i European Association for Quality Assurance in Higher Education (ENQA) til å være i front på å overholde European Standards and Guidelines. Norge skal være et fullverdig medlem av European Quality Assurance Register for Higher Education (EQAR) gjennom NOKUT for å sikre økt åpenhet og tillit imellom de registrerte medlemmene. Endring Eventuell ny tekst 2.2.1 European Higher Education Area EHEA Det overordnede målet for EHEA er at man på et europeisk nivå skal ha felles systemer for høyere utdanning, som gjør det enkelt å være student på tvers av landegrenser. I tillegg skal myndigheter og andre aktører ha lettere for å sette seg inn i hvordan høyere utdanning fungerer i andre land, slik at de kan vurdere høyere utdanning i disse. Åpenhet og gjennomsiktighet på tvers av landene i EHEA er grunnleggende forutsetninger for samarbeid og tillit til hverandres utdanningssystemer. EHEA skal arbeide med å utvikle felles løsninger og målsetninger innenfor områdene gradssystem, kvalitetssikring, godkjenning, livslang læring, mobilitet, relevans og mangfold. NSO mener at hensynet til studentsentrert læring (Student Centered Learning SCL) skal ligge til grunn for alt arbeid i EHEA. Det er derfor viktig for NSO at norske myndigheter, gjennom sin deltakelse i EHEA, kjemper for dette perspektivet, og at dette skal gjennomsyre alt arbeid. NSO forventer at norske myndigheter fremmer betydningen av samarbeidet i EHEA. EHEA må være en prioritet for alle medlemsland for å fungere som et felles prosjekt. NSO forventer også at norske myndigheter går foran og demonstrerer og forventer at alle medlemsland inkluderer sine nasjonale studentorganisasjoner i nasjonale debatter på disse områdene, og lytter til studentenes meninger. Samarbeidspartnerne i EHEA* [FOTNOTE: ESU, EUA, EURASHE, ENQA, EI, EU, CoE, Business Europe] er viktige for fremdriften av prosessene i EHEA og for debatten på de ulike områdene. Likevel er det helt avgjørende at beslutninger tas av medlemslandene gjennom Ministermøtet. Det er nødvendig for legitimiteten til EHEA at det utarbeides ordninger med konsekvenser for medlemsland som faller for langt etter i innføringen av felles løsninger, eller ikke viser vilje til å bruke disse løsningene. Begrunnelse Vedlegg 2 til sak LM7 05.03-17: Endringsforslag side 5

128 Dagens kapittel tar for seg veldig mange virkelighetsbeskrivelser og forklaringer på hvordan ting funker i Bologna-prosessen og i EHEA. Sentralstyret mener at det nye forslaget i større grad beskriver NSOs påvirkningsmuligheter og holdninger opp mot EHEA. Redaksjonskomiteens innstilling 9 Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 8 Ja 112-114 SST SST Opprinnelig tekst Rangeringer som måler kvantitative parameter med liten eller ingen reell korrelasjon med utdanningskvaliteten på institusjonene, bør ikke gis anerkjennelse som verktøy for vurdering og sammenlikning av institusjoner. Endring Eventuell ny tekst Rangeringer som bygger på en utvelgelse og vektlegging av noen kvantitative parameter og har liten eller ingen reell sammenheng med utdanningskvaliteten på institusjonene skal ikke anerkjennes som verktøy for vurdering og sammenlikning av institusjoner. Begrunnelse Redaksjonskomiteens innstilling 10 Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 9 Nei SST SST Opprinnelig tekst Tradisjonelle internasjonale rangeringer bygger på en utvelgelse og vektlegging av noen kvantitative kriterier og en sammenlikning av institusjoner som har svært ulike profiler. NSO mener vi bør fortsette utviklingen av flere kvalitative indikatorer, men ikke ta sikte på å bruke dette til rangering. Bruken av indikatorene skal bidra til kvalitetsutvikling på institusjonene. Endring Eventuell ny tekst NSO mener vi må fortsette utviklingen av flere kvalitative indikatorer. Bruken av indikatorene skal bidra til kvalitetsutvikling på institusjonene. Begrunnelse Den første setningen ansees som ivaretatt i forslag 8. Resten er for å ytterligere presisere at bruken av indikatorer først og fremst skal benyttes til kvalitetsutvikling internt. Redaksjonskomiteens innstilling Vedtatt / Avvist Vedlegg 2 til sak LM7 05.03-17: Endringsforslag side 6

129 11 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 10 Ja 128 SST SST Opprinnelig tekst Erasmus-programmene har kanskje vært det viktigste økonomiske hjelpemiddelet for å binde sammen utdanningssystemer i Europa. Strykning Strykning av ordet kanskje Eventuell ny tekst Erasmus-programmene har vært det viktigste økonomiske hjelpemiddelet for å binde sammen utdanningssystemer i Europa. Begrunnelse Erasmus-programmet har uten tvil vært det viktigste økonomiske hjelpemiddelet. Det har gitt en stor andel studenter muligheten til å utveksle. Redaksjonskomiteens innstilling 12 Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 11 Ja 129-130 SST SST Opprinnelig tekst Fraværet av skolepenger for Erasmusstudenter og rene stipender er avgjørende for mobilitet, spesielt fra land der en ikke får støtte til skolepenger eller ta med seg egen studiestøtte ut Endring Eventuell ny tekst Fraværet av skolepenger for Erasmusstudenter, og rene stipender, er avgjørende for mobilitet spesielt fra land der en ikke får studiestøtte eller støtte til skolepenger for å studere i utlandet. Begrunnelse Opprydning av setningen, fordi «å ta med seg studiestøtte ut» ikke er like forståelig. Redaksjonskomiteens innstilling 13 Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 12 Nei 135-137 SST SST Opprinnelig tekst Erasmus+ har likevel rom for forbedringer. I dagens ordning settes stipendbeløpet av opprinnelseslandet. Dette gjør det svært vanskelig for studenter fra land med lavere kostnadsnivå enn det norske til å utveksle til oss. Strykning Eventuell ny tekst Vedlegg 2 til sak LM7 05.03-17: Endringsforslag side 7

130 Begrunnelse Sentralstyret mener at intensjonen i forslaget er tilstrekkelig bevart i setningen som står etter denne. Det er viktigere å poengtere at stipendet skal dekke reelle kostnader. I dagens ordning er det allerede tilrettelagt for at man får mer i støtte utfra levekostnader i landet man skal utveksle til. Redaksjonskomiteens innstilling 14 Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 13 Ja SST SST Opprinnelig tekst Stipendet bør være på et nivå som gjør at det dekker alle kostnader forbundet med oppholdet. Tillegg Legge til Erasmus Eventuell ny tekst Erasmus-stipendet skal være på et nivå som gjør at det dekker alle kostnader forbundet med oppholdet. Begrunnelse For å presisere at det er snakk om Erasmus-stipendet. Redaksjonskomiteens innstilling 15 Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 14 Nei 139-140 SST SST Opprinnelig tekst Lånegarantiordningen bør avvikles eller legges om til rent stipend Tillegg Tillegg av hvilken lånegarantiordning Eventuell ny tekst Lånegarantiordningen for masterstudenter skal legges om til rent stipend for å bidra til økt mobilitet. Begrunnelse Sentralstyret ønsker å presisere hvilken lånegarantiordning det er snakk om, fordi denne kan forveksles med lånegarantiordningen som ble vedtatt i 2016, og knytter banker, finansinstitusjoner og andre som kan bistå film- og spillprodusenter, museer, festivaler, musikkartister og andre med lånefinansiering av prosjekter. Låneordningen er midlertidig bedre enn ingen mulighet til finansiering, så det er ikke ønskelig å avvikle denne, men å gjøre den om til stipender. Redaksjonskomiteens innstilling 16 Vedtatt / Avvist Vedlegg 2 til sak LM7 05.03-17: Endringsforslag side 8

131 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 15 Nei 152-155 SST SST Opprinnelig tekst Et viktig kunnskapspolitisk mål er at flere studenter kan ta et praksisopphold i utlandet, for eksempel ved å være praktikant ved en ambassade. Norske utdanningsinstitusjoner må legge til rette for at man kan ta praksis i utlandet, blant annet gjennom å gi studiepermisjon. Dagens praktikanter ved UDs ambassade må også ha rett til Erasmus Placement-stipend. Endring Eventuell ny tekst Når det gjelder profesjonsstudier som krever praksis, skal også praksisopphold i utlandet bli godkjent. Alle studenter som gjennomfører praksis utenfor Norge bør få studiepoeng og ha rett på en stipendordning, med forbehold om at utdanningsinstitusjonene har godkjent praksisstedet. Det bør oppfordres til praksis i utlandet til studenter på studieretninger som ikke krever praksis i utgangspunktet. Hvis det ikke er mulig å innlemme utenlandsk praksisopphold i graden, bør institusjonene bevilge studiepermisjon. Utdanningsinstitusjonene skal ha plikt til å opplyse om praksismuligheter til sine studenter. Saksbehandlingen rundt praksisopphold i utlandet må forenkles. Begrunnelse Redaksjonskomiteens innstilling 17 Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 16 159-161 SST SST Opprinnelig tekst OECD har et snevert syn på høyere utdanning. Dersom OECDs råd skal være relevante og uavhengige anbefalinger, må deres syn på høyere utdanning endres. Strykning Eventuell ny tekst Begrunnelse Sentralstyret mener det er uheldig med formuleringer som at OECD har et snevert syn på høyere utdanning, og at deres råd og anbefalinger ikke skal være relevante før dette endres. Objektive funn fra OECD kan være nyttige som sammenligning, men det er også viktig at man ikke slavisk utvikler politikk utfra deres anbefalinger. OECD-resultater er som regel meget objektive og faktaorienterte, og tar ikke hensyn til ulike faktorer som NSO mener skal ha betydning for beslutninger. Redaksjonskomiteens innstilling Vedtatt / Avvist Vedlegg 2 til sak LM7 05.03-17: Endringsforslag side 9

132 18 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 17 Nei 181-182 SST SST Opprinnelig tekst Flere land satser kun på å tiltrekke seg internasjonale «toppstudenter». Strykning Eventuell ny tekst Begrunnelse Sentralstyret mener intensjonen kommer frem av at mangfold i studentmassen er viktig, uten å trekke frem negativ politikk og hva man ikke skal gjøre. Redaksjonskomiteens innstilling 19 Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 18 Nei 183-184 SST SST Opprinnelig tekst Interaksjon med internasjonale studenter gjør alle studenter bedre, ikke bare toppstudentene. Strykning Strykning av begrepet «toppstudentene» Eventuell ny tekst Interaksjon med internasjonale studenter er nyttig for studentmassen som en helhet. Begrunnelse Sentralstyret mener intensjonen kommer frem av at mangfold i studentmassen er viktig, uten å trekke frem negativ politikk og hva man ikke skal gjøre. Redaksjonskomiteens innstilling 20 Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 19 Nei 187-193 SST SST Opprinnelig tekst Rådgivning og mobilitet før høyere utdanning er en forutsetning for å nå disse målene. ANSA (Association of Norwegian Students Abroad) og SIU (Senter for internasjonalisering av utdanning) bør gis mer statlige midler for det informasjonsarbeidet de gjør for potensielle studenter. For å internasjonalisere høyere utdanning, må skolesystemet internasjonaliseres. Elever med internasjonal erfaring får ofte mer internasjonal erfaring senere. Utdanningsdirektoratet skal i samarbeid med SIU utarbeide en plan for internasjonalisering av skolen. Endring Eventuell ny tekst Vedlegg 2 til sak LM7 05.03-17: Endringsforslag side 10

133 For å oppnå at flere studenter drar på utveksling, kreves det en helhetlig tilnærming til mobilitet gjennom hele utdanningssystemet, fra grunnskole til høyere utdanning, samt rådgivning. Det må derfor gis mer statlige midler til informasjonsarbeid om mulighetene for utveksling. Dette krever at det utarbeides en nasjonal strategi for internasjonalisering. Begrunnelse Sentralstyret velger en litt rundere formulering rundt støtte til organisasjoner, som informerer om utveksling og ønsker å trekke frem at hele utdanningsløpet skal legge til rette for mobilitet. Vi ønsker også å si at det skal utarbeides en strategi for internasjonalisering i skolen, uten å peke på hvem som bør ha ansvaret. Redaksjonskomiteens innstilling 21 Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 20 Nei 195-197 SST SST Opprinnelig tekst Ved mobilitet skal vertsnasjonen eller vertsinstitusjonen ha det overordnede ansvaret for tilrettelegging for internasjonale studenter. I mellomtiden bør SIU dekke ekstrakostnader for inntil 12 måneders utveksling per studienivå for studenter med funksjonsnedsettelser. Endring Eventuell ny tekst Det er avgjørende at det finnes gode støtteordninger for studenter med nedsatt funksjonsevne. Disse støtteordningene må også synliggjøres bedre. Begrunnelse Slik det står i dag er intensjonen i forslaget ikke tydelig nok. Sentralstyret mener videre at SIU ikke nødvendigvis skal være de som dekker ekstrakostnader knyttet til funksjonsnedsettelse, men for eksempel Lånekassen eller ekstrastipender gjennom Erasmus+. Redaksjonskomiteens innstilling 22 Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 21 SST SST Opprinnelig tekst Det mangler konkrete planer og mål for norsk internasjonalisering av høyere utdanning. Stortingsmeldingen fra 2009 har i liten grad blitt fulgt opp, og er utdatert. NSO ønsker at en stortingsmelding om høyere utdanning skal definere konkrete mål for internasjonalisering. Strykning Eventuell ny tekst Vedlegg 2 til sak LM7 05.03-17: Endringsforslag side 11

134 Begrunnelse Punktet er i dag utdatert. Mange ting har skjedd på internasjonaliseringsfeltet, og det finnes mer konkrete planer for internasjonalisering. Det kommer også en ny stortingsmelding om kvalitet i utdanningen i februar, og potensielle endringer i plattformen må derfor sees i lys av denne. Redaksjonskomiteens innstilling 23 Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 22 Nei 216-217 SST SST Opprinnelig tekst NSO mener norske utdanningsinstitusjoner skal ha et mål om at minimum 30 % av studentene på institusjonene skal få internasjonal erfaring gjennom studier i utlandet. Endring Presisering at målet med 30% utveksling skal komme nasjonalt Eventuell ny tekst NSO mener norske utdanningsinstitusjoner skal ha et mål om at flest mulig skal få internasjonal erfaring gjennom studier i utlandet. Det skal settes et nasjonalt mål om at minimum 30 prosent av studentene på hver institusjon skal ta deler av studiene i utlandet innen 2020. Begrunnelse Sentralstyret mener det skal komme nasjonalt press på utdanningsinstitusjonene angående deltagelse i utveksling. EU har et mål om at tallet på utvekslingsstudenter skal nå 20 prosent innen 2020. Fordi Norge er et land med gode lån og stipendordninger som legger til rette for utveksling, mener vi det fortsatt er viktig å holde på målet om 30 prosent, selv om det er en vei å gå. Vi har valgt å sette målet til 2020 fordi vi mener at dette skal være en overgang frem mot eventuell opt-put utveksling som bør sikre at antall studenter på utveksling vil nå et høyere tall. Se forslag 24. Redaksjonskomiteens innstilling 24 Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 23 217-218 SST SST Opprinnelig tekst Det skal også tilrettelegges for at flere får ta en hel grad i utlandet Tillegg Legge til lengre opphold Eventuell ny tekst Det skal også tilrettelegges for at flere får ta lengre opphold eller hele grader i utlandet Begrunnelse Lengre utvekslingsopphold bør legges til rette for, fordi det gir økt utbytte av oppholdet og mulighet til å utforske en annen kultur. Redaksjonskomiteens innstilling Vedlegg 2 til sak LM7 05.03-17: Endringsforslag side 12

135 25 Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 24 221 SST SST Opprinnelig tekst Tillegg Eventuell ny tekst For å sikre høy grad av mobilitet, skal norske høyere utdanningsinstitusjoner innføre opt-out-utveksling. Det innebærer at utveksling blir en del av studieløpet. For å få fritak fra utvekslingsoppholdet må studenten få innvilget søknad om dette. Begrunnelse Ideen om at utveksling skal være normen i høyere utdanning har blitt diskutert mye i sektoren det siste året. Sentralstyret mener at en slik ordning er en god måte å sikre at flere studenter drar på utveksling. Redaksjonskomiteens innstilling 26 Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 25 221 SST SST Opprinnelig tekst Tillegg Eventuell ny tekst NSO mener at et semester med 30 frie studiepoeng gjør at flere får mulighet til å utveksle. Der dette ikke er mulig bør kortere praksisopphold i utlandet inkluderes i utdanningsløpet. Begrunnelse Sentralstyret mener at et semester med 30 frie studiepoeng gjør det lettere for flere å kunne dra på utveksling. Dette gjelder spesielt rammeplanstyrte studier. Det er ikke alltid mulig å gjennomføre dette i henhold til rammeplaner. Derfor ønsker vi at praksisopphold i utlandet inkluderes i utdanningsløpet, for å sikre muligheter til internasjonal erfaring. Redaksjonskomiteens innstilling 27 Vedtatt / Avvist Vedlegg 2 til sak LM7 05.03-17: Endringsforslag side 13

136 28 Dissens 1 Et mindretall bestående av Øystein Parelius og Christine Adriane Svendsrud ønsker følgende tillegg: Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle D1 221 SST SST Opprinnelig tekst Tillegg Eventuell ny tekst Praksisopphold kortere enn 3 måneder bør ikke telle i den offisielle statistikken over utveksling. Begrunnelse Bruk av kortere utvekslingsopphold kan brukes til å fremstå som en sterkt internasjonalisert institusjon. Det er ønskelig at studenter får mulighet til å ta del i lengre opphold. Redaksjonskomiteens innstilling Vedtatt / Avvist 29 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 26 Nei 232-241 SST SST Opprinnelig tekst NSO mener at en særskilt satsning på noen land og regioner ikke burde være en del av mobilitetsstrategiene ved norske institusjoner. Bredde og variasjon øker verdien av studentmobilitet ved at det skaper nye perspektiver. Norsk studiestøtte skal være nøytralt utformet og kunne mottas for studier i hvilket som helst land. For studenter fra utvalgte samarbeidsland med mangelfulle studiestøtteordninger kan Norge finansiere mobilitetsstipender om dette er nødvendig for å sikre mobilitet til Norge. Kortere studieopphold i utlandet skal skje i samarbeid med lokale utdanningsinstitusjoner. Endring Endring av NSOs politikk på strategiske samarbeid vs. utviklingssamarbeid Eventuell ny tekst NSO mener det er viktig med bilaterale samarbeid med strategiske satsningsland, for å sikre tilgang på kunnskap og kompetanse. Det bidrar til økt internasjonalisering, kvalitet og relevans i norsk utdanning og forskning. Samtidig mener NSO at utdanning er et av de viktigste utviklings- og bistandspolitiske virkemidler vi har. Norge skal over bistandsbudsjettet finansiere utdanning og opphold, gjennom mobilitetsstipender, for studenter fra det globale sør. Dette skal bidra til at studentene, gjennom utdanning i Norge, kan tilegne seg de nødvendig kunnskapene for Vedlegg 2 til sak LM7 05.03-17: Endringsforslag side 14

137 å drive utvikling i hjemlandet. Bredde og variasjon øker verdien av studentmobilitet ved at det skaper nye perspektiver. Begrunnelse Sentralstyret mener at det både er viktig for økt internasjonalisering at man retter søkelyset på samarbeid med strategiske satsningsland, uten at dette skal gå på bekostning av utviklingsperspektivet som kom med kvoteordningen. Vi ønsker at intensjonen og styrken av kvoteordningen skal gjenoppstå gjennom mobilitetsstipend via bistandsbudsjettet. Denne må sees i sammenheng med forslag om strykning av linje 489-493 om kvoteordningen (forslag 61). Redaksjonskomiteens innstilling 30 Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 27 Nei 247 SST SST Opprinnelig tekst Tillegg Eventuell ny tekst Det skal legges bedre til rette for at studenter kan benytte seg av andre muligheter for utveksling, utenom de faste avtaler som finnes ved sine utdanningsinstitusjoner, slik som en kan med Free-movers ordninger. [FOTNOTE: Internasjonale studenter kan studere ett, eller to semester på en institusjon uten å være en del av et bestemt utvekslingsprogram eller avtale] Begrunnelse Per i dag er det ofte vanskelig å dra på utveksling utenfor de rammene institusjonen har satt, selv om man gjennom Free-mover-ordninger kan finne gode løsninger som passer med utdanningsløpet. Redaksjonskomiteens innstilling 31 Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 28 Ja 249 SST SST Opprinnelig tekst Dette gjelder også for studier utenfor Norden Strykning Eventuell ny tekst Begrunnelse Unødvendig spesifikasjon Redaksjonskomiteens innstilling Vedlegg 2 til sak LM7 05.03-17: Endringsforslag side 15

138 32 Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 29 Ja 256-257 SST SST Opprinnelig tekst Begrensningene i førsteårsstøtte ser NSO på som en hindring for en vellykket norsk BRIKS-strategi (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika). Strykning Eventuell ny tekst Begrunnelse Man kan nå motta støtte for første år på en bachelor, selv om dette ikke tilsvarer første år på en bachelor i Norge. Punktet er derfor utdatert. Redaksjonskomiteens innstilling 33 Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 30 Nei 259-263 SST SST Opprinnelig tekst Støtte til sommerskoler og språkopplæring i utlandet bør utvides og gjøres mindre rigid. Ordningen med to tilretteleggingssemester bør utvides til å gjelde alle ikke-vestlige land, samt India og Sør-Afrika. Som et tiltak for økt dobbeltkompetanse skal det gis støtte til språkskoler i utlandet i følgende språk, også utenom studentens vanlige studieløp: Tysk, russisk, kinesisk og portugisisk. Skolene må være godkjent i hjemlandet Strykning Eventuell ny tekst Begrunnelse Dette er gjeldende praksis i dag. Dermed er punktet utdatert. Redaksjonskomiteens innstilling 34 Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 31 Nei 266-268 SST SST Opprinnelig tekst For å verne om gratisprinsippet i Norge er det spesielt viktig å bevare eller gjeninnføre dette i land Norge ofte sammenlikner seg med. Tillegg Legge til støtte til andre lands kamp mot skolepenger Eventuell ny tekst For å verne om gratisprinsippet i Norge, er det viktig å støtte opp om andre land og Vedlegg 2 til sak LM7 05.03-17: Endringsforslag side 16

139 studentorganisasjoners kamp mot skolepenger, blant annet gjennom deltagelse i globale kampanjer. Begrunnelse NSO har ingen mulighet til å direkte gjeninnføre gratisprinsippet i andre land. Sentralstyret mener også det er viktig å kjempe for gratis og lik rett til utdanning for alle, ikke bare land Norge ofte sammenligner seg med. Det er heller ønskelig med en formulering om solidaritet med andre land og studentorganisasjoner som kjemper mot skolepenger. Med deltagelse i globale kampanjer refereres det til kampanjen Fund Our Future, som NSO var deltagende og bidragsytende til i løpet av høstsemesteret. Redaksjonskomiteens innstilling 35 Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 32 Nei 272-274 SST SST Opprinnelig tekst Balansert mobilitet deler kostnadene likt mellom landene. Nordisk mobilitetsavtale, der utsenderland delvis finansierer studieplassene til sine studenter er god sekundær løsning der mobiliteten er veldig asymmetrisk Endring Eventuell ny tekst Ordninger som mobilitetsavtaler, der utsenderland delvis finansierer studieplassene til sine studenter, er gode sekundære løsninger der mobiliteten er veldig asymmetrisk. Begrunnelse Første delen av setningen er kun en overflødig beskrivelse. Redaksjonskomiteens innstilling 36 Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 33 Nei 275-276 SST SST Opprinnelig tekst Norge bør skaffe EU-status for norske studenter i Storbritannia ved setting av skolepengesatser. Strykning Eventuell ny tekst Begrunnelse Folkeavstemmingen om britisk medlemskap i EU, kommer til å lede til endringer som gjør at EU status kanskje ikke blir den riktige måten å støtte norske studenter i Storbritannia. Redaksjonskomiteens innstilling Vedtatt / Avvist Vedlegg 2 til sak LM7 05.03-17: Endringsforslag side 17

140 37 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 34 Ja 289 SST SST Opprinnelig tekst Tillegg Eventuell ny tekst Norske utdanningsinstitusjoner skal selv står fritt til å velge egen språkpolitikk. Dette gir mulighet for å likestille engelsk med norsk som arbeidsspråk. Uavhengig av institusjonens språkpolitikk bør det sikres at viktig informasjon er tilgjengelig både på norsk og engelsk. Begrunnelse Dette kan bedre inkludering av utenlandske studenter og ansatte, øke antallet siteringer, bedre muligheten for samarbeid med høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner. Vi lever i en stadig mer globalisert verden. For å kunne tilpasse oss en verden i forandring bør vi etterstrebe å bli mer internasjonale, også når det gjelder språk på egen institusjon. Redaksjonskomiteens innstilling 38 Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 35 Nei 300-302 SST SST Opprinnelig tekst Studenttillitsvalgte ved partnerinstitusjoner bør møtes jevnlig, og være representert i organer som tar for seg partnersamarbeid. Strykning Strykningen av at de bør møtes jevnlig Eventuell ny tekst Studenttillitsvalgte ved partnerinstitusjoner skal være representert i organer som tar for seg partnersamarbeid. Begrunnelse Sentralstyret ser ikke på det som nødvendig at studenttillitsvalgte ved program- og partnerinstitusjon skal møtes jevnlig. Redaksjonskomiteens innstilling 39 Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 36 Nei 320-323 SST SST Opprinnelig tekst NSO mener at norske universiteter og høyskoler skal legge til rette for at studenter innenfor samme studiespesialisering skal kunne bruke de eksisterende utvekslingsavtalene til andre institusjoner. Dette skal bidra til bedre kvalitetssikring og ressursutnyttelse av tilbudene ved at ikke hver institusjon trenger å ha egen avtale Vedlegg 2 til sak LM7 05.03-17: Endringsforslag side 18

141 innen samme studieprogram. Strykning Eventuell ny tekst Begrunnelse Dette forslaget kan lede til at institusjoner ikke har insentiv til å styrke sine avtaler, fordi de kan benytte seg av andres avtaler. Det blir negativt for utformingen av flere og bedre avtaler. Redaksjonskomiteens innstilling 40 Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 37 Ja 324 SST SST Opprinnelig tekst Kunnskapstriangelet og praksis Strykning Strykning av praksis Eventuell ny tekst Kunnskapstriangelet Begrunnelse Kapittelet handler ikke om praksis, slik vi tolker det. Derfor foreslås det å stryke praksis. Redaksjonskomiteens innstilling 41 Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 38 Ja 336-362 SST SST Opprinnelig tekst Integrering Endring Endring fra integrering til inkludering i hele kapittelet Eventuell ny tekst Inkludering Begrunnelse Integrering handler om at minoritetskulturen skal bli del av majoritetskulturen, mens inkludering handler om at majoritetskulturen tilrettelegging for at minoritetskulturen får utfolde seg på egne premisser. Vi ønsker et multikulturelt akademia hvor man inkluderer i stedet for å integrere. Dette forslaget skal være gjennomgående i plattformen. Redaksjonskomiteens innstilling 42 Vedtatt / Avvist Vedlegg 2 til sak LM7 05.03-17: Endringsforslag side 19

142 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 39 Nei SST SST Opprinnelig tekst Institusjonene skal bidra til integrering og tilrettelegging for deltakelse gjennom tilpasset undervisningsopplegg, faddergrupper også på masterstudier, mentorordninger for innreisende studenter, tilpasset rådgivning, og et semesterstartsopplegg som legger til rette for et godt møte mellom norske og internasjonale studenter. Tillegg Legge til faglig og sosialt Eventuell ny tekst Institusjonene skal bidra til integrering og tilrettelegging for deltakelse gjennom tilpasset undervisningsopplegg, faddergrupper også på masterstudier, og mentorordninger for innreisende studenter. Institusjonene skal også ha en tilpasset rådgivning, og et semesterstartsopplegg som legger til rette for et godt møte mellom norske og internasjonale studenter, faglig og sosialt. Begrunnelse Sentralstyret ønsker å presisere at det er viktig med både faglig og sosial tilrettelegging for internasjonale studenter. Redaksjonskomiteens innstilling 43 Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 40 Ja 369 SST SST Opprinnelig tekst 6.3.1 Språkkurs Strykning Strykning av ordet kurs Eventuell ny tekst Språk Begrunnelse Det er ønskelig med et samlekapittel om språk. Sentralstyret syns ikke at det er nødvendig å skille disse to kapitlene. Redaksjonskomiteens innstilling 44 Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 41 Nei 370 SST SST Opprinnelig tekst Alle universiteter og høyskoler skal tilby gratis norskkurs til alle internasjonale studenter og ansatte. Tillegg Legge til kurs i akademisk kultur Eventuell ny tekst Alle universiteter og høyskoler skal tilby gratis norskkurs, samt kurs i akademisk kultur Vedlegg 2 til sak LM7 05.03-17: Endringsforslag side 20

143 til alle internasjonale studenter og ansatte. Begrunnelse 45 Redaksjonskomiteens innstilling Problemer med forskjellige akademiske kulturer er et problem i sektoren. Forskjellige forventninger til siteringer og kildehenvisninger er et eksempel på dette. Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 42 Nei 373 SST SST Opprinnelig tekst Tillegg Eventuell ny tekst Det må fortsatt være mulig å ta eksamen på engelsk i et hvilket som helst fag. Begrunnelse Både internasjonale studenter og norske studenter som har hatt store deler av pensum på engelsk, kan ha stor fordel av å kunne avgi eksamen på engelsk. Redaksjonskomiteens innstilling 46 Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 43 Ja 374 SST SST Opprinnelig tekst 6.3.2 Språkkurs for utvekslende Strykning Eventuell ny tekst Begrunnelse Det er ønskelig med et samlekapittel som tar for seg språk. Redaksjonskomiteens innstilling 47 Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 44 Ja 375-376 SST SST Opprinnelig tekst Tilbudet av språkkurs for utvekslende er i dag ikke dekkende, med tilbud om sommerkurs ved NTNU og Universitetet i Oslo. Strykning Vedlegg 2 til sak LM7 05.03-17: Endringsforslag side 21

144 Eventuell ny tekst Tilbudet av språkkurs for utvekslende er i dag ikke dekkende. Begrunnelse Intensjonen i teksten er bevart og strykningen er kun å fjerne overflødig tilleggsinformasjon. Redaksjonskomiteens innstilling 48 Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 45 Ja 379 SST SST Opprinnelig tekst Med samme formål må flere institusjoner gå inn for å avholde TOEFL-tester (Test Of English as Foreign Language), som nå kun avholdes i Drammen og Moss. Strykning Eventuell ny tekst Med samme formål må flere institusjoner gå inn for å avholde TOEFL-tester (Test Of English as Foreign Language). Begrunnelse Overflødig tilleggsinformasjon Redaksjonskomiteens innstilling 49 Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 46 Nei 381-382 SST SST Opprinnelig tekst Innvekslingsstudenter bør automatisk få arbeidsvisum inkludert i studievisumet så lenge man kan vise til aktiv studentstatus og progresjon. Endring Eventuell ny tekst Internasjonale studenter skal automatisk få arbeidsvisum inkludert i studievisumet, så lenge man kan vise til aktiv studentstatus og progresjon. Internasjonale studenter skal ha lik mulighet som norske studenter til å arbeide ved siden av studiene. Prosessen rundt avklaring av økonomisk situasjon for studenter utenfor EU/EØS må forenkles og tydeliggjøres. Begrunnelse Muligheten til å arbeide for å finansiere utdanningen sin er et prinsipp for lik rett til utdanning. Per i dag må studenter utenfor EU/EØS vise til at de har i overkant av 100 000 NOK på en norsk bankkonto for å sikre at de har noe å leve av i studietiden. Disse pengene er ment å brukes av studenten under oppholdet, men kan ofte være låst i lang tid før lånekassen får verifisert det. I mellomtiden har studenten ingenting å leve av. Sentralstyret mener også at internasjonale studenter skal ha mulighet til å jobbe ved siden av studiene på lik linje med norske studenter. Redaksjonskomiteens innstilling Vedlegg 2 til sak LM7 05.03-17: Endringsforslag side 22

145 50 Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 47 390 SST SST Opprinnelig tekst NSO mener institusjonene må ta ansvar for at en fagstab, kontor eller avdeling innehar kompetanse og kapasitet til å nå mobilitetsmålene satt av KD. Endring Presisering av rollen til internasjonalt kontor Eventuell ny tekst NSO mener institusjonene må ta ansvar for at en fagstab, kontor eller avdeling innehar kompetanse og kapasitet til å jobbe systematisk for økt internasjonalisering og utveksling, samt bistå og tilrettelegge for internasjonale studenter. Begrunnelse Det finnes ikke noe som kalles mobilitetsmål satt av Kunnskapsdepartementet (KD). Sentralstyret ser på det som en bedre formulering og tydeligere presisering av hva internasjonalt kontor eller avdeling skal jobbe for. Redaksjonskomiteens innstilling 51 Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 48 Ja 407-408 SST SST Opprinnelig tekst NSO mener SIU i større grad enn i dag bør spre informasjon om inn- og utveksling, også til vitenskapelige ansatte, samt skolere sektoren i internasjonalisering Endring Eventuell ny tekst NSO mener at SIU i større grad enn i dag bør spre informasjon om inn- og utveksling, også til vitenskapelige ansatte, samt skolere sektoren i internasjonalisering. SIU bør i større grad involveres i opplæringen av styrerepresentanter i sektoren, for å sikre høy kompetanse på internasjonalisering. Begrunnelse Tydeliggjøre målet med kompetanseheving. Redaksjonskomiteens innstilling 52 Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 49 Nei 414-416 SST SST Opprinnelig tekst Spesielt gjelder dette ytringsfriheten og undertrykkende regimers handlinger overfor studenter og forskere når det gjelder forskningstemaer, forskningsresultater og mulighet for samfunnsengasjement. Vedlegg 2 til sak LM7 05.03-17: Endringsforslag side 23

146 Strykning Strykning av siste del Eventuell ny tekst Spesielt gjelder dette ytringsfriheten og undertrykkende regimers handlinger overfor studenter og forskere. Begrunnelse Sentralstyret mener at det dette ikke kun gjelder innenfor områdene som er listet opp, men er et mer generelt problem. Redaksjonskomiteens innstilling 53 Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 50 Nei 424 SST SST Opprinnelig tekst Tillegg Eventuell ny tekst Oppmerksomhet på akademisk frihet og grunnleggende menneskerettigheter, som ytrings- og forsamlingsfrihet, bør inngå i alle formaliserte samarbeidsavtaler. Begrunnelse Det er viktig at norske studenter, ansatte og forskere sikres ytringsfrihet og trygghet under utvekslingsopphold. Redaksjonskomiteens innstilling 54 Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 51 426-428 SST SST Opprinnelig tekst En mer utdannet verden er en bedre verden, også for de med tilgang på utdanning fra før. Derfor er det viktig at alle har lik tilgang og like muligheter innenfor høyere utdanning og akademia, uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn. Strykning Eventuell ny tekst Begrunnelse Dette er gjentagelser av hele plattformens prinsipper. Anses ivaretatt av forslag 3. Redaksjonskomiteens innstilling 55 Vedtatt / Avvist Vedlegg 2 til sak LM7 05.03-17: Endringsforslag side 24

147 56 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 52 Nei 439-443 SST SST Opprinnelig tekst Norske myndigheter bør bidra med en million kroner årlig til finansiering av ESU, samt bistå i tilrettelegging for at det opprettes og sikres stabil finansiering til et globalt studentorgan. Det globale studentorganets oppgave bør være å uttale seg på vegne av verdens studenter på globale arenaer og støtte andre former for internasjonalt studentsamarbeid. Endring Eventuell ny tekst Norske myndigheter bør årlig bidra til finansieringen av ESU Begrunnelse Sentralstyret foreslår å stryke delen om et globalt studentorgan, i og med at det kommer mer utfyllende i forslag 53. Vi ønsker heller ikke å tallfeste finansieringen av ESU. Redaksjonskomiteens innstilling 57 Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 53 Nei 443 SST SST Opprinnelig tekst Tillegg Eventuell ny tekst Den globale studentstemmen Det er avgjørende at studenter er representert i alle organer som direkte berører deres interesser, også globalt. Det må derfor opprettes et legitimt organ som kan representere studenter i internasjonale fora, som for eksempel i FN. Et slikt organ må bygges på demokratiske og humanitære verdier. NSO og norske myndigheter skal gå i front for opprettelsen av et slikt organ, og stille med ressursene som trengs for å oppnå dette. Det er også nødvendig med stabil finansiering. Organet skal arbeide for å sikre studentenes interesser ved å fremme studenters krav og perspektiver globalt. Begrunnelse Redaksjonskomiteens innstilling 58 Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 54 Nei 452-456 SST SST Opprinnelig tekst Studentenes Fredspris, som annethvert år deles ut i sammenheng med The International Student Festival in Trondheim, retter oppmerksomhet mot studenter som Vedlegg 2 til sak LM7 05.03-17: Endringsforslag side 25

148 kjemper for fred, demokrati og menneskerettigheter. Prisen er et viktig tiltak både i Norge og internasjonalt for å skape oppmerksomhet om studentsolidaritet. Informasjon og kunnskap om prisen bør spres ytterligere. Endring Eventuell ny tekst NSO støtter opp om studentdrevet solidaritetsarbeid fra organisasjoner og initiativer som retter oppmerksomhet mot studenter som kjemper for fred, demokrati og menneskerettigheter. Begrunnelse Sentralstyret mener at å liste opp et spesifikt arrangement er uheldig, fordi vi ønsker å vise en bredere støtte til organisasjoner og initiativer som jobber for verdier som er viktig for NSO. Redaksjonskomiteens innstilling 59 Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 55 Nei 461 SST SST Opprinnelig tekst NSO støtter opp om ordninger som støtter forskere og studenter under undertrykking og perioder med krise og krig. Strykning Stryke siste leddsetning Eventuell ny tekst NSO støtter opp om ordninger som hjelper undertrykte forskere og studenter. Begrunnelse Sentralstyret mener at NSO ikke bare skal støtte opp under ordninger som støtter forskere og studenter under undertrykking og perioder med krise og krig, men generelt. Redaksjonskomiteens innstilling 60 Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 56 Ja 466-467 SST SST Opprinnelig tekst Flere norske utdanningsinstitusjoner har vært vertskap for forfulgte forskere som har fått kommet til Norge for å arbeide med sin forskning. Strykning Eventuell ny tekst Begrunnelse Overflødig situasjonsbeskrivelse. Redaksjonskomiteens innstilling Vedlegg 2 til sak LM7 05.03-17: Endringsforslag side 26

149 61 Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 57 Nei 472-473 SST SST Opprinnelig tekst Det er viktig for NSO at studentene returnerer til sitt hjemland når situasjonen tillater det Strykning Eventuell ny tekst Begrunnelse Redaksjonskomiteens innstilling 62 Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 58 Nei 473-474 SST SST Opprinnelig tekst Om prøveordningen gir tidlige resultater og interesse, mener NSO den bør utvides Endring Eventuell ny tekst NSO mener ordningen bør utvides og gjøres permanent. Begrunnelse Sentralstyret mener at ordningen har generert interesse og har vært vellykket, ergo endres punktet til at den skal gjøres permanent. Redaksjonskomiteens innstilling 63 Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 59 Nei 474-477 SST SST Opprinnelig tekst Kravet om engelskkunnskaper, og for få engelskspråklige studieprogrammer i Norge, begrenser hvor mange studenter ordningen når. Derfor vil NSO arbeide for å spre ordningen til flere land. NSO har som mål å spre Students at Risk til Frankrike, Spania og ett engelskspråklig land, med et langsiktig mål om å innføre ordningen på et europeisk nivå. Endring Eventuell ny tekst Mangel på engelskspråklige studieprogrammer i Norge begrenser hvor mange studenter ordningen når. NSO har som mål å spre Students At Risk til de andre nordiske landene, med et langsiktig mål om at ordningen blir etablert på europeisk nivå. Vedlegg 2 til sak LM7 05.03-17: Endringsforslag side 27

150 Begrunnelse Som følge av arbeidet med StAR har det kommet frem at spredning til de andre nordiske landene er et godt neste steg for ordningen. Redaksjonskomiteens innstilling 64 Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 60 Ja 484-485 SST SST Opprinnelig tekst Dette er viktig for å sørge for å oppnå FNs tusenårsmål. Endring Endre til bærekraftsmålene Eventuell ny tekst Dette er viktig for å oppnå FNs bærekraftsmål. Begrunnelse Tusenårsmålene ble erstattet av bærekraftsmålene i 2015. Redaksjonskomiteens innstilling 65 Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 61 Nei 489-493 SST SST Opprinnelig tekst 7.4.1 Kvoteordningen Kvoteordningen bør opprettholdes med vekt på utvikling primært og internasjonalisering sekundært, samt mer oppmerksomhet på institusjonenes behov for utvikling. Ordningen må bli mer fleksibel både for studenter og institusjoner. Lånekassens rolle i kvoteordningen bør avvikles, og administrativ ansvar overføres til SIU. Strykning Eventuell ny tekst Begrunnelse Foreslått strøket fordi det ansees som ivaretatt i kapittelet om mobilitet. Redaksjonskomiteens innstilling 66 Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 62 Nei 494-503 SST SST Opprinnelig tekst 7.4.2 FNs tusenårsmål og Post-2015 Agenda NSO vil arbeide for å få høyere utdanning inn som et mål i FNs neste runde med tusenårsmål for utdanning. Høyere utdanning er en avgjørende faktor for utvikling. For å sikre tilgang på grunnskole, trengs godt utdannede lærere. Et godt helsevesen er Vedlegg 2 til sak LM7 05.03-17: Endringsforslag side 28

151 avhengig av helsepersonell med høyere utdanning og bygging og vedlikehold av infrastruktur er avhengig av ingeniører. Målet bør ta for seg en utvidelse av tilgangen på høyere utdanning, samt mangfoldet i studentmassen. Mangfoldsindikatorer kan omfatte blant annet kjønn, minoritetsbakgrunn og bosted. Endring Endring til politikk om FNs bærekraftmål. Eventuell ny tekst NSO skal arbeide for å realisere bærekraftsmålene innenfor utdanning. Det er viktig at høyere utdanning får en mer sentral plass i arbeidet med bærekraftsmålene, spesielt innenfor lik rett til utdanning, livslang læring, likestilling og mangfold og kompetanse for fremtiden. NSO skal jobbe for å påvirke UNESCOs styringskomité om utdanning for alle. Begrunnelse Redaksjonskomiteens innstilling 67 Vedtatt / Avvist Vedlegg 2 til sak LM7 05.03-17: Endringsforslag side 29

Landsmøtet Sakspapir Møtedato 03.02.2017-05.02.2017 Ansvarlig Sentralstyret Saksnummer LM7 05.04-17 Gjelder 152 Revidering av plattform for organisering og dimensjonering av høyere utdanning 1 2 3 Vedlegg i saken: 1. Gjeldende plattform for organisering og dimensjonering av høyere utdanning 2. Foreslåtte endringer fra sentralstyret 4 5 REVIDERING AV PLATTFORM FOR ORGANISERING OG DIMENSJONERING AV HØYERE UTDANNING 6 7 8 FORMÅL Revidere Norsk studentorganisasjons (NSO) politiske plattform for organisering og dimensjonering av høyere utdanning. 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 SAKSPRESENTASJON Denne politiske plattformen tar for seg hvordan universitets- og høyskolesektoren (UH-sektoren) er organisert. Dette handler overordnet om hvordan sektoren er styrt, strukturert og finansiert. I tillegg tar den for seg temaer som omhandler områder utenfor universitets- og høyskolesektoren som har konsekvenser for hvordan UH-sektoren er eller bør være. Plattformen ble sist revidert i januar 2014. Styring omfatter her styring av sektoren som helhet og styring av den enkelte institusjon. Siden 2014 har UH-sektoren gjennomgått store endringer. Mange institusjoner har fusjonert, slik at institusjonslandskapet nå består av flere større institusjoner med større faglig bredde (portefølje). Flere av fusjonene kom i forkant av stortingsmeldingen om struktur 1 og enda flere i etterkant av meldingen. Fusjonene har ført til at universiteter og høyskoler har slått seg sammen og høyskoler har slått seg sammen på søken etter universitetsstatus. Flere høyskoler har blitt eller ønsker å bli universitet. Denne utviklingen hvor flere jobber mot å få faglige fullmakter tilsvarende høyere nivå, beskrives som akademisk drift og er gjennomgått i en rapport fra NOKUT i 2013. 2 Andre endringer som har hatt påvirkning på hvordan sektoren styres og organiseres er endrede krav til akkreditering, nytt finansieringssystem og lovendringer som bl.a. har gjort tilsatt rektor som normalen. De endrede kravene til akkreditering skulle gjøre det vanskeligere å oppnå universitetsstatus ved å skjerpe krav til antall doktorgradsprogram som er dekkende for faglige profil med nok kandidater over tid. Det nye finansieringssystemet er endret slik at man nå finansierer hele grader, samt bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteter (BOA). 1 Konsentrasjon for kvalitet, Regjeringen (2015) https://www.regjeringen.no/contentassets/86d1e31e78b44de6a3a15e913b092bf4/no/pdfs/stm201420150018000 dddpdfs.pdf 2 Institusjonell dynamikk i høyere utdanning og fagskolesektoren, NOKUT (2013) http://khrono.no/sites/khrono.no/files/institusjonell_dynamikk_-_13juni2013_-_endelig.pdf LM7 05.04-17 Revidering av plattform for organisering og dimensjonering av høyere utdanning 7 sider

31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 153 Disse endringene anser Sentralstyret det som nødvendig å ta med inn i vurderingene av revideringen av denne plattformen. Gjeldende plattform ble skrevet før disse store endringene ble foreslått og iverksatt, og svarer derfor ikke lenger til situasjonen i sektoren. Denne revideringen må se fremover, og dermed se på hvilken retning NSO ønsker at sektoren nå skal gå i. Når vi nå først reviderer plattformen, så må vi starte med å ta stilling til to grunnleggende begreper om hvordan en sektor kan styres. Disse to begrepene er politisk styring og institusjonell autonomi. Begrepene viser to ulike veier å gå, hva angår hvem som skal ha beslutningsmyndighet. Politisk styring betyr at avgjørelser bestemmes av politiske myndigheter, som i vårt tilfelle er Regjering og Storting. Institusjonell autonomi innebærer at det er institusjonene selv som gjennom sine egne beslutningsorganer som bestemmer. På alle områder plattformen tar for seg må NSO ta stilling til om det er politiske myndigheter eller institusjonene selv som skal ta avgjørelsene. Plattformen tar for seg ulike områder, hvor man kan velge å gå den ene eller andre veien, men hvilken av de to retningene man går for må være gjennomgående i plattformen for å skape en fungerende helhet. Derfor vil det være slik at hvis man på enkelte områder går for institusjonell autonomi, vil dette kunne medføre at også andre områder må styres av institusjonene selv som konsekvens. Og at verktøy/systemer må utarbeides utifra hvem det er som har beslutningsmyndighet. F.eks. er det sammenheng mellom politisk styring og indikatorer i finansieringssystemet som utløser penger for institusjonene. Noen begrepsforklaringer Institusjonell autonomi Institusjonell autonomi handler om hva institusjonene har selvråderett over. For å avklare hva en institusjon skal ha selvråderett over, må man se på hvilke områder av en institusjons drift man snakker om. Det å snakke om autonomi som et generelt overordnet begrep kan i seg selv være utydelig. For å avgrense ulike autonomiområder, så har vi sett til European University Assosiations (EUA) sin definisjon på ulike områder 3. Ikke alle områder passer naturlig med den norske konteksten, men den er uansett oversiktlig. 3 University Autonomy in Europe II (2011), http://www.eua.be/libraries/publications/university_autonomy_in_europe_ii_-_the_scorecard.pdf?sfvrsn=2 LM7 05.04-17 Revidering av plattform for organisering og dimensjonering av høyere utdanning side 2

154 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 Faglig profil Faglig profil handler om hvilke fagområder en institusjon har, og hvilke av disse som institusjonen selv presenterer som deres hovedområder. Disse finner man ofte i institusjonenes egne strategier. Debatten om faglig profil handler ofte om hvorvidt eller hvordan en institusjon skal få frem sin egen særegenhet sammenliknet med andre institusjoner, og om eventuelle konsekvenser for fagmiljøer ved institusjonen som ikke er innenfor satsningsområdene. Dimensjonering Dimensjonering av høyere utdanning handler om hvor mange institusjoner som skal ha et bestemt fagområde, hvor mange studenter/studieplasser som skal eksistere, samt hvordan fordelingen av dette forholder seg til regionale og nasjonale behov for konkurranse. Arbeidsdeling og konsentrasjon Arbeidsdeling handler om hvordan institusjonene deler fagområdene seg i mellom. Debatten her handler om at ikke alle kan drive på med det samme i «lille Norge», og at vi derfor må ha en effektiv og bærekraftig fordeling for å få god ressursutnyttelse. Det motsatte av arbeidsdeling er at alle driver på med det samme. Konsentrasjon handler om å samle fagmiljøer på færre steder. Dette skjer gjennom arbeidsdeling ved flere institusjoner som har det samme fagmiljøet kommer frem til/blir pålagt å legge ned til fordel for de(n) institusjonen(e) som presterer best. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) Kvalifikasjonsrammeverket 4 skisserer de ulike nivåene i utdanningssystemet, og hvilket læringsutbytte de ulike nivåene av utdanning skal ha. NKR er dermed det som beskriver hva forskjellene på videregående utdanning, fagskoleutdanning, bachelorutdanning og masterutdanning er. 4 Nivåer i kvalifikasjonsrammeverket, NOKUT http://www.nokut.no/no/fakta/det-norskeutdanningssystemet/nasjonalt-kvalifikasjonsrammeverk-for-livslang-laring/nivaer/ LM7 05.04-17 Revidering av plattform for organisering og dimensjonering av høyere utdanning side 3