EXFAC03-EURA H2013 Litteraturdelen 10. oktober Retorikk Humanioras objekter: tekster Christian Janss
Dagsorden http://www.uio.no/studier/emner/hf/ilos/exfac03- EURA/h13/timeplan/index.html Del I: Retorikk Del II: Humanioras objekter: tekster
Septem artes liberales Trivium: grammatikk, retorikk, logikk (dialektikk) Quadrivium: musikk, aritmetikk, geometri, astronomi På universitetet i dag? http://www.uio.no/studier/program/nordisk/ studieretninger/retorikk/index.html
Retorikere i antikken og hellenismen Gorgias (480 380 f. Kr.) Isokrates (436 338 f. Kr.) Platon (428 348 f. Kr.) Demosthenes (384 322 f. Kr.) Aristoteles (384 322 f. Kr.) Cicero (106 43 f. Kr.) B. Thorvaldsens byste --> Quintilian (35 96 e.kr.) NB! usikre årstall i noen av tilfellene
Persuasio retorikkens mål Talens tre hovedholdninger, med utgangspunkt i talerens: logos ethos pathos http://www.bokselskap.no/boker/denandensang/teksten
Tre talesjangre Tre stilarter Rettstalen Lovtalen Rådstalen Høy Midlere Lav
Talerens fem arbeidsstadier inventio (topoi) dispositio (f.eks. in medias res) elocutio systemet i systemet memoria (utenatlæring) actio (fremføring)
Elocutio Fem stilkvaliteter: 1. perspicuitas 2. puritas 3. aptum 4. brevitas 5. ornatus
Ornatus Troper Eks.: metaforen du er en rose Syndens vey Synden = saksleddet (tenor) Veien = billedleddet (vehicle) Hva er likheten, forbindelsen? (tertium comparationis) Figurer Eks.: ironi
Fire endringskategorier Troper og figuerer kan rangeres etter distansen til den vanlige måten å uttrykke seg på. 1. erstatning 2. tilføyning 3. utelatelse 4. omstilling
Del II: Humanioras objekter: tekster Grunnlagsspørsmål i kapittel 2: Hva slags objekter forholder man seg til i de humanistiske vitenskapene? Hvilke utfordringer stiller objektenes materialitet forskeren overfor? Hvordan styrer objektene spørsmålene forskerne stiller til objektene og svarene forskeren får? Hvordan bestemmer spørsmålene forskeren stiller hva slags objekter som er interessante? Hvordan ordnes objektene og hva betyr ordningen for fortolkningen? Du vet ikke hva du leser!
Humanioras objekter Ting Tekster Hendelser
Tekster som vitenskapsobjekt tekstens materialitet overlevering/formidling tekstkritikk/bokhistorie Eks.:fragmenter http://cultura.gencat.cat/patrimoni/sant_climent_taull_mnac/index.html http://www.uio.no/studier/emner/hf/ilos/lit4403/
Ibsen, Henrik 2005 2011. Henrik Ibsens skrifter. Vigdis Ystad [et al.] red. Oslo, Universitetet i Oslo/Aschehoug forlag. 16 b. i 32 + b 17 "Retningslinjer". Bd. 5. Episk Brand. Brand. Peer Gynt. 2007, S. 597.
Peer Gynt: Trykkmanuskript, 1867. Det Kongelige Bibliotek Collin 262, 4. I, 2, bl. 55r. Gjengitt fra database ved Senter for Ibsen-studier, Universitetet i Oslo <http://www.hf.uio.no/ibsensenteret/>.
Peer Gynt:, 2. utgave 1867 med Ibsens rettelser til 3. utg. 1874. Nasjonalbiblioteket, avdeling Oslo, Håndskriftsamlingen Ms.8 894, s. 114. Gjengitt fra database ved Senter for Ibsenstudier, Universitetet i Oslo <http://www.hf.uio.no/ibsensenteret/>.
Peer Gynt:, 2. utgave 1867 med rettelser til 3. utg. 1874
Henrik Ibsen, kontraktutkast 28.10. 1876 Gjengitt fra database ved Senter for Ibsen-studier, Universitetet i Oslo <http://www.hf.uio.no/ ibsensenteret/>.
Werry well! "The impossible cockney Sam Weller-ian Werry well [ ] was changed by Ibsen himself into Very well". Henri Logeman: A Commentary, critical and explanatory on the Norwegian text of Henrik Ibsen's Peer Gynt, its language, literary associations and folkore. The Hague: Nijhoff, 1917, s. 414.
Charles Dickens, The Pickwick Papers "He always falls down, when he s took out o the cab," continued the driver, "but when he s in it, we bears him up werry tight, and takes him in werry short, so as he can t werry well fall down, and we ve got a pair o precious large wheels on; so ven he does move, they run after him, and he must go on he can t help it. Charles Dickens: The Pickwick Papers. Edited by James Kinsley. Oxford: Clarendon Press, 1986, p. 9.
Dickens, The Pickwick Papers "What's your name, Sir?" enquired the Judge. "Sam Weller, my Lord," replied that gentleman. "Do you spell it with a 'V' or a 'W?'" enquired the Judge. "That depends upon the taste and fancy of the speller, my Lord," replied Sam, "I never had occasion to spell it more than once or twice in my life, but I spells it with a 'V.' " Here a voice in the gallery exclaimed aloud, "Quite right too, Samivel; quite right. Put it down a we, my Lord, put it down a we."
Kjørup, Søren: Menneskevidenskaberne. Problemer og traditioner i humanioras videnskabsteori. Frederiksberg: Roskilde Universitetsforlag, 1996. Anbefales om tekstkritikk: Kap. 10, Den rigtige tekst ; om retorikk: Kap. 11, Retorikken.
Litteratur Andersen, Øivind: I retorikkens hage. Oslo: Universitetsforlaget, 1995 Eide, Tormod: Retorisk leksikon. Oslo: Spartacus, 1999 (2. utg.) Furhmann, Manfred: Die antike Rhetorik. Eine Einführung. München: Artemis, 1987 (2. utg.) Janss, Christian og Christian Refsum: Lyrikkens liv. Innføring i diktlesning. Oslo: Universitetsforlaget, 2010 (2. utg.). Jordheim, Helge, Anne-Birgitte Rønning, Erling Sandmo og Mathilde Skoie: Humaniora. En innføring. Oslo: Universitetsforlaget, 2011 (2. utg.) Kjørup, Søren: Menneskevidenskaberne. Problemer og traditioner i humanioras videnskabsteori. 2 bd. Frederiksberg: Roskilde Universitetsforlag, 2008 (2. utg.) Krogh, Thomas: Historie, forståelse og fortolkning. De historisk-filosofiske fags fremvekst og arbeidsmåter. Oslo: Gyldendal, 2003 (4. utg.) Lindhardt, Jan: Retorik. København: Rosinante, 1975 (og senere utg.)